Opp og fram! for deg som lærer norsk på mellomnivå Nivå B1 GRUNNBOK

Transkript

1 Opp og fram! for deg som lærer norsk på mellomnivå Nivå B1 GRUNNBOK

2

3 Cecilie Lønn Opp og fram! for deg som lærer norsk på mellomnivå Nivå B1 GRUNNBOK

4 Tapir Akademisk Forlag, Trondheim 2012 ISBN Det må ikke kopieres fra denne boka ut over det som er tillatt etter bestemmelser i lov om opphavsrett til åndsverk, og avtaler om kopiering inngått med Kopinor. Dette gjelder også filer, kode eller annen gjengivelse tilknyttet e-bok. Grafisk formgivning: Type-it AS Omslag: Bjørg D. Wik, Tapir Akademisk Forlag Trykk og innbinding: 07 Gruppen AS Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond. Tapir Akademisk Forlag Postboks 2461, Sluppen 7005 TRONDHEIM Tlf.: E-post: post@tapirforlag.no Forlagsredaktør: may.h.solberg@tapirforlag.no

5 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Forord 9 Om å bruke Opp og fram! 13 Nivå B 1 Personlig domene 19 Personer du møter i Opp og fram! 20 1 Hilsen fra tante Adele 25 2 Melissa, Petter og Cindy 30 3 Mormor Birgitta hopper i fallskjerm 37 4 Elina forteller om sin far 43 5 Petters bror kommer ut av skapet 48 6 Heidi er lei av å rydde og vaske 53 7 Hus, hytte og pensjonat 60 8 Livet i en kommunal bygård i Oslo 66 9 Fra asylmottak til hybel 73 Nivå B 1 Offentlig domene Monica på krisesenter Om likestilling, enhetsskolen og likhetstanken Johanne og Ernesto snakker om ytringsfrihet 89 5

6 Innholdsfortegnelse juli Presentasjon av noen norske aviser og medier Johanne og Ismenia snakker om å tro på Gud Jobbe svart og motta trygd? Norge før og nå: Fra bonde samfunn til velferdssamfunn Peter og Elinas historie Utvandring fra Norge Innvandring til Norge 134 Nivå B 1 Opplæringsdomene Skolesystemet i Norge Ernesto bytter skole Joseph på norskkurs Etterutdanning og livslang læring 154 Nivå B 1 Yrkes- og arbeidslivsdomene Reza skaper sin egen jobb Peter søker jobb i Norge Tips angående jobbsøknad, CV og jobbintervju Arbeidsmiljø og uskrevne regler i arbeidslivet 174 Nivå B 1 (mot B2) Fire intervjuer og en appell Intervju med Johan Galtung Intervju med Akmal Ali og Alen Maglic fra Muslimsk Union i Agder Intervju med Ana Poljakovi ć (Serbia) Intervju med Alex Bühler (Tyskland) Kulturappell 1. mai 2011 i Kristiansand 209 6

7 Innholdsfortegnelse Nivå B1 (mot B2) Fortellinger Livets siste time Med blanke ark og fargestifter til Hjemland Brevet Hus med havutsikt og to garasjeporter Prinsessen på Lykketoppen 229 7

8

9 Forord Høsten 2007 startet jeg på en skriveprosess som ble mer omfattende enn jeg på det daværende tidspunkt hadde anelse om. Det er mulig jeg aldri hadde våget å starte prosessen den gangen, hvis jeg hadde visst hva som lå foran meg. Jeg har i sannhet fått erfare hva det vil si at veien blir til mens man går. I utgangspunktet var min idé å skrive ei lærebok for utenlandske studenter i norsk ved Den internasjonale sommerskolen, UiO, trinn III. Tapir Akademisk Forlag ga meg grønt lys til å starte arbeidet med Det går bra! høsten I 2008 utkom først en foreløpig utgave som jeg brukte for å finne ut hvordan jeg skulle utforme den endelige utgaven. Den endelige utgaven av Det går bra! kom i I mine ensomme (men lykkelige) skrivestunder klarte jeg ikke helt å se for meg at boka skulle få brukere og lesere både i Norge og ute i Europa ved mange ulike læresteder og universiteter. Mine forventninger strakk seg nærmest til at det ville bli spennende å prøve ut noe selvlaget i eget klasserom. Jeg hadde mine egne studenter og min egen undervisningserfaring i mente hele tiden mens jeg skrev. Drevet av lidenskap for min egen lærergjerning føltes ikke arbeidet tungt. Underveis i skriveprosessen, og også etter at Det går bra! begynte å selge litt her og der, klarte jeg ikke helt å ta innover meg at boka faktisk hadde andre brukere enn egne studenter og meg selv. Men litt etter litt forstod jeg at Det går bra! levde sitt eget liv utenfor mitt eget klasserom. Stille og rolig fant boka veien inn i flere klasserom, og jeg fikk veldig mange e-poster fra inn- og utland med hyggelige og personlige tilbakemeldinger. Disse e-postene varmer mer enn noen kanskje kan forstå. Det var blant an-

10 Forord net slike e-poster, pluss andre hyggelige tilbakemeldinger, som gjorde at jeg ble motivert til å planlegge Nå begynner vi! som er nybegynnerboka i serien. Først i denne fasen forstod jeg at Det går bra! skulle bli begynnelsen på et større arbeid. Nå begynner vi! kom veldig lett. Allerede mens jeg var midt i prosessen med manuset, visste jeg at jeg ikke var ferdig med dette. Mens jeg skrev Nå begynner vi!, begynte Opp og fram! å ta form inni meg. Mitt fantastiske forlag, Tapir Akademisk Forlag, støttet meg som alltid og ga meg lov til å fortsette mitt arbeid. Det ble klart for meg at jeg skulle skrive en komplett læreverkserie for norskstudenter i inn- og utland. Dette var for meg en fantastisk mulighet, og en arbeidsoppgave jeg har elsket å utføre absolutt hele tiden. Innimellom har jeg selvsagt vært fryktelig sliten. Jeg må veksle mellom ulike lærerjobber, små barn og husarbeid og timer og atter timer med skriving. Men timene med skriving har faktisk gitt meg mer energi til å stå i alle de andre oppgavene jeg har. Når jeg nærmer meg slutten av ei bok (i skrivende stund holder jeg på å gjøre helt ferdig Opp og fram!), blir jeg veldig sliten. I dag morges fortalte mannen min meg at jeg hadde snakket i søvne om natten, og at jeg hadde laget en dialog mellom meg og en person som tilsynelatende var en student. I dialogen bøyde studenten substantiv, og jeg korrigerte deretter substantivene som ble bøyd feil Kanskje må det være sånn at prosessen går «litt til hodet» for at alt skal bli ferdig? Jeg tror det er sånn for meg. Men når bøkene så ligger der på bordet foran meg, er det ikke følelsen av at jeg har vært sliten som er framtredende. Da kan jeg på et merkelig vis ikke lenger huske at jeg faktisk har skrevet bøkene og slitt for å få det til. Jeg kan på underlig vis ikke helt huske når jeg egentlig har skrevet bøkene Vel, sånn er for denne forfatteren. Alle har sine individuelle prosesser. Tidligere trodde jeg at når bøkene var ferdigskrevet, skulle de være et sted «der ute» uten relevans for mitt eget liv. Nå vet jeg at noe nytt og fint starter når bøkene er ferdige. Når bøkene er mellom to permer, begynner de å leve sitt eget liv. Nå forstår jeg at bøkene er blant mine beste venner. De bidrar til at nye kontakter etableres; vennskap knyttes og spennende prosesser og utvekslinger blir initiert. 10

11 Forord I løpet av disse årene som har gått og bøkene har blitt til, er det så mange jeg vil takke. Jeg begynte å skrive en liste over mennesker jeg følte takknemlighet til, men til slutt fant jeg ut at jeg egentlig da måtte skrive en liste over nesten alle jeg kjenner og har kontakt med i livet mitt. Listen ville bli lang. Men jeg må i hvert fall nevne min kjære mann, mine nydelige barn, min far og Anne Lise, min mor, mine brødre og øvrig familie, mine venner, mine studenter, rektor og kollegaer, nye bekjente, kontakter, e-postskrivere, Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening Alle spiller hver sin rolle i å gi meg fornyet inspirasjon og tro. Men om jeg hadde nevnt alle sammen ved navn, så ville likevel ett navn bli stående over alle de andre navnene det er bare sånn det er. Der står May Helene Solberg, min redaktør i Tapir Akademisk Forlag. Min dypeste takk går til May. Songdalen, mai 2012 Cecilie Lønn 11

12

13 Om å bruke Opp og fram! Læreverket i sin helhet Nå begynner vi! (2011), Opp og fram! (2012) og Det går bra! (2009) danner til sammen en læreverkserie som dekker hele læreplanen i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Læreplanen bygger på Common European Framework of Reference for Languages (CEFR), som beskriver et helt opplæringsløp, fra nybegynnernivå opp til ulike sluttnivåer. Nå begynner vi! dekker A1 A2 (og grenser opp mot B1 mot slutten av boka), Opp og fram! dekker B1 (og grenser opp mot B2 mot slutten av boka) og Det går bra! dekker B2 (og grenser opp mot C1). Læreverkserien består av tre grunnbøker, tre arbeidsbøker og nettsiden Opp og fram! grunnbok Opp og fram! grunnbok har totalt 39 kapitler. Kapittel består av fire intervjuer, en appell og seks fortellinger. Intervjuene og appellen gir bakgrunn og fordypningsstoff for flere av tekstene i kapittel 1 28, og kulturappellen er en 1. mai-tale skrevet av en person innvandret fra Somalia. Fortellingene tar også opp igjen temaer fra kapittel 1 28, men her formidles temaene gjennom en mer skjønnlitterær stemme. Trollmor I Nå begynner vi! og Det går bra! er Trollmor en gjennomgangsfigur, og det samme er tilfellet i denne boka. Trollmor er dette læreverkets sub-

14 Om å bruke Opp og fram! jektive stemme. Hun formidler forfatterens underliggende oppfatning: Å skrive et læreverk som presenterer virkeligheten «slik den er i Norge» er en umulig og heller ikke nødvendig oppgave. Jeg har tro på at det er viktig å gi studentene mulighet til å undre seg, stille spørsmål og være kritiske til ulike sider ved den norske virkeligheten. En grunnleggende del av norskstudenters opplevelse av livet i Norge forblir ofte en taus erkjennelse uavhengig av språklig nivå. Mange tanker som studentene har, er tanker de må ha for seg selv på sitt morsmål. Ofte tror jeg de mangler språklige rollemodeller som stiller kritiske spørsmål. Trollmor representerer forhåpentligvis en røst som kan lede noen framover mot å forme slike grunnleggende spørsmål. Håpet er at Trollmor kan uttrykke vanskelige tema i et enkelt og forståelig språk. Ideen som ligger til grunn for dette er at selv om et emne i seg selv er stort, komplekst og med mange lag, så trenger ikke språket å være komplisert, vanskelig og ugjennomtrengelig. Noen ganger er det kanskje såre enkelt? Slik ser i hvert fall Trollmor på den saken og så får hver enkelt lærer ta opp saken til diskusjon med damen selv i samspill med sine studenter. J Forslag til arbeidsmåte i klasser ved oppstart av ny leksjon 1. Elevene jobber parvis med vokabularet i arbeidsboka. Læreren presenterer vokabularet etterpå (eller eventuelt først) via Power- Point, om denne arbeidsmåten er ønskelig. (Vokabularet ligger som PowerPoint-presentasjoner på nettsiden.) 2. Læreren presenterer og forklarer grammatikken i hvert nye kapittel i arbeidsboka. 3. Teksten leses. 4. Elevene svarer på spørsmålene i grunnboka muntlig (parvis og/eller sammen med lærer). 5. Elevene jobber med grammatikkoppgavene, og disse gjennomgås etterpå av lærer. Om ønskelig kan læreren benytte PowerPoint-presentasjonene av arbeidsoppgavene med løsningsforslag som ligger på nettsiden. 14

15 Om å bruke Opp og fram! 6. Når man har jobbet tilstrekkelig med vokabularet, grammatikken, teksten og oppgavene, kan det være hensiktsmessig å la elevene besvare spørsmålene skriftlig, i tillegg til at de blir gitt en diktat. Ordene i diktatene ligger på nettsiden på PowerPoint. For mange vil det være pedagogisk hensiktsmessig at man gjennomgår ordene før diktaten gjennomføres. Da kan læreren fokusere på ord med spesiell skrivemåte/uttale. Diktatene foreligger også som lydfiler på nettsiden. 7. På et tidspunkt i denne prosessen bør elevene ha fått i lekse å høre på den innleste teksten for det aktuelle kapitlet. Lydfiler for alle kapitlene ligger på nettsiden. Grammatikk i arbeidsboka og grammatikk på nettsiden Grammatikken i arbeidsboka fokuserer på spesielle tema som dukker opp i kapitlene. I tillegg fokuseres det spesielt på verb etterfulgt av ulike preposisjoner og adverb, og ord det kan være vanskelig å forstå forskjellen på. Grammatikken er ikke utfyllende, men temaene er utvalgt spesielt med tanke på hva studenter på dette nivået ofte synes er utfordrende. Derfor presenteres ulike grammatiske tema som små «drypp», på en kort og konsis måte. For øvrig henvises det til grammatikken på nettsiden. Der ligger det fritt tilgjengelig en grammatikkdel hvor grammatikken presenteres tema for tema. Denne grammatikkdelen kan skrives ut i sin helhet. Man kan også hente fram PowerPoint-presentasjoner av de ulike grammatiske emnene som behandles. JJ-oppgavene Når man starter med oppgavetypen merket JJ, vil man som lærer sannsynligvis legge merke til at studentene velger å gjøre oppgaven på ulike måter. Noen vil lese både spørsmål og svar direkte fra teksten. Andre vil dekke over kolonnen med svaret og lese spørsmålet for hverandre. Og noen vil klare å løsrive seg fra teksten og bare lytte til hva medstudenten 15

16 Om å bruke Opp og fram! sier. Målet med disse JJ-oppgavene er at så mange som mulig skal klare å gjøre oppgaven ved at én student lytter og den andre studenten leser og sjekker medstudentens svar. Studentene har muligheten til å bli hverandres «lærere». I virkelighetens klasserom finner studentene fort ut hvilken vanskelighetsgrad som passer dem. Studenter som ikke løsriver seg fra teksten, vil i noen tilfeller ikke oppleve stor nok utfordring. Noen trenger hjelp til å forstå hvor annerledes oppgaven er når de må lytte til en setning og gi et svar, til forskjell fra å lese en setning selv og gi et svar ut ifra det. JJ-oppgavene er med andre ord godt egnet for tilpasset opplæring. Alternativt kan studentene få gjøre JJ-oppgavene to ganger; én gang hvor de begge leser setningene, og én gang hvor bare den ene studenten får se på teksten. Denne lærerens erfaring gjennom utprøvingen av Opp og fram! er at studentene trenes opp og mestrer oppgaveformen stadig bedre gjennom å gjøre oppgavetypen jevnlig. Studentene finner ut hvordan de vil løse oppgaven, og de trenes også i å utvikle forklaringsmodeller for hverandre. Noen ganger når studenters forklaring bedre fram til medstudenter enn lærerens egne ord. J Vokabularlister i arbeidsboka og vokabularlister på nettsiden Ord markert med fete typer i grunnboka er ord man finner igjen i vokabularlister (fra norsk til norsk) enten i arbeidsboka (for kapittel 1 28) eller på nettsiden (for kapittel 29 39). Man kan jobbe med vokabularet på ulike måter. Studentene kan for eksempel få i lekse å lære seg vokabularet hjemme. I klassen kan studentene så få i oppgave å skrive ned vokabularet (enten høyre eller venstre kolonne). Man kan også gi studentene i oppgave å jobbe parvis eller i små grupper med vokabularet, gjennom å spørre hverandre. Læreren kan også gjennomgå vokabularet i fellesskap i klassen ved bruk av PowerPoint (enten i for- eller etterkant av gjennomgang). Å tenke norsk på norsk er et viktig ledd i en innlæringsfase. Passivt vokabular kan bli aktivt gjennom gjennomgående fokus på synonymer. Man lærer flere ord; man lærer strategier for innlæring og man trenes opp 16

17 Om å bruke Opp og fram! til å forstå forklaringer. Likevel kan det i siste instans være en god test for studentene å forsøke (for seg selv) å oversette til sitt eget morsmål og av den grunn er det satt av en tom kolonne i vokabularlistene. Dette vil gi dem en endelig indikasjon på om de har forstått vokabularet og om ordene er blitt deres. J Nettsiden er læreverkets forlengede arm. Der ligger det oppgaver og lærerressurser for alle de tre læreverkene. I noen tilfeller vil kanskje oppgaver fra Nå begynner vi! eller Det går bra! være nyttige, selv om det er Opp og fram! man jobber med. Nye oppgaver, forklaringer, lydfiler og tekster vil bli lagt ut på nettsiden, som vil være i en kontinuerlig prosess. Det gjøres også oppmerksom på at det foreligger repetisjonstester for hvert kapittel (med løsningsforslag på PowerPoint). For å få tilgang til disse testene, må man ha et brukernavn og et passord. Send en e-post til cecilielonn@gmail.com for å få tilsendt brukernavn og passord. Ressursene på nettsiden skal alltid være gratis, og mitt håp er at siden vil framstå som en nyttig og vel besøkt ressursside. Velkommen til Norsk for deg og lykke til i arbeidet med Opp og fram! J 17