Programrapport 2018: Demokratisk og effektiv styring, planlegging og forvaltning DEMOS ( )

Transkript

1 Programrapport 2018: Demokratisk og effektiv styring, planlegging og forvaltning DEMOS ( ) Sammendrag Programmet Demokratisk og effektiv styring, planlegging og forvaltning, DEMOS, skal sikre god og uavhengig forskning på Kommunal- og moderniseringsdepartementets (KMD) ansvarsområder og det skal bidra til at det bygges solide forskningsmiljøer i Norge med kompetanse på disse forskningsfeltene. DEMOS har gjennomført én utlysning i 2018, der prosjektet Lokalvalgundersøkelsen 2019 og , ble finansiert. Til sammen har DEMOS bevilget midler til 17 prosjekter: 11 forskerprosjekter, to kompetanseprosjekter, ett følgeforskningsprosjekt om kommunereformen, ett om stortingsvalgundersøkelsen og ett om lokalvalgundersøkelsen, samt ett prosjekt for utvikling av regionaløkonomiske modeller. I tillegg er ett av prosjektene som ble innvilget under Forskningsrådets BYFORSK-utlysning i 2016, lagt til DEMOS. Programmets prosjektportefølje består dermed av 18 prosjekter. Ved utgangen av 2019 vil halve programperioden være gjennomført og da vil også de første prosjektene i DEMOS være sluttført. DEMOS styrker kunnskapsakkumulasjon, fornyelse og innovasjon ved å kreve at alle prosjekter tar utgangspunkt i nasjonal og internasjonal forskningsstatus på sine områder. Gjennom vurdering av relevans og krav om formidling legger programmet til rette for at forskningsresultater kan utgjøre grunnlaget for og/eller heve kvaliteten på arbeidet med omstilling og fornyelse i statlig og kommunal forvaltning. DEMOS stimulerer til teoretisk og metodisk mangfold ved å sørge for at prosjektporteføljen har faglig og metodisk bredde, at prosjektene gjør bruk av flere typer data og har et forskningsdesign som bygger på ulike datakilder og metodekompetanse. Prosjektene bidrar til å utvikle modeller, begrepsapparat og nye teoretiske perspektiver. Programmet har fokus på brukerrettet formidling og åpner også for brukermedvirkning i prosjektene. Det har vært en dreining i prosjektporteføljen ved overgangen fra DEMOSREG til DEMOS ved at kvantitativt orienterte prosjekter er gitt høyere prioritet. I 2017 var internasjonaliseringen et eget satsingsområde i DEMOS. DEMOS deltar blant annet i NORFACE-programmet Governance for the future med 10 mill. kroner og i løpet av 2019 vil vi vite om norske miljøer har lykkes på denne konkurransearenaen. DEMOS lyser også ut inntil 2 mill. kroner til norske institusjoner som koordinerer eller deltar i prosjekter som får finansiering fra Governanceutlysningene i Horisont 2020 i "The Norwegian Local Election Studies of 2019 and 2023". Institutt for samfunnsforskning. 1

2 Demokratisk og effektiv styring, planlegging og forvaltning - DEMOS Programmets overordnede mål og formål DEMOS dekker store deler av Kommunal- og moderniseringsdepartementets (KMD) sektoransvar for forskning. 2 Programmet skal sikre god og uavhengig forskning på KMDs ansvarsområder, det skal sikre at vi har solide forskningsmiljøer i Norge med kompetanse innenfor disse forskningsfeltene, og bidra til økt internasjonalisering av forskningen. Programmet skal ha høyt fokus på formidling fra forskningsprosjektene og åpner for brukermedvirkning i prosjektene der det er relevant. DEMOS programplan definerer fire forskningstemaer: 1) Internasjonalisering, stat og lokaldemokrati; 2) Helhet og sektorisering; 3) Regioner og urbanisering; og 4) Velferdsstatens tjenester og tjenesteytere. Demokrati og effektivitet er problemstillinger som skal belyses innenfor og på tvers av de fire prioriterte områdene. Ved revidering av programplanen i 2017 har IKT, digitalisering, demografiske endringer, klimatilpasning og media, samt humanistiske perspektiver, fått større fokus i programplanen. Hovedmål DEMOS skal utvikle kunnskapsgrunnlaget for en demokratisk og effektiv styring, planlegging og forvaltning. Programmet skal gi ny kunnskap om nivå- og sektorovergripende utfordringer, og bidra til en kunnskapsbasert omstilling og fornyelse av offentlig sektor. Delmål Faglige: 1. DEMOS skal fremme nivå- og sektorovergripende forskning som grunnlag for en kunnskapsbasert politikk for offentlig sektor. 2. DEMOS skal utvikle kunnskapsgrunnlaget for innovasjon i offentlig sektor. 3. DEMOS skal finansiere forskning som er av høy vitenskapelig kvalitet og fremme samarbeid på tvers av fag, metodiske tilnærminger og forskningstradisjoner. Strukturelle: 1. Gjennom DEMOS skal det bygges kompetente forskningsmiljøer som kan hevde seg internasjonalt innenfor de temaområdene programmet omhandler. 2. DEMOS skal stimulere til deltakelse i ulike europeiske forskningssamarbeid. 3. DEMOS skal bidra med forskningsresultater som er relevant i den løpende samfunnsdebatten. Beskrivelse og vurdering av aktivitet, måloppnåelse og planer framover Resultater, virkninger og effekter Ved utgangen av 2019 vil halve programperioden til DEMOS være gjennomført og i løpet av 2019 vil de første prosjektene finansiert gjennom DEMOS, avsluttes. Det er derfor forventet at resultater, virkninger og effekter av programmet vil øke i de kommende årene. 2 DEMOS inkluderer ikke hele departementets sektoransvar for forskning. Boligspørsmål innenfor velferdsforskningen dekkes gjennom forskningsprogrammet Velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM), IKTforskningen i IKTPLUSS, og forskning om samer og nasjonale minoriteter i eget program/tiltak i Forskningsrådet. 2

3 DEMOS ser allerede nå klare resultater av programaktiviteten bl.a. i form av publiseringer og formidlingsaktivitet. I 2018 er det rapportert til sammen 47 vitenskapelige publiseringer, henholdsvis 36 artikler i periodika og serier, 9 artikler i antologier og 2 publiserte antologier. Om vi holder resultater fra det tidligere programmet DEMOSREG utenfor, ser vi en klar økning både i vitenskapelig publisering og i brukerrettet og allmennrettet formidling, slik tabell 1 viser. Tabell 1. Vitenskapelig publisering og bruker- og allmenrettet formidling, perioden Sum Allmennrettet (58) (68) (61) Brukerrettet Vitenskapelig publisering Prosjektene i DEMOS har en direkte relevans for norsk politikkutforming og forvaltning. De har høyt fokus på brukerrettet formidling og publiserer en rekke rapporter og populærvitenskapelige artikler. I 2018 er det rapportert om 205 ulike publikasjonsaktiviteter rettet mot brukerne og det er en klar økning fra 2017 (167). Det ble rapportert om 1282 oppslag i massemedia, 1221 av disse var imidlertid fra ett prosjekt, Stortingvalgundersøkelsen, som har vært mye i media også i etterkant av valget Tallene i parentes angir allmennrettet formidling for de resterende 17 prosjektene i porteføljen. Rapportering fra prosjektene viser også at forskerne jevnlig holder foredrag for relevante brukergrupper og at det publiseres i brukerrettede tidsskrifter som Stat og Styring og Plan. Det er også formidling og dialog direkte med spesifikke brukergrupper, som departementer og kommuner. To forskerprosjekter som DEMOS arvet fra det tidligere programmet DEMOSREG, er avsluttet i Prosjektet De-collectivisation of Decision-Making and the Decline of a Local Mandate, 3 viser at kjønnssammensetningen i lederskapet i kommunen kan ha betydning for hvordan politikken utøves. Kommunestyrer med klart kvinneflertall har sterkere fokus på miljøpolitikk. Andre resultater er at kommuner med lenge-sittende ordførere opplever større konsensus om kommunens satsinger og at det i disse kommunene er vanskeligere å utforme en klassisk opposisjonspolitikk. Et annet sentralt funn er at kommunalt lederskap i stor grad blir utøvd i et kollektivt modus, med ustrakt politisk/administrativt samarbeid med stor grad av konsensus-politikk, og med omfattende bruk av nettverksmetodikk når kommunen agerer på området "samfunnsutvikling". Resultatene fra følgeforskningsprosjektet Evaluering av PBL (2008), fungerer plandelen etter intensjonene?, 4 viser at plan- og bygningsloven i hovedsak har høy legitimitet og er godt balansert med hensyn til rammer og nøkkelaktører. Til tross for en større ambisjon om å sikre bredere samfunnshensyn, er likevel lovens "tunge" og juridisk bindende planinstrument primært knyttet til arealplanlegging. Studien viser imidlertid at dette er avhengig av kommunens kapasitet og kompetanse og et forslag til endring er å styrke samfunnsplanleggingen gjennom forpliktende ("skal") formuleringer i planstrategiens innhold. Et annet funn er at lovverket ikke i tilstrekkelig grad sikrer kobling mellom plan- og bygningsloven og sektorlovene. Prosjektet anbefaler å innføre en bestemmelse i plan- og bygningsloven som regulerer virksomhet etter sektorlovgivning, eller en 3 Prosjekteier, Universitetet i Tromsø. Prosjektleder Nils Aarsæther. 4 Prosjekteier, OsloMet - STORBYUNIVERSITETET SENTER FOR VELFERDS- OG ARBEIDSLIVSFORSKNING NIBR. Prosjektleder Gro Sandkjær Hansen. 3

4 bestemmelse som slår fast at det ikke kan gis tillatelse etter sektorlover før det er gitt dispensasjon etter plan- og bygningsloven. Tema-, fag, sektor- og næringsområder DEMOS har som mål om å bygge kompetente forskningsmiljøer innenfor programplanens fire prioriterte forskningstemaer. De 18 DEMOS-prosjektene i porteføljen er fordelt jevnt over de fire tematiske områdene: 1) Internasjonalisering, stat og lokaldemokrati; 2) Helhet og sektorisering; 3) Regioner og urbanisering; og 4) Velferdsstatens tjenester og tjenesteyter. Mange prosjekter har også en tematikk som belyser flere av de prioriterte områdene i programplanen. Prosjektene i DEMOS retter seg spesifikt mot offentlig sektor, både på statlig, regionalt eller kommunalt nivå og mange belyser forholdet mellom nivåene. Flere prosjekter omhandler offentlig administrasjon og politikkutforming både på sentralt og kommunalt nivå. Kommunal organisering og by- og tettstedsutvikling og planlegging, samt forskning på velferdstjenestene, er sentrale temaer. Miljø- og klima er kommet sterkere med i prosjektporteføljen. Utfordringer programmet skal belyse dreier seg i stor grad om sammensatte problemer, og der en må finne tverrsektorielle løsninger. Flere av prosjektene belyser spenninger i styringssystemet og som viser at politikkutforming ofte innebærer å avveie mellom ulike verdier og interesser. Programmet har lykkes med å få fram tverrog flerfaglige prosjekter. Samfunnsvitenskap er den dominerende fagdisiplinen og fagområdene statsvitenskap og sosiologi og økonomi er best dekket i porteføljen til nå. Det har vært et mål å få styrket økonomi, og en har lykkes med å få flere prosjekter med hovedvekt på økonomifaglig forskning. Det er også et ønske at økonomer i større grad er med som partnere i mer tverrfaglige prosjekter. DEMOS arbeider også aktivt for å mobilisere andre fagområder som juss, humaniora og samfunnsplanlegging og en har lykkes med å få ett prosjekt med tyngdepunktet innenfor juss. I utlysningene som har vært gjennomført har det til nå vært et begrenset antall forskningsmiljøer som har søkt. Mange av søknadene når heller ikke helt opp i ekspertpanelenes vurderinger. I 2017 var det imidlertid en positiv utvikling, der flere fagmiljøer svarte på utlysningen og en fikk en større spredning tematisk og geografisk i søknadsbunken. DEMOS har over tid fått en større og bredere portefølje enn det lå an til da programmet startet opp. Dette skyldes at KMD har bevilget midler til fire spesifikke utlysninger og som kommer i tillegg til departementets ordinære tildelinger til DEMOS. Forskningsprosjektet om Kommunereformen følger reformen fram til utgangen av 2019, da de fleste sammenslåingene etter planen skal være gjennomført. Dette prosjektet har høy relevans både for statlig og kommunalt nivå og det er viktig at resultater fra dette prosjektet blir formidlet og nyttiggjort framover. Det er generelt behov for å styrke kommunerelevant forskning, styrke tverrfaglighet i denne forskningen og spesielt den rettsvitenskapelige forskningen. I 2018 ble ny kommunelov lagt fram. Loven skal bl.a. styrke det kommunale selvstyret, gi kommunene bedre mulighet for styring og kontroll og regelverket forenkles. Det er behov for mer kunnskap om implementeringen av ny kommunelov og hvilke effekter endringene har for statlig, regionalt og kommunalt nivå. I tillegg er både Stortingsvalgundersøkelsen og Lokalvalgundersøkelsen lagt til DEMOS, og dette innebærer at KMD nå har samlet hele sitt valgforskningsprogram i DEMOS. Norge har en lang tradisjon på valgforskning, unike registerdata på valgdeltakelse og velgerholdninger. Prosjektene sikre kontinuitet i datagrunnlag, metode og analyser, men har også som mål å fornye valgforskningen, blant annet gjennom å ta i bruk eksperimenter. Et fjerde prosjektet er om bruk og videreutvikling av regionaløkonomiske modeller, og der en bl.a. vektlegger hvordan modellene i 4

5 større grad kan brukes som verktøy for offentlige etater og fylkeskommuner for planlegging av politikkutforming innen ulike sektorer. DEMOS grenser til flere andre aktiviteter i Forskningsrådet, særlig programmene HELSEVEL, SAMRISK, SKATT, KULMEDIA, Offentlig sektor-ph.d. (OFFPHD) og FORKOMMUNE. OFFPHD og FORKOMMUNE er spesielle i denne sammenheng. Dette er relativt nye virkemidler og de er generiske, dvs. ikke tematiske, og retter seg mot hele offentlig sektor. I 2018 er også et planarbeid for et program for statlige virksomheter, FORSTAT, startet opp. OFFPHD, FORKOMMUNE og FORSTAT inngår alle som virkemidler i Forskningsrådets arbeid med kunnskapsbasert og bærekraftig innovasjon i offentlig sektor. Det er et ønske at FORKOMMUNE og FORSTAT over tid vil utgjøre en åpen innovasjonsarena for offentlige virksomheter, som vil ha høy relevans for DEMOS programmet. Forskning på innovasjonsprosesser og innovasjonssystemers virkemåte, hva som hemmer og hva som fremmer innovasjon, er aktuelle problemstillinger for DEMOS-programmet. Forskningskapasitet DEMOS gir forskningsmiljøer mulighet til å utvikle forskningsfeltene innenfor de fire tematiske områdene i programplanen. Programmet bidrar også til å bygge forskningskapasitet i ulike fagmiljøer og utvikle og styrke forskningssamarbeidet både nasjonalt og internasjonalt. Gjennom bruk av prosjekter der offentlig sektor blir involvert i referansegrupper og også deltar i forskningsprosjektene som samarbeidspartnere, bidrar DEMOS til å øke offentlig sektors kunnskap om og evne til å gjøre større bruk av forskningen, og i enkelte prosjekter bidrar DEMOS også til å øke forskningskapasiteten i denne sektoren. I tildelingsbrevet Forskningsrådet mottok fra KMD i januar 2019, ble DEMOS tildelt 8,4 mill. kroner til ny satsing på planforskning. Under forutsetning av at Stortinget bevilger tilsvarende årlige beløp til samme formål fram til og med Dette har gjort det mulig for DEMOS å lyse ut 20 mill. kroner til samarbeidsprosjekter innenfor planforskning i 2019, og at en kan planlegges for en ny utlysning et senere år. Denne satsingen er en oppfølging av evalueringen av plan- og bygningsloven,5 som er omtalt tidligere i rapporten. Satsingen er ledd i et langsiktig arbeid for å bygge sterke fagmiljøer, øke forskningskapasiteten og også bidra til å koble forskningsmiljøene tetter på utdanninger innenfor dette forskningsfeltet. Samarbeidsprosjektene stiller krav om brukermedvirkning. DEMOS har tidligere innvilget to kompetanseprosjekter for å involvere samarbeidspartnere utenfor forskningsmiljøene. Disse prosjektene bidrar dermed også til kompetanseoppbygging i de offentlige virksomhetene som deltar i prosjektene. Prosjektene skal ta utgangspunkt i utfordringer samarbeidspartnerne står overfor og der forskningsbasert kunnskap kan bidra til forbedret praksis. Prosjektet innvilget gjennom BYFORSK, GRENNGOV, har også en klar forventning om samarbeid mellom forskere og praktikere, og samarbeider med Mista Urban Futures og Klimaetaten i Oslo kommune. Per i dag finansierer DEMOS fire doktorgradsstipendiater og tre postdoktorstillinger og det er også yngre forskere med i alle prosjektene. Den første disputas forventes å finne sted i løpet av De fire doktorgradsstillingene er innenfor hhv. statsvitenskap, økonomi og jus. Elleve av prosjektene har ikke rekrutteringsstillinger, men samtlige har yngre forskere blant deltakerne i prosjektet, og flere av prosjektene knytter masterstudenter til prosjektet, noe som også innebærer langsiktig rekruttering til 5 Evaluering av PBL (2008), fungerer plandelen etter intensjonene?prosjekteier, OsloMet - STORBYUNIVERSITETET SENTER FOR VELFERDS- OG ARBEIDSLIVSFORSKNING - NIBR 5

6 fagfeltene. I utlysningene har det til nå ikke vært et krav om rekrutteringsstilling i forskerprosjektene, men dette kan være et mulig tiltak for å øke forskningskapasiteten i fagmiljøene i tillegg til at miljøene oppfordres til å få med yngre forskere i prosjektene. Det er en avlagt doktorgrad i 2018 og en i 2017 knyttet til prosjektene som er arvet fra det tidligere programmet DEMOSREG, henholdsvis en kvinne og en mann. Prosjektene ivaretar begge kjønns perspektiver og det er en relativt jevn kjønnsfordeling når en ser på hvem som er prosjektledere i DEMOS-porteføljen (åtte menn og ti kvinner). Forskningskvalitet/Innovasjonsgrad DEMOS skal finansiere forskningsprosjekter av høy kvalitet. DEMOS skal finansiere forskerprosjekter med større prosjektbevilgning, med prosjekter organisert rundt godt synlige forskere og der det gis rom for teori og metodeutvikling, bredt samarbeid nasjonalt og internasjonalt. I 2019 har DEMOS en utlysning av 38 mill. kroner til forskerprosjekter innenfor hele bredden av programplanen og med en øvre ramme for hvert på prosjekt på 12 mill. kroner. Erfaringen fra de brede utlysningene i programmet viser at det er relativt få søknader av høy kvalitet, men som allerede påpekt er det en positiv utvikling fra utlysningen i 2015 til utlysningen i Av til sammen 69 søknader som er mottatt til programmets åtte utlysninger, har ingen blitt vurdert til karakter 7; 13 er blitt vurdert til karakter 6; og 12 til karakter 5. Den største andelen av prosjektene har fått karakter 4. DEMOS har som definert målsetning å bidra til kunnskap om innovasjon i offentlig sektor og at det offentlige i større grad tar i bruk av forskning i sitt innovasjonsarbeid. Til nå har DEMOS i hovedsak fokusert på forskning. Det er forventet at et tettere samarbeid med de brukerstyrte generiske virkemidlene FORKOMMUNE og FORSTAT, vil føre til at DEMOS får en mer aktiv rolle i å styrke innsatsen for innovasjon i offentlig sektor. Det er bl.a. behov for mer forskning og innovasjon for fremtidens byer og som belyser hvordan byer og byregioner kan bli løsningsarenaer for omstilling til et bærekraftig samfunn. Dette fordrer at den tematiske forskningen knyttes til ulike aspekter ved byer og tettsteder og at forskning om styring, planlegging og forvaltning knyttet til byutvikling og urbanisering, styrkes. Internasjonalt samarbeid DEMOS har som mål å stimulere til økt internasjonalisering av norsk forskning og økt deltakelse i internasjonale prosjekter og i 2017 hadde programmet internasjonalisering som et eget satsingsområde. Programmet inngår i internasjonalt samarbeid både på prosjekt- og programnivå. Internasjonalt samarbeid er et krav til prosjekter finansiert under DEMOS, og prosjekter er oppmuntret til komparativ forskning som trekker inn utviklingen i andre land. Det er først og fremst forskningsmiljøer fra de andre skandinaviske landene som inngår i prosjektsamarbeidet, men flere av prosjektene samarbeider også med forskere i land som Tyskland, Nederland, Storbritannia, USA, Australia og Sør-Afrika. Programmet har også som mål å stimulere til økt deltakelse i ulike europeiske forskningssamarbeid. Det innebærer bl.a. at forskningsprosjektene i DEMOS utnytter mulighetene til å belyse norske problemstillinger i et internasjonalt perspektiv, gjennom å delta på nordiske konkurransearenaer og i Horisont DEMOS deltar med 10 mill. kroner i Governance for the Future, et transnasjonalt fellesprogram under NORFACE (New Opportunities for Research Funding Cooperation i Europe). NORFACE er et samarbeid mellom europeiske forskningsfinansierende institusjoner om samfunnsvitenskapelige forskningsprogrammer. Programmet mottar samfinansiering (ERA-NET Cofund) fra Horisont Deltakelse i NORFACE gir gode muligheter for norske forskningsmiljøer til å samarbeide internasjonalt med faglig sterke forskningsmiljøer fra andre europeiske land og disse 6

7 forskningsmiljøer vil dermed også bygge relasjoner og kompetanse som vil være mobiliserende for annet internasjonalt samarbeid. DEMOS deltar også, sammen med programmene VAM, FINNUT og SAMKUL, i en forsterkningsmiddelutlysning. DEMOS har bevilget 2 mill. kroner til dette og utlysningen retter seg mot norske forskningsmiljøer som koordinerer eller deltar som partner i et prosjekt finansiert under GOVERNANCE-delen i arbeidsprogrammet i Samfunnsutfordring 6 i Horisont Det er et mangeårig nordisk samarbeid på forskning om kommuner og regioner, og dette gjenspeiles i flere av DEMOS-prosjektene. Samarbeidspartnere fra Danmark er f. eks danske KORA (Det Nationale Institut for Kommuners og Regioners analyse og forskning) og Roskilde og Århus universitet; og fra Sverige, Uppsala og Umeå universitet. Forskningsrådet en av bidragsyterne til NordForsk sitt nyetablerte program "Bærekraftig byutvikling og smarte byer". Programmet har en utlysning med frist i juni 2019, som har som formål å fremme samarbeid mellom kunnskapsmiljøer i de nordiske landene for å styrke mulighetene for å håndtere utfordringer som byer av alle størrelser møter på. Denne utlysningen gir norske fagmiljøene innenfor forskning på by-tematikk en mulighet til å videreutvikle det nordiske samarbeidet. Forskningsrådet sitter i programkomiteen for NordForskutlysningen og deltar også med finansiering. I første omgang er det snakk om midler fra KD, men på sikt kan det være aktuelt at DEMOS bidrar mer direkte med midler i en videreføring av et slikt programsamarbeid. Forsknings- og innovasjonssystemet Et strukturelt mål for DEMOS er å bygge kompetente forskningsmiljøer som kan hevde seg internasjonalt innenfor programmets temaområder. Programmet har utlyst relativt store forskerprosjekter for å oppnå dette. De 18 prosjektene som er bevilget under DEMOS, er store både i forhold til å være samfunnsvitenskapelige prosjekter og i forhold til prosjekter under foregående program DEMOSREG (gjennomsnittlig bevilgning på i underkant av 10 mill. kroner). Prosjekteierne fordeler seg jevnt på randsoneinstitutter, institutter og universiteter. Fem prosjekter er forankret i universitets- og høgskolesektoren (3 ved UiO, 1 ved UiB og 3 ved Oslo Met), 6 er i instituttene (4 ved ISF, 1 ved CICERO og 1 ved TØI) og 5 i randsoneinstitutter (3 ved SØF og 2 ved UNI Research). Randsoneinstituttene mottar til sammen kroner, UH- sektoren og instituttene kroner, som vist i tabell 2. Tabell 2. Prosjektstøtte fordelt på hhv randsoneinstitutter, institutter og UH-sektoren 7

8 Det er en klar overvekt av institusjoner fra det sentrale østlandsområdet i porteføljen til nå. Det er imidlertid mange forskningsmiljøer med i prosjektene. Tas dette med i vurderingen, kommer det fram et mer nyansert bilde av hvordan forskningsmidlene i DEMOS fordeler seg på ulike regioner og at prosjektene også bygger forskningskapasitet og kompetanse hos samarbeidspartnere i prosjektene i andre deler av landet. Kommunikasjon og rådgivning Prosjektene i DEMOS har en direkte relevans for norsk politikkutforming. Kommunikasjon med politikere, sentral- og lokalforvaltning og andre brukere ivaretas først og fremst på prosjektnivå, gjennom deltakelse i referansegrupper og på seminarer, populærvitenskapelige publikasjoner, websider, kronikker og også i undervisning. Som vist tidligere i rapporten har prosjektene høyt fokus på brukerrettet formidling og publiserer en rekke rapporter og populærvitenskapelige artikler. EUREX-prosjektet 6 er et godt eksempel på bredden i publisering, formidling og brukerkontakt, som kjennetegner mange av DEMOS prosjektene. Tematikken i prosjektet er offentlige utredninger og deres rolle i offentlig politikk og forvaltning. Prosjektet kan vise til publikasjoner i flere vitenskapelige tidsskrifter, bl.a. hadde prosjektet høsten 2018 flere artikler i et spesialnummer av tidsskriftet European Politics and Society. Samtidig er det stor interesse for EUREX blant brukere og i offentligheten og forskerne i prosjektet er etterspurte foredragsholdere og er synlige i media. Forskerne har også holdt foredrag i Arbeids- og sosialdepartementet og Kommunaldepartementet og deltatt på seminarer på høgskoler og universiteter, for tankesmien Agenda, i Vitenskapsakademiet og på Litteraturhuset. Etter hvert som prosjekter i programmet nærmer seg sluttfasen, de første i 2019, er det viktig med økt fokus på kommunikasjon og formidling. Inntekter og ressurser I 2019 lyses det ut 38 mill. kroner til forskerprosjekter innenfor hele programplanen i DEMOS. I tillegg kommer 20 mill. kroner til samarbeidsprosjekter innenfor planforskning. I 2020 er det planlagt å lyse 6 "Expertization of public inquiry commissions? Democracy and good governance in Europeanized administrative order", ved ARENA Senter for europaforskning, UiO. 8

9 ut ytterligere 30 mill. kroner til planforskning. Etter planen skulle DEMOS i 2019 delta i en felles utlysning av Innovasjonsprosjekter i offentlig sektor, med tematikk innenfor by, digitalisering, planlegging og styring. Denne utlysningen vil først finne sted i I disse prosjektene er det offentlige virksomheter som samarbeider med forskere og andre for å utvikle og implementere nye kunnskapsbaserte og bærekraftige løsninger i offentlig sektor. DEMOS mottar tildelinger fra ett departement, Kommunal- og moderniseringsdepartementet. I forhold til programplanens mål og ambisjoner er tildelingen til DEMOS beskjeden. Programmet dekker store deler av departementets sektorforskningsansvar, men har også grenseflater til andre sektorområder, særlig samferdsel, miljø, næringsutvikling og samfunnssikkerhet. Med tildeling av midler fra KMD til planforskning, har DEMOS fått økt sin årlige ramme. Forsknings- og innovasjonsinnsatsen står likevel ikke i forhold til de samfunnsutfordringene Norge og Europa står overfor. Det er behov for mer forskning som kan gi bedre innsikt i komplekse og sammensatte utfordringer og forskning som kan bidra til å identifisere og utvikle mulige løsninger. Samfunnsutfordringene er bl.a. knyttet til synkende tillit til myndighetene, der en ser en tendens til et endret politisk klima og en dreining i mer populistisk retning, nye medier som bringer muligheter og utfordringer for deltakelse og debatt, behov for samordning og effektivisering av offentlig sektor og digitalisering av offentlige tjenester. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi, digitalisering og nye mediers betydning for demokratisk deltakelse, offentlig debatt, kunnskap og makt, er temaer som ble spesielt etterspurt i DEMOS-utlysningen i Interessen for tematikken var stor blant forskningsmiljøene og det er potensiale for å styrke forskningskapasiteten ytterligere på disse områdene. Kommune- og regionreformen og også andre reformer vil kunne endre og påvirke demokratiske prosesser og styringssystemer både statlig, regionalt og kommunalt nivå. De vil dermed også ha innvirkning på utviklingen av regioner, byer og tettsteder, problemstillinger som det er viktig at forskningen belyser. Gitt dette utfordringsbildet er DEMOS årlige budsjett lite. Overføringer i programmet har gått ned i 2018, bl.a. som følge av at prosjekter som startet opp i 2017 nå er kommet godt i gang. 9

10 10

11 11