Strategisk Næringsplan Jevnaker kommune Gjennomføre kommunens politiske målsettinger om;

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Strategisk Næringsplan Jevnaker kommune Gjennomføre kommunens politiske målsettinger om;"

Transkript

1 Strategisk Næringsplan Jevnaker kommune Gjennomføre kommunens politiske målsettinger om; Flere arbeidsplasser i Jevnaker gjennom nyetableringer og vekst i eksisterende næringsliv Bedre kunnskap om næringslivet i kommunen Utvikle et tettere samarbeid med kommunen Kommunen skal være initiativtaker til nettverksbygging for næringslivet. Vedtatt av Jevnaker kommunestyre Kongstanken AS

2 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE JEVNAKER KOMMUNES MÅLSETNING MED NÆRINGSUTVIKLING SWOT ANALAYSE Intervjuer / samtaler RESULTAT AV SWOT ANALYSEN Sterke sider - som Jevnaker kan bygge på for å nå målene Svake sider som Jevnaker bør gjøre noe med Muligheter som Jevnaker kan utnytte for å nå målsetningene Trusler utviklingstendenser som utgjør trusler mot mål-oppfyllelsen som man må forsøke å begrense sårbarheten mot JEVNAKER OG NÆRINGS NM NÆRINGSLIVET I JEVNAKER SYSSELSETTING BEFOLKNINGSUTVIKLING PENDLING FORSLAG TIL STRATEGISKE VALG FOR NÆRINGSUTVIKLINGEN FORSLAG TIL PRIORITERING 18 Strategisk Næringsplan Jevnaker kommune Side 2

3 1.0 JEVNAKER KOMMUNES MÅLSETNING MED NÆRINGSUTVIKLING Jevnaker kommune vedtok i desember 2009 kommuneplan for perioden Med visjonen Ei levende bygd. På landet nær byen har man lagt ambisiøse målsetninger, deriblant en befolkningsvekst på 1 % pr år. Under avsnittet Næringsutvikling er flere arbeidsplasser i kommunen trukket fram som viktig tiltak for å nå målet om befolkningsvekst. Riktignok vil Ringerike være det største arbeidsmarkedet for Jevnaker nå og i fremtiden, men kommunestyret har vedtatt at kommunen selv, gjennom målrettet innsats og strategivalg, skal bidra til nye at arbeidsplasser utvikles i Jevnaker. Strategivalgene skal gjøre kommunen mer attraktiv for nyetablerere og stimulerende for utvikling av eksisterende bedrifter. Kommunens politikere og administrasjon skal utvikle tettere samarbeid med den enkelte bedrift og skaffe seg bedre kunnskap om næringslivet i kommunen. Jevnaker kommune skal også bidra til nettverksbygging slik at den kunnskapen som finnes i det lokale næringslivet kan benyttes bedre. De politiske målene med næringsutvikling slik de framkommer i kommuneplanen er; Flere arbeidsplasser i Jevnaker o Vekst i eksisterende næringsliv o Flere nyetableringer Bedre kunnskap om næringslivet i kommunen Utvikle et tettere samarbeid med næringslivet Kommunen skal være initiativtager til nettverksbygging for næringslivet 2.0 SWOT ANALAYSE I arbeidet med å komme fram til innsatsområder og strategier for hvordan målene i kommuneplanen skal nås, har vi valgt å gjennomføre en SWOT analyse av Jevnaker kommune som næringsattraktiv kommune. Dette er en teknikk for å gjennomgå De styrker man har å bygge på for å nå de målene som er vedtatt De svakheter man har, og som man bør forsøke å gjøre noe med Fordelaktige muligheter som kan utnyttes for å nå kommuneplanens målsetninger Utviklingstendenser som utgjør trusler mot måloppfyllelse og som man bør begrense sårbarheten mot. Strategisk Næringsplan Jevnaker kommune Side 3

4 Analysen skal både gi en karakteristikk av nåsituasjonen og peke på tenkbare utviklingstrekk framover. Sterke og svake sider er en beskrivelse av nåsituasjonen, mens muligheter og trusler gjelder framtiden. Analysen omfatter Jevnaker i forhold til kommuneplanens målsetninger, og ikke i forhold til andre kommuner i de to regionene man tilhører. I den grad det finnes muligheter i de andre kommunene som Jevnaker etter våre intervjuobjekters utsagn kan nyttiggjøre, er disse tatt med. 2.1 Intervjuer / samtaler Vi har gjennomført intervjuer / samtaler med 20 personer med tilknytning til Jevnakers næringsliv og næringspolitikk. Dette er en metode som brukes for å kartlegge ulike oppfatninger og synspunkter hos de som er direkte berørt og de som indirekte kan ha synspunkter på Jevnakers næringsstrategi. Utvalget er gjort for å få dekket flest mulig vinklinger i forhold til næringspolitikken til Jevnaker kommune. Erfaringsmessig gir et utvalg på 20 personer et variert og godt bilde og tilstrekkelig informasjonsgrunnlag til å gi kvalitative vurderinger. Følgende personer er intervjuet: Hilde Brørby Fivelstad Knut Sønju Trond Henriksen Krogsrud Øyvind Nordstrøm Edvind Straume Terje Dahlen Magnus Magnussen Tom Furuholt Ståle Stokke Hans Ole Braathen Rasmus Lossius Gunnar Haslerud Egil Eide Kåre Henning Ingvald Eid Randi Thorsen Helge Midttun Amund Bøe Cato Mortensen Asbjørn Moen - ordfører Jevnaker kommune - rådmann Jevnaker kommune - plansjef Jevnaker kommune - kulturkonsulent Jevnaker kommune - daglig leder Hadeland regionråd - daglig leder Ringerike Utvikling AS - banksjef Sparebank1 - daglig leder Hadeland reiseliv - markedsdirektør Hadeland Glassverk - daglig leder Statoil Jevnaker - politiker kommunestyre Frp - prosjektleder Hadeland regionråd - direktør Kistefos - Museet - regionkontakt Buskerud Fylkeskommune - styreleder HR Reiseliv - prosjektleder Historiske Hadeland - prosjektleder Bioreg Hadeland - daglig leder HRA - innbygger Jevnaker - Teknisk sjef Jevnaker kommune Strategisk Næringsplan Jevnaker kommune Side 4

5 3.0 RESULTAT AV SWOT ANALYSEN 3.1 Sterke sider - som Jevnaker kan bygge på for å nå målene Sentral beliggenhet i Osloregionen Jevnaker kommune har en sentral beliggenhet på Østlandet og kan nås av ca 2 millioner mennesker innenfor 1-2 timers bilreise. Jevnaker er medlem av Osloregionen og har en sentral beliggenhet i denne regionen. Det er kort avstand til flyplass, utdanningsinstitusjoner og annen nasjonal infrastruktur. Utstrakt regionalt samarbeid Jevnaker kommune har utstrakt regionalt samarbeid med Hadeland-, Ringeriksog Osloregionen. Samarbeidet foregår på strategisk og operativt nivå. Naturgitte forutsetninger for nye næringer Kommunen har varierte rekreasjonsmuligheter og en rekke naturgitte forutsetninger for å utvikle næringsliv innen ulike bransjer. Randsfjorden er en ressurs hvor 230 grunneiere = 65 % av strandsonen langs hele fjorden samarbeider om næringsutvikling. Kommunen er en jord- og skogbrukskommune med store ressurser tilgjengelig. Konsentrert bosetting og tydelig sentrum i kommunen Jevnaker har ett konsentrert sentrum på Nesbakken med offentlige institusjoner samlet, og relativt konsentrert bosetting. Det er god tilgang på boligtomter med lave kostnader på infrastruktur. Det er vedtatt ny reguleringsplan for Nesbakken. Nye teknologiarbeidsplasser på Eggermoen Det skjer en utbygging av teknologiindustriplasser på Eggermoen som kan tilføre Ringerike flere arbeidsplasser. Beliggenheten er slik at Jevnaker vil kunne profitere på denne utbyggingen selv om arbeidsplassene ikke ligger i Jevnaker. Politisk vilje til å satse på Bioenergi og Grønn kommune Jevnaker har sammen med andre kommuner i regionen tydelige ambisjoner på Bioenergi. Man samarbeider med Hadeland og Ringerike om to bioenergikonsepter basert på biomasse. I tillegg er et interkommunalt avfallsanlegg lokalisert i kommunen hvor biogass er potensialet. Strategisk Næringsplan Jevnaker kommune Side 5

6 Ny energisparende teknologi tas i bruk i boligprosjekt Godt organisert turistnæring Turistnæringen er godt organisert i et felles regionalt reiselivslag med ca 100 medlemmer. Det gis effektiv turistinformasjon ved bruk av dataterminaler utplassert på strategiske steder. Sterk kulturnæring Jevnaker har sterke kulturnæringer i et historisk område. Hadeland Glassverk er Norges 4. største turistattraksjon folk reiser til Hadeland Glassverk. I tillegg har Kistefos - Museet stort antall besøkende i løpet av sesongen. Det er betydelig industrihistoriske formidlinger knyttet til disse institusjonene. Sterke idrettstradisjoner Jevnaker har sterke tradisjoner på idrett som skøyter, fotball, motorcross og seiling. Sterke tradisjoner som handelssted Jevnaker har tradisjoner som handelssted forbundet med mye fagkunnskap. Hadeland med historiske tradisjoner Jevnaker som del av Historiske Hadeland har nasjonal og internasjonal interesse. 3.2 Svake sider som Jevnaker bør gjøre noe med Kommunen oppfattes å ha svak næringsfokus Jevnaker kommune har uklar næringspolitikk. Det er utydelighet på hva kommunen vil mange ønsker går på hva næringslivet skal gjøre for kommunen ikke hva kommunen skal gjøre for næringslivet. Det er få nyetableringer. Av landets 430 kommuner, er Jevnaker på 369 plass i antall nyetableringer. Jevnaker mangler næringsarealer Næringslivet mangler organisering og samarbeidsorgan, mangler møteplasser for næringslivet hvor kommunen og næringslivet kan møtes og hvor næringslivet kan møtes Strategisk Næringsplan Jevnaker kommune Side 6

7 Det er få sosiale møteplasser Mangler sosiale møteplasser og opplevelsestilbud for barnefamilier Handelsnæringen er selvopptatt Handelsnæringen praktiserer sommerlukning i høysesongen for besøkende til Jevnaker. Lite koordinering på aktiviteter i næringens regi. Manglende bredde i tilbudet av spisesteder, skoforretning, manufaktur og elektriske artikler. Få overnattingstilbud i høysesongen for familier. Konferansehotellene holder stengt (med unntak av Randsvangen), Mangel på variert overnattingskapasitet i sommermånedene Campingplassen er full av faste leietakere. Adkomst Jevnaker sentrum (Nesbakken ) Adkomst til sentrum fra nord er utydelig og inviterer ikke til besøk, verken med bil eller til fots. 3.3 Muligheter som Jevnaker kan utnytte for å nå målsetningene Jevnaker nærmere Oslo og Gardermoen Osloregionens muligheter for næringsutvikling i et internasjonalt perspektiv med nærhet til Gardermoen og ny vei som mentalt fører Jevnaker nærmere flyplassen. Gjøre Jevnaker kjent og til et godt sted å bo Stimulere befolkningsveksten gjennom tiltak for å redusere fraflyttingen Gjøre Jevnaker kjent blant befolkningen på Østlandet på de kvalitetene kommunen har. Jevnaker kommune tar en rolle i næringsutviklingen Samarbeidsforholdet mellom kommunen og næringslivet kan utvikles til å bli bedre. Hva kan kommunen gjøre for næringslivet er et spørsmål om holdninger. Mer aktiv kommune på næringsutvikling rollen som koordinator og initiativtager overfor næringslivet. Kommunen har eget næringsfond stimulere til nyetableringer Strategisk Næringsplan Jevnaker kommune Side 7

8 Jevnaker kommune tar en rolle for økt samarbeid Jevnaker har to sterke fyrtårn innen kulturnæring. Hadeland Glassverk og Kistefos - Museet, til sammen ca besøkende pr. år Kistefos - Museet er i en fase hvor man drøfter fremtidig utvikling av museet Glassverket tilbyr handelsopplevelse for hele familien, serverer lokal mat og søker lokale leverandører. Ringerike Utvikling AS Ringerike Utvikling AS har målsetting om 200 nye arbeidsplasser pr år i Ringeriksregionen Jevnaker kan få sin del av dem. Eieren har store ambisjoner for Ringeriksregionen Historiske Hadeland et unikt konsept for næringsutvikling Historiske Hadeland har visjon om å samle alle aktiviteter under felles merkenavn. Pilegrimsleden gir grunnlag for mange næringsaktiviteter. Bioenergi satsningen Bioenergi og forskningsmiljøer kan bygges opp rundt satsningen på Grønn kommune. Ressurser er lagt i utviklingen av næringer på biomasse. Det foregår produksjon av biogass i kommunen. HRA er med i et prosjekt som skal rense biogass til biometan, dvs bildrivstoffkvalitet. Randsfjorden stort potensial Randsfjordens enorme potensial på, i og ved vannet er utredet av grunneierne. Muligheten er presentert i en rapport fra mars 2010 Randsfjorden - allmenn tilgjengelighet Gjøre Nesbakken til en helhet Nesbakken som sentralt nav Hadeland Glassverk skal ligge i enden av Storgata! Sentrum utvikles til Handel, kulturnæringer og andre kompetansearbeidsplasser. Se sammenhengen mellom Kistefos, Glassverket, Thorbjørnrud og Nesbakken Strategisk Næringsplan Jevnaker kommune Side 8

9 3.4 Trusler utviklingstendenser som utgjør trusler mot måloppfyllelsen som man må forsøke å begrense sårbarheten mot Jevnaker kommunes rolle Kommunen finner ikke en god nok rolle i forholdet til næringslivet, lang behandlingstid på byggesaker fortsetter. Manglende kundefokus hos kommunen tar bort lysten til å satse, næringslivet møter fortsatt det går ikke holdning. Manglende vedtak i veisaken Veisaken får ikke noen løsning, politikere velger folkeavstemming og ikke egen beslutning Utbyggingen av Eggemoen sårbar Utbygger av Eggermoen industriutvikling opplever i enkelte saker manglende mental støtte - og utviklingen forsinkes hvis utbygger går lei Eiendomssituasjonen i sentrum Eiendomssituasjonen i sentrum oppleves som fastlåst og hindrer gjennomføring av reguleringsplanen. Servicenæringen forvitrer Manglende forståelse for turismens betydning hos servicenæringen kan fortsette og kanskje forsterkes. Fortsatt reiser folk til Jevnaker for å handle innen næringer som krever kunnskap. Handelstradisjonene og kunnskapen kan forsvinne. Medlemskap i to regioner skaper usikkerhet på hva kommunen vil Medlemskap i to regioner manglende fokus på hva man vil og mye grensefokus. Engasjementene er store og Jevnaker oppfattes som på eller av i enkeltsaker. Det ligger to trusler i dette; andre kommuners forhold til Jevnaker og Jevnakers egne strategiske valg. 4.0 JEVNAKER OG NÆRINGS NM Hvert år presenteres et uformell nærings NM i regi av NHO / Telemarksforskning. Nærings NM vurderer næringslivets lønnsomhet, vekst, nyetableringer og næringslivets størrelse. Av landets 430 kommuner kommer Jevnaker på 378 plass i Nærings NM for Det er særlig få nyetableringer og lav vekst i bedriftene som gjør at plasseringen blir lav. Strategisk Næringsplan Jevnaker kommune Side 9

10 Tar man attraktivitet som bostedskommune med som måleparameter, så er Jevnaker på 159 plass av alle landets kommuner. 5.0 NÆRINGSLIVET I JEVNAKER Det er registrert 130 aksjeselskap og 525 enkeltpersonforetak i Jevnaker kommune. I tillegg kommer 150 enkeltpersonforetak innen land- og skogbruk og 50 virksomheter innen helse / offentlig virksomhet Det var 7 nyetableringer som aksjeselskap og 35 etableringer som ENK i hele I årets første 6 måneder var det 3 nye aksjeselskap 18 etableringer som ENK. Tilveksten på nye bedrifter fortsetter å være svært lav i Jevnaker. Aktive, registrerte virksomheter AS / ENK i Jevnaker kommune NÆRINGSVIRKSOMHET ANTALL BEDRIFTER / ORGANISASJONER Detaljvarehandel / utsalgssteder Industriell produksjon Forretningsmessig tjenesteytende næringer Kunstnerisk virksomhet Overnatting / servering Bil / motor / verksted Landbruk / skogbruk TOTALT ANTALL BEDRIFTER I ANALYSEN TOTAL ANTALL JEVNAKER BEDRIFTER REGISTRERT I BR. REGISTER 45 utsalgssteder / butikker 42 bedrifter 72 bedrifter 27 bedrifter / org 21 bedrifter 25 bedrifter 150 bedrifter 382 bedrifter AS / ENK 855 bedrifter AS / ENK 6.0 SYSSELSETTING Ved siste årsskiftet var det personer sysselsatt innenfor kommunens grenser. Det er en nedgang på 5 % det siste året. Det var på samme tidspunkt yrkesaktive bosatt i kommunen, en nedgang på 4 % fra året før. I denne perioden har flere industriarbeidsplasser blir lagt ned netto nedgang på ca 140 industriarbeidsplasser. Disse har delvis blitt kompensert gjennom en økning i arbeidsplasser innen salg / serviceyrker, høgskoleyrker og offentlige arbeidsplasser. Det er trolig ikke de samme personene som mister jobbene som fyller de nye arbeidsplassene. Dette er en utvikling som skjer i samfunnet for øvrig - vi ser en økning i Strategisk Næringsplan Jevnaker kommune Side 10

11 antall arbeidsplasser innen tjenesteytende næringer, kompetansearbeidsplasser og offentlige arbeidsplasser i alle kommunene i Osloregionen. Jevnaker har ikke fått veksten i forretningsmessig tjenesteytende næringer på samme måte som vi kan se i de fleste andre omliggende kommuner på Østlandet. Bortfallet av arbeidsplasser har direkte ført til flere pendlere. 7.0 BEFOLKNINGSUTVIKLING Befolkningsutviklingen i Oppland har variert fra 1985 og fram til i dag. Oppland har imidlertid hatt mindre vekst enn landet for øvrig. De siste 10 årene er veksten på bare 0,5% for hele perioden. Nabofylkene Oslo og Akershus har vekst på 1-2 % pr år, Buskerud har ca 1 % pr år, Over en 50 års periode er Jevnaker en av de tre kommunene med størst vekst i Oppland. De siste 20 årene har imidlertid Jevnaker hatt en svakere vekst. De siste 10 årene har det vært vekst på under 1 % for hele perioden. Et annet trekk for Oppland er den relativt lave andelen av alderstrinnene år i befolkningen. Dette gjør utslag i at det er relativt lavere andel av befolkningen som er små barn. Disse problemstillingene ser ut til å vokse framover i tid. Jevnaker har samme tendens, den aktive aldersgruppen mellom år er underrepresentert og kommunen har de senere årene hatt fødselsunderskudd. 8.0 PENDLING Antall yrkesaktive personer bosatt i kommunen var ved siste årsskifte personer, mens det er arbeidsplasser innenfor kommunens grenser. Det gir nettopendling på 31 %. Tendensen har de senere årene vært økende grad av pendling til Ringerike, men også pendling til Akershus og Oslo har økt. Ved årsskiftet 2009/2010 var altså nettopendlingen 31 %, mens den for fire år siden var 27 %. Økningen har kommet innen to yrkesgrupper industriarbeidsplasser og innen akademiske yrker. Pendlingen utgjøres av arbeidstakere innen salg / serviceyrker med ca 30 %, mens høgskoleyrker og akademiske yrker utgjør ca 35 % av nettopendlingen. Arbeidsplasser innen industri og sjåføryrker, håndverkere og leder/kontoryrker utgjør 30 % av nettopendlingen. Det er Ringerike som er største mottaker av arbeidskraft fra Jevnaker. Strategisk Næringsplan Jevnaker kommune Side 11

12 Bransje Bosatt i Jevnaker Pendler inn Pendler ut Jobber i Jevnaker Jordbruk, skogbruk og fiske Bergverksdrift og utvinning Industri Elektrisitet, vann og renovasjon Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, motorvognreparasjoner Transport og lagring Overnattings- og serveringsvirksomhet Informasjon og kommunikasjon Finansiering og forsikring Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift Forretningsmessig tjenesteyting Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring Undervisning Helse- og sosialtjenester Personlig tjenesteyting Uoppgitt Fig 1. Pendling fordelt på bransjer Strategisk Næringsplan Jevnaker kommune Side 12

13 Av yrkesaktive personer bosatt i Jevnaker, jobber personer i Jevnaker, dvs at personer pendler ut til andre kommuner. Over halvparten av alle pendlerne (52 %) reiser til Ringerike, 12 % til Oslo, 9 % til Gran og 6 % til Lunner. Det er et betydelig antall som pendler inn til Jevnaker 802 personer i alt. Nesten halve innpendlingen kommer fra Ringerike, mens Gran og Lunner leverer arbeidskraft til Jevnaker på hhv 170 og 101 personer. Oslo kommer deretter med et lite antall pendlere på 39 personer. Til Jevnaker Fra Jevnaker Fra kommune Til kommune Ringerike 368 Ringerike 910 Gran 170 Oslo 217 Lunner 101 Gran 161 Oslo 39 Lunner 101 Hole 29 Bærum 65 Søndre Land 8 Hole 52 Bærum 7 Ullensaker 33 Liere 6 Drammen 20 Asker 4 Nittedal 17 Krødsherad 4 Skedsmo 15 Modum 3 Asker 14 Øvre Eiker 3 Gjøvik 12 Fig 2 Pendling til og fra Jevnaker fordelt på kommuner Strategisk Næringsplan Jevnaker kommune Side 13

14 9.0 FORSLAG TIL STRATEGISKE VALG FOR NÆRINGSUTVIKLINGEN Jevnaker kommune har i den nylig vedtatte kommuneplanen formulert ambisiøse mål på mange områder. I kommuneplanen er det ikke beskrevet hvordan målene skal nås. Vår oppgave har vært å hente ut de gode målsetningene i Jevnaker kommunes kommuneplan som angår næringsutvikling. På bakgrunn av SWOT analysen og annet informasjonsgrunnlag, har vi anbefalt noen veivalg (strategier) for å nå målene. På samme grunnlag har vi videre beskrevet noen handlingspunkter på veien til målet. I tillegg har vi hentet erfaringsmateriale fra andre kommuner som har lykkes med å skape arbeidsplasser og fått økt tilflytting. Et gjennomgående trekk hos de som har lykkes med tilsvarende utgangspunkt som Jevnaker, er en politisk vilje til å gjøre kommunen mer attraktiv, og en kommunal organisasjon som lykkes med å skape gode samarbeidsklima med næringslivet. Kommunen er vertskap for næringslivet. Vertskapsrollen må utøves på en måte som øker tilveksten i næringslivet gjennom nyetableringer og vekst i eksisterende bedrifter som stimuleres av kommunen med de midlene man har til rådighet. Verdien i den foreliggende næringsplanen ligger i gjennomføringskraften. Evnen Jevnaker kommune har til å gjennomføre planen vil være avgjørende for om Jevnaker kommune vil oppfattes som attraktiv for nye næringer, veksten i etablerte næringer og hvor mange som vil flytte til Jevnaker fordi det finnes interessante arbeidsplasser i kommunen. Utgangspunktet for strategivalgene og innsatsområdene Jevnaker kommune skal behandle i denne planen, er målsetningene om befolkningsvekt på 1 % pr år. Flere arbeidsplasser i kommunen skal bidra til at målsetningen oppnås. Ringerike Utvikling AS skal benyttes aktivt for å sikre god gjennomføringskraft. Fra kommuneplanen , vedtatt i desember 2009, har vi hentet følgende målsetninger og formulert dem med relevans til næringsplanen: Målsetting 1 Jevnaker komme skal ha så mange nye arbeidsplasser og vekst i eksisterende bedrifter, at innflytting som følge av dette bidrar vesentlig til befolkningsvekst på 1 % pr år. Strategi 1) Etablere et kompetansesenter i form av en næringshage hvor nye bedrifter kan etablere seg Strategisk Næringsplan Jevnaker kommune Side 14

15 a) Jevnaker kommune tar initiativet til et samarbeid mellom private eiendomsutviklere som har økonomisk interesse og samfunnsinteresse av økt etablering i kommunen. b) Eier av eiendommen tar risiko som utleier for nødvendige investeringer i infrastruktur c) Jevnaker kommune må legge tilrette for kvalitativ etablererveiledning i minimum 42 måneder fra første kontakt 2) Stimulere og kommunisere ønsket og behovet for nyetableringer a) Utnytte media for å bringe budskapet om Jevnaker kommunes målsetninger om befolkningsvekst og at nyetableringer er politisk satsningsområde b) Holde fordrag i skoler og næringsfora om framtidens Jevnaker som næringskommune. Delta i Ungt Entreprenørskap c) Bruke næringsfondet aktivt til å stimulere til / støtte gode ideer og etableringer d) Fortelle om og rekruttere nye etableringer i kommunen gjennom artikler og annen kommunikasjon med innbyggerne. 3) Iverksette program som utvikler nye arbeidsplasser i vekstbedrifter, med fokus på kulturnæringer og matproduksjon / foredling a) Invitere Innovasjon Norge, Fylkesmannen og Oppland Fylkeskommune til å arrangere utviklings- og vekstprogram for kulturnæringer og matprodusenter Målsetting 2 Jevnaker kommune skal, som Grønn Energi kommune, etablere et kompetansemiljø innen bioenergi og biogass. Strategi 1) Med utgangspunkt i Bioenergiprogrammene på Hadeland og Ringerike, samt utviklingsarbeidet med biogass på HRA, skal Jevnaker samle kompetanse og bygge et utviklingssenter på Grønn Energi. a) Jevnaker kommune tar initiativ til et utviklingssamarbeid mellom aktørene på Grønn Energi b) Jevnaker kommune tar initiativ et utviklingssenter for kommersialisering av forskningsresultater innen Grønn Energi c) Jevnaker kommune tar initiativet til å etablere et senter for næringsutvikling på Grønn energi. Strategisk Næringsplan Jevnaker kommune Side 15

16 Målsetting 3 Jevnaker kommune skal ha et rikt og variert handelstilbud på Nesbakken. Andre service- og tjenestefunksjoner skal utvikles i et utvidet sentrumsbegrep som omfatter de store besøksplassene. Strategi 1) Gårdeiere som drivkraft i utviklingen av et handelstilbud i tråd med tradisjonene på Jevnaker a) Ta initiativet til å samle gårdeiere i et felles prosjekt for utvikling av handelstilbudet i Jevnaker sentrum b) Prosjektet må beskrive hva slags handelstilbud Jevnaker sentrum skal ha 2) Ha et service- og tjenestetilbud i sentrum som tilfredsstiller besøkendes behov i tillegg til fastboendes behov. a) Det store antall besøkende til Hadeland Glassverk, Kistefos Museet og hotellene har behov for varer og tjenester. Jevnaker kommune må gjennomføre en kartlegging i samarbeid med bedriftene om hva besøkende ønsker. Hva er deres behov? 3) Utvide sentrumsområdet til å omfatte Hadeland Glassverk, Thorbjørnrud hotell og Kistefoss Museet. a) Jevnaker kommune må igangsette en delplan for et utvidet sentrum hvor besøkende til Jevnaker blir en del av kommunens plan b) Besøkende må lett finne handels- og servicetilbudene åpne opp tilgangen til Nesbakken gjøre området synlig og lett tilgjengelig. 4) Kommunen må i større grad forsøke å etablere samarbeidsmodeller med sentrale grunneiere for å få til en smidig og positiv utvikling av sentrumsområdene. Målsetting 4 Jevnaker skal fremstå som kulturbygd nr 1 på Østlandet med variert kulturliv med kvalitet og bredde som fremmer egenutvikling, fellesskap og trivsel. Strategi 1) Jevnaker kommune må ta initiativet til at det etableres et kunnskapssenter for kulturnæringer i næringshagen (som i målsetting 1) Strategisk Næringsplan Jevnaker kommune Side 16

17 a) Kulturnæringen er de som produserer kulturproduktet / tjenesten. Jevnaker har ca 50 bedrifter som defineres som kulturnæring. Potensialet må utløses i et samarbeid mellom de etablerte kulturnæringene og Fylkeskommunen. 2) Gjøre kulturnæringen mer bedriftsøkonomisk orientert. Næringen omfatter markedskommunikasjon, arkitektur, kulturarv, trykte medier og kunstnerisk virksomhet. a) Kartlegge eksisterende kulturnæringsbedrifter i Jevnaker b) Ta i bruk veiledning som kan gjøre kulturnæringen mer profesjonell c) Etablere en markedsplass hvor kultur og næringsliv kan møtes jevnlig. Målsetting 5 Jevnaker kommune skal bli best på å utvikle kommunens organisasjon i takt med kravene og utfordringene som skal til for å nå målene i kommuneplanen og næringsplanen. Strategi 1) Utnytte styrkene i organisasjonen a) Løfte fram positive forhold og støtte de som fører dette videre. b) Organisere på en måte som tydeligere gir ansvar og myndighet c) Utviklingsarbeidet legges høyt i organisasjonen med mye lederstøtte 2) Endre svakhetene i organisasjonen a) Kartlegge svakhetene i organisasjonen helt ned på rutiner b) Den foreliggende SWOT analysen er tydelig på hva næringslivet opplever som svakheter. Hva som skyldes struktur, planverk eller andre forhold bør kartlegges nærmere. c) Lage en beskrivelse av en videre prosess. d) Støtte og få fram de positive erfaringene, og la disse være fyrtårn i den videre prosessen. e) Være tydelig på om prosessen skal gjennomføres med interne krefter eller om man velger å hente inn eksterne krefter. Strategisk Næringsplan Jevnaker kommune Side 17

18 10.0 FORSLAG TIL PRIORITERING Jevnaker kommune har lagt svært ambisiøse målsettinger for næringsutviklingen. Fra kommuneplanen har vi sakset de målene politikerne har vedtatt; Flere arbeidsplasser i Jevnaker o Vekst i eksiterende næringsliv o Flere nyetableringer Bedre kunnskap om næringslivet i kommunen Utvikle et tettere samarbeid med næringslivet Vi har gjennom vårt arbeid med å finne veier som føre fram til de overordnede politiske målene, satt mål for organisasjonen med tilhørende strategier og handlingspunkter som vi samlet mener skal gjøre Jevnaker til en kommune som har satt næringsutvikling i fokus. Å lykkes i næringsutvikling er langsiktig jobbing med strategiske beslutninger og detaljer på samme tid. Verktøyene kan hentes inn eller finne dem i egen organisasjon. Ut i fra det, mener vi at målsetting 5 er det som bør prioriteres høyt dersom man velger å utvikle egen organisasjon. Velges en annen modell, så kan prioriteringen være annerledes på det punktet. Hovedsaken er at organisasjonen blir i stand til å snu innspillene far SWOT analysen til noe positivt. Dette er en kontinuerlig prosess. Mål Målsetting 1 Nye arbeidsplasser Målsetting 2 FoU miljø Målsetting 3 Handel/service sentrum Målsetting 4 Kulturbygd nr 1 Målsetting 5 Beste organisasjon Det var ikke avgrensning i oppdraget for hvor lang periode næringsplanen skal vare. En rullering av næringsplanen hvert fjerde år vil anbefales. Jevnaker Tore S Kristoffersen Strategisk Næringsplan Jevnaker kommune Side 18

ULLENSAKER KOMMUNE Strategidokument for nærings- og kompetanseutvikling Vedtatt av næringskomiteen 16.10.2012

ULLENSAKER KOMMUNE Strategidokument for nærings- og kompetanseutvikling Vedtatt av næringskomiteen 16.10.2012 ULLENSAKER KOMMUNE Strategidokument for nærings- og kompetanseutvikling Vedtatt av næringskomiteen 16.10.2012 1. Næringsstrategi formål. er regionsenter for Øvre Romerike og vertskommune for hovedflyplassen.

Detaljer

Oslo Lufthavns betydning for sysselsetting og næringsutvikling. Tilleggsnotat til OE-rapport 2014-19

Oslo Lufthavns betydning for sysselsetting og næringsutvikling. Tilleggsnotat til OE-rapport 2014-19 Oslo Lufthavns betydning for sysselsetting og næringsutvikling Tilleggsnotat til OE-rapport 2014-19 Om Oslo Economics Oslo Economics utreder økonomiske problemstillinger og gir råd til bedrifter, myndigheter

Detaljer

JEVNAKER 2020 ÅRSRAPPORT 2011

JEVNAKER 2020 ÅRSRAPPORT 2011 JEVNAKER 2020 ÅRSRAPPORT 2011 Vedtatt i kreativt utvalg 6.mars 2012 1 1 JEVNAKER 2020 Styret i Jevnaker Næringsdrivende og Jevnaker kommunestyre vedtok i desember 2010 å etablere samarbeidsprosjektet Jevnaker

Detaljer

Hallingtinget 26.10.2012. Knut Arne Gurigard

Hallingtinget 26.10.2012. Knut Arne Gurigard Hallingtinget 26.10.2012 Hallingdal sentralt i Sør-Norge Fv50 Rv52 Rv7 Flå Transportkorridor 5 Konsetptvalutgreiing (KVU) for Ringeriksbanen er skrinnlagt. Ei vidareføring av KVU-arbeidet for Ringeriksbanen

Detaljer

Glåmdal og Kongsvinger

Glåmdal og Kongsvinger Glåmdal og Kongsvinger Utvikling og utfordringer Kongsvinger 1. mars 2012 Knut Vareide Regioner som er analysert i 2011 NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Glåmdal er på delt sisteplass

Detaljer

Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010. Gunnar Apeland

Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010. Gunnar Apeland Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010 Gunnar Apeland Spørsmål i avisinnlegg Kan de politiske partiene i Sørum gi informasjon om hvilken kontakt kommunen har hatt

Detaljer

3.3 Handel og næringsutvikling

3.3 Handel og næringsutvikling Åndalsnes utviklingsstrategier og konsekvenser Side 53 3.3 Handel og næringsutvikling Dette kapittelet beskriver markedsmuligheter for utvidelse av handelstilbudet i Åndalsnes. Vurderingene som er gjort

Detaljer

Næringsplan for Røyken 2010-14

Næringsplan for Røyken 2010-14 Næringsplan for Røyken 2010-14 Bakgrunn Røyken kommune fikk i 2007 sitt første plandokument for næringsutvikling i form av en Næringsplan for Røyken 2007 2009. Denne ble vedtatt i kommunestyret 19. april

Detaljer

Næringsstrategiens tiltaksdel 2015-2016. Vedlegg 2 til strategi for næringsutvikling i Sørum, 2015-2027

Næringsstrategiens tiltaksdel 2015-2016. Vedlegg 2 til strategi for næringsutvikling i Sørum, 2015-2027 Næringsstrategiens tiltaksdel 2015-2016 Vedlegg 2 til strategi for næringsutvikling i Sørum, 2015-2027 Vedtatt i Sørum kommunestyre 09.09.2015 Næringsstrategiens tiltaksdel angir konkrete tiltak under

Detaljer

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Akershus Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige (alder 15 til og med 74 år). Yrkesaktive er her definert

Detaljer

Orientering om arbeidet med strategisk næringsplan PSN 06.02.14

Orientering om arbeidet med strategisk næringsplan PSN 06.02.14 Orientering om arbeidet med strategisk næringsplan PSN Mandatet Etter interpelasjon fra Kjærulf høsten 2012, og på oppdrag fra kommunestyret: Vedtak 28.02.13 Rådmannen anbefaler plan-, samferdsel og næringsutvalget

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen 2012. Versjon 1.0

Bedriftsundersøkelsen 2012. Versjon 1.0 Bedriftsundersøkelsen 2012 Versjon 1.0 Bedriftsundersøkelsen 2012 1. Hva er Bedriftsundersøkelsen? 2. Hvilke resultater gir Bedriftsundersøkelsen? 3. Hvordan bruker NAV resultatene fra Bedriftsundersøkelsen?

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland

Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland Rogaland i dag høsten 2015 I arbeidsstyrken: 256 000 I utkanten av arbeidsstyrken og mottar livsoppholdsytelser: 22 000 Uførepensjon 9 000

Detaljer

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2016

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2016 // Rapport Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2016 Innhold Forord... 2 1. Oppsummering og perspektiver... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Vurdering av fjorårets anslag... 6 2. Etterspørselen på arbeidsmarkedet...

Detaljer

Næringsplan for Røyken 2010-14

Næringsplan for Røyken 2010-14 Næringsplan for Røyken 2010-14 Bakgrunn Røyken kommune fikk i 2007 sitt første plandokument for næringsutvikling i form av en Næringsplan for Røyken 2007 2009. Denne ble vedtatt i kommunestyret 19. april

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015

Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015 Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015 Utgangspunktet Før oljå gjekk på ein smell 1. Bærum 2. Sola 3. Oppegård 4. Asker

Detaljer

Statistikk. Folkemengde totalt

Statistikk. Folkemengde totalt Statistikk Folkemengde totalt 1 Antall barn og unge 0-19 år 2 Antall eldre, 67 år og eldre 3 Fremskrevet folkemengde totalt 4 Fødselsoverskudd 5 Netto innflytting 6 Folketilvekst 7 Barnehagedekning (1-2

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag 2015, forventninger og utfordringer. NAV, 05.05.2015 Side 1

Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag 2015, forventninger og utfordringer. NAV, 05.05.2015 Side 1 Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag 2015, forventninger og utfordringer NAV, 05.05.2015 Side 1 3338 virksomheter i Nord-Trøndelag med tre eller flere ansatte NAV, 05.05.2015 Side 2 Store og små bedrifter

Detaljer

Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021

Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021 Forslag til PLANPROGRAM Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021 Innhold 1) Formål med planarbeidet 2) Rammer og føringer for planarbeidet 3) Analyse og utviklingstrender 4) Sentrale tema og problemstillinger

Detaljer

Skedsmo Dømt til vekst. Lillestrøm 9. januar 2015

Skedsmo Dømt til vekst. Lillestrøm 9. januar 2015 Skedsmo Dømt til vekst Lillestrøm 9. januar 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale

Detaljer

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Anne Marit Igelsrud Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 07/01964-001

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Anne Marit Igelsrud Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 07/01964-001 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anne Marit Igelsrud Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 07/01964-001 Saken sluttbehandles i Regionrådet BO- OG ETABLERERREGION - HADELAND HOVEDPROSJEKT Rådmannens innstilling: Regionrådet

Detaljer

utviklingstrekk. Telemarksforsking

utviklingstrekk. Telemarksforsking Næringsanalyse Telemark utviklingstrekk. Knut Vareide Telemarksforsking 1,6 180 000 0,03 4,4 1,4 Årlig vekstrate Befolkning 170 000 0,02 4,2 1,2 160 000 0,01 1,0 4,0 0,8 150 000 0,00-0,01 3,8 0,6 140 000

Detaljer

Ringerike sett utenfra

Ringerike sett utenfra Ringerike sett utenfra Muligheter og strategier for befolknings- og næringsutvikling Samfunnsøkonom Erik Holmelin Agenda Kaupang AS Befolkningsutvikling på Ringerike Befolkning per 1 januar Gjennomsnitllig

Detaljer

Hvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015

Hvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015 Hvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015 Attraktivitetsmodellen: I sin enkleste form Bosted Vekst Arbeidsplassvekst 03.10.2015 2 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter

Detaljer

Kommuneplan Rollag Næringsutvikling Driving Force

Kommuneplan Rollag Næringsutvikling Driving Force Kommuneplan Rollag Næringsutvikling Driving Force 4. oktober 2010 Olav Volldal 1 Litt om forutsetningene for innlegget Jeg har ikke svarene og kjenner ikke kommunen godt nok Har erfaring med å utvikle

Detaljer

Strateginotat om Næringsutvikling Øvre Romerike

Strateginotat om Næringsutvikling Øvre Romerike Revidering av Strategi for kommunesamarbeidet på Øvre Romerike (ØRU) Strateginotat om Næringsutvikling Øvre Romerike Nedenstående oversikt viser at det ikke er mangel på gode vedtatte målsettinger og vedtatte

Detaljer

Fremtidens kompetansebehov

Fremtidens kompetansebehov Foto: Jo Michael Fremtidens kompetansebehov Christl Kvam, regiondirektør NHO Innlandet Næringslivets og kommune-norges største utfordring på sikt: skaffe kompetente folk [Presentasjonsheading] 22.01.2015

Detaljer

Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion?

Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion? Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion? Knut Vareide 13 april, Ås. telemarksforsking.no Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 16.05.2011 KNUT VAREIDE

Detaljer

Halvveisrapport for etablererveiledningen

Halvveisrapport for etablererveiledningen Halvveisrapport for etablererveiledningen 15. august 2007 30. juni 2009 1. Etablererveileders hovedmål Etablererveileder skal hjelpe etablerere og innovatører med å utvikle levedyktige bedrifter på Hadeland.

Detaljer

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM

Detaljer

Figur 1. Antall sysselsatte i handels- og tjenestenæringene, næringsfordeling prosent, 4. kvartal 2014.

Figur 1. Antall sysselsatte i handels- og tjenestenæringene, næringsfordeling prosent, 4. kvartal 2014. Virkes arbeidsmarkedsbarometer viser i tall og fakta hvordan arbeidsmarkedet i handels- og tjenestenæringene ser ut. Hvem jobber der, hvor mye jobber de og hva særpreger disse næringene? Handels- og tjenestenæringene

Detaljer

På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?)

På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?) På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?) Næringskonferanse i regi av Sandefjord Næringsforum Rica Park Hotel Sandefjord 15. januar 2012 Knut Vareide Ny strategi for næringsutvikling

Detaljer

Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret?

Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret? Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret? Planstrategiverksted, Lillehammer 25 januar Knut Vareide Folketall 190 000 1,0 Årlig vekst % Andel av Norge % 0,02 Endring andel % 185 000 0,8 4,9

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere

Detaljer

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2015

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2015 // Rapport Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2015 Innhold Forord... 2 1. Oppsummering og perspektiver... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Vurdering av fjorårets anslag... 5 2. Etterspørselen på arbeidsmarkedet...

Detaljer

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Felles seminar for utviklingsaktører i Vestfold og Østfold 5. juni 2015 - Hva er de viktigste utfordringene når det gjelder

Detaljer

Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015

Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015 Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015 Lav attraktivitet Høy attraktivitet Først en rask oppsummering av den regionale analysen for Vestfold Uheldig struktur Basis

Detaljer

Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv?

Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv? Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv? Bosetting Landstinget for LNK, Sand 28 april 2011 Knut Vareide Utvikling Bedrift Besøk Attraktivitetspyramiden Steder kan være attraktive på tre måter

Detaljer

Presselansering 10. oktober 2012. Felles vilje for felles mål Mål og krav fra initiativet for Stor-Oslo Nord

Presselansering 10. oktober 2012. Felles vilje for felles mål Mål og krav fra initiativet for Stor-Oslo Nord Presselansering 10. oktober 2012 Felles vilje for felles mål Mål og krav fra initiativet for Stor-Oslo Nord Velkommen til presselansering av Stor-Oslo Nord v/ Hans Seierstad, leder i regionrådet for Gjøvikregionen

Detaljer

Hvem flytter til Norge og hva jobber de med?

Hvem flytter til Norge og hva jobber de med? NOKUT-fagkonferanse januar 2013 Hvem flytter til Norge og hva jobber de med? Helge Næsheim 1 Landbakgrunn EU-land i Øst-Europa PIGS (Portugal, Italia, Hellas, Spania) Utvalgte arabiske land (Tunis, Libya,

Detaljer

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor Næringsutvikling i Midt-Telemark Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor 115 113 111 109 107 Midt-Telemark 105 104,9 103 101 99 97 95 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Detaljer

Drammen og Drammensregionen. Drivkrefter for vekst og attraktivitet

Drammen og Drammensregionen. Drivkrefter for vekst og attraktivitet Drammen og Drammensregionen Drivkrefter for vekst og attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse

Detaljer

Næringslivet i Hemnes. intervju med 112 bedriftsledere i Hemnes Kommune 2013.

Næringslivet i Hemnes. intervju med 112 bedriftsledere i Hemnes Kommune 2013. Næringslivet i Hemnes intervju med 112 bedriftsledere i Hemnes Kommune 213. Formål med undersøkelsen Som et ledd i arbeidet med en ny næringsplan har Hemnes kommune gjennomført en undersøkelse blant næringslivet

Detaljer

Gode på Utfordringer Planer Skala score. utviklingsarbeidet fra kommune- analyse- til plan- og. der er svært gode næringslivsledere

Gode på Utfordringer Planer Skala score. utviklingsarbeidet fra kommune- analyse- til plan- og. der er svært gode næringslivsledere Del 2: Statusvurdering Offentlig Oppsummering av utfordringene Ledelse Kompetanse Økonomi Tid og energi Kultur Gode på Utfordringer Planer Skala score Kommunen har Mangler noen som kan ta et Tenker primært

Detaljer

Næringsanalyse Drammensregionen

Næringsanalyse Drammensregionen Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 28/2004 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Rådet for. Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse som beskriver

Detaljer

Setter reiselivet øverst

Setter reiselivet øverst Setter reiselivet øverst Undersøkelse blant ledere i 371 kommuner v/knut Almquist Adm.dir. NHO Reiseliv Kommuneundersøkelsen: Antall gjennomførte intervjuer 600 intervjuer i 371 kommuner Metode for datainnsamling

Detaljer

Regional plan for Hadeland

Regional plan for Hadeland Regional plan for Hadeland 2014 2021 Behov for ny regional plan Siden tidligere planer er gamle, og handlingsprogram i stor grad gjennomført, har det i lengre tid vært behov for å oppdatere det regionale

Detaljer

Forskerprosjekt i VRI: Attraktivitet. Knut Vareide Telemarksforsking

Forskerprosjekt i VRI: Attraktivitet. Knut Vareide Telemarksforsking Forskerprosjekt i VRI: Attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking Arbeidsplasser Regional utvikling Befolkning Innenlands flytting Fritidsbefolkning Fødselsbalanse Innvandring Stedlig attraktivitet Attraktivitetsbarometeret

Detaljer

Kongsberg. Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når?

Kongsberg. Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når? Kongsberg Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når? Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Kongsberg. Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når?

Kongsberg. Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når? Kongsberg Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når? Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Er Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide

Er Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Er Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Hva er det fremste sukesskriteriet for et sted? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av

Detaljer

Drammen bare største by eller by og motor for regionen rundt? Anne Espelien Partner Menon Business Economics

Drammen bare største by eller by og motor for regionen rundt? Anne Espelien Partner Menon Business Economics Drammen bare største by eller by og motor for regionen rundt? Anne Espelien Partner Menon Business Economics Regional utvikling må sees i en større sammenheng: Fire trender påvirker samfunnsutviklingen

Detaljer

Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø

Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø 2. april 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner og fylker Nærings-NM

Detaljer

Attraktivitetsmodellen:

Attraktivitetsmodellen: Grenseløs Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger!

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Struktur på planprosessen Arbeidet med planen har vært delt inn i følgende fem faser/delprosjekter: 1. Statusbeskrivelse som grunnlag for

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen for NAV Finnmark 2015

Bedriftsundersøkelsen for NAV Finnmark 2015 for NAV Finnmark 2015 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Om NAVs bedriftsundersøkelse... 4 3. Sysselsettingen det kommende året... 5 3.1 Sysselsettingsbarometer... 5 3.2 Forventninger til sysselsettingen...

Detaljer

Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles

Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles Alliansen for norsk, privat eierskap Februar 2013 Bredden av norsk næringsliv har gått sammen for å få fjernet skatt på arbeidende kapital Alliansen for

Detaljer

Utfordringer for næringslivet i Tydal. Samarbeid kommune og næringsforening. v/fagsjef næring og kultur Anne Kathrine Sæther, Tydal kommune

Utfordringer for næringslivet i Tydal. Samarbeid kommune og næringsforening. v/fagsjef næring og kultur Anne Kathrine Sæther, Tydal kommune Utfordringer for næringslivet i Tydal. Samarbeid kommune og næringsforening v/fagsjef næring og kultur Anne Kathrine Sæther, Tydal kommune Kort om Tydal: Areal: 1.328 kvadratkilometer, 30 % vernet Beliggenhet:

Detaljer

Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø

Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø Arbeidstilsynet Kompass Tema nr.7 2016 Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø Oslo i tall KOMPASS TEMA: Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø Tittel: KOMPASS Tema nr. 7 2016 Trekk ved sysselsetting

Detaljer

Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1

Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1 Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren REGIONAL, STRATEGISK NÆRINGSPLAN Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): - PwC-rapport om næringsutviklingsarbeidet

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen Telemark 2011

Bedriftsundersøkelsen Telemark 2011 Bedriftsundersøkelsen Telemark 2011 Bedriftsundersøkelsen 2011 Årlig utvalgsundersøkelse (18. år på rad). Felles for hele landet. Gjennomføres februar-mars. Kartlegger bedriftenes forventninger i forhold

Detaljer

Hurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide

Hurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide Hurum utviklingen de siste ti årene Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide Telemarksforsking er i ferd med å utarbeide 31 rapporter. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet i ulike forskningsprosjekt

Detaljer

Salten regionråd. Mulighetsstudier for Salten

Salten regionråd. Mulighetsstudier for Salten Salten regionråd Mulighetsstudier for Salten Innhold Agenda: Om BDO Om kommunereformen Mandat Status Delutredning A BA-regioner i Salten Næringsstruktur Demografi Økonomiske nøkkeltall BDO Advisory Side

Detaljer

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Næringsutvikling i Midt-Telemark Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Strategisk næringsplan for Kongsvinger 2008-2011

Strategisk næringsplan for Kongsvinger 2008-2011 Strategisk næringsplan for Kongsvinger 2008-2011 Godkjent av styringsgruppen 14. Mai 2007 SNP Kongsvinger 2008 2011 Vi ønsker å: Sette fokus på næringsutvikling og næringspolitikk Målrettet innsats for

Detaljer

Strategisk næringsplan Drammen kommune. Frokostseminar 6.4.2011 Øyvind Såtvedt

Strategisk næringsplan Drammen kommune. Frokostseminar 6.4.2011 Øyvind Såtvedt Strategisk næringsplan Drammen kommune Frokostseminar 6.4.2011 Øyvind Såtvedt Hvorfor Strategisk næringsplan? Næringsliv og verdiskaping er viktige motorer i samfunnsutviklingen Det er viktig at kommunen

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide. Telemarksforsking.

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide. Telemarksforsking. Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 2,5 49 000 Befolkningsutviklingen er kongen av alle indikatorer.

Detaljer

Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013

Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013 Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013 Planprogrammet for kommuneplanen Kommuneplanen baseres på ATP (helhetlig arealog transportplanlegging) Grønne Asker - friluftsliv, landbruk, natur og landskap Vedtatt

Detaljer

Strategisk plan for Drammensregionen. Behandlet og anbefalt av Rådet for Drammensregionen, 1. oktober 2008

Strategisk plan for Drammensregionen. Behandlet og anbefalt av Rådet for Drammensregionen, 1. oktober 2008 Strategisk plan for 2008 2011 Behandlet og anbefalt av Rådet for, 1. oktober 2008 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. HENSIKTEN MED REGIONSAMARBEIDET... 3 2. REGIONRÅDETS ROLLE... 4 3. RAMMER... 4 4. NÅSITUASJON...

Detaljer

REGIONALT UTSYN - 2012

REGIONALT UTSYN - 2012 REGIONALT UTSYN - 212 Vinden blåser fortsatt Stavangerregionens vei Nye funn i Nordsjøen + Kompetansen utviklet med utgangspunkt i norsk sokkel gjør at vi stiller sterkt internasjonalt = Gode utsikter

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen 2015 Østfold

Bedriftsundersøkelsen 2015 Østfold Bedriftsundersøkelsen 1 Østfold Resultater NAV Østfold. mai 1 Sammendrag NAVs bedriftsundersøkelse kartlegger behovet for arbeidskraft, etter næring og yrke, ved å spørre bedriften om de har mislyktes

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER

KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER Rennebu et godt sted å være! Vedtak i kommunestyret sak 24/13 den 20.6.2013 om høring og offentlig ettersyn i perioden 24.6.2013 13.9.2013

Detaljer

Strategisk næringsplan. Inderøy Kommune. Høringsutkast

Strategisk næringsplan. Inderøy Kommune. Høringsutkast Strategisk næringsplan Inderøy Kommune 2013 2025 Høringsutkast 1 Innhold 1. Innledning...3 1.1. Bakgrunn og planprosess...3 1.2. Forankring...4 1.2.1. Kommunal forankring...4 1.2.2. Regional forankring...4

Detaljer

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Datert 03.05.2012 2 OM ULLENSAKER Ullensaker kommune har et flateinnhold på 252,47 km 2, og er med sine vel 31.000 innbyggere en av de kommunene i Norge som vokser

Detaljer

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

STIFTELSEN FRILUFTSTEATERET BRONSEBUKKENE - SØKNAD OM TILLEGGSBEVILGNING

STIFTELSEN FRILUFTSTEATERET BRONSEBUKKENE - SØKNAD OM TILLEGGSBEVILGNING Arkivsaksnr.: 13/1424-2 Arkivnr.: 223 C30 Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold STIFTELSEN FRILUFTSTEATERET BRONSEBUKKENE - SØKNAD OM TILLEGGSBEVILGNING Hjemmel: Rådmannens innstilling:

Detaljer

Suksesskommunen Lyngdal

Suksesskommunen Lyngdal Suksesskommunen Lyngdal Hva er drivkreftene og hvordan stimulere til vekst i framtiden Åpent møte i Lyngdal 20 september 2011 Knut Vareide 0 NæringsNM 50 100 42 59 11 31 31 33 4 17 32 150 er utarbeidet

Detaljer

Sakspapirer. Utvalg: Formannskapet Møtedato: 25.09.2014 Møtested: Telefonmøte Møtetid: 09:00. Saksliste

Sakspapirer. Utvalg: Formannskapet Møtedato: 25.09.2014 Møtested: Telefonmøte Møtetid: 09:00. Saksliste Sakspapirer Utvalg: Formannskapet Møtedato: 25.09.2014 Møtested: Telefonmøte Møtetid: 09:00 Saksliste Utvalgssakstype/nr. Arkivsaksnr. Tittel PS 66/14 14/506 HØRINGSUTTALELSE FREMTIDENS FINNMARK RUP 2014-2023

Detaljer

1. Utvikling i befolkningen... 3. 1.1 Folkemengde i Rollag kommune pr 31.12 i 2009, 2010 og 2011... 3

1. Utvikling i befolkningen... 3. 1.1 Folkemengde i Rollag kommune pr 31.12 i 2009, 2010 og 2011... 3 Vedlegg 2 Statistikk I det følgende er det gjort et utvalg av relevant statistikk fra Buskerud fylkeskommune, Statistisk sentralbyrå, Fylkesmannen i Buskerud, samt Næringsanalyse for Buskerud 2011, utarbeidet

Detaljer

Telemarksforsking-Bø. Et viktig supplement til næringsanalysene

Telemarksforsking-Bø. Et viktig supplement til næringsanalysene Telemarksforsking-Bø Prosjekter og rapporter om attraktivitet: Attraktivitetsbarometeret 2007 (NHO) Forskerprosjekt i VRI: Kultur som attraksjonskraft Vri samhandlingsprosjekt: Kulturøkonomiske strategier

Detaljer

Saksbehandler: Regionkoordinator, Edvin Straume ETABLERERVEILEDNING PÅ HADELAND. STYRINGSSIGNALER FOR VIDERE ARBEID.

Saksbehandler: Regionkoordinator, Edvin Straume ETABLERERVEILEDNING PÅ HADELAND. STYRINGSSIGNALER FOR VIDERE ARBEID. Arkivsaksnr.: 06/1658-1 Arkivnr.: Saksbehandler: Regionkoordinator, Edvin Straume ETABLERERVEILEDNING PÅ HADELAND. STYRINGSSIGNALER FOR VIDERE ARBEID. Forslag til vedtak: ::: Sett inn rådmannens innstilling

Detaljer

HANDLINGSPLAN Hovedsatsinger Mål Tiltak Ressurser Tidsplan Ansvar

HANDLINGSPLAN Hovedsatsinger Mål Tiltak Ressurser Tidsplan Ansvar Reiseliv Stimulere reiselivsaktørene til videreutvikling av sin felles organisering Årlig tilskudd til Engerdal. Per 2015 er dette på kr.300.000,- Årlig i kommunebudsjettet Stimulere til helårlig reiselivssatsing

Detaljer

Næringsanalyse Skedsmo

Næringsanalyse Skedsmo Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 2/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 10/109

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 10/109 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 10/109 REGIONAL DELPLAN FOR REISELIV I BUSKERUD HØRINGSSVAR FRA SIGDAL KOMMUNE Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal kommune oversender

Detaljer

20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen. Innovasjon og utvikling

20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen. Innovasjon og utvikling 20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen Innovasjon og utvikling Konkurransen er stor - globalisering Vi konkurrerer med virksomheter i hele verden hvor produksjonskostnadene er lavere enn i Norge

Detaljer

Handlingsplan for landbruket Rana Næringsforening

Handlingsplan for landbruket Rana Næringsforening Handlingsplan for landbruket Rana Næringsforening Mai 2011 0 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 2 2. Dagens situasjon... 2 2.1 Interne styrker i landbruket... 2 2.2 Interne svakheter i landbruket...

Detaljer

STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR FJELLREGIONEN 2009-2016

STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR FJELLREGIONEN 2009-2016 STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR FJELLREGIONEN 2009-2016 Rullerende plan utarbeidet i samarbeid mellom Regionrådet for Fjellregionen, kommunene og Næringsforum i Fjellregionen vedtatt november 2012 Visjon 25000

Detaljer

Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø

Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø Arbeidstilsynet Kompass Tema nr. 3 2016 Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø og i tall KOMPASS TEMA: Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø Tittel: KOMPASS Tema nr. 3 2016 Trekk ved sysselsetting og

Detaljer

REFERAT FRA MØTE I RINGERIKSTINGET

REFERAT FRA MØTE I RINGERIKSTINGET REFERAT FRA MØTE I RINGERIKSTINGET Tid: Onsdag 30.11. 2011, kl. 16.00 20.30 Sted: Thorbjørnrud hotell, Jevnaker. Møtedeltakere: Offisielle medlemmer av Ringerikstinget er formannskapene i Ringerike, Hole

Detaljer

Strategisk næringsplan Elverum kommune. Grovt utkast pr. 27. februar 2014

Strategisk næringsplan Elverum kommune. Grovt utkast pr. 27. februar 2014 Strategisk næringsplan Elverum kommune Grovt utkast pr. 27. februar 2014 Hva er status? Vi gjennomførte et halvdags innspillsseminar 21.januar med 40 deltakere fra næringslivet. Prosessleder Inger Karin

Detaljer

Attraktivitetbarometeret

Attraktivitetbarometeret Attraktivitetbarometeret Resultat for Steinkjer og Innherred Hva skjer når Steinkjer, Innherred settes inn i et attraktivitetsbarometer? Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Prosjekter og rapporter om attraktivitet:

Detaljer

8/09 Regionrådet Orienteringssaker 2009. 10/09 Gjøvikbanen Innspill til oversendt utredning

8/09 Regionrådet Orienteringssaker 2009. 10/09 Gjøvikbanen Innspill til oversendt utredning Protokoll Utvalg: Møtedato: 06.03. 2009 Regionrådet for Hadeland Tid: kl. 10.00 13.00 Forfall: Anders Larmerud, Lunner kommune Hugo Hallum, Lunner kommune Vararepresentanter: Torill Klevmark, Lunner kommune

Detaljer

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009)

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009) Handlingsprogram for 2009 2011 (vedtatt av Rådet for 9. februar 2009) 1 1. INNLEDNING Dette handlingsprogrammet beskriver s prioriteringer og tiltak i perioden 2009 2011. Programmet bygger på Strategisk

Detaljer

Næringsanalyse Lørenskog

Næringsanalyse Lørenskog Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 30/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i, med hensyn på næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer