Nå begynner vi! FOR DEG SOM SKAL BEGYNNE Å LÆRE NORSK Nivå A1 A2 ARBEIDSBOK. 2. utgave. Tittelsider Arb.bok korr.indd

Transkript

1 Nå begynner vi! FOR DEG SOM SKAL BEGYNNE Å LÆRE NORSK Nivå A1 A2 ARBEIDSBOK 2. utgave Tittelsider Arb.bok korr.indd :25:03

2 Tittelsider Arb.bok korr.indd :25:03

3 Cecilie Lønn Nå begynner vi! FOR DEG SOM SKAL BEGYNNE Å LÆRE NORSK Nivå A1 A2 ARBEIDSBOK 2. utgave Tittelsider Arb.bok korr.indd :25:03

4 Copyright 2015 by Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave: 2011 ISBN: Grafisk produksjon: John Grieg AS, Bergen Omslagsdesign og formgiving ved forlaget Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien Bergen Tlf.: Faks: e-post: Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor. Tittelsider Arb.bok korr.indd :25:03

5 Innhold Forord Om å bruke Nå begynner vi! Om hele lærebokserien Nettressursene: gruppen Læreplanen som grunnlag for Nå begynner vi! Trollmor Grunnboka: «Alfabetet og uttale» og «Tall, vokabular og fraser» Grunnboka: Grammatikken og ordlistene Grunnboka og arbeidsboka: Forslag til arbeidsmåter Grunnboka: Tekstenes nivå og progresjon Grunnboka: Gjennomgang av tekster og spørsmål Arbeidsboka: Generelt om oppgavene Arbeidsboka: Forutsigbar arbeidsmengde Arbeidsboka: Synonymer og antonymer Ingen bruk av hjelpespråk (for eksempel engelsk) Arbeidsboka: Ulike arbeidsmåter i -oppgavene Arbeidsboka: Sett inn riktig ord uten å se i grunnboka Arbeidsboka: Fokus på bøyning av substantiv og adjektiv Arbeidsboka: Ord som passer inn i riktig tid og form Arbeidsboka: Preposisjoner og adverb Arbeidsboka: Diktat og andre oppgavetyper Arbeidsboka: Den tause læreren og de arbeidende studentene... 1 Hei! a) Riktig eller galt? b) Personlige pronomen. Lær disse og sett inn riktig pronomen. spørsmålene. d) Spør hverandre. Svar med ikke. e) Spør hverandre. f) Sett inn ordene som mangler. g) Lag spørsmål til svarene. h) Orddiktat. 2 Presentasjon av familien til Johanne a) Sett strek mellom ordene og forklaringene som betyr omtrent det samme. b) Sett inn riktig ord uten å se i boka. d) Sett inn ikke i setningene. f) Sett inn substantiv som passer. g) Orddiktat. 3 En vanlig dag a) Sett strek mellom ordene og forklaringene som betyr omtrent det samme. b) Sett inn substantiv som passer. d) Sett inn ord som passer uten å se i boka. e) Sett inn verb som passer i infinitiv. f) Skriv setningene fra forrige oppgave i presens. g) Sett inn ikke i setningene. h) Orddiktat. Tittelsider Arb.bok korr.indd :25:03

6 4 En normal ettermiddag og kveld a) Sett strek mellom ordene og forklaringene som betyr omtrent det samme. b) Sett inn ord som passer uten å se i boka. d) Sett inn ikke i setningene. e) Sett inn substantiv som passer. f) Si infinitiv av verbene som står i presens. g) Orddiktat. 5 Ekteparet Alfaro spiser meksikansk middag a) Sett strek mellom ordene og forklaringene som betyr omtrent det samme. b) Sett inn riktig ord uten å se i boka. d) Bøy substantivene i ubestemt e) Si infinitivformen av verbene som står i presens. f) Lag spørsmål med verbet på første plass. g) Orddiktat. 6 Kveldsmat hos familien Dalilah a) Sett strek mellom ordene og forklaringene som betyr omtrent det samme b) Sett inn riktig ord uten å se i boka. Nå. d) Sett inn verb som passer i presens eller infinitiv. e) Snu på setningene. f) Orddiktat. 7 Johanne har ingen klær a) Sett strek mellom ordene og forklaringene som betyr omtrent det samme. b) Lag spørsmål med verbet på første plass. d) Sett inn min, mi, mitt, mine, din, di, ditt, dine. e) Si imperativformen av verbene. f) Sett inn verb som passer fra forrige oppgave i infinitiv, presens eller imperativ. g) Snu på setningene. Start setningene med Nå. h) Orddiktat. 8 Leiligheten til Melissa og Petter a) Sett strek mellom ordene og forklaringene som betyr omtrent det samme. b) Sett inn riktig tidsuttrykk. d) Sett inn min, mi, mitt, mine, din, di, ditt, dine. e) Sett inn min, mi, mitt, mine, din, di, ditt, dine. f) Bytt ut med subjektspronomen og objektspronomen. h) Orddiktat. 9 Å spise sunt og riktig a) Sett strek mellom ordene og forklaringene som betyr omtrent det samme. b) Sett inn hennes eller hans. d) Sett inn min, mi, mitt, mine, din, di, ditt, dine. e) Sett inn denne, den, dette, det, disse, de. f) Sett inn verb i riktig tid/form og med riktig ordstilling. g) Si substantivene i riktig form. h) Orddiktat. 10 På treningssenteret a) Sett strek mellom ordene og forklaringene som betyr omtrent det samme b) Ukedager, måneder og årstider. Spør hverandre. min, mi, mitt, din, di, ditt, hans, hennes, deres. d) Sett inn hans, hennes, deres. Tittelsider Arb.bok korr.indd :25:03

7 f) Sett inn verb som passer i riktig tid/form. g) Sett inn verb som passer i riktig tid/form. Noen verb må du bruke to ganger. h) Orddiktat. 11 Dåp og konfirmasjon i Den norske kirke a) Sett strek mellom ordene og forklaringene som betyr omtrent det samme b) Sett inn hvilken, hvilket, hvilke. d) Sett inn verb som passer i riktig tid/form. e) Genitiv. f) Også ikke heller. h) Sett inn adjektiv som passer i riktig form. i) Orddiktat. 12 Melissa og Petter gifter seg a) Sett strek mellom ordene og forklaringene som betyr omtrent det samme. b) Bruk verbene å glede seg, å glede seg over, å være glad i, å være glad. d) Sett inn e) Bøy adjektivene og substan- f) Øv på å bøye substantivene. g) Sett inn substantiv fra forrige h) Sett inn riktig spørreord. i) Orddiktat. 13 I begravelse a) Sett strek mellom ordene og forklaringene som betyr omtrent det samme. b) Sett strek mellom ordene som betyr omtrent det motsatte. d) Sett inn hans, hennes, deres. e) Sett inn verb som passer i riktig tid/form. f) Sett inn preposisjoner som passer. g) Sett inn adjektivene h) Orddiktat. 14 På tur i skogen a) Sett strek mellom ordene og forklaringene som betyr omtrent det samme. b) Hvilken dato er det? d) Begynn setningene med ordene i parentes. e) Bruk verbene å synes eller å tro. f) Sett inn adverb som passer. g) Orddiktat. 15 På litteraturgruppe a) Sett strek mellom ordene og forklaringene som betyr omtrent det samme. b) Øv på grunntallene og ordenstallene. d) Sett inn s-verb som passer i setningene. e) Sett inn mange eller mye. f) Hvordan sier man ½? g) Sett inn adjektiv som slutter på -el, -er og -en i riktig form. h) Orddiktat. 16 På fotballtrening a) Sett strek mellom ordene og forklaringene som betyr omtrent det samme. b) Sett inn hver eller hvert. hver, hvert. d) Sett inn verb som passer i e) Sett inn adjektiv som passer i ubestemt form. f) Sett inn preposisjoner som passer. g) Adjektiv eller adverb? h) Orddiktat. Tittelsider Arb.bok korr.indd :25:03

8 17 I grønnsaksbutikken a) Sett strek mellom ordene og forklaringene som betyr omtrent det samme. b) Sett strek mellom ord som skal være sammensatte. Skriv ordene. d) På handletur i innvandrerbutikken. e) Lag setninger med fordi. f) Sett inn verb som passer i riktig tid/form. Noen verb må g) Orddiktat. 18 CV for Hector a) Sett strek mellom ordene og forklaringene som betyr omtrent det samme. b) Les datoene og årstallene for hverandre. e) Øv på å gradbøye disse adjektivene. f) Sett inn adjektiv som passer i riktig form. Finn på adjektivene selv. g) Si substantivene i riktig form. h) Orddiktat. 19 Hva er klokka? a) Sett strek mellom ordene og forklaringene som betyr omtrent det samme. b) Fortell i hele setninger om dagsprogrammet til Petter. d) Sett inn riktig stedsadverb. e) Sett inn spørreord som passer. f) Orddiktat. 20 Å reise kollektivt a) Sett strek mellom ordene og forklaringene som betyr omtrent det samme. b) Sett inn verb som passer i d) Sett inn substantivene fra forrige oppgave i riktig form. e) Sett inn adjektiv i ubestemt form. f) g) Sett inn tidsadverb h) Orddiktat. 21 Melissa og Petter snakker om kollektivtransport a) Sett strek mellom ordene og forklaringene som betyr omtrent det samme. b) Lag at-setninger. Sett inn riktig form / tid av verbene i presens og med riktig ordstilling. d) Sett inn verbene i preteritum. e) Sett inn adjektiv i ubestemt form. Flere adjektiv kan passe. f) Sett inn adjektiv i komparativ eller superlativ form g) Sett inn riktig spørreord h) Orddiktat. 22 Å kjøre bil og å stå i bilkø a) Sett strek mellom ordene og forklaringene som betyr omtrent det samme. b) Sett inn verb som passer ye eller mange. d) Si adjektivene e) Sett inn adjektiv som passer. Noen adjektiv må du f) Sett inn min, mi, mitt, mine, din, di, ditt, dine, hans, hennes, vår, vårt, våre. g) Melissa spør Petter h) Orddiktat. 23 Årstidene a) Sett strek mellom ordene og forklaringene som betyr omtrent det samme. b) Sett inn sin, si, sitt, sine. d) Bøy adjektivene og substantivene i ubestemt form Tittelsider Arb.bok korr.indd :25:03

9 f) Sett inn fordi eller derfor. g) Sett inn selv om eller likevel. h) Orddiktat. 24 Samtale om været a) Sett strek mellom ordene og forklaringene som betyr omtrent det samme. b) Øv på å bøye disse verbene. d) Øv på å gradbøye disse adjektivene. e) Sett inn adjektiv fra forrige oppgave i riktig form. f) Sett inn riktig form av stedsadverbene. g) Sett inn verb i infinitiv, presens, imperativ eller preteritum. h) Sett inn riktig form av min, din, sin, hans, hennes, vår, deres. i) Orddiktat. 25 Othilie i barnehagen a) Sett strek mellom ordene og forklaringene som betyr omtrent det samme. b) Bøy adjektivene og sub- verb i riktig tid/form. d) Hvilket ord er riktig? e) Sett inn adjektiv i riktig form. f) Sett inn både og, enten eller, verken eller. g) Orddiktat. 26 Å søke lån i banken a) Sett strek mellom ordene og forklaringene som betyr omtrent det samme. b) Sett inn adjektiv i ubestemt form. all, alt eller alle. d) Sett inn hvilken, hvilket eller hvilke. e) Skriv spørsmål til svarene. f) Sett inn er eller har. g) Sett inn verb som passer i perfektum. h) Sett inn substantiv som passer i riktig form. i) Orddiktat. 27 Kommunikasjon med hjemlandet og å sende pakker a) Sett strek mellom ordene og forklaringene som betyr omtrent det samme. b) Sett strek mellom ordene som betyr omtrent det motsatte. d) Sett inn adjektiv fra forrige oppgave som passer i riktig form.. e) Sett inn selv om eller fordi. f) Sett inn likevel eller derfor. g) Sett inn substantiv som passer i riktig form. h) Orddiktat. 28 Norgeskartet a) Sett strek mellom ordene og uttrykkene som betyr omtrent det samme. b) Sett strek mellom ordene som betyr omtrent det motsatte. d) Sett inn adjektivene i bestemt form. f) Sett inn verb g) Orddiktat. 29 Melissa på norskkurs a) Sett strek mellom ordene og forklaringene som betyr omtrent det samme. b) Bøy adjektivene og sub- d) Sett inn sin, si, sitt, sine, hennes, hans, deres. e) Lag at-setninger med ikke. f) Sett inn synes eller tro. g) Sett inn verb som passer i riktig tid/form. h) Sett inn s-verb som passer: å kalles, å synes, å møtes, å treffes, å snakkes. i) Orddiktat. Tittelsider Arb.bok korr.indd :25:03

10 30 Fag og rutiner på skolen a) Sett strek mellom ordene og forklaringene som betyr omtrent det samme. b) Sett strek mellom ordene som betyr omtrent det motsatte. d) Øv deg på å bøye verb i alle disse tidene. e) Sett inn verb som passer fra forrige oppgave. f) Ordne setningene. g) Sett inn verb som passer i riktig tid/form. h) Orddiktat. 31 Melissas utdanning og ønsker for framtiden a) Sett strek mellom ordene og forklaringene som betyr omtrent det samme. b) Sett inn verb som passer i d) Sett inn substantivene i riktig form. e) Sett inn sin, si, sitt, sine. f) Bytt ut med subjektspronomen og objektspronomen. h) Orddiktat. 32 Forholdet til læreren a) Sett strek mellom ordene og forklaringene som betyr omtrent det samme. b) Sett strek mellom ordene som betyr omtrent det motsatte. d) Sett inn riktig form av adjektivene. Noen steder må du sette inn artikkel. e) Bruk å være glad i, å være glad, å være glad for, å glede seg til. f) Sett inn adjektivet liten i riktig form. g) Sett inn egen, eget, egne. h) Si substantivene i riktig form. i) Orddiktat. 33 Emilios jobb som assistent a) Sett strek mellom ordene og forklaringene som betyr omtrent det samme. b) Sett strek mellom ordene som betyr omtrent det motsatte. d) Genitiv. e) Sett inn f) Sett inn man eller mann. g) Sett inn verb som passer i riktig tid/form. h) Orddiktat. 34 Ernesto intervjuer en bussjåfør og en ekspeditrise a) Sett strek mellom ordene og forklaringene som betyr omtrent det samme. b) Sett strek mellom ordene som betyr omtrent det motsatte. d) Ordne setningene. e) Ordne setningene. f) Skriv inn riktig verb i riktig tid/form. g) Bruk å ha lyst til å eller å ha lyst på. i) Orddiktat. 35 Hans forteller om jobben som sosionom a) Sett strek mellom ordene og forklaringene som betyr omtrent det samme. b) Sett strek mellom ordene med omtrent motsatt betydning. d) Sett inn verb som passer i pluskvamperfektum. e) Bruk verbene å gifte seg, å separere seg, å skille seg. f) Sett inn den, denne, det, dette, de, disse g) Sett inn riktig form av adjektivet annen. Noen steder må du sette inn ubestemt artikkel. h) Orddiktat. 36 Reza forteller om sin arbeidserfaring a) Sett strek mellom ordene og forklaringene som betyr omtrent det samme. b) Sett strek mellom ordene som betyr omtrent det motsatte. d) Sett inn verb som passer i Tittelsider Arb.bok korr.indd :25:03

11 preteritum. e) Lag hvis-setninger. f) Ordne setningene fra forrige oppgave, med hvis-setningen først. g) Orddiktat. 37 Hectors ønske om arbeid i Norge a) Sett strek mellom ordene og forklaringene som betyr omtrent det samme. b) Sett inn preposisjoner som passer. å komme til å. d) Sett inn substantiv som passer i bestemt form e) Bruk verbene å høre, å se, å lukte, å smake, å føle f) Lag setninger med verbet på andre plass i setningene. g) Sett inn verb som passer i perfektum. h) Si substantivene i riktig form. i) Orddiktat. 38 Petters familie a) Sett strek mellom ordene og forklaringene som betyr omtrent det samme. b) Sett strek mellom ordene som betyr omtrent det motsatte. d) Øv på å bøye disse substantivene (familieord). e) Hvilket kjønn har substantivene? f) Si substantivene i riktig form. g) Sett inn riktig subjektspronomen eller objektspronomen. h) Sett inn riktig stedsadverb. i) Orddiktat. 39 Samlivsformer a) Sett strek mellom ordene og forklaringene som betyr omtrent det samme. b) Sett strek mellom ordene som betyr omtrent det motsatte. d) Sett inn adjektiv som passer e) Sett inn sin, si, sitt, sine. f) Sett inn hans, hennes, deres, vår, vårt, våre. g) Sett inn substantiv som passer i riktig form. h) Orddiktat. 40 Personlig økonomi a) Sett strek mellom ordene og forklaringene som betyr omtrent det samme. b) Sett strek mellom ordene som betyr omtrent det motsatte. d) Sammensatte substantiv. e) Si substantivene i riktig form. f) Genitiv. g) Sett inn riktig form av substantivet etter hvilken, hvilket, hvilke. h) Orddiktat. 41 Joseph hos legen a) Sett strek mellom ordene og forklaringene som betyr omtrent det samme. b) Sett strek mellom ordene som betyr omtrent det motsatte. eller objektspronomen. e) Sett inn den, dette, disse. f) Sett inn adjektiv i bestemt form. Du må sette inn bestemt artikkel. g) Sett inn verb som passer i riktig tid/form. h) Orddiktat. 42 Religioner i Norge a) Sett strek mellom ordene og forklaringene som betyr omtrent det samme. b) Sett inn litt, lite eller få. mye eller mange. d) Spørsmål om tall og mengder: hvor + adjektiv/adverb. e) Sett inn noe eller noen. f) Sett inn riktig spørreord. g) Si substantivene i riktig form. h) Orddiktat. Tittelsider Arb.bok korr.indd :25:04

12 43 Emilio forteller om tradisjoner a) Sett strek mellom ordene og uttrykkene som betyr omtrent det samme. b) Lag spørsmål med verbet på første plass i setningene. d) Sett inn vår, vårt, våre, deres. e) Sett inn preposisjoner som passer ved årstidene: om, i, til. f) Sett inn den, det, de. g) Sett inn adjektivene i komparativ form. h) Orddiktat. 44 Hector om skikk og bruk i Norge a) Sett strek mellom ordene og forklaringene som betyr omtrent det samme. b) Sett strek mellom ordene som betyr omtrent det motsatte. egen, eget, egne. d) Sett inn hver eller hvert. e) Sett strek mellom setningene. Innholdet må være logisk f) Sett inn derfor eller fordi. g) Sett inn mye eller mange. i) Orddiktat. 45 Elina om fritid a) Sett strek mellom ordene og forklaringene som betyr omtrent det samme. b) Sett inn preposisjoner som passer. d) Ordstilling i leddsetninger og helsetninger. Sett inn de og er. e) Svar med I to dager, Om to dager eller For to dager siden. f) Sett inn hvilken, hvilket, hvilke. g) Framtid. Sett inn jeg og skal + verbet. h) Orddiktat. 46 Utviklingssamtale a) Sett strek mellom ordene og forklaringene som betyr omtrent det samme. b) Sett strek mellom ordene som betyr omtrent det motsatte. d) Sett inn hjem, hjemme, hjemmet. e) Sett inn all eller alle. f) Lag som-setninger. g) Genitiv. h) Orddiktat. 47 Å gjøre lekser a) Sett strek mellom ordene og forklaringene som betyr omtrent det samme. b) Sett strek mellom ordene som betyr omtrent det motsatte. d) Si substantivene i riktig form. e) Sett inn objektpronomen istedenfor ordene som er understreket. f) Sett inn modale hjelpeverb slik at setningene betyr omtrent det samme. g) Sett inn verb i preteritum (regelrette verb). h) Sett inn verb i preteritum (uregelrette verb). i) Sett inn verb i perfektum (regelrette verb). j) Sett inn verb i perfektum (uregelrette verb). k) Orddiktat. 48 Elina møter en mann på fjellet a) Sett strek mellom ordene og forklaringene som betyr omtrent det samme. b) Sett strek mellom ordene som betyr omtrent det motsatte. d) Sett inn riktig form av substantivene. e) Sett inn vår, vårt, våre. f) Sett inn seg eller henne. g) Sett inn liten, lita, lite, lille, små. h) Sett inn hun og har. i) Orddiktat mai hos Reza og Heidi a) Sett strek mellom ordene og forklaringene som betyr omtrent det samme. b) Sett strek mellom ordene som betyr omtrent det motsatte. d) Sett inn å legge eller å ligge i Tittelsider Arb.bok korr.indd :25:04

13 riktig tid/form. e) Fortell om Randi. f) Sett inn substantiv som passer i riktig form. g) Sett inn adjektiv som passer i riktig form. h) Orddiktat. 50 Josephs julaften a) Sett strek mellom ordene og forklaringene som betyr omtrent det samme. b) Sett strek mellom ordene som betyr omtrent det motsatte. d) Sett inn verbene å sette eller å sitte i riktig tid/form. e) Sett inn verb som passer i riktig tid/form. f) Sett inn substantiv som passer i riktig form. g) Sett inn adjektiv som passer i bestemt form. h) Orddiktat. 51 Værmelding og noen fakta om Norge a) Sett strek mellom ordene og forklaringene som betyr omtrent det samme. b) Sett inn preposisjoner som passer. d) Sett inn hver eller hvert. e) Sett inn at eller om. f) Sett inn verb som passer i preteritum. g) Sett inn på, fra eller ingen preposisjon. h) Orddiktat. 52 Elina chatter, sender sms og e-post a) Sett strek mellom ordene og forklaringene som betyr omtrent det samme. b) Sett strek mellom ordene som betyr omtrent det motsatte. d) Sett inn riktig stedsadverb. e) Sett inn verb som passer i riktig tid/form. f) Sett inn verb i perfektum og med riktig ordstilling. g) Sett inn sin, si, sitt, sine. h) Orddiktat. 53 Global oppvarming a) Sett strek mellom ordene og forklaringene som betyr omtrent det samme. b) Sett strek mellom ordene som betyr omtrent det motsatte. d) Sett inn adjektiv som passer i ubestemt form. e) Sett inn adjektiv som passer i bestemt form. f) Sett inn verb som passer i preteritum. g) Sett inn substantiv som passer i riktig form. h) Sett inn måtesadverb som passer. i) Orddiktat. 54 Kjenner du dette? a) Sett strek mellom ordene og forklaringene som betyr omtrent det samme. b) Sett inn preposisjoner som passer. d) Sett inn substantiv som passer i riktig form. e) Sett strek mellom setningene som passer sammen. f) Ordne setningene. g) Bøy substantivene (familieord) i h) Si substantivene i riktig form. i) Orddiktat. 55 Heidi forteller om undervisningshverdagen a) Sett strek mellom ordene og forklaringene som betyr omtrent det samme. b) Sett inn preposisjoner som passer. d) Si substantivene i riktig form. e) Sett inn verb (gruppe 1) som passer i riktig tid og med riktig ordstilling. f) Sett inn verb (gruppe 2) i riktig tid og med riktig ordstilling. g) Sett inn verb (gruppe 3 og 4) i riktig tid og med riktig ordstilling. h) Lag som-setninger. i) Orddiktat. Tittelsider Arb.bok korr.indd :25:04

14 56 Hvilke skolefag liker du best? a) Sett strek mellom ordene og forklaringene som betyr omtrent det samme. b) Sett inn preposisjoner som passer. d) Øv på å gradbøye disse adjektivene. e) Sett inn verbene i preteritum og med riktig ordstilling. f) Sett inn verbene i perfektum og med riktig ordstilling. g) Genitiv. h) Bruk verbene å ha eller å være og med riktig ordstilling. i) Orddiktat. 57 Heidi forteller om arbeidsmåter på skolen a) Sett strek mellom ordene og forklaringene som betyr omtrent det samme. b) Sett inn preposisjoner som passer. d) Sett inn adjektiv som passer i bestemt form. e) Sett inn adjektiv som passer i bestemt form, og noen steder også i superlativ form. Noen steder må du sette inn bestemt artikkel. f) Sett inn verbene i preteritum og med riktig ordstilling. g) Sett inn verbene i preteritum og med riktig ordstilling. h) Orddiktat. 58 Johanne forteller om utdannelse og jobb a) Sett strek mellom ordene og forklaringene som betyr omtrent det samme. b) Sett strek mellom ordene og forklaringene som betyr omtrent det motsatte. d) Direkte og indirekte tale. e) Sett inn verbene i preteritum og med riktig ordstilling. f) Sett inn substantiv g) Ordne setningene. h) Fortell om Elina. i) Lag spørsmål med verbet på første plass i setningene. j) Orddiktat. 59 Petter forteller om utdannelse og jobb a) Sett strek mellom ordene og forklaringene som betyr omtrent det samme. b) Sett inn preposisjoner som passer. d) Sett inn riktig spørreord. e) Sett inn verb som passer i riktig tid/form. f) Sett inn substantiv som passer i riktig form. g) Sett inn mens, snart, siden. h) Orddiktat. 60 Josephs tidligere liv a) Sett strek mellom ordene og forklaringene som betyr omtrent det samme. b) Sett inn verbene i preteritum eller perfektum og med riktig ordstilling. riktig ordstilling. d) Sett inn preposisjoner som passer. e) Sett inn riktig form av adjektivene og substantivene. f) Fortell om Melissa. 61 Randis arbeid som psykolog a) Sett strek mellom ordene og forklaringene som betyr omtrent det samme b) Sett inn preposisjoner som passer. d) Bøy adjektivene og substantivene i ubestemt form e) Sett inn adjektivene og substantivene i riktig form. f) Sett inn verbene i preteritum og med riktig ordstilling. g) Sett inn riktig spørreord. Tittelsider Arb.bok korr.indd :25:04

15 62 Elina søker jobb a) Sett inn adjektivene og substantivene i riktig form. Noen steder må du sette inn bestemt artikkel. b) Kombiner setningene riktig. d) Bøy e) Sett inn verbene i riktig tid/form og med riktig ordstilling. f) Sett inn adjektivene i riktig form. Noen steder må du bruke artikkel. g) Sett inn sin, si, sitt, sine, hans, hennes. 63 Hvordan kan du skrive en god CV? a) Sett inn preposisjoner som passer. b) Sett inn substantivene i riktig form. riktig tid/form og med riktig ordstilling. d) Sett inn ikke på riktig plass i setningene. e) Sett inn adjektivene og substantivene i riktig form. Noen steder må du bruke artikkel. f) Ordne setningene som kommer etter leddsetningene. g) Sett inn adjektiv som passer i ubestemt form. h) Si substantivene i riktig form. 64 Takk for denne gang! a) Fortell om Elina. b) Sett inn preposisjoner som passer. form. d) Sett inn verbene å bo eller å leve i riktig tid/form. e) Sett inn verbene i riktig tid og med riktig ordstilling. Grammatikk og ordlister Om ordlistene og grammatikken Setninger Ordstilling i helsetninger Skjema med oversikt over plassen til alle leddene i en helsetning Ordstilling i leddsetninger Som-setninger Substantiv Regelrette substantiv (maskuline) Regelrette substantiv (feminine) Regelrette substantiv (maskuline) som slutter på -e Regelrette substantiv (feminine) som slutter på -e Regelrette substantiv (maskuline) som slutter på -er (mest personer) Regelrette substantiv (ulike kjønn) som slutter på -er (ikke personer) Regelrette substantiv (ulike kjønn) som slutter på -el Regelrette substantiv (intetkjønn) med én stavelse Uregelrette substantiv (ulike kjønn) med én stavelse Regelrette substantiv (intetkjønn) med to former i ubestemt (U)regelrette familiesubstantiv (alle kjønn) Uregelrette substantiv (alle kjønn) Substantiv (alle kjønn) ikke brukt Sammensatte substantiv Adjektiv Tittelsider Arb.bok korr.indd :25:04

16 Adjektiv med regelrett bøyning Adjektiv som mister en konsonant i intetkjønn Adjektiv som ikke endrer seg i noen former Adjektiv som slutter på -t, -tt, -et og -ig (og noen på -d), får ikke -t i intetkjønn Adjektiv som slutter på Adjektiv som slutter på -isk, får ikke -t i intetkjønn Adjektiv i bestemt form Adjektiv i gradbøyd form Adjektiv med uregelrett gradbøyning Adjektiv med uregelrett bøyning: liten og annen Adjektiv med -tt i intetkjønn Verb Infinitiv Verb og uttrykk som tar infinitiv + å Modale hjelpeverb Verbtidene Uregelrette verb Regelrette verb gruppe 1 Regelrette verb gruppe 2 Regelrette verb gruppe 3 Regelrette verb gruppe 4 S-verb Pronomen Eieformene Påpekende pronomen Spørrepronomen / Spørreord Relativt pronomen Resiprokt pronomen Ubestemte pronomen Andre pronomen Adverb Tittelsider Arb.bok korr.indd :25:04

17 Forord Jeg føler stor glede og takknemlighet når Nå begynner vi! nå kommer i ny utgave og med nytt design. Nå begynner vi!, Opp og fram! og Det går bra! vandrer sine som forfatter er det morsomt og spennende å følge denne prosessen. Endringene i 2015-utgaven er ikke store. Kapittel 21 er nytt, både i grunnboka og tekstboka. I tillegg har grammatikkdelen i grunnboka blitt noe utvidet. Ellers er innholdet i grunnboka og arbeidsboka det samme. Jeg vil oppfordre de som skal bruke boka i klasserommet til følgende: Skriv ut bildene av personene dere leser om i boka. (Du finner dem på norskfordeg.no) Heng gjerne ansiktene i klasserommet eller ha dem lett tilgjengelig. Dette kan bidra til at tekstene gripes lettere og på en annen måte. Bruk norskfordeg.no aktivt. Bruk gratis nettkurs. Nå begynner vi!, hvis studentene/ kursdeltakerne er tysktalende. Jeg vil takke de som har støttet meg under skrivingen og utviklingen av bøkene. Først og fremst vil jeg rette en stor takk til min redaktør May Helene Solberg. May støtter meg alltid når jeg har ideer som vil ut, og hun hjelper meg på rett kjøl når jeg står fast. Dernest vil jeg takke min kjære familie, min iver når ord og uttrykk skal diskuteres, og jeg har dyp respekt for barns forhold til og kunnskap om språk. Til sist vil jeg rette en hjertelig takk til studentene 17 Tittelsider Arb.bok korr.indd :25:04

18 og lærerne som leser og bruker denne boka. Dere gir meg stor inspirasjon og fornyet motivasjon. Tusen takk for deres hyggelige tilbakemeldinger og konstruktive kritikk. Uten dere ville ikke denne nye utgaven ha sett dagens lys. Oslo, november Tittelsider Arb.bok korr.indd :25:04

19 Om å bruke Nå begynner vi! Om hele lærebokserien Nå begynner vi! (grunnbok og arbeidsbok) er første del av en lærebokserie for personer som ønsker å lære norsk, og for lærere som underviser i norsk språk, grammatikk og samfunnskunnskap. Nå begynner vi! er det første trinnet i denne serien. Oppfølgerne er Opp og fram! (B1) og Det går bra! (B2). Nettressursene: De tre læreverkene har én felles nettside: På denne siden ligger det løsningsforslag til oppgavene i arbeidsbøkene, lydspor, flere oppgaver, bilder av ansiktene i Nå begynner vi! og Opp og fram!, m.m. Gratis nettkurs Nå begynner vi!, Opp og fram! og Det går bra! har også et eget nettkurs. Her finner du lydfiler til tekstene i bøkene. I tillegg finner du lydfiler med kommentarer til oppgaver i arbeidsbøkene, kommentarer til tekstene i grunnbøkene, og andre oppgaver. Nettkurset gir også en nyttig gjennomgang av grammatikk i form av lydfiler, presentasjoner, dokumenter og oppgaver. Nettkurset er gratis. Ta kontakt med forfatteren på cecilielonn@gmail.com eller på Facebook-gruppen Norsk for deg! for å få tilgang. 19 Arb.bok innmat korr.indd :00:19

20 Om å bruke Nå begynner vi! Bli med i Facebook-gruppen Lærebokserien har også en egen, stor gruppe på Facebook. Bli gjerne med, slik at studenter og lærere over hele verden kan utveksle erfaringer om det å lære norsk. Du finner Facebook-gruppen Norsk for deg! her: com/groups/ / Læreplanen som grunnlag for Nå begynner vi! Nå begynner vi! er utarbeidet med utgangspunkt i Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Beskrivelsen i denne læreplanen tar utgangspunkt i Common European Framework of Reference for Languages: Learning, teaching, assessment (2001). Dette er et rammeverk for språklæring, undervisning og vurdering utarbeidet i regi av Europarådets avdeling for moderne språk. Nå begynner vi! er et læreverk for språknivåene A1 A2, spor 2 og 3. Mot slutten av grunnboka grenser tekstene opp mot B1. Læreplanens sentrale tema behandles på forskjellig vis gjennom ulike fiktive personer og deres liv, handlinger og tanker. Gjennom bruk av personer og dialoger vil man kunne få en mer levende og nær tilnærming til et stoff som ellers kan oppleves som litt teoretisk og livløst. Før hvert nye domene (som følger inndelingen i læreplanen) opplyses det om hvilken del av læreplanen som blir dekket i hver leksjon. Trollmor Trollmor er dette læreverkets subjektive stemme. Hun formidler forfatterens underliggende oppfatning: Å skrive et læreverk som presenterer virkeligheten «slik den er i Norge» er en umulig og heller ikke nødvendig oppgave. Jeg har tro på at det er viktig å gi studentene mulighet til å undre seg, stille spørsmål og være kritisk til ulike sider ved den norske virkeligheten. En grunnleggende del av norskstudenters opplevelse av det nye livet i Norge forblir ofte en taus erkjennelse uavhengig av språklig nivå. Mange tanker som studentene har, er tanker de må ha for seg selv på sitt morsmål. Håpet er at Trollmor kan uttrykke vanskelige og viktige tema i et enkelt og forståelig språk. Tanken 20 Arb.bok innmat korr.indd :00:19

21 Om å bruke Nå begynner vi! som ligger til grunn for dette er at selv om ideen i seg selv er stor, kompleks og med mange lag, så trenger ikke språket å være komplisert, vanskelig og ugjennomtrengelig. Noen ganger er det kanskje såre enkelt? Slik ser i hvert fall Trollmor på den saken og så får hver enkelt lærer ta opp saken til diskusjon med damen selv i samspill med sine studenter. Grunnboka: «Alfabetet og uttale» og «Tall, vokabular og fraser» Grunnboka inneholder to kapitler som er litt annerledes enn de øvrige leksjonene: «Alfabetet og uttale» og «Tall, vokabular og fraser». Det kan være nyttig å gjennomgå disse kapitlene i starten av arbeidet med Nå begynner vi!. Deler av stoffet vil kunne fungere som en innledning til et nytt kurs (for eksempel tall, ukedager, måneder og farger). Det gjøres spesielt oppmerksom på at det både på nettsiden og på nettkurset finnes lydfiler tilknyttet kapittelet om uttale. Læreren kan oppfordre studentene til å lytte og jobbe selvstendig med «Alfabetet og uttale». Grunnboka: Grammatikken og ordlistene Mot slutten av grunnboka foreligger en minigrammatikk med presentasjon av sentrale grammatiske temaer på nivå A1-A2. I tillegg til en grammatikkpresentasjon, er alle ordene som er brukt i grunnboka listet opp. Disse listene inneholder nesten 1700 ulike ord, og ordene er delt inn i kategorier etter bøyningsmønster. Gjennom disse ordlistene håper jeg at studentene skal få øye på bøyningsmønstrene. Læreren bestemmer selv når studentene er modne for å se på skjemaene. Noen lærebøker presenterer disse ulike mønstrene litt etter litt. Min erfaring tilsier at det kan være fint å få «alt på en gang», både for at studentene skal kunne få et samlet blikk, og for at de skal vite hva de må forholde seg til. Man kan som lærer heller hjelpe studentene til å forstå at de ikke skal huske alt ved første øyekast men at de skal forsøke å se at det eksisterer systemer. Når studentene lærer nye ord, kan det etter hvert være strukturerende for mange at de samtidig må forsøke å 21 Arb.bok innmat korr.indd :00:19

22 Om å bruke Nå begynner vi! tenke gjennom hvilket bøyningsmønster ordet har; de må finne ordet igjen i kategoriene og tidlig lære at alle ord tilhører kategorier (hvis de ikke er uregelrette). Uten fokus på system og kategorier kan verdifull forståelse av språkstrukturer gå tapt. Listene kan også brukes som oppgaver. Studentene kan for eksempel høre hverandre i hvordan verb og substantiv bøyes. De kan også lese i listene og teste seg selv og hverandre, og forsøke å lage setninger med ordene. Grunnboka og arbeidsboka: Forslag til arbeidsmåter Det er viktig at studentene lærer hvordan oppgavene fungerer. Studentene trenger litt tid på å forstå formen, og formen innlæres gjennom at de får gjøre samme oppgavetype gjentatte ganger. Når studentene får rutine på hvordan de gjør oppgavene, vil læringsutbyttet bli større og undervisningen vil gli mer av seg selv. Jeg ønsker ikke å være for instruerende om hvordan Nå begynner vi! kan brukes. Følgende gjennomgang er ment som forslag til anvendelse, og ikke som «eneste mulige måte». Grunnboka: Tekstenes nivå og progresjon Noen ganger kan studentene oppleve tekstene som utfordrende, men mine utprøvinger av Nå begynner vi! i klasserommet tilsier at studentene foretrekker litt vanskelige tekster framfor for lette. Studentene liker å måtte jobbe litt for å forstå; blir det for lett, kan de miste interessen og engasjementet. Min erfaring er at engasjement vekkes når studenten hele tiden må være «våken» og «på vakt». Tekstene har økende vanskelighetsgrad. Hver leksjon presenterer nye ord, men ord fra tidligere leksjoner blir systematisk gjentatt flere ganger og i nye sammenhenger. Nye ord i grunnboka blir også systematisk gjentatt i oppgavene i arbeidsboka. Det har ikke vært noe mål i seg selv å gjøre tekstene så korte som mulig. Når tekstene har litt lengde, får studentene automatisk repetert passivt vokabular. Mot slutten av grunnboka nærmer tekstene seg nivå B1. Årsaken til 22 Arb.bok innmat korr.indd :00:19

23 Om å bruke Nå begynner vi! det er at studentene som regel forstår langt mer enn de kan uttrykke selv, og de opplever det ofte som positivt utfordrende å bryne seg på tekster som ligger en del over det nivået de selv kan reprodusere. Men blir det for krevende og for mange nye ord, vil en del studenter vise motstand og bevege seg bort fra teksten. På bakgrunn av dette har jeg forsøkt å presentere tekster som er vanskelige nok men som samtidig har nok kjente ord til at studenten ikke vil gi opp. Nivået på tekstene mot slutten er lagt litt over A2-nivå i håp om å kunne gi studenter som skal ta Norskprøven (nivå A1-A2) en positiv opplevelse. Grunnboka: Gjennomgang av tekster og spørsmål I utprøvingen av boka har jeg brukt tekstene og spørsmålene til tekstene på følgende måte: 1. Lærer leser teksten høyt og alle studentene i klassen gjentar høyt med fokus på uttale. (Her kan kapittelet om alfabet og uttale være en støtte.) Denne høytlesningsdelen kan studentene eventuelt også gjøre alene mens de lytter til lydsporene på nettsiden og gjentar ordene. 2. Lærer gjennomgår teksten uten at studentene gjentar med fokus på å forklare nye ord og sentral grammatikk. 3. Studentene leser teksten sammen høyt to og to. Studentene trenger ofte trening i å bruke stemmen og å lese ordene høyt og tydelig, med god artikulasjon. Derfor kan det være fordelaktig å gjennomgå teksten på samme måte hver gang. Etter hvert som studentene blir tryggere i situasjonen, vil de begynne å lese med stødigere stemme. 4. Lærer leser teksten høyt uten at studentene får se teksten (de må kun lytte) og spør deretter: «Hvor mange prosent av teksten forstår du?» 5. De fleste studentene bør forstå %. Hvis studentene forstår for lite av teksten, bør punkt 1 4 gjennomføres på nytt. (Læreren kan da med fordel ta en ny gjennomgang neste gang man møtes.) 6. Studentene svarer muntlig på spørsmålene til tekstene parvis eller i små grupper. (Ofte må de stadig oppfordres til å være muntlig aktive. Når studentene blir vant til denne formen, gjennomfører de gjerne oppgaven på en grundigere måte.) 23 Arb.bok innmat korr.indd :00:19

24 Om å bruke Nå begynner vi! 7. Læreren gjennomgår spørsmålene til tekstene muntlig sammen med studentene. I denne gjennomgangen kan det være hensiktsmessig at læreren sier svarene høyt sammen med studentene, for at de skal venne seg til å alltid svare i hele setninger. Arbeidsboka: Generelt om oppgavene Arbeidsboka inneholder ulike oppgavetyper som går igjen fra leksjon til leksjon. Alle oppgavene passer kanskje ikke for alle. Det er mulig for læreren å hoppe over oppgaver som kan være for krevende (eller for lite utfordrende). Jeg har forsøkt å lage oppgavene på en slik måte at studentene kan jobbe på sitt nivå. Selv om de ikke fullt ut forstår grammatikken som illustreres og tematiseres, kan de likevel ha utbytte av å gjøre oppgavene. Oppgavene er derfor godt egnet for tilpasset opplæring. Gjennom -oppgavene kan studenter med lavere grad av grammatisk forståelse delta, ettersom svaret står ved siden av. Studentene vil selv finne ut hvor mye hjelp de er avhengig av. -oppgavene er nyttige på alle nivåer, til tross for at løsningen står ved siden av. Denne lærerens oppfatning er at studentenes beherskelse av språket grammatikalsk sett ikke bare er avhengig av om de har forstått lærerens forklaringer. Det handler vel så mye om at studentene har hørt ord og uttrykk så mange ganger at det har blitt automatisert. Derfor har arbeidsboka såpass mange av disse -øvelsene. Arbeidsboka: Forutsigbar arbeidsmengde Hver leksjon har omtrent like stor mengde med oppgaver tilknyttet tekstene. Arbeidsboka er bygd opp slik for å skape forutsigbarhet for studentene. Det motiverer til jevn jobbing hvis studentene vet hva som til enhver tid venter dem. Det gjør det også lettere for læreren å beregne hvor mye tid man bruker på hver leksjon. 24 Arb.bok innmat korr.indd :00:19

25 Om å bruke Nå begynner vi! Arbeidsboka: Synonymer og antonymer Etter en nøye gjennomgang av teksten, passer det som regel å gjøre oppgaven hvor studentene skal sette strek mellom synonymer (etter hvert også antonymer) i arbeidsboka. Gjennom denne oppgavetypen får studentene igjen fokus på nye ord og sentrale uttrykk fra teksten, samtidig som de lærer andre ord. Her er et forslag til gjennomgang av oppgavene med synonymer og antonymer: 1. Studentene jobber selvstendig (eller parvis) med oppgaven. 2. Lærer gjennomgår riktige kombinasjoner på tavlen og forklarer ord og uttrykk. 3. Studentene kan så gjøre oppgaven muntlig sammen to og to: Den ene leser opp ordene i høyre kolonne (det blir som regel for vanskelig å lese opp fra venstre kolonne først), og den andre må si synonymet. Det er viktig at studenten som skal finne synonymet, ikke ser på ordet som leses høyt (for å trene opp evnen til å lytte uavhengig av et skriftbilde). Begge studentene bør få sjansen til å forsøke å si synonymene. Hvis øvelsen er litt lærerstyrt, kan læreren med fordel la den svakeste studenten få være den som leser opp ord først. 4. Studentene gjør øvelsen på samme måte en gang til, men nå blir ordene i venstre kolonne lest opp først. Merk igjen at det er mest utfordrende at den ene får se teksten mens den andre bare lytter. Om dette blir for vanskelig, kan studentene se på teksten som blir lest opp. Men det er tilrådelig at man først forsøker å instruere studentene i å gjøre øvelsen gjennom å lytte til hverandre. Mange vil trenge litt tid for å forstå at de kan klare å gjøre øvelsen uten å se. I startfasen må det fokuseres mye på hvordan man gjør oppgaven. De som har forutsetninger for å klare oppgaven uten å forholde seg til tekstbildet, bør bli vant til denne måten. 5. Til slutt gjør læreren det samme med hele klassen samlet. Læreren leser altså opp høyre kolonne. Ingen studenter ser i boka, og de sier synonymet samlet i klassen. Deretter gjøres det samme med venstre kolonne. 6. Ved å jobbe seg gjennom punktene 1 5 skal nye ord og uttrykk i teksten være godt introdusert. Hvis man i tillegg knytter ordene til humoristiske situasjoner i klassen, vil studentene lettere huske dem. Slike assosiasjoner er ofte til stor hjelp når studenter skal lære nye ord. 25 Arb.bok innmat korr.indd :00:19

26 Om å bruke Nå begynner vi! Ingen bruk av hjelpespråk (for eksempel engelsk) Den omstendelige og repeterende gjennomgangen er forankret i et syn om at hjelpespråk med fordel kan unngås også helt i starten av undervisningen. Å oppmuntre studentene til å tenke norsk på norsk i synonymer og med stadige forklaringer på norsk er etter mitt syn mer lærerikt enn om studentene raskt blir servert betydningen «på sølvfat». Med stadig bruk av synonymer og med unnlatelse av hjelpespråk kan ordforrådet utvides raskere. I tillegg er norsk på norsk som regel mer samlende for klassen hvis mange ulike nasjonaliteter og morsmål er representert i klasserommet. Dette kan være annerledes hvis man underviser norsk i et annet land enn Norge og alle studentene har felles språk. Hjelpespråkets funksjon blir da en annen, og språkstudiet blir mer komparativt. Arbeidsboka: Ulike arbeidsmåter i -oppgavene Når man starter med oppgavetypen merket, vil man som lærer sannsynligvis legge merke til at studentene velger å gjøre oppgaven på ulike måter. Noen vil lese både spørsmål og svar direkte opp fra teksten. Andre vil dekke over svaret og lese spørsmålet for hverandre. Og noen vil klare å løsrive seg fra teksten og bare lytte til hva medstudenten sier. Målet med disse -oppgavene er at så mange som mulig skal holde seg til å lytte. Studentene finner fort ut hvilken vanskelighetsgrad som passer dem. Studenter som ikke løsriver seg fra teksten vil i noen tilfeller ikke oppleve stor nok utfordring. Noen trenger hjelp til å forstå hvor annerledes oppgaven er når de må høre en setning og gi et svar, til forskjell fra å lese en setning selv og gi et svar ut ifra det. -oppgavene er med andre ord godt egnet for tilpasset opplæring. Min erfaring gjennom utprøvingen av Nå begynner vi! er at studentene må trenes opp gjentatte ganger til å ikke se på teksten når de gjør denne typen oppgaver. Mange vil helst gjøre det, men de fleste vil ha stort utbytte av å trene på å bare lytte. Studentene kan ofte mer enn de selv (og vi lærere) tror. 26 Arb.bok innmat korr.indd :00:19

27 Om å bruke Nå begynner vi! Arbeidsboka: Sett inn riktig ord uten å se i grunnboka Denne oppgavetypen blir bare gitt i begynnelsen av arbeidsboka. Her vil det være et vesentlig poeng at studentene faktisk jobber uten å se i grunnboka. Etter at de har skrevet så mye de kan, kan de selv sjekke om de har skrevet riktig. Dette vil fungere som en god repetisjon av teksten. Denne oppgaven skal fungere som en indikasjon på om studentene har fått med seg det nødvendige for å gå videre. Om de ikke klarer de fleste ordene, bør teksten gjennomgås på nytt før man går videre. Arbeidsboka: Fokus på bøyning av substantiv og adjektiv Norskstudenter på alle nivåer strever med samsvarsbøyning mellom substantiv og adjektiv. I tillegg strever mange med å vite når man bruker bestemt form og når man bruker ubestemt form av substantivet. Dette er vanskelige tema, men det kan også tenkes at studentene har fått for lite trening i dette fra et tidlig stadium. Derfor er mange oppgaver i arbeidsboka viet dette temaet, og hele tiden med substantiv og adjektiv hentet fra tekstene. Slik får de samtidig repetert vokabular. I noen tilfeller er oppgavene laget som innfyllingsoppgaver hvor studentene selv må finne svaret. I andre tilfeller er oppgavene laget som -oppgaver. I oppgavene hvor studentene selv må finne svaret, ligger det løsningsforslag på nettsiden. Adjektiv i bestemt form er med som grammatisk tema i Nå begynner vi!, men fullt fokus på dette grammatiske emnet kommer i Opp og fram!. Arbeidsboka: Ord som passer inn i riktig tid og form Andre grammatiske temaer som er vanskelige for studenter også på høyere nivå er å anvende presens og infinitiv riktig. Det er nødvendig med fullt fokus på dette fra starten. I flere av oppgavene må studentene velge mellom riktig tid/form av verbet. Verbene som skal settes inn, er hentet fra den tilhørende teksten i grunnboka. 27 Arb.bok innmat korr.indd :00:19

28 Om å bruke Nå begynner vi! Arbeidsboka: Preposisjoner og adverb Preposisjoner og adverb er vanskelig for studenter på alle nivåer, og dette skyldes blant annet at det finnes få regler for bruken av dem. (Og de reglene som finnes vil i noen tilfeller være så kompliserte at regler ofte ikke hjelper.) I tillegg til dette strever mange studenter med preposisjonene fordi de ofte ikke klarer å fokusere nok på uttrykkene. De ser ikke at verbet henger sammen med en preposisjon som kommer lenger ut i setningen. De fokuserer på verbet og har ofte nok med å forstå og huske det. På bakgrunn av dette er det spesielt fra leksjon 32 og utover satt fokus på dette temaet. Hver gang studentene lærer et nytt verb, må de samtidig legge merke til om verbet opptrer sammen med en preposisjon eller et adverb. Arbeidsboka: Diktat og andre oppgavetyper Når studentene skal skrive diktat, kan det være en fordel at læreren gjennomgår ordene først. I gjennomgangen bør det fokuseres på spesielle skrivemåter, som dobbel konsonant, stum bokstav, spesielle bokstavkombinasjoner som gir spesielle lyder etc. I denne gjennomgangen vil det være hensiktsmessig å henvise til kapittelet om uttale i slutten av grunnboka, og bruke dette aktivt. Når studentene har skrevet alle de tjue ordene i diktaten, kan de eventuelt selv sjekke sine skrevne ord opp mot ordene som står i arbeidsboka. Oppgavene inneholder også flere andre grammatiske tema som ikke er nevnt her. Temaene er valgt ut på grunnlag av min erfaring med hva studentene opplever er vanskelig. Inspirasjon til oppgavene kommer fra flere ulike hold men det er først og fremst fokusert på oppgaver som ikke krever at studentene skal «finne opp kruttet» selv. Oppgavene er laget slik at studentene drives (eller tvinges) gjennom, og at de ikke så lett kan si at de er ferdige. For å utvikle evnen til å uttrykke egne meninger på norsk, bør studentene på et så tidlig stadium som mulig starte med å utforme egne tekster. 28 Arb.bok innmat korr.indd :00:19

29 Om å bruke Nå begynner vi! Arbeidsboka: Den tause læreren og de arbeidende studentene... Oppgavene er laget på en slik måte at de skal være så selvaktiviserende som mulig for studentene, og de fleste oppgavene egner seg til pararbeid. Å være taus som lærer og la studentene jobbe, kan muligens framstå som en utfordring. Det kjennes som om det sitter en refleks i ryggmargen som til stadighet presser seg på og sier: «Snakk nå. Det må skje noe. Si noe. Nå!» Men gjennom mange års erfaring i klasserommet har jeg kommet til at kvaliteten på timen ikke kan måles etter hvor mye jeg har snakket selv. Å være taus som lærer kan noen ganger være en kunst og en stor utfordring. Oppgavene i arbeidsboka har utfordret meg i så måte. Det har vært en interessant erfaring. Lærere som skal jobbe med boka og oppgavene oppfordres til å være seg dette bevisst. Når springfjæren i lærerkroppen sier «snakk» forsøk å være stille litt til, og se hva som skjer. Jeg har tro på at det blir god læring ut av oppgaver som frambringer flere forholdsvis lange økter med stille jobbing i boka og muntlig aktivitet studentene imellom. Lykke til med arbeidet! 29 Arb.bok innmat korr.indd :00:19

30 30 Arb.bok innmat korr.indd :00:20

31 1 Hei! a) Riktig eller galt? Trollmor er en mann. Trollmor er en normal dame. Trollmor har ingen venner. Emilio er lærer. Reza er fra Syria. Du sier «god morgen» ca. klokka Du sier «god natt» ca. klokka Du sier «god natt» når du skal sove. Du sier «ha det» når du tar avskjed. Othilie er skolejente. riktig galt b) Personlige pronomen. Lær disse og sett inn riktig pronomen. 1. person entall jeg [jæi] 1. person flertall vi 2. person entall du 2. person flertall dere 3. person entall (maskulin) han 3. person flertall de [di] 3. person entall (feminin) hun 31 Arb.bok innmat korr.indd :00:21

32 1 Hei! 1. Dette er Reza. Han heter Reza. 2. Dette er Heidi. heter Heidi. 3. Dette er Heidi og Reza. heter Heidi og Reza. 4. Jeg er Heidi og han er Reza. heter Heidi og Reza. 5. Du er Bjørg og du er Heidi. heter Bjørg og Heidi. 6. Du er Reza og du er Petter. heter Reza og Petter. 7. Han heter Reza og han heter Petter. heter Reza og Petter. 8. Hun heter Bjørg og hun heter Heidi. heter Bjørg og Heidi. 9. Hva heter du? heter Emilio. 10. Hva heter? Jeg heter Randi. 11. Hva heter? Randi og Emilio. c) Skriv svar på spørsmålene. 1. Hvor kommer Trollmor fra? Kommer Trollmor fra Norge? Hva heter du? Hvor kommer du fra? Hvor er du fra? Hvor gammel er du? Hvor kommer Hector fra? Hvor gammel er Heidi? Har Trollmor mange venner? Har du mange venner? Arb.bok innmat korr.indd :00:21

33 1 Hei! d) Spør hverandre. Svar med ikke. 1. Kommer Trollmor fra Spania? Nei, Trollmor kommer ikke fra Spania. 2. Kommer Trollmor fra Danmark? Nei, Trollmor kommer ikke fra Danmark. 3. Er Trollmor en mann? Nei, Trollmor er ikke en mann. 4. Er Trollmor en spesiell mann? Nei, Trollmor er ikke en spesiell mann. 5. Er Johanne trettini (39) år? Nei, Johanne er ikke trettini (39) år. 6. Er Johanne assistent på Nei, Johanne er ikke assistent på videregående skole? videregående skole. 7. Er Emilio førti (40) år? Nei, Emilio er ikke førti (40) år. 8. Er Hector journalist? Nei, Hector er ikke journalist. 9. Er Heidi kunstner? Nei, Heidi er ikke kunstner. 10. Er Ingebjørg femti (50) år? Nei, Ingebjørg er ikke femti (50) år. 11. Er Hector sosionom? Nei, Hector er ikke sosionom. 12. Er Hans ingeniør? Nei, Hans er ikke ingeniør. 13. Er Joseph lærer? Nei, Joseph er ikke lærer. 14. Er Randi forfatter? Nei, Randi er ikke forfatter. e) Spør hverandre. 1. Hvem er forfatter? Johanne er forfatter. 2. Hvem er ingeniør? Petter er ingeniør. 3. Hvem er sosionom? Hans er sosionom. 4. Hvem er kunstner? Hector er kunstner. 33 Arb.bok innmat korr.indd :00:21

34 1 Hei! 5. Hvem er assistent på Emilio er assistent på videregående skole? videregående skole. 6. Hvem er journalist? Ingebjørg er journalist. 7. Hvem er førtien år? Johanne er førtien år. 8. Hvem er tjueni år? Heidi er tjueni år. 9. Hvem er førtifem år? Emilio er førtifem år. 10. Hvem er tretti år? Petter er tretti år. 11. Hvem er trettiseks år gammel? Ingebjørg er trettiseks år gammel. 12. Hvem er sekstitre år? Randi er sekstitre år. 13. Hvem er sekstito år gammel? Hans er sekstito år gammel. 14. Hvem er trettien år gammel? Elina er trettien år gammel. 15. Hvem er trettito år? Joseph er trettito år. 16. Hvem er psykolog? Randi er psykolog. 17. Hvem er asylsøker? Joseph er asylsøker. f) Sett inn ordene som mangler. Johanne er førtien gammel. Hun forfatter. Emilio er førtifem år. Han er på videregående. Heidi tjueni. Hun lærer. Ingebjørg er år gammel. Hun er. Hector førti år. Han er. Trollmor er en. kommer fra Norge. Hun er en dame. du en spesiell dame eller mann? 34 Arb.bok innmat korr.indd :00:21

35 1 Hei! g) Lag spørsmål til svarene. Eksempel: Hvor er du fra? Jeg er fra Tyskland. Kommer du fra Tyskland? Ja, jeg kommer fra Tyskland Emilio kommer fra Chile Han er sekstitre år gammel Han er fra Norge Jeg heter Petter Nei, Hector kommer fra Mexico Ja, Ingebjørg kommer fra Norge Nei, han kommer ikke fra Norge Nei, jeg heter ikke Emilio Jeg kommer fra Jeg er tretti (30) år. h) Orddiktat. 1. heter 2. kommer 3. en dame 4. en mann 5. spesiell 6. jeg 7. mange 8. venner 9. en lærer 10. en forfatter 11. gammel 12. en assistent 13. en skolegutt 14. en politiker 15. en kunstner 16. en student 17. en psykolog 18. god morgen 19. god kveld 20. ha det bra 35 Arb.bok innmat korr.indd :00:21

36 2 Presentasjon av familien til Johanne a) Sett strek mellom ordene og forklaringene som betyr omtrent det samme. 1. en forfatter a) en plass å være for barn mellom 1 5/6 år 2. bøker b) en person (maskulin) 3. en mann c) arbeidet 4. barn d) god; bra 5. en barnehage e) en person som skriver bøker 6. flink f) noe som en person skriver 7. en videregående skole g) personer mellom 0 og ca. 13 år 8. jobben h) en skole for personer mellom 15/16 18/19 år b) Sett inn riktig ord uten å se i boka. Hei! Mitt er Johanne og jeg forfatter. En forfatter bøker. Jeg skriver bøker i norsk for. Jeg jobben min! Mannen min Emilio. Han som assistent på en videregående. Han liker jobben skolen. Vi har tre sammen. heter Ernesto, Ismenia og Othilie. Ernesto er ni (9) og går fjerde (4.) klasse. Ismenia sju (7) år og går i første (1.). Othilie går barnehagen. Hun 36 Arb.bok innmat korr.indd :00:22

37 2 Presentasjon av familien til Johanne er bare (5) år. Emilio fra Chile i Sør-Amerika, og jeg kommer Kristiansand i Sør-Norge. er norsk-chilenske. De snakker norsk spansk. Emilio spansk og norsk. Han snakker perfekt norsk, men han ganske flink nå. c) Sett inn verb som passer i presens. Noen verb må du bruke flere ganger. er, skriver, liker, heter, jobber, har, går, kommer, snakker. 1. Mitt navn Johanne. 2. De norsk. 3. Hun bøker for utlendinger. 4. Han Ernesto. 5. Johanne som forfatter. 6. Emilio som assistent. 7. Hva du som? 8. Othilie fem år. 9. Hun i barnehagen. 10. Ismenia ikke i barnehagen. 11. Ismenia i første klasse på skolen. 12. Emilio ikke fra Kristiansand. 13. Emilio fra Chile i Sør-Amerika. 14. Han Emilio. 15. Emilio ikke perfekt norsk. 16. du perfekt norsk? 17. du Maria? 37 Arb.bok innmat korr.indd :00:22

38 2 Presentasjon av familien til Johanne 18. Nei, jeg ikke Maria. Jeg Ismenia. 19. De tre barn. 20. Emilio jobben som assistent? d) Sett inn ikke i setningene. 1. Mitt navn er Johanne. Mitt navn er ikke Johanne. 2. Jeg er forfatter. Jeg er ikke forfatter. 3. Jeg skriver bøker i norsk. Jeg skriver ikke bøker i norsk. 4. Jeg liker jobben min. Jeg liker ikke jobben min. 5. Mannen min heter Emilio. Mannen min heter ikke Emilio. 6. Han jobber som assistent på videregående skole. 38 Han jobber ikke som assistent på videregående skole. 7. Han liker jobben på skolen. Han liker ikke jobben på skolen. 8. De har tre barn sammen. De har ikke tre barn sammen. 9. Han heter Ernesto. Han heter ikke Ernesto. 10. Ernesto er åtte år. Ernesto er ikke åtte år. 11. Othilie går i barnehagen. Othilie går ikke i barnehagen. 12. Othilie er fem år. Othilie er ikke fem år. 13. Emilio kommer fra Chile. Emilio kommer ikke fra Chile. 14. Johanne kommer fra Oslo. Johanne kommer ikke fra Oslo. 15. Barna er norske. Barna er ikke norske. 16. De snakker norsk og spansk. De snakker ikke norsk og spansk. 17. Han snakker perfekt norsk. Han snakker ikke perfekt norsk. 18. Hun er journalist i VG. Hun er ikke journalist i VG. 19. Elina er student ved universitetet. Elina er ikke student ved universitetet. 20. De er fra Sør-Norge. De er ikke fra Sør-Norge. Arb.bok innmat korr.indd :00:22

39 2 Presentasjon av familien til Johanne e) Bøy substantivene i ubestemt form flertall. ubestemt form entall ubestemt form flertall 1. en venn to venner 2. en presentasjon to presentasjoner 3. en assistent to assistenter 4. en skolegutt to skolegutter 5. en journalist to journalister 6. en student to studenter 7. en ingeniør to ingeniører 8. en psykolog to psykologer 9. en sosionom to sosionomer 10. en utlending to utlendinger 11. en skole to skoler 12. en barnehage to barnehager 13. ei skolejente to skolejenter 14. ei dame to damer f) Sett inn substantiv som passer. klasse, navn, utlendinger, jobben, barna, assistent, år, mannen, barnehagen, forfatter, bøker 1. Mitt er Johanne. 2. En skriver bøker. 3. min heter Emilio. 4. Emilio liker på skolen. 5. Emilio jobber som. 39 Arb.bok innmat korr.indd :00:22

40 2 Presentasjon av familien til Johanne 6. Ismenia går i første. 7. snakker norsk og spansk. 8. Ernesto er åtte. 9. Othilie går i. 10. Johanne skriver bøker i norsk for. 11. En forfatter skriver. g) Orddiktat. 1. navnet 2. en forfatter 3. bøker 4. mannen 5. en barnehage 6. snakker 7. ganske 8. flink 9. skolen 10. kommer 11. en lærer 12. en utlending 13. en klasse 14. en assistent 15. norsk 16. et barn 17. et universitet 18. første 19. tredje 20. heter 40 Arb.bok innmat korr.indd :00:22

41 Tanker til deg som studerer norsk 3 En vanlig dag a) Sett strek mellom ordene og forklaringene som betyr omtrent det samme. 1. trøtt a) inne i huset 2. å jobbe b) på samme tid 3. å dusje c) å arbeide 4. rotete d) søvnig 5. en jobb e) hun vil ikke 6. hun har ikke lyst f) mange ganger 7. mandag g) å vaske hele kroppen 8. samtidig h) første dag i uka 9. ofte i) et arbeid 10. hjemme j) kaotisk; ikke orden b) Sett inn substantiv som passer. bilen, skolen, skolebussen, toget, jobben, datamaskinen, barnehagen, klokka, skoledagen 1. Johanne står opp halv sju. 2. Othilie skal i. 3. Klokka 8.15 kjører. 41 Arb.bok innmat korr.indd :00:24