Utvikling av Svalbard Museums basisutstilling i Forskningsparken

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utvikling av Svalbard Museums basisutstilling i Forskningsparken"

Transkript

1 RAPPORT: Fra fjøs til forskningspark Utvikling av Svalbard Museums basisutstilling i Forskningsparken Utstillingen: Et liv i lys og is Prosjektleder: Gerd Johanne Valen Referansegruppe: Eva Fuglei, Jørgen Berge, Marit Hauan, Per Kyrre Reymert, Kjell Mork, Kristin Prestvold, Herdis Lien, mfl. Form: LPO arkitektur og design, Naturexpo As, Guri Dahl. Fotograf: Guri Dahl Lyd: Råtasseriet Film: Birger Amundsen Lys: Multiconsult og J. M. Hansen 1

2 Utvikling av Svalbard Museums basisutstilling i Forskningsparken... 1 Innledning... 3 De forskjellige prosjektene fra :... 3 Forhistorien... 4 Nyetablering... 4 Svalbard Museum og Forskningsparken... 4 Høsten Utstillingsprosjektet... 6 Mål med utstillingen... 6 Målgrupper:... 7 Kunnskapsmål... 7 Grunnboka... 8 Utstillingsrommet Utstillingens prinsipper Den illustrerte boka eller frisen: De monumentale montrene Det fiktive landskapsrom Indre Arktis, et rom for refleksjon Kritikk og kommentarer fra publikum Observasjonene: Avsluttende kommentar om utstillingen Planlegging av museumsarealene D-fløya i Forskningsparken? Overføringsverdi?

3 Innledning Dette er prosjektleders rapport med hovedvekt på etableringen av Svalbard Museums nye basisutstilling i Svalbard Forskningspark. Rapporten er ikke ment å gå i detalj eller trekke fram alle diskusjoner og problemområder eller hvordan dette ble løst underveis. Innholdet i denne rapporten er mer ment som en oppsummering av hva som var målene for utstillingen, hva som ble gjort, hva dette kostet og om reaksjonene fra publikum etter at utstillingen åpnet. Fra gjennomførte Svalbard Museum flere prosjekter. Disse prosjektene blir oppsummert, mens hovedvekten i rapporten utdyper utstillingsprosjektet. Rapporten avsluttes med prosjektleders kommentarer til hvilke prosesser som kunne ha vært gjennomført i planleggingsfasen, samt erfaringene eller hva som kan ha overføringsverdi for andre som skal gå i gang med å etablere ei ny basisutstilling. De forskjellige prosjektene fra : Utvikling av utstillingsprosjektet Liv i lys og is er hovedtema for denne rapporten. Utstillingen ble åpnet 26. april av kong Harald og dronning Sonja. Museet åpnet også ei temporær utstilling 10.juni 2006 om 2.verdenskrig på Svalbard som ikke blir nevnt i denne rapporten. Samtidig hadde museet delvis ansvaret for gjennomføringen av miljøinformasjonen, mens det var Sysselmannen som utarbeidet og bestemte innholdet. Svalbardporten er fellesnavnet for: miljøinformasjonen, turistinformasjonen og museets resepsjon. Museet ble omorganisert til stiftelse, og etablert fra Arbeidet med overgangen til stiftelse startet i 2004 og stifterne består av Sysselmannen på Svalbard, Longyearbyen Lokalstyre, Norsk Polarinstitutt, Store Norske Kulkompani AS og Universitetssenteret på Svalbard. Utvikling- og samarbeidsprosjektet ble gjennomfør fra høsten 2004 til høsten Samarbeidspartnerne var museet og Sysselmannen på Svalbard. Målsettingene med prosjektet var å starte registrering og systematisering av samlingene, komme fram til en felles samarbeidsavtale om forvaltning og formidling av samlingene i det nye kulturhistoriske magasinet som Sysselmannen og Riksantikvaren eier. Museet fikk oversikt over eksisterende samlinger på Svalbard, ordnet egne samlinger, flyttet gjenstander, fotograferte og laget lister for å lettere legge disse inn i Primus, digitaliserte alle fotoene, laget egne enkle skjemaer for arkivalia og registrerte disse, samt startet med registreringen i Primus. Det er skrevet egen rapport til Abm-utvikling. Selv om museet og Sysselmannen har undertegnet en avtale ønsker museet likevel å være en enhetlig konsolidert enhet med ansvar for forvaltningen av løse kulturminner på Svalbard. Det vil si at museet må fortsette forhandlingene med Sysselmannen på Svalbard og Riksantikvaren slik at museet overtar forvaltningen av løse kulturminner. 3

4 Samtidig gikk museet inn i forhandlinger med Svalbard Reiseliv AS om en samarbeidsavtale hvor Svalbard Reiseliv AS skal betjene museumsbutikk og resepsjon i Svalbardporten. Avtalen ble laget med bakgrunn i de erfaringer museet hadde fra det gamle museet i grisefjøset. Avtalen må evalueres, og samarbeidspartnerne har i løpet av siste år utviklet en god samhandling. Museet må likevel ikke miste sin egen identitet i dette samarbeidet. Svalbard Museums navn er en merkevare som man bør bygge videre på. Forhistorien I forbindelse med Svalbard Museums 20 års jubileum engasjerte styret Aina Schiøtz til å lage en utviklingsplan for museet. Planen var ferdig i Utviklingsplanen tar opp historikken rundt planene om Svalbardporten, museets status pr. 1998, mål og visjoner, organisasjonsform og lokalisering av nytt museum, samt investeringskostnader. Planen avsluttes med en del anbefalinger, blant annet om at spørsmålet om stiftelsesform måtte utredes nærmere og at museet måtte lage kortsiktige og langsiktige mål. Et av hovedmålene ble likevel utformet og det var at museet fram mot 2010 måtte bli et hovedmuseum for øygruppa. Et utvalg bestående av Turid Telebond, Hanne Margrethe Ingebrigtsen og Per Kyrre Reymert la fram en anbefaling til museets eie/organisasjonsform i juni Blant annet måtte juridiske spørsmål avklares, fordi Svalbard Museum ikke var et eget rettssubjekt, men organisert under Svalbardrådet. (Dette problemet ble løst i og med dannelsen av lokalstyret ) Utvalget anbefalte stiftelse som eieform for Svalbard Museum. Utredningen fra Schiøtz kom før St. melding nr. 22: Kjelder til kunnskap og oppleving. Museumsreformen var derfor ikke inkludert i utredningen. Det gamle museet hadde et nettoareal på 472 kvm, derav 305 kvm til utstilling. Magasinforhold og lager var utilfredsstillende. Spiserom, garderober og toaletter var mangelvare for personalet, og de to sistnevnte var også utilfredsstillende for publikum. Nyetablering Svalbard Museum og Forskningsparken I perioden 2002 fram til høsten 2003 arbeidet Longyearbyen Lokalstyre for at Svalbard Museum skulle bli en del av Forskningsparken. Statsbygg foreslo utstillingsarkitektene LPO arkitektur og design, og styret for Svalbard Museum undertegnet kontrakt med arkitektfirmaet i juli Premissene for museets arealer og utforming av arealer ble spikret i denne perioden. Samtidig ble det gjennomført en del møter med innspill fra styret og enkelte ressurspersoner som dannet grunnlaget for et forprosjekt for utstillingen, dette forprosjektet ble presentert i november Museets totale arealer med fellesarealer er1510 kvm. Av disse har basisutstillingen m2 og det temporære utstillingsrommet 77.6 m2. Nettoarealet er sammen med toalett, vrimmelareal, butikk, skranke og kontorer i 1. etasje m2. I august 2003 ble prosjektleder ansatt for å bygge opp ei ny basisutstilling og omorganisere museet til stiftelse. Kontrakten med LPO ble reforhandlet. I løpet av prosjektperioden ble det sendt søknader til Kirke og kulturdepartementet, Norsk Kulturråd, Sysselmannen på Svalbard, Abm-utvikling, Fram- 4

5 komiteen og Longyearbyen Lokalstyres korkpenger. Det ble også gjort framstøt mot Statsbyggs budsjett til innredning av Forskningsparken og til Justisdepartementet. Museet fikk tilskudd fra Norsk Kulturråd, Fram- komiteen, Sysselmannen på Svalbard, Abmutvikling, Longyearbyen Lokalstyre og midler over Statsbyggs budsjett for innredning av Forskningsparken. Høsten 2006 kom nyheten om at museet kom til å få faste driftstilskudd fra 2007 fra Kirke og kulturdepartementet. Høsten 2003 Organiseringen av utstillingsprosjektet startet med å danne ei faglig referansegruppe som skulle utforme formidlingsideen og lage en grunnbok. Målet med referansegruppa var å engasjere aktørene i Forskningsparken, slik at museet ble en viktig arena for arktisk forskning. Museet ønsket også tidlig i prosjektet en tverrvitenskapelig tilnærming. Naturvitere og kulturhistorikere skulle sammen utforme ei helhetlig utstilling. Invitasjoner ble sendt ut til ressurspersoner om å delta i museet referansegruppe og det ble tatt kontakt med personenes institusjoner for å kunne få klarsignal om å benytte disse i arbeid med Svalbard Museums utstilling. Sysselmannen på Svalbard, Universitetssenteret på Svalbard (Unis), Norsk Polarinstitutt (NP) og Tromsø Museum, Universitetsmuseet ble forespurt. Bare Tromsø Museum ønsket å begrense timeantallet som de ansatte benyttet for museet, mens Unis ønsket at deres ansatte skulle få utbetalt møtehonorar. Norsk Polarinstitutt ønsket å stille alle sine faglige ressurser fritt til disposisjon, samt å la museet låne fotografier, gjenstander og kontorplasser vederlagsfritt. Sysselmannen på Svalbard stilte med personal- og økonomiske ressurser. Sysselmannen og Svalbard Museum gikk tidlig inn med muntlige avtaler for samarbeidet. Museet skulle stå for organiseringen av miljøinformasjonen, mens innholdet ble laget av Sysselmannens etat. Undersøkelser av samlinger på Svalbard og hvordan de ble forvaltet ble også gjort. Museet inviterte til et møte i Longyearbyen. Det ble laget et eget prosjekt: Utvikling og samarbeidsprosjekt og søkt støtte fra Abm-utvikling og Sysselmannen på Svalbard. Det var mange tilbakemeldinger fra folk i Longyearbyen om at de ikke ønsket et nytt museum. De anså det gamle som koselig og intimt med stor affeksjonsverdi. Kartlegging av det gamle museet og driftssystem ble foretatt, samt arbeid med å omlegge rutiner. Prosjektleder måtte også vurdere hvordan det nye museet skulle kunne ivareta det som publikum opplevde som verdifullt med det gamle museet. Samtidig startet prosessen med å omorganisere museet til stiftelse. Flere institusjoner ble invitert: Universitetssenteret på Svalbard, Norsk Polarinstitutt, Sysselmannen på Svalbard, Store norske Kulkompani AS, Tromsø Museum, Universitetsmuseet og Longyearbyen Lokalstyre. Tromsø Museum, Universitetsmuseet var den eneste som takket nei. 5

6 2004 Styret for Svalbard Museum ansatte i løpet av våren en resepsjonsansvarlig i 50 % stilling for å kunne ivareta driften av det gamle museet sammen med en museumsbetjent (25 %), og en sivilarbeider fra høsten Dermed kunne prosjektleder vie oppmerksomheten og ressursene til planlegging av nytt museum. Samtidig var det svært nyttig at museet fikk midler til å starte arbeidet med samlingene og fra høsten 2004 ble også en prosjektmedarbeider engasjert. I begynnelsen av året ble det arrangert eget møte med alle som forvaltet samlinger på Svalbard. Samtidig ble det arrangert møter med de som ønsket å være stiftere av Svalbard Museum. En gruppe ble nedsatt for å lage nye vedtekter, samarbeidsavtale om forvaltning av det planlagte kulturhistoriske magasinet og eiendomsforholdene til gjenstandene. Det ble innledet begynnende samtaler med Svalbard Reiseliv AS om betjening av resepsjon og butikk i det nye museet. Samlingene i Nederland ble besøkt av Kristin Prestvold fra Sysselmannen, Gerd Johanne Valen fra Svalbard Museum, og Willem Munthe-Kaas fra firmaet LPO Arkitektur og Design. Museet ønsket å vurdere tilstanden til gjenstandene og hvilke som burde være med i utstillingen og som skulle tilbakeføres til Svalbard. De besøkte Universitetet i Groningen og Rijksmuseet magasin. Utstillingsprosjektet Referansegruppa kom sammen tre ganger i løpet av 2004, i januar, april og oktober. Referansegruppa jobbet med kunnskapsmålene for utstillingen, hvilke temaer utstillingen skulle formidle og med utformingen av en grunnbok. Mål med utstillingen "Å gi publikum innsikt og viten om de geologiske - biologiske, ressursmessige og kulturhistoriske sammenhenger på Svalbard. Utstillingen må skape nysgjerrighet til å søke kritisk forståelse av menneskets rolle i det arktiske landskap." Etter observasjoner av verdien med det gamle museet, kom man fram til at denne utstillingens største verdi lå i nærheten til gjenstandene og preparatene. Referansegruppa ønsket å lage ei utstilling som ivaretok denne nærheten og mente at de kulturhistoriske gjenstandene og naturpreparatene måtte presenteres i en pedagogisk sammenheng. Utstillingen skulle ikke forsøke å gjenskape naturelementer eller kulturminner som publikum kunne oppleve i nærområdene, som for eksempel Gruve 3. Referansegruppa mente også at formspråket burde formidle utstillingsideen på en slik måte at guiding ikke var en forutsetning for å ta til seg kunnskap. Den indre sirkelen i utstillingen måtte bli et blikkfang som signaliserte hovedbudskapet om sammenhengen mellom natur og kultur. En mulig tenkt modell måtte illustrere fluksen mellom hav og land og vise samspillet 6

7 mellom natur og kultur. Installasjoner /tekniske løsninger burde være så enkle at de kunne endres med enkle grep. Målgrupper: Referansegruppa ønsket at alle skulle være målgrupper for utstillingen. Det betydde at utstillingen måtte inneholde flere nivåer. De besøkende til Svalbard er alt fra yrkesreiser, kurs-/konferanser, ferie og fritidsreiser og cruiseturister. De er en sammensatt gruppe som stiller med ulike forutsetninger og forventninger til oppholdet på Svalbard, og mange besøker bare Longyearbyen. Blant yrkesreiser, kurs-/konferanser finner man forskere, politikere, forvaltere på et regionalt, nasjonalt og internasjonalt nivå. Disse utgjorde ca 40 % av gjestedøgnene, mens ferie og fritidsreisende utgjorde ca. 60 % gjestedøgnene i Longyearbyen i Blant ferie og fritidsreiser finner man også slekt og venner av de som bor her og personer som har bodd her tidligere. En del av de besøkende har gode forkunnskaper og har innhentet mye informasjon før de besøker øygruppa, mens andre er derimot helt uforberedt. Cruiseturistene er også en målgruppe som det er viktig å ha et attraktivt tilbud til for eventuelt å motvirke økt slitasje på andre områder på Svalbard. Antall passasjerer i 2002 var ca Til sammen var besøkstallet på tilreisende ca i I dag er det ca besøkende. Målet må være at ca. 70 % av de tilreisende besøker museumsutstillingen. Det vil si at museet bør komme opp i et besøkstall på minst årlig. Referansegruppa mente at det var viktig å utvikle god informasjon som kan benyttes til markedsføring på reiselivsmesser, via egen hjemmeside og i resepsjonen. Tekstene i utstillingen skal være på norsk og engelsk. Videre mente de at det bør utvikles museumsguider på tysk, italiensk, japansk og fransk Skolen benyttet museets SFO - tilbud. Med ei ny utstilling kan alle klassetrinn benytte utstillingen til kultur og naturhistoriske prosjektarbeid og til aktiv læring i naturvitenskap, spesielt viktig er det å gi et tilbud til ungdom i grunnskolen og videregående skole. Utstillingen må ta hensyn til at den også skal fungere som et utvidet klasserom for flere klassetrinn. Lokalbefolkningen har relativt stor gjennomtrekk i Longyearbyen, med en gjennomsnittlig botid på 5 år. Det fantes en liten, stabil og aktiv gruppe som har engasjert seg i museet og noen har nedlagt mye frivillig arbeid. Andre er aktive markedsførere av museet og sender egne gjester på besøk, men benytter stort sett bare aktiviteter som boklanseringer og bokauksjoner. Utfordringen var å tiltrekke seg lokalbefolkningen gjennom hele året. Kunnskapsmål Referansegruppa ønsket at et besøk i Svalbard Museum skal gi publikum en positiv opplevelse, og helst slik at de ønsker å komme tilbake. Museumsbesøket skal stimulere til refleksjon, og gjerne kritisk tenkning omkring de temaene utstillingen presenterer. Det betyr at utstillingselementene både kan og bør være problematiserende. Referansegruppa ønsket at museet formidlet faktisk kunnskap. Det innebærer at publikum skal sitte igjen med større viten etter et besøk; de skal ha lært noe. Referansegruppa definerte fem kunnskapsmål for utstillingen. Disse målene oppsummerer den kjernekunnskap om de forskjellige temaene museet skal forsøke å formidle til de besøkende gjennom utstillingen. Temaene er: 1. Det store samspillet / fokus på hav, strømmer, næringskjeder, økologi 2. Oppdagelsen og fangsthistoria/ Det nye landet 3. Stein på Stein: Svalbards geologi og bakgrunn til helårssamfunn 7

8 4. Arktis, et indre landskap? Rom for refleksjon. 5. Arktis i dag og det moderne menneske; samfunn, gruvedrift, turisme og forskning. Grunnboka Grunnboka ble en artikkelsamling på over 100 sider, hvor mange forskere utdypet de fem hovedtemaene. Grunnboka skal bli museets første skriftserie. Da vil bare de faglige artiklene publiseres og ikke målsettingene eller Sysselmannens intensjoner med miljøinformasjonen. Grunnboka ble et viktig og grundig redskap for prosjektleder under hele prosessen. Den ble et dokument over problemstillinger og forskning som museet skulle formidle og omarbeide i en mer forenklet utgave. Grunnboka var også et viktig utgangspunkt for museet i omarbeidingen av alle utstillingstekstene som ble produsert. Men ikke minst var grunnboka et viktig dokument for at prosjektleder kunne styre et utviklingskonsept hvor mange forskjellige vitenskapelige disipliner deltok. Utstillingsrommet Rammene for museets arealer var bestemt. Det var nytteløst med innspill som kunne føre til endringer etter høsten Utstillings- eller publikumsarealene var store, de interne arealene for museet heller beskjedne. Utstillingsrommet var meget spesielt utformet. Prosjektleder hadde en begrunnet frykt for utstillingsrommet. Utstillingsrommet bar preg av at bygningsarkitektene ønsket å markere seg i rommet. Det kunne nesten virket som om de hadde bestemt visjonen og formidlingen til museet med dette rommet. Her var det dominerende bærebjelker, ulike takhøyder, vinduer i vegger og tak, og sist, men ikke minst ingen rettvinklete vegger. Lyssetting, lydkulisser og plassering av tekst og foto kom til å kreve en nøye planlegging. Ville ei utstilling være med på å ødelegge dette virkningsfulle rommet? 2005 I løpet av 2004 og 2005 ble det inngått kontrakter med Naturexpo AS, Guri Dahl, Råtasseriet, J. M. Hansen og Birger Amundsen. Fotografen Guri Dahl var på to ekspedisjoner til Svalbard blant annet for å fotografere bilder i stort format for veggene til montrene som vender mot naturgrunnlaget i utstillinga. Råtasseriet tok opptak til lydkulissen og Birger Amundsen tok opptak til filmen for Sysselmannens miljøinformasjon i Svalbardporten. I begynnelsen av 2005 hadde man kommet fram til ei ny skisse, ikke helt ulik forprosjektet, men mindre minimalistisk og stilrent enn det første forprosjektet. Kravet om en kunnskapsbasert utstilling med nærhet til preparater og gjenstander, kravet om å synliggjøre fluksen mellom hav og land og samspillet mellom natur og kultur hadde ført til at referansegruppa sammen med arkitektene skjønte at prosjektet hadde behov for utvidet kompetanse for å kunne detaljere det store rommet. Museet kom i kontakt med Naturexpo AS i forbindelse med hvem som kunne ta seg av produksjon av preparatene. De ble trukket inn i detaljeringen av utstillingen før produksjonen ble lagt ut på anbud. Naturexpo AS fikk først en kontrakt for forprosjekteringen av naturbrønnene i landskapsrommet. Da hele prosjektet ble lagt ut på anbud av LPO arkitektur og design var Naturexpo AS det eneste firmaet som la inn tilbud på hele produksjonen av utstillingen. Dette var en stor fordel for Svalbard Museum. Å 8

9 organisere og lede produksjonen av utstillingen på Svalbard ville vært dyrt og ressurskrevende. Det samme ville det bli å følge opp flere forskjellige produsenter på fastlandet. Den beste, enkleste og billigste løsningen for museet var at ett firma tok ansvaret for hele produksjonen og deretter monterte den på Svalbard. Naturexpo AS startet produksjon av preparatene til utstillingen etter godkjenning fra arbeidsgruppa. Da referansegruppa hadde konsolidert hovedideene til utstillingen, ble gruppa omstrukturert til ei arbeidsgruppe hvor LPO arkitektur og design, Naturexpo AS og Guri Dahl deltok i detaljeringen av utstillingen sammen med representant fra Sysselmannen, en marinbiolog, styreleder og prosjektleder fra Svalbard Museum. Utstillingsgruppa møtte til arbeidsmøte i slutten av mai i Kristiansand. Møtet gikk over 4 dager. Naturexpo AS hadde bygd en modell av hele utstillinga, samt hadde skaffet til veie forskjellige materialer til montrene, gulvene og isen. I tillegg hadde de bygd en modell av fuglefjellet. Dagene i Kristiansand var preget av kreativt høytrykk. Detaljene ble plassert i modellen slik at man fikk et inntrykk av hvordan alle delene/ elementene skulle relatere seg til hverandre. Utstillingskomiteen dro hjem med en visshet om at utstillingen kom til å bli bra selv om det var noen avgjørelser som måtte utsettes til monteringen startet, og noen ønsker som kanskje ikke kunne gjennomføres fordi museet manglet dokumentasjonen. Utstillingstekster ble produsert fortløpende av referansegruppa samt flere ressurspersoner, dvs. de som var med på å skrive grunnboka. Tekstene ble bearbeidet av museet og representanter i utstillingsgruppa. Samtidig startet oversettingen til engelsk. Tekstenes plassering ble dessverre ikke avklart før i januar Dermed ble det produsert mer tekster enn hva det egentlig var plass til. I løpet av seinhøsten starter Naturexpo AS monteringen av utstillingen og museet flyttet inn i nytt bygg. Samlingene fra Nederland ankom Svalbard. Museet manglet en del marine preparater pga mislykket sommersesong med innsamling og dette krevde undersøkelser av museale samlinger andre steder, samt en del improvisasjon Det var hektiske intervaller med monteringen av utstillingen på stedet fra januar til åpningen 26. april. I denne perioden ble det synlig hvor detaljert og samstemt alle involverte i produksjon av utstillingen måtte være. Rommet med sine kompliserte vinkler og differensierte takhøyder var en stor utfordring, sammen med dagslyset som sivet mer og mer inn i utstillingsrommet etter som det gikk mot lysere tider. En del detaljer måtte løses på stedet etter at hovedelementene var kommet på plass. Dette gjaldt spesielt plassering av tekst og bilder, lys, pidestaller og detaljene i brønnene. Planen om at frisene eller den illustrerte boka skulle starte i inngangen til utstillingen var ikke særlig gjennomtenkt. Her var inngangspartiet til utstillingen rett og slett en flaskehals. Dermed måtte en del av frisetekstene omstruktureres og plasseres i monter og pidestaller. Noen av planene som referansegruppa og 9

10 utstillingsgruppa hadde diskutert og funnet løsninger på, viste seg likevel å ikke kunne gjennomføres pga rommets spesielle utforming. Fotograf og tekstdesigner måtte dermed sette seg i utstillingsrommet og sammen med prosjektleder ta avgjørelser om hvor de enkelte tekster og fotoer skulle redigeres inn i utstillingen i forholdt til montrene, lyset og andre installasjoner. Man ønsket å presentere de kulturhistoriske gjenstandene i monter, men med lett tilgjengelige tekster på norsk og engelsk sammen med foto av gjenstanden. Metoden med å bruke foto av gjenstandene i stedet for nummer krever en nøye planlegging av plasseringen av hver enkelt gjenstand og at man er trofast til planen. Fotoene og tekstene måtte forhåndsproduseres og deretter limes på hver enkelt glass i montrene. Metoden med foto istedenfor å anvise med nummer er ikke alltid like enkelt å gjennomføre i og med at det ofte er lettere å se hvor gjenstanden skal plasseres når man er i gang med monteringen. Det tekniske utstyret som kom opp og skulle monteres til skjermer og lydkulisser stemte heller ikke med planene og var ikke eksakte i forhold til bestillingene. Konsulenten for lys og tekniske løsninger var for lite involvert i prosessen og skulle ha deltatt mer i planleggingen og detaljeringen på stedet. Derfor ble også det tekniske utstyret en adhoc løsning som museet må forbedre og gjøre enklere driftsmessig. Det tekniske utstyret burde vært levert av lokale leverandører da et slikt utstyr krever driftsavtaler. Utstillingens prinsipper. Utstillingen ble bygd opp med tre hovedelementer: den illustrerte boka, de monumentale montrene og det fiktive landskapsrom. Den illustrerte boka eller frisen: Tekstene er presentert i flere nivåer. Frisetekstene består av hovedfortellingen det vil si de 5 kunnskapsmålene som referansegruppa ville formidle. De har overskrift og undertekst og er alle på norsk og engelsk. De er satt sammen med fotografier og gamle illustrasjoner og innbyr til å bli lest. Tekstene er kunnskapsbaserte og representerer den enkelte forskers formidling av et tema. Tekstene ble omarbeidet flere ganger, en del av disse tekstene fungerer svært bra, mens andre er litt utilgjengelige. Arbeidet med å la forskere formidle egen tekst er risikabelt. For enkelte er det viktigere å ivareta intern terminologi enn å gjøre kunnskapen tilgjengelig. Spesielt tungt var det for noen av de naturvitenskapelige forfatterne å få beskjed om å forenkle tekstene. Enkelte satte også en strek for hvor langt utstillingskomiteen kunne endre tekstene. Man hadde tidlig i prosessen funnet ut at det ikke skulle være en fortellerstemme, men mange i utstillingen. Historie og naturen blir tolket av mange med forskjellige perspektiver. Longyearbyen er et lite samfunn som ikke oppleves likt av alle i dag. Det er derfor unaturlig at 400 års historie og naturen blir vurdert og formidlet fra ett ståsted og med en stemme. Derfor ønsket heller ikke referansegruppa at det bare skulle være en fortellerstemme gjennom hele utstillinga. Denne avgjørelsen gjorde det lettere å akseptere at tekstene fikk forskjellige utrykk. 10

11 De monumentale montrene Det er 8 montere i utstillingen, hvor av 5 presenterer autentiske museumsgjenstander, mens ett er samtidsorientert og lar 5 personer fortelle sine historier. Det første monter benyttes til introduksjon av utstillingen og det siste til å presentere dagens forskning på Svalbard. Montrene presenterer forskning og fangsthistoriene: hvalfangst, russisk fangst, norsk fangst, geologi, gruvehistorie og mennesker i Longyearbyen. Montrenes form kan minne om taubanebukker i profil. De er laget i stål og glass. De har en for- og bakside. Forsiden er relatert til hovedteksten i den illustrerte boken. Fra denne siden kan de kulturhistoriske gjenstandene studeres. Baksiden består av et stort landskapsbilde som vender inn mot naturbrønnene i det fiktive landskapsrommet. Dersom man studerer gjenstandene i monteren fra hvalfangstperioden kan man lett snu seg rundt og lese hovedteksten om hvalfangsten. Dersom man ønsker å få illustrert hvordan hvalfangsten foregikk eller se en modell av en spekkovn kan man gå inn i landskapsrommet, bak monteret. Tekstene i 6 av montrene er todelt. Tekst og foto av gjenstanden er limt på monternes forside. I tillegg er det plassert tekst hengende inne i monteret. De fleste av disse tekstene var beregnet for den illustrerte boka. De har bare et resymé på engelsk. Det fiktive landskapsrom Dette landskapsrommet er et rom for sansene og opplevelsene. Rommet skal både virke som et sammenhengende landskap, men har likevel et område som er relatert til montrenes innhold og danner en brønn eller et kakestykke som har utstilt preparater og rekvisita for å illustrere temaet som også er i monteret. Likevel skal alle brønnene /kakestykkene sammen danne helheten i det fiktive landskapsrommet og illustrere hovedideen: Samspillet mellom natur og kultur, mellom hav og land, næringskjeden og økologien. Her er også en ugravningsplass hvor man kan grave fram et skjelett av en svaneøgle. Modeller som viser hvalfangstmetoden og russisk boplass og hvalrossfangst. Fluksen mellom hav og land illustreres gjennom buen av fugler som henter opp næringsstoffene fra havet. Fuglefjellet er ikke et forsøk på å vise ett fjell, men biter av fjell satt sammen i en moderne konstruksjon av stålrør. Landskapsrommet er blitt slik at formspråket underbygger formidlingsideen uten at man trenger guiding for å ta til seg kunnskap. 11

12 For LPO arkitektur og design var det viktig å få publikum til å ta blikket bort fra rommets dominerende elementer. De ønsket ikke å la publikum rette blikket opp mot det psykedeliske taket. De ville heller ikke benytte en del av de bærende konstruksjoner til å plassere utstillingselementer. Bare ett sted ble dette gjort, med en bokhylle mellom to bærebjelker. Siden landskapsrommet er et rom for sansene var det spesielt viktig å tilpasse lyd og lys på en dempet måte, slik at disse elementene ikke overdramatiserer eller dominerer og tar bort oppmerksomheten fra formidlingsideen. Derfor ønsket de heller ikke å dramatisere med lyssetting. Det ble bygd opp gangstier slik at publikum selv kan velge hvor de skal gå i utstillingen. Midtpunktet hvor stiene møtes kan også benyttes som en intimscene. I gangstiene er det nedfelt løse kulturminner funnet på Svalbard. Dette for å understreke en av ideene om at de besøkende skal trå varsomt i møte med naturen på Svalbard. Helhetsformen har LPO arkitektur og design æren for, mens alle detaljene i alle naturbrønnene har Naturexpo AS detaljert sammen med hele utstillingsgruppen. Tekstene er plassert på pidestaller. Pidestallene er bare tekstet på norsk. Dersom de skulle vært presentert på engelsk måtte museet hatt dobbelt så mange pidestaller og en slik mengde pidestaller ville ha forstyrret helheten. Museet ønsker å lage lydguider til utstillingen. Indre Arktis: et rom for refleksjon. I det gamle museet var det en sofa og en sittegruppe med lenestoler i entreen. Det gamle museet hadde heller ikke en kafé. I dette rommet hendte det ofte at folk slappet av og til og med sov. Til tross for at det gamle museet ikke hadde distanserte montrer ble folk trøtt av å fordype seg i tekster og gjenstander og måtte slappe av litt før de enten tok turen over dalen eller fordypet seg videre i museet. Det er ikke altfor mange tilbud til de besøkende som skal tilbringe en dag eller to i Longyearbyen, derfor benytter spesielt de individuelle besøkende lengre tid i museet enn hva som er vanlig på fastlandet. Siden bygningsarkitektene så sjenerøst hadde utstyrt rommet med flere vinduer, fant vi ut at på et sted måtte vi la publikum få muligheten til å studere utsikten, slappe av, lese, lytte eller bare tenke. Referansegruppa visste at den store trøttheten kan senke seg over den besøkende når de besøker utstillinger, uansett om de er spennende. Ideen om rommet kom tidlig med i planleggingsprosessen. Rommet fikk navnet Indre Arktis og ble et spesielt rom. Gulvet er dekket med selskinn som også putene er sydd av. Her skal publikum kunne slappe av, lese, se på utsikten, lytte til eventyr, dikt og sang. Tekstene er plassert på veggene og vinduene. I den illustrerte boken består de av sitater om Svalbard hentet fra bøker og tidskrifter, mens tekstene på vinduene er sitater hentet fra fangstfolk og hvordan de beskriver lys og mørke på Svalbard. Det er to lyttestasjoner. En for barn hvor eventyret om isbjørnen Bjørnar blir lest, og en stasjon for voksne hvor blandakoret synger Svalbardsanger og med diktopplesning. Dette er et rom for refleksjon. 12

13 Kritikk og kommentarer fra publikum Gjesteboka De fleste som kommenterer utstillingen i gjesteboka benytter adjektiver og beskrivelser som inspirerende, fantastisk, imponerende, spennende, mest gjennomførte utstillingen som man har opplevd, flott museum som Longyearbyen må være stolt av, utstillingen mer enn rettferdiggjør flyttingen fra grisehuset, en interessant reise, en super innføring i historie og natur, en utstilling som har alt, en utstilling man vil kommer tilbake til, een geweldig museum, outstanding museum, very didactic osv på flere språk enn museet kan oversette. De negative kommentarene går først og fremst på at det bare er norske tekster i landskapsrommet. Så er det noen som ønsker hele utstillingen oversatt til tysk og andre som ønsker utvidet åpningstid i lavsesongen. Muntlige kommentarer Kommentarene fra folk i Longyearbyen har vært forskjellige. Enkelte har vært på jakt etter ei utstilling med de kjente kjære gjenstandene presentert presis likt som det var i det gamle museet. De ble skuffet over at de ikke fant samme gjenstander, til tross for at de var tilstede i den nye utstillingen, men i en annen setting. Noen mener at det er for mye åpen plass i den nye utstillingen og ønsker at det var trangere. Enkelte synes utstillingen er flott og et fint tilbud til barnefamilier om søndagene når det er lite aktiviteter ellers i byen. De ønsker at museet også skal kunne utvikle nye tilbud til barna. De fleste fra Longyearbyen mener derimot at utstillingen krever mer enn ett besøk og blir gjerne med sine egne besøkende på nye besøk. De er stolte over det nye museet. Blant besøkende som har bodd på Svalbard tidligere er det også delte meninger, noen mener museet er en god plass å mimre i, mens andre synes det gamle var best. I og med at museet i desember 2006 og januar 2007 hadde 817 besøkende kan tyde på at det er flere lokale folk som benytter utstillingen nå enn det de gjorde i det gamle museet. Maksimalt besøkende sammenlagt i disse to månedene tidligere år var

14 Besøkende fra utlandet har også kommentert utstillingen. Noen nederlendere ønsker at vi skal merke hvilke gjenstander som er blitt sendt opp fra Nederland. Men de fleste kommentarene omhandler tekstingen i landskapsrommet og at de ønsker guider på forskjellige språk, mens andre igjen skulle ønske det var en museumsvert til stede i utstillingen. Museet har også fått brev og kommentarer fra besøkende etter de har kommet hjem. Det har stort sett vært positive kommentarer. Observasjonene: Museets egne ansatte (dvs. 2), guider stort sett i utstillingen og har hatt liten tid til å observere hvordan folk beveger seg i rommet på egenhand og har ikke hatt tid til å intervjue publikum om hvordan de opplever utstillingen. Men vi har observert. Observasjonene skiller mellom grupper, barn og individuelle besøkende. Våre observasjoner er selvfølgelig overfladiske og ikke grundige nok, og dette temaet bør utforskes nærmere. Grupper: Gruppene blir ledet gjennom utstillinga slik det var tenkt at de skulle bevege seg. Inn og ut av boka, montrene og landskapsrommet. De får en relativ grundig gjennomgang med forklaringer om hvordan utstillinga er bygd opp og om historikken og naturen. Noen måper og synes utstillingen er magisk, mange kommenterer preparatene som utrulig naturtro og flotte. Det indre arktis- rommet blir møtt med begeistring. De fleste reaksjonene man får etter en gjennomført guiding er at de besøkende føler at de ikke får samme mulighet til å oppleve og studere utstillingen som de ville ha gjort på egen hånd. Noen føler de går glipp av detaljer som guiden ikke påpeker. De fleste kommentarene etterpå er at de vil tilbake for å studere mer, synes det er innholdsrikt, vakkert, opplevelsesrikt og pedagogisk. Enkelte savner mer om gruvehistorien og enkelte andre ønsker mer om klimaendringer. Barn og unge: Det er laget fire installasjoner spesielt beregnet for barn og unge. Et utgravningssted, hvor de selv kan grave fram et øgleskjellett. En krypegang gjennom ei lavstrosse. En kjenne på- installasjon, hvor fotspor, tenner og pels av forskjellige dyr kan snus og vendes på. Og en lyttestasjon med eventyr i det indre arktis- rommet. Disse installasjonene oppdager barna raskt og benytter dem, men de opplever mange flere ting i det fiktive landskapsrommet. Modellene blir studert grundig av barn og unge i alle årsklasser, og de kan sitte i flere minutter ved illustrasjonene av havet eller den rekonstruerte fangsthytta, eller bare springe rundt i begeistring. Gruppen med åringer synes animasjonen over havstrømmene er kule og bruker Svalsim stasjonen med 6 reiser på Svalbard mer aktivt enn andre. En ny installasjon som er under planlegging sammen med Statoils avdeling i Trondheim om å bruke en joystick for kunne fly over hele Svalbard kan bli populært blant denne gruppen. Kommentarer fra voksne som har hatt med barn i denne aldersgruppen har vært at de i utgangspunktet er negative til et museumssbesøk, men opplever det som positivt når de først er der. Barn og unge oppholder 14

15 seg mest i det fiktive landskapsrommet og i indre arktis- rommet og studerer nesten ikke tekst eller gjenstander i montrene. Individuelle voksne besøkende Noen benytter det fiktive landskapsrommet mer enn andre. De går rundt og studerer alle utstoppede dyr, ser på hver minste detalj, leser tekstene på pidestallene og studerer utstillinga gjennom en kikkert. De fleste utstoppede dyr blir fotografert, men mest av alt isbjørnen. Enkelte følger den illustrerte boka og studerer montrene underveis, men går ikke inn i landskapsrommet før de er på veg ut av utstillingen. Mange benytter seg av indre arktisrommet. Publikum setter stor pris på dette rommet. Publikum leser tekstene. Tekster skrevet av forskere. Tekster som ikke er like tilgjengelige. Noen leser til og med alle tekstene og det tar over en time. Vi får ingen kommentarer fra publikum om at tekstene er umulige å forstå eller er helt utilgjengelige. De som leser synes de er spennende. Det eneste det utenlandske publikum klager over er at ikke alle er oversatt til engelsk. Lesende publikum observerer museene sjeldent. Det har vært en vedtatt sannhet at museumspublikum ikke leser, og at tekstene derfor må være enkle og med en fortellerstemme. Den vedtatte oppskriften har vært at tekstligheten bør være på tre nivåer som i en avis. Det kan hende at årsaken til at vårt publikum leser er at Svalbard Museum er velsignet med et spesielt interessert publikum. Fordi en reise til Svalbard med opphold på hotell og med opplevelser utenfor Longyearbyen koster så mye at de ønsker å få maksimalt ut av besøket. Men dette kan ikke gjelde alle. Noen kommer hit for å besøke familie og venner, noen kommer for å delta på kurs og konferanser som ikke alltid har Svalbard som tema. Undervurderer museene publikum? Tekstene bør kanskje være kunnskapsbaserte og innby til å lære noe? Kanskje tekster av forskjellige forskere som kan sitt tema er mer interessant å lese enn når tekstene er omskrevet til èn forenklet fortellerstemme? Avsluttende kommentar om utstillingen Utstillingen har vært en suksess, og tilbakemeldingene er hovedsakelig positive. Det virker som om publikum får en positiv og kunnskapsrik opplevelse når de besøker museet. I løpet av de 8 månedene museet hadde åpent i 2006 var det besøkende. Museet må likevel foreta en publikumsundersøkelse for å sjekke om museet nådde målene som ble satt og spesielt om utstillingen skaper nysgjerrighet til å søke kritisk forståelse av menneskets rolle i det arktiske landskap. Det bør også vurderes om ikke utstillingen skal ha et mer globalt perspektiv på samtiden og klimaendringene. Spesielt stasjonene til Norsk Polarinstitutt og Universitetssenteret på Svalbard som skal formidle dagens forskning må skiftes ut oftere. Samtidig må utstillingen hele tiden være gjenstand for en kritisk prosess. Hva kan forbedres, endres og gjøres om slik at publikum får en utstilling som er oppdatert og aktuell. Det er også viktig med flere interaktive stasjoner i utstillinga eller i det temporære utstillingsrommet. Dette krever egne investeringsmidler, og man bør sette av midler til et framtidig utstillingsfond slik at basisutstillingen er under stadig utvikling. I tillegg er det viktig for museene å vite hvordan publikum reagerer på ei utstilling. For Svalbard Museum er det spesielt viktig å observere og undersøke hvordan publikum samhandler og beveger seg i forhold til de forskjellige elementene i utstillinga: det fiktive landskapsrommet, de monumentale montrene, den illustrerte boka og indre arktis. Hvordan skaper publikum meninger ut av utstillingen? Dette er et uutforsket område for museene. 15

16 Planlegging av museumsarealene D-fløya i Forskningsparken? Museumsfaglig kompetanse skulle ha vært tidligere inne i prosessen. Fra høsten 2003 var det umulig å få gjennomført nødvendige endringer av utstillingslokaler eller komme med nye behov til bygget. Det kan være fordi dette byggeprosjektet var komplisert med mange involverte brukere og at museet ikke hadde samme pondus og statlig støtte som de andre brukerne. Likevel burde en skikkelig behovsanalyse med tanke på museets framtidige oppgaver vært lagt til grunn før planleggingen av bygget. En slik analyse burde inneholdt definerte funksjoner til et museum og hvilke interne og eksterne rom det var behov for. Spesielt med tanke på ambisjonene om å bli et hovedmuseum for Svalbard innen 2010, eller som det senere ble formulert, en nasjonal konsolidert museumsenhet for Svalbard. Museale oppgaver som dokumentasjon, forskning og formidling var ikke synlige i planleggingen av museets interne rom. Museet mangler bibliotek, skikkelig plass for arkivering av arkivalia og kontorer for forskning. I dag har museumsbestyrer eget kontor, mens det er tre kontorplasser i et åpent kontorlandskap. Årsaken til disse manglene kan være at de som styrte museet ikke så for seg et profesjonelt, framtidig museum, men mer en utstillingsarena. Museet har også fått store utstillingsarealer. Samlokaliseringen med Sysselmannen og Riksantikvarens kulturhistorisk magasin burde ha utløst en mer helhetlig og offentlig museumsplan for Svalbard slik at magasin og museum ble en egen enhet. Dermed kunne man hatt felles strategier for innsamling, forskning og dokumentasjon. Et kulturhistorisk magasin kan fort komme til å fungere som et lager uten et museum. Dersom man hadde innledet samarbeidsavtaler med de andre aktørene i Forskningsparken mens bygget var under planlegging kunne man kanskje ha avdekket forskernes behov for både en formidlingsarena og ei studiesamling som ville ha utnyttet sameksistensen mer effektivt. Her kunne innsamlet data fra forskerne på Unis og NP vært benyttet til undervisning og utstillinger. Det kunne også ha ført til et mer aktivt samarbeid blant de forskjellige aktørene i Forskningsparken. Det ble heller ikke planlagt en publikumskafé og et rom for fotoutstillinger eller kunstutstillinger med rette malte vegger. Hadde museet hatt disse to rommene kunne inntjeningen blitt økt betraktelig med flere vandreutstillinger og aktiviteter. I tillegg er butikken plassert i motsatt retning enn hva som hadde vært mest ønskelig. Alle erfaringer om hvordan et museum kan øke inntjeningen fra museumsbutikken tilsier at man må gå gjennom butikken etter ett besøk og ikke før. Svalbard Reiseliv AS leier kontorplasser og resepsjonsarealer i 1. etasje. De har stort behov for lagerplass. Uten lagerplass blir driftsituasjonen mer tungvint enn hva som burde være tilfelle i et nytt bygg. I tillegg er resepsjonsdisken som bygningsarkitektene har utformet ikke i samsvar med museets ønske om å være tilgjengelige for alle besøkende, og den er heller ikke forenlig med dagens krav om arbeidsmiljø. Museet planlegger å skifte den ut. 16

17 Overføringsverdi? Å være prosjektleder eller produsent av ei ny utstilling krever en full stilling i planleggingsog produksjonsfasen. Prosjektleder /museumsbestyrerjobben innbefattet også omorganisering av museet til stiftelse. Omorganiseringen av museet kunne dermed ikke bli like høyt prioritert. Organiseringen av arbeidet med utstillingen baserte seg på samarbeid mellom forskjellige aktører og teamarbeid. Referansegruppa fungerte som et team, ledet av prosjektleder som trakk i alle trådene og hadde oversikt over alle leddene i prosessen. Naturexpo hadde oversikt over produksjonen. Prosjektleders oppgave er å være møteleder, få referansegruppa til å produsere konkrete ideer, og påse at møtene fører til resultater som blir iverksatt. Deretter er det prosjektleders fremste oppgave å påse at målsettingene blir ivaretatt av formgivere og produsenter, også når man må improvisere og finne andre løsninger enn de opprinnelige. Dyktige medarbeider, entusiastiske samarbeidspartnere, gode formgivere, dyktige produsenter og en åpen kommunikasjon og dialog gjennom hele prosessen er selvfølgelig nøkkelen til at oppbyggingen av ei ny utstilling kan bli en inspirerende og positiv opplevelse. Et musealt formidlingsprosjekt må være faglig begrunnet før man utvikler prosjektet videre til form eller fysisk installasjon som utstillinger er. Å ville oppnå samme mål, være kreative og løsningsorienterte er stikkord som en hver akademiker eller formidler som jobber med utstillinger må ta med seg i arbeidet. Det er derfor viktig at museenes akademikere eller formidlere ikke melder seg ut av prosessen før de har en skisse eller plan som de tror på. Samtidig er det viktig å påpeke at det er ikke akademikerne eller museets formidlere som er formgiverne. De skal og bør helst ikke tegne eller beskrive praktiske løsninger hvordan ei utstilling skal se ut. Det de derimot bør være tydelige på er hva de ønsker utstillingen skal formidle og at forskningsresultater, dokumentasjon eller konkrete og aktuelle problemstillinger underbygger ideene. Dette er hovedhensikten med at man danner referansegrupper. Interdisiplinære referansegrupper med individer som møter med ulike referanser og erfaringer og som er villig til å fungere sammen som en kreativ og eksperimentell ressurs med respekt for ulikhetene har de største potensialene til å få til ei god utstilling. Men om man stiller i ei referansegruppe for å fronte egen akademisk posisjon og synspunkter blir referansegruppa en forlenget arm av akademias korridorer hvor man vokter hverandres skritt og klatrer på hverandres hoder. Ei god museal utstilling skapes i en faglig og kreativ samhandling mellom ideer, formgivning og produksjon. Der de forskjellige kompetansene er likestilte. En utstilling skal balansere mellom kunnskap og opplevelse, den bør ha en form eller et fysisk uttrykk som appellerer til sanseinntrykkene og nysgjerrigheten. En appell til sanseinntrykkene er med på å gi publikum mulighet til å tolke utstillingen både følelsesmessig og intellektuelt. Men publikum må også fristes til å lese tekstene. Design av tekst og foto må trekke publikum til seg, mens tekstene må være kunnskapsbaserte. Publikum må kunne hente kunnskap fra tekstene, ellers blir de uinteressante. Rommet som utstillingen skal plasseres i er derfor av stor betydning for både formgivere og publikum. Dersom rommet først og fremst er uttrykk for bygningsarkitektenes innovative og kreative formspråk kan utstillingen fungere forstyrrende eller malplassert i rommet. Er rommet for spesielt og man ønsker å omgå rommets uttrykk for å skape en meningsfylt helhet kan man ende opp med økte produksjons kostnader, slik vi gjorde. Det var mange skjær i sjøen fra planene om ny utstilling til Svalbard Museum tok til. Skjærene må betraktes som 17

18 utfordringer man skal forbi uten å grunnstøte. Utstillingsrommet var ett av de mest nervepirrende skjærene, som vi heldigvis klarte å styre unna. Publikum leser tekster i Svalbard Museums nye basisutstilling. 18

Utvikling og samarbeid på tvers av forvaltningsgrenser på Svalbard. Rapport

Utvikling og samarbeid på tvers av forvaltningsgrenser på Svalbard. Rapport Utvikling og samarbeid på tvers av forvaltningsgrenser på Svalbard. Rapport Prosjektbeskrivelse Ved å inngå et forpliktende samarbeid for å legge til rette for forskning, dokumentasjon og formidling av

Detaljer

Rapport Ny utstilling Ny-Ålesund museum

Rapport Ny utstilling Ny-Ålesund museum Rapport Ny utstilling Ny-Ålesund museum Gjennomført ved hjelp av midler fra: Svalbards miljøvernfond Utenriksdepartementet Involverte Prosjektet er finansiert av Svalbard Miljøvernfond, Utenriksdepartementet

Detaljer

Hyggelig hendelse eller kritikkverdig verk?

Hyggelig hendelse eller kritikkverdig verk? Hyggelig hendelse eller kritikkverdig verk? Av Hege Huseby 09.05.2012 12:52 Kulturhistoriske og naturhistoriske utstillinger blir i pressen først og fremst omtalt som hyggelige søndagsaktiviteter. Dette

Detaljer

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO I januar og februar har vi hatt prosjekt om Gruffalo på Møllestua. Bakgrunnen for prosjektet er at vi har sett at barna har vist stor interesse for Gruffalo. Vi hadde som

Detaljer

Museum i relieff. Av Signy Norendal 16.09.2009 14:57

Museum i relieff. Av Signy Norendal 16.09.2009 14:57 Museum i relieff Av Signy Norendal 16.09.2009 14:57 Hva driver dere egentlig med om vinteren?. Det er et spørsmål de ansatte ved Telemark museum stadig får. Nå svarer de med en installasjonsutstilling

Detaljer

Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet

Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet PROSJEKTTITTEL «Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet» - Samarbeid med eksterne fagpersoner fra Universitetet i Nordland. FORANKRING I RAMMEPLANEN «Barnehagen skal formidle verdier og kultur,

Detaljer

BARN OG FOTOGRAFERING

BARN OG FOTOGRAFERING Lillevollen barnehage BARN OG FOTOGRAFERING KORT OM PROSJEKTET Gjennom prosjektet Bodøpiloten fikk Lillevollen barnehage mulighet til å samarbeide med fotograf Ronny Øksnes. Barna fikk gjennom bruk av

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Redd Barna Forebygging 2010/1/0636

Redd Barna Forebygging 2010/1/0636 1 Redd Barna Forebygging 2010/1/0636 Vennskap og kjærlighet på mobil og nett. Utviklet av Telemuseet i samarbeid med Redd Barna Samtale om publisering av tekst og bildet på internett med utgangspunkt i

Detaljer

- et godt sted å være - et godt sted å lære

- et godt sted å være - et godt sted å lære - et godt sted å være - et godt sted å lære JANUAR JUNI 2014 1 Mølleplassen Kanvas- barnehage har to avdelinger: Kjøttmeis og Svale. I år har vi 15 barn født i 2009 som vil tilhøre Storeklubben. 10 barn

Detaljer

Vær sett med barns øyne

Vær sett med barns øyne fotografering som teknikk og formidlingsform. Foto: Barnehagene i Ringebu kommune/kks Utarbeidet av: Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. Undervisningsopplegget er videreutviklet og tilrettelagt

Detaljer

Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (bokmål) Referanse 490655 Innsendt 14.10.2011 14:26:45

Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (bokmål) Referanse 490655 Innsendt 14.10.2011 14:26:45 Skjemainformasjon Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (bokmål) Referanse 490655 Innsendt 14.10.2011 14:26:45 Opplysninger om søker Søker Navn på organisasjonen Oslo Museum Institusjonens

Detaljer

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til.

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til. Fra: Fakultet for samfunnsvitenskap Til: Styringsgruppen for strategiplan UiA Dato: 08.06.2016 Sak nr.: Arkiv nr.: 16/00274 Kopi til: HØRINGSNOTAT Strategi for UiA 2016-2020 Fakultetsstyret ved fakultet

Detaljer

En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen - oppgaver i barnehage og omvisning i Bergen Kunsthall fra utstillingen BLU.

En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen - oppgaver i barnehage og omvisning i Bergen Kunsthall fra utstillingen BLU. KURT JOHANNESSEN En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen - oppgaver i barnehage og omvisning i Bergen Kunsthall fra utstillingen BLU. - Den Kulturelle Bæremeisen - Høsten 2010 - Mia Øquist

Detaljer

Årsrapport. Svalbard Science Forum

Årsrapport. Svalbard Science Forum Årsrapport Svalbard Science Forum Foto: Kjell Tore Hansen, SSF 2002 Svalbard Science Forum Årsberetning Svalbard Science Forum 2002 Innledning. Norges forskningsråd har det strategiske ansvar for polarforskningen

Detaljer

Periodeevaluering 2014

Periodeevaluering 2014 Periodeevaluering 2014 Prosjekt denne perioden: Bokstaver. Periode: uke3-11. Hvordan startet det, bakgrunn for prosjektet. Vi brukte de første ukene etter jul til samtaler og observasjoner, for å finne

Detaljer

Å rsplan for Hol barnehage 2014-2015

Å rsplan for Hol barnehage 2014-2015 Å rsplan for Hol barnehage 2014-2015 med kalender og planoversikt Hol barnehage Natur og kulturbarnehagen Årsplanen bygger på FN s barnekonvensjon, Lov om barnehager, «Rammeplanen, Vedtekter for Hol kommune,

Detaljer

Kjære unge dialektforskere,

Kjære unge dialektforskere, Kjære unge dialektforskere, Jeg er imponert over hvor godt dere har jobbet siden sist vi hadde kontakt. Og jeg beklager at jeg svarer dere litt seint. Dere har vel kanskje kommet enda mye lenger nå. Men

Detaljer

Prosjektrapport Hva gjemmer seg her? Base 3

Prosjektrapport Hva gjemmer seg her? Base 3 Prosjektrapport Hva gjemmer seg her? Base 3 september - oktober november 2013 Hovedmål: Å skape felles opplevelser hvor lek og glede står i fokus Delmål: Å være en del av gruppen Å få felles opplevelser

Detaljer

Hvem er jeg? Arbeid med identitet hos flyktningebarn

Hvem er jeg? Arbeid med identitet hos flyktningebarn Foto: Lena Knutli/Kunst og kultursenteret Utarbeidet av: Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. Undervisningsopplegget er videreutviklet og tilrettelagt undervisning rettet mot flyktningebarn

Detaljer

Personportrett. Rapport. Håvard Risebrobakken

Personportrett. Rapport. Håvard Risebrobakken Personportrett Rapport Håvard Risebrobakken Hva vil vi med filmen? Filmen Hverdag er et ti minutters personportrett om Roar Torgersen, og hans hobbyer. Roar er pensjonist, og har derfor mye tid han må

Detaljer

Drøbak Akvarium. Hvor står vi - Hvor går vi? Søknad om midler til utredning av fremtidig utvikling av akvariet i Drøbak.

Drøbak Akvarium. Hvor står vi - Hvor går vi? Søknad om midler til utredning av fremtidig utvikling av akvariet i Drøbak. Drøbak Akvarium Hvor står vi - Hvor går vi? Søknad om midler til utredning av fremtidig utvikling av akvariet i Drøbak. Til: - Frogn Kommune v/rådmannen - Akershus Fylkeskommune v/avdeling for Plan, næring

Detaljer

Kokebok for einnsyn. Verktøy for å kartlegge holdninger. Versjon 0.2

Kokebok for einnsyn. Verktøy for å kartlegge holdninger. Versjon 0.2 Kokebok for einnsyn Verktøy for å kartlegge holdninger Versjon 0.2 Innholdsfortegnelse Side Tema 03 Hvorfor kartlegge holdninger? 04 Metoder for å kartlegge holdninger 10 Hvordan dokumentere funn 11 Funnark

Detaljer

En eventyrlig. historie. - om et folkemuseum i Trondheim og et ektepar fra Sveits. Monica og Pierre Chappuis

En eventyrlig. historie. - om et folkemuseum i Trondheim og et ektepar fra Sveits. Monica og Pierre Chappuis En eventyrlig historie - om et folkemuseum i Trondheim og et ektepar fra Sveits Monica og Pierre Chappuis 1. juni 2000 foretok HM dronning Sonja den offisielle åpningen av et nytt publikums- og utstillingsbygg

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, AUGUST, 2017. Hei alle sammen og velkommen til et nytt barnehage år på Sølje! Sommeren er over og vi går mot høst. Nye barn har begynt hos oss og andre barn har byttet avdeling.

Detaljer

Til foreldre som vil arrangere

Til foreldre som vil arrangere Til foreldre som vil arrangere Å forske vekker begeistring Barn stiller de beste spørsmålene. Når de får undersøke egne spørsmål, bruker de nysgjerrigheten sin, er kreative og løser problemer de interesserer

Detaljer

- et godt sted å være - et godt sted å lære

- et godt sted å være - et godt sted å lære - et godt sted å være - et godt sted å lære JANUAR JUNI 2014 1 Mølleplassen Kanvas- barnehage har to avdelinger: Kjøttmeis og Svale. I år har vi 19 barn født i 2008 som vil tilhøre Storeklubben. 13 barn

Detaljer

Prosjektnr 2007/ Prosjektnavn: Barnas Trøndelag Søkerorganisasjon: Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke. Sluttrapport

Prosjektnr 2007/ Prosjektnavn: Barnas Trøndelag Søkerorganisasjon: Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke. Sluttrapport Prosjektnr 2007/170023 Prosjektnavn: Barnas Trøndelag Søkerorganisasjon: Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke Sluttrapport Barnas Trøndelag - en nettside for barnefamilier Nettstedet Barnas Trøndelag

Detaljer

47/12 STYRESAK - HESTMANDEN, STATUS OG SKISSE TIL VIDERE PROSESS

47/12 STYRESAK - HESTMANDEN, STATUS OG SKISSE TIL VIDERE PROSESS 47/12 STYRESAK - HESTMANDEN, STATUS OG SKISSE TIL VIDERE PROSESS Går til Styrets medlemmer Styremøte 10. desember 2012 Saksbehandler Klaus Olesen, John Olsen Saksfremlegg DS Hestmanden var en del av Vest-Agder-museet

Detaljer

REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN

REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN HISTORIKK: Etter krigen: foreldredrevne barnehager i regionen Reggio Emilia i Italia. Reaksjon på de katolsk drevne barnehagene. I de nye barnehagene: foreldrene stor

Detaljer

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Det kvalitative intervjuet Analyse av beretninger 1 To ulike syn på hva slags informasjon som kommer fram i et intervju Positivistisk syn:

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

«Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg at jeg kan klare!» PIPPI

«Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg at jeg kan klare!» PIPPI «Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg at jeg kan klare!» PIPPI VI SOM JOBBER PÅ STJERNEBARNA: Soneleder: Anette Svendsen Pedagogisk leder: Rita Skoglund Fagarbeider: Gudrun Nilsen Fagarbeider:

Detaljer

PÅ PROGRAMMET I VÅR: MARS 20/3-13.00 - GALLERIRUNDE/DAG JENSSEN FOTOUTSTILLING

PÅ PROGRAMMET I VÅR: MARS 20/3-13.00 - GALLERIRUNDE/DAG JENSSEN FOTOUTSTILLING Våren 2014 På industrihistorisk grunn bygges Senter for Porselen og Design steg for steg i tilknytning til Norges unike porselensfabrikk Porsgrund Porselæn med komplett håndverksproduksjon og stort fabrikkutsalg.

Detaljer

SKREI - Lofotfiskets kulturarvsenter

SKREI - Lofotfiskets kulturarvsenter SKREI - Lofotfiskets kulturarvsenter Et kulturnæringsprosjekt Foto: Kjell Ove Storvik er lokalisert i Storvågan ved Kabelvåg i Lofoten. Selskapet er eid av Museum Nord, Galleri Espolin, Lofotakvariet og

Detaljer

Arbeid med sosiometrisk undersøkelse.

Arbeid med sosiometrisk undersøkelse. Arbeid med sosiometrisk undersøkelse. Arbeid med sosiometrisk kartlegging gir innsikt i vennestruktur i klassen, den enkelte elevs sosiale posisjon, popularitet, innflytelse, positiv og negativ kommunikasjon

Detaljer

ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN

ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN 2010 2011 1 Innhold 1. Hva er åpen barnehage?... 3 2. Barnehagens åpningstider, lokaliteter og beliggenhet... 3 3. Målsetting for Knøttetreff åpen barnehage... 3 4. Omsorg og oppdragelse...

Detaljer

UTOPI OG FANTASI. Laboratorium, Barnas Kulturhus, høst 2010

UTOPI OG FANTASI. Laboratorium, Barnas Kulturhus, høst 2010 UTOPI OG FANTASI Laboratorium, Barnas Kulturhus, høst 2010 Kryperør i døråpningen og en teltlignende konstruksjonen av bobleplast som senker takhøyden. «Poser» lik fuglereir eller midlertidige bokonstruksjoner

Detaljer

IKKE BARE GREIT? Om å være fåttig på Sørlåndet

IKKE BARE GREIT? Om å være fåttig på Sørlåndet IKKE BARE GREIT? Om å være fåttig på Sørlåndet Et dokumentasjons-, utstillings- og formidlingsprosjekt Vest-Agder-museet, 2016 1 PROSJEKTBESKRIVELSE KORT SAMMENFATNING Hvordan har fattigdom blitt sett

Detaljer

Rektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing

Rektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing Rektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing Nordområdeutvalgets leder, Erik Røsæg, stilte kandidatene følgende spørsmål: Jeg er glad for at vi nå har to rektorkandidater som begge har vist interesse for

Detaljer

klasse Tema: Samlingsforvaltning

klasse Tema: Samlingsforvaltning 7. 10. klasse Tema: Samlingsforvaltning Forarbeid Kunnskapsløftet sier: Samfunnsfag 5.-7. årstrinn Mål for opplæringa er at eleven skal kunne utforske ulike kjelder, illustrere hvordan de kan gi ulik informasjon

Detaljer

PERIODEPLAN FOR PIRATEN

PERIODEPLAN FOR PIRATEN PERIODEPLAN FOR PIRATEN APRIL JUNI 2010 INNLEDNING: Mye har skjedd i forrige periode, vi har fått ny styrer Annelin, og en ny jente som heter Synne på avdelingen. Velkommen til dere begge. Det har vært

Detaljer

Designer dine løsninger. Din ressurs i prosjektet

Designer dine løsninger. Din ressurs i prosjektet Designer dine løsninger Din ressurs i prosjektet Vi har erfaring fra 30 år i bransjen Vi i Greno og hjelper deg med å legge hele puslespillet. Med en helhetlig forståelse for de ulike brikkene vil vi kunne

Detaljer

Identitetsguide. Nydalen vgs. 2016/17

Identitetsguide. Nydalen vgs. 2016/17 Identitetsguide Nydalen vgs. 2016/17 Sammen for elevene! Nydalen vgs. er en sammensatt og spennende skole med et sterkt fokus på mangfold. Vi har fem ulike avdelinger der alle elevene våre har forskjellig

Detaljer

Vurdering oktober og november Ilsvika storbarn

Vurdering oktober og november Ilsvika storbarn Vurdering oktober og november Ilsvika storbarn Oppstart av prosjektet Thorbjørn Egners Verden Det har vært gøy å se hvordan Thorbjørn Egners historier fenger barna like mye i dag som for 60 år siden. Torbjørn

Detaljer

SPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE

SPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE SPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE Språkstimulering er en av de viktigste oppgavene for barnehagen. Vi i KLEM barnehage har derfor utarbeidet denne planen som et verktøy i vårt arbeid med å sikre et godt språkstimulerende

Detaljer

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter Mitt hjem- Min arbeidsplass Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter 1 2 Prosjektgruppen Foto: Ingunn S. Bulling 3 Hvorfor har vi jobbet med dette prosjektet Mennesker med utviklingshemning

Detaljer

Lukten av noe ekte. Synet av noe digitalt

Lukten av noe ekte. Synet av noe digitalt Lukten av noe ekte. Synet av noe digitalt Av Per Magnus Finnanger Sandsmark 23.09.2015 16:32 Fiskerimuseets nye utstilling er vakker, pedagogisk og lærerik, men museet har gått seg litt bort i ønsket om

Detaljer

INNLEDNING... 3 GUNNHILD VEGGE: VESLA... 4 BIRGIT JAKOBSEN: STOPP... 5 ELI HOVDENAK: EN BLIR TO... 6 DANG VAN TY: MOT ØST... 7

INNLEDNING... 3 GUNNHILD VEGGE: VESLA... 4 BIRGIT JAKOBSEN: STOPP... 5 ELI HOVDENAK: EN BLIR TO... 6 DANG VAN TY: MOT ØST... 7 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 3 GUNNHILD VEGGE: VESLA... 4 BIRGIT JAKOBSEN: STOPP... 5 ELI HOVDENAK: EN BLIR TO... 6 DANG VAN TY: MOT ØST... 7 BJØRN SAASTAD: ØYEBLIKKETS IDYLL... 8 MONTAROU: PAR...

Detaljer

Jakten på det perfekte

Jakten på det perfekte Jakten på det perfekte Livet lærer oss at ting sjelden går helt som planlagt. Ikke minst gjelder det for byggeprosjekter med detaljer som endres, tekniske løsninger som må tilpasses og alternative materialer

Detaljer

Museumsplan for Fosnes bygdemuseum

Museumsplan for Fosnes bygdemuseum Museumsplan for Fosnes bygdemuseum Vedtatt i Fosnes kommunestyre 22.05.2014 Innledning Fosnes kommunestyre vedtok 28.02.96 Museumsplan for Fosnes bygdemuseum. Da museumsplanen ble utarbeidet i 1996, var

Detaljer

Jo, Boka som snakker har så mange muligheter innebygget at den kan brukes fra barnehagen og helt opp til 10. klasse.

Jo, Boka som snakker har så mange muligheter innebygget at den kan brukes fra barnehagen og helt opp til 10. klasse. Kom godt i gang med Boka som snakker Forord Denne utgaven av Boka som snakker er en videreutvikling av den snart 20 år gamle utgaven av et program som bare fortsetter å være en hit på skolene. Og hvorfor

Detaljer

Tekst-sammenbindere. Subjunksjoner; underordning ved bruk av leddsetning. Sammenbindingsuttrykk

Tekst-sammenbindere. Subjunksjoner; underordning ved bruk av leddsetning. Sammenbindingsuttrykk Tekst-sammenbindere Betydningsrelasjon Tillegg Mot Konjunksjoner; sideordning ved å binde sammen heler Og eller samt Men mens Subjunksjoner; underordning ved bruk av ledd selv om enda Årsak For fordi slik/for

Detaljer

Norsk Teknisk Museum Informasjonsbrosjyre

Norsk Teknisk Museum Informasjonsbrosjyre Norsk Teknisk Museum Informasjonsbrosjyre Velkommen! Norsk Teknisk Museum er nasjonalmuseet for teknologi, industri, vitenskap og medisin. Museet holder interessante og lærerike utstillinger, aktiviteter

Detaljer

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE juni 2007 Lokal handlingsplan SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole glad og nysgjerrig Innhold Innledning 1.0. Mål 1.1. Kunnskapsløftet 1.2. Definisjon

Detaljer

Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende

Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune 2016-2017 «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende Innledning Rammeplanens fagområder, danning, språklig- og sosial kompetanse skal fungere som

Detaljer

Billedkunst og kunsthåndverk, flerkulturelt arbeid. Arbeid med identitet hos flyktingebarn

Billedkunst og kunsthåndverk, flerkulturelt arbeid. Arbeid med identitet hos flyktingebarn Arbeid med identitet hos flyktingebarn HVEM ER JEG? KORT OM PROSJEKTET Målsettingen med dette undervisningsopplegget er å gi barnehagelærere og annet personell som arbeider med de yngste flyktningebarna

Detaljer

Evaluering av prosjekt Veslefrikk høst 2016

Evaluering av prosjekt Veslefrikk høst 2016 Evaluering av prosjekt Veslefrikk høst 2016 Oppvekst- og kulturetaten Fokusområde: Møter med materialer og det fysiske miljø nysgjerrighet for omgivelsene Et fysisk miljø som fremmer kommunikasjon Fysisk

Detaljer

CAMPUSUTVIKLING - TRENDER HVA ER EN CAMPUSUTVIKLINGSPLAN?

CAMPUSUTVIKLING - TRENDER HVA ER EN CAMPUSUTVIKLINGSPLAN? CAMPUSUTVIKLING - TRENDER HVA ER EN CAMPUSUTVIKLINGSPLAN? STATSBYGGS SAMFUNNSOPPDRAG Statsbygg er: Norges største byggherre. Vi bygger bygg for det offentlige innen mange sektorer Eiendomsforvalter og

Detaljer

Miljøforvaltningens SKOLESATSING. www.miljo.no/skolesatsing

Miljøforvaltningens SKOLESATSING. www.miljo.no/skolesatsing Miljøforvaltningens SKOLESATSING www.miljo.no/skolesatsing 2 Det handler om å overlate jordkloden til våre etterkommere i samme eller bedre stand som vi overtok den. Derfor har Klima- og miljødepartementet

Detaljer

Hva betyr det å lære sammen?

Hva betyr det å lære sammen? Samarbeid Om samarbeid Hvis du har et eple og jeg har et eple og vi bytter, har vi begge fortsatt ett eple. Men hvis du har en idé og jeg har en idé og vi bytter, vil vi begge ha to ideer. George Bernard

Detaljer

SIRKUS BANANAS. Båsmobakken barnehage KORT OM PROSJEKTET RAMMEFAKTORER

SIRKUS BANANAS. Båsmobakken barnehage KORT OM PROSJEKTET RAMMEFAKTORER Båsmobakken barnehage SIRKUS BANANAS KORT OM PROSJEKTET Med utgangspunkt i barnas interesser etter å ha sett en frisirkusforestilling, har dette vært tema for alle gruppene over et år. Ut fra inspirasjon

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

U T S T I L L I N G S T I P S

U T S T I L L I N G S T I P S Utstillingstips På disse sidene vil du finne noen praktiske tips og ideer til hvordan du kan lage en utstilling til bruk i en forskningskonkurranse. Plakat Plakater brukes i forskningsverden mest som blikkfang

Detaljer

Esker med min barndom i

Esker med min barndom i Esker med min barndom i En utstilling av tre kunsthåndverkere om tilnærminger til form. Introduksjon Noen skaper idé ut fra form, andre skaper form ut fra idé: Det finnes en lang rekke materialer å uttrykke

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, SEPTEMBER, 2016. Hei alle sammen, og tusen takk for en travel, men samtidig veldig flott måned hvor vi har blitt bedre kjent med våre nye barn, delt erfaringer og utforsket

Detaljer

Publikumsundersøkelsen 2008 Av Siri I. Vinje

Publikumsundersøkelsen 2008 Av Siri I. Vinje NORSK OLJEMUSEUM ÅRBOK 2008 Publikumsundersøkelsen 2008 Av Siri I. Vinje ROV-stolen i bruk i utstillingen «Teknologi i dypet en utstilling om Ormen Lange». Foto: NOM/Jan A. Tjemsland Fra og med driftsåret

Detaljer

MITT BLIKK - FOTOWORKSHOP MED FLYKTNINGER OG LOKAL UNGDOM

MITT BLIKK - FOTOWORKSHOP MED FLYKTNINGER OG LOKAL UNGDOM MITT BLIKK - FOTOWORKSHOP MED FLYKTNINGER OG LOKAL UNGDOM Bodø Røde Kors og Kunst og kultursenteret gjennomførte i forbindelse med tv-aksjonen et fotoprosjekt rettet mot enslige mindreårige flyktninger

Detaljer

Sluttrapport NMT-Pekeboka Signe Torp

Sluttrapport NMT-Pekeboka Signe Torp Sluttrapport NMT-Pekeboka Signe Torp Prosjektet er finansiert med midler fra Extrastiftelsen Prosjektnummer 2012/3/0092 Forord Sammendrag Kap. 1: Bakgrunn og målsetting for prosjektet Kap. 2: Prosjektgjennomføring

Detaljer

Aktiviteter. Lærerveiledning til www.varsomt.org

Aktiviteter. Lærerveiledning til www.varsomt.org Aktiviteter Lærerveiledning til www.varsomt.org 2 Innledning I denne veiledningen foreslår vi aktiviteter knyttet til nettstedet varsomt.org. Forslagene er utviklet med sikte på å gjøre bruken av nettsiden

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Fyll inn datoer etter hvert som du setter deg mål og kryss av når du når dem. Mitt mål Språk: Jeg kan det

Fyll inn datoer etter hvert som du setter deg mål og kryss av når du når dem. Mitt mål Språk: Jeg kan det Lytting B1 Jeg kan følge en hverdagssamtale hvis det snakkes tydelig og på standardspråk. Jeg kan forstå hovedpoengene i en diskusjon om et kjent tema, hvis det snakkes tydelig og på standardspråk. Jeg

Detaljer

De yngste barna i naturen arena for utforsking Sigrid Hoveid

De yngste barna i naturen arena for utforsking Sigrid Hoveid De yngste barna i naturen arena for utforsking Sigrid Hoveid 16.11.16 Jevnlig oppstår situasjoner som krever noe annet og mer enn det planlagte av personalet i barnehagen Hva skjer dersom en i slike situasjoner

Detaljer

Våren. Elvland naturbarnehage

Våren. Elvland naturbarnehage Våren 2010 ( Elvland naturbarnehage LITT OM... ELVLAND BARNEHAGE: Våren 2010 går det 42 barn i barnehagen i alderen 1-6 år. Vi har en base for barn under 3 år og en base for barn over 3 år. Vi bruker naturen

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL

KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL Innholdsfortegnelse KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL - Etter 2.årstrinn... 3 MUSIKK... 3 Lytte:... 3 Musisere:... 3 NATURFAG... 3 NORSK... 3 SAMFUNNSFAG... 3 Kompetansemål etter 4. årstrinn... 4 MUSIKK... 4 Lytte...

Detaljer

Gjennomgående tema for 2011-2012 i Lund barnehage

Gjennomgående tema for 2011-2012 i Lund barnehage Gjennomgående tema for 2011-2012 i Lund barnehage Det som blir det gjennomgående temaet dette barnehageåret er mer et resultat av endrede rammebetingelser enn et tema ut fra det pedagogiske innholdet.

Detaljer

Forord. Sammendrag. Kap. 1: Bakgrunn og målsetting for prosjektet. Kap. 2: Prosjektgjennomføring. Kap. 3: Resultatvurdering

Forord. Sammendrag. Kap. 1: Bakgrunn og målsetting for prosjektet. Kap. 2: Prosjektgjennomføring. Kap. 3: Resultatvurdering Forord Sammendrag Kap. 1: Bakgrunn og målsetting for prosjektet Kap. 2: Prosjektgjennomføring Kap. 3: Resultatvurdering Kap. 4: Oppsummering og videre planer 2 Forord Denne rapporten er en beskrivelse

Detaljer

Saksbehandler: Øystein Bull-Hansen Arkiv: C50 Arkivsaksnr.: 07/ Dato: INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for kultur, med idrett og kirke/ Bystyret

Saksbehandler: Øystein Bull-Hansen Arkiv: C50 Arkivsaksnr.: 07/ Dato: INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for kultur, med idrett og kirke/ Bystyret SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Øystein Bull-Hansen Arkiv: C50 Arkivsaksnr.: 07/1779-5 Dato: LOKALHISTORISKE SAMLINGER INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for kultur, med idrett og kirke/ Bystyret Administrasjonens

Detaljer

Rockheim. Det nasjonale museet for populærmusikk

Rockheim. Det nasjonale museet for populærmusikk Rockheim Det nasjonale museet for populærmusikk Rockheim Rockheim er det nasjonale museet for populærmusikk. Etter at museet åpnet i 2010 har publikum strømmet til for å bli kjent med den norske populærmusikkhistorien.

Detaljer

VERDIER Verdiene som Grimstad bys museers virksomhet er tuftet på, har disse kjennetegnene:

VERDIER Verdiene som Grimstad bys museers virksomhet er tuftet på, har disse kjennetegnene: Museumsplan for Grimstad bys museer vedtatt av styret 12. februar 2014 INNLEDNING Grimstad bys museer er et kulturhistorisk og naturhistorisk museum som formidler Henrik Ibsen og Knut Hamsuns liv og litteratur,

Detaljer

Vår visjon: Glede i hvert steg

Vår visjon: Glede i hvert steg Vår visjon: Glede i hvert steg Halvårsplan for Lånke barnehage 2016 (januar juli) (Årsplanene skal gå fra august til august, derfor har vi nå laget en halvårsplan som går fram til august 2016.) Mer utfyllende

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT 2014 FOR Togrenda BARNEHAGE Kan, vil og våger

TILSTANDSRAPPORT 2014 FOR Togrenda BARNEHAGE Kan, vil og våger TILSTANDSRAPPORT 2014 FOR Togrenda BARNEHAGE Kan, vil og våger 1 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 1.1 Barnehagens visjon 1.2 Konklusjon... 1.3 De viktigste tiltakene i 2015 for å bedre kvaliteten

Detaljer

Henrik vår nye direktør

Henrik vår nye direktør UNIVERSITETSMUSEET I BERGEN Nyhetsbrev for ansatte 6/12 4.12 2012 Henrik vår nye direktør På sitt møte torsdag 29. november tilsatte Universitetsstyret enstemmig Henrik von Achen som ny direktør ved Universitetsmuseet,

Detaljer

Ny-Ålesund by- og gruvemuseum

Ny-Ålesund by- og gruvemuseum KINGS BAY AS Ny-Ålesund by- og gruvemuseum Rapport fra gjennomført arbeid 2011 og 2012 Inga Vea og Andrine Kylling Arbeid med registrering av museumsgjenstander. Svalbards miljøvernfond, prosjektnummer

Detaljer

STRATEGI FOR STORTINGETS ADMINISTRASJON

STRATEGI FOR STORTINGETS ADMINISTRASJON STRATEGI FOR STORTINGETS ADMINISTRASJON 2014-2018 KJÆRE MEDARBEIDER, Du holder nå Stortingets strategi for de neste fire årene i hendene. Foto: Caroline Teinum Strategien skal være en levende del av vår

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SKJOLDET SEPTEMBER 2015 Hei alle sammen! Da var nok en måned over og høsten er i anmarsj. Det har vært en fin måned her på Skjoldet og vi har vært heldige med været. Vi har vært

Detaljer

1-ÅRS RAPPORT FOR GALLERIPROSJEKTET.

1-ÅRS RAPPORT FOR GALLERIPROSJEKTET. -ÅRS RAPPORT FOR GALLERIPROSJEKTET. Galleri - utprøving av spesialavdeling for ungdom og unge voksne ved Bergen Off. Bibliotek, hovedbiblioteket. Ved utbyggingen av hovedbiblioteket i 999/2, ble det mulig

Detaljer

SAMMEN BEVARER VI SVALBARD- MILJØET

SAMMEN BEVARER VI SVALBARD- MILJØET SAMMEN BEVARER VI SVALBARD- MILJØET Informasjon om Svalbards miljøvernfond Kjære besøkende For få år siden var det bare gruvearbeidere og fangstfolk som kom til Svalbard. Nå er dette unike villmarksområdet

Detaljer

Til og fra ungdommen, ( )

Til og fra ungdommen, ( ) Til og fra ungdommen, (2013-1-113) Kjelsås, 27. januar 2016 Forord Læringsprogrammet Til og fra ungdommen ble initiert som et tiltak for å øke barn og unges refleksjoner rundt det å leve i et demokratisk

Detaljer

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR Utarbeidet av Ruseløkka barnehage, Oslo PROSJEKTTITTEL «I hagen til Miró» FORANKRING I RAMMEPLANEN Barnehagen skal bidra til at barna «utvikler sin evne til å bearbeide og kommunisere sine inntrykk og

Detaljer

Barnehage Drama 1-6 år 2014 TROLLFJELL HER NORD

Barnehage Drama 1-6 år 2014 TROLLFJELL HER NORD Vågønes musikk- og friluftsbarnehage TROLLFJELL HER NORD KORT OM PROSJEKTET Vågønes musikk- og friluftsbarnehage har som en del av prosjektet Bodøpiloten jobbet med drama, og har i den forbindelse hatt

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Dette er metaforen for vår måte å tenke på. Dere kan lese mer om den i ideologien vår eller på www.basmobakken.

Innholdsfortegnelse. Dette er metaforen for vår måte å tenke på. Dere kan lese mer om den i ideologien vår eller på www.basmobakken. Innholdsfortegnelse Innledning s. 2 Årets satsing s. 3 Lek s. 4 Læring s. 5 Pedagogisk dokumentasjon s. 7 Overgang barnehage - skole s. 8 Årshjul 2013 / 2014 s. 9 Dette er metaforen for vår måte å tenke

Detaljer

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom To studier viser nytte av

Detaljer

Fra Grue til Løten: Skjema for fokusområder bibliotekarvandring

Fra Grue til Løten: Skjema for fokusområder bibliotekarvandring Skjema for fokusområder bibliotekarvandring Skriv ut og ta med skjema ut på vandring. Det er viktig å notere underveis. Du tar med skjema når det er du som vandrer til et bibliotek, men merk at du skal

Detaljer

Årsplan for Hol barnehage 2013

Årsplan for Hol barnehage 2013 Årsplan for Hol barnehage 2013 Hol barnehage der barn, foreldre og personale gleder seg til å komme hver dag. Hol barnehage med barnas natur og kulturopplevelser i sentrum Årsplanen bygger på FN s barnekonvensjon,

Detaljer

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune Plan for Den Kulturelle Skolesekken Steigen kommune Oppvekst, 8283 Leinesfjord tlf: 75 77 88 08 1 INNLEDNING Hva er den Kulturelle Skolesekken? Den kulturelle skolesekken er en nasjonal satsing som har

Detaljer

Evaluering av årsplanen til Salutten

Evaluering av årsplanen til Salutten Evaluering av årsplanen til Salutten Da er vi kommet til november, og det er noen måneder siden oppstart. Det har skjedd mye på Salutten på denne tiden. Barna utvikler seg hver eneste dag, og vi er så

Detaljer

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN 1-2 år Mål Eksempel Nær Barna skal oppleve et rikt språkmiljø, både verbalt og kroppslig. kommunisere en til en (verbal og nonverbal), og være i samspill voksne/barn, barn/barn. - bevisstgjøres begreper

Detaljer

OMVISNINGSTILBUD TIL SKOLENE HØSTEN Edvine Larssen "Unforgettable Vision Of Darkness" UKE 50/51 Anja Carr "Fitforfur"

OMVISNINGSTILBUD TIL SKOLENE HØSTEN Edvine Larssen Unforgettable Vision Of Darkness UKE 50/51 Anja Carr Fitforfur OMVISNINGSTILBUD TIL SKOLENE HØSTEN 2013 UKE 46/47 Edvine Larssen "Unforgettable Vision Of Darkness" UKE 50/51 Anja Carr "Fitforfur" Denne høsten hos Trøndelag Senter for Samtidskunst inneholder vårt utstillingsprogram

Detaljer