SYKKEL- OG TURSTI SYNINGEN - NESBYEN

Transkript

1 SYKKEL- OG TURSTI SYNINGEN - NESBYEN Byggebeskrivelse sykkel- og tursti Byggebeskrivelse for sykkel- og tursti Syningen Nesbyen. Denne beskriver hvordan stien skal legges i terrenget og hvordan den skal bygges.

2 BYGGEBESKRIVELSE SYKKEL- OG TURSTI INNLEDNING Beskrivelse av tiltaket Stiftelsen Norges flotteste sykkelopplevelse vil regulere en sykkel- og tursti tilrettelagt for familier på sykkel og til fots fra Syningen i Nesfjellet til Nesbyen sentrum. Stien er siste ledd i et helhetlig stitilbud som knytter sammen stier fra Nystølen, Bøgaset og Natten-området. Stien er planlagt skal være ca cm bred, mens reguleringsplanen regulerer et ca. 50 meters bredt belte langs stien. Stien skal brukes av både syklende og gående begge veier. Den nye stien starter på Syningen ca moh., og slynger seg i et flott naturområde forbi spektakulære utsiktspunkter over Nesbyen og Hallingdal. Stien vil bidra til å gjøre tilgjengelig et flott natur- og friluftsområde for flere enn de aller sprekeste og ivrigste. Sykkelog turstien fra Syningen til Nesbyen sentrum blir ca. 15 km lang. Formål med byggebeskrivelsen Denne byggebeskrivelsen vil være styrende for hvordan sykkel- og turstien skal legges og hvordan den skal bygges. Stien skal bygges etter Nes kommune sine prinsipper om bærekraftige stiutvikling. Som bakgrunnsstoff for denne byggebeskrivelsen har vi tatt utgangspunkt i kultur- og kirkedepartementets veileder vedrørende tilrettelegging av turveier, løyper og stier, Stibyggerhåndboka til NOTS, «Prinsipper for bærekraftig stiutvikling» fra opplysningskontoret for terrengsykling, kommunens prinsipper for bærekraftig stiutvikling, samt Trailheads kompetanse vedrørende stibygging. UTREDNING OG PLANLEGGING (FUNKSJON) Formålet med stien Stien skal være en flerbrukssti som skal være et tilbud både til organisert og egenorganisert idrett, herunder bruk for familier på tur. Stien skal kunne brukes begge veier av både syklende og gående. Linjevalg Kommunen har vedtatt prinsipper som skal brukes som verktøy for planlegging og gjennomføring av bærekraftige stier. Disse er gjengitt her: De 7 prinsippene for bærekraftig stiutvikling 1. Halveringsregelen % gjennomsnittlig stigning 3. Maksimalt stigningstall 4. Endring i stigningstall 5. Ut-skråning 6. Unngå fallinjen 7. Unngå flate områder HR Prosjekt as Side 1

3 1. Halveringsregelen En bærekraftig sti skal maksimalt ha halvparten av stigningen som terrenget den går i, dvs. om terreng har et stigningstall på 16 % skal stien som traverserer i terrenget ikke ha et stigningstall som er over 8 %. Slik unngår vi såkalte fallinjestier, som vil transportere vannet i stien i stedet for å lede det over og vekk fra stien. Det finnes en øvre linje for Halveringsregelen. Meget bratte stier kan erodere selv om de er innenfor halveringsregelen. For eksempel kan en sti med 24 % helning få store erosjonsproblemer, hvis den krysser en fjellside som måler 50 % i helning. Derfor er det viktig at Halveringsregelen alltid kombineres med prinsippene for «Maksimal stigningstall» som forklares nærmere i punkt % gjennomsnittlig stigning Stier med gjennomsnittlig stigning på 10 % eller mindre er mer bærekraftige enn andre stier. Denne regelen går ut på, at stiens gjennomsnittlige stigning ikke skal overskride 10 % selv om deler av stien kan ha høyere stigningstall enn 10 %. En stis gjennomsnittlige stigning beregnes ved å dele den totale høydeforskjellen med den totale lengden på stien, og multiplisere med 100 for å få prosenttall. 3. Maksimalt stigningstall Den maksimale stigningen ligger typisk på rundt 15 %, men vil variere fra sted til sted på bakgrunn av ulike faktorer. Variablene man må vurdere når man målsetter det maksimale stigningstaller er bla: 1. Halveringsregelen 2. Jordsmonn 3. Stein 4. Årlig nedbør 5. Endring i stigningstall 6. Brukertyper 7. Antall brukere 8. Vanskelighetsgrad HR Prosjekt as Side 2

4 4. Endring i stigningstall Dette er - akkurat som navnet antyder - stedet der en sti som beveger seg oppover i terrenget flater ut for etterfølgende å bevege seg nedover over 3 til 15 meter - innen den flater ut og beveger seg oppover igjen. Denne «bølgende» stiprofilen er gunstig for avrenning, da vannet tvinges ut av stien i de lavere partiene, og man dermed unngår at vannet oppnår stort volum og fart, som vil medføre erosjon. Bølgende stier skaper mer flyt enn en sti som stiger jevnt, og gir derfor bedre opplevelse for syklister. «Endring i stigningstall» er oversatt fra det engelske begrepet «grade reversals». 5. Ut-skråning En sti som beveger seg i konturlinjen i skrånende terreng bør ha et lite fall utover, slik at vann kan renne av stien. Det mest ideelle er 5 % ut-skråning. Ut-skråning er en av grunnene til at stier som ligger i konturlinjen er ekstremt holdbare. IMBA anbefaler at alle stier bygges med 5 % ut-skråning. 6. Unngå fallinjen Fallinjestier følger, i likhet med vannet, den korteste veien ned fjellsiden. Problemet med fallinjestier er at de tvinger vannet til å renne i stiens lengderetning. Når vannet akselererer, vil det ta med seg jord og grus, og dermed blottlegge røtter, stein, samt skape kløfter og andre typer ar i og rundt stien. 7. Unngå flate områder Flate partier lokker ofte stibyggere, da de gir inntrykket av å være enkle å bygge i. Men hvis stier ikke er plassert i en helning. er det stor sannsynlighet for at de kommer til å samle opp store mengder vann. Stien bør alltid være plassert høyere enn terrenget på minst en side, så den kan dreneres skikkelig. Den ideelle stien tar hensyn til alle 7 prinsipper for bærekraftig stiutvikling. Med bakgrunn i punktene beskrevet ovenfor er det gått opp en trase som er inntegnet på detaljreguleringsplanen. Denne skal være veiledende for plassering av stien. For å få til en god tilpasningen i terrenget og best mulig stigningsforhold, kan traseen justeres/flyttes så lenge man holder seg innenfor planområdet. Stien som er tegnet inn i detaljreguleringsplanen er lagt slik at en holder seg innenfor 7 % gjennomsnittlig stigning. Der stien passerer område med viktige biotoper skal stien plasseres ekstra skånsomt jf. rapport fra Biofokus. Rådene gitt i rasvurderingen fra Skred AS skal så langt det er mulig etterkommes. HR Prosjekt as Side 3

5 OPPARBEIDING AV SYKKELSTI Generelt Stien skal ha en bredde på cm og utformes slik standardprofilet nedenfor viser. 1 STANDARD TVERRPROFIL HR Prosjekt as Side 4

6 I praksis vil en variere tverrprofilen ut ifra hvordan terrenget er. Nedenfor vises tre hovedprinsipper: HR Prosjekt as Side 5

7 Detaljer Stioppbygging i skarp sving Stien bygges med kurvatur. Dette skjer med oppbygging av stein, eventuelt grave inn i terreng. Passering liten bekk Passering liten bekk gjøres ved at vannet renner over stien. HR Prosjekt as Side 6

8 Passering større bekk Løses enten ved etablering av klopp eller en liten bro. Passering myr Stien legges så langt det er mulig utenfor myr. Ved mindre kryssinger finner en smaleste punktet og fyller med lokal stein og grus. For å kunne bruke denne metoden forutsettes det at man ikke sperrer lokalt vannsig. Lengre myrstrekninger eller annen type våtområder løses ved bygging av klopp. HR Prosjekt as Side 7

9 Passering steinur Steinur krysses ved å rydde opp i ura og fylle med mindre stein, duk og topplag i den bredden stien er planlagt med. HR Prosjekt as Side 8

10 Vegetasjonsrydding Vegetasjonen langs stien skal holdes nede for å tilfredsstille sikkerheten til syklende og gående i form av frisiktsoner og møteplasser. Vegetasjonen rundt utsiktspunkter og rasteplasser kan tynnes for å gi gode lys og utsiktsforhold. Grunnarbeid Torv fjernet fra traseen legges tilbake på kantene for å beskytte massene, og pynte opp. Bygging skjer i hovedsak ved håndemakt, minigravere, beltegående minidumper eller lignende. HR Prosjekt as Side 9

11 Drenering Stien legges slik i terrenget at den blir naturlig drenert. Minimalt med grøfter, og ingen dreneringsrør. Drenering vil skje over stiens overflate. Det må kanskje bygges noen få bruer over den største bekken, men små bekker kan renne over stien. Toppdekke Bærelaget etableres av lokal materiale. Topplaget er tenkt transportert inn med helikopter og/eller andre motoriserte kjøretøy, og bearbeidet med maskiner og håndmakt. HR Prosjekt as Side 10

12 Skilting Det skal settes opp informasjonstavler ved start og slutt av stien. Denne bør inneholde kart som viser hvor stien går, faktainformasjon om stien, eventuelle restriksjoner av bruken og hvem stien passer for. Det skal settes opp skilter langs stien som angir avstand som gjenstår til endepunkt i begge retninger. Disse skiltene kan gjerne settes opp i forbindelse med stedsnavnskilt, informasjonstavler, el. langs stien. Det er blant annet viktig for beredskapen at det kan gis riktig stedsangivelse. Slik merking og skilting av stien skal ha en enhetlig utforming. Vedlikehold må dokumenteres gjennom driftsplan. DRIFT OG VEDLIKEHOLD Generelt Sykkel- og turstien skal bygges med tanke på å være mest mulig vedlikeholdsfri. Det vil likevel være behov for å inspisere og foreta nødvendig vedlikehold. Hvordan dette organiseres skal vises gjennom en driftsplan for stivedlikeholdet. SIKKERHET OG BEREDSKAP Generelt Prosjektet legger opp til å skulle være et familievennlig produkt og med blandet trafikk i begge retninger. Sikkerhet Stien blir lagt med en gjennomsnittlig stigning på opptil 7 %. Det er viktig at ingen del av stien får en stigning som gjør at farten blir så stor at det blir en sikkerhetsrisiko overfor gående. I innersving av stien må vegetasjon tynnes slik at sikten er god. Det må også tynnes slik at det er gode møteplasser. Det må utarbeides en driftsplan som viser hvem og hvordan dette blir holdt vedlike. Beredskap I og med at stien er planlagt med en bredde på ca cm og lagt skånsomt i terrenget så vil det ikke kunne garanteres at det er mulig å komme til langs hele stien med firehjuling. I nedre del av stien ligger det en eksisterende skogsbilveg (markert med rød strek på kartet til høyre). Denne vil kunne benyttes ved behov. Ved alvorlige hendelser vil det være naturlig at personer blir hentet ut med helikopter. Det er i bestemmelsene åpnet for at det kan etableres faste punkt for landing med helikopter i beredskapssammenheng. HR Prosjekt as Side 11

13 Ved lettere skader så legges det opp til at det blir kjøpt inn egnede hjulgående bårer slik som eksemplet til høyre viser. Disse er tenkt plassert hos og betjenes av hjelpekorpset. Langs stien vil det med jevne mellomrom bli plassert førstehjelpsutstyr til bruk for gående - syklister som får behov for det. Avstanden bør være ca. 2-3 km. Vedlikehold må dokumenteres gjennom driftsplan. HR Prosjekt as Side 12