I sum gir dette en mer krevende tilpassing for melkeproduksjonen enn vi tidligere har lagt til grunn.

Transkript

1 Innspill fra TINE SA til jordbruksforhandlingene 2019 Hovedpunkter Melkeproduksjonen står foran en betydelig volumtilpassing de neste to årene. Bortfallet av eksportsubsider fra 2021 vil bety et betydelig volumfall for kumelk. Befolkningsveksten er halvert siden Veksten i innenlands forbruk av ost har flatet ut. Importveksten drives av avstand mellom norsk melkepris og EU-melkepris. Både ku- og geitemelk rammes i tillegg av måltidsendringer, med færre brødmåltider, som gir lavere forbruk både av drikkemelk og brunost. En vegansk trend utfordrer også forbruket av meieriprodukter. I sum gir dette en mer krevende tilpassing for melkeproduksjonen enn vi tidligere har lagt til grunn. Jordbruksoppgjøret 2019 må legge dette til grunn og iverksette tiltak for å lette volumtilpassingen samtidig som en sikrer den langsiktige økonomien i melkeproduksjonen. Etter en samlet avveining anbefaler TINE at en fortsatt er svært varsom med økninger i målpris på melk. Behovet for å styrke konkurransekraften for norsk melk, slik at en kan vinne tilbake volumtapet som følger av eksportbortfallet, tilsier at en fram mot 2021 fortsatt har en prisvekst vesentlig lavere enn konsumprisindeksen. TINEs anbefaling er at målprisen ved kommende jordbruksoppgjør økes med maksimalt 3 øre pr liter melk. Samtidig bør en forsterke tiltak for å ta ut kvote gjennom tilbakeholdelse av statlig oppkjøpt kvoter. Vi varsler samtidig at en i forbindelse med omstillingene som kommer må vente økning i omsetningsavgift og svekket produksjonsøkonomi. TINE ber i tillegg avtalepartene legge vekt på følgende: - TINE vil sterkt fraråde kostnadsøkninger som følge av tiltak i jordbruksforhandlingene som i sin tur vil svekker konkurransekraften til norsk melk og økonomien for norske melkeprodusenter. Det bør heller legges vekt på tiltak som kan ha kostnadsreduserende effekter. - Øvre prisgrense på melk bør heves fra 5% til 10 % av målpris slik at råvarepris til industri i større grad kan reflektere variasjonene i melketilgang - Geiteholdet må prioriteres i årets oppgjør gjennom økt beitetilskudd og økt grunntilskudd eller andre målrettede tilskudd. - Bortfall av eksportsubsidier gir reduksjon i norsk osteproduksjon med behov for en ekstraordinær kvotetilpassing. Det er behov for et samlet sett av tiltak. I en periode på to år bør kravet til salg gjennom den statlige ordningen økes fra 20 til 70 %. Kvote solgt gjennom den statlige ordningen bør ikke videreselges. Det bør samtidig vurderes tiltak for å

2 sikre at ikke en stadig større del av kvotene eies av foretak uten egen melkeproduksjon. - Det er fortsatt et stort behov for nyinvesteringer i melkeproduksjonen for å tilpasse næringa til framtidens krav til dyrevelferd. Investeringsordningene må derfor opprettholdes og styrkes. - Bruk av meieriprodukt i annen næringsmiddelindustri er viktig for å dempe effekten av eksportbortfallet. Ordningen med Råvarekompensasjon må styrkes. - En klimavennlig melkeproduksjon må baseres på norske fôrressurser. Jordbruksoppgjøret må stimulere til effektiv produksjon av grovfôr.

3 Målpris og prisvurderinger TINE har vurdert handlingsrommet for endring av målpris for melk. Vi har lagt særlig vekt på følgende: Kategorien meieriprodukter preges av økende import og økende konkurranse fra andre matvarer, særlig vegetabilske substitutt. De nærmeste årene forventes melkebehovet å falle som følge av bortfall av eksportsubsidier. Prissignalene til produsent bør reflektere dette. Signalene fra eierorganisasjonen så langt har vært å prioritere å sikre så mye som mulig av volumene. Salget av både norsk ost, norsk melk og norsk yoghurt synker. Internasjonale priser på melk svinger vesentlig mer enn i Norge men har over tid utviklet seg svakere enn i Norge. Vi har samtidig en svak krone. En eventuell styrking av kronen vil svekke norsk melk sin konkurransekraft ytterligere. Det er stor produksjonsvilje innenfor gjeldende rammevilkår. Kvoteøkningen høsten 2018 viste betydelig kapasitet for produksjonsvekst. Samtidig er det behov for fornying av driftsbygninger i store deler av landet. For å sikre fornying er det viktig å opprettholde framtidstro i næringa. Samlet sett foreslår TINE å anbefale en målprisøkning vesentlig lavere enn konsumprisindeksen fram til volumtilpassing som følge av eksportbortfall er gjennomført. For 2019 anbefales en målprisøkning på maksimalt 3 øre pr liter. En prisøkning utover dette vil forsterke volumutfordringene. Øvre prisgrense Mulighetene til å balansere melkemarkedet reduseres når anledningen til reguleringseksport faller bort. For å motvirke dette anbefales å heve øvre prisgrense for generelle tollnedsettelser fra 5% til 10%. Dette vil kunne gi økt fleksibilitet til større variasjon i noteringsprisen (pris til industri) gjennom året. Forslaget vil ikke innebære større prisvariasjoner til produsent, men vil føre til at meieriindustrien vil få noe større prisvariasjoner. Det vil bringe øvre prisgrense for melk til samme nivå som kjøtt og korn, som allerede har 10%.

4 Geita må prioriteres I 2018 ble det levert om lag 20 mill liter geitemelk. Prognosen for 2019, med forholdstall 0,94 er på 19,6 mill liter. I 2018 ble det omsatt produkter av geitemelk fra lokalforedlingskvoter tilsvarende om lag 1,1 mill liter geitemelk. Denne produksjonen kommer i tillegg til volumet levert TINE. Om lag 11 mill liter av geitemelka til TINE går til produksjon av brunost. Over tid er andelen geitemelk i G35 økt. Salget av brunost går imidlertid tilbake i volum, Om lag 3,5 mill liter av geitemelka går til hvitost og konsummelk. Chevre, Kvit geitost og Snøfrisk er de største produktene. TINE arbeider aktivt med å fremme salget av geitemelksprodukter. TINE satset betydelig på VM i ost. Der var geitostene sentrale. I den forbindelse hadde TINE også en rekke salgsfremmende tiltak for geitoster i butikker. Nye initiativer kompenserer dessverre ikke for nedgangen i hovedproduktet brunost. Geita er viktig i profileringen av norsk landbruk og samler i seg mange av landbrukspolitikkens styrker og utfordringer. Det var pr foretak som leverte geitemelk til TINE. Det er utfordrende for fagmiljø og foredling med få og spredte produsenter. Den landbrukspolitiske betydningen av geita er stor. Det er derfor avgjørende at geiteholdet sikres gjennom gode og forutsigbare landbrukspolitiske rammebetingelser i en tid der geitenæringa utfordres av markedsmessige endringer. Geiteprodusentene, myndighetene og TINE har i fellesskap gjort en stor innsats for å løfte kvaliteten på geitemelka og standarden i geiteholdet vesentlig. Produsentene har bidratt med stor arbeidsinnsats knyttet til sanering av sykdommer og fornying av avlsmateriell. Myndighetene har bidratt gjennom støtteordninger for å sikre økonomien i saneringsfasen. TINE har bidratt med forsterkede kvalitetstillegg. De spesielle virkemidlene er nå tonet ned. Det vil innebære et fall i økonomien til geitemelkprodusentene dersom det ikke kompenseres med budsjettmidler. Geiteholdet bør prioriteres under årets oppgjør. Beiting er viktig i den norske driftsformen. Det tilsier vekt på styrket beitetilskudd. Økt grunntilskudd og/eller driftstilskudd vil også være et målrettet tiltak for å sikre økonomien i geiteholdet. Produksjonstilpassing gjennom kvoteordningen for melk Melkebøndenes viktigste verktøy for å tilpasse produksjonen for å balansere tilførselen er kvoteordningen for melk. Kvoteordningen reduserer overskuddsproblemer og skaper stabilitet og forutsigbarhet i hele verdikjeden. Jordbruksforhandlingene må bidra til å sikre og videreutvikle denne ordningens legitimitet både blant utøverne i næringa og i samfunnet for øvrig.

5 Bortfall av eksportsubsidier gir redusert produksjon av ost i Norge, og behov for en ekstraordinær kvotetilpassing. Det er behov for et samlet sett av tiltak. TINE mener det samfunnsøkonomisk mest effektive er å holde tilbake kvote fra bruk som avvikler sin produksjon, slik at reduksjon for gjenværende produsenter blir minst mulig. For å lette tilpassingen som følger av eksportbortfallet, foreslår vi følgende tilpassinger i kvoteordningen for melk: - Kravet til salg av kvote gjennom den statlige ordningen fra 20 til 70 % i en periode på to år. - Kvote solgt gjennom den statlige ordningen holdes tilbake både for ku og geitemelk - Salg av kvote i denne perioden innvilges skattefritak Det er fortsatt behov for særlige tiltak utenfor satsingsområdene for geit. TINE ber om at de ekstra tiltakene videreføres i 2 nye år fordi det er behov for lenger tid til omstillingsprosesser. TINE anbefaler videre at det gjøres tilpasninger i skattereglene slik at disse ikke favoriserer bortleie (bortdisponering) av kvote framfor kjøp/salg, jf også forslaget over om ekstra tiltak. TINE er særlig opptatt av at det gjennomføres tiltak som bidrar til å sikre kvoteordningen over tid. En utvikling i retning av at en stadig større andel av kvotene eies av personer som ikke lenger driver aktiv melkeproduksjon er med å svekke legitimiteten for ordningen, tappe næringa for penger og redusere effektiviteten i landbrukspolitikken.

6 *Kilde: Rapport nr 11/2018. Produksjon på flere kvoter. LMD Fortsatt stort behov for fornyelser (investeringer) Løsdriftskravet for gjenværende båsfjøs ble ved jordbruksforhandlingene 2016 utsatt fra 2024 til Det er innført krav om kompenserende tiltak for å ivareta hensynet til dyrevelferd i overgangsperioden. Dette inkluderer blant annet krav om kalvingsbinge. Kravene til beitebruk er også utvidet for de som fremdeles har båsfjøs etter 1. januar Hovedregelen er at storfe, i disse besetningene, skal få mosjon og bevegelse på beite i minst 16 uker i sommerhalvåret mens kravet er minst 8 uker på beite for andre storfebuskaper. I tillegg skal dyr i båsfjøs ha mulighet til regelmessig mosjon og fri bevegelse resten av året. TINE peker på at det er behov for en nærmere kartlegging og avklaring av praktiske og økonomiske forhold knyttet til disse kompenserende tiltakene, for å sikre forutsigbarhet i forbindelse med innføringen av disse kravene. TINE ber avtalepartene bidra til forutsigbarhet og klarhet i regelverket, slik at kravene ikke kommer uforberedt på bonden. Målrettet bruk av investeringsvirkemidler, for å sikre fornyelse på små og mellomstore bruk, blir avgjørende for å sikre utnyttelse av fôrressursene og et landbruk over hele landet. Oversikten under viser at det fortsatt er en stor

7 andel båsfjøs. Det er viktig for TINE og norsk melkeproduksjon at så mange som mulig av disse gårdsbrukene velger å fornye sitt driftsapparat og bli med videre som melkeprodusenter. Oversikten under viser andel av dyra og andel av besetningene fordelt på båsfjøs og løsdriftsfjøs Løsdrift Bås Antall dyr 48,8 46,5 Antall fjøs 30,7 64, Antall dyr 55,0 43,9 Antall fjøs 35,3 63,6 TINE ber om at melkeproduksjon fortsatt prioriteres med investeringsmidler for å sikre det langsiktige behovet for å tilpasse seg til framtidens dyrevelferdskrav

8 Ordningen med råvarepriskompensasjon (RÅK ordningen) Vi vil understreke betydningen av ordningen for norsk næringsmiddelindustri i en hverdag med stadig økende konkurranse fra importerte alternativer. RÅKordningen er svært viktig for avsetningen av norskproduserte jordbruksråvarer, og spesielt melk og meieriprodukter. Med stor og økende import av flere varer som er omfattet av EØS-avtalens Protokoll 3, og som dermed har liten tollbeskyttelse, blir det viktig fremover å styrke ordningen og øke bevilgningen slik at flere norske ferdigvarer kan motta PNS og dermed konkurrere på mer like vilkår som de importerte produktene. Ved utgangen av 2020 fases i tillegg eksportstøtten (XR) ut, og det kan spesielt få konsekvenser for avsetningen av et betydelig volum norskprodusert ost. Det vil også ha betydning for en del varegrupper med mindre eksportvolum, der melk og meieriprodukter inngår som råvarer. Denne situasjonen gir grunn til bekymring. Med norske priser på innsatsfaktorene, både råvarer og arbeidskraft, er norskproduserte matvarer i liten grad konkurransedyktige utenfor Norge. Når vårt hjemmemarked i tillegg i stadig større grad blir betjent av importerte matvarer tilvirket med andre priser på råvarene som inngår, blir det viktig med råvarekompensasjon for å styrke konkurranseevnen for norskproduserte varer. Bortfallet av eksportstøtte øker betydningen av å utvide ordningen med PNS til å omfatte flere produkter enn i dag, slik at det gir avsetningsmuligheter for norsk melk. Bruk av meieriprodukt i annen næringsmiddelindustri er viktig for å dempe effekten av eksportbortfallet. Ordningen med Råvarekompensasjon må styrkes og de 36 millionene som i dag er taket for eksportstøtte, må forbli i ordningen. Det blir viktig å gjennomføre utvidelser med nye kategorier på ferdigvarelista allerede fra januar 2020, slik at vi sikrer avsetning for mest mulig norskprodusert melk. Prisutjevningsordningen for melk Første halvår 2019 er det etablert «styringspris» (grense for markedsregulators samlede prisuttak) med hjemmel i jordbruksavtalens prisbestemmelser (kap ). Styringsprisen er satt 4 øre lavere enn målprisen for avtaleåret Begrunnelsen for vedtaket om «styringspris» er hensynet til likviditeten i ordningen. «Styringsprisen» reflekteres i prisutjevningsordningen ved at tilskudd/avgifter er justert med 4 øre i alle prisgrupper for melkeanvendelse, men ikke for biprodukt anvendelsene. Differensieringen mellom prisgrupper ble ikke endret, hvilket innebærer at de prisgrupper som har null i avgift/tilskudd må svare avgift. Disse må igjen unntas avgift fra 1. juli 2019.

9 Det forhold at likviditeten i prisutjevningsordningen alt i desember ble utfordret av en høyere prognose for melkeleveranser etter at forholdstallet for melk i august 2018 ble økt er bekymringsfullt. Kostnadene i prisutjevningsordningen henført som «felleskostnader», som ikke har geografiutjevnende effekt for produsentene, bør vurderes for å sikre robusthet over tid. Grovfôr Klimaendringer og klimatilpasninger er gjennomgående viktig. I et endret klima ser vi at det blir enda viktigere å drive god og tilpasset agronomi for å sikre ønsket produksjon av ønsket volum og kvalitet på en bærekraftig måte. For drøvtyggere er det viktig med et optimalt grovfôr, for å sikre størst mulig andel norskproduserte råvarer totalt og et bedret klimaregnskap. «Grovfôr2020» viser at det er mye å hente på en økt grovfôrkvalitet. Bruk av alle typer norske forråvarer, inkludert halm, bør økes. TINE ber avtalepartene bidra til tiltak som: Stimulerer til bedre grovfôrdyrking. Gjennom kunnskap, tilrettelegging og støtte, øke andelen norskproduserte fiberrike og stivelsesrike forråvarer (rotvekster) på bekostning av importert. Stimulerer til implementering av ny kunnskap gjennom «Foods of Norway» for å øke anvendelsen av nye og norske proteinkilder. Sikrer avlingsmengder og kvalitet. Implementere ny kunnskap fra verdikjedeprosjektet «Future farm». Opprettholder muligheten for å kunne bruke (foredlet) halm. Det krever tiltak rettet mot kornprodusenten. Kan videreutvikle ordningen med avlingsskade ved å modellere data fra «Grovfor2020». Noe som kan gi bedre økonomi, økte avlinger og lavere klimafotavtrykk. Økologisk Ulike forbrukerbehov i markedet skal søkes oppfylt. En alternativ driftsform er kostnadskrevende, også hvis denne skal fungere effektivt som læringsarena og skape rom for innovasjon i primærleddet. Det er viktig med stimuleringstiltak for å øke økologisk grovforavling og ytterligere bedring av grovfôrkvaliteten samt å stimulere til riktig bruk og utnyttelse av husdyrgjødsla. TINE ber om at stimulansen til økologisk produksjon opprettholdes.

10 Klima Norge har naturgitte forutsetninger for å produsere melk og kjøtt. Et viktig norsk konkurransefortrinn er kombinert melk og kjøttproduksjon («kombikua»). Ser vi melk- og kjøttproduksjon enda mer i sammenheng enn i dag, bør vi kunne optimalisere produksjonen av både melk og kjøtt. Det vil ytterligere redusere klimabidraget fra norsk melk- og kjøttproduksjon. TINE ber avtalepartene forsterke stimulansen til slik kombinert produksjon