Skyting - utenfor sportsjournalistikkens sikte

Transkript

1 Skyting - utenfor sportsjournalistikkens sikte En studie av to lokalaviser sin dekning av fotball og skyting. Tverrfaglig fordypningsoppgave våren 2015 Stine Cecilie Granlund Bachelor i journalistikk Høgskolen i Oslo og Akershus 1

2 Innholdsfortegnelse Del 1: Innledning s Bakgrunn for oppgaven... s Formålet med prosjektet.. s Problemstilling s Disposisjon.. s. 5 Del 2: Tidligere forskning s Omfanget av fotball i lokalpressen.. s Prioriteringer i redaksjonen. s. 7-9 Del 3: Metode s Kvantitativ analyse.. s Gjennomføring.. s Avgrensning av materiale. s Kvalitative intervju.. s Intervjutype..... s Valg av kilder... s Gjennomføring.. s Del 4: Kvantitativ analyse av to aviser s Omfanget av fotballstoff sammenlignet med stoff om skyting s Årsaken til endringen... s Krav til sportssidene og prioriteringer. s Del 5: Konklusjon... s Del 6: Litteraturliste.. s Vedlegg: 1. Intervjuguide 5. Excel ark, Fredrikstad Blad Excel ark, Østlendingen Excel ark, Fredrikstad Blad Excel ark, Østlendingen Excel ark, Fredrikstad Blad Excel ark, Østlendingen Excel ark, Fredrikstad Blad - søndag

3 Del 1: Innledning 1.1 Bakgrunn for oppgaven Da jeg var liten var det alltid stas å hente lokalavisen Romerikes Blad. Hadde jeg skutt bra på skytekonkurransen den helgen, kunne jeg ha vært så heldig å få bilde av meg i avisen. Artikkelen ble klippet ut, og limt inn i utklippsboka. Det er blitt tre slike utklippsbøker, og de rommer mange minner om konkurranser, glede og samhold i skytemiljøet. Men det er blitt færre utklipp de siste årene. Om dette kommer av at jeg har blitt dårligere til å skyte, eller om det ikke er plass i sportssidene i lokalavisen er vanskelig å si. Etter at den lokale sportsjournalisten som skrev om skyting pensjonerte seg for tre år siden fra Romerikes Blad, har jeg skrevet artikler om rifleskyting som frilanser.. Det er blitt noen, men få, artikler som har kommet på trykk. Det er vanskelig å få spalteplass. Sportssidene er preget av andre idretter, der i blant fotball, og mine saker om skyting blir nedprioritert. Etter flere samtaler med sportsredaktøren og ansvarlig redaktør i lokalavisa uten å komme noen vei videre, begynte jeg å lure på hvordan denne fordeling var i andre lokalaviser. Konkurrer skyting på lik linje med fotballen om spalteplass i andre lokalaviser? Dette er utgangspunktet for denne tverrfaglige fordypningsoppgaven. 1.2 Formålet med prosjektet Denne tverrfaglige fordypningsoppgaven tar for seg fordelingen av artikler om fotball og skyting i de to store lokalavisene Fredrikstad Blad og Østlendingen. Jeg vil undersøke fordelingen av antall saker i to utvalgte uker i tre utvalgte år i et tidsspenn fra 2004 til 2014, og hvilke saker de to ulike avisene prioriterer. Hvilke krav settes til en god sportsside? Og hvilke prioriteringer gjør de i redaksjonene? Ved å se på ulike variabler vil jeg undersøke hva de ulike redaksjonene vektlegger i artiklene. I denne tverrfaglige fordypningsoppgaven har jeg avgrenset dekningen av skyting til å omhandle pil og bue, skeet-, rifle-, match-skyting, jakt og pistol. Materialet er valgt ut basert på sportslige arrangementer eller resultater. Slike artikler kan det også være i andre deler av avisen enn bare seksjonen for sport. Gjennom kvantitative undersøkelser av Fredrikstad Blad og Østlendingen vil jeg se på fordelingen av saker, og ulike variabler som ord, tegn, bilder, kilder, forsidehenvisning og om 3

4 saken er på første side av sportsseksjonen. For å få et inntrykk av hvilke prioriteringer disse to lokalavisene gjør, har jeg gjort kvalitative intervjuer med ansvarlig redaktør og den som er ansvarlig for sporten i begge avisene. Slik ønsker jeg også få et innblikk i deres tanker rundt dekning av fotball og skyting i deres aviser. Bakgrunnen for at jeg valgte Fredrikstad Blad og Østlendingen er fordi dette er to lokalaviser som har gode fotballag innenfor sitt dekningsområde. Fredrikstad Blad har Fredrikstad Fotballklubb (FFK), mens Østlendingen dekker Hamarkameratene (Ham-Kam) og Elverum, i tillegg til at begge aviser dekker lokale lag under fotballturneringer som Norway Cup og Dana Cup. I Østfold og Hedmark fylke er det også noen av Norges beste skyttere innenfor flere grener. De har OL-deltagere, noen av Norges beste rifleskyttere og skyttere som har deltatt i Europamesterskap og Verdensmesterskap. Grunnen til at jeg har valgt nettopp siste uken i juli og første uken i august i hvert år kommer av at det er da Norgesmesterskapet i rifleskyting, Landsskytterstevnet, blir arrangert. Denne uken avvikles det også fotballkamper, slik at fotball og skyting konkurrerer om spalteplassen i lokalavisene. Jeg ønsker å undersøke om dekningen har endret seg over tid, og har derfor valgt å se på tre år i løpet av en tiårs periode. Jeg velger å bruke papiraviser fordi det i dette mediet er enkelt å få en oversikt over de ulike variablene jeg undersøker. Dette er også et medium som er i forandring når det gjelder antall sider i avisen, men også i ansatte redaksjonen. Disse forandringene kan ha påvirkning på hvilke prioriteringer som blir gjort. 1.3 Problemstilling og forskningsspørsmål Etter å ha prøvd å få artikler om skyting inn i lokalavisen i flere år, har jeg sittet igjen med et inntrykk av at fotball ble prioritert. Med en tanke om at det umulig kun var slik i én lokalavis, ønsket jeg å se hvilke prioriteringer andre lokalaviser gjør. På bakgrunn av dette har jeg kommet frem til følgende problemstilling: - Hvor sterkt står fotball sammenlignet med skyting i to store lokalaviser? Problemstillingen åpner for mange spørsmål. Jeg har derfor valgt å formulere to forskningsspørsmål som jeg vil bruke til å svare på problemstillingen: 4

5 1. Hvordan har omfanget av fotballstoff, sammenlignet med skyting, endret seg i sportsdekningen i lokalpressen over en tiårsperiode? Hva kan forklare eventuelle endringer? 2. Hvilke krav settes til en god sportsside? Og hvilke prioriteringer av sportsstoff gjøres i de undersøkte avisene? 1.4 Disposisjon Denne oppgaven er delt inn i flere deler. Etter overstående innledning med bakgrunn for valg av tema og problemstilling, er det en del hvor teori og tidligere forskning om dekning av sport, fotball og skyting vil være sentralt. Etter det er det en utdypning av hvilke metoder jeg har brukt i oppgaven. Deretter vil jeg presentere funnene fra den kvantitative analysen, før jeg vil besvare problemstillingen og forskningsspørsmålene ved hjelp av funnene fra den kvantitative analysen og de kvalitative intervjuene. Etter dette er det en konklusjon og til slutt en litteraturliste. Del 2: Teori og tidligere forskning 2.1. Omfanget av fotball i lokalpressen Det er lokalavisen sin oppgave å informere sine lesere om det som skjer innenfor deres nedslagsfelt, om det så er nyheter eller sport. For lokaljournalistikken representerer, ifølge Birgit Røe Mathisen, selve ryggsøylen i den norske medievirkeligheten. Hun beskriver lokalmediene som viktig for lokaldemokratiet, identiteten og tilhørigheten (Mathisen 2010 s.13). I 2013 var aktive skyttere innenfor Det Frivillige Skyttervesen (DFS), og storviltjegere avlegger hvert år jegerprøven i regi av skytterlag (Aune, Vestvik, Jorsett 2013 s.7). Norge har også flere OL-deltagere og OL-medaljevinnere innen bue-skyting, ulike grener innenfor rifle-, pistol- og jaktskyting. Til sammenligning viser tall fra Norges Fotballforbund at det var registrerte utøvere totalt innen fotball i Tall fra Norges Skytterforbund viser at det er registrert 1570 pistolskyttere. Disse tallene viser at det er større aktivitet innen fotball i Norge. En hendelse flere oppslag Til tross for at Norge har noen av verdens beste skyttere innen ulike grener, er det gjort lite 5

6 eller ingen forskning på dekningen av skyting i norske lokalaviser. Det er fotballen som står sterkt i der. Et eksempel på det er sammenstøtet mellom Lillestrøm-keeper Heinz Müller og Starts midtbanespiller Geir Ludvig Fevang under kampen mellom Lillestrøm og Start i Müller redder ballen etter å ha hoppet opp, noe som resulterer i at han treffer Fevang rett i hodet, slik at Fevang blir liggende på bakken. Denne hendelsen resulterte i flere saker i blant annet VG, Dagbladet, TV2, og Aftenposten (Lippe 2010 s.19-20). I fordypningsoppgaven Slaget om spalteplassen i Tippeligaen (2009) har Pål Morten Skaret sett på dekningen av Tippeligaen i VG og Dagbladet. I perioden mars, juni og Oktober var det totalt 103 saker om Tippeligaen. Skaret har intervjuet sportssjefene i VG og Dagbladet som mener at grunnen til at fotballen får mye spalteplass er fordi det selger aviser, og at det er bakgrunnen for at de skriver om de store lagene (Skaret 2009). Det er ikke bare i Norge fotball får mye spalteplass i lokalavisene. Raymond Boyle har forsket på dekningen av sport i avisene i USA og England. Han har sett at det er en spesiell økning innen dekningen av fotball (Boyle 2006 s.51). I likhet med lokalavisene i Norge dekker også de lokale avisene i USA og England sine lokale fotballag (Boyle 2006 s.47). Skaper tilhørighet En lokalavis har behov for lokale vinklinger og kilder for å være forskjellig fra og nære sine lesere. En sak om fotballaget Vålerenga kan være aktuell for en lokalavis i Hedmark hvis de har en lokalspiller med på laget, eller en svømmer som deltar på landslaget kan ha familie i avisens nedslagsfelt. På denne måten lager lokalavisene lokale vinklinger, og finner relevante kilder som de kan bruke i saken. I likhet med at nasjonale medier skriver om de gode skytterne som deltar i Olympiske Leker (OL), eller en svømmer som deltar i et Verdensmesterskap, gjør også lokale medier dette. Men lokalavisene heier da gjerne frem den lokale skytteren eller svømmeren, og lager på den måten lokale vinklinger (Mathisen 2010 s.36). Gjennom det er lokalavisene med på å skape en tilhørighet til lokalsamfunnet. Det er mye som påvirker vår identitet, og lokalavisen er med på dette. Denne identitetskonstruksjonen forklares av sosiolog Willy Martinussen som det å skape en følelsesmessig tilknytning til et sosialt system (Mathisen 2010 s.31). Sport er med på å skape en slik tilhørighet. Ved å lese om kjente i lokalmiljøet i avisa som gjør det godt, kjenner man en stolthet over å tilhøre nettopp dette lokalsamfunnet (Mathisen 2010 s.32). På denne måten er lokalavisa en informasjonskanal på flere måter. Blant annet ved å oppdatere leseren 6

7 på både politiske saker, kulturelle begivenheter og ikke minst hvordan det gikk i med det lokale laget i fotballkampen (Mathisen 2010 s.32). 2.2 Innganger og prioriteringer I dagens samfunn hvor internett ofte kommer med nyheten først, stilles det andre krav til papiravisen og sportssidene. Et eksempel på dette er Aftenposten sin dekning av fotballpøblene i forbindelse med kampen mellom Vålerenga og Brann i Aftenposten hadde i sin papirutgave en større reportasje, med informasjonsbokser og flere sentrale kilder som fikk uttale seg (Lippe 2010 s.24-25). Ved å ha flere artikler i en papiravis, en A-sak og en B-sak, kan leseren få en dypere forståelse av saken ved at flere av sakene utdyper hverandre. I en kvantitativ analyse av Verdens Gang (VG) og Bergens Tidende (BT) sin dekning av fotballandslaget og Europamesterskapet (EM) i fotball, fant Knut Helland ut at det ble skrevet 481 saker om det norske landslaget (2003 s ). Helland så også på bruken av bilder og illustrasjoner. Hans funn viser at VG hadde en betydelig større bruk av bilder enn BT. VG hadde også størst bruk av illustrasjoner i sine artikler (Helland 2003 s.172). Disse bildene og illustrasjonene brukes som inngangspunkter. Elementer som skal trekke leseren inn i avisen og til å lese artikkelen. Et bilde og illustrasjoner er det første leseren ser på og lokker leseren inn til å lese selve artikkelen. Handgaard, Simonsen og Steensen forklarer i boken Journalistikk. En innføring at det er slik at blikket faller først på høyre siden når vi blar og der søker blikket etter et bilde. Videre søker blikket etter flere inngangspunkter, både over, under og på motsatt side av bildet eller illustrasjonen (2013 s.294). Bildet har med andre ord stor betydning for om leseren blir interessert i selve saken, derfor henger bilde og tekst sammen. Et annet element er uthevede sitater, som også bidrar til å trekker leseren inn i teksten (Handgaard, Simonsen og Steensen 2013 s.294). Slike elementer trekker gjerne leseren inn i sportssidene. Prioriteringer Lokalavisen er en aktør i lokalsamfunnet, og gjennom de prioriteringene av saker som den lokale avisen gjør, setter de dagsorden i lokalsamfunnet. Avisene er også med på å avgjøre hva som er en nyhet. Finner avisen det interessant, velger de å fremheve det (Lippe 2010 s.50). Dette ved at de påvirker hvilke saker innbyggerne er opptatt av og mener noe om (Mathisen 2010 s.45). Denne prioriteringen gjøres også på sportssidene. Det kan gå på 7

8 bekostning av de mindre idrettene som ikke trekker like mange lesere på nettavisen, og som redaksjonen av erfaring vet at ikke når ut til flertallet i papirutgaven. De kan da i stedet velge å prioritere idretter som fotball, som de vet at har en større målgruppe. Redaksjonene vet at topplag innen fotball vekker interesse, og selger mye aviser (Skaret 2009 s.19). En lokalavis skal gjenspeile aktiviteten i de ulike idrettene i deres dekningsområde. Det er gjort mye forskning på dekningen av fotball i norske og utenlandske aviser. Slik forskning er ikke gjort på avisdekningen av skyting, ei heller har dekningen av disse to idrettene blitt sammenlignet. Endringer i bransjen Selv om nordmenn har vært et avislesende folk sammenlignet med andre land, går papiroppslaget ned i alle land (Mathisen 2010 s.19). I en hverdag preget av digitale verktøy er det flere aviser som har gått over til en satsing på nett. Men lokalavisene holder fortsatt stand. En av årsakene til dette er at folk søker til det nære og kjøre lokalstoffet (Mathisen 2010 s.22). Men selv om lokalavisene holder stand, er det blitt endringer i bransjen. Med bakgrunn i kuttene som blir gjort i økonomien, fører det til at det blir færre sider i avisene og færre journalister som jobber i redaksjonen. De siste årene har det vært snakket om en krise innenfor mediebransjen. Den har blitt beskrevet som papiravisens død. Professor ved Handelshøgskolen BI, Erik Wilberg, sa til Klassekampen i 2012 at kurvene pekte nedover for papiravisene, og at det ville føre til en gradvis overgangen til nettaviser. Wilberg mente nullpunktet for papiravisene er i 2025, og da vil alle mediene i Norge være heldigitaliserte (Klassekampen.no, 2012). Døden for papiravisene har blitt avkreftet senest i vår med en kommentar fra Jens Lorentzen i Bergens Tidende (BT.no, 2015). Lorentzen trekker frem flere elementer som kan sikre fremtiden til papiravisene. Blant annet trekker han frem den gode historien, som kan fordeles utover flere utgaver og som gjør at leseren vil ønske å lese neste avis for å få vite slutten på historien. De gode historiene Utviklingen innen sportsjournalistikken i Norge har vært svært lik resten av verden. En dansk rapport fra 2002 viser at sportsjournalistene i Norge, Sverige og Danmark ofte er mindre kritiske, og jobber med det de klassifiserer som lettere nyheter, enn hva andre journalister i samme redaksjon jobber med (Boyle 2006 s.162). Utviklingen innen sportsjournalistikken har gått fra å være resultatorientert og beskrive alle målene, de viktige situasjonene og sluttresultatet, til å handle om personene. Leseren vet allerede resultatet av kampen eller 8

9 konkurransen fra TV og radio når papiravisen kommer ut dagen etter, så ved å personifisere papiravisene lagde journalistene saker om han som scoret det siste målet, eller hvis det er en som gjorde en tabbe trekkes han frem. Det handler ikke lenger nødvendigvis om resultatet, men om personen som scoret det avgjørende målet (Roksvold 2012 s ). Journalistene er nå på jakt etter de gode historiene, menneskene bak og ikke nødvendigvis det endelige resultatet etter fotballkampen. Hvilke historier innen skyting som blir prioritert i de ulike redaksjonene er usikkert. Det er ikke er forsket på dekning av skyting. Som lokalavis kan man altså dekke hendelser annerledes enn de riksdekkende avisene, men hvilke saker som blir prioritert er et viktig element jeg vil diskutere i denne oppgaven. Del 3: Metode Ett av kravene Østbye mfl. stiller til forskning er at man må gjøre rede for hele forskningsprosessen. Dette for at forskningen skal være etterprøvbar. Ikke bare ved å fortelle om konklusjonene, men også hvordan vi kom frem til dem (Østbye mfl s. 31). I denne oppgaven har jeg valgt å bruke både kvalitative og kvantitative metoder for å svare på problemstillingen. 3.1 Kvantitativ analyse Kvantitativ metode er for å se på et større materiale. Østbye mfl. forklarer det som en analysemetode for å finne struktur i et materiale (2013 s.161). Jeg skal gjøre en kvantitativ analyse av to utvalgte uker i 2004, 2009 og 2014 i Fredrikstad Blad og Østlendingen. Gjennom de to bestemte ukene, den siste uken i juli og første uken i august, i de tre årene skal jeg registrere antall artikler om skyting og fotball i begge lokalavisene. Ved å se på ulike variabler, kan jeg sammenligne den ulike dekningen til avisene. Målet er å kunne se en sammenheng mellom hvorvidt dekningen av skyting og fotball har forandret seg over den aktuelle tidsperioden. For å kunne svare best mulig på problemstillingen, har jeg valgt å se på disse variablene: - Antall saker - Antall tegn og ord - Antall kilder 9

10 - Hvilken av idrettene som får hvor mange forsidehenvisninger - Hvilke idrett som får hvor mange oppslag på førstesiden i sporten - Antall bilder Gjennomføring Jeg gikk i gjennom hver enkelt avis i den siste uken i juli og første uken i august i en tiårsperiode, både i sportsseksjonen, men også resten av avisen, og telte hvor mange saker jeg fant om fotball og skyting. I starten av forskningen valgte jeg å se på antall linjer og spalter hver artikkel fikk. Dette viste seg å bli ukorrekt, da de ulike avisene brukte ulik spaltestørrelse. Dette gjorde at det å telle linjer og spalter ikke ville bli korrekt, og jeg valgte i stedet å telle antall ord og tegn. For å kunne få en oversikt over antall ord i de ulike artiklene, har jeg valgt å kopiere eller skrive artiklene inn i word, for så å bruke funksjonen ordtelling. På denne måten vil det bli mer nøyaktig, enn om jeg telte selv fra avisen. Denne metoden har vært tidkrevende da ikke alle avisene fra de tre årene fantes digitalt. Ved hjelp av mikrofilm fra Nasjonalbiblioteket fant jeg avisene fra 2004, men disse artiklene måtte jeg skrive for hånd inn i word. Dette er en tidkrevende og møysommelig prosess, når man må være observant ovenfor skrivefeil og tegnsettingsfeil som finnes i den opprinnelige artikkelen, som jeg selv må videreføre inn i teksten. Dette gjør at det kan finnes enkelte feil i antall ord og tegn i funnene fra Avisene fra 2009 og 2014 lå digitalt ute på avisene sine hjemmesider som e-avis. Dette gjorde at jeg kunne kopiere artiklene rett inn i word, og bruke samme metode som på artiklene fra mikrofilmene for å få riktig antall ord og tegn. Kvantitativ analyse brukes når det er et større materiale, og hvor det er et minimumskrav om at funnene kan plasseres i kategorier (Østbye mfl s ). I denne oppgaven er funnene mine hentet fra 12 uker med aviser. Det vil være avvik i funnene, da Fredrikstad Blad hadde søndagsavis i Dette hadde ikke Østlendingen. Det vil komme tydelig frem i de ulike tabellene og grafene hva som er søndagsavisen og resten av funnene fra den kvantitative analysen Avgrensning av materiale For å avgrense tallmaterialet har jeg valgt å plukke ut to uker i hvert år som jeg skal se 10

11 nærmere på. Disse to ukene er uken før og selve uken da Norgesmesterskapet i rifleskyting, Landsskytterstevnet, blir arrangert hvert år. De to utvalgte ukene er også tatt ut på bakgrunn av at dette også er to uker hvor det også blir avviklet fotballkamper i de divisjonene Fredrikstad Fotballklubb (FFK) og Hamarkameratene (Ham-Kam) og andre lokale lag tilhører. Det blir også avviklet fotballcuper som Norway Cup og Dana Cup i løpet av disse to ukene. Det materialet som er grunnlaget for statistikken er avgrenset til to uker i de tre utvalgte årene. På bakgrunn av det viser statistikken en tendens i de to utvalgte lokalavisene. Det kan være andre uker den enkelte avis har flere artikler om den ene idretten. Det er fotballstoff i konkurranse med skyting og andre mindre idretter, med skyting som konkret eksempel, og pressens ansvar til å dekke ulike idretter jeg forsker på. Jeg har valgt å ta med artikler som omhandler fotball og skyting. Dette gjelder også kommentarer, notiser og leserinnlegg. Det er ikke tatt med resultatlister fra de enkelte avisene. Avisene har trykket resultatlister fra noen skyte-relevante stevner, samt fotball. Men jeg har i denne analysen valgt å fokusere på artikler. 3.2 Kvalitative intervjuer Kvalitative intervjuer brukes for å undersøke ulike problemstillinger knyttet til et mediefelt. Metoden kan også kombineres med kvantitative metoder, slik at det blir grunnlaget for en kvalitativ analyse (Østbye mfl s ). I denne oppgaven skal jeg undersøke hvordan dekningen av fotball og skyting er i to lokalaviser. Jeg ønsket å gå ned i dybden i dette teamet og få vite hvordan redaksjonene selv vurderer sine prioriteringer når det gjelder dekningen. Derfor valgte jeg å bruke kvalitative intervjuer. Som nevnt tidligere gjorde jeg kvalitative intervjuer med ansvarlig redaktør og sportsredaktøren i Fredrikstad Blad og Østlendingen. Østbye mfl. trekker frem at med de riktige forutsetningene, har kvalitative intervjuer flere fordeler: - Vi kan få informasjon som ellers det ville vært vanskelig å få tilgang til. - Vi kan få kartlagt prosesser og sosiale relasjoner. - Vi kan få kommentarer og bekreftelser eller avkreftelser på data fra andre kilder. - Vi kan prøve ut egne hypoteser og forståelsesmåter underveis i intervjuet. - Vi kan få tilgang til aktørers snakkemåter og begrepsapparat. 11

12 - Vi kan kombinere metoden med andre kvalitative og kvantitative tilnærminger i intervjuet og i forskningsprosjektet (2013 s.103). Med bakgrunn i noen av funnene mine, ønsket jeg å høre hvilke prioriteringer redaksjonene selv gjør, og om hva de mener om dekningen av fotball og skyting i norsk presse Intervjutype I de kvalitative intervjuene har jeg valgt å gjøre semistrukturerte intervju. Dette er et intervju som kjennetegnes av at temaene det skal spørres om er definert på forhånd. Da har man i forkant av intervjuet laget en intervjuguide (Østbye mfl s ). En slik intervjutype gjorde at jeg ved hjelp av intervjuguiden stilte spørsmål ut i fra forhåndsbestemte temaer, men også kunne stille oppfølgingsspørsmål ut i fra svarene til intervjuobjektet. Siden temaet for intervjuet ville gi svar som var åpne og reflekterte, gjorde at jeg på forhånd ikke kunne vite hvilke oppfølgingsspørsmål som ble aktuelle. Jeg valgte å stille de samme spørsmålene til både den ansvarlige redaktøren og den som er ansvarlig for sportsseksjonen i begge avisene. Dette fordi de kunne ha ulike forklaringer på hvilke prioriteringer de gjorde, og hva de selv mente om fordelingen av saker om fotball og skyting. Intervjuguiden ligger vedlagt Valg av kilder I valg av kilder, ønsket jeg å intervjue både den ansvarlige redaktøren og den som er ansvarlig for sportsseksjonen i begge avisene. Disse stillingene har variert gjennom de tre årene jeg har undersøkt, derfor presenterte jeg funnene fra 2014 for dem. Grunnen til at jeg ønsket å intervjue både den ansvarlige redaktøren og den som er ansvarlig for sporten var at jeg ønsket å se om det var en ulik forståelse av hva de prioritere, og hva de setter som krav til god sportsjournalistikk, en sportsside og sportsdekningen i deres nedslagsfelt. Bakgrunnen for valg av de to avisene er at de har et dekningsområde som omfatter både fotballag i høye divisjoner, lokale lag, men at de også har gode skyttere i sitt nedslagsfelt. Jeg ønsket å gjøre intervjuene ansikt til ansikt, men ville gjøre intervjuene separat. Dette var for at de ulike intervjuobjektene ikke skulle bli påvirket av hverandres meninger, men heller reflektere rundt sine egne svar. 12

13 Kildene jeg intervjuet: René Svendsen Ansvarlig redaktør i Fredrikstad Blad Joakim Simensen - Ansvarlig for sporten i Fredrikstad Blad Erik Moe - Ansvarlig redaktør i Østlendingen Wenche Norberg-Schulz Sportsleder i Østlendingen Gjennomføring av intervju Siden jeg har meldt inn denne tverrfaglige fordypningsoppgaven til Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) på grunn av de personopplysningene som vil komme frem i de kvalitative intervjuene, hadde jeg på forhånd laget en intervjuguide. Denne lagde jeg en mer utfyllende versjon av, med noen spørsmål rettet mot funnene jeg hadde gjort i den kvantitative analysen før intervjuene. I forkant av intervjuene sendte jeg også en samtykkeerklæring til hver enkelt, som de respektive intervjuobjektene skrev under før intervjuet startet. Den type intervju jeg forsøkte å gjennomføre, var samtaleintervjuer. Dette er intervjuer hvor hensikten er å hente informasjon eller bli informert av den du intervjuer (Østbye mfl s.103). Jeg valgte å gjøre intervjuene i rom separat fra nyhetsdesken. Dette for at intervjuobjektene skulle kunne føle at de kunne komme med oppriktige svar. På denne måten kunne jeg unngå å få diplomatiske svar, og et tilrettelagt svar (Østbye mfl s.106). Jeg startet med å stille generelle spørsmål om hvilke valg personen gjør i redaksjonen, hva de mener kjennetegner en god sportsside i en avis, og hva de tenker om fordelingen av ulike idretter på sportssidene. Videre gikk jeg over til spørsmålene som krevde mer refleksjon fra intervjuobjektene. Jeg brukte vanlig intervjuteknikk, der det å bli kjent med intervjuobjektet gjennom lettere prat og spørsmål er viktig for å skape tillit. Det er viktig å kunne dokumentere det som er blitt sagt i et kvalitativt intervju. Derfor er det vanlig å gjøre lydopptak av intervjuene. (Østbye mfl s.108). Med opptakeren på, kunne jeg konsentrere meg om hva intervjuobjektene sa. Da blir lettere å involvere seg, få med seg det som blir sagt og stille oppfølgingsspørsmål (Østbye mfl s.108). I informasjonsskrivet som ble sendt til de ulike intervjuobjektene i forkant var det forklart at det ville bli gjort opptak av intervjuene. Hver enkelt signerte under på at de godtok dette. Ved 13

14 å bruke opptak er det lettere å etterprøve innholdet og funnene når intervjuene er skrevet ut i sin helhet (Østbye mfl s.108). 4. Kvantitativ analyse av to aviser Dem kvantitative analysen bygger på de ulike variablene fra den systematiske gjennomgangen av de 12 ukene med aviser fra Fredrikstad Blad og Østlendingen. De ulike variablene vi finner sier noe om hvordan de to redaksjonene vektlegger viktigheten av de to idrettene, og er nyttig for når prioriteringene i redaksjonene skal diskuteres. Ved hjelp av forskningsspørsmålene skal jeg diskutere hvordan de ansvarlige i avisens sine prioriteringer har en sammenheng med funnene fra den kvantitative analysen, før jeg skal besvare problemstillingen. Med bruk av informasjon hentet gjennom de kvalitative intervjuene og funnen fra den kvantitative analysen vil jeg besvare problemstillingen. 4.1 Omfanget av fotballstoff sammenlignet med stoff om skyting I perioden jeg har undersøkt fra siste uken i juli og første uken i august i 2004, 2009 og 2014 har jeg registret alle artikler som omhandler sport. Vi behøver ikke å dekke noe som helst. Vi står fritt til å dekke det vi vil, men vi føler en forpliktelse overfor leseren (Moe, 2015). Det sier ansvarlig redaktør i Østlendingen, Ola Moe, om deres forpliktelse til å dekke ulike type idretter. Han mener at siden det er abonnentene som betaler for avisa, så forpliktes de til å dekke ulike idretter, akkurat som i generelt nyhetsarbeid (Moe, 2015). De redaksjonelle valgene viser seg når man ser på fordelingen av saker i de to lokalavisene. Totalt er det skrevet 602 saker om fotball og 161 saker om skyting til sammen i Fredrikstad Blad og Østlendingen i løpet av de tre årene i de 12 ukene. I løpet av den perioden jeg har sett på er det avviklet flere fotballkamper som har blitt analysert i forkant og i etterkant av kampen som det er lagt saker av. I tillegg er det skrevet flere artikler om lokale lag som har deltatt på Norway Cup og Dana Cup. Når det gjelder skyting er det skrevet noen saker om skyting i den første uken, men størst andel av sakene om skyting er skrevet den andre uken. Dette kommer av at det er da Norgesmesterskapet i rifleskyting, Landsskytterstevnet, blir avviklet. 14

15 Totalt antall saker Fotball Skyting Fredrikstad Blad % 10 % Fredrikstad Blad % 11 % Fredrikstad Blad % 11 % Østlendingen % 28 % Østlendingen % 38 % Østlendingen % 33 % Fredrikstad Blad søndag % 19 % Tabell viser antall saker i de to avisene i hver kategori. Jeg vil gjøre leseren oppmerksom på: - Stolper, notiser og kommentarer regnes som en sak. Den prosentvise fordelingen av antall saker i de to avisene, viser at Fredrikstad Blad har nedgang i antall saker om fotball, men en økning i antall saker om skyting. Tabell viser at det er en nedgang i antall saker om fotball og en økning i antall saker om skyting i Fredrikstad Blad. Denne endringen kan komme av Fredrikstad Blad har fått en bredere sportsdekning. Likevel mener ansvarlig redaktør i Fredrikstad Blad, René Svendsen, at det er riktig å prioritere toppen når det gjelder spalteplass i papiravisen, men at de i fremtiden må være enda mer kyniske, og faktisk skrive om det de vet at leserne er opptatt av. Svendsen mener det vil bli avis på færre dager, tynnere aviser og kampen om plass vil bli større (Svendsen, 2015) Skyting Fr.Bl. Fotball Fr.Bl. Skyting Øst. Fotball Øst. Skyting Søndag Fr.Bl. Fotball Søndag Fr.Bl. Antall saker 2004 Antall saker 2009 Antall saker 2014 Antall saker 15

16 Graf viser antall saker i hver avis innen for hver kategori. I denne grafiske fremstillingen av den kvantitative analysen vil jeg gjøre oppmerksom på: - Stolper, notiser og kommentarer som omhandler idretten fotball eller skyting regnes som en sak. - Ordforkortelse: Fr.Bl. = Fredrikstad Blad. Øst. = Østlendingen. I tillegg til å ha avis på ukene dagene, har Fredrikstad Blad også søndagsavis. Denne avisen har hadde de bare i ett av de årene jeg har analysert, og det er derfor vanskelig å si noe om endringene til søndagsavisen. I likhet med Fredrikstad Blad har også Østlendingen hatt en nedgang prosentvis i antall saker om fotball, og en prosentvis økning i antall saker om skyting. Selv om begge avisene har en prosentvis nedgang i antall saker om fotball, og en prosentvis økning i antall saker om skyting, blir den endringen som har skjedd tydeligere i graf Her ser man tydelig at antall saker generelt har gått ned i løpet av denne ti årsperioden. Det har vært en jevn nedgang i antall saker om skyting i Fredrikstad Blad, mens Østlendingen hadde en økning i 2009, men en nedgang i Likevel har Østlendingen 28 saker om skyting i 2014, noe som er nesten tre ganger så mye som Fredrikstad Blad som hadde 10 saker. Til sammenligning hadde Fredrikstad Blad 83 saker om fotball i 2014, mens Østlendingen hadde 57. Disse tallene viser at Fredrikstad Blad gir mer plass til fotball enn skyting sammenlignet med Østlendingen. Den skjeve fordelingen som er i Fredrikstad Blad forklarer Svendsen med at det er en sammenheng mellom idretten og interessen for den. Dette legger han til grunnlag for deres prioritereringer i avisen. Han mener at hvis det er et stort engasjement for idretten, vil det også være en stor interesse idretten blant leserne (Svendsen, 2015). Antall ord og tegn Selv om artikkelen har fått stor plass i avisen, kan det være like mange tegn og ord i den, som i en sak som har fått mindre plass. Dette er det tydelige tegn på når det gjelder artikler om fotball som har store bilder, til sammenligning med små saker om skyting som ikke har bilde. Totalt Gjennomsnitt Fr.Bl. Ord % 92 % 91 % Fr.Bl. Tegn % 91 % 91 % Øst. Ord % 65 % 64 % Øst. Tegn % 65 % 65 % 16

17 Fr.Bl. Søndag Ord % 0 % 0 % Fr.Bl. Søndag Tegn % 0 % 0 % Tabell viser antall ord og tegn med mellomrom i gjennomsnitt per sak i fotball i de tre årene. I begge avisene har det prosentvise gjennomsnittet i antall ord og tegn i saker om fotball økt fra 2004 til 2014 og lagt seg stabilt på 91 prosent i Fredrikstad Blad og 64 til 65 prosent i Østlendingen. Denne oppgangen i prosentvis gjennomsnitt må ses i sammenheng med at antall saker har blitt mindre de senere årene, og at antall saker om fotball har økt. Totalt Gjennomsnitt Fr.Bl. Ord % 8 % 9 % Fr.Bl. Tegn % 9 % 9 % Øst. Ord % 35 % 36 % Øst. Tegn % 35 % 35 % Fr.Bl. Søndag Ord % 0 % 0 % Fr.Bl. Søndag Tegn % 0 % 0 % Tabell viser antall ord og tegn med mellomrom i gjennomsnitt per sak i skyting i de tre årene. I denne tabellen vil jeg gjøre leseren oppmerksom på: - Forkortelsene: Fr.Bl = Fredrikstad Blad og Øst. = Østlendingen. Tabellen viser antall ord og tegn fra artikkelen om skyting. Den viser at Østlendingen har en større dekning av skyttersporten enn Fredrikstad Blad. Men den prosentvise gjennomsnittet viser at det også er en nedgang i antall tegn og ord i gjennomsnitt innen skyting, i likhet med fotball i begge avisene. Dette har en sammenheng med at det har blitt færre saker generelt om fotball og skyting de siste årene, noe som igjen gjenspeiler hvilke prioriteringer og valg de ulike redaksjonene gjør. Ansvarlig redaktør Ola Moe forteller at Østlendingen de siste årene ikke har hatt et topplag innen fotball, og dette har gjort at andre idretter får mer plass (Moe, 2015). Kilder En journalist streber alltid etter å ha flere kilder i en sak, som belyser den fra ulike sider. Det 17

18 kan være vanskelig å finne de riktige og viktige kildene hvis man jobber med et felt man ikke kjenner til eller har jobbet med tidligere (Handgaard, Simonsen og Steensen 2013 s.107). Tabell viser gjennomsnitt antall kilder per sak. Den viser de ulike årstallene og de to ulike kategoriene sine kilder, i tillegg til et gjennomsnittet i hver av de ulike kategoriene. Antall saker Antall kilder Gjennomsnitt Skyting Fr.Bl Skyting Fr.Bl Skyting Fr.Bl ,3 Fotball Fr.Bl ,96 Fotball Fr.Bl ,24 Fotball Fr.Bl ,34 Skyting Øst ,78 Skyting Øst ,44 Skyting Øst ,61 Fotball Øst ,36 Fotball Øst ,30 Fotball Øst ,16 Skyting Fr.Bl. Søn ,40 Fotball Fr.Bl. Søn ,57 Tabell viser antall kilder i de ulike kategoriene og gjennomsnittet. I denne tabellen vil jeg gjøre leseren oppmerksom på: - Forkortelsene: Fr.Bl = Fredrikstad Blad, Øst. = Østlendingen og søn. = søndagsavisen til Fredrikstad Blad i Tabell viser at det i gjennomsnitt er én kilde i saker som omhandler skyting i Fredrikstad Blad. Det er en liten økning til 1,3 kilder per sak i 2014, men til sammenligning er det på det meste 1,34 kilder i en enkelt sak innen fotball i samme avis. I Østlendingen er det en jevn fordeling av antall kilder mellom fotballen og skytingen. Antall kilder i de ulike kategoriene kan gjenspeile kuttene i antall ansatte i redaksjonen, og at en journalist må jobbe innenfor flere ulike felt, og ikke nødvendigvis har kunnskap om idretten han dekker. Forsidehenvisninger og førstesiden i sporten Forsiden er det første man ser på når man henter avisen i posten eller kjøper den med fra stativet i kiosken på hjørnet. Det er der man viser frem de store nyhetene i dagens avis. Også sportsseksjonen får forsidehenvisninger, men som tabell viser er det flest 18

19 forsidehenvisninger til fotballen. Disse tallene kan ha en sammenheng med at større idretter selger flere aviser. Totalt Fotball Skyting Fredrikstad Blad Fredrikstad Blad Fredrikstad Blad Østlendingen Østlendingen Østlendingen Fredrikstad Blad søndag Tabell viser antall forsidehenvisninger i de ulike avisene i hver kategori. Begge avisene jeg har gjort en kvantitativ analyse av er i hovedsak abonnementsaviser, noe ansvarlig redaktør i Fredrikstad Blad, René Svendsen, påpeker. Han tror det er miksen av de ulike sakene er avgjørende for at de treffer så mange som mulig og som gjør at de har et produkt å selge. Hadde det vært en skjev fordeling i en av antall saker, tror Svendsen at mange ville ha funnet deres sportsdekning uinteressant (Svendsen, 2015). Når du har åpnet avisen og blar deg frem til sportsseksjonen, er fotball det første du ser i Fredrikstad Blad. Tabell viser prosentvis fordeling av førstesiden i sporten gjennom de tre årene jeg har undersøkt. Denne fordelingen viser at det bare er tre prosent av sakene på førstesiden i sporten som kategoriseres som skyting i de tre årene 2004, 2009 og Totalt Fotball Skyting Fredrikstad Blad % 0 % Fredrikstad Blad % 0 % Fredrikstad Blad % 3 % Østlendingen % 38 % Østlendingen % 36 % Østlendingen % 19 % Fredrikstad Blad søndag % 0 % Tabell viser antall saker i hver kategori hvert år som står på første side i sporten. I Østlendingen er det en tilnærmet lik fordeling av saker på førstesidene i sporten i 2004 og Den prosentvise fordelingen viser at det er en økning i antall saker om fotball som får plass på den første siden i sportsseksjonen i I 2004 og 2009 var det jevnt antall saker om skyting på første siden i sporten, men dette har sunket til bare 19 prosent i

20 Antall bilder Hvor mange bilder en sak inneholder forteller også om viktigheten til saken. Et større bilde, eller flere bilder, trekker blikket og oppmerksomheten til leseren til seg. I en studie gjennomført av Anne Brun kommer hun frem til at ikke all bildebruk er gjennomtenkt. Men en prioritert sak skal ha bilde (Handgaard, Simonsen og Steensen 2013 s.297). Gjennomsnittlig er det flere bilder per sak som omhandler fotball enn skyting i Fredrikstad Blad i denne tiårsperioden. Dette er også tilfellet i Østlendingen. Gjennomsnittsfordelingen av bilder holder seg tilnærmet jevn gjennom tiårsperioden jeg har analysert. En ting som skiller seg ut i antall bilder i Østlendingen, er i saker om skyting i Dette året hadde østlendingen økning i antall saker om skyting, men nedgang i gjennomsnittlig antall bilder i en sak. Dette året kan de hatt flere små saker om skyting, da de ikke har et høyere gjennomsnitt i antall ord og tegn i artikler om skyting dette året. Der i mot har Østlendingen en nedgang. Totalt Skyting Fotball Fredrikstad Blad ,10 0,90 Fredrikstad Blad ,08 0,92 Fredrikstad Blad ,09 0,91 Østlendingen ,30 0,70 Østlendingen ,31 0,68 Østlendingen ,27 0,73 Fredrikstad Blad søndag 9 0,11 0,89 Tabell viser gjennomsnittet antall bilder per sak i begge kategorier. Når det har blitt en nedgang i antall saker innen for begge kategoriene, er det naturlig at det også er en nedgang i antall bilder totalt. I de tre årene jeg har undersøkt, er det flere saker innen skyting, enn fotball, som har ett eller ingen bilder i det hele tatt. Har ikke saken et godt bilde, synker verdien av saken. I boken Å forstå avisa skriver Yngve Benestad Hågvar at det er flere måter å lese en avisside på. Leseren leser som regel visuelt først (2011 s.65). Som tabell viser er det en stor forskjell på antall bilder i Østlendingen og i Fredrikstad Blad generelt i 2004 og I 2014 er de begge stabile på 106 og 105 bilder totalt i de to kategoriene. Denne nedgangen i antall bilder kan ses i sammenheng med færre artikler, og mindre plass i avisen. 20

21 4.2 Årsaken til endringene Den kvantitative analysen viser at det er skjedd endringer i dekningen av fotball og skyting i begge lokalavisene. Avisene har hatt en nedgang generelt i antall saker i den tiårsperioden jeg har sett på. Hva kan være årsaken til disse endringene? I de tre årene jeg har analysert, er det trykket 602 saker om fotball og 161 saker om skyting i de to avisene til sammen. På den ene siden kan en av årsakene være at fotball generer flere saker. Med analyse av de ulike lagene før selve kampen, så analyse av kampen og trenere fra begge lag som skal si noe, får man fort flere saker bare av en fotballkamp. Dette bekrefter ansvarlig for sporten i Østlendingen, Wenche Norberg-Shulz. Bakgrunnen for at Østlendingen har gått ned i antall saker om fotball forklarer Norberg-Shulz med at de har kuttet ned på dekningen av Ham-Kam, og at de ikke vil la fotballen drukne dem, da det finnes så mye annet idrettsstoff i deres nedslagsfelt (Norberg-Shulz, 2015). Dette er en positiv utvikling, da de åpner øynene for andre idretter, og gjør andre prioritereringer angående spalteplassen i sin avis. På den andre siden avhenger også dekningen av de ulike idrettene av hva som står sterkt i nedslagsfeltet avisen skal dekke. Både Fredrikstad og Elverum er områder som har gode fotballag, og i de første årene av min kvantitative analyse kommer dette sterkt frem. Da er det stor dekning av fotball i Fredrikstad Blad, da hele 90 prosent av den totale dekningen av de to kategoriene handlet om fotball. I motsetning var det 72 prosent av den totale dekningen som handlet om fotball i Østlendingen. Dette kan tyde på at fotballen står sterkt i begge nedslagsfeltene. Ansvarlig redaktør i Fredrikstad Blad, René Svendsen, mener at siden Fredrikstad er en by hvor fotballen står sentralt, har den en spesiell særstilling i avisa (Svendsen, 2015). Denne prioriteringen av fotball er ikke uvanlig. I Skaret sin fordypningsoppgave intervjuet han sportssjefene i VG og Dagbladet, som begge sier at fotball selger aviser (Skaret 2009 s.19). I min kvantitative analyse har Østlendingen skrevet færre saker om fotball i 2014 enn de tidligere årene, men det er likevel flere enn om skyting. Kjennskap til idretten En annen mulig forklaring på endringene i dekningen av fotball og skyting kan være journalistens kunnskap om idretten. Hvis en journalist har dekket det aktuelle feltet før, vet han hvem han skal prate med og hvordan han får de sakene de er på jakt etter. For en 21

22 journalist som er helt ny innen skyting, kan det være vanskelig å se hva som er de gode sakene og hvem som er de aktuelle kildene. Har journalisten satt seg inn i den aktuelle idretten før han drar ut, har han basiskunnskap og det blir lettere å forså idretten, finne de riktige kildene og ikke minst forstå kildens rolle og språk (Handgaard, Simonsen og Steensen 2013 s.107). Dette anser jeg som spesielt viktig hvis journalisten skal dekke en ny idrett han ikke har jobbet med tidligere. Med gode basiskunnskaper ser journalisten sakene lettere, og på denne måten kunne det vært en jevnere fordeling mellom antall saker om fotball og skyting. Mine funn viser at det er nedgang i antall trykte artikler om fotball, men fotballen er fortsatt sterkt representert i begge avisene. For de som har en lidenskap for en idrett, vil gjerne lese om den i sin lokalavis, mener Svendsen (2015). Men er det virkelig slik at det er lesertrender som er grunnlaget for hvordan de prioriterer i sin avis? Selv om det ikke møter opp flere tusen for å se på et skytterstevne, kan det være mange i lokalsamfunnet som følger med på venner og kjente som driver med andre idretter enn nødvendigvis fotball. Men Svendsen mener at den idretten som lokalsamfunnet er spesielt opptatt av, vil få en naturlig større plass i avisen. Vi bor i en by der det på det meste har møtt opp over 1/7 av befolkingen på en kamp på Fredrikstad stadion (Svendsen, 2015). Tilhørighet På den andre siden kan lokalsamfunnet være en av årsakene til endringene i dekningen. Det at avisen baserer sine valg og prioriteringer av idrett på bakgrunn av hvor mange som møter opp på et idrettsarrangement, kan skape problemer med tilhørigheten ulike idretter føler til lokalsamfunnet og den lokale avisen. Ved å bare vise frem en idrett og et miljø i bygda, kan dette gjøre at andre idretter føler seg lite verdsatt. For å øke sin dekning av lokale skytterstevner, har Østlendingen bedt de lokale skytterlagene sende inn resultatlister og bilder fra stevnet. Det forklarer ansvarlig redaktør i Østlendingen, Ola Moe, med at alle kan ta et bilde og sende inn resultatlister, så skal de få det på trykk (Moe, 2015). Dette er en måte for at også skytterne og de lokale skytterlagene skal føle en tilhørighet til lokalsamfunnet og lokalavisen. Det å få innspill fra leserne om hva som skjer i lokalmiljøet gjør at leseren selv bidrar til å informere om hva som skjer. Da er også leseren med på å skape tilhørighet til avisen, ved at den selv har deltatt med informasjon. Mathisen skriver i boken Lokaljournalistikk. Blind 22

23 patriotisme eller kritisk korrektiv? at lokalavisen bidrar til å opprettholde den lokale og regionale kulturen (2010 s.32). Ved at Fredrikstad Blad og Østlendingen ber sine lesere delta aktivt i deres dekning av lokalmiljøet ved hjelp av tips om hendelser og aktiviteter, bidrar de til å opprettholde denne kulturen og tilhørigheten i lokalsamfunnet. Endringer i mediebransjen En annen mulig forklaring på endringene i dekningen, er de endringene som skjer i mediebransjen. I sin kommentar i Bergens Tidende (BT) mener Jens Lorentzen at papiravisen ikke er død. Selv om det er de over 50 som i hovedsak leser papiravis til kaffekoppen om morgenen, mener Lorentzen at avisredaksjonene med noen enkle grep kan styrke papiravisens posisjon (BT.no, 2015). Men med dårlig økonomi i mediebransjen, er det flere store mediekonsern som ser seg nødt til å kutte i antall årsverk. Slike kutt gjøres også i lokalavisene Fredrikstad Blad og Østlendingen. Fredrikstad Blad og Østlendingen er store lokalaviser som har et stort dekningsområde, men også i deres redaksjoner har de merket endringene etter kutt i økonomien og plass i papiravisen. Begge avisene er en del av Amedia og i fjor kom nyheten om at Amedia kutter en halv milliard på grunn av sviktende annonseinntekter. Da kommenterte Svendsen til Fredrikstad Blad at de kuttene også ville få konsekvenser for dem (F-b.no, 2014). Det blir færre sider i avisene, noe som igjen påvirker antall sider som er avsatt til sportsseksjonen. Dette bekreftes av Wenche Norberg-Shulz, ansvarlig for sporten i Østlendingen, som også forteller at det har blitt en tidligere deadline i papiravisen (Norberg-Shulz, 2015). I begge avisene har de gått fra å ha flere medarbeidere i sportsredaksjonen, til nå å være noen få som arbeider tett for å dekke flere områder. Dette bekreftes av Norberg-Shulz. Med to journalister på jobb, må de gjøre prioriteringene deretter. Jeg tror vi i stor grad prøver å få med oss det som vi opplever er viktig for folk den uka. (Norberg-Shulz, 2015). En mulig forklaring på at dekningen av skyting har gått ned i begge avisene, er at det koster å sende en journalist for å dekke et arrangement som foregår over en hel uke. Landsskytterstevnet (LS) er Norgesmesterskapet i rifleskyting, og tiltrekker seg journalister fra hele landet. Bare til årets stevne forventes det å komme mellom journalister (Trønder-Avisa.no ). En av disse journalistene jobber for Østlendingen. De velger å 23

24 ta kostnaden med å sende en journalist for å dekke LS, selv om de ikke får de store sakene derfra. Norberg-Shulz forklarer at der får de kanskje en b-sak om dagen, og at det er forklaring på hvorfor det ikke er like mange saker om skyting som fotball. Men hun legger til at det uken før selve Norgesmesterskapet i rifleskyting, siste uken i juli, har vært flere breddereportasjer om skyting (Norberg-Shulz, 2015). Det valget med å sende en journalist for å dekke et ukes langt arrangement koster penger. Journalisten skal bo, spise, jobbe og reise til det aktuelle stedet og dette koster for avisen. Med bakgrunn i de økonomiske kuttene, kan det være at redaksjoner velger å nedprioritere dette. 4.3 Krav til sportssidene og prioriteringer Det finnes ikke noe enhetlig svar på hva som kjennetegner en god sportsside, da de fleste aviser i dag er styrt etter fastsatte maler. Dette gjør at papiravisene må bruke andre triks og elementer for å trekke leseren inn i avisen. Lippe trekker i boken i Et kritisk blikk på sportsjournalistikk frem sporten i Aftenposten som eksempel ved at de hadde saker som utfylte hverandre. Blant annet ved å ha en stor reportasje, men også informasjonsbokser og mindre saker om det samme teamet (2010 s.24-25). For Norberg-Shulz er kravene fem lesepunkter, en god nyhet, miks eller variasjon og blanding av kjønn (Norberg-Shulz, 2015). I likhet med Norberg-Shulz trekker også Svendsen i Fredrikstad Blad frem noen punkter som omfatter papiravisene, ett av dem er om avisene velger å prioritere et tydelig budskap i form av bilde eller tittel, nettopp for å synligjøre noe som er viktig. Svendsen trekker også frem at de kan lage en miks av saker, for å vise bredde slik at leseren vil lese om ting den nødvendigvis ikke er så interessert i (Svendsen, 2015). På denne måten omfavner de alle type lesere, ikke nødvendigvis de som bare er interessert i fotball. En avis som bare skriver om én idrett vil bare trekke til seg én målgruppe, og ikke hele lokalsamfunnet. Dette bekreftes av Norberg-Shulz i Østlendingen som mener at det som står på sportssidene skal favne flere lesere enn bare fotballinteresserte og håndballinteresserte (Norberg-Shulz, 2015). På den andre siden kan kravene til en god sportsside ses i sammenheng med hva som trekker leseren inn. Får en sak store bilder og illustrasjoner trekker blikket til leseren seg inn. Når leseren først har registrert illustrasjonen eller bildet, søker de videre etter tittel, ingress og sitater, og kanskje brødteksten hvis hun har fattet interesse (Handgaard, Simonsen og Steensen 2013 s.294). Dette viser at bildet og illustrasjonen har stor makt. 24