Norsk Vind Energi as

Transkript

1 Norsk Vind Ener i AS Februar 2008 Skorveheia vindpark Flekkefjord kommune, Vest-Agder - Fagrapport - - Støy og skyggekast -.*3 : r Norsk Vind Energi as

2 Sammendrag Norsk Vind Energi AS søker om å bygge og drive Skorveheia vindpark med tilhørende nettilknytning i Flekkefjord kommune. Støy og skyggekast fra vindmøller er to av fler forhold som må vurderes i forbindelse med en konsekvensutredning av vindkraftanlegg. Det er noe bebyggelse i nærheten av Skorveheia vindpark som kan bli eksponert for støy skyggekast fra vindparken. Ved begge utbyggingsalternativ vil en hytte ved Torsvatnet og leirstedet Fjelltun ved Eikela ha et støynivå som ligger over anbefalt nedre grenseverdi som er angitt i retningslinjene til Statens Forurensingstilsyn. Hytta ved Torsvatnet vil ha den største støybelastningen fra planlagte vindkraftanlegget. Leirstedet ved Eikeland er beregnet å ha et støynivå som ligger marginalt over grenseverdiene, men det er ventet at trær rundt leirstedet vil redusere støynivået slik at den reelle støypåvirkningen vil ligge under anbefalte grenseverdier. All annen bebyggelse har støynivå som er lavere enn grenseverdiene som er angitt i retningslinjer for støy fra vindkraftanlegg fra Miljøverndepartementet. Støy fra vindparken vil også kunne påvirke friluftslivsinteresser både i planområdet og tilgrensende områder. For stille områder som rekreasjons -, natur- og friluftsområder utenfor tettbebyggelse er anbefalt grense Lden= 40 dba. Områder som har et støynivå som ligger o den anbefalte grenseverdien for støy i friluftsområder (40 dba), såkalte stille områder, strekker seg cirka 1,5 km ut fra vindmøllene. Det forventes en liten økning av støynivået langs eksisterende veier i forbindelse med transport av møllekomponentene til vindparken. Det vil også bli noe støy i forbindelse med anleggsvirksomheten. I Norge er det ikke fastsatt noen retningslinjer for skyggekast fra vindkraftanlegg. Ved beg utbyggingsalternativ vil hytta ved Torsvatnet ha en skyggekastbelastning som er høyere anbefalingsverdiene i Danmark. For et utbyggingsalternativ med 3 MW møller er skyggekastbelastningen på 18 timer årlig mens et utbyggingsalternativ,5 med MW 4vil det foreliggende utbyggingsalternativet over 36 timer skyggekast årlig. Dette er også høyere e anbefalingsverdiene i Tyskland som angir 30 timer med skyggekast i året. All annen bebyggelse vil ha skyggekastpåvirkning mindre enn 10 timer i året. Skyggekast vindparken vil også kunne påvirke friluftslivsinteresser både i planområdet og i tilgrensende områder. Konsekvensene av støy og skyggekast fra Skorveheia vindpark vurderes på bakgrunn av d til å være små negative generelt, men middels/store negative for hytta ved Torsvatnet. På bakgrunn av støy og skyggekastberegningene vil utbyggingsalternativet med 12 x 3 M være mer aktuelt enn 8 x 4,5 MW på grunn av lavere konflikt med nærliggende bebyggelse. 2

3 Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning Utbyggingsplaner Skorveheia vindpark Områdebeskrivelse Hoveddata utbyggingsplaner Vindmøller Veier, montasjeplasser og fundamenter Nettilknytning Konsekvenser av støy fra Skorveheia vindpark Støy fra vindkraftanlegg Beregning av støy fra vindkraftanlegg Retningslinjer for støy fra vindkraftanlegg Metode og datagrunnlag Påvirkning av støy fra vindkraftanlegg Påvirkning på mennesker Påvirkning på dyr Beskrivelse og beregning av støy fra Skorveheia vindpark Støy i anleggsperioden Støy i driftsperioden Vurdering av støykonsekvensene Støy i anleggsperioden Støy i driftsfasen Konsekvenser av skyggekast fra Skorveheia vindpark Skyggekast fra vindkraftanlegg Beregning av skyggekast fra vindkraftanlegg Retningslinjer for skyggekast fra vindkraftanlegg Metode og datagrunnlag Påvirkning av skyggekast fra vindkraftanlegg Skyggekastberegninger for Skorveheia vindpark Skyggekastberegninger worst case Skyggekastberegninger real case Vurdering av skyggekastkonsekvensene Mulige avbøtende tiltak Oppsummering Referanser Vedlegg. Skyggekastkalendre

4 1. Innledning Norsk Vind Energi AS søker om å bygge og drive Skorveheia vindpark med tilhørende nettilknytning i Flekkefjord kommune. Støy og skyggekast fra vindmøller er to av flere forhold som må vurderes i en konsekvensutredning av vindkraftanlegg. I denne rapporten er konsekvensene av støy og skyggekast fra Skorveheia vindpark beregnet, beskrevet og vurdert. Ved etablering av nye vindmøller i forhold til støy gjelder Miljøverndepartementets "Retningslinjer for behandling av støy i arealplanleggingen" (T-1442) [Ref. 1]. For skyggekast foreligger det ikke noen grenseverdier i Norge i dag. Vurderingene av konsekvensene fra skyggekast baserer seg derfor på skjønn samt anbefalte grenseverdier for skyggekast fra vindmøller fra Danmark og Tyskland. 2. Utbyggingsplaner Skorveheia vindpark 2.1 Områdebeskrivelse FAnng ndalsnd SOKNDAL _ T nes,ass : yre ver 44 Rolig heta ll, - I al=tj_ilz., na-sira tinvik iax Snylant lia Jå Hidrr -atl.nd:..s Kvelland Fr-eF,Cl.ya Sund / Abelsnes KirkPham :,; 4 LauVnE15 ` : rkar]r7ya 111(rå.._,... Andae?- Rasvåg Øy]] Asmyr stprk å i ' Haugl6r 466:.. a d i' ;.:,o.,., r ' r o Klulnlhtl :;-, ' G3 ': Jers[a Flikka. t', Grcae tt land 7rælan 7 y nee 6, rane IISlantj y ; Amol (vlbl' ri3raf'lefi#, I, Flekkefjod ;! Heslestad i' ' 3aG L 15'tA inbrd ' ' FMS QND':. Gyland '' a'' Llikfll?s 391 Breidljelfet Skredlia A6tl..k. sa!ir fi e n 43 1Øbrot: ' $. a - Hånersund bru `,- -,_ Kblevcq Vestb ygd 43 Hasåel `,',' - ' Plavikr 21 Farun -.. &. skjolnsq Staten5 kartvrk Losharmri. 13 Førland 23 L Ravi. Storheia ,H yskoheia Gjervpllstd '.ti._, a1, r.._..,, Aptå' ' Drange! 14 Tråk Figur 1. Lokalisering av Skorveheia vindpark Området som planlegges for lokalisering av vindparken ligger 3-4 km sydvest for Flekkefjord by og ca. 2 km øst for Kvanvik. Nord for området går Riksvei 44 mens det går en 300 kv kraftlinje like sør for den planlagte vindparken. Størrelsen på planområdet er ca. 2 km2. -4-

5 Området er preget av småkupert terreng og vegetasjonen veksler i hovedsak mellom ly myr og lett skog og ligger mellom moh. Det er få arealbruksinteresser i planområdet i dag Det er noe jakt i området om høsten, m utover dette er det lite aktiviteter i planområdet. Dette skyldes i hovedsak a fremkommeligheten til området er ganske vanskelig og planområdet er derfor relativt l tilgjendelig. Området for vindparken ligger innenfor grensen for kystsoneplanen for Hidra og Andabelø Området er i kystsoneplanen definert som landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF-områd med utfyllende bestemmelser om at oppføring av ny/utvidelse av eksisterende fritidsbebyggelse ikke er tillatt av hensyn til friluftsliv og landskapsvern. Oppføring a vindmøller innenfor dette området vil kreve dispensasjon fra kystsoneplanen. Det er ingen vernede områder innenfor planområdet. Sør for planområdet ligger Flekkefjo landskapsvernområde. Norsk Vind Energi AS har sett på flere områder i Flekkefjord og Vest-Agder hvor det kunn være aktuelt med en utbygging av vindkraft. Ved valg av et område ved Skorveheia so lokalitet for et vindkraftanlegg har en rekke faktorer blitt vurdert. Norsk Vind Energi ha vurdert at planområdet for Skorveheia vindpark er egnet for vindkraftformål ut fra vindforhold, infrastruktur og et antatt lavt konfliktnivå. Figur 2. Oversiktsbilde over Skorveheia. 2

6 2.2 Hoveddata utbyggingsplaner Norsk Vind Energi planlegger en total installert effekt på opp mot 36 MW i Skorveheia vindpark. Størrelsen på Skorveheia vindpark er stort sett bestemt ut fra begrensninger kapasiteten i kraftlinjenettet. På det nåværende tidspunkt er det mest aktuelt å benytte 12 MW vindmøller ved en utbygging av Skorveheia vindpark. I det atkomstveien kommer inn planområdet, er det planlagt en transformatorstasjon hvor en ny 66 kv kraftlinje skal gå andre siden av Langvatnet. Denne kraftlinjen vil være på om lag 2 km og vil gå parallelt me eksisterende 22 kv linjen hele veien fra vindparken til høydedrag over Midtfjellsæ. En foreløpig layout med 3 MW møller, internt veinett og nettilknytning er vist i Figur Vindmøller Figur 3. Skorveheia vindpark med 12 3 MW møller, veier og trase for nettilknytning. 6

7 Avhengig av hvilken vindmølle som vil være tilgjengelig på markedet på utbyggingstidspunktet vil nominell effekt på hver vindmølle være på mellom 2 til 4,5 MW Størrelse på møllene og endelig plassering av dem vil først bli avgjort etter at en detalje vindkartlegging er gjennomført og vindmølleleverandør er valgt. På det nåværende tidspunkt er det mest aktuelt å benytte en layout med 12 vindmøller MW som vist i Figur 3. En utbyggingsløsning med bruk av 4,5 MW møller sees ikke som veldig aktuell på det nåværende tidspunkt på grunn av utfordringer med transport infrastruktur. Det søkes likevel om vindmøller opp til 4,5 MW da det kan vise seg at dette et mer reelt alternativ ved utbyggingsbeslutning.,k Figur 5. Skorveheia vindpark med 8 4,5 MW møller, veier og trase for nettilknytning. 7

8 b- Figur 5. Visualisering av Skorveheia vindpark fra Vardefjell Veier, montasjeplasser og fundamenter MØllekomponentene planlegges fraktet med båt til dypvannskai i Flekkefjord, for videre transport langs vei. Det planlegges å transportere møllekomponentene på vei fra Flekkefjord langs RV 44 til like før Langvannet hvor det planlegges ny atkomstvei mot vindparken. Det vil også være nødvendig med internveier mellom hver enkelt vindmølle. Trase for internveiene mellom hver vindmølle vil avhenge av mølleplasseringene. Avhengig av hvilken utbyggingsløsning som velges vil det være behov for internveier på 4-6 km. Veiene vil bli dimensjonert for aktuell last i anleggsfasen. Ved hver vindmølle blir det opparbeidet montasjeplasser. Hvor store montasjeplasser som kreves vil avhenge av installasjonsløsning. Fundamentene til vindmøllene vil etter all sannsynlighet bli utført som fjellfundamenter med forankring i fjellet ved hjelp av forspente strekkstag. Endelige løsninger for montasjeplasser og fundamenter vil bli bestemt etter at type og størrelse, antall og endelig posisjon for hver enkelt vindmølle er bestemt Nettilknytning All nettoverføring internt i vindparken vil bli lagt som jordkabel. Møllene blir koplet med jordkabler til en transformatorstasjon som er planlagt helt sentralt i den nordlige delen av planområdet. Fra transformatorstasjonen i vindparken er det planlagt en 2 km lang kraftlinje med en spenning på 66 kv til eksisterende kraftlinje som går mellom Søyland og Åna-Sira. Denne kraftlinja vil gå parallelt med eksisterende 22 kv langs hele strekningen. 8

9 3. Konsekvenser av støy fra Skorveheia vindpark 3.1 Støy fra vindkraftanlegg Vindmøller i drift vil avgi noe støy. Den dominerende støykilden er fra de roterende bladene som vil gi en svisjende lyd. Mekanisk støy fra generator og gir regnes som ubetydelige fra moderne møller. Støy fra kraftledninger ved spenninger på 132 kv vil også være ubetydelige. Gjennom aerodynamiske tilpasninger har moderne vindmøller redusert støyemisjonen sammenliknet med tidligere vindmøller. Lav-frekvent støy kan ha vært et problem for tidlige møller som har rotor bak tårnet (nedstrømsmøller). Dagens vindmøller, som har rotoren foran tårnet (oppstrømsmøller), vil ikke emittere lav-frekvent støy [Ref. 2]. letlly på 1 66 m avstand tra}ikkstoy vindmalle like red iedusiristoy vindmnjle.pi aw#tand 700 m Hvisring horeterskel db (Q) Figur 4. Støy fra vindmøller sammenliknet med andre kjente støykilder, skala vist i ekvivalent lydnivå, Lekv [Ref. 3] Støy fra vindmøller blir, som alle andre støykilder, målt i decibel dba. dba-skalaen måler lydintensiteten over hele spekteret av forskjellige hørbare frekvenser samtidig med at skalaen korrigerer for at det menneskelige ørets følsomhet er avhengig av lydfrekvensen. (A)-skalaen brukes til svak lyd, som den vindmøller sender ut. (B) og (C) skaler for kraftig lyd finnes også, men brukes relativt sjelden. db-skalaen er en logaritmisk eller en relativ skala. Grunnen til at man beskriver lyd på denne måten er fordi øret oppfatter lyd som logaritmen til lydtrykket og ikke selve lydtrykket. Mennesker vil derfor oppfatte en fordobling av den subjektive styrken av lyden når dba øker med 10. Figur 4 viser støynivået for vindmøller sammenliknet med andre støykilder. -9-

10 Støynivået ved ulike steder i nærheten av vindparken er stort sett bestemt ut fra avstand vindparken, vindforhold, bakgrunnsstøy og terrengforhold. Andre faktorer som vegetasjon andre støykilder i nærheten kan også påvirke oppfattelsen av støy fra vindmøller. Avstand til vind arken Lyd dempes med avstand. For hver gang avstanden fordobles vil lydnivået reduseres med 6 db. I tillegg vil noe lyd absorberes av luften og dempes ca 3 db per 1000 meter. Dempingen avhenger av lydfrekvens, temperatur og fuktighet. Vindforhold maskerin o bak runnsst Vinden bøyer av lydbølgene. Vindhastigheten øker vanligvis med høyden over bakken. Lyd bøyes ned mot bakken i medvindssonen og opp fra bakken i motvindssonen, slik at man får en skyggesone hvor lyden dempes 5-10 db eller mer. All lyd som ikke kommer fra vindparken betegnes her som bakgrunnsstøy. Bakgrunnsstøy forårsakes blant annet av menneskers aktivitet, vær og vind. Når det blåser, vil det naturl vindsuset i vegetasjon, bygninger og lignende nær mottakeren kunne overdøve vindmøllestøyen. Lydnivået både fra det naturlige vindsuset og vindmøllen stiger med vindhastigheten, men mye mer for vindsuset. For vindhastigheter over 8-10 m/s vil lydnivåe selve vinden overdøve støyen fra vindmøllene. Støy fra vindparken vil derfor oppleves so mest fremtredende for relativt lave vindhastigheter [Ref. 3]. Terren forhold Hvis en vindmølle er plassert høyt i terrenget i forhold til nærliggende bebyggelse, ka maskeringen fra vindsuset forsvinne helt fordi bebyggelsen er skjermet for vind. I slike tilfeller vil vindmøllestøyen høres bedre enn i normale situasjoner (vindmøllene og bebyggelsen ligger i åpent og lite kupert terreng ) der vinden maskerer støy ved høyere vindhastigheter enn ca. 8 / s. m Dette kalles for vindskygge. I situasjoner der vindskygger kan forekomme store deler av året foreligger det derfor strengere retningsgivende grenseverdier for støynivået fra vindkraftanlegg. Figur 5. Vindskygge. Maskeringen fra det naturlige vindsuset vil reduseres når vindparken er plassert høyt i terrenget i forhold til bebyggelse og vindmøllestøyen vil dermed høres bedre -lo-

11 3.2 Beregning av støyfra vindkraftanlegg Retningslinjer for støy fra vindkraftanlegg Ved etablering av nye vindmøller gjelder Miljøverndepartementets retningslinjer fo behandling av støy i arealplanlegging [Ref. 1]. Retningslinjene er utarbeidet i tråd med EU regelverkets metoder og målestørrelser. Ved implementering av EU-regelverket er det innført en ny, felles måleenhet Med Lden. går man over fra døgnmidling til årsmidling av støynivået. For støy fra vindkraftanlegg tas også mer hensyn til meteorologi i støyberegningene. Dette betyr at et vindkraftverk i vis deler av året kan medføre et støynivå over grenseverdien uten å overskride retningslinjen, lenge dette oppveies med perioder hvor det er mindre støy. Måleenheten inkluderer Ldenogså en vekting av støy over døgnet slik at støy som opptrer på kveld og natt får en ekstra st sammenliknet med støy som opptrer på dagtid. De fleste vindmøller er i drift ved vindstyrker mellom 4 m/s og 25 m/s. I perioder av året hvo det blåser mindre eller mer enn dette, står vindmøllene i ro. I tillegg må det påregnes n stillstand i forbindelse med avbruddssituasjoner og vedlikeholdsarbeid. Det anslås derfor a vindmølle under norske forhold roterer og dermed genererer støy ca timer pr. år. De tilsvarer ca. 290 driftsdager i året med døgnkontinuerlig drift. Denne driftstiden skal i henho til retningslinjene legges til grunn ved utarbeidelse av støyberegninger og støysonekart vindkraft. Ldenberegnes dermed ut fra ekvivalent lydnivå på dag, kveld og natt fra følgende formel :110 ir + 4 * 1 O gys} - 8 * 10 hvor Lday = ekvivalent lydnivå mellom kl 07 og kl 19 Levening= ekvivalent lydnivå mellom kl 19 og kl 23 Lnight = ekvivalent lydnivå mellom kl 23 og kl 07 (1) For vindmøller vil Lden-verdien ligge 5,4 dba over ekvivalent lydnivå, Lekv De anbefalte støygrensene for vindmøller skiller på hvor vidt mottakerpunktet ligger vindskygge eller ikke. Grensene er 5 dba høyere utenfor vindskygge, da deler a vindmøllestøyen her vil maskeres på grunn av vindsus. Anbefalte støygrenser for vindmøller er 45 Lden dba = dersom boligen ligger i vindskygge, og Lden = 50 dba dersom boligen ikke ligger i vindskygge mer enn 30 % av et normalår. Grensene gjelder på uteplass og utenfor rom til støyfølsom bruk. Støynivå under grenseverdiene ved nærmeste bebyggelse anses som akseptabelt etablering av vindkraftverk. Ved beregnet støy over grenseverdiene må ansvarlig myndigh -11-

12 gjøre en konkret vurdering av og muligheter for avbøtende tiltak i hver enkelt sak. Denn dempe støy og øvrige fordeler og ulemper ved anlegget. Støynivå over Lden= 55 dba v vurderingen baseres på støynivå, berørt bebyggelse, vindskygge, terrengforhold som normalt innebære krav om tiltak. [Ref. 1] Metode og datagrunnlag Støyberegningene tar utgangspunkt i en 3 MW og en 4,5 MW mølle, men verken vindmølleleverandør eller møllestørrelse er endelig avklart. Som basis i støyberegningene det derfor tatt utgangspunkt i de møllene som finnes i denne størrelsesorden som kommersielt tilgjengelige. Ulike møller og deres respektive lydeffektnivå er angitt i Tabell 2 Tabell 2. Lydtrykknivå fra ulike mølleleverandører av relevante MW-møller LeverandØr Modell Effekt (kw) Lydeffektnivå (Lw) Enercon E dba Bonus Siemens SWT 2, ,4 dba Nordex N dba Neg Micon(Vestas) NM dba Vestas V dba GE GE 3,6s ,4 dba Bonus Siemens SWT 3, dba Enercon E dba For støyberegningene med 3 MW er det derfor tatt utgangspunkt i et lydeffektnivå på LW=1 dba for en referansevindstyrke på 8 m/s. Dette lydeffektnivået er representativ fo kommersielle vindmøller som er på markedet for møller i denne størrelsen. Det er ventet at lydeffektnivået øker marginalt med økende møllestørrelse. Støyberegningen for en utbyggingsløsning med 4,5 MW møller tar dermed utgangspunkt i et lydeffektnivå p LW=107,5 dba for en referansevindstyrke på 8 m/s. Støykonsekvensene for vindparken er estimert ved hjelp av WindPro Versjon 2.5. WindPro anvendt av svært mange i vindkraftindustrien til å utføre tekniske beregninger, både utbyggere, mølleleverandører, myndigheter, konsulenter, forsknings- og undervisningsmiljø osv. [Ref. 4], og er ofte brukt i forbindelse med støyberegninger fra vindkraftanlegg. 3.3 Påvirkning av støyfra vindkraftanlegg Påvirkning på mennesker Så lenge støyretningslinjene overholdes, viser undersøkelser fra Danmark og en utvid europeisk undersøkelse at få mennesker blir plaget av vindmøllestøy [Ref. 3]. Undersøkelse viser også at støyplager fra vindmøllestøy er påvirket av flere andre faktorer enn bare d objektive støybelastningen, for eksempel visuell oppfattelse og hvordan innstilling mottake har til produksjon av vindkraft. En nyere studie [Ref. 5] viser at visuell oppfattelse a -12-

13 vindparken er den subjektive faktoren som har mest betydning for hvordan mennesker plaget av vindmøllestøyen. Hvilket lydnivå som fører til søvnforstyrrelse varierer sterkt fra person til person. I e dokument skrevet av Verdens Helseorganisasjon [Ref. 6] er det gitt anbefalinger om ekvivalent lydnivå ikke bør overstige 30 dba i soverom for jevn og kontinuerlig støy. Det e derfor anbefalt at utendørs støynivå ved husfasade ikke overstiger et ekvivalent lydnivå på dba for at man skal kunne sove med soveromsvinduet åpent på bakgrunn av en antakelse en økning på 15 dba når vinduet er åpent [Ref. 6]. Overført til måleenheten Lden vil dette be at det anbefales at utendørs støynivå ved husfasade ikke overstiger 50,4 dba. Lden= Taleoppfattbarheten er avhengig av bakgrunnsstøyens lydnivå og frekvensinnhold. S tommelfingerregel kan man si at tale ved normal styrke (uten å heve stemmen) kan oppfat på 7 m avstand når bakgrunnsstøyen har et ekvivalent lydnivå 50 dba (tilsvarer 55,4 Lden= dba), og på 20 m avstand når bakgrunnsstøyen har et ekvivalent lydnivå på 40 dba (tilsvar Lden=45,4 dba) [Ref. 7] Påvirkning på dyr Innvirkning av støy fra vindmøller på dyr er lite studert. Det finnes likevel diverse studier o innvirkning av andre støytyper på ulike dyrearter. Disse viser at dyr blir mest forstyrret av som er høy, uforutsigbar og impulsiv (f.eks. smell, skudd, lave passasjer av fly og ann trafikk). Det vises også at ulike dyrearter viser en forskjellig reaksjon på støy. Beitedyr påvirke relativt lite, mens visse fuglearter (f.eks. gås) er mer følsomme [Ref. 8]. Dyr i kystområder vant til relativt høye bakgrunnsstøynivåer fra sjøen (bølger) og vind. Det er derfor lit sannsynlig at de forstyrres av annen støy, så lenge støynivået ikke vesentlig overstig bakgrunnsstøyen (mer enn 5-10 dba), og så lenge støyen ikke har impulskarakter. 3.4 Beskrivelse og beregning av støyfra Skorveheia vindpark Støy ianleggsperioden Støy i anleggsperioden inkluderer bygging av veier og fundamenter, transport og installer av møller samt oppføring av servicebygg, transformatorstasjon og kraftlinjer. Det er vanske å beregne noen støynivåer for disse støykildene. Sprenging vil forekomme i forbindelse med legging av veitrasser og fundamenter Støybelastningen av sprengingen vil avhenge av antall sprenginger og størrelse på ladning Til bygging av veier kan det bli aktuelt å hente løsmasser fra masseuttak utenfor planområd Det kan derfor bli noe støy langs offentlig vei ved transport av disse løsmassene. For å transportere vindmøllene inn i området trengs spesialkjøretøy. Antall turer me spesialkjøretøy fra dypvannskai til planområdet avhenger av størrelsen og antallet på møll som velges. Det vil også bli støy fra transport av annet utstyr til vindparken, så som kran - 13-

14 transformatorstasjoner m.m. Installering av møllene forventes å medføre lite støy sammenliknet med andre deler av anleggsvirksomheten. Det forventes likeledes at støykonsekvensene fra oppføring av servicebygg o transformatorstasjon vil være ubetydelige. Bygging av kraftlinjer vil bare medføre vesentlige støykonsekvenser hvis det benytte helikopter. Lavtflyging med helikopter vil medføre støynivå på bakken (ca. 90 dba på 10 meters avstand ). Arbeidet med helikopter vil likevel være meget begrenset i tid Støy i driftsperioden Støy i driftsperioden vil i all hovedsak komme fra vindmøllene. Støy fra kraftledninger o transformatorstasjon regnes som ubetydelige. Det er utarbeidet et støysonekart for et alternativ med 3 MW møller og et alternativ med 4 MW møller som viser støyutbredelsen fra Skorveheia vindpark i driftsfasen ved hjelp a WindPRO Versjon 2.5. For disse støykartene er støynivået regnet ut med vind fra all retninger. I praksis vil det derfor bli noe lavere støynivå enn det som er vist i støykartene. Støysonekartene er vist med måleenheten Lekv. Støykart for et utbyggingsalternativ med 3 MW vindmøller er vist i Figur 7, mens et støyka for alternativet med 4,5 MW er vist i Figur 8. Støykartene er beregnet ut i fra en vind på 8 m og at det blåser fra alle retninger. Støykartene vil dermed presentere et slags worst -case tilfelle fordi ved vindhastigheter rundt 8 m/s er da man hører støy fra vindmøller best og fordi bebyggelse er eksponert for mest ugunstig vindretning ved at det er beregnet at vinden kommer fra alle retninger. Som man kan se av støysonekartene er det noe bebyggelse i nærheten som kan bli berørt av støy fra vindparken. Nærliggende bebyggelse til vindparken er listet opp i Tabell 3 og 4.

15 StØy og skyggekast fra Skorveheia vindpark roject Descnption. Støykart for Skorveheia vindpark. Skorveheia vindkraftanlegg Utbyggingsalternativ med 12 x 3 MW WindPRO version au 200 Pr, nted/page :21 11 censed gyser: Norsk Vind Energi AS Esterv. 6 NO-4056 Tananger a1culated :20/ DECIBEL - Skorveheia07 File: Skorveheia07.bmi 66. {tiiiiatt Noise [db(a)] td 0-34 R" fa Marefjt i1t t o Kjerker y,, i.>,'. ' :. StO r(jstocl. [N L,.di h!t 44 xu i - 3 r f - -j- -) {1'-\ 1 o O = 9 i)tiis.'t mc. 10 l 1 ' ll.,, v 12 2 r _ -',y. Vcl,k {..,, 1./c r icl sc,- e 7S/1? u,_. nn[ep)a' lhdarn 57.../_., :. illr;u o ` flteuge-i i s s9 6 r io'.sftellc;. H`iun _ _. Ftaugla dsf-j I ,,Øedfnd - e ;I i,ot., J New WTG 35,0 db(a) m Map: Skorveheia07, Print scale 1:40 000, Map center UTM WGS 84 Zone: 32 East: Noise calculation model: ISO General. Wind speed: 8,0 m/s Height above sea level from active line object 40,0 db(a) - 45,0 db(a) - 50,0 db(a) North: ,0 db(a) Figur 7. Støysonekart for Skorveheia vindpark med 3 MW møller. Støykart vist i Leq. -15-

16 roject Skorveheia vindkraftanlegg Descnption. Støykart for Skorveheia vindpark. Utbyggingsalternativ med 8 x 4,5 MW WindPRO version au 200 Pr, nted/page L,censed gyser: Norsk Vind Energi AS Esterv. 6 NO-4056 Tananger DECIBEL - Skorveheia07 File: Skorveheia07.bmi Calculated / Grionsun? l Geitfjt.-65 %1(Ttf l'l1j[e Kjerkafjt 11206, Stor ta, ' r ralrn I&r..cr Sitre t DåNonJ heia 11er a, New WTG 35,0 db(a) HalurisfjPllst.: - - Haugela,dsFj / _.sa m Map: Skorveheia07, Print scale 1:40 000, Map center UTM WGS 84 Zone : 32 East: North: Noise calculation model: ISO General. Wind speed : 8,0 m/s Height above sea level from active line object 40,0 db(a) - 45,0 db(a) - 50,0 db(a) - 55,0 db(a) Figur 8. StØysonekart for Skorveheia vindpark med 4,5 MW møller. Støykart vist i Leq. -16-

17 Tabell 3 og 4 viser støynivået for bebyggelse i nærheten av vindparken med 3henholdsvis MW og 4,5 MW møller utarbeidet av WindPRO Versjon 2.5. Tabell 3. Støynivå for bebyggelse i nærheten av vindparken med 3 MW alternativ. Bebyggelse Støynivå, Lek,, Støynivå, Lden Vindskygge Kvanvik 1 32,3 37,7 Ja Kvanvik 2 31,8 37,2 Ja Hus ved Langevatnet 36,9 42,3 Ja Hytte ved Torsvatnet 45,1 50,5 Ja Midtfjellsæ 1 37,5 42,9 Ja Midtfjellsæ 2 36,8 42,2 Ja Hytte ved Halsåvann 1 37,9 43,3 Ja Hytte ved Halsåvann 2 37,7 43,1 Ja Hytte ved Halsåvann 3 37,8 43,2 Ja Fjellsæ 30,6 36,0 Ja Eikeland 39,7 45,1 Ja Itland 35,4 40,8 Ja Tabell 4. Støynivå for bebyggelse i nærheten av vindparken med 4,5 MW alternativ. Bebyggelse Støynivå, Lek,, Støynivå, Lden Vindskygge Kvanvik 1 33,2 38,6 Ja Kvanvik 2 32,6 38,0 Ja Hus ved Langevatnet 37,7 43,1 Ja Hytte ved Torsvatnet 46,4 51,8 Ja Midtfjellsæ 1 34,7 40,1 Ja Midtfjellsæ 2 33,9 39,3 Ja Hytte ved Halsåvann 1 33,4 38,8 Ja Hytte ved Halsåvann 2 34,3 39,7 Ja Hytte ved Halsåvann 3 34,4 39,8 Ja Fjellsæ 28,7 34,1 Ja Eikeland 40,2 45,6 Ja Itland 34,2 39,6 Ja Ved foreliggende layout for både 3 MW møller og 4,5 MW møller har en hytte ved Torsvatnet og leirstedet Fjelltun ved Eikeland støynivåer som ligger over anbefalt ned grenseverdi. All annen bebyggelse har et støynivå som ligger under anbefalte grenseverdier Støy fra vindparken vil også kunne påvirke friluftslivsinteresser både i planområdet og tilgrensende områder. For stille områder som rekreasjons-, natur- og friluftsområder uten tettbebyggelse er anbefalt grense Lden= 40 dba. Områder som har et støynivå som ligger o den anbefalte grenseverdien for støy i friluftsområder (40 dba), såkalte stille område strekker seg cirka 1,5 km ut fra vindmøllene

18 3.5 Vurdering av støykonsekvensene Støy ianleggsperioden De største støykonsekvensene i anleggsperioden vil være knyttet til sprenging i forbinde med legging av veitrasser og fundamenter. Støybelastningen av sprengingen vil avhenge antall sprenginger og størrelse på ladningene. I forbindelse med transport av møllekomponentene, kan det forventes en liten økning lydnivå langs veien fra Rekefjord og langs RV44 planområdet. Bygging av kraftlinjer vi medføre vesentlige støykonsekvensene hvis det benyttes helikopter, men denn støybelastningen vil være meget begrenset i tid. Støykonsekvensene fra andre deler anleggsperioden forventes å være ubetydelige Støy i driftsfasen Det er noe bebyggelse i nærheten av vindparken som kan bli berørt av støy fra vindparke Det er tatt utgangspunkt i at all bebyggelse ligger i vindskygge da vindparken er lokalise vesentlig høyere enn bebyggelse. Da det ikke er foretatt vindmålinger et år ennå, grenseverdiene for omkringliggende bebyggelse konservativt satt ved at man forutsetter a bebyggelse ligger i vindskygge i mer enn 30 % i året. støynivå som ligger over anbefalt nedre grenseverdi som er angitt i retningslinjene til Stat marginalt over grenseverdiene. Rundt bebyggelsen ved både Torsvatner og Eikeland er beregningene, og det reelle støynivået vil derfor være noe lavere. Det er derfor ventet at d Ved begge utbyggingsalternativ vil hytta ved Torsvatnet og leirstedet ved Eikeland ha Forurensingstilsyn. Bebyggelsen ved Eikeland er beregnet å ha et støynivå som ligg imidlertid en del trær som vil redusere støynivået. Disse trærne er ikke inkludert reelle støypåvirkningen for leirstedet Fjelltun ved Eikeland vil ligge under anbefalte grenseverdier. Hytta ved Torsvatnet vil ha den største støybelastningen fra det planlagte vindkraftanlegg Støynivået ligger over LDEN=50 dba for begge utbyggingsalternativene og det er i tillegg ventet at hytta ligger i vindskygge. Støynivået for hytta på Torsvatnet vil derfor ligg betydelig over anbefalte grenseverdier selv om trær rundt hytta vil redusere støynivået noe Hvis man tar utgangspunkt i avstandskrav til hytta ved Torsvatnet slik at man overholder anbefalte grenseverdiene, vil planområdet for Skorveheia vindpark bli betydelig reduse Man mister samtidig mye av selve Skorveheia som er ventet å ha de beste vindforholden internt i vindparken. Mye av prosjektets verdi vil forsvinne med en fjerning av Skorveheia, det er derfor i stor grad usikkert om prosjektet da lar seg realisere. Norsk Vind Energi derfor opprettholde det omsøkte planområdet og vil søke å komme fram til en minneli løsning med eierne av hytta på grunn av støybelastningen som vindparken vil medføre. All annen bebyggelse har et støynivå som ligger under grenseverdiene som er anbefal retningslinjene til SFT. I henhold til Miljøverndepartementets veileder til retningslinjene, e - 18-

19 støynivå under grenseverdiene ved nærmeste bebyggelse etablering av vindkraftverk [Ref. 11. ansett som akseptabelt ved Støy fra vindparken vil også kunne påvirke friluftslivsinteresser både i planområdet og tilgrensende områder. For stille områder som rekreasjons -, natur- og friluftsområder utenfor tettbebyggelse er anbefalt grense Lden= 40 dba. Det innebærer at friluftsområder som med høyere støyverdier enn dette kan ha støy som kan oppleves som sjenerende. Støysonekartet viser at støyen i planområdet vil ligge på mellom 55 dba like i nærheten vindturbinene, og mellom 50 og 54 dba i resten av planområdet. Områder som har et støynivå som ligger over den anbefalte grenseverdien for støy i friluftsområder (40 dba såkalte stille områder, strekker seg cirka 1,5 km ut fra vindmøllene. Langevatnet og Torsvatnet, som ligger henholdsvis nord og vest for planområdet, innenfor den sone hvor grenseverdier for stille områder vil bli overskredet. ligg Støyberegningene innehar en viss grad av usikkert fordi endelig mølletype og møllestørrelse ikke er bestemt, og man har dermed ikke kjennskap til kildens lydeffektnivå. Lydutbredels fra vindparken vil også inneha en usikkerhetsgrad fordi den avhenger av atmosfæriske forhold som temperatur, lufttrykk, luftfuktighet, vindstyrke og vindretning. Det forventes ikke at støybildet vil forandres i særlig grad over tid. Den dominerende støykilden er fra de roterende bladene. Insekter, skitt og andre partikler kan forandre bladets overflate som igjen kan forandre støybildet, men det er ikke ventet at dette vil bli et betydel problem. Mekanisk lyd fra vindmøllene kan forandres over tid på grunn av slitasje på ulike mekaniske komponenter, men dette vil bli håndtert gjennom service og vedlikehold og eventuelt utskifting av komponenter. Konsekvensene av støy fra Skorveheia vindpark vurderes på bakgrunn av dette til å være små negative generelt, men middels/store negative for hytta ved Torsvatnet.

20 4. Konsekvenser av skyggekast fra Skorveheia vindpark 4.1 Skyggekast fra vindkraftanlegg Når sola skinner vil vindmøller, som alle andre strukturer over bakkenivå, kaste skygger nærliggende omgivelser. På grunn av de roterende bladene vil imidlertid vindmøller forårsa en skyggekasting som er mer iøynefallende og vil dermed bli oppfattet som mer irriteren enn skygge fra stasjonære strukturer. Skyggekast fra vindmøller vil være mest irriterende når sola står lavt på himmelen. Da v skyggene fra vindmøllene spres over større avstander enn midt på dagen. For bebyggelse skyggekast bli et problem hvis vindmøllene står relativt nærme vindu(er) som vender m vindmølleparken. For bebyggelse som er i avstand på mer enn 10 ganger rotor diameter ansees ikke skyggekast å være noe stort problem [Ref. 9]. Figur 11. Skygge fra vindmølle. På grunn av de roterende bladene vil vindmøller forårsake skyggekasting som er iøynefallende. Skyggekast fra roterende vindmøller kan bare forekomme hvis alle disse hendelsen inntreffer: Etter soloppgang og før solnedgang Sola er sterk nok til å kaste skygger Vindmøllene står mellom skyggekastmottakeren og sola Vindmøllene roterer -20-

21 4.2 Beregning av skyggekast fra vindkraftanlegg Retningslinjer for skyggekast fra vindkraftanlegg For skyggekast fra vindmøller foreligger det i dag ikke noen grenseverdier i Norge. Ut fra en rettskraftig dom, har man i Tyskland en retningsgivende grense å forholde seg til skyggekast fra vindmøller. Ved en konkret vindpark i Tyskland tillot dommeren 30 timer me reell skyggekast mens naboeiendommen var befolket med våkne mennesker [Ref. 10]. Miljø- og Energiministeriet i Danmark har angitt anbefalinger om at vindparker utformes sl at naboer ikke påføres totalt mer enn 10 timer skyggekast per år beregnet som reell skygge [Ref Metode og datagrunnlag Det er mulig å utarbeide kart som viser skyggekast fra vindparken som viser et worst ca scenario. I utarbeidelsen av et skyggekart under worst-case scenariet er følgend forutsetninger lagt til grunn: - sola skinner hele tiden mellom soloppgang og solnedgang - vindmøllene roterer hele tiden Disse forutsetningene inntreffer aldri hele tiden slik at skyggekartet som viser worst-ca scenariet må kun brukes illustrativt. Det er imidlertid nødvendig å beregne worst-cas scenariet fordi det danner grunnlaget for beregningene av de reelle skyggevirkningene. Ved utarbeidelse av worst-case skyggekart er det, i samsvar med internasjonal praksis, an at skyggekast ikke er noe problem når sola står lavere enn 3 over horisonten for solintensiteten da er for lav. For å utarbeide reelle skyggevirkninger, må worst-case beregningene modifiseres m meteorologiske data som angir sannsynligheten for at sola skinner samt vinddata som a sannsynligheten for at vindmøllene roterer. Det forutsettes at vindmøllene roterer når blåser 4 m/s eller mer som er i samsvar med når kommersielle vindmøller produserer strø Det forutsettes videre at vindmøllene har en tilgjengelighet på 95 %, d.v.s. at de står stille 5 av tiden hvor de egentlig skulle ha rotert, på grunn av avbrudd og vedlikeholdsarbeid. Den reelle skyggekastvirkningen R er dermed gitt ved: R hvor ref _ NV ', pot * -? 4 mgs* T (2) W = worst-case skyggekast -21-

22 Sref = Antall soltimer fra meteorologisk referansestasjon Spøt = Potensielt antall soltimer V>3mis= Sannsynlighet for at det blåser 4 m/s eller mer T = Tilgjengelighet. Følgende faktorer er dermed ikke inkludert i disse beregningene: - Møllenes retning. Hvor stor irritasjonen fra skyggekast vil være for skyggemottake vil til en viss grad være påvirket av hvilken retning møllene er vendt mot - Mulig skjerming av skyggekast på grunn av trær, lokale terrenghindre m.m. som ikk fanges opp av kartet Det er dermed sannsynlig at skyggekastbelastningen blir lavere enn det som fremkommer av beregningenei kapittel Skyggekastkonsekvensene for vindparken er estimert ved hjelp av WindPro Versjon 2 WindPro er anvendt av svært mange i vindkraftindustrien til å utføre tekniske beregninge både av utbyggere, mølleleverandører, myndigheter, konsulenter, forsknings- o undervisningsmiljøer osv. [Ref. 4], og er ofte brukt i forbindelse med skyggekastberegning fra vindkraftanlegg. 4.3 Påvirkning av skyggekast fra vindkraftanlegg Hovedgrunnen til dette er at problemet med skyggekast fra roterende vindmøller er svært for store, sakteroterende vindmøller og så lenge vindmøllene planlegges i tilstrekkelig avst Det er gjort relativt få undersøkelser på virkningene av skyggekast på menneske fra bebyggelse. Undersøkelsene som er gjort viser at skyggekast ikke vil forårsake helsemessige forstyrre for moderne sakteroterende vindmøller. Dette gjelder også for mennesker som er utsatt epilepsi [Ref. 12, 13]. En studie av A.D. Clarke [Ref. 13] indikerer at skyggekast fra vindmøller ikke vil være noe problem for mennesker så lenge rotasjonshastigheten er lav enn 50 omdreininger per minutt. Vindmøllene som er planlagt anvendt i Skorveheia vindpa vil ha en rotasjonshastighet på om lag omdreininger per minutt. Skyggekast fra sto moderne vindmøller vil dermed ikke medføre helsemessige konsekvenser. Enkelte kan imidlertid oppfatte skyggekast som irriterende, og da spesielt hvis man beve seg i nærheten av vindmøllene. Hvor sterkt denne skyggevirkningen oppfattes vil avhenge avstanden mellom potensiell skyggekastmottaker og vindmøllene. Skyggekast næ vindmøllene vil være mer intense og fokuserte fordi en større andel av solas overflate vil væ midlertidig blokkert [Ref. 14]. Når på året og når på døgnet skyggekast inntreffer vil ogs påvirke hvor stor belastningen av skyggekast er for nærliggende bebyggelse. Skyggekast ettermiddag på sommeren oppleves sannsynligvis som mer irriterende enn skyggekast vintermorgen. For nærliggende bebyggelse kan man kan unngå at skyggekast blir et betydelig problem at vindparken planlegges i tilstrekkelig avstand til bebyggelsen. -22-

23 4.4 Skyggekastberegninger for Skorveheia vindpark Skyggekastberegninger worst case Skyggekastberegningene for worst-case scenariet er utarbeidet av WindPRO Versjon 2.5. kart over skyggekast fra vindparken med 3 MW møller i worst-case scenariet er vist i Fig 13, mens et kart over skyggekast i worst-case scenariet med 4,5 MW møller er vist i Figur 1 Det er videre utarbeidet skyggekalendre som viser når nærliggende bebyggelse vil bli ber av skyggekast fra vindparken. Det er utarbeidet skyggekalendre for. Lokalisering av den bebyggelsen er vist i Figur 12. Skyggekalendrene er vist i Vedlegg 1. Figur 12. Skyggekastmottakere fra Skorveheia vindpark

24 StØy og skyggekast fra Skorveheia vindpark f jjmj O Shadowho p Shadow hours p 1 1[ Shatlow hours p M20 3O Shadow hours p Shadow hours p 50 A5 Shadow hours p ]5100 Shadmv hoursp Shadow hoursp Shadow hours p Shadow hours p Shadow hours p Shadow hour p Figur 13. Skyggekastkart for worstcase scenarietmed 3 MW møller.

25 0Shadowh [ p ' 1-10 SM1admrv hours p _ SM1atlow hours p Shadow hours Shadow hours p atlow hours p ]5100 Shadow hours Shatlow hours p Shadow hours p Shadow hours p Shadow hours p Shadow hours p n. - - Figur 14. Skyggekastkart for worst-case scenariet med 4,5 MW møller Skyggekastberegninger real case For å utarbeide reelle skyggevirkninger, må worst-case beregningene modifiseres med meteorologiske data som angir sannsynligheten for at sola skinner samt vinddata som angir sannsynligheten for at vindmøllene roterer. Den reelle skyggevirkningen er angitt via formel (2) i Kapittel ` ref R _ ''* Spot *? 4mr5* T -25-

26 Sannsynligheten for at sola skinner baserer seg på meteorologiske data fra Sola som er nærmeste sted hvor antall soltimer per måned er registrert. De meteorologiske dataene fra Sola baserer seg på målinger tatt mellom Tabell 6 viser gjennomsnittlig antall soltimer, Sref, som er registrert på Sola per måned [Ref. 15]. Tabell 6. Gjennomsnittlig antall soltimer, Sref, registrert per måned Jan Feb Mars Apr Mai Juni Juli Aug Sep Okt Nov Des 40,8 74,6 120,6 172,2 214,4 224,2 204,9 188,1 119,1 81,1 43,5 29,6 WindPro utarbeider hvor mange soltimer bebyggelse i nærheten av vindparkenpotensielt kan få. Potensielt antall soltimer, Spor, er gitt i Tabell 7. Tabell 7. Potensielt antall soltimer per måned for bebyggelse nær vindparken Jan Feb Mars Apr Mai Juni Juli Aug Sep Okt Nov Des Det forutsettes at vindmøllene roterer når det blåser mer enn 4 m/s. Norsk Vind Energi har målt vind på Skorveheia siden september 2007 og har derfor ikke er med vindmålinger ennå. For å beregne sannsynligheten for at det blåser 4 m/s er derfor måledata fra Åseheia ved Egersund anvendt hvor Norsk Vind Energi har lengre tidsserie Tabell 8 viser sannsynligheten for det blåser 4 m/s eller mer for de ulike månedene. Tabell 8. Sannsynlighet for det blåser 4 m/s eller mer for de ulike månedene Jan Feb Mars Apr Mai Juni Juli Aug Sep Okt Nov Des 0,891 0,732 0,847 0,786 0,855 0,758 0,690 0,675 0,910 0,785 0,938 0,915 Det forutsettes videre at bebyggelsen i nærheten av vindparken har vinduer som vender mot de nærmeste vindmøllene. De reelle skyggevirkningene for bebyggelse i influensområdet kan dermed beregnes. Tabell 9 og 10 viser de reelle skyggekastvirkningene for nærliggende bebyggelse med utbyggingsalternativ med henholdsvis 12 x 3 MW og 8 x 4,5 MW møller. Tabell 9. Skyggekastpåvirkning på nærliggende bebyggelse med 3 MW møller. Bebyggelse Antall timer skyggekast - Worst case (t:min) Antall timer skyggekast - Reelt (t.min) Kvanvik 1 00:00 00:00 Kvanvik 2 02:29 00:40 Hus ved Langevatnet 00:00 00:00 Hytte ved Torsvatnet 67:51 18:28 Midtfjellsæ 1 27:25 04:48 Midtfjellsæ 2 25:18 03:47-26-

27 Hytte ved Halsåvann 1 15:42 04:21 Hytte ved Halsåvann 2 23:47 05:28 Hytte ved Halsåvann 3 24:22 04:48 Fjellsæ 00:00 00:00 Eikeland 00:00 00:00 Itland 00:00 00:00 Tabell 10. Skyggekastpåvirkning på nærliggende bebyggelse med 4,5 MW møller. Bebyggelse Antall timer skyggekast - Worst case (t:min) Antall timer skyggekast - Reelt (t.min) Kvanvik 1 00:00 00:00 Kvanvik 2 03:29 00:56 Hus ved Langevatnet 00:00 00:00 Hytte ved Torsvatnet 130:23 36:20 Midtfjellsæ 1 27:25 04:48 Midtfjellsæ 2 25:18 03:47 Hytte ved Halsåvann 1 02:32 00:43 Hytte ved Halsåvann 2 09:39 02:00 Hytte ved Halsåvann 3 24:22 04:48 Fjellsæ 00:00 00:00 Eikeland 00:00 00:00 Itland 00:00 00:00 I vedlegg 1 og 2 er det angitt når på året og når på døgnet skyggekast for de ulike bolige kan forventes og hvilke møller som forårsaker skyggekastpåvirkningen. Utover bebyggelsen som er listet opp i Tabell 9 og 10, er det ingen bebyggelse i nærheten tiltaket som vil oppleve skyggekast. Følgende faktorer er ikke inkludert i disse beregningene: - Møllenes retning. Hvor stor irritasjonen fra skyggekast vil være for skyggemottake vil til en viss grad være påvirket av hvilken retning møllene er vendt mot - Mulig skjerming av skyggekast på grunn av trær, lokale terrenghindre m.m. som ikk fanges opp av kartet De faktiske skyggekastvirkningene kan derfor være mindre i virkeligheten enn det so fremkommer i beregningene. 4.5 Vurdering av skyggekastkonsekvensene Ved vurdering av skyggekastkonsekvensene er de reelle skyggekastvirkningene sett i forh til anbefalte grenser for skyggekast i Tyskland og Danmark. Dette skyldes at det ennå ikke etablert noen retningslinjer for vindkraft i Norge. Betydningen av konsekvensene vil og avhenge av når på døgnet og året at skyggekast ved nærliggende bebyggelse kan oppleves -27-

28 Fra Tabell 9 og 10 kan det sees at det kun er hytta ved Torsvatnet som vil oppleve mer enn skyggekast i løpet av et år. En skyggekastpåvirkning på mindre enn 10 timer i året er lave enn anbefalingsverdiene i både Danmark Tyskland. og Ved begge utbyggingsalternativ vil hytta ved Torsvatnet ha en skyggekastbelastning som er ganske stor. Den er betydelig større ved bruk av større møller. For et alternativ med 3 M møller er skyggekastbelastningen på 18 timer årlig som ligger høyere enn anbefalingsverdiene i både Danmark. Ved bruk av 4,5 MW vil det foreliggende utbyggingsalternativet over 36 timer skyggekast årlig. Dette er høyere enn anbefalingsverdiene i både Danmark og Tyskland. Den reelle skyggekastpåvirkningen er imidlertid lavere enn dette da trær rundt hytta vil redusere skyggekastpåvirkningen. Disse trærne er ikke inkludert i skyggekastberegningen Skyggekast inntreffer på morgenen og aldri om kvelden og i hvor stor grad brukerne av hy ved Torsvatnet vil bli plaget av skyggekastene vil derfor til en viss grad avhenge v o uteplasser brukes mest om morgenen eller om kvelden. Ved å fjerne områder av Skorveheia for å redusere skyggekastpåvirkningen kommer man o i samme problemstilling som for støypåvirkningen. Mye av prosjektets verdi vil forsvinn med en fjerning av Skorveheia, og det er derfor i stor grad usikkert om prosjektet da lar seg realisere. Norsk Vind Energi vil derfor opprettholde det omsøkte planområdet og vil søke komme fram til en minnelig løsning med eierne av hytta på grunn av støybelastningen som vindparken vil medføre. Utover dette er det ingen bebyggelse i nærheten av tiltaket som vil oppleve skyggekast. Friluftsliv i planområdet og i tilgrensende områder vil også kunne bli påvirket av skyggekast. Dette gjelder kanskje framfor alt for de som nytter Torsvatnet som fiskevann på morgen/formiddag. Konsekvensene av skyggekast fra Skorveheia vindpark vurderes på bakgrunn av dette t være små negative generelt, men middels /store negative for hytta ved Torsvatnet. 5. Mulige avbøtende tiltak Det er mulig å flytte enkelte vindmøller for å redusere belastningen av støy og skyggeka ytterligere, men det bør i så tilfelle foretas en avveining av nytten av å flytte møllene opp mot reduksjonen i energiproduksjonen og andre miljøkriterier (landskap, biologisk mangfold etc.). Et annet mulig avbøtende tiltak med tanke på støy, er å montere støyskjermer foran bebyggelsen som er eksponert for støy. I forhold til skyggekast, er et mulig avbøtende tiltak å plante trær foran bebyggelsen slik at skyggene blir blokkert. Dette vil også kunne redusere støynivået noe. Det vil være mest aktuelt å innføre avbøtende tiltak i forbindelse med hytta ved Torsvatne Rundt hytta er det i dag allerede en del trær slik at treplanting ikke vil være et aktuelt tilta Det vil være mer hensiktsmessig å montere en støyskjerm foran uteplass som vil begrense støynivået. -28-

29 6. Oppsummering Det er noe bebyggelse i nærheten av Skorveheia vindpark som kan bli eksponert for støy skyggekast fra vindparken. Ved begge utbyggingsalternativ vil en hytte ved Torsvatnet og leirstedet Fjelltun ved Eikela ha et støynivå som ligger over anbefalt nedre grenseverdi som er angitt i retningslinjene til Statens Forurensingstilsyn. Hytta ved Torsvatnet vil ha den største støybelastningen fra planlagte vindkraftanlegget. Leirstedet ved Eikeland er beregnet å ha et støynivå som ligger marginalt over grenseverdiene. Rundt bebyggelsen ved både Torsvatner og Eikeland er det imidlertid en del trær som vil redusere støynivået. Disse trærne er ikke inkludert i beregningene, og det reelle støynivået vil derfor være noe lavere. Det er derfor ventet at den reelle støypåvirkningen for leirstedet Fjelltun ved Eikeland vil ligge under anbefalte grenseverdier. All annen bebyggelse har støynivå som er lavere enn grenseverdiene som er angitt i retningslinjer for støy fra vindkraftanlegg fra Miljøverndepartementet. Støy fra vindparken vil også kunne påvirke friluftslivsinteresser både i planområdet og tilgrensende områder. For stille områder som rekreasjons -, natur- og friluftsområder utenfor tettbebyggelse er anbefalt grense Lden= 40 dba. Områder som har et støynivå som ligger o den anbefalte grenseverdien for støy i friluftsområder (40 dba), såkalte stille områder, strekker seg cirka 1,5 km ut fra vindmøllene. Det forventes en liten økning av støynivået langs eksisterende veier i forbindelse med transport av møllekomponentene til vindparken. Det vil også bli noe støy i forbindelse med anleggsvirksomheten. I Norge er det ikke fastsatt noen retningslinjer for skyggekast fra vindkraftanlegg. Ved beg utbyggingsalternativ vil hytta ved Torsvatnet ha en skyggekastbelastning som er høyere anbefalingsverdiene i Danmark. For et utbyggingsalternativ med 3 MW møller er skyggekastbelastningen på 18 timer årlig mens et utbyggingsalternativ med 4,5 MW vil det foreliggende utbyggingsalternativet over 36 timer skyggekast årlig. Dette er også høyere e anbefalingsverdiene i Tyskland som angir 30 timer med skyggekast i året. All annen bebyggelse vil ha skyggekastpåvirkning mindre enn 10 timer i året. Skyggekast vindparken vil også kunne påvirke friluftslivsinteresser både i planområdet og i tilgrensende områder. Konsekvensene av støy og skyggekast fra Skorveheia vindpark vurderes på bakgrunn av d til å være små negative generelt, men middels/store negative for hytta ved Torsvatnet. På bakgrunn av støy og skyggekastberegningene vil utbyggingsalternativet med 12 x 3 M være mer aktuelt enn 8 x 4,5 MW på grunn av lavere konflikt med nærliggende bebyggelse. -29-

30 Referanser [1] Miljøverndepartementet, Veileder - Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging,t 1442, htt :// ublikas'oner/luft/2115/ta2115 de12. df, 2005 [2] British Wind Energy Association, Low frequency noise and wind turbines, df/lfn summar. df, 2005 [3] Statens Forurensingstilsyn, Norges Vassdrags - og Energidirektorat, Fylkesmannen, Støy fra vindmøller, TA-Nummer 1738/2000, [4] Energi- og Miljødata,WindPro - Reference List, [51 Pedersen, E. og Waye, K.P., Human response to wind turbine noise - annoyance and moderating factors, First International Meeting on Wind Turbine Noise, 2005 [6] Folkehelseinstituttet, Støy og søvnforstyrrelser. Helsefaglig utredning som grunnlag for begrensing av støynivå om natten, Rapport 2003:6, 2003 [7] [8] [9] [10] American National Standards Institute, Rating noise with respect to speech interference,ansi S3.14, 1977 Swift-Hook, D.T, Wind energy and the environment, The Institution of Electrical Engineers, 1989 Meridian Energy, Project West Wind. Shadow flicker assessment report, 2005 Vindmølleindustrien i Danmark, Skyggekast fra vindmøller, ower.or /da/tour/env/shadow/index.htm, 2006 [11] Miljø- og Energiministeriet, Vejledning om planlægning for og landzonetilladelse til oppstilling of vindmøller of 7.marts 2001, 2001 [12] E. Verkuijlen and C.A. Westra,Shadow Hindrance by Wind Turbines, Proceedings European Wind Energy Conference, 1984 [13] A.D. Clarke, Assessment of Proposed Wind Energy Project at Meenacahan, Donegal, Ireland, for Shadow Flicker, Report for B9 Energy Services Ltd, 1995 [14] Department of Trade and Industry,Onshore wind - shadow flicker, ov.uk/renewables/renew htm, 2005 [15] Meteorologisk Institutt; Soltimer/Soltid; met.no/met/met lex/ u/soltid.htm, 2005