BÆRUM KOMMUNE VANN OG AVLØP

Transkript

1 BÆRUM KOMMUNE VANN OG AVLØP Fylkesmannen i Oslo og Akershus c/o Fylkesmannen i Østfold POSTBOKS MOSS Deres ref.: Vår ref.: Dato: 18/275071/PTH Klagesak - avslag på søknad om dispensasjon fra forurensingsforskriften Øygardveien 21 B Saken handler om avslag på kommunalt enkeltvedtak. Klager er eier av Øygardveien 21 B og har nedgravd oljetank beliggende under terrassen til naboeiendommen Øygardveien 21 A. Eier av 21 A har også nedgravd oljetank beliggende under samme terrasse. Se klagers vedlagte bilder. Klager har søkt om tillatelse jf forurensningsforskriften 1-8 til å la tanken bli liggende etter tømming og rensing (vedlegg 1). Kommunen avslo søknad i enkeltvedtak av 14. august 2018 (vedlegg 2). Vedtaket ble påklaget 29. august 2018 (vedlegg 3). Klagen er rettidig. Regelverket Reglene knyttet til nedgravde oljetanker fremgår av forurensningsforskriften kap. 1. Kommunen har bestemt jf 1-2 at reglene i kap.1 skal gjøres gjeldene for alle nedgravde oljetanker uten hensyn til størrelse, i hele Bærum kommune. I 1-8 er bestemmelsen som regulerer hva som skal skje med nedgravde oljetanker som er tatt ut av bruk. Bestemmelsens 2. ledd lyder: «Tanker som permanent tas ut av bruk, skal tømmes og graves opp. Tanker som ikke kan gjenbrukes uten å representere fare for lekkasje, skal destrueres. Kommunen kan i særlige tilfeller gi tillatelse til at tanker som permanent tas ut av bruk, rengjøres og fylles med sand, grus o.l. i stedet for oppgraving. For gjenfylte og oppgravde kondemnerte tanker skal påfyllingsanordningen fjernes eller sikres slik at utilsiktet påfylling eller forsøk på påfylling forhindres.» Det fremgår av bestemmelsens 2. ledd at kommunen i særlige tilfeller kan tillatelse til at tanken blir liggende mot at den tømmes rengjøres og gjenfylles. Det ikke utdypet hva som ligger i begrepet «særlige tilfeller». Bestemmelsen svarer til tidligere forskrift om tiltak for å motvikre fare for forurensing fra nedgravde oljetanker( ) 8. I veileder 97:05 utarbeidet av Statens forurensingstilsyn til den tidligere forskrift om tiltak for å motvikre fare for forurensing fra nedgravde oljetanker pkt 2.8 fremgår det: Postadresse: Postboks SANDVIKA E-post: post@baerum.kommune.no Besøksadresse: Kommunegården Arnold Haukelands plass 10 Org. nr: Bank: Telefon: Faks: KLART SPRÅK? Hjelp oss å bli bedre: klartsprak@baerum.kommune.no

2 «Normalt skal nedgravde oljetanker som tas permanent ut av drift fjernes fra grunnen. I spesielle situasjoner hvor oppgraving medfører store vanskeligheter eller kostnader f.eks på grunn av bygningsmessige forhold, kan tilsynsmyndigheten gi tillatelse til at tanken alternativt fylles med grus, sand ol.» Klagers anførsler og kommunens merknader 1. Klager anfører at tanken ligger trygt under terrassen og ikke står i fare for punktering eller annen skade og således ikke er til hinder eller sjenanse for andre. Kommunen mener at det som anføres ikke er relevant. Bestemmelsen i forurensningsforskriftens 1-8 sier at oljetanker som er permanent tatt ut av bruk skal tømmes renses og graves opp. De anførte forholdene kan heller ikke begrunne at det skulle foreligge et «særlig tilfelle». Det sentrale er at tankene utgjør en fare for forurensning og at dette også kan være tilfelle etter tanken tilsynelatende skal være tømt og renset. Kommunen vil utover dette også bemerke at nedgravde oljetanker generelt også vil være til hinder for rehabilitering av husdrenering. 2. Oppgraving og fjerning innebærer at terrassen må rives/demonteres(helt eller delvis) og reetableres. Klager anfører at dette ikke er aktuelt for eier av 21A da dette vil kunne svekke konstruksjonen og endre helthetsinntrykket av terrassen. Fjerning er forbundet med risiko da singel-massen rundt tanken vil kunne rase. Klager anfører at nabo, eier av 21A, har fått tillatelse eller aksept fra kommunen til å la sin oljetank bli liggende. Tillatelse/aksepten skal ha blitt gitt i 2010 til tidligere eier av 21A. Klager mener at likhetsprinsippet tilsier at eier av 21 B ikke kan pålegges oppgraving og fjerning. Kommunen er enig at fjerning av tanken vil kreve riving av deler av terrassen. Det konkrete omfanget av rivearbeidene vil ført bli klart når arbeidene skal gjennomføres. Hva angår oljetanken til nabo i 21 A kan kommunen ikke se av sitt saksbehandlingssystem eller av sitt register over nedgravde oljetanker at det tidligere er gitt tillatelse til å la oljetanken bli liggende jf forurensingsforskriftens 1-8. Det er heller ikke fremlagt dokumentasjon fra klager eller nabo i 21 A på at slik tillatelse tidligere er gitt. Det er derfor kommunens standpunkt ut fra de foreliggende opplysninger at eier av 21 A er underlagt plikt til fjerne sin oljetank på lik linje med klager jf regelen i forurensningsforskriften 1-8. Det er derfor ikke grunnlag for å anføre at det foreligger brudd på likhetsprinsippet. Dersom det senere fremlegges dokumentasjon som sannsynliggjør at tillatelse etter 1-8 er gitt overfor tidligere eier av 21 A, mener kommunen at dette i alle tilfeller ikke binder kommunen i denne saken. Kommunen skjerpet sin forvaltningspraksis knyttet til regelverket med virkning fra Dette er det anledning til så lenge kommune forholder seg til de rammene som settes i 1-8. Kommunen mener at det ikke er grunnlag for å hevde at riving av terasse, samt tømming, rensing og oppgraving av tank oppgraving medfører «store vanskeligheter». Etter kommunens oppfatning vil dette være forbeholdt de tilfeller hvor arbeidene i seg selv er teknisk svært krevende, det er betydelig risiko for å mislykkes og konsekvensene dersom det går galt er betydelige. Dette vil kunne være tilfelle der oljetank ligger under grunnmur på en bolig eller i tilfeller hvor det er svært dårlige grunnforhold. Fjerning vil i slike tilfeller kunne medføre betydlig risiko for setninger og skader på boligen. Arbeidene som er beskrevet i klagers dokumentasjon fremstår som ordinære bygge- og anleggsarbeider en kvalifisert entreprenør bør kunne utføre uten betydelig risiko for skade på bygning/grunnmur og terrasse(utover nødvendig

3 riving/demontering). Kommunen kan ikke se at det foreligger noen dokumentert fare for skade på bygningen, ut over det som er normalt når man har anleggsarbeider i nærheten av bygninger. Det er anført at eier av 21 A hvor oljetanken er nedgravd ikke nødvendigvis vil akseptere tiltak på sin eiendom. Dersom eier av 21 A nekter 21 B å grave opp og fjerne oljetanken har kommunen om nødvendig anledning til å treffe vedtak etter forurensningsloven 75 jf Oppgraving og fjerning fordrer at metallgjerde/port demonteres. Gressplen vil skades og må reetableres. Planter må graves og flyttes og senere reetableres. Ekstra kostnader påløper grunnet vanskelig fremkommelighet. Arbeidene vil påføre eier av 21 A store ulemper. Kommunen mener ut fra de bilder som over oversendt at tilkomsten til terrassen er kurrant forutsatt at det benyttes riktige anleggsmateriell. Kommunen kan ikke se at det er vanskelig fremkommelighet på tomten slik klager hevder.skader på plen kan forebygges ved at anleggsarbeidene utføres vinterstid. Anleggsarbeidene vil normalt være kortvarige ved denne type inngrep og ulempene 21 A påføres vil være av ordinær karakter og av samme type de selv må tåle ved fjerning av egen oljetank. Kostnadene knyttet til å skaffe adkomst til terrassen er angitt i klagers dokumentasjon og vil bli behandlet under. 4. Klager mener tiltaket innebærer store kostnader. Riving,fjerning av tank og reetablering av terrasse er estimert til Arbeider knyttet til riving/demontering av gjerde reetablering av plen og planter estimeres til Totalkost er anslått til Det er lite veiledning i forskrift og øvrige kilder med hensyn til hva som utgjør «stor kostnad» og hvilke kostnader som kan/skal medregnes. Det er etter klagers eget anslag i prisforskjell mellom det å la tanken ligge og det å grave opp og fjerne tanken. I begge tilfeller skal tanken tømmes og renses. Årsaken til denne differansen er imidlertid tiltak som eier/tidligere eiere har gjennomført på eiendommen og som har fordyret og vanskeliggjort oppgraving og fjerning. Alternativkostnaden er derfor etter kommunens oppfatning lite egnet som sammenligningsgrunnlag. Som nevnt over ligger det to oljetanker(en eiet av 21 A og en eiet av 21 B) under samme terrasse. Etter kommunens oppfatning må begge disse graves opp og fjernes ihht hovedregelen i forurensingsforskriftens 1-8. Det er etter de opplysningene som kommunen besitter ikke grunnlag for å si at eier av 21 er gitt tillatelse til å la tanken bli liggende. De kostnader( kr) som er angitt av klager må derfor etter kommunens oppfatning fordeles på både 21 B og 21 A da begge har en forpliktelse til å fjerne sine egne oljetanker. Kommunen ber om at fylkesmannen tar stilling til hva som må anses som «stor kostnad» i denne saken. I forbindelse med vurdering hvor store utlegg en eier skal ha/måtte tåle i forbindelse med fjerning av oljetanken bør i alle tilfeller ses hen til at det er relativt normalt at oljetanker overbygges. Settes beløpsgrensen for lavt vil hovedregelen i praksis ikke lenger være at tanken skal fjernes, men at det må gis dispensasjon. Det neste spørsmålet er om alle kostnader knyttet til tiltaket skal kunne medregnes i vurderingen av om det foreligger «store kostnader» og dermed grunnlag for tillatelse/dispensasjon til å la tanken bli liggende.

4 Kommunen går ikke inn i problemstillingen knyttet til at reetablering ofte vil innebære en betydelig oppgradering av anlegg som på grunn av slitasje og elde har tapt hele eller deler av sin verdi. Kommunen mener at kostnader som er en konsekvens av at tanken er overbygget eller at tilgang på annen måte er vanskeliggjort ikke nødvendigvis bør kunne medregnes. Begrunnelsen er blant annet at eier av oljetank plikter å sørge for at tanken og ledninger er tilgjengelig for service, vedlikehold og om nødvendig oppgravning. Dette har vært presisert i tidligere og gjeldene forskrift knyttet til bygningsregelverket. Det vises til Byggeforskrift av 1969 kap 49 pkt. 341 og 342 Byggeforskrift av 1985 kap 49 pkt. 341 og 342 Veileder til Byggeforskrift av 1987 kap 49 viser til Bestemmelser om oljefyringsanlegg av 1973 se pkt Det fremgår også implisitt av nyere regelverk knyttet til nedgravde oljetanker av disse skal være tilgjengelige for tilsyn, service/vedlikehold og om nødvendig oppgraving. Forskrift om tiltak for å motvirke fare for forurensning fra nedgravde oljetanker av 1997, herunder bl.a. 5 og 8 og veileder til forskriften utarbeidet av SFT. Forurensningsforskriften kap og 1-8. Det har etter kommunens oppfatning formodningen mot seg at eier kan påberope stor kostnad når oljetanken i strid med overnevnte regelverk er gjort vanskelig tilgjengelig gjennom etablering av platteringer, terrasser,vegetasjon, støttemurer o.l og at både rivning og reetablering av vegetasjon og installasjoner skal medregnes ved vurderingen av om det foreligger stor kostnad. Dersom enhver slik kostnad skal medregnes vil plikten til å fjerne oljetanken jf forurensningsforskriftens 1-8 i stor grad være forbeholdt de som har sørget for å ha tanken lett tilgjengelig. Kommunen kan ikke se at en slik tolkning bidrar til å oppfylle formålet med kapittel 1. I veileder til tidligere forskrift av 1997 om nedgravde oljetanker pkt. 2.8 fremgår det: «I spesielle situasjoner hvor oppgraving medfører store vanskeligheter eller kostnader f.eks på grunn av bygningsmessige forhold kan det gis tillatelse til at tanken alternativt fyller med grus, sand ol.». Kommunen mener derfor at dispensasjon i de fleste tilfeller er forbeholdt de mer kvalifiserte tilfeller hvor fjerning av tank utgjør fare f.eks. for undergraving av grunnmur, fare for setninger på bygning eller utrasing og at sikringstiltak vil ha høy kostnad og stor vanskelighetsgrad. Konklusjon Kommunen mener at det i denne saken ikke foreligger noe «særlig tilfelle» og at tømming, rensing og oppgraving av oljetanken ikke medfører «stor vanskelighet eller kostnad». Vilkår for å gi tillatelse etter forurensingsforskriften 1-8 er ikke oppfylt. Bærum kommune opprettholder sitt vedtak. Med hilsen Øystein Nyborg avdelingsleder Petter Thürmer

5 senioringeniør Dokumentet er elektronisk godkjent og trenger derfor ikke signatur Kopi til: Simon Birkals Stein Magnus Jodal Vedlegg: Vedlegg 1 Søknad om gjenfylling av oljetank - Øygardveien 21 B Vedlegg 1.1 Skannede dokumenter - Øygardveien 21 B Vedlegg 1.2 Foto 1 - Øygardveien 21 B Vedlegg 1.3 Foto 2 - Øygardveien 21 B Vedlegg 1.4 Foto 3 - Øygardveien 21 B Vedlegg 1.5 Foto 4 Øygardveien 21 B Vedlegg 2 Avslag på søknad om gjenfylling av oljetank - Øygardveien 21 B Vedlegg 3 Klage E-post - Øygardveien 21 B Vedlegg 3.1 Klage over vedtak om avslag på gjenfylling av oljetank - Øygardveien B

6 Fra: Simon... Sendt: 9. august :19 Til: Bærum kommune Post Kopi: Emne: Søknad om gjenfylling av oljetank - Øygardveien 21B Vedlegg: Skannede dokumenter 3.pdf; ATT00001.htm; image1.jpeg; ATT00002.htm; image2.jpeg; ATT00003.htm; image3.jpeg; ATT00004.htm; image2.jpeg; ATT00005.htm Kategorier:. Hei, Viser til informasjon på kommunens hjemmeside vedr. gjenfylling av nedgravd oljetank, og søker om tillatelse til sanering av oljetank tilhørende Øygardveien 21B ved gjenfylling. Etter overgang til alternativ oppvarming har vi fjernet oljefyr og rengjort oljetanken tilhørende Øygardveien 21B. Se vedlagt dokumentasjon fra Bærum septik. Oljetanken ligger ikke på egen tomt, men under terrassen til naboen i Øygardveien 21A. Dette er beskrevet slik i sist salgsoppgave fra høsten 2014: «Det er nedgravd 2 stk. oljetanker i glassfiber under terrasse. En tilhørende 21A og en tilhørende 21B. Glassfibertanken tilhørende 21B er fremdeles i bruk. Glassfibertanken i 21A er tømt og rengjort av AS Bærum septik og transportforretning i 2010 [...] Nåværende eier har fått opplyst av Bærum kommune at det ikke er nødvendig å fjerne glassfibertanken tilhørende 21A så lenge den er tømt, rengjort og ligger under terrasse." Glassfibertanken tilhørende 21B er fra 2002, og er uten hull eller tegn til slitasje. Da tanken er nedgravn i singel, og som nevnt overbygd av en terrasse (platting), vil den ikke være utsatt for skader eller være i veien ved senere anledninger. Tankens plassering under terrasse gjør også tilgangen for minigraver og annet tyngre utstyr vanskelig. Gravearbeid for å fjerne massene rundt tanken vil kreve demontering og omfattende riving av tilnærmet hele terrassen i tillegg til gjerdet og trapp. Vi mener det er mest hensiktsmessig å sanere tanken ved gjenfylling da tanken er uten hull og skader, ligger svært godt beskyttet, på ingen måte ligger i veien, samt at fjerning av tanken vil være et omfattende arbeid som vil kreve riving av m2 overbygg/terrasse o.a. Ser fram til å høre fra dere, ved behov for flere opplysninger eller ønske om en eventuell befaring, er det bare å ta kontakt. Hilsen Simon Birkals Øygardveien 21B 1357 Bekkestua Tlf.:

7 Vedlegg: Dokumentasjon på utført rengjøring av oljetank v/bærum septikk Bilder av og rundt oljetanken i Øygardveien 21A Flyfoto av terrasse Øygardveien 21A Kopi: Marta Salomonsen

8

9

10

11 : J.! a vr Å.... "x. V P n) w. Vw...,). _ ; x.. ; x :F,/./ Å y Wä

12 L?.,. f,», w.,y *** M.. I... g ::,u &. LJ.., ax /,.x. \ / >

13 (ll Iv $E\ 4 \Aw, <,. ;

14 9, i r.

15 BÆRUM KOMMUNE VANN OG AVLØP Simon Birkals Øygardveien 21 B 1357 BEKKESTUA Deres ref.: Vår ref.: Dato: 18/171295/JOBEN Avslag på søknad om gjenfylling av oljetank - Øygardveien 21 B Det vises til søknad om gjenfylling av nedgravd oljetank på eiendommen i Øygardveien 21 B, gnr. 19/bnr Miljøverndepartementet fastsatte i 1997 «Forskrift om begrensning av forurensning» (forurensningsforskriften). Forskriftens kap. 1 omhandler tiltak for å motvirke fare for forurensning fra nedgravde oljetanker. Formålet er å sikre at tankene til enhver tid er i en slik tilstand at risiko for forurensning er minst mulig og gjelder for nedgravde tanker med kapasitet til å oppbevare mer enn 3200 liter olje. I kommunen utøves myndighet etter forurensningsloven av kommunestyret. I 1999 gjorde Formannskapet i Bærum kommune forskriften gjeldende for alle nedgravde oljetanker uansett størrelse i hele kommunens geografiske område. Tjenestestedet Tekniske tjenester/vann og avløp er delegert tilsynsmyndighet og kan treffe enkeltvedtak etter forskriften. I følge forskriftens 1-8 skal tanker som tas permanent ut av bruk tømmes og graves opp. I særlige tilfeller kan det gis tillatelse til at tanken rengjøres og fylles med sand, grus o.l. i stedet for oppgraving. I følge Statens Forurensningstilsyn (veiledning 97:05 til forskriften) kan tillatelse til gjenfylling gis av tilsynsmyndigheten i spesielle situasjoner hvor oppgraving medfører store vanskeligheter eller kostnader, f.eks. på grunn av bygningsmessige forhold. Det fremgår av søknaden om gjenfylling av oljetank datert 9. august 2018 at tanken ligger under terrasse. At tankeiere har anlagt platting ( terrase ), belegningsstein, eller brosteinbelagt gårdsplass er ikke uvanlig og av den grunn vil ikke defineres som et særlig tilfelle. Fjerning av oljetanken vil etter kommunens oppfatning ikke medføre store vanskeligheter/kostnader i forhold til oppgraving, og tillatelse til gjenfylling kan derfor ikke innvilges. Ved oppgraving er det en forutsetning at følgende krav i forskriftens 1-8 oppfylles: - tanken tømmes for olje* - tanken rengjøres** Postadresse: Postboks SANDVIKA E-post: post@baerum.kommune.no Besøksadresse: Kommunegården Arnold Haukelands plass 10 Org. nr: Bank: Telefon: Faks: KLART SPRÅK? Hjelp oss å bli bedre: klartsprak@baerum.kommune.no

16 - tankens påfyllingsrør og lufterør fjernes eller ødelegges ved flatklemming. * Oljetanker har fortsatt betydelig mengder restolje selv om oljen er brukt opp under fyring. Dette fordi innløpet til oljetankens sugeledningen ligger et stykke over tankbunnen. ** kommunen forutsetter at dette gjøres av kompetent firma. Dokumentasjon på utførte arbeider sendes kommunen pr. e-post til post@baerum.kommune.no, eller per post til Bærum kommune, Vann og Avløp, Postboks 700, 1304 Sandvika. Dersom det konstateres hull i tanken i forbindelse med overnevnte arbeider må grunnen undersøkes for eventuell oljeforurensning. Avslag på søknad om gjenfylling av nedgravd oljetank er et enkeltvedtak og kan med hjemmel i forvaltningslovens 28 påklages av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse innen tre uker fra underretning om vedtaket har kommet fram, eller vedkommende fikk kjennskap til vedtaket (jf. vedlagte orientering om klage- og innsynsrett). Nærmere fremgangsmåte ved klage er beskrevet i forvaltningsloven 32. Klagen rettes til overordnet forvaltningsorgan som er Fylkesmannen i Oslo og Akershus og fremsendes gjennom Bærum kommune, Vann og avløp, 1304 Sandvika. Vedlegg: Orientering om klagerett. Med hilsen Øystein Nyborg avdelingsleder John Cods Obenge spesialkonsulent Dokumentet er elektronisk godkjent og trenger derfor ikke signatur Vedlegg: Klage på vedtak. Orientering (L)( )

17 Fra: Simon... Sendt: 29. august :19 Til: Bærum kommune Post Emne: Klage - ref 18/171295/JOBEN Vedlegg: Klage_Oljetank_Bærum kommune.pdf; ATT00001.htm Kategorier: KL Hei, Vedlagt ligger klage på avslag på søknad om gjenfylling av oljetank. Denne skal framsendes til Fylkesmannen i Oslo og Akershus gjennom Vann og avløp i Bærum kommune.

18

19

20 Fra: Petter Dato: 21. des Til: Postmottak Oslo og Akershus Tittel: 18/ Klagesak - avslag på søknad om dispensasjon fra forurensingsforskriften Øygardveien 21 B Se vedlagte saksdokumenter. Svar på denne e posten sendes post@baerum.kommune.no. NB! Personsensitive opplysninger skal ikke sendes på e post. ArkivReferanse:#e1a459b537b84ab495eb4ea5868c34a #ACOS.WEBSAK#

21 Vår dato: Vår ref: /1931 Deres dato: Deres ref: / Bærum kommune Postboks SANDVIKA Att. Petter Thurmer Saksbehandler, innvalgstelefon Jasmina Hercegovac, Fylkesmannens vedtak i klagesak - Bærum kommune - klage på avslag om å la nedgravd oljetank bli liggende - Øygardveien 21 B Kommunens vedtak med avslag på søknad om dispensasjon til å la nedgravd oljetank bli liggende, oppheves og returneres for fornyet behandling i Bærum kommune. Fylkesmannens vedtak er endelig og kan ikke påklages, jf. forvaltningsloven 28, tredje ledd. Vi viser til oversendelse av klage fra Bærum kommune, mottatt Sakens bakgrunn Bærum kommune, fikk inn søknad, datert fra hjemmelshaver Simon Birkals, om å få la nedgravd oljetank tilknyttet Øygardveien 21 B, på gnr. 19/ bnr. 760 i Bærum kommune, bli liggende mot at den sikres stedlig. Tankens størrelse er i sakens dokumenter angitt til å være l. I vedtak av avslo Bærum kommune søknaden om dispensasjon fra forurensningsforskriften 1-8. Vedtaket om avslag ble fattet med hjemmel i forurensningsforskriften 1-8. Den mottok kommunen klage på avslaget på søknaden. Bærum kommune tok ikke klagen til følge, men oversendte saken til Fylkesmannen for endelig avgjørelse. Fylkesmannen forutsetter at partene er kjent med sakens dokumenter og gir derfor ikke ytterligere referat fra faktum. Fylkesmannens vurdering Fylkesmannen er klageinstans for kommunale vedtak etter forurensningsforskriften kapittel 1, jf. forurensningsforskriften 41-5 første ledd. Klageinstansen sin kompetanse fremgår av forvaltningsloven (fvl.) 34. Etter bestemmelsens andre ledd kan vi prøve alle sider av saken, E-postadresse: fmovpost@fylkesmannen.no Sikker melding: Postadresse: Pb Moss Besøksadresse: Moss: Vogts gate 17 Drammen: Grønland 32 Oslo: Tordenskiolds gate 12 Telefon: Org.nr

22 Side: 2/4 herunder ta hensyn til nye omstendigheter. Med dette menes at Fylkesmannen kan prøve om vedtaket er innholdsmessig lovlig, om det er truffet av rette myndighet, og om det har blitt til på lovlig måte. I tillegg kan Fylkesmannen prøve førsteinstansens skjønnsutøvelse, om vedtaket bygger på riktig faktum og om det kommer i strid med ulovfestede regler for saksbehandlingen. Den ovennevnte bestemmelsen, jf. 34 andre ledd siste pkt., fastsetter samtidig at statlig organ som er klageinstans for kommunale vedtak, skal legge stor vekt på hensynet til det kommunale selvstyre ved prøvingen av det frie skjønnet. Klagen er fremsatt innen klagefristen, jf. fvl. 29. Øvrige klagevilkår anses oppfylt. Både forurensningsloven og forurensningsforskriften kap. 1 gir føringer for håndtering av nedgravde oljetanker. Kommunen er gitt myndighet knyttet til slike tanker og forurensning fra disse, både gjennom forurensningsforskriften kap. 1 og i rundskriv T-5/98 (Kommunens myndighet og plikter etter forurensningsloven). Kapittel 1 gjelder i utgangspunktet for nedgravde oljetanker med kapasitet til å oppbevare mer enn 3200 liter olje. Kommunen kan vedta at kapittel 1 også skal gjelde for tanker mindre enn 3200 liter. Kommunen fastsetter geografisk virkeområde for forskriften jf. forurensningsforskriften 1-2 om virkeområde. Vedtak om geografisk virkeområde gjøres i lokal forskrift. Dette innebærer at forskriften først trer i kraft i den enkelte kommunen når kommunestyret har vedtatt en lokal forskrift som bestemmer det geografiske virkeområdet. Størrelsen på oljetanken i denne saken er opplyst å være liter. Den har Bærum kommune v/formannskapet i «Forskrift om tiltak for å motvirke fare for forurensning fra nedgravde oljetanker» fastsatt at kapittel 1 i forurensningsforskriften også skal gjelde for samtlige nedgravde oljetanker i Bærum, uavhengig av størrelse. Bærum kommunes avslag på søknad om dispensasjon om å la en nedgrav oljetank bli liggende er gitt med hjemmel i forurensningsforskriften 1-8 jf. ovennevnte forskrift fra Fylkesmannen vurderer at det er grunn til å bestride at den lokale forskriften fra 1999 kan gjøres gjeldende overfor privatpersoner, da kravene til form og kunngjøring av forskrift i fvl. 37 og 38 ikke synes å være fulgt. Forskriften av 1999 inneholder blant annet ikke en uttrykkelig henvisning til den eller de bestemmelser som gir kommunen hjemmel til å utferdige forskriften, jf. kravet i fvl. 38, første ledd, bokstav a. Vi kan heller ikke se at forskriften av 1999 er kunngjort i samsvar med kravene i fvl. 38, første ledd, bokstav c som fastsetter at forskrifter skal kunngjøres i Norsk Lovtidend. Fylkesmannen er ikke kjent med at kommunen i 1999 har benyttet seg av alternativ kunngjøringsmåte enn kunngjøring i Norsk Lovtidend, jf. unntaket i samme bestemmelses tredje ledd. Unnlatt kunngjøring etter bokstav c vil ikke automatisk lede til at selve forskriften blir ugyldig, jf. fvl. 39. Derimot vil det kunne føre til at forskriften ikke kan gjøres gjeldende overfor en som ikke kjente den. Dette er begrunnet i legalitetsprinsippet, som er en overordnet rettsregel som går ut på at offentlige myndigheter ikke kan gripe inn og endre eller etablere bindende rettsforhold overfor borgerne, uten å ha hjemmel for det i formell lov. Bærum kommune har vedtatt en ny lokal forskrift, «Forskrift om nedgravde oljetanker, Bærum kommune, Akershus», (FOR ), som fastsetter at kapittel 1 i forurensningsforskriften også skal gjelde for nedgravde oljetanker i Bærum med kapasitet til å

23 Side: 3/4 oppbevare mindre eller lik 3200 liter olje. Forskriften trådte i kraft ved kunngjøringstidspunktet, For vedtak om pålegg om fjerning eller avslag på søknad om igjenfylling av oljetank under l som er fattet før , må kommunen i prinsippet gjøre en konkret vurdering i hver sak om grunneier/tankeier kjente til forskriften av Men siden dette er et vanskelig bevisspørsmål, er det mest hensiktsmessig at kommunen anser at forskriften fra 1999 ikke var allment tilgjengelig eller gjort kjent for befolkningen fra kommunens side, slik at forskriften ikke kan påberopes direkte overfor borgerne. Effektivitetshensynet peker også i samme retning. Forurensningsforskriften 1-8 og den lokale forskriften fra 1999 kan dermed ikke brukes som hjemmel knyttet til myndighetsutøvelse knyttet til nedgravde oljetanker med kapasitet til å oppbevare mindre enn 3200 liter olje. Dette gjelder for kommunens myndighetsutøvelse når det gjelder vedtak med pålegg om fjerning eller avslag på søknad om igjenfylling av nedgravde tanker som kommunen har fattet før I denne saken er vedtaket om avslag på søknad om igjenfylling av nedgravd oljetank fattet den Vedtaket er fattet med hjemmel i forurensningsforskriften 1-8, og Bærum kommune har i vedtaket henvist til den lokale forskriften fra Manglende hjemmelsgrunnlag for vedtak som kommunen fatter, kan ikke Fylkesmannen som klageinstans reparere ved å realitetsbehandle klagen. Kommunens vedtak av oppheves, og saken returneres til kommunen til fornyet behandling, jf. fvl. 34, fjerde ledd. Fylkesmannen blir klageinstans på vedtak kommunen fatter i medhold av dette. Konklusjon Kommunens vedtak oppheves og returneres for fornyet behandling, jf. fvl. 34, fjerde ledd. Fylkesmannens avgjørelse er endelig og kan ikke påklages, jf. fvl. 28 tredje ledd. Kopi av avgjørelsen er sendt til klager. Informasjon om videre saksgang Når vedtaket oppheves, skal kommunen behandle saken på nytt, og kopi av vedtaket skal sendes til Fylkesmannen til orientering. Dersom det nye vedtaket blir påklaget, skal saken sendes til Fylkesmannen for endelig behandling, jf. fvl. 28. Med hilsen Gunhild Dalaker Tuseth avdelingsdirektør Kari Skogen seksjonssjef Dokumentet er elektronisk godkjent

24 Side: 4/4 Referanser L nr. 6 Lov om vern mot forurensning og om avfall (forurensningsloven) L nr. 10 Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven, fvl.) F nr. 931 Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) Rundskriv nr. T-5/98, dato , Klima- og Miljødepartementet, Kommunens myndighet og plikter etter forurensningsloven Kopi til: Simon Birkals Øygardveien 21 B 1357 Bekkestua

25 MOTTATT 0 APR. 20i9 7y!kesrnannn i sio. e.. Fylkesmannen i Oslo og Viken Postboks Moss Deres ref.: Vår ref.: 19/78004/ AUO Dato: Anmodning om omgjøring Det vises til Fylkesmannens vedtak 13. mars 2019 (sak 2018/1554) og 15. mars 2019 (sakene 2019/1920 og 2019/1931). Undertegnede representerer Bærum kommune, Vann og avløp. Vi ber om at Fylkesmannen vurderer omgjøring av disse vedtakene. Anmodningen bygger på to hovedsynspunkter, slik de fremgår nedenfor. 1. Gjeldende regler på avgjørelsestidspunktet skal legges til grunn Fylkesmannens behandling av saken skal være en fullstendig ny prøving, jf. forvaltningsloven 34 annet ledd.' En fullstendig ny prøving innebærer at gjeldende regler på vedtakstidspunktet skal anvendes. Dette må som utgangspunkt også gjelde dersom nye regler har trådt i kraft i perioden mellom underinstansens og overinstansens vedtak. Dette kan utledes av ordlyden i forvaltningsloven 34 som fastsetter at klageinstansen kan «prøve alle sider av saken og herunder ta hensyn til nye omstendigheter». Innenfor plan- og bygningsretten, er dette utgangspunktet uttrykkelig uttalt av Sivilombudsmannen i «tretelt-saken» (SOMB ): «Jeg deler fylkesmannens syn om at det normalt er rettsgrunnlaget på avgjørelsestidspunktet som skal legges til grunn for avgjørelsen. Den private part kan således etter omstendighetene måtte finne seg i at regelgrunnlaget endres i hans disfavør etter at søknad er inngitt, og for så vidt også etter at vedtak er truffet i første instans.» 2 Uttalelsen er også opprettholdt i flere senere saker for Sivilombudsmannen. Det er ingen grunn til at regelen skal være en annen for den del av forvaltningen som gjelder miljø- og forurensning. I forarbeidene til ny forvaltningslov fremgår det at «klageinstansen skal legge til grunn nye regler som er trådt i kraft etter underinstansens vedtak, hvis ikke annet følger av reglene selv eller av tilbakevirkningsforbudet i Grl. 97» (NOU 2019:5 pkt ). Utgangspunktet er således at nye regler skal legges til grunn, med mindre det er fastsatt overgangsregler som sier noe annet, eller anvendelse av nye regler vil støte an mot grensene for ulovlig tilbakevirkning. Ingen av unntakene er 1 2 Se Jan Fridthjof Bernts note 883 til bestemmelsen på Gyldendal Rettsdata. Se for eksempel SOMB , SOMB og SOMB Postadresse: Postboks SANDVIKA E-post: post@baerum.kommune.no Besøksadresse: Arnold Haukelands plass 10 Org. nr: Telefon: Faks:

26 aktuelle for sakene her. På tidspunktet for Fylkesmannens vedtak var ny kommunal forskrift trådt i 3 kraft. Tilbakevirkningsforbudet er ikke til hinder for å anvende ny kommunal forskrift i disse sakene." I vedtakene fra Fylkesmannen nevnt ovenfor, ble kommunens hjemmelsgrunnlag ansett mangelfullt, og vedtakene ble på denne bakgrunn opphevet. Hjemmelsgrunnlaget, en kommunal forskrift fra 1999, kunne etter Fylkesmannens vurdering ikke påberopes overfor klagerne/tankeierne. Etter vår oppfatning skulle Fylkesmannen bygget på ny kommunal forskrift ved behandlingen av sakene, jf. det som fremgår ovenfor. Som det fremgår av det som er skrevet ovenfor, skal gjeldende rettsregler på avgjørelsestidspunktet legges til grunn. Dette gjelder også i klagebehandlingen. Hadde Fylkesmannen fulgt dette utgangspunktet, ville det ikke vært grunn til %oppheve kommunens vedtak på bakgrunn av manglende hjemmelsgrunnlag. 2. Kommunens forskrift fra 1999 I vedtakene fra Fylkesmannen fremgår følgende: «For vedtak om pålegg om fjerning eller avslag på søknad om igjenfylling av oljetank under I som er fattet før , må kommunen i prinsippet gjøre en konkret vurdering i hver sak om grunneier/tankeier kjente til forskriften av Men siden dette er et vanskelig bevisspørsmål, er det mest hensiktsmessig at kommunen anser at forskriften fra 1999 ikke var allment tilgjengelig eller gjort kjent for befolkningen fra kommunens side, slik at forskriften ikke kan påberopes direkte overfor borgerne.» Som Fylkesmannen påpeker, kan den enkelte tankeiers kunnskap om forskriften av 1999 være avgjørende for om den kan påberopes overfor tankeieren. Det er imidlertid vanskelig å se hvordan en tankeier kan ha vært uvitende om forskriften, men likevel søkt om igjenfylling av tanken. Dette begrunnes nærmere i det følgende. Det er forurensningsforskriften annet ledd som pålegger tankeier plikt til oppgraving, og som gir kommunen hjemmel til å tillate igjenfylling «i særlige tilfeller». Bestemmelsen gjelder imidlertid ikke tanker under liter, med mindre kommunen har bestemt at forurensningsforskriftens kapittel 1 også skal gjelde for disse, jf. forurensningsforskriften 1-2 første ledd. Tankeierne i sakene her, altså eiere av tanker under liter, må ha kjent til at kommunens forskrift fra 1999 var gjeldende da de søkte om tillatelse til igjenfylling. Dersom tankeierne ikke var kjent med kommunens forskrift fra 1999 ville de ikke hatt grunn til å søke om igjenfylling. Hvis ikke tankeierne var kjent med forskriften ville de ikke vært kjent med plikten til å grave opp oljetanker. Denne plikten blir man kun kjent med dersom man samtidig kjenner til at forurensningsforskriften 1-8 også gjelder for tanker under liter, noe som altså betinger at kommunen har bestemt dette særskilt (for eksempel i forskrift). Kommunen mener på denne bakgrunn at det ikke er et vanskelig bevisspørsmål slik Fylkesmannen påpeker. Tvert i mot må det legges til grunn at alle som søkte om igjenfylling var kjent med den lokale forskriften fra Ellersville de ikke søkt om igjenfylling. Informasjon om kommunens forskrift fra 1999 lå for øvrig tilgjengelig på kommunens nettsider før ny forskrift ble vedtatt. Etter det kommunen kjenner til, var ikke manglende hjemmelsgrunnlag påberopt i klagene i de aktuelle sakene. Selv om Fylkesmannen etter forvaltningsloven 34 er kompetent til å prøve alle sider av saken, ville det etter kommunens oppfatning vært hensiktsmessig at dette spørsmålet ble gjort til gjenstand for kontradiksjon før Fylkesmannen avgjorde sakene på dette grunnlaget. At dette 3 Se forskrift om nedgravde oljetanker (FOR ) 5 4, hvor det fremgår at forskriften «trer i kraft straks». 4 Se for eksempel Høyesteretts avgjørelse inntatt i Rt s. 1279, hvor Høyesterett fant det «klart» at Grunnloven 97 ikke var til hinder for palegge rydding av gjenstander som bestod før naturvernloven 16 ble vedtatt. Videre vises det til Bugge, Forurensningsansvaret (1999) p s , med videre henvisninger. 2

27 Se Woxholth, Kommentarutgave utgave) på s. 531, 533 ikke ble gjort er også et forhold som med tyngde taler for at Fylkesmannen bør vurdere omgjøring av sitt vedtak i klagesaken. Kommunen er som nevnt av den oppfatning at det hefter feil ved vedtakene fra Fylkesmannen, slik beskrevet ovenfor. Dette er feil som har virket bestemmende på vedtaket jf. forvaltningsloven 41. Fylkesmannen har anledning til å omgjøre eget vedtak etter forvaltningsloven 35 første ledd. Disse reglene om omgjøring gjelder også for klageinstansens vedtak i klagesak.? Jedhilsen) tu.l Audun Olse advokat 5 til forvaltningsloven (4. s. og s

28 Vår dato: Vår ref: /1931 Deres dato: Deres ref: 18/ og 19/78004 Bærum kommune Postboks SANDVIKA Saksbehandler, innvalgstelefon Jasmina Hercegovac, Foreløpig melding på anmodning om omgjøring av Fylkesmannens vedtak av gbnr19/760 - Øygardveien 21 B - Bærum kommune - nedgravd oljetank Fylkesmannen viser oversendt henvendelse fra Bærum kommune, datert , med anmodning om at Fylkesmannen omgjør sitt vedtak datert der Fylkesmannen opphevet kommunens vedtak av (avslag på søknad om å la nedgrav oljetank bli liggende igjen på eiendommen). I henhold til forvaltningsloven 11 a sendes et foreløpig svar på klagen, og antatt saksbehandlingstid. På bakgrunn av sammenslåing av embeter til Fylkesmannen i Oslo og Viken, har vi den siste tiden hatt en ekstraordinær arbeidsmengde. I tillegg reiser saken en del rettslige problemsstillinger, som Fylkesmannen må få avklart. Dette er bakgrunnen for at vi dessverre ikke har sendt et foreløpig svar før nå. Vi gjør med dette partene oppmerksomme på at forventet saksbehandlingstid er opptil 3 måneder fra dags dato. Dersom vi ikke anser det materialet som er oversendt for å være tilstrekkelig, vil Fylkesmannen enten selv foreta nærmere undersøkelser eller pålegge underinstansen å gjøre det, jf. forvaltningsloven 33, 5. ledd. Med hilsen Dokumentet er elektronisk godkjent Jasmina Hercegovac (e.f.) rådgiver Kopi til: Simon Birkals Øygardveien 21 B 1357 Bekkestua E-postadresse: fmovpost@fylkesmannen.no Sikker melding: Postadresse: Pb Moss Besøksadresse: Moss: Vogts gate 17 Drammen: Grønland 32 Oslo: Tordenskiolds gate 12 Telefon: Org.nr

29 Fra: Sendt: 7. jun Til: Hercegovac, Jasmina Tittel: Re: Melding fra Fylkesmannen Hei, takk for det. Har jeg innsynsrett også i kommunens anmodning til fylkesmannen, datert ? Hilsen Simon Birkals 7. jun kl. 09:19 skrev Jasmina Hercegovac <fmbujah@fylkesmannen.no>: Du er satt som kopimottaker på sak 2019/1931 Vennlig hilsen Jasmina Hercegovac rådgiver e-post: fmbujah@fylkesmannen.no <Foreløpig melding på anmodning om omgjøring av Fylkesmannens vedtak av gbnr Øygardveien 21 B - Bærum kommune - nedgravd oljetank.pdf>

30 Fra: Jasmina Sendt: 7. jun Til: Simon Birkhals Tittel: Oversendelse av Bærum kommunes anmodning om omgjøring av vedtak Beggjæring om innsyn - INNVILGET Hei, Fylkesmannen i Oslo og Viken viser til begjæring om innsyn datert i Bærum kommunes anmodning om at Fylkesmannen omgjør sitt vedtak av Fylkesmannen har besluttet at det gis fullt innsyn i dokumentet, jamfør L nr. 16 Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova) 3 jamfør L nr. 9 Lov om rett til miljøinformasjon og deltakelse i offentlige beslutningsprosesser av betydning for miljøet (miljøinformasjonsloven) 10. Vedlagt følger kopi av dokumentet. Papirdokument vil ikke bli ettersendt. Vi ber om at offisielle svar og henvendelser til Fylkesmannen i Oslo og Viken gjøres til: fmovpost@fylkesmannen.no Med vennlig hilsen Jasmina Hercegovac rådgiver Fylkesmannen i Oslo og Viken Telefon: E-post: Web: fmbujah@fylkesmannen.no

31 MOTTATT 0 APR. 20i9 7y!kesrnannn i sio. e.. Fylkesmannen i Oslo og Viken Postboks Moss Deres ref.: Vår ref.: 19/78004/ AUO Dato: Anmodning om omgjøring Det vises til Fylkesmannens vedtak 13. mars 2019 (sak 2018/1554) og 15. mars 2019 (sakene 2019/1920 og 2019/1931). Undertegnede representerer Bærum kommune, Vann og avløp. Vi ber om at Fylkesmannen vurderer omgjøring av disse vedtakene. Anmodningen bygger på to hovedsynspunkter, slik de fremgår nedenfor. 1. Gjeldende regler på avgjørelsestidspunktet skal legges til grunn Fylkesmannens behandling av saken skal være en fullstendig ny prøving, jf. forvaltningsloven 34 annet ledd.' En fullstendig ny prøving innebærer at gjeldende regler på vedtakstidspunktet skal anvendes. Dette må som utgangspunkt også gjelde dersom nye regler har trådt i kraft i perioden mellom underinstansens og overinstansens vedtak. Dette kan utledes av ordlyden i forvaltningsloven 34 som fastsetter at klageinstansen kan «prøve alle sider av saken og herunder ta hensyn til nye omstendigheter». Innenfor plan- og bygningsretten, er dette utgangspunktet uttrykkelig uttalt av Sivilombudsmannen i «tretelt-saken» (SOMB ): «Jeg deler fylkesmannens syn om at det normalt er rettsgrunnlaget på avgjørelsestidspunktet som skal legges til grunn for avgjørelsen. Den private part kan således etter omstendighetene måtte finne seg i at regelgrunnlaget endres i hans disfavør etter at søknad er inngitt, og for så vidt også etter at vedtak er truffet i første instans.» 2 Uttalelsen er også opprettholdt i flere senere saker for Sivilombudsmannen. Det er ingen grunn til at regelen skal være en annen for den del av forvaltningen som gjelder miljø- og forurensning. I forarbeidene til ny forvaltningslov fremgår det at «klageinstansen skal legge til grunn nye regler som er trådt i kraft etter underinstansens vedtak, hvis ikke annet følger av reglene selv eller av tilbakevirkningsforbudet i Grl. 97» (NOU 2019:5 pkt ). Utgangspunktet er således at nye regler skal legges til grunn, med mindre det er fastsatt overgangsregler som sier noe annet, eller anvendelse av nye regler vil støte an mot grensene for ulovlig tilbakevirkning. Ingen av unntakene er 1 2 Se Jan Fridthjof Bernts note 883 til bestemmelsen på Gyldendal Rettsdata. Se for eksempel SOMB , SOMB og SOMB Postadresse: Postboks SANDVIKA E-post: post@baerum.kommune.no Besøksadresse: Arnold Haukelands plass 10 Org. nr: Telefon: Faks:

32 aktuelle for sakene her. På tidspunktet for Fylkesmannens vedtak var ny kommunal forskrift trådt i 3 kraft. Tilbakevirkningsforbudet er ikke til hinder for å anvende ny kommunal forskrift i disse sakene." I vedtakene fra Fylkesmannen nevnt ovenfor, ble kommunens hjemmelsgrunnlag ansett mangelfullt, og vedtakene ble på denne bakgrunn opphevet. Hjemmelsgrunnlaget, en kommunal forskrift fra 1999, kunne etter Fylkesmannens vurdering ikke påberopes overfor klagerne/tankeierne. Etter vår oppfatning skulle Fylkesmannen bygget på ny kommunal forskrift ved behandlingen av sakene, jf. det som fremgår ovenfor. Som det fremgår av det som er skrevet ovenfor, skal gjeldende rettsregler på avgjørelsestidspunktet legges til grunn. Dette gjelder også i klagebehandlingen. Hadde Fylkesmannen fulgt dette utgangspunktet, ville det ikke vært grunn til %oppheve kommunens vedtak på bakgrunn av manglende hjemmelsgrunnlag. 2. Kommunens forskrift fra 1999 I vedtakene fra Fylkesmannen fremgår følgende: «For vedtak om pålegg om fjerning eller avslag på søknad om igjenfylling av oljetank under I som er fattet før , må kommunen i prinsippet gjøre en konkret vurdering i hver sak om grunneier/tankeier kjente til forskriften av Men siden dette er et vanskelig bevisspørsmål, er det mest hensiktsmessig at kommunen anser at forskriften fra 1999 ikke var allment tilgjengelig eller gjort kjent for befolkningen fra kommunens side, slik at forskriften ikke kan påberopes direkte overfor borgerne.» Som Fylkesmannen påpeker, kan den enkelte tankeiers kunnskap om forskriften av 1999 være avgjørende for om den kan påberopes overfor tankeieren. Det er imidlertid vanskelig å se hvordan en tankeier kan ha vært uvitende om forskriften, men likevel søkt om igjenfylling av tanken. Dette begrunnes nærmere i det følgende. Det er forurensningsforskriften annet ledd som pålegger tankeier plikt til oppgraving, og som gir kommunen hjemmel til å tillate igjenfylling «i særlige tilfeller». Bestemmelsen gjelder imidlertid ikke tanker under liter, med mindre kommunen har bestemt at forurensningsforskriftens kapittel 1 også skal gjelde for disse, jf. forurensningsforskriften 1-2 første ledd. Tankeierne i sakene her, altså eiere av tanker under liter, må ha kjent til at kommunens forskrift fra 1999 var gjeldende da de søkte om tillatelse til igjenfylling. Dersom tankeierne ikke var kjent med kommunens forskrift fra 1999 ville de ikke hatt grunn til å søke om igjenfylling. Hvis ikke tankeierne var kjent med forskriften ville de ikke vært kjent med plikten til å grave opp oljetanker. Denne plikten blir man kun kjent med dersom man samtidig kjenner til at forurensningsforskriften 1-8 også gjelder for tanker under liter, noe som altså betinger at kommunen har bestemt dette særskilt (for eksempel i forskrift). Kommunen mener på denne bakgrunn at det ikke er et vanskelig bevisspørsmål slik Fylkesmannen påpeker. Tvert i mot må det legges til grunn at alle som søkte om igjenfylling var kjent med den lokale forskriften fra Ellersville de ikke søkt om igjenfylling. Informasjon om kommunens forskrift fra 1999 lå for øvrig tilgjengelig på kommunens nettsider før ny forskrift ble vedtatt. Etter det kommunen kjenner til, var ikke manglende hjemmelsgrunnlag påberopt i klagene i de aktuelle sakene. Selv om Fylkesmannen etter forvaltningsloven 34 er kompetent til å prøve alle sider av saken, ville det etter kommunens oppfatning vært hensiktsmessig at dette spørsmålet ble gjort til gjenstand for kontradiksjon før Fylkesmannen avgjorde sakene på dette grunnlaget. At dette 3 Se forskrift om nedgravde oljetanker (FOR ) 5 4, hvor det fremgår at forskriften «trer i kraft straks». 4 Se for eksempel Høyesteretts avgjørelse inntatt i Rt s. 1279, hvor Høyesterett fant det «klart» at Grunnloven 97 ikke var til hinder for palegge rydding av gjenstander som bestod før naturvernloven 16 ble vedtatt. Videre vises det til Bugge, Forurensningsansvaret (1999) p s , med videre henvisninger. 2

33 Se Woxholth, Kommentarutgave utgave) på s. 531, 533 ikke ble gjort er også et forhold som med tyngde taler for at Fylkesmannen bør vurdere omgjøring av sitt vedtak i klagesaken. Kommunen er som nevnt av den oppfatning at det hefter feil ved vedtakene fra Fylkesmannen, slik beskrevet ovenfor. Dette er feil som har virket bestemmende på vedtaket jf. forvaltningsloven 41. Fylkesmannen har anledning til å omgjøre eget vedtak etter forvaltningsloven 35 første ledd. Disse reglene om omgjøring gjelder også for klageinstansens vedtak i klagesak.? Jedhilsen) tu.l Audun Olse advokat 5 til forvaltningsloven (4. s. og s

34 Fra: Dato: :56:32 Til: FmOVPost Kopi: Tittel: Sv: Oversendelse av Bærum kommunes anmodning om omgjøring av vedtak Beggjæring om innsyn - INNVILGET Hei, Jeg ber om innsyn i sakene det refereres til i vedlagte dokument, sendt fra Bærum kommune til fylkesmannen Deres ref: 2019/1931, kommunens ref. 19/78004/AUO. Det refereres i skrivet fra kommunen til 3 sammenlignbare saker; 2018/1554, 2019/1920, samt min egen som er 2019/1931. Her argumenteres det for at fylkesmannen skal omgjøre sin beslutning grunnet feil ved vedtakene, slik at kommunen igjen kan opprettholde sine egne vedtak i enkeltsakene. Argumentasjonen fra kommunens side er den samme for alle de tre sakene, og det er derfor relevant å se om grunnlaget for å behandle sakene samlet er så likt som kommunen påstår. Det bes derfor om innsyn i 2018/1554 og 2019/1920. Saken ligger nå hos fylkesmannen. Har jeg en uttalelsesrett vedr. kommunens brev datert ? Dette dokumentet har ikke blitt forlagt meg, verken fra kommunens side, eller fra fylkesmannens side som innkommende informasjon i 2019/1931 som jeg har fått innvilget fullt innsyn i. Hilsen Simon Birkals Øygardveien 21b 1357 Bekkestua Tlf.: Fra: Jasmina Hercegovac <fmbujah@fylkesmannen.no> Sendt: fredag 7. juni :09 Til: Simon Birkhals Emne: Oversendelse av Bærum kommunes anmodning om omgjøring av vedtak Beggjæring om innsyn INNVILGET Hei, Fylkesmannen i Oslo og Viken viser til begjæring om innsyn datert i Bærum kommunes anmodning om at Fylkesmannen omgjør sitt vedtak av Fylkesmannen har besluttet at det gis fullt innsyn i dokumentet, jamfør L nr. 16 Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova) 3 jamfør L nr. 9 Lov om rett til miljøinformasjon og deltakelse i offentlige beslutningsprosesser av betydning for miljøet (miljøinformasjonsloven) 10. Vedlagt følger kopi av dokumentet. Papirdokument vil ikke bli ettersendt. Vi ber om at offisielle svar og henvendelser til Fylkesmannen i Oslo og Viken gjøres til: fmovpost@fylkesmannen.no Med vennlig hilsen Jasmina Hercegovac rådgiver Fylkesmannen i Oslo og Viken Telefon: E-post: Web: fmbujah@fylkesmannen.no

35