Strategisk Næringsplan Jevnaker kommune Gjennomføre kommunens politiske målsettinger om;
|
|
- Jonathan Marthinsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Strategisk Næringsplan Jevnaker kommune Gjennomføre kommunens politiske målsettinger om; Flere arbeidsplasser i Jevnaker gjennom nyetableringer og vekst i eksisterende næringsliv Bedre kunnskap om næringslivet i kommunen Utvikle et tettere samarbeid med kommunen Kommunen skal være initiativtaker til nettverksbygging for næringslivet. Vedtatt av Jevnaker kommunestyre Kongstanken AS
2 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE JEVNAKER KOMMUNES MÅLSETNING MED NÆRINGSUTVIKLING SWOT ANALAYSE Intervjuer / samtaler RESULTAT AV SWOT ANALYSEN Sterke sider - som Jevnaker kan bygge på for å nå målene Svake sider som Jevnaker bør gjøre noe med Muligheter som Jevnaker kan utnytte for å nå målsetningene Trusler utviklingstendenser som utgjør trusler mot mål-oppfyllelsen som man må forsøke å begrense sårbarheten mot JEVNAKER OG NÆRINGS NM NÆRINGSLIVET I JEVNAKER SYSSELSETTING BEFOLKNINGSUTVIKLING PENDLING FORSLAG TIL STRATEGISKE VALG FOR NÆRINGSUTVIKLINGEN FORSLAG TIL PRIORITERING 18 Strategisk Næringsplan Jevnaker kommune Side 2
3 1.0 JEVNAKER KOMMUNES MÅLSETNING MED NÆRINGSUTVIKLING Jevnaker kommune vedtok i desember 2009 kommuneplan for perioden Med visjonen Ei levende bygd. På landet nær byen har man lagt ambisiøse målsetninger, deriblant en befolkningsvekst på 1 % pr år. Under avsnittet Næringsutvikling er flere arbeidsplasser i kommunen trukket fram som viktig tiltak for å nå målet om befolkningsvekst. Riktignok vil Ringerike være det største arbeidsmarkedet for Jevnaker nå og i fremtiden, men kommunestyret har vedtatt at kommunen selv, gjennom målrettet innsats og strategivalg, skal bidra til nye at arbeidsplasser utvikles i Jevnaker. Strategivalgene skal gjøre kommunen mer attraktiv for nyetablerere og stimulerende for utvikling av eksisterende bedrifter. Kommunens politikere og administrasjon skal utvikle tettere samarbeid med den enkelte bedrift og skaffe seg bedre kunnskap om næringslivet i kommunen. Jevnaker kommune skal også bidra til nettverksbygging slik at den kunnskapen som finnes i det lokale næringslivet kan benyttes bedre. De politiske målene med næringsutvikling slik de framkommer i kommuneplanen er; Flere arbeidsplasser i Jevnaker o Vekst i eksisterende næringsliv o Flere nyetableringer Bedre kunnskap om næringslivet i kommunen Utvikle et tettere samarbeid med næringslivet Kommunen skal være initiativtager til nettverksbygging for næringslivet 2.0 SWOT ANALAYSE I arbeidet med å komme fram til innsatsområder og strategier for hvordan målene i kommuneplanen skal nås, har vi valgt å gjennomføre en SWOT analyse av Jevnaker kommune som næringsattraktiv kommune. Dette er en teknikk for å gjennomgå De styrker man har å bygge på for å nå de målene som er vedtatt De svakheter man har, og som man bør forsøke å gjøre noe med Fordelaktige muligheter som kan utnyttes for å nå kommuneplanens målsetninger Utviklingstendenser som utgjør trusler mot måloppfyllelse og som man bør begrense sårbarheten mot. Strategisk Næringsplan Jevnaker kommune Side 3
4 Analysen skal både gi en karakteristikk av nåsituasjonen og peke på tenkbare utviklingstrekk framover. Sterke og svake sider er en beskrivelse av nåsituasjonen, mens muligheter og trusler gjelder framtiden. Analysen omfatter Jevnaker i forhold til kommuneplanens målsetninger, og ikke i forhold til andre kommuner i de to regionene man tilhører. I den grad det finnes muligheter i de andre kommunene som Jevnaker etter våre intervjuobjekters utsagn kan nyttiggjøre, er disse tatt med. 2.1 Intervjuer / samtaler Vi har gjennomført intervjuer / samtaler med 20 personer med tilknytning til Jevnakers næringsliv og næringspolitikk. Dette er en metode som brukes for å kartlegge ulike oppfatninger og synspunkter hos de som er direkte berørt og de som indirekte kan ha synspunkter på Jevnakers næringsstrategi. Utvalget er gjort for å få dekket flest mulig vinklinger i forhold til næringspolitikken til Jevnaker kommune. Erfaringsmessig gir et utvalg på 20 personer et variert og godt bilde og tilstrekkelig informasjonsgrunnlag til å gi kvalitative vurderinger. Følgende personer er intervjuet: Hilde Brørby Fivelstad Knut Sønju Trond Henriksen Krogsrud Øyvind Nordstrøm Edvind Straume Terje Dahlen Magnus Magnussen Tom Furuholt Ståle Stokke Hans Ole Braathen Rasmus Lossius Gunnar Haslerud Egil Eide Kåre Henning Ingvald Eid Randi Thorsen Helge Midttun Amund Bøe Cato Mortensen Asbjørn Moen - ordfører Jevnaker kommune - rådmann Jevnaker kommune - plansjef Jevnaker kommune - kulturkonsulent Jevnaker kommune - daglig leder Hadeland regionråd - daglig leder Ringerike Utvikling AS - banksjef Sparebank1 - daglig leder Hadeland reiseliv - markedsdirektør Hadeland Glassverk - daglig leder Statoil Jevnaker - politiker kommunestyre Frp - prosjektleder Hadeland regionråd - direktør Kistefos - Museet - regionkontakt Buskerud Fylkeskommune - styreleder HR Reiseliv - prosjektleder Historiske Hadeland - prosjektleder Bioreg Hadeland - daglig leder HRA - innbygger Jevnaker - Teknisk sjef Jevnaker kommune Strategisk Næringsplan Jevnaker kommune Side 4
5 3.0 RESULTAT AV SWOT ANALYSEN 3.1 Sterke sider - som Jevnaker kan bygge på for å nå målene Sentral beliggenhet i Osloregionen Jevnaker kommune har en sentral beliggenhet på Østlandet og kan nås av ca 2 millioner mennesker innenfor 1-2 timers bilreise. Jevnaker er medlem av Osloregionen og har en sentral beliggenhet i denne regionen. Det er kort avstand til flyplass, utdanningsinstitusjoner og annen nasjonal infrastruktur. Utstrakt regionalt samarbeid Jevnaker kommune har utstrakt regionalt samarbeid med Hadeland-, Ringeriksog Osloregionen. Samarbeidet foregår på strategisk og operativt nivå. Naturgitte forutsetninger for nye næringer Kommunen har varierte rekreasjonsmuligheter og en rekke naturgitte forutsetninger for å utvikle næringsliv innen ulike bransjer. Randsfjorden er en ressurs hvor 230 grunneiere = 65 % av strandsonen langs hele fjorden samarbeider om næringsutvikling. Kommunen er en jord- og skogbrukskommune med store ressurser tilgjengelig. Konsentrert bosetting og tydelig sentrum i kommunen Jevnaker har ett konsentrert sentrum på Nesbakken med offentlige institusjoner samlet, og relativt konsentrert bosetting. Det er god tilgang på boligtomter med lave kostnader på infrastruktur. Det er vedtatt ny reguleringsplan for Nesbakken. Nye teknologiarbeidsplasser på Eggermoen Det skjer en utbygging av teknologiindustriplasser på Eggermoen som kan tilføre Ringerike flere arbeidsplasser. Beliggenheten er slik at Jevnaker vil kunne profitere på denne utbyggingen selv om arbeidsplassene ikke ligger i Jevnaker. Politisk vilje til å satse på Bioenergi og Grønn kommune Jevnaker har sammen med andre kommuner i regionen tydelige ambisjoner på Bioenergi. Man samarbeider med Hadeland og Ringerike om to bioenergikonsepter basert på biomasse. I tillegg er et interkommunalt avfallsanlegg lokalisert i kommunen hvor biogass er potensialet. Strategisk Næringsplan Jevnaker kommune Side 5
6 Ny energisparende teknologi tas i bruk i boligprosjekt Godt organisert turistnæring Turistnæringen er godt organisert i et felles regionalt reiselivslag med ca 100 medlemmer. Det gis effektiv turistinformasjon ved bruk av dataterminaler utplassert på strategiske steder. Sterk kulturnæring Jevnaker har sterke kulturnæringer i et historisk område. Hadeland Glassverk er Norges 4. største turistattraksjon folk reiser til Hadeland Glassverk. I tillegg har Kistefos - Museet stort antall besøkende i løpet av sesongen. Det er betydelig industrihistoriske formidlinger knyttet til disse institusjonene. Sterke idrettstradisjoner Jevnaker har sterke tradisjoner på idrett som skøyter, fotball, motorcross og seiling. Sterke tradisjoner som handelssted Jevnaker har tradisjoner som handelssted forbundet med mye fagkunnskap. Hadeland med historiske tradisjoner Jevnaker som del av Historiske Hadeland har nasjonal og internasjonal interesse. 3.2 Svake sider som Jevnaker bør gjøre noe med Kommunen oppfattes å ha svak næringsfokus Jevnaker kommune har uklar næringspolitikk. Det er utydelighet på hva kommunen vil mange ønsker går på hva næringslivet skal gjøre for kommunen ikke hva kommunen skal gjøre for næringslivet. Det er få nyetableringer. Av landets 430 kommuner, er Jevnaker på 369 plass i antall nyetableringer. Jevnaker mangler næringsarealer Næringslivet mangler organisering og samarbeidsorgan, mangler møteplasser for næringslivet hvor kommunen og næringslivet kan møtes og hvor næringslivet kan møtes Strategisk Næringsplan Jevnaker kommune Side 6
7 Det er få sosiale møteplasser Mangler sosiale møteplasser og opplevelsestilbud for barnefamilier Handelsnæringen er selvopptatt Handelsnæringen praktiserer sommerlukning i høysesongen for besøkende til Jevnaker. Lite koordinering på aktiviteter i næringens regi. Manglende bredde i tilbudet av spisesteder, skoforretning, manufaktur og elektriske artikler. Få overnattingstilbud i høysesongen for familier. Konferansehotellene holder stengt (med unntak av Randsvangen), Mangel på variert overnattingskapasitet i sommermånedene Campingplassen er full av faste leietakere. Adkomst Jevnaker sentrum (Nesbakken ) Adkomst til sentrum fra nord er utydelig og inviterer ikke til besøk, verken med bil eller til fots. 3.3 Muligheter som Jevnaker kan utnytte for å nå målsetningene Jevnaker nærmere Oslo og Gardermoen Osloregionens muligheter for næringsutvikling i et internasjonalt perspektiv med nærhet til Gardermoen og ny vei som mentalt fører Jevnaker nærmere flyplassen. Gjøre Jevnaker kjent og til et godt sted å bo Stimulere befolkningsveksten gjennom tiltak for å redusere fraflyttingen Gjøre Jevnaker kjent blant befolkningen på Østlandet på de kvalitetene kommunen har. Jevnaker kommune tar en rolle i næringsutviklingen Samarbeidsforholdet mellom kommunen og næringslivet kan utvikles til å bli bedre. Hva kan kommunen gjøre for næringslivet er et spørsmål om holdninger. Mer aktiv kommune på næringsutvikling rollen som koordinator og initiativtager overfor næringslivet. Kommunen har eget næringsfond stimulere til nyetableringer Strategisk Næringsplan Jevnaker kommune Side 7
8 Jevnaker kommune tar en rolle for økt samarbeid Jevnaker har to sterke fyrtårn innen kulturnæring. Hadeland Glassverk og Kistefos - Museet, til sammen ca besøkende pr. år Kistefos - Museet er i en fase hvor man drøfter fremtidig utvikling av museet Glassverket tilbyr handelsopplevelse for hele familien, serverer lokal mat og søker lokale leverandører. Ringerike Utvikling AS Ringerike Utvikling AS har målsetting om 200 nye arbeidsplasser pr år i Ringeriksregionen Jevnaker kan få sin del av dem. Eieren har store ambisjoner for Ringeriksregionen Historiske Hadeland et unikt konsept for næringsutvikling Historiske Hadeland har visjon om å samle alle aktiviteter under felles merkenavn. Pilegrimsleden gir grunnlag for mange næringsaktiviteter. Bioenergi satsningen Bioenergi og forskningsmiljøer kan bygges opp rundt satsningen på Grønn kommune. Ressurser er lagt i utviklingen av næringer på biomasse. Det foregår produksjon av biogass i kommunen. HRA er med i et prosjekt som skal rense biogass til biometan, dvs bildrivstoffkvalitet. Randsfjorden stort potensial Randsfjordens enorme potensial på, i og ved vannet er utredet av grunneierne. Muligheten er presentert i en rapport fra mars 2010 Randsfjorden - allmenn tilgjengelighet Gjøre Nesbakken til en helhet Nesbakken som sentralt nav Hadeland Glassverk skal ligge i enden av Storgata! Sentrum utvikles til Handel, kulturnæringer og andre kompetansearbeidsplasser. Se sammenhengen mellom Kistefos, Glassverket, Thorbjørnrud og Nesbakken Strategisk Næringsplan Jevnaker kommune Side 8
9 3.4 Trusler utviklingstendenser som utgjør trusler mot måloppfyllelsen som man må forsøke å begrense sårbarheten mot Jevnaker kommunes rolle Kommunen finner ikke en god nok rolle i forholdet til næringslivet, lang behandlingstid på byggesaker fortsetter. Manglende kundefokus hos kommunen tar bort lysten til å satse, næringslivet møter fortsatt det går ikke holdning. Manglende vedtak i veisaken Veisaken får ikke noen løsning, politikere velger folkeavstemming og ikke egen beslutning Utbyggingen av Eggemoen sårbar Utbygger av Eggermoen industriutvikling opplever i enkelte saker manglende mental støtte - og utviklingen forsinkes hvis utbygger går lei Eiendomssituasjonen i sentrum Eiendomssituasjonen i sentrum oppleves som fastlåst og hindrer gjennomføring av reguleringsplanen. Servicenæringen forvitrer Manglende forståelse for turismens betydning hos servicenæringen kan fortsette og kanskje forsterkes. Fortsatt reiser folk til Jevnaker for å handle innen næringer som krever kunnskap. Handelstradisjonene og kunnskapen kan forsvinne. Medlemskap i to regioner skaper usikkerhet på hva kommunen vil Medlemskap i to regioner manglende fokus på hva man vil og mye grensefokus. Engasjementene er store og Jevnaker oppfattes som på eller av i enkeltsaker. Det ligger to trusler i dette; andre kommuners forhold til Jevnaker og Jevnakers egne strategiske valg. 4.0 JEVNAKER OG NÆRINGS NM Hvert år presenteres et uformell nærings NM i regi av NHO / Telemarksforskning. Nærings NM vurderer næringslivets lønnsomhet, vekst, nyetableringer og næringslivets størrelse. Av landets 430 kommuner kommer Jevnaker på 378 plass i Nærings NM for Det er særlig få nyetableringer og lav vekst i bedriftene som gjør at plasseringen blir lav. Strategisk Næringsplan Jevnaker kommune Side 9
10 Tar man attraktivitet som bostedskommune med som måleparameter, så er Jevnaker på 159 plass av alle landets kommuner. 5.0 NÆRINGSLIVET I JEVNAKER Det er registrert 130 aksjeselskap og 525 enkeltpersonforetak i Jevnaker kommune. I tillegg kommer 150 enkeltpersonforetak innen land- og skogbruk og 50 virksomheter innen helse / offentlig virksomhet Det var 7 nyetableringer som aksjeselskap og 35 etableringer som ENK i hele I årets første 6 måneder var det 3 nye aksjeselskap 18 etableringer som ENK. Tilveksten på nye bedrifter fortsetter å være svært lav i Jevnaker. Aktive, registrerte virksomheter AS / ENK i Jevnaker kommune NÆRINGSVIRKSOMHET ANTALL BEDRIFTER / ORGANISASJONER Detaljvarehandel / utsalgssteder Industriell produksjon Forretningsmessig tjenesteytende næringer Kunstnerisk virksomhet Overnatting / servering Bil / motor / verksted Landbruk / skogbruk TOTALT ANTALL BEDRIFTER I ANALYSEN TOTAL ANTALL JEVNAKER BEDRIFTER REGISTRERT I BR. REGISTER 45 utsalgssteder / butikker 42 bedrifter 72 bedrifter 27 bedrifter / org 21 bedrifter 25 bedrifter 150 bedrifter 382 bedrifter AS / ENK 855 bedrifter AS / ENK 6.0 SYSSELSETTING Ved siste årsskiftet var det personer sysselsatt innenfor kommunens grenser. Det er en nedgang på 5 % det siste året. Det var på samme tidspunkt yrkesaktive bosatt i kommunen, en nedgang på 4 % fra året før. I denne perioden har flere industriarbeidsplasser blir lagt ned netto nedgang på ca 140 industriarbeidsplasser. Disse har delvis blitt kompensert gjennom en økning i arbeidsplasser innen salg / serviceyrker, høgskoleyrker og offentlige arbeidsplasser. Det er trolig ikke de samme personene som mister jobbene som fyller de nye arbeidsplassene. Dette er en utvikling som skjer i samfunnet for øvrig - vi ser en økning i Strategisk Næringsplan Jevnaker kommune Side 10
11 antall arbeidsplasser innen tjenesteytende næringer, kompetansearbeidsplasser og offentlige arbeidsplasser i alle kommunene i Osloregionen. Jevnaker har ikke fått veksten i forretningsmessig tjenesteytende næringer på samme måte som vi kan se i de fleste andre omliggende kommuner på Østlandet. Bortfallet av arbeidsplasser har direkte ført til flere pendlere. 7.0 BEFOLKNINGSUTVIKLING Befolkningsutviklingen i Oppland har variert fra 1985 og fram til i dag. Oppland har imidlertid hatt mindre vekst enn landet for øvrig. De siste 10 årene er veksten på bare 0,5% for hele perioden. Nabofylkene Oslo og Akershus har vekst på 1-2 % pr år, Buskerud har ca 1 % pr år, Over en 50 års periode er Jevnaker en av de tre kommunene med størst vekst i Oppland. De siste 20 årene har imidlertid Jevnaker hatt en svakere vekst. De siste 10 årene har det vært vekst på under 1 % for hele perioden. Et annet trekk for Oppland er den relativt lave andelen av alderstrinnene år i befolkningen. Dette gjør utslag i at det er relativt lavere andel av befolkningen som er små barn. Disse problemstillingene ser ut til å vokse framover i tid. Jevnaker har samme tendens, den aktive aldersgruppen mellom år er underrepresentert og kommunen har de senere årene hatt fødselsunderskudd. 8.0 PENDLING Antall yrkesaktive personer bosatt i kommunen var ved siste årsskifte personer, mens det er arbeidsplasser innenfor kommunens grenser. Det gir nettopendling på 31 %. Tendensen har de senere årene vært økende grad av pendling til Ringerike, men også pendling til Akershus og Oslo har økt. Ved årsskiftet 2009/2010 var altså nettopendlingen 31 %, mens den for fire år siden var 27 %. Økningen har kommet innen to yrkesgrupper industriarbeidsplasser og innen akademiske yrker. Pendlingen utgjøres av arbeidstakere innen salg / serviceyrker med ca 30 %, mens høgskoleyrker og akademiske yrker utgjør ca 35 % av nettopendlingen. Arbeidsplasser innen industri og sjåføryrker, håndverkere og leder/kontoryrker utgjør 30 % av nettopendlingen. Det er Ringerike som er største mottaker av arbeidskraft fra Jevnaker. Strategisk Næringsplan Jevnaker kommune Side 11
12 Bransje Bosatt i Jevnaker Pendler inn Pendler ut Jobber i Jevnaker Jordbruk, skogbruk og fiske Bergverksdrift og utvinning Industri Elektrisitet, vann og renovasjon Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, motorvognreparasjoner Transport og lagring Overnattings- og serveringsvirksomhet Informasjon og kommunikasjon Finansiering og forsikring Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift Forretningsmessig tjenesteyting Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring Undervisning Helse- og sosialtjenester Personlig tjenesteyting Uoppgitt Fig 1. Pendling fordelt på bransjer Strategisk Næringsplan Jevnaker kommune Side 12
13 Av yrkesaktive personer bosatt i Jevnaker, jobber personer i Jevnaker, dvs at personer pendler ut til andre kommuner. Over halvparten av alle pendlerne (52 %) reiser til Ringerike, 12 % til Oslo, 9 % til Gran og 6 % til Lunner. Det er et betydelig antall som pendler inn til Jevnaker 802 personer i alt. Nesten halve innpendlingen kommer fra Ringerike, mens Gran og Lunner leverer arbeidskraft til Jevnaker på hhv 170 og 101 personer. Oslo kommer deretter med et lite antall pendlere på 39 personer. Til Jevnaker Fra Jevnaker Fra kommune Til kommune Ringerike 368 Ringerike 910 Gran 170 Oslo 217 Lunner 101 Gran 161 Oslo 39 Lunner 101 Hole 29 Bærum 65 Søndre Land 8 Hole 52 Bærum 7 Ullensaker 33 Liere 6 Drammen 20 Asker 4 Nittedal 17 Krødsherad 4 Skedsmo 15 Modum 3 Asker 14 Øvre Eiker 3 Gjøvik 12 Fig 2 Pendling til og fra Jevnaker fordelt på kommuner Strategisk Næringsplan Jevnaker kommune Side 13
14 9.0 FORSLAG TIL STRATEGISKE VALG FOR NÆRINGSUTVIKLINGEN Jevnaker kommune har i den nylig vedtatte kommuneplanen formulert ambisiøse mål på mange områder. I kommuneplanen er det ikke beskrevet hvordan målene skal nås. Vår oppgave har vært å hente ut de gode målsetningene i Jevnaker kommunes kommuneplan som angår næringsutvikling. På bakgrunn av SWOT analysen og annet informasjonsgrunnlag, har vi anbefalt noen veivalg (strategier) for å nå målene. På samme grunnlag har vi videre beskrevet noen handlingspunkter på veien til målet. I tillegg har vi hentet erfaringsmateriale fra andre kommuner som har lykkes med å skape arbeidsplasser og fått økt tilflytting. Et gjennomgående trekk hos de som har lykkes med tilsvarende utgangspunkt som Jevnaker, er en politisk vilje til å gjøre kommunen mer attraktiv, og en kommunal organisasjon som lykkes med å skape gode samarbeidsklima med næringslivet. Kommunen er vertskap for næringslivet. Vertskapsrollen må utøves på en måte som øker tilveksten i næringslivet gjennom nyetableringer og vekst i eksisterende bedrifter som stimuleres av kommunen med de midlene man har til rådighet. Verdien i den foreliggende næringsplanen ligger i gjennomføringskraften. Evnen Jevnaker kommune har til å gjennomføre planen vil være avgjørende for om Jevnaker kommune vil oppfattes som attraktiv for nye næringer, veksten i etablerte næringer og hvor mange som vil flytte til Jevnaker fordi det finnes interessante arbeidsplasser i kommunen. Utgangspunktet for strategivalgene og innsatsområdene Jevnaker kommune skal behandle i denne planen, er målsetningene om befolkningsvekt på 1 % pr år. Flere arbeidsplasser i kommunen skal bidra til at målsetningen oppnås. Ringerike Utvikling AS skal benyttes aktivt for å sikre god gjennomføringskraft. Fra kommuneplanen , vedtatt i desember 2009, har vi hentet følgende målsetninger og formulert dem med relevans til næringsplanen: Målsetting 1 Jevnaker komme skal ha så mange nye arbeidsplasser og vekst i eksisterende bedrifter, at innflytting som følge av dette bidrar vesentlig til befolkningsvekst på 1 % pr år. Strategi 1) Etablere et kompetansesenter i form av en næringshage hvor nye bedrifter kan etablere seg Strategisk Næringsplan Jevnaker kommune Side 14
15 a) Jevnaker kommune tar initiativet til et samarbeid mellom private eiendomsutviklere som har økonomisk interesse og samfunnsinteresse av økt etablering i kommunen. b) Eier av eiendommen tar risiko som utleier for nødvendige investeringer i infrastruktur c) Jevnaker kommune må legge tilrette for kvalitativ etablererveiledning i minimum 42 måneder fra første kontakt 2) Stimulere og kommunisere ønsket og behovet for nyetableringer a) Utnytte media for å bringe budskapet om Jevnaker kommunes målsetninger om befolkningsvekst og at nyetableringer er politisk satsningsområde b) Holde fordrag i skoler og næringsfora om framtidens Jevnaker som næringskommune. Delta i Ungt Entreprenørskap c) Bruke næringsfondet aktivt til å stimulere til / støtte gode ideer og etableringer d) Fortelle om og rekruttere nye etableringer i kommunen gjennom artikler og annen kommunikasjon med innbyggerne. 3) Iverksette program som utvikler nye arbeidsplasser i vekstbedrifter, med fokus på kulturnæringer og matproduksjon / foredling a) Invitere Innovasjon Norge, Fylkesmannen og Oppland Fylkeskommune til å arrangere utviklings- og vekstprogram for kulturnæringer og matprodusenter Målsetting 2 Jevnaker kommune skal, som Grønn Energi kommune, etablere et kompetansemiljø innen bioenergi og biogass. Strategi 1) Med utgangspunkt i Bioenergiprogrammene på Hadeland og Ringerike, samt utviklingsarbeidet med biogass på HRA, skal Jevnaker samle kompetanse og bygge et utviklingssenter på Grønn Energi. a) Jevnaker kommune tar initiativ til et utviklingssamarbeid mellom aktørene på Grønn Energi b) Jevnaker kommune tar initiativ et utviklingssenter for kommersialisering av forskningsresultater innen Grønn Energi c) Jevnaker kommune tar initiativet til å etablere et senter for næringsutvikling på Grønn energi. Strategisk Næringsplan Jevnaker kommune Side 15
16 Målsetting 3 Jevnaker kommune skal ha et rikt og variert handelstilbud på Nesbakken. Andre service- og tjenestefunksjoner skal utvikles i et utvidet sentrumsbegrep som omfatter de store besøksplassene. Strategi 1) Gårdeiere som drivkraft i utviklingen av et handelstilbud i tråd med tradisjonene på Jevnaker a) Ta initiativet til å samle gårdeiere i et felles prosjekt for utvikling av handelstilbudet i Jevnaker sentrum b) Prosjektet må beskrive hva slags handelstilbud Jevnaker sentrum skal ha 2) Ha et service- og tjenestetilbud i sentrum som tilfredsstiller besøkendes behov i tillegg til fastboendes behov. a) Det store antall besøkende til Hadeland Glassverk, Kistefos Museet og hotellene har behov for varer og tjenester. Jevnaker kommune må gjennomføre en kartlegging i samarbeid med bedriftene om hva besøkende ønsker. Hva er deres behov? 3) Utvide sentrumsområdet til å omfatte Hadeland Glassverk, Thorbjørnrud hotell og Kistefoss Museet. a) Jevnaker kommune må igangsette en delplan for et utvidet sentrum hvor besøkende til Jevnaker blir en del av kommunens plan b) Besøkende må lett finne handels- og servicetilbudene åpne opp tilgangen til Nesbakken gjøre området synlig og lett tilgjengelig. 4) Kommunen må i større grad forsøke å etablere samarbeidsmodeller med sentrale grunneiere for å få til en smidig og positiv utvikling av sentrumsområdene. Målsetting 4 Jevnaker skal fremstå som kulturbygd nr 1 på Østlandet med variert kulturliv med kvalitet og bredde som fremmer egenutvikling, fellesskap og trivsel. Strategi 1) Jevnaker kommune må ta initiativet til at det etableres et kunnskapssenter for kulturnæringer i næringshagen (som i målsetting 1) Strategisk Næringsplan Jevnaker kommune Side 16
17 a) Kulturnæringen er de som produserer kulturproduktet / tjenesten. Jevnaker har ca 50 bedrifter som defineres som kulturnæring. Potensialet må utløses i et samarbeid mellom de etablerte kulturnæringene og Fylkeskommunen. 2) Gjøre kulturnæringen mer bedriftsøkonomisk orientert. Næringen omfatter markedskommunikasjon, arkitektur, kulturarv, trykte medier og kunstnerisk virksomhet. a) Kartlegge eksisterende kulturnæringsbedrifter i Jevnaker b) Ta i bruk veiledning som kan gjøre kulturnæringen mer profesjonell c) Etablere en markedsplass hvor kultur og næringsliv kan møtes jevnlig. Målsetting 5 Jevnaker kommune skal bli best på å utvikle kommunens organisasjon i takt med kravene og utfordringene som skal til for å nå målene i kommuneplanen og næringsplanen. Strategi 1) Utnytte styrkene i organisasjonen a) Løfte fram positive forhold og støtte de som fører dette videre. b) Organisere på en måte som tydeligere gir ansvar og myndighet c) Utviklingsarbeidet legges høyt i organisasjonen med mye lederstøtte 2) Endre svakhetene i organisasjonen a) Kartlegge svakhetene i organisasjonen helt ned på rutiner b) Den foreliggende SWOT analysen er tydelig på hva næringslivet opplever som svakheter. Hva som skyldes struktur, planverk eller andre forhold bør kartlegges nærmere. c) Lage en beskrivelse av en videre prosess. d) Støtte og få fram de positive erfaringene, og la disse være fyrtårn i den videre prosessen. e) Være tydelig på om prosessen skal gjennomføres med interne krefter eller om man velger å hente inn eksterne krefter. Strategisk Næringsplan Jevnaker kommune Side 17
18 10.0 FORSLAG TIL PRIORITERING Jevnaker kommune har lagt svært ambisiøse målsettinger for næringsutviklingen. Fra kommuneplanen har vi sakset de målene politikerne har vedtatt; Flere arbeidsplasser i Jevnaker o Vekst i eksiterende næringsliv o Flere nyetableringer Bedre kunnskap om næringslivet i kommunen Utvikle et tettere samarbeid med næringslivet Vi har gjennom vårt arbeid med å finne veier som føre fram til de overordnede politiske målene, satt mål for organisasjonen med tilhørende strategier og handlingspunkter som vi samlet mener skal gjøre Jevnaker til en kommune som har satt næringsutvikling i fokus. Å lykkes i næringsutvikling er langsiktig jobbing med strategiske beslutninger og detaljer på samme tid. Verktøyene kan hentes inn eller finne dem i egen organisasjon. Ut i fra det, mener vi at målsetting 5 er det som bør prioriteres høyt dersom man velger å utvikle egen organisasjon. Velges en annen modell, så kan prioriteringen være annerledes på det punktet. Hovedsaken er at organisasjonen blir i stand til å snu innspillene far SWOT analysen til noe positivt. Dette er en kontinuerlig prosess. Mål Målsetting 1 Nye arbeidsplasser Målsetting 2 FoU miljø Målsetting 3 Handel/service sentrum Målsetting 4 Kulturbygd nr 1 Målsetting 5 Beste organisasjon Det var ikke avgrensning i oppdraget for hvor lang periode næringsplanen skal vare. En rullering av næringsplanen hvert fjerde år vil anbefales. Jevnaker Tore S Kristoffersen Strategisk Næringsplan Jevnaker kommune Side 18
Næringstall fra
Næringstall fra 01.01.2018 Befolkning, sysselsatte, arbeidsplasser og pendling. Bedrifter, handel og verdiskaping ASKER KOMMUNE 2 3 Krabat AS Bedriften startet fordi en av gründerne hadde et funksjonshemmet
DetaljerStatistikk 2016/2017 og Regionale planer
Statistikk 2016/2017 og Regionale planer Wibeke Børresen Gropen, Teamleder plan og miljø Oppland fylkeskommune Gjennomgang av tema Demografi (befolkningssammensetning og utvikling) Verdiskaping Sysselsetting
DetaljerULLENSAKER KOMMUNE Strategidokument for nærings- og kompetanseutvikling Vedtatt av næringskomiteen 16.10.2012
ULLENSAKER KOMMUNE Strategidokument for nærings- og kompetanseutvikling Vedtatt av næringskomiteen 16.10.2012 1. Næringsstrategi formål. er regionsenter for Øvre Romerike og vertskommune for hovedflyplassen.
DetaljerOslo Lufthavns betydning for sysselsetting og næringsutvikling. Tilleggsnotat til OE-rapport 2014-19
Oslo Lufthavns betydning for sysselsetting og næringsutvikling Tilleggsnotat til OE-rapport 2014-19 Om Oslo Economics Oslo Economics utreder økonomiske problemstillinger og gir råd til bedrifter, myndigheter
DetaljerBefolknings- og næringsanalyse i Midt-Gudbrandsdalen. Per Kristian Alnes, Østlandsforskning Ringebu 18. september 2015
Befolknings- og næringsanalyse i Midt-Gudbrandsdalen Per Kristian Alnes, Østlandsforskning Ringebu 18. september 2015 Tema Befolkningsanalyse Befolkningsutvikling Befolkningsstruktur Næringsanalyse Utviklingstrekk
DetaljerOMSTILLINGSPROGRAMMET I VESTRE TOTEN FORMANNSKAPET 4. FEBRUAR 2013
OMSTILLINGSPROGRAMMET I VESTRE TOTEN FORMANNSKAPET 4. FEBRUAR 2013 Bakgrunn Vestre Toten kommune søkte i 2009 Oppland Fylkeskommune om omstillingsstatus på bakgrunn av: Bortfall av ca 550 arbeidsplasser
DetaljerFylkesstatistikken 2016/2017 Regionale planer
Fylkesstatistikken 2016/2017 Regionale planer Wibeke Børresen Gropen 8.12.17 Gjennomgang av tema Demografi (befolkningssammensetning og utvikling) Verdiskaping Sysselsetting og næringsutvikling Muligheter
DetaljerPLANER OG UTVIKLING I ULLENSAKER KOMMUNE. Næringsdag 11. mai, Thon Hotel Oslo Airport Tom Staahle, Ordfører
PLANER OG UTVIKLING I ULLENSAKER KOMMUNE Næringsdag 11. mai, Thon Hotel Oslo Airport Tom Staahle, Ordfører Hvem og hva? Navn: Tom Staahle Stilling: Ordfører fra 2015 Parti: Fremskrittspartiet Utdannet:
DetaljerMøte med Sortland Næringsforening Handelsanalysen
Møte med Sortland Næringsforening 06.09.2018. Handelsanalysen Oppgaven Vi skal utarbeide en trafikkanalyse med fokus på situasjonen i Vesterålsgata. Vi skal utarbeide en handelsanalyse med fokus på byen
DetaljerGlåmdal og Kongsvinger
Glåmdal og Kongsvinger Utvikling og utfordringer Kongsvinger 1. mars 2012 Knut Vareide Regioner som er analysert i 2011 NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Glåmdal er på delt sisteplass
DetaljerVedlegg 6: Grunnleggende statistikk
Kommuneplan for Rennesøy 2018-2030 Samfunnsdelen Vedlegg 6: Grunnleggende statistikk 1. Innbyggere og befolkningsvekst Pr. 2. kvartal 2017 bodde det 4872 mennesker i Rennesøy kommune. Av dem er 2523 menn
DetaljerMidt-Gudbrandsdal. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking
Midt-Gudbrandsdal Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Tema Befolkning Arbeidsplasser, næringsstruktur, pendling Attraktivitet Nyetableringer Vekst Lønnsomhet Næringslivsindeksen Oppsummering
DetaljerÅrsrapport Fond for næringsutvikling. Side 1 av 7
Årsrapport 2017 Fond for næringsutvikling Side 1 av 7 Årsrapport - fond for næringsutvikling 2017 Næringslivet i Meldal Næringslivet i Meldal er mangfoldig og har noen forholdsvis store bedrifter: Simpro
DetaljerHallingtinget 26.10.2012. Knut Arne Gurigard
Hallingtinget 26.10.2012 Hallingdal sentralt i Sør-Norge Fv50 Rv52 Rv7 Flå Transportkorridor 5 Konsetptvalutgreiing (KVU) for Ringeriksbanen er skrinnlagt. Ei vidareføring av KVU-arbeidet for Ringeriksbanen
DetaljerBamble. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking
Bamble Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Tema Befolkning Arbeidsplasser, næringsstruktur, pendling Attraktivitet Nyetableringer Vekst Lønnsomhet Næringslivsindeksen Oppsummering
DetaljerNæringsstrategiens tiltaksdel 2015-2016. Vedlegg 2 til strategi for næringsutvikling i Sørum, 2015-2027
Næringsstrategiens tiltaksdel 2015-2016 Vedlegg 2 til strategi for næringsutvikling i Sørum, 2015-2027 Vedtatt i Sørum kommunestyre 09.09.2015 Næringsstrategiens tiltaksdel angir konkrete tiltak under
DetaljerMai Bedriftsundersøkelsen 2015 Akershus
Mai 2015 Bedriftsundersøkelsen 2015 Akershus Bedriftsundersøkelsen 2015 Landsbasert spørreundersøkelse i regi av NAV Undersøkelse basert på telefonintervjuer Svarprosent: 71 prosent, 846 bedrifter Belyser
DetaljerAttraktivitetspyramiden
Attraktivitetspyramiden Om Nes hva kjennetegner kommunen? Hvordan har utviklingen vært? Kommuneplanseminar Gran 31 mai 2012 Knut Vareide Utviklingen i Telemark er analysert, og hver enkelt region. Metodene
DetaljerTrykte vedlegg: - Søknad om tilskudd til forprosjekt og etablering av Onner Invest AS Utrykte vedlegg: - Prosjektplan. Hamar,
Saknr. 12/1043-5 Ark.nr. 037 &40 Saksbehandler: Espen Køhn Regional medfinansiering forprosjekt Onner Invest AS Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet
DetaljerHalvveisrapport for etablererveiledningen
Halvveisrapport for etablererveiledningen 15. august 2007 30. juni 2009 1. Etablererveileders hovedmål Etablererveileder skal hjelpe etablerere og innovatører med å utvikle levedyktige bedrifter på Hadeland.
DetaljerOrientering om arbeidet med strategisk næringsplan PSN 06.02.14
Orientering om arbeidet med strategisk næringsplan PSN Mandatet Etter interpelasjon fra Kjærulf høsten 2012, og på oppdrag fra kommunestyret: Vedtak 28.02.13 Rådmannen anbefaler plan-, samferdsel og næringsutvalget
DetaljerNæringsplan for Røyken 2010-14
Næringsplan for Røyken 2010-14 Bakgrunn Røyken kommune fikk i 2007 sitt første plandokument for næringsutvikling i form av en Næringsplan for Røyken 2007 2009. Denne ble vedtatt i kommunestyret 19. april
DetaljerSteinar Aasnæss Styremøte Sparebank1 Ringerike Hadeland
Steinar Aasnæss Styremøte Sparebank1 Ringerike Hadeland 06.06.18 Vekstbarometer for Ringeriksregionen Årlig statusrapport Vekstbarometer.usn.no Optimismen preger Ringeriksregionen Næringslivslederne i
DetaljerEt regionalt arbeidsliv i endring
Et regionalt arbeidsliv i endring Innspillsmøte om kompetansereformen lære hele livet 10 september 2018 / Truls Nordahl Fylker. Sysselsettingsandel av befolkningen. 15 74 år. 4. kvartal 2017. 72 70 68
DetaljerBehov for kraftsamling og prioritering: - Ringeriksregionen; Ringerike, Hole og Jevnaker
Behov for kraftsamling og prioritering: - Ringeriksregionen; Ringerike, Hole og Jevnaker Kollegaforum, Lampeland 21.11.18 Harriet Slaaen og Steinar Aasnæss 29.11.2018 1 Status for vekst i Ringeriksregionen*
DetaljerJEVNAKER 2020 ÅRSRAPPORT 2011
JEVNAKER 2020 ÅRSRAPPORT 2011 Vedtatt i kreativt utvalg 6.mars 2012 1 1 JEVNAKER 2020 Styret i Jevnaker Næringsdrivende og Jevnaker kommunestyre vedtok i desember 2010 å etablere samarbeidsprosjektet Jevnaker
DetaljerRegional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier
Regional analyse av Akershus Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst
DetaljerKommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010. Gunnar Apeland
Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010 Gunnar Apeland Spørsmål i avisinnlegg Kan de politiske partiene i Sørum gi informasjon om hvilken kontakt kommunen har hatt
DetaljerInnlandet sett utenfra
Innlandet sett utenfra Hvordan går det egentlig med Innlandet? Går næringslivet bra? Hvor attraktivt er Innlandet? Gjøvik, 18. juni 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling
Detaljer3.3 Handel og næringsutvikling
Åndalsnes utviklingsstrategier og konsekvenser Side 53 3.3 Handel og næringsutvikling Dette kapittelet beskriver markedsmuligheter for utvidelse av handelstilbudet i Åndalsnes. Vurderingene som er gjort
DetaljerBedriftsundersøkelsen Buskerud
2017 Bedriftsundersøkelsen Buskerud NAV Buskerud April 2017 1. SAMMENDRAG Et sammendrag av resultatene i årets bedriftsundersøkelse for Buskerud viser følgende: Mangelen på arbeidskraft er estimert til
DetaljerAttraktivitet og næringsutvikling Frogn
Attraktivitet og næringsutvikling Frogn 5. mars 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner og fylker Nærings-NM
DetaljerNæringsutvikling i Grenland. Hvilke muligheter bør realiseres?
Næringsutvikling i Grenland Hvilke muligheter bør realiseres? Ny strategisk næringsplan i Grenland skal gi innspill til en samlet retning for vekst og utvikling i regionen Det er utarbeidet et kunnskapsgrunnlag
DetaljerPå sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?)
På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?) Næringskonferanse i regi av Sandefjord Næringsforum Rica Park Hotel Sandefjord 15. januar 2012 Knut Vareide Ny strategi for næringsutvikling
DetaljerNæringsplan for Røyken 2010-14
Næringsplan for Røyken 2010-14 Bakgrunn Røyken kommune fikk i 2007 sitt første plandokument for næringsutvikling i form av en Næringsplan for Røyken 2007 2009. Denne ble vedtatt i kommunestyret 19. april
Detaljerutviklingstrekk. Telemarksforsking
Næringsanalyse Telemark utviklingstrekk. Knut Vareide Telemarksforsking 1,6 180 000 0,03 4,4 1,4 Årlig vekstrate Befolkning 170 000 0,02 4,2 1,2 160 000 0,01 1,0 4,0 0,8 150 000 0,00-0,01 3,8 0,6 140 000
DetaljerJuni Bedriftsundersøkelsen 2016 Akershus
Juni 2016 Bedriftsundersøkelsen 2016 Akershus Bedriftsundersøkelsen 2016 Landsbasert spørreundersøkelse i regi av NAV Undersøkelse basert på telefonintervjuer Svarprosent: 72 prosent, 976 bedrifter Belyser
DetaljerFremtidens kompetansebehov
Foto: Jo Michael Fremtidens kompetansebehov Christl Kvam, regiondirektør NHO Innlandet Næringslivets og kommune-norges største utfordring på sikt: skaffe kompetente folk [Presentasjonsheading] 22.01.2015
DetaljerSkedsmo Dømt til vekst. Lillestrøm 9. januar 2015
Skedsmo Dømt til vekst Lillestrøm 9. januar 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale
DetaljerMoss/Rygge. Utvikling, attraktivitet og scenarier
Moss/Rygge Utvikling, attraktivitet og scenarier Knut Vareide på Høydakonferansen 1. September 2016 Hva kjennetegner utviklingen i Moss/Rygge? Hva har vært drivkreftene? Hva er et attraktiv sted? Har Moss/Rygge
DetaljerArbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer
Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet
DetaljerKort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk
Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige (alder 15 til og med 74 år). Yrkesaktive er her definert
DetaljerNAV Sør-Trøndelag. Bedriftsundersøkelsen 2015
NAV Sør-Trøndelag Bedriftsundersøkelsen 2015 Innhold Arbeidsmarkedet våren 2015 Utvikling over tid Sysselsettingsforventninger Arbeidsmarkedsregioner Næringer Rekrutteringsproblem Arbeidsmarkedsregioner
DetaljerHvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015
Hvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015 Attraktivitetsmodellen: I sin enkleste form Bosted Vekst Arbeidsplassvekst 03.10.2015 2 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter
DetaljerArbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland
Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland Rogaland i dag høsten 2015 I arbeidsstyrken: 256 000 I utkanten av arbeidsstyrken og mottar livsoppholdsytelser: 22 000 Uførepensjon 9 000
DetaljerFollo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion?
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion? Knut Vareide 13 april, Ås. telemarksforsking.no Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 16.05.2011 KNUT VAREIDE
DetaljerPorsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier
Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg
DetaljerNAV i Sør- og Nord-Trøndelag. Bedriftsundersøkelsen 2016 viser: Trøndersk optimisme
NAV i Sør- og Nord-Trøndelag Bedriftsundersøkelsen 201 viser: Trøndersk optimisme Agenda Hovedfunnene Sysselsetting i Trøndelag Pendling Forventninger etter næring Forventning etter regioner Rekrutteringsproblemer
DetaljerBedriftsundersøkelsen 2012. Versjon 1.0
Bedriftsundersøkelsen 2012 Versjon 1.0 Bedriftsundersøkelsen 2012 1. Hva er Bedriftsundersøkelsen? 2. Hvilke resultater gir Bedriftsundersøkelsen? 3. Hvordan bruker NAV resultatene fra Bedriftsundersøkelsen?
DetaljerStatistikk. Folkemengde totalt
Statistikk Folkemengde totalt 1 Antall barn og unge 0-19 år 2 Antall eldre, 67 år og eldre 3 Fremskrevet folkemengde totalt 4 Fødselsoverskudd 5 Netto innflytting 6 Folketilvekst 7 Barnehagedekning (1-2
DetaljerSigdal. Strategisk samling i Sigdal
Sigdal Strategisk samling i Sigdal Bolk 1: Sigdals utvikling og status. Er Sigdal en attraktiv kommune? Hva er attraktivitet? Bolk 2: Målsettingen for Sigdal om 1,5 % vekst i folketallet. Hva må til for
DetaljerAttraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret?
Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret? Planstrategiverksted, Lillehammer 25 januar Knut Vareide Folketall 190 000 1,0 Årlig vekst % Andel av Norge % 0,02 Endring andel % 185 000 0,8 4,9
DetaljerPresselansering 10. oktober 2012. Felles vilje for felles mål Mål og krav fra initiativet for Stor-Oslo Nord
Presselansering 10. oktober 2012 Felles vilje for felles mål Mål og krav fra initiativet for Stor-Oslo Nord Velkommen til presselansering av Stor-Oslo Nord v/ Hans Seierstad, leder i regionrådet for Gjøvikregionen
DetaljerArbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag 2015, forventninger og utfordringer. NAV, 05.05.2015 Side 1
Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag 2015, forventninger og utfordringer NAV, 05.05.2015 Side 1 3338 virksomheter i Nord-Trøndelag med tre eller flere ansatte NAV, 05.05.2015 Side 2 Store og små bedrifter
DetaljerMedlemsundersøkelsen 2013 intervju med 116 medlemmer
Medlemsundersøkelsen 2013 intervju med 116 medlemmer Fakta om utvalg og metode Formål med undersøkelsen Dette er en årlig medlemsundersøkelse gjennomført blant Rana Næringsforenings medlemmer. Undersøkelsen
DetaljerStatus, attraktivitet og framtid i Kvivsregionen
Status, attraktivitet og framtid i Kvivsregionen Bosetting Treffpunkt Kviven 5 mai2011 Knut Vareide Utvikling Bedrift Besøk Ulstein 14,1 % Ulstein 43 % Stryn 4,5 % Gloppen 8 % Sykkylven 4,2 % Hareid 6
DetaljerOmstillingsprogrammet i Sauda
Omstillingsprogrammet i Sauda Strategisk utviklingsanalyse en kort gjennomgang 29.11.2013 1 STRATEGI- OG FORANKRINGSFASEN Formålet med strategi- og forankringsfasen er: - å avdekke områdets sterke/svake
Detaljer// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2016
// Rapport Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2016 Innhold Forord... 2 1. Oppsummering og perspektiver... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Vurdering av fjorårets anslag... 6 2. Etterspørselen på arbeidsmarkedet...
DetaljerHovedtall om sykefraværet. Akershus. Kvartal
Om statistikken Dato for oppdatert per: 20.09.2017 Legemeldt sykefravær Sykefraværsprosent Tapte dagsverk Avtalte dagsverk Endringsprosent Sykefraværstilfelle Kommune Alder Yrke Næring Sektor Diagnose
DetaljerRingsaker kommune. Areal på kvadratkilometer Ca innbyggere i kommunen. Brumunddal: innbyggere Moelv: 4.
Tekst Tekst 6.700 hytter* *249 nye byggemeldte hytter i 2015 Ringsaker kommune Areal på 1.281 kvadratkilometer Ca 34000 innbyggere i kommunen Brumunddal: 9.500 innbyggere Moelv: 4.200 innbyggere Halvparten
DetaljerHvordan kan kommunene utvikle tiltak for å styrke levekårene i sin kommune?
I et forsknings- og utredningsprosjekt har Asplan Analyse undersøkt hva som er årsakene til at postindustrielle kommuner har noe større levekårsutfordringer enn andre kommuner, og hvordan kommunene kan
DetaljerHvordan kan kommunene spisse samarbeidet med NAV? Nytt fra forskning og statistikk. 18. oktober 2018 // Bjørn Lien, direktør NAV Innlandet
Hvordan kan kommunene spisse samarbeidet med NAV? Nytt fra forskning og statistikk 18. oktober 2018 // Bjørn Lien, direktør NAV Innlandet «Fra utenforskap til ny sjanse" Modulstrukturert opplæring er et
DetaljerNæringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og
Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport
DetaljerRingerike sett utenfra
Ringerike sett utenfra Muligheter og strategier for befolknings- og næringsutvikling Samfunnsøkonom Erik Holmelin Agenda Kaupang AS Befolkningsutvikling på Ringerike Befolkning per 1 januar Gjennomsnitllig
DetaljerStatus for Telemark: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet
Status for Telemark: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet MØTE I NÆRINGSUTVALGET I TELEMARK 1. Februar Notodden Knut Vareide Utviklingen i Telemark er analysert, og hver enkelt region. Metodene
DetaljerNæringsplan for Holtålen kommune 2016 2021
Forslag til PLANPROGRAM Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021 Innhold 1) Formål med planarbeidet 2) Rammer og føringer for planarbeidet 3) Analyse og utviklingstrender 4) Sentrale tema og problemstillinger
DetaljerBedriftsundersøkelse Troms 2016
Bedriftsundersøkelse Troms 201 Foto: Yngve Olsen Sæbbe Innhold: Forord... 2 Om NAVs bedriftsundersøkelse... 3 Sammendrag... 3 Sysselsettingen det kommende året... Bransjenes forventninger om sysselsetting...
DetaljerNæringsutvikling og attraktivitet i Skedsmo / Romerike
Næringsutvikling og attraktivitet i Skedsmo / Romerike Innspill til Kunnskapsbyen Forum 26. februar 2009 telemarksforsking.no 1 Arbeidsplasser Regional utvikling Befolkning Flytting Fødselsbalanse Innvandring
DetaljerVekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger
Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM
DetaljerKommunestyremøte. 14. desember Programleder SPIRE Linda Flaaten-Stokkan
Kommunestyremøte 14. desember 2017 Programleder SPIRE Linda Flaaten-Stokkan Framdrift Gratangen kommunes omstillingsprogram SPIRE Omstillingsprogrammet SPIRE 2013-2018 Oppstart forpros. mars 2012 Søknad
DetaljerNæringsutvikling i Midt-Telemark. Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor
Næringsutvikling i Midt-Telemark Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor 115 113 111 109 107 Midt-Telemark 105 104,9 103 101 99 97 95 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
DetaljerNAV Sør-Trøndelag, 27. mai Bedriftsundersøkelsen 2014
NAV Sør-Trøndelag, 27. mai 2014 Bedriftsundersøkelsen 2014 Innhold Arbeidsmarkedet våren 2014 Utvikling over tid Sysselsettingsforventninger Arbeidsmarkedsregioner Næringer Rekrutteringsproblem Arbeidsmarkedsregioner
DetaljerKva må til for at kommunen din skal bli attraktiv?
Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv? Bosetting Landstinget for LNK, Sand 28 april 2011 Knut Vareide Utvikling Bedrift Besøk Attraktivitetspyramiden Steder kan være attraktive på tre måter
DetaljerMedlemsundersøkelsen Oppdragsgiver: Ranaregionen Næringsforening
Medlemsundersøkelsen Oppdragsgiver: Ranaregionen Næringsforening Fakta om utvalg og metode Formål med undersøkelsen Dette er en årlig medlemsundersøkelse gjennomført blant Ranaregionen Næringsforenings
DetaljerHandelsanalyse - Harestua. April 2011
Handelsanalyse - Harestua April 2011 Handelsanalyse - Harestua 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning 3 2 Næringssammensetning 4 3 Pendling 6 4 Beliggenhet 7 5 Konklusjon 10 Handelsanalyse - Harestua 3 1 Innledning
DetaljerHvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015
Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015 Utgangspunktet Før oljå gjekk på ein smell 1. Bærum 2. Sola 3. Oppegård 4. Asker
DetaljerØstfoldscenarier. Attraktivitetskorset (Heter det det?) Knut Vareide
Østfoldscenarier Attraktivitetskorset (Heter det det?) Knut Vareide Noen strukturelle forhold er viktige, men er utenfor Østfolds egen kontroll Uflaks Strukturelle forhold Flaks 05.03.2015 2 Hva blir veksten
DetaljerEr Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide
Er Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Hva er det fremste sukesskriteriet for et sted? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av
DetaljerBosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Regionrådet Kongsbergregionen 8 februar, Notodden Knut Vareide. Telemarksforsking.
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Regionrådet Kongsbergregionen 8 februar, Notodden Knut Vareide Rapportens struktur: Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret
DetaljerSTRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR FJELLREGIONEN 2009-2016
STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR FJELLREGIONEN 2009-2016 Rullerende plan utarbeidet i samarbeid mellom Regionrådet for Fjellregionen, kommunene og Næringsforum i Fjellregionen vedtatt november 2012 Visjon 25000
DetaljerGlåmdalen. Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet
Glåmdalen Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet
DetaljerBosteds- attraktivitet
Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst
DetaljerRV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking
RV13- regionen Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret (NHO) Forskerprosjekt i
DetaljerHurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide
Hurum utviklingen de siste ti årene Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide Telemarksforsking er i ferd med å utarbeide 31 rapporter. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet i ulike forskningsprosjekt
DetaljerHøringsuttalelse. Sigdal Kommune Kommuneplanens arealdel Sigdal Industriforening V/STYRET
Høringsuttalelse Sigdal Kommune Kommuneplanens arealdel 2015-2030 Sigdal Industriforening V/STYRET Innhold 1. Bakgrunn... 3 2. Generelt om næringsutvikling og verdiskapning... 4 3. Næringsarealer lite
DetaljerBedriftsundersøkelsen for 2014 i Oppland
Bedriftsundersøkelsen for 2014 i Oppland NAVs samfunnsoppdrag Vår oppgave er å bistå personer på veien til arbeid, samt å hjelpe virksomhetene med å rekruttere arbeidskraft For å lykkes med dette er det
DetaljerINNSPILL TIL STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR INNHERREDSREGIONEN. Strategisk del
INNSPILL TIL STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR INNHERREDSREGIONEN 2006 2009 Strategisk del Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Levanger, Verdal, Inderøy, Verran og Steinkjer INNLEDNING Strategisk næringsplanlegging
Detaljer1. Hva mener du om Næringsforeningens betydning for næringslivet i Harstadregionen?
Prosent Medlemsundersøkelse HRNF. Hva mener du om Næringsforeningens betydning for næringslivet i Harstadregionen? 00% 90% 80% 70% 60% 7,7% 0% 0% 0% 0% 0% 0% 7,%,%,% 0,0%,9% 6 Svært liten betydning Liten
DetaljerNæringslivet i Hemnes. intervju med 112 bedriftsledere i Hemnes Kommune 2013.
Næringslivet i Hemnes intervju med 112 bedriftsledere i Hemnes Kommune 213. Formål med undersøkelsen Som et ledd i arbeidet med en ny næringsplan har Hemnes kommune gjennomført en undersøkelse blant næringslivet
DetaljerKNUT VAREIDE TF-rapport nr. 405 2017 Stat og fylke Kommune og lokale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse Arbeidsplassvekst Nettoflytting Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet
DetaljerBedriftsundersøkelsen Buskerud. Side 1 av 5
Bedriftsundersøkelsen 2015 Buskerud Side 1 av 5 1. SAMMENDRAG Et sammendrag av resultatene i årets bedriftsundersøkelse for Buskerud viser følgende: Mangelen på arbeidskraft er estimert til 950, 450 færre
DetaljerARBEIDSMARKEDET I ØSTFOLD
Erfaringsseminar 2017 Askim, Sarpsborg, Moss ARBEIDSMARKEDET I ØSTFOLD 31.5, 7. og 8.6.2017 Hege Aatangen Arbeidsmarkedet i Norge Arbeidsledigheten er i dag 2,6 %, bruttoledigheten er 3,3 % 93 100 mennesker
DetaljerOm attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold
Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Felles seminar for utviklingsaktører i Vestfold og Østfold 5. juni 2015 - Hva er de viktigste utfordringene når det gjelder
DetaljerScenarier for Vestfolds fremtid. Hvor stort er Vestfoldsamfunnets eget handlingsrom?
Scenarier for Vestfolds fremtid Hvor stort er Vestfoldsamfunnets eget handlingsrom? Noen strukturelle forhold er viktige, men er utenfor Vestfolds egen kontroll Uflaks Strukturelle forhold Flaks 09.03.2015
DetaljerWaterhole Kongsberg 6. mai 2011
Waterhole Kongsberg 6. mai 2011 Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 30000 25000 Årlig vekst Folketall 3,0 2,5 2,0 20000 15000 1,5 1,0 10000 0,5 0,0 5000 0 2010 2007 2004 2001 1998 1995 1992 1989 1986 1983
DetaljerBefolkningsutvikling og arbeidskraftbehov"
Befolkningsutvikling og arbeidskraftbehov" Om Hammerfest. Fra tilbakegang til vekst. Kommunens satsning i perioden og videre fremover! Trenger vi gjøre noe nå da? Om Hammerfest Næringsforening og vår rolle.
DetaljerOppstartsmøte Ringerikstinget for reguleringsplan. 12. desember Tittel 2018
Oppstartsmøte Ringerikstinget for reguleringsplan 12. desember Tittel 2018 Ambisjonsnivå Dersom fremlagte strategi vedtas har vi lagt listen for hvordan vi skal satse på næringsutvikling fremover. Forslaget
DetaljerHva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015
Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015 Lav attraktivitet Høy attraktivitet Først en rask oppsummering av den regionale analysen for Vestfold Uheldig struktur Basis
DetaljerTil: Samarbeidsalliansen Osloregionen. Fra: Glåmdalsregionen. Søknad om medlemskap
Til: Samarbeidsalliansen Osloregionen Fra: Glåmdalsregionen Søknad om medlemskap November 2009 1. Bakgrunn Regional tilhørighet, regional samhandling og utvidet regionalt perspektiv Denne søknaden har
DetaljerNæringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og
Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere
Detaljer