Helseoppfølging av barn og unge voksne med utviklingshemming. rådgiver/ nestleder NAKU - Kim Berge
|
|
- Ludvik Andreassen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Helseoppfølging av barn og unge voksne med utviklingshemming
2 Hva skal vi se på? Mange personer med utviklingshemning opplever ba de a være utsatt for helsesvikt oftere enn befolkningen generelt og mangel pa gode helsetjenester oftere enn befolkningen generelt. Dette er forhold som er kjent av myndighetene, forvaltningen, fagpersoner, pa rørende og utviklingshemmede selv. Dette er ogsa dokumentert gjennom norsk og internasjonal forskning og norske utredninger. Tiden har lenge vært inne for a iverksette tiltak. Problemet har kanskje vært a enes om hvilke tiltak som er de rette eller hensiktsmessige. Fokuset i denne forelesningen peker på behovet for å tenke helse
3 Hva er det med Tore?
4 Hva skal vi se på? Helse en grunnleggende bit som blir glemt!? Kunnskap om årsaker til helsesvikt gjør at det er mulig å rette oppmerksomheten mot det en vet om økt risiko. Samhandlingsreformen innebærer at folk skal få tjenester der de bor.
5 Symptomenes vanskelige språk
6 Helse et skjevfordelt gode De fleste vet hva en forkjølelse er, og vi skjønner at sterke smerter ikke er noe vi normalt skal ha eller som vi kan overse. Vi skjønner at et sår som ikke gror trenger behandling. Vi sanser, vurderer, alene og sammen med andre, og handler. En særlig utfordring for de som selv ikke kan rapportere det de kjenner, eller kanskje ikke vet hva de kjenner.
7 Helse et skjevfordelt gode Helse handler om alt fra levekår, livsstil, trivsel og velvære, til rent medisinskfaglige spørsmål og behandling av sykdom og skade. Som innen så mange andre områder i livet, er også dette et område hvor kunnskap, erfaring og ferdigheter bidrar positivt, her i å ivareta egen helse. Vi vet fra forskning at en rekke helsefremmende forhold er skjevfordelt etter sosial status og familiebakgrunn. Det er også klart at personer med funksjonsnedsettelser, og deriblant personer med kognitive funksjonsnedsettelser, ser ut til å ha en større risiko for å oppleve helsesvikt og sykdom.
8 Helsetjenestens normalmodell skaper vansker Ekeland og Lund (2006) beskriver helsetjenestens normalmodell som problematisk og utfordrende Den forutsetter at den enkelte selv er i stand til å observere, vurdere og beskrive egen helsetilstand, og tilkalle eller oppsøke helsetjenesten ved behov Normalmodellen fungerer ikke for mindreårig eller når noen på grunn av svekket funksjon ikke selv kan ytre seg om helsemessige problemer De er avhengig av at andre observerer og bedømmer deres tilstand, og iverksette tiltak eller skaffe kvalifisert hjelp
9 Usikkerhet knyttet til definisjoner Verden over benyttes forskjellige definisjoner på utviklingshemming og ulike diagnosesystemer. Flere problemer knyttet til å støtte seg til internasjonal forskning om psykisk utviklingshemming og helseoppfølging. er kulturelle og samfunnsmessige forhold så vidt ulike i de landene som sammenliknes, at sentrale funn i stor grad bestemmes av dem. er personene studien omfatter personer med utviklingshemming, og er kriteriene (definisjon/ diagnostisk praksis) sammenliknbare i disse landene.
10 Hvor mange er det med utviklingshemning Det er stor forskjell på å legge opp et helseoppfølgingstilbud til i forhold til Helsetjenestene må tilbys og presenteres på ulik måte, og til en viss grad også ha ulikt innhold avhengig av om det dreier seg om helsetjenester til personer med lett eller dyp grad av psykisk utviklingshemming. Det er også viktig å ha en oversikt over hvor mange det dreier seg om i hver kategori. Sikre tall vil også være til hjelp for å avklare om noen faller utenfor det helsetjenestetilbudet som tilbys.
11 Økt risiko for sykdom Undersøkelser som tar for seg sykelighet hos personer med utviklingshemning: Ofte små utvalg og andre forhold som kan bidra til bias Gir likevel indikasjon på hvordan helsesituasjonen for personer med utviklingshemning skiller seg fra normalpopulasjonen (Sutherland mfl. 2002, s. 430, Fisher 2004, Bitsko mfl., 2009). økt risiko for kroniske sykdommer, økt hyppighet av risikofaktorer som forbindes med dårlig helse jo mer alvorlig utviklingshemningen er, jo større er sjansen for at man også har en tilleggslidelse (Fisher 2004, Beange mfl. 1995, her etter Sutherland mfl. 2002).
12 Barrierer for helsetjenester Barrierer som hindrer helsetjenester er manglende ressurser, manglende kunnskap om tilstanden (psykisk utviklingshemming) hos helsepersonell, uklare ansvarslinjer hvor primærhelsetjenesten tror at tjenesten bør gis av spesialisthelsetjenesten og omvendt. Helsearbeidere sier de er uerfarne i å gi personer med utviklingshemning helsetjenester, og det er stigma knyttet til utviklingshemming som også spiller en rolle (Fisher, 2004, Ellingsen 2007).
13 Selvbestemmelse og helse De fleste av oss tar retten til selvbestemmelse som en selvfølge og i vårt velferdssamfunn blir aktørskap og selvbestemmelse i økende grad vektlagt i relasjoner mellom forvaltningen og brukere (Sandbæk, 2001 i Ellingsen og Kittelsaa, 2010). Wehmeyer mfl. (1995) viser til at det foreligger en kausal relasjon mellom den enkelte og omgivelsene når man snakker om anvendelse av selvbestemmelse.
14 Bruker pasient sitt synspunkt Forskning knyttet til personer med utviklingshemning har internasjonalt stort sett dreid seg om undersøkelser basert på informasjon gitt av ansatte, familie og fra observasjoner. Utviklingshemmedes egne tanker og stemmer har i mindre grad blitt hørt og det har heller ikke vært fokusert på (Taggert mfl., 2009). Forskningen har en tendens til å dreie seg om i stedet for med (Kiernan, 1999 i Taggert mfl., 2009). Det samme kan sies i norsk sammenheng. Det er et tankekors at utviklingshemmede blir ekskludert fra studier som handler om deres dagligliv og levekår (Ellingsen, 2010; Ellingsen og Kittelsaa, 2010).
15 Økt risiko I studier av Jansen mfl. (2004), Kerr (2004) og Oeseburg m.fl. (2011) peker de på forskning som viser at personer med utviklingshemning har økt risiko for epilepsi, cerebral parese, sansehemninger, muskel- og skjelettfunksjonssvikt av alvorlig grad, fedme, hudsykdommer, sykdommer i sentralnervesystemet, søvnproblemer og hormonforhold. Ved visse syndrom forekommer også epilepsi, autistiske trekk, søvnvansker og overvekt hyppigere enn ellers. Infeksjonssykdommer og mage tarm-lidelser forekommer også hyppigere, og blant personer med sammensatte funksjonshemninger kan infeksjonssykdommer og ernæringsvansker medføre behov for særskilt medisinsk kompetanse og hyppige sykehusinnleggelser.
16 Vanlige helseproblemer Allmennmedisinske journaler i alminnelighet er innholdsrike med hensyn til vanlige plager (hodepine, myalgier, dyspepsi, avføringsvansker etc.) men i journalene til personene med psykisk utviklingshemming var dette omtrent ikke omtalt (N=47, alle med utviklingshemming i Surnadal kommune) (Grimsmo 1990). Beacroft og Dodd (2011) gjennomførte en studie i forhold til 40 voksne med utviklingshemning i Storbritannia. Deres funn viser at voksne personer med utviklingshemning ofte ikke forteller personalet eller familie at de har smerter, og om de forteller om sine smertetilstander, skjer det sjeldent at de får smertestillende og enda mer sjeldent at det blir avtalt legetime. Funnet støttes av Turk mfl. (2012) sin studie over samme tema knyttet til 98 informanter.
17 Livsstilsykdommer Livsstilsykdommer er en betegnelse for sykdommer som henger sammen med måten vi lever på, hva vi spiser og drikker, om vi er aktive eller innaktive, om vi røyker osv. Basert på vår livsstil vil vi kunne rammes mer eller mindre av slike sykdommer. De kan også inntreffe på tross av vår livsstil. Hjerte og karsykdommer regnes i stor grad som en sykdom knyttet til livsstil selv om den også har en genetisk faktor.
18 Livsstilsykdommer Tre større LHL rehabiliteringssenter ble oppringt og spurt om de noen gang hadde hatt pasienter over 18 år med en kjent utviklingshemming, henvist med behov for rehabilitering knyttet til hjerte og karsykdommer. Alle tre institusjonene svarte nei, og at det gjaldt for de 10 siste årene. Helse Midt-Norge ved hjertekirurgisk avdeling ble også kontaktet. De har gjennomført mellom hjerteoperasjoner de siste 10 år. De var kjent med at det forelå to operasjoner gjeldende hjerte og karsykdommer for personer med utviklingshemming over 18 år. Sengepost på kardiologisk avdeling ved Ullevål var kjent med at voksne pasienter med utviklingshemming ble innlagt ved deres avdeling når det forelå hjerteinfarkt. Hvis det er riktig, betyr det kanskje at utviklingshemmede dør av slike helseplager fordi disse ikke oppdages i tide. Vi vet heller ikke hva tallene for dødelighet blant utviklingshemmede er, basert på årsak (Ellingsen og Berge 2014)
19 Livsstilsykdommer Bodde og Seo (2009) sin gjennomgang av forskning etter 1980 hevder at personer med utviklingshemning har høyere risiko enn normalbefolkningen til å utvikle livsstilsrelaterte sykdommer når det kommer til overvekt og fysisk inaktivitet. Pomona II undersøkelsen, vedrørende 1253 personer over 55 år, viser at det foreligger ulikheter sammenlignet med normalpopulasjonen. Dette gjelder særlig i forhold til underdiagnostisering av livsstilsykdommer som kan behandles (Haveman mfl., 2011).
20 Livsstilsykdommer Utfordringene og barrierene for sunnere livsstil er undersøkt av Messent mfl. (1999) som viser at personer med middels til moderat grad av utviklingshemning opplever barrierer når det gjelder å delta i fysiske aktiviteter dels grunnet begrensninger i tilgangen til områder for slik aktivitet, for lav personaldekning og uklare ansvarsforhold. Funnet er sammenfallende med de barrierer som finnes i USA (Bodde & Seo, 2009). Messent mfl. (1999) peker på at varierende kunnskap blant ansatte og økonomiske rammer er forhold knyttet til boform som kan forklare vektlegging av eller nedprioritering av sunne aktiviteter.
21 Livsstilsykdommer Jobling (2001) viser til at informasjon om fordelene ved regelmessige, forebyggende helseundersøkelser, og betydningen av et sunt kosthold, mosjon og andre aspekter ved å leve sunt, er i liten grad gjort tilgjengelig i materiell tilpasset utviklingshemmede. Dermed går mange glipp av viktig informasjon og en reell mulighet til å spille en aktiv rolle i ivaretakelsen av egen helse, og en bevissthet om betydningen av livsstil. Dette underbygges også av undersøkelsen til Bodde og Seo (2009). I en studie fulgte Bucklev (2008) 123 voksne personer med Downs syndrom i perioden 1998 til 2006, og fant at de som hadde høyt kolesterol hadde dobbelt så høy sjanse til å utvikle Demens.
22 Pasientopplæring Det finnes en rekke nyere studier som viser positiv sammenhengen mellom mosjon og godt kosthold også når det gjelder personer med utviklingshemning (Calders mfl., 2011; Boland mfl., 2008; Buckley, 2007). Undersøkelsene bygger på treningsprogram med en halv times trening daglig, og med oppfølging av den enkelte. Det er også forsøkt å lage pasientopplæringsprogrammer som er rettet inn i mot den enkeltes konkrete forståelse av egen situasjon. Det er lite forskning som indikerer at pasientopplæringsprogrammer/ opplæring i holdninger knyttet til kosthold og trening lykkes (Bodde mfl., 2012; McDermott mfl., 2012; Codling & Macdonald, 2011).
23 Regelmessig helsekontroll ut fra Individuell plan Vil best ivaretas som en årlig kontakt med fastlege. Ved tilstander som krever spesiell helseoppfølging kan hyppigere kontakt være aktuelt. Uansett bør det skrives i IP hvor hyppig og tidspunkt for fastlegekontaktene. Begrunnelsen for en slik planmessig oppfølging er godt beskrevet i NAKUs program for helseoppfølging av utviklingshemmede.
24 Standardisert pasientforløp Få standardiserte pasientforløp beskrevet i forhold til psykisk utviklingshemmede Skal kunne brukes av pasienter, fastleger, kommune og sykehus. Ved å enes om et pasientforløp vil det potensielt gi god oversikt for alle aktører og dermed gi bedre tjenester. Helse- Midt har utarbeidet to forløp for personer med utviklingshemming, ingen er implementert og evaluert
25 Regelmessig helsekontroll ut fra Individuell plan En forutsetning for at helseoppfølgingen skal fungere er at fastlege trekkes inn i saken tidlig. Fastlege skal inviteres til tilbakemeldingsmøter etter utredning og bør ganske kort tid etter dette involveres i barnets helseoppfølging. Fastlege bør ha ansvar for de fleste legeerklæringer og resepter. Fastlege bør ut fra barnets tilstand ha ansvar for planlagt helseoppfølging som skal beskrives i IP, evt. kan dette skje i samarbeid med spesialisthelsetjenesten. Undersøkelsen må inneholde: Anamnese fra den utviklingshemmede og/ eller nærpersoner. Fokus på endringer i adferd, i spise- /sove-/ avføringsmønster Vekstregistrering lengde og vekt Bør også inneholde: Vanlig somatisk undersøkelse For å avdekke ikke erkjente symptomer som for eksempel tumor i magen For å venne pasienten til somatisk undersøkelse når han/ hun er frisk og forberedt slik at dette kan bli gjennomførbart ved sykdom Palpasjon av bryst/ testikler etter ungdomsalder en kan ikke forvente selvundersøkelse i denne pasientgruppen Konsultasjonen bør også ha fokus på livsstilsykdommer; fysisk aktivitet/ vekt.» 556/index.html
26 E-læring: Helseoppfølging Hovedformålet med denne opplæringen er å styrke helseoppfølgingen av personer med utviklingshemming. Mange personer med utviklingshemming går med helseplager som ikke blir oppdaget og derfor ikke behandlet. Ved å gjennomføre opplæringen vil du få økt kunnskap og oppmerksomhet om disse forholdene.
Helseoppfølging av personer med utviklingshemming Cato Brunvand Ellingsen - NAKU
Helseoppfølging av personer med utviklingshemming 23.10.2019 Cato Brunvand Ellingsen - NAKU 1 Funksjonsevnekonvensjonen CRPD artikkel 25 sier at alle har rett på høyest oppnåelig helsestandard uten diskriminering
DetaljerHelsesvikt som motivasjonelt forhold for utfordrende atferd for personer med psykisk utviklingshemming. rådgiver/ nestleder NAKU - Kim Berge
Helsesvikt som motivasjonelt forhold for utfordrende atferd for personer med psykisk utviklingshemming Hva er det med Tore? Hva skal vi se på? Kunnskap om årsaker til helsesvikt gjør at det er mulig å
DetaljerPersoner med psykisk utviklingshemming sin opplevelse av bruk av tvang og makt. rådgiver/ nestleder NAKU - Kim Berge
Personer med psykisk utviklingshemming sin opplevelse av bruk av tvang og makt Bakgrunn Tvang og makt brukt mot utviklingshemmede ble lenge tatt for gitt. Dagens lovregulering (Helse- og omsorgstjenesteloven
DetaljerPasientforløp kols - presentasjon
Pasientforløp kols - presentasjon Lungemedisinsk avd. 2015 Elena Titova, overlege og forløpsansvarlig lege Synnøve Sunde, avdelingssjef sykepleie Solfrid J. Lunde, prosjektsykepleier Hva er samhandlingsreformen?
DetaljerHva er egentlig (god) helse?
1 Hva er egentlig (god) helse? Fravær av sykdom Helse er ikke bare fravær av sykdom eller lyte, men en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære(who) Helse er overskudd til å takle (skole)hverdagens
DetaljerCommonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land
Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Rapport fra Kunnskapssenteret nr 18 2011 Kvalitetsmåling Bakgrunn: Norge deltok
DetaljerUniversitetssykehuset
Psykisk utviklingshemming. Avd. overlege Arve Kristiansen Avdeling for spesialisert habilitering. Universitetssykehuset Nord-Norge Harstad Narvik 26. mars 2009 Medisinske betegnelser (ICD-10) Mental retardasjon.
DetaljerFriluftslivets plass i Folkehelsemeldingen
Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet
DetaljerTidlige tegn erfaringer fra og eksempler på utredning av personer med utviklingshemning ved mistanke om demens
Tidlige tegn erfaringer fra og eksempler på utredning av personer med utviklingshemning ved mistanke om demens Marianne Nielsen ergoterapeut/ass. klinikkleder Habiliteringstjenesten for voksne Utviklingshemning
DetaljerStatsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014
Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon
DetaljerMed ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012
Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden Rehabiliteringskonferansen 2012 Haugesund 8. august Anders Smith, seniorrådgiver/lege Forgjengerne. 1860-1994 1982-2011 Haugesund 8. august 2012 2 Folkehelseloven
DetaljerErnæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018
1 Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 Utarbeidet av Ernæringsrådet ved Oslo universitetssykehus HF 2 Bakgrunn Ernæringsstrategien for Oslo universitetssykehus HF (OUS) bygger på sykehusets
Detaljersamhandlingen mellom kommuner og
Utfordringer og muligheter i samhandlingen mellom kommuner og helseforetak - hva viser forskningen? Anders Grimsmo Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Helsefaglig rådgiver, Norsk Helsenett norskhelsenett
DetaljerSøknad om prosjektmidler
Søknad om prosjektmidler Prosjektets navn: Helseoppfølging av personer med utviklingshemning - et treårig utviklingsprogram Tema: Utvikle og implementere retningslinjer for helseundersøkelser og samhandlingsmodeller
DetaljerUtviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan
Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring
DetaljerU"ordrende adferd hos personer med psykisk utviklingshemming. Terje Fredheim, 2015
U"ordrende adferd hos personer med psykisk utviklingshemming Terje Fredheim, 2015 Innhold Psykisk utviklingshemming U"ordrende a"erd Som symptom på selvstendig underliggende diagnose Som symptom på andre
DetaljerEn rapport fra. Helseoppfølging av. personer med utviklingshemning
En rapport fra Helseoppfølging av personer med utviklingshemning Desember 2007 Prosjektledelse og rapportering pr 30.06.07: Bjørg Neset Prosjektrapport: Karl Elling Ellingsen Foto: Karl Elling Ellingsen
DetaljerÅpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Åpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid Røros hotell 25.5.2016 Jan Vaage fylkeslege Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Hva slags samfunn vil vi ha? Trygt Helsefremmende
Detaljerwww.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal
DetaljerOlle vil bestemme selv
Olle vil bestemme selv Om selvstendighet og selvbestemmelse Nina Skauge Nina Skauge To barn: Kristine (34) bor i København med familie Bendik (28) bor i bofellesskap i Bergen Utdannet grafisk designer
DetaljerHøringsuttalelse til «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens og morgendagens behov»
Helsedirektoratet postmottak@helsedir.no Oslo, 30. september 2013 Vår ref: 1137-TLH/ste Høringsuttalelse til «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens
DetaljerKunnskapssenterets årskonferanse. Tromsø 31. mai 2012. ut når det virker?
Tromsø 31. mai 2012 Brukermedvirkning Hvordan ser det ut når det virker? Hva er FFO? Bakgrunnsinformasjon: FFO er en paraplyorganisasjon. FFO består i dag av 72 små og store nasjonale pasient- og brukerorganisasjoner
DetaljerTB undervisningspakke Spørsmål og svar 1
TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose
Detaljer- en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer
-Samarbeidskonferansen 2008 - Kvalitetsforbedring i helsetjenestene -Stiklestad Nasjonale Kultursenter, Verdal, 31. januar - Barnas Time - en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer -Ved
DetaljerPrioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten
Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Fagspesifikk
DetaljerVeiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 2
Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 2 Generelle kommentarer til kapittel 8 Hva er i veien med deg? I dette kapittelet står helsa i sentrum. Den innledende tegningen viser Arif på
DetaljerDel 3. 3.5 Diabetes mellitus
Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger
Detaljer21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3
Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger
DetaljerLavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag
Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag I offentlige dokumenter er det nå gjennomgående at pårørende
DetaljerForebygging. For mennesker med kronisk lidelse eller funksjonshemning er forebygging svært viktig for åmestre sykdommen og hverdagen på en god måte.
Forebygging For mennesker med kronisk lidelse eller funksjonshemning er forebygging svært viktig for åmestre sykdommen og hverdagen på en god måte. Forebygging er god helsepolitikk Bidrar til mindre sykelighet
DetaljerDEMENSPLAN. KORTVERSJON Et mer demensvennlig samfunn. Høringsdokument
DEMENSPLAN 2020 KORTVERSJON Et mer demensvennlig samfunn Høringsdokument Innhold Hva handler dette dokumentet om?... 2 Hva er målet med Demensplan 2020?... 5 Hvem er Demensplan 2020 for?... 6 Utfordringer...
DetaljerÅRSRAPPORT FOR PEDER AAS AS
ÅRSRAPPORT FOR PEDER AAS AS Antall tilmeldte: 130 Antall registrerte og grunnlag for statistikk: 104 Svarprosent ERY: 80% Arendal, 3. oktober 2012 Jan Thorsen Lege og HMS-rådgiver Yrkeshelse As Risikovurderinger
DetaljerNy strategi for ikke-smittsomme sykdommer
For forebygging, diagnostisering, behandling og rehabilitering av fire ikke-smittsomme sykdommer; hjerte- og karsykdommer, diabetes, kols og kreft Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer Henriette Øien,
DetaljerSammen for bedre livskvalitet
Sammen for bedre livskvalitet - Behandling av sykelig overvekt Barn og Unge En presentasjon av Evjeklinikkens behandlingstilbud Om Evjeklinikken Vi har spesialisert oss på behandling av sykelig overvekt
DetaljerNyankomne asylsøkere og flyktninger
Nyankomne asylsøkere og flyktninger Med fokus på helse og helseundersøkelser i ankomstfasen v/ragnhild Magelssen Sosialantropolog og sykepleier Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse Disposisjon
DetaljerNår er det uforsvarlig å ikke forebygge?
Når er det uforsvarlig å ikke forebygge? Arne Marius Fosse fagdirektør Helse i utvikling, 1. november 2012 Helseutfordringer eksempler Ca. 200 000 nordmenn har KOLS, og antallet øker. 70 000 har demens
DetaljerBrukermedvirkning ved behandling av overvekt-endring. endring av holdninger/atferd knyttet til fedme
Brukermedvirkning ved behandling av overvekt-endring endring av holdninger/atferd knyttet til fedme Dr. Med.Grethe Støa a Birketvedt Aker Universitetssykehus Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring
DetaljerFagfeltet de neste 20 år. Nils Olav Aanonsen Avdelingsleder Avd. for nevrohabilitering Oslo universitetssykehus
Fagfeltet de neste 20 år Nils Olav Aanonsen Avdelingsleder Avd. for nevrohabilitering Oslo universitetssykehus Ansvarsreformen 1991-96 HVPU- reformen Samhandlingsreformen 2012-2016 Rett behandling- på
DetaljerTil Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo
Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Innledning Smerte er en av de hyppigste årsakene til at pasienter kontakter helsetjenesten. Epidemiologiske studier
DetaljerMedisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset. Ann Merete Brevik 17.03.2016
Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset Ann Merete Brevik 17.03.2016 Helseminister Bent Høie Mennesker med ulike former for kroniske utmattelseslidelser såkalte medisinsk uforklarlige
DetaljerHar pasienten din blitt syk på grunn av forhold på jobben? Meld ifra!
bennett AS Har pasienten din blitt syk på grunn av forhold på jobben? Meld ifra! www.colourbox.com Arbeidstilsynet kan sette i verk tiltak på pasientens arbeidsplass samt hindre at også andre arbeidstakere
DetaljerSamhandlingsreformen -
Rendalen kommune Samhandlingsreformen - Utfordringer og muligheter Daværende helseminister Bjarne Håkon Hansen så at Bakgrunn for reformen Kostnadene i helsevesenet økte særlig i sykehusene spesialisthelsetjenesten
DetaljerSamhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller
Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Erfaringskonferansen 2014 Kragerø Resort 4. Desember 2014 Norsk Pasientforening Stiftet i 1983 som interesseorganisasjon
DetaljerDEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal
DEMENS FOR FOLK FLEST Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal Demens Sykdom eller skade i hjernen Tap eller redusert funksjon av hjerneceller I en del av hjernen eller
DetaljerSamhandlingsreformen Fra ord til handling
Samhandlingsreformen Fra ord til handling Kst. ekspedisjonssjef Tor Åm Årsmøte i Eldre lægers forening Soria Moria Konferansesenter, 8. november 2010 Samhandlingsreformen; På ville veger? 2 Utfordringene
DetaljerSosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle
Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Arne Marius Fosse Førde 9 april 2014 Disposisjon Nasjonale folkehelsemål Perspektiver Helsetjenestens rolle Ny regjering nye perspektiver 2 De nasjonale
DetaljerPasient- og brukerombudet i Finnmark.
Pasient- og brukerombudet i Finnmark. Samhandlingskonferansen 24 og25.10.12 Kirkenes Erfaringer etter innføring av samhandlingsreformen fra Pasientog brukerombudet i Finnmark Hva er samhandling? Samhandlingsreformens
DetaljerHelse og helseutfordringer
Helse og helseutfordringer Hva er god helse for deg? Hva er viktig for deg? Summe 2 min Hva er god helse? Helse er trivsel Helse er funksjon Helse er natur Helse er humør Helse er mestring Helse er overskudd/energi
DetaljerNavn på avsender av høringen (hvilket universitet/høyskole, kommune, statlig etat, brukerorganisasjon osv.)
Fra: QuestBack Sendt: 8. juli 2018 17:54 Til: KD-RETHOS Emne: Respons på Høring RETHOS fase1 Høringssvaret kommer fra o Interesseorganisasjon Navn på avsender av høringen (hvilket
DetaljerPå go fot med fastlegen
Nasjonal konferanse Psykiske lidelser hos mennesker med autismespekterdiagnoser På go fot med fastlegen Foto: Helén Eliassen Hva vil jeg snakke om da? Fastlegens plass i kommunehelsetjenesten Fastlegens
DetaljerGlemmer vi fysisk helse når problemet er psykisk helse og rus? Randi-Luise Møgster Klinikkdirektør Kronstad DPS Helse Bergen HF
Glemmer vi fysisk helse når problemet er psykisk helse og rus? Randi-Luise Møgster Klinikkdirektør Kronstad DPS Helse Bergen HF Den forventede levetid er omkring 20 år kortere for mennesker med alvorlige
DetaljerRammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten
Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid
DetaljerKvinners og menns helse flere likheter enn ulikheter?
flere likheter enn ulikheter? Kvinners og menns helse Kvinner rapporterer flere symptomer på sykdom og bruker flere helsetjenester enn det menn gjør. Men er det sykdommer og symptomer som leder til den
DetaljerFramtidens helsetjenester til personer med alvorlig psykisk lidelse
Professor NAVN, tittel Marianne Storm Framtidens helsetjenester til personer med alvorlig psykisk lidelse Innhold Alvorlig psykisk lidelse og somatisk helse Koordinering av tjenester Koordinering av psykiske,
DetaljerSamhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller
1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Guro Birkeland, generalsekretær Norsk Pasientforening 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling NPs
DetaljerPsykologi 2 Mennesket i gruppe og samfunn
Figur side 317 Psykiske problemer Fysiske plager/ sykdom Psykiske problemer og fysiske plager eller sykdom henger sammen. Figur side 323 Fysisk aktivitet Fysisk virkning Velvære, avspennning Forebygger/reduserer
DetaljerStatus for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid
Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Fylkesmannens helsekonferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Oslo 12. november 2013 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør,
DetaljerFolkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1
Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 Velkommen!! 11.05.2010 1 Fylkeskommunens plattform i folkehelsearbeidet Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 11.05.2010 2 Norge
DetaljerUngdommers opplevelser
Ungdommers opplevelser av å leve med CFS/ME Anette Winger Høgskolelektor/PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Disposisjon o Bakgrunn og forskningsprosjekt o Samfunnsmessige holdninger som ungdommen
DetaljerVeien frem til helhetlig pasientforløp
Veien frem til helhetlig pasientforløp Anders Grimsmo Professor, Medisinsk faglig rådgiver, NHN Verdikjeden i helsetjenesten: Pasientforløpet Sykehus Sykehjem Fastlegebesøk Hjemmetjeneste Utfordringer
DetaljerInformasjon om Skoleprogrammet VIP
Informasjon om Skoleprogrammet VIP Denne presentasjon kan vises på: Foreldremøter Skolens hjemmeside E-post til foreldre På It s learning eller classfronter Mål for Skoleprogrammet VIP Hovedmål: Å gjøre
DetaljerInnspill til Statsbudsjettet 2015
Innspill til Statsbudsjettet 2015 06.11.14 Norsk Epilepsiforbund er en interesseorganisasjon som organiserer om lag 5500 mennesker med epilepsi samt deres pårørende. Rundt 1 % av befolkningen har epilepsi.
DetaljerSamhandlingsreformen Hovedinnhold:
Samhandlingsreformen Hovedinnhold: Mer av behandlingen skal skje nærmere der folk bor Styrking av kommunehelsetjenesten, mindre vekst i spesialisthelsetjenesten Mer fokus på helsefremming og forebygging
DetaljerD E M E N S P L A N. KOR TVE R SJON Et mer demensvennlig samfunn
D E M E N S P L A N 2 0 2 0 KOR TVE R SJON Et mer demensvennlig samfunn Forord I svømmehallen har jeg ikke demens. Der er jeg som andre! Det sier en av dem som har kommet med innspill til den nye demensplanen.
DetaljerSamhandling rundt eldre hjemmeboende pasienter. Hvordan få til et helhetlig pasientforløp på tvers av forvaltningsnivåene?
Samhandling rundt eldre hjemmeboende pasienter. Hvordan få til et helhetlig pasientforløp på tvers av forvaltningsnivåene? Sykehus Kommune Gjøvik 20.09.2012 Tove Røsstad, overlege Trondheim kommune / stipendiat
DetaljerIngen adgang - ingen utvei? Fafo-frokost
Ingen adgang - ingen utvei? En kvalitativ studie av irregulære migranters levekår i Norge Fafo-frokost Cecilie Øien 18. mars 2011 1 Irregulære migranter i Norge Vår definisjon: Utlendinger uten lovlig
DetaljerRisør Frisklivssentral
Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter
DetaljerPasienter og pårørendes ønsker om medvirkning i den siste fase av livet - hva viser forskningen?
Pasienter og pårørendes ønsker om medvirkning i den siste fase av livet - hva viser forskningen? «Den viktige samtalen i livets siste fase», Diakonhjemmet 17.02.2016 Elisabeth Gjerberg & Reidun Førde,
DetaljerUtviklingsprosjekt: Etablere tilbud om videofluoroskopi av voksne med dysfagi
Utviklingsprosjekt: Etablere tilbud om videofluoroskopi av voksne med dysfagi Nasjonalt topplederprogram (NTP) Vala Ágústsdóttir Oslo, vår 2014 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Klinikkleder
DetaljerMarianne Hedlund Høgskolen i Telemark
Marianne Hedlund Høgskolen i Telemark Bakgrunn «Det går ikke an å bruke seg sjøl både på retta og vranga» Gry Mette D. Haugen, Marianne Hedlund og Christian Wendelborg (NTNU Samfunnsforskning) Rapport
DetaljerBarrierer. Kartlegging UTU. 2. time. Dag 2 side 1
2. time Barrierer D A G 2 Kartlegging UTU Dag 2 side 1 Hva kan hindre oss i å snakke med den gravide om farer ved alkoholbruk i svangerskap Kulturelle barrierer Faglige barrierer Personlige barrierer Dag
DetaljerSentralstyrets forslag til uttalelser
Sak Sentralstyrets forslag til uttalelser a) Vi krever økt satsning på varig lønnstilskudd! b) Økt fokus på psykisk helse og CP c) CP-diagnosen krever spesialister! d) Alle barn har rett på et tilpasset
DetaljerKOLS-behandling på avstand
KOLS-behandling på avstand. Om bruk av velferdsteknologi i et samhandlingsperspektiv Hilde Thygesen Forsker/postdok-stipendiat Diakonhjemmet Høyskole Kort om tilnærmingen = empirisk tilnærming = fokus
DetaljerSjømat er sunt og trygt å spise. Dr Lisbeth Dahl Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) lda@nifes.no
Sjømat er sunt og trygt å spise Dr Lisbeth Dahl Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) lda@nifes.no Riktig kosthold kan forebygge livsstilsykdommer WHO har anslått at: 80% av hjerteinfarkt
DetaljerNettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014. Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak
Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014 Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak 1 PROGRAM NETTVERKSSAMLING FOLKEHELSE PROGRAM Rica Hotel Alta, NETTVERKSSAMLING 19.mars 2014 kl.8.30-15.00
Detaljersunn sterk frisk 24 timers livsstil
Anne Mette Rustaden Anette Skarpaas Ramm Rebekka Th. Egeland sunn sterk frisk 24 timers livsstil Foto: Daniel Sannum Lauten Copyright Forlaget Vigmostad & Bjørke AS 2016 Foto: Daniel Sannum Lauten Tilrettelagt
DetaljerMovember. Laget av Caroline, Henriette og Nina VG2 HE
Movember Laget av Caroline, Henriette og Nina VG2 HE Movember Movember er en årlig kampanje for bevisstgjøring om menns helse og pengeinnsamling til forsknings- og støtteprogrammer med fokus på prostatekreft,
DetaljerSykehjemmet - rolle i dag og i fremtiden? Harald A. Nygaard Seksjon for geriatri Institutt for samfunnsmedisinske fag Universitetet i Bergen
Sykehjemmet - rolle i dag og i fremtiden? Harald A. Nygaard Seksjon for geriatri Institutt for samfunnsmedisinske fag Universitetet i Bergen ? Sykehjemmets funksjon er forankret i en helhetlig ideologi
DetaljerGlemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens
Glemsk, men ikke glemt Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens Omsorgsplan 2015 St. melding nr. 25 (2005 2006) Mening, mestring og muligheter
DetaljerInnhold. Del 1 - Utviklingshemning
7 Innhold Del 1 - Utviklingshemning Kapittel 1 Frode Kibsgaard Larsen og Elisabeth Wigaard En god aldringsprosess... 16 Modeller for god aldring... 17 Tiltak for å oppnå god aldring... 18 Bokens oppbygging...
DetaljerHøring om idéfase Sjukehuset i Nordmøre og Romsdal, SNR
Klinikk for psykisk helsevern Seksjon for voksenhabilitering Nordmøre og Romsdal Helse Møre og Romsdal HF 6026 Ålesund Dykkar ref: Vår ref: kto Dato: 03.10.2014 Høring om idéfase Sjukehuset i Nordmøre
DetaljerKartleggingsverktøy og kartleggingsprosesser i kommunale tjenester til utviklingshemmede
Kartleggingsverktøy og kartleggingsprosesser i kommunale tjenester til utviklingshemmede Personer med utviklingshemming har oftere helsesvikt enn resten av befolkningen De får sjeldnere hjelp til sin helsesvikt
DetaljerFokus p å overvekt og fedme:
Fokus p å overvekt og fedme: Hva er god tiln ærming til enkeltpersoner og familier med overvekt og fedme? Hva kan vi som fagfolk gj øre som monner? Praktiske erfaringer med kostholdsregulering i boliger
DetaljerDen skjøre tilliten. Vi vet noe ikke dere vet. Hva kan dere bruke det til? Synspunkter fra Anne Lise Kristensen, helse, sosial og eldreombud i Oslo
Den skjøre tilliten Vi vet noe ikke dere vet. Hva kan dere bruke det til? Synspunkter fra Anne Lise Kristensen, helse, sosial og eldreombud i Oslo Dagbladet 26. september 2012 Lenes lidelse ble oppdaget
DetaljerFire av fem nordmenn beveger seg for lite. Hva er konsekvensene? Elin Kolle
Fire av fem nordmenn beveger seg for lite. Hva er konsekvensene? Elin Kolle Førsteamanuensis Seksjon for idrettsmedisinske fag, Norges idrettshøgskole NIH Fitness Fagdag 11.3.2016 Disposisjon Fysisk aktivitet
DetaljerDel 2.9. Når noen dør
Del 2.9 Når noen dør 1 Når noen dør døden en avslutning på livet «Døende» beskriver pasienter som lider av uhelbredelig sykdom og som har en begrenset tid igjen å leve døden inntreffer når personen ikke
DetaljerBrukerundersøkelse ved legekontoret NorPEP som hjelpemiddel. Inger Lyngstad
Brukerundersøkelse ved legekontoret NorPEP som hjelpemiddel Inger Lyngstad g y g Spesialist i allmennmedisin Fastlege i Ringerike kommune Praksiskonsulent Ringerike sykehus inger.lyngstad@rms.nhn.no Ringerike
DetaljerOm kartlegging og analyse av kompetansebehov Målrettede kompetanseplaner og evaluering av dis. Praktiske verktøy og eksempler
Om kartlegging og analyse av kompetansebehov Målrettede kompetanseplaner og evaluering av dis Praktiske verktøy og eksempler Strategisk kompetansestyring KOMPETANSEPLANLEGGING IMPLEMENTERING AV TILTAK
DetaljerSamhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær
Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær Side 2 Side 3 Ta noen grunnleggende ting først på alvor. Alt henger sammen med alt (GHB) Godt
DetaljerEn guide for samtaler med pårørende
En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle
DetaljerForeldremøte 26.09.13. Velkommen «Å skape Vennskap»
Foreldremøte 26.09.13 Velkommen «Å skape Vennskap» Husk: en må skrive referat Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas
DetaljerFysisk aktivitet, helse og livskvalitet blant eldre
Fysisk aktivitet, helse og livskvalitet blant eldre Antall eldre øker kraftig også forventet økt levealder Framtidens utfordringer St.m. 25 5 strategier, hvorav en er aktiv omsorg økt vekt på kultur, aktivitet
DetaljerIvar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013
Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Kjære alle som her er til stede! Takk for invitasjonen til dette arrangementet,
DetaljerSpørreskjema om influensa og vaksiner - Barn
1 Spørreskjema om influensa og vaksiner - Barn Skjemaet skal leses av en maskin. Derfor er det viktig å bruke blå eller sort kulepenn og skrive tydelig. I de små avkrysningsboksene setter du et kryss for
DetaljerSamlet kardiovaskulær risiko som grunnlag for avgjørelse om å iverksette medikamentell primærforebygging
Møtesaksnummer 56/08 Saksnummer 08/1351 Dato Kontaktperson Sak 3. november 2008 Håkon Lund Retningslinjer for primærforebygging av hjerte- og karsykdommer - Fastsettelse av tiltaksgrenser Bakgrunn Helsedirektoratet
DetaljerKommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser
Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet
DetaljerLovLiG ung Informasjon om helserettigheter for ungdom
LovLiG ung Informasjon om helserettigheter for ungdom I Norge har vi en rekke lovbestemmelser som skal sikre alle lik tilgang til gode helsetjenester. For deg som er under 18 år og derfor regnes som mindreårig,
DetaljerFoto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden
Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer
DetaljerHelsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Pasient og brukerrettighetsloven kapittel 4 A
Bergen kommune Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Pasient og brukerrettighetsloven kapittel 4 A Prosedyre for Gullstøltunet sykehjem Internkontroll Gullstøltunet
DetaljerVestnes kommune - folkehelseprosjekt 2012. Helse og sykdom. Uheldig med langvarig forbruk spesielt mht. vanedannende medikamenter.
Helse og sykdom Behandlet i sykehus P sykisk lidelse behandlet i sykehus Kommune 106 F Ike 105 Kommune 84 Fylke 85 Psykisk lidelse Kommune 99 legemiddelbrukere Fylke 93 Hjerte-karsykdom Kommune 78 behandlet
Detaljer