BYROMSANALYSE. Detaljregulering for Åsane, gnr. 188 bnr. 219 mfl. Blokkhaugen sykehjem Reguleringsplan Åsane sykehjem

Transkript

1 BYROMSANALYSE Detaljregulering for Åsane, gnr. 188 bnr. 219 mfl. Blokkhaugen sykehjem Oppdragsgiver: Utgave/dato: Oppdrag: Oppdragsleder: Avdeling: Fag: Skrevet av: Kvalitetskontroll: Bergen kommune Reguleringsplan Åsane sykehjem Kjersti Møllerup Subba Plan og urbanisme Reguleringsplan / GIS Marianne Lindau Langhelle Kjersti Møllerup Subba 0

2 1

3 Innledning Denne byromsanalysen er utført basert på foreliggende mulighetsstudie til Åsane sykehjem sett i sammenheng med eksisterende bebyggelse i nærområdet. Analysen tar utgangspunkt i høringsutkastet til «Veileder for Byromsanalyse» (april 2017) som utarbeidet av Bergen kommune. Anbefalingsområdet dekker området i umiddelbar nærhet til sykehjemmet, som dermed kan ha innvirkning på utformingen av den nye bygningsmassen. Dette inkluderer deler av Blokkhaugen, området mellom sykehjemmet og Åsane senter, og øst-vest koblingene forbi sykehjemmet mellom kjøpesenter og boligområdet i vest. Kart 1: Oversikt Området byromsanalysen dekker er ikke et tradisjonelt byområde med strengt gatenett og omsluttende fasader. Det kan derfor være utfordrende å forstå hvordan man skal bruke begrepene i veilederen på strukturene i området. Men sett opp mot at området er utpekt som byfortettingssone i nytt forslag til KPA, har vi søkt å se potensialet og behovet for fremtidige nye byrom, der slike mangler i dag. Analyseområdet dekker planområdet med omkringliggende relevante strukturer. Dette inkluderer Åsane senter og den større sentrumskjernen definert i høringsutkastet til KPA 2016, Åsane kollektivterminal, idrettsområdet ved Vestlandshallen og boligområdet vest for planområdet, som har behov for gode koblinger gjennom planområdet retning både kjøpesenter, idrett og kollektivterminal. Utbyggingen av nytt Åsane sykehjem er tenkt å komme rett nord for eksisterende Midtbygda sykehjem på søndre del av grønnstrukturen på Blokkhaugen. 2

4 3

5 Kart 2: Landskap og historie Det er ingen registrerte kulturminner i analyseområdet, verken bygninger, fornminner eller historiske veifar. Fram til 1950-tallet var området der sykehjemmet ligger skogdekt og lå i tilknytning til gårdsbruk sentralt i Åsane. høydedraget Blokkhaugen og en mindre høyde umiddelbart i sør. Sykehjemmet danner dermed en barriere og hindrer en direkte forbindelse på det som var forholdsvis flatt terreng. Dette fører til at boligområdene i vest/nord-vest får en omvei på opp mot 200 meter til senterområdet og idrettsanlegget i nord. De må da enten bevege seg på stier i delvis bratt terreng over Blokkhaugen-området, eller benytte gangveien som runder haugen direkte sør for sykehjemmet. Det er i dag et mål å oppnå god konnektivitet i gatenettet i urbane områder. Konnektivitet handler om koblinger i gatenettet, altså at det er enkelt å finne direkte ruter dit man skal uten å måtte gå store omveier. Generelt betyr dette at mindre kvartalstørrelser gir bedre konnektivitet. Bergen kommune bruker 70 meter som mål på maks kvartalslengde 1. Dagens Midtbygda sykehjem har grovt sett en utstrekning på rundt 130 x 130 m. Dersom nye Åsane sykehjem kobler seg på det eksisterende kvartalet på en slik måte at det danner en sammenhengende bygningsstruktur, blir dette nye kvartalet en barriere på over 200 m. Figur 1 - Flyfoto av analyseområdet fra (Kartverket, NIBIO og Statens vegvesen) I kart 2 av analysen er det derfor i hovedsak de viktigste landskapstrekkene som framkommer i kartet. Særlig viktig å kommentere her er det kuperte terrenget på tre sider av sykehjemstomten, til dels med ganske bratt stigning. Eksisterende Midtbygda sykehjem er plassert på et flatere parti mellom Terrengstigningen utgjør videre en utfordring i hvordan å etablere gode byrom. Mulighetsstudiet viser at det nye sykehjemmet ligger på et platå nord for det eksisterende sykehjemmet. Dette kan føre til at f.eks. skjæringer og grunnmurer danner uheldige vegger som reduserer attraktiviteten til tilstøtende byrom. Eksisterende bebyggelse i området er gjennomgående frittstående lavblokkbebyggelse (3-4 etasjer) fra 70-tallet. Området preges av store åpne, og stort sett skogkledte, areal mellom bygningene. Veinettet er svært grovmasket, men har flere steder interne gangforbindelser som bedrer konnektiviteten noe. 1 Høringsforslag til KPA 2016, bestemmelser 26.3 punkt 3 4

6 5

7 Kart 3: Kommunikasjon og målpunkt Kartet inkluderer målpunkt, barnetråkkregistreringer og en sentralitetsanalyse som har bidratt til å identifisere de viktigste kommunikasjonslinjene i området. Stiene gjennom Blokkhaugen-området er hentet fra barnetråkkregistreringene fra både skoler og barnehager i nærområdet. Her er også relevant å nevne at disse omtaler et «skummelt område» rett nord for eksisterende sykehjem, altså der det nye sykehjemmet planlegges bygget. Dette er et bortgjemt samlingssted for ungdom og rusmisbrukere, og det er blant annet problemer med sprøytespisser i området. Området er bortgjemt, samtidig som det er ganske nært kjøpesenter og kollektivterminal. I området ved den sørlige inngangen til Åsane senter, inkludert kulverten mellom kollektivterminalen og kjøpesenter, er det jevnlig problemer med salg av narkotiske stoffer 2. Målpunkt Det er svært mange målpunkt i området, både i forhold til handel, fritid, undervisning og kollektivknutepunkt. Det er derimot mangel på direkte gangforbindelser mot disse. Bilveiene er store og dominerende barrierer i området. Kvartalene og maskene i gatenettet er ofte svært store. Fotgjengere er henvist til å gå til dels lange omveier for å komme dit de ønsker. Det er mange lekeplasser og mye skog og nærturterreng å boltre seg i. Dette er svært positivt. Det mangler imidlertid på offentlige møteplasser for større barn, ungdom og voksne, som ikke er i et kjøpesenter, og som ikke blir avsperret på kveldstid. Her ligger det et utviklingspotensiale som denne byromsanalysen kan bidra til å peke på. Planområdet ligger i umiddelbar nærhet til Åsane sentrum, hvor det er planer om mer urbane strukturer og fortetting. Dette området vil ta seg av behov for gater og plasser med aktive fasader. Det kan derfor heller være behov for en mindre og mer tilbaketrukken møteplass for nærmiljøet, som fanger opp forbipasserende mot sentrum og gir dem et godt byrom å bevege seg gjennom. Sentralitet / konnektivitet Byromsanalysen skal ta opp i seg visjonen om «Gåbyen», der det skal være gode koblinger og god tilgjengelighet mot kollektivknutepunkt og generelt internt i byområdet. Vi har derfor gjennomført en sentralitetsanalyse av gatenettet i analyseområdet, en såkalt «betweenness»-analyse. Dette er en metode som er nært beslektet med Space Syntax-metodikken 3. På bakgrunn av beregninger av korteste rute fra A til B gjennom gatenettet modellerer analysen hvilke gater som har potensiale til mest aktivitet og gjennomgangstrafikk. Analysen identifiserer altså hvilke gater som folk flest vil velge å bruke når de beveger seg i området, fordi de er en del av den raskeste ruten fra A til B. Betweenness-analysen beregner raskeste rute fra alle til alle steder i gatenettet. Deretter teller den opp hvor mange av disse rutene som krysser en gatelenke. Antallet ruter over gatelenken utgjør dermed gatens sentralitetsverdi. Analysen vektes også på 2 Bekreftet av Politiet i Bergen 3 6

8 Figur 2 - Sentralitetsanalyse av eksisterende gangveinett. Figur 3 - Sentralitetsanalyse av framtidig situasjon der det er etablert en mer tilrettelagt gangforbindelse mellom eksisterende og framtidig sykehjem. bruksareal (BRA) i byggene langs gatenettet. Det vil si at store bygg genererer mer trafikk enn små bygg. Man kunne ha valgt å vekte analysen på antall bosatte i et område. Men når man bruker BRA klarer man i større grad å modellere flyten av arbeidstakere og kunder, i tillegg til beboere i et område. Analyseresultatet her er basert på en søkeradius på 1000m. Det betyr at man kun inkluderer reiseruter på maks 1000m lengde. Dermed modellerer analysen først og fremst lokal gangtrafikk i nærområdet. Vi har kun inkludert veilenker som kan brukes av gående. Rene bilveier er utelatt fra analysen. Analysen kontrollerer kun for strukturen på gatenettet og på fordeling av bygningsmassen. Den fanger ikke opp at ulike bygg har 7

9 ulik tiltrekningskraft, eller at én gate er mer trivelig enn en annen. Analysen vil dermed ikke fullt ut kunne modellere trafikk mot kollektivterminalen, eller fullt ut vise tiltrekningskraften til kjøpesentrene i området. Dette er en svakhet med analyseresultatet, som man må være obs på når man tolker dem. Men analyseresultatet viser tydelig at kollektivterminalen ligger i et område med generelt dårlig konnektivitet. Terrengstigning har ikke dette tilfellet ikke være brukt som variabel i analysen, fordi det på dette analysenivået ved modellering av gangtrafikk har relativt lite å si statistisk sett. Hadde vi modellert sykkeltrafikk ville det vært en annen sak. Det som i større grad vil påvirke valg av reiserute når det kommer til terrengstigning er tilrettelegging av gangtraséen med godt underlag, ramper, osv. Kommentar til analyseresultatet Figur 2 og 3 viser forskjellen i hvordan gangtrafikken vil fordele seg om man beholder dagens gatenettstruktur, eller om man tilrettelegger for en bedre gangforbindelse mellom dagens og framtidig sykehjem. I figur 3 ser man at en ny kobling vil bli raskeste rute for de fleste. Så lenge denne er godt tilrettelagt vil en ny gate her bedre tilgjengeligheten og konnektiviteten i området. Det går i dag en bratt sti her, som indikerer at selv om det er bratt med terrengstigning på rundt 10 meter, så er dette en nødvendig forbindelse for mange. Her legges det opp til at gang- og sykkeltrafikk fra boligområdene i vest må ned mot den sterkt trafikkerte Hesthaugveien for å komme seg til sentrum. De gatelenker med høy verdi bør prioriteres for tilrettelegging for gående og syklende. Det er også her man bør etablere gode møteplasser og hvor det eventuelt kan være hensiktsmessig å legge til rette for publikumsrettede virksomheter. Kort om dårlig konnektivitet til Åsane terminal Vi har ikke sett konkret på forbindelsene til Åsane terminal i anbefalingskartet, men vil bemerke at det er nødvendig med en trygg og direkte fotgjengerkobling over Hesthaugveien der dette skjer ulovlig per i dag. Mennesker vil velge korteste vei fra A til B, særlig hvis de er sent ute til bussen. Omveien via kulverten ved Åsane senter sør er et eksempel på særdeles dårlig konnektivitet, og høver seg ikke for framtidens gåby. Statens vegvesen planlegger å legge nytt kollektivfelt i Hesthaugveien, og vil samtidig fjerne fortauet på sørsiden av veien. Dette vil gjøre det vanskeligere å krysse veien ulovlig for fotgjengere. Det bedre likevel ikke konnektiviteten på noen måte. Vi ser også at en slik kobling naturlig også vil styrke viktigheten av en midtre inngang mot vest i Åsane senter. Det er i dag en liten bakdør her tilgjengelig via trapper først ned, så opp. Denne inngangen bør tilrettelegges til å passe den sentrale posisjonen den vil få som kobling mot sentrum for fortettingsområdet i vest. Denne koblingen er ikke synlig i gjeldende områdeplan for Åsane senter. 8

10 Figur 4 - Flyfoto viser slitasje i gressplenen i nord som gir indikasjon på hvor Hesthaugveien krysses ulovlig på vei til kollektivterminalen. Den gule streken i øst viser den lovlige kryssingen gjennom en kulvert under bilveien. 9

11 10

12 Kart 4: Byromsanbefaling Hovedgrepene som anbefales i denne byromsanalysen er 1) Opparbeiding av en attraktiv gangvei mellom eksisterende Midtbygda sykehjem og det nye Åsane sykehjem. Det går i dag en delvis tilrettelagt sti/gangveg her i dag. Terrengstigningen vil gjøre det vanskelig å la denne være universelt utformet, men den vil likevel være en viktig kobling for svært mange mot Åsane sentrum. Denne bør utformes med omhu. Fasadene på begge sykehjem bør utformes på en måte som ikke gjør dette til en trang og lite tiltalende bakgate. Åpne fasader vil være positiv med tanke på sosial kontroll. Videre bør man både opp mot beplantning, terrengbearbeiding og belysning sørge for at dette blir en attraktiv og trygg gangvei. 3) Det er potensiale for å etablere et attraktivt og strategisk plassert byrom foran dagens sykehjem. Denne bør bli en del av en videre kobling mot Åsane senter og det nye sentrumsområdet som skal etableres på sikt. Plassen er i dag først og fremst parkeringsplass for sykehjemmet. Mulighetsstudiet foreslår at parkeringen blir lagt under lokk, hvor det blir etablert et uteoppholdsareal for sykehjemmet. Dette arealet bør isteden bli et oppholdsareal som også er offentlig tilgjengelig med gode koblinger i flere retninger. Dette vil være en svært god måte for sykehjemmet å bli mer utadrettet og bli en del av nærmiljøet, heller enn å stenge seg inne. 2) Det må være en bevisst utarbeiding av nord-fasaden til det nye sykehjemmet mot skogen. Når sykehjemmet nå bygges der det i dag er et belastet tilholdssted i bakkant av eksisterende sykehjem, må man passe på at miljøet ikke bare flytter seg nordover, og reetablerer seg bak en lukket sykehjemsfasade. Fasaden mot nord bør i stor grad også vende seg ut mot skogen, og man bør vurdere tiltak for åpenhet og sosial kontroll i det nærliggende skogsområdet. Den nye sykehjemsutbyggingen tar i praksis deler av friområdet fra nærmiljøet og bør ha som mål å gi mer tilbake, i form av økt kvalitet på gjenværende areal. Figur 5 - Eksisterende byrom (Google Street View juli 2009) 11

13 Det er videre viktig at et eventuelt framtidig lokk og parkeringsgarasje ikke lager en lite attraktiv fasade mot byrommet for øvrig og særlig ikke mot bebyggelsen i øst, som har stuevinduer og balkonger som vender ut mot plassen. Her bør man tenke kvalitet. 4) Som et tiltak for å gi tilbake til nærmiljøet kan en ny opparbeidet gangsti fra Myrdalskogen 51 gjennom skaret opp forbi ungdomsskolen være et godt tiltak for å bedre konnektiviteten i området. Det kan eventuelt også gjelde en bedre tilrettelegging av eksisterende stier retning sentrale målpunkt. 5) Det bør etableres en skikkelig midtre inngang og fasade til Åsane senter fra vest som kobler seg på den sentrale gangaksen via byrommet ved sykehjemmet. Byromsformat og byggehøyder I og med at nye Åsane sykehjem vil ligge nord for eksisterende bebyggelse er det mindre relevant å knytte byggenes høyder opp mot størrelsen på tilstøtende byrom. Disse vil i liten grad forringe solforholdene her. Byggehøydene må fastsettes på annet grunnlag enn en beregning av forholdstall for byromsformatet som beskrevet i veilederen. Her blir eventuelle føringer for skogområdet på Blokkhaugen mer relevant å ta hensyn til. Det kan likevel være en relevant konklusjon at det foreslåtte byrommet foran sykehjemmet er bredt nok til å tåle at bebyggelsen rundt, og særlig i øst, kan øke med flere etasjer i høyde fra dagens nivå. Dette indikerer at området har signifikant fortettingspotensiale. 12