Nore og Uvdal kommune

Transkript

1 Nore og Uvdal kommune Bilde 1: Dagalifjellet, mot Bergsjø og Smådøl Forslag til Kommunedelplan for Dagalifjellet med Rødberg Konsekvensutredning av innspill Metode Oversikt over innspill Område 1 Dagalifjellet Til behandling i formannskapet Utlegging til offentlig ettersyn

2 8. VURDERING AV KONSEKVENSER, METODE, UTREDNINGSTEMA GENERELT METODE VERDI, OMFANG OG KONSEKVENS UTREDNINGSTEMA ØVRIGE VURDERINGER Innspill til kommunedelplanen, med vurdering av konsekvenser, og konklusjon 9.2 TEMAER I INNSPILLENE INNSPILL FRA REGIONALE OG STATLIGE MYNDIGHETER OVERSIKT OVER INNSPILL FRA PRIVATE KU OMRÅDE1 DAGALIFJELL KU OMRÅDE2 ØVRE UVDAL KU OMRÅDE3 KIRKEBYGDA/MÅNET KU OMRÅDE4 SMÅDØLDALEN KU OMRÅDE5 TUNHOVDFJORDEN VEST KU OMRÅDE6 RØDBERG

3 8. VURDERING AV KONSEKVENSER, METODE, UTREDNINGSTEMA 8.2 Generelt Endringer i kommuneplanens arealdel omfattes av forskrift om konsekvensutredning, dersom endringene fastsetter rammer for framtidig utbygging og innebærer endring av gjeldende plan, jf. forskrift om konsekvensutredninger av tredje ledd. En endring kan etter dette omfatte faktisk endret arealbruksformål fra ikke bebyggbart formål (LNFR) til et utbyggingsformål, eller skifte av utbyggingsformål. Endringer kan også framkomme gjennom reviderte utfyllende bestemmelser, for eksempel endrede krav til ny bebyggelse i allerede bebygde/regulerte områder. Planforslag med konsekvensutredning skal være tilpasset plannivået og være relevant i forhold til de beslutninger som skal tas, og så langt som mulig, basere seg på foreliggende kunnskap og nødvendig oppdatering av denne. Forskriften stiller prosess- og dokumentasjonskrav til planer som kan ha vesentlig virkning. Det følger derfor at det i hovedsak er planforslagets vesentligste konsekvenser som skal utredes. Hva som er vesentlige virkninger vil være situasjonsavhengig. En viktig forskjell mellom oversiktsplaner og detaljplaner er at oversiktplanene ofte dreier seg om prioriteringer og verdivalg. Detaljplaner har ofte til hensikt å anvise de konkrete løsninger. Denne forskjellen skal reflekteres i dokumentasjonen som skal ligge til grunn for planvedtaket. For oversiktsplaner er blant annet effektene av foreslått utbygging og eventuell alternativ lokalisering viktig. Spørsmålet om detaljutforming av tiltaket er som oftest ikke relevant, men kan påpekes dersom det er forhold som er viktig blir løst i oppfølgende planarbeid. Drøftinger av konsekvenser av forslag til endret arealbruk bør ta utgangspunkt i relevante nasjonale, regionale og lokale planer for miljø- og samfunnsutvikling. Disse er oftest nedfelt i rikspolitiske retningslinjer, fylkesplaner og kommuneplaner. 8.3 Metode Konsekvensvurderingen er en vurdering av de enkelte forslag til nye utbyggingsområder basert på fagkunnskap og faglig skjønn. Det er en del av beslutningsgrunnlaget for politikerne. De ikke-prissatte konsekvensene er inndelt i 6 fagtema. Fagtemaene representerer ulike aspekter av miljøet og utfyller hverandre. I det ligger at overlapp mellom de fem fagtemaene er minimal. Det skal redusere risikoen for dobbelttelling av konsekvenser. Alle ikke-prissatte konsekvenser skal utredes innenfor en av disse fem hovedgruppene. Dette innebærer at andre tema som ønskes utredet, i utgangspunktet skal innlemmes i et av de fem fagtemaene. Det er lagt vekt på at kriteriene for verdi og omfang skal være et hjelpemiddel for å komme fram til riktig vurdering, men disse suppleres med faglige begrunnelser. Konsekvensvifta i se figur nedenfor er logisk og kalibrert i forhold til verdivurderingene. Det er kun inngrep i miljøer/områder med stor verdi som kan få meget stor negativ konsekvens, ( ). 3

4 Det er lagt opp til at influensområdet deles inn i mindre miljøer/områder (eks. naturområder og kulturmiljøer) der hvert miljø/område gis en verdi. Hensikten med dette er at det kommer tydeligere fram hvor de viktige verdiene finnes. Tre begreper står sentralt når det gjelder vurdering og analyse av ikke-prissatte konsekvenser: 8.4 Verdi, omfang og konsekvens. 1. Med verdi menes en vurdering av hvor verdifullt et område eller miljø er. 2. Med omfang menes en vurdering av hvilke endringer tiltaket antas å medføre for de ulike miljøene eller områdene, og graden av denne endringen. 3. Med konsekvens menes en avveining mellom de fordeler og ulemper et definert tiltak vil medføre. Skala for vurdering av ikke-prissatte konsekvenser: Symbol Konsekvens Beskrivelse Fargeskala ++++ Meget stor positiv konsekvens Meget store forbedringer i forhold til dagens situasjon. Kan i prinsippet ikke bli bedre Stor positiv konsekvens ++ Middels positiv konsekvens + Liten positiv konsekvens Store forbedringer i forhold til dagens situasjon. Middels store forbedringer i forhold til dagens situasjon. Små forbedringer i forhold til dagens situasjon Ubetydelig konsekvens Ingen eller uvesentlig endringer i forhold til dagens situasjon - Liten negativ konsekvens Noe forverring i forhold til dagens situasjon - -- Middels negativ konsekvens --- Stor negativ konsekvens Middels forverring i forhold til dagens situasjon Stor forverring i forhold til dagens situasjon

5 ---- Meget stor negativ konsekvens Meget stor forverring i forhold til dagens situasjon. Kan i prinsippet ikke bli verre Verdivurdering - verdien vises med 1 til 4 stjerner: * Liten verdi ** Middels verdi *** Stor verdi **** Svært stor verdi Konsekvensen for et miljø/område framkommer ved å sammenholde miljøet/områdets verdi og omfanget. Vifta som er vist nedenfor er en matrise som angir konsekvensen ut fra gitt verdi og omfang. Som det framgår av figuren, angis konsekvensen på en ni-delt skala fra meget stor positiv konsekvens ( ) til meget stor negativ konsekvens ( ). Midt på figuren er en strek som angir intet omfang og ubetydelig/ingen konsekvens. Over streken vises de positive konsekvenser, og under streken de negative konsekvenser. Vifta er noe avvikende over og under streken. Dette skyldes at det ellers er vanskelig å få fram positive virkninger for et område med liten eller middels verdi. Bakgrunnen er at det er forskjell på vurderingene av at noe blir borte for alltid, og av at noe forbedres. 5

6 Figur 1: Konsekvensvifta. Standardisert skala for vurdering av ikke-prissatte konsekvenser ved konsekvensutredning (Kilde: Statens Vegvesen) Fagtemaene er ulike av natur. Sammenstillingen av konsekvens innenfor hvert fagtema vil derfor bli noe ulik. For temaer hvor vern er det viktigste aspektet, vil det sjelden være positive konsekvenser av et utbyggingstiltak. Verdier går varig tapt, og det er vanskelig å bedre kvaliteten på for eksempel et kulturmiljø i forbindelse med et nytt tiltak. Dette innebærer at den samlede konsekvensen ved sammenstilling av konsekvenser for disse temaene sjelden vil være en avveining mellom fordeler og ulemper, men en sammenstilling av ulike grader av negative konsekvenser. Den samlede konsekvensen vil derfor ofte være lik den alvorligste konsekvensen for området, med mindre denne konflikten utgjør en liten del av alle konsekvensene et alternativ medfører. For temaer hvor det viktigste aspektet er på hvilken måte tiltaket bidrar til å forme og endre omgivelsene, mer enn verneaspektet, vil det kunne være både positive og negative konsekvenser. Dersom verdier går tapt ett sted, kan de erstattes et annet sted, og områder som endres kan få nye kvaliteter som er like gode eller bedre enn de eksisterende. Det er også av betydning hvor store deler 6

7 av området de ulike konsekvensene strekker seg over. Dette innebærer at den samlede konsekvensen ved sammenstilling av konsekvenser for disse temaene i stor grad vil være et resultat av en avveining mellom fordeler og ulemper, samt en vurdering av hvor stor utstrekning de ulike konsekvensene har. Konsekvensen vil derfor ofte være mindre negativ enn den alvorligste konsekvensen for området. For noen tiltak vil beslutningstakere være interessert i å få synliggjort konsekvenser for grupper av befolkningen, lokalsamfunn, kommuner eller større regioner. Dette kan være mål eller problemstillinger som ikke kommer fram i analysen av ikke prissatte konsekvenser. Dette er beskrevet som «Øvrige vurderinger». 8.5 Utredningstema Følgende utredningstema synes relevante i kommunedelplan for Dagalifjellet med Rødberg: 1. Naturverdier, biologisk mangfold 2. Landbruk, naturressurser 3. Landskap, grønnstruktur 4. Kulturminner, kulturmiljø 5. Friluftsliv og rekreasjon, barn og unge 6. Fortetting/nye områder, plan for areal og infrastruktur 1. Naturverdier, biologisk mangfold Naturverdier og biologisk mangfold omhandler naturtyper og artsforekomster som har betydning for dyrs og planters levegrunnlag, samt geologiske elementer. Begrepet naturmiljø omfatter alle terrestriske (landjorda), limnologiske (ferskvann) og marine forekomster (brakkvann og saltvann), og biologisk mangfold knyttet til disse. Med biologisk mangfold menes alle levende organismer (mikroorganismer, planter, dyr) og sammenhengene mellom disse og mellom organismene og deres fysiske omgivelser (økosystem). Med naturtype menes et ensartet avgrenset område i naturen, med plante- og dyreliv og tilhørende miljøfaktorer. Med geologiske elementer menes forekomster (geotoper), herunder fossiler, av stor betydning for naturtypers karakter og forståelsen av det geologiske og biologiske mangfoldet. Med landskapsøkologi menes den del av økologien som tar for seg hvordan endret arealbruk og barrierer påvirker leveforhold for planter og dyr. 7

8 I mange tilfeller vil naturmiljø og biologisk mangfold ha betydning for og dermed være en del av andre fagtemaer. Skillelinjen går på at det er ulike aspekter som vektlegges under de ulike temaer. For å unngå dobbeltvekting ved at de samme aspekter konsekvensvurderes innenfor flere tema, er det for temaet naturmiljø og biologisk mangfold definert følgende avgrensinger: Naturmiljøet avgrenses i utgangspunktet til å omfatte naturens egenverdi, og ikke dens verdi og funksjon for mennesker. Opplevelsesaspektet knyttet til spesielle geologiske forekomster, flora og fauna behandles under fagtema friluftsliv og tilgjengelighet. Naturen som livsmiljø for planter og dyr, samt spesielle geologiske forekomster behandles under temaet naturmiljø og biologisk mangfold, mens naturressursaspektet (ressurser for mennesker) som vilt, fisk, bær, vannmengde og vannkvalitet, berggrunn og løsmasser behandles under fagtema naturressurser. De visuelle forhold knyttet til naturlandskapet og vegetasjonen og den landskapsmessige betydningen av disse behandles under tema landskap og grønnstruktur, mens artenes betydning i et økologisk perspektiv behandles under tema naturmiljø og biologisk mangfold. I den grad luft, vann og grunn forurenses, skal betydningen av dette for det biologiske mangfoldet vurderes under naturmiljø. Det er et temakart for Naturmiljø som viser naturtyper, artsforekomster, verneområder, verna vassdrag, soner i regional plan for Hardangervidda og inngrepsfrie soner. 8

9 Figur 2: Verneplan for vassdrag i området. (Kilde: NVE) 9

10 2. Landbruk og naturressurser Naturressurser og landbruk er ressurser fra jord, skog og andre utmarksarealer, vilt, vannforekomster, berggrunn og mineraler. Temaet omhandler landbruk, fiske, vann, berggrunn og løsmasser som ressurser. Med ressursgrunnlaget menes de ressursene som er grunnlaget for verdiskaping og sysselsetting innen primærproduksjon og foredlingsindustri. Vurderingen av ressursgrunnlaget omfatter både mengde og kvalitet. Vurderingen omfatter imidlertid ikke den økonomiske utnyttelsen av ressursen, dvs. bedriftsøkonomiske forhold. Det er forhold knyttet til den samfunnsmessige (samfunnsøkonomiske) nytten/verdien av ressursene som her skal belyses. Med fornybare ressurser menes vann, fiskeressurser i ferskvann, og andre biologiske ressurser. Med vannressurser menes ferskvann (overflatevann og grunnvann), samt deres anvendelsesområder. Med ikke-fornybare ressurser menes jordsmonn og georessurser (berggrunn og løsmasser) samt deres anvendelsesmuligheter. I mange tilfeller vil naturressurser ha betydning for og dermed være en del av andre fagtemaer. Skillelinjen går på at det er ulike aspekter som vektlegges under de ulike temaer. For å unngå dobbeltvekting ved at de samme aspekter konsekvensvurderes innenfor flere tema, er det for temaet naturressurser definert følgende avgrensinger: Utmarksressurser som har betydning for verdiskaping, behandles under temaet naturressurser og landbruk. Jakt og fiske som fritidsaktivitet behandles under temaet friluftsliv og tilgjengelighet. Vilt, fisk, bær, vann, sand- og grusressurser med mer som nåværende og framtidige naturressurser for mennesker, behandles under tema naturressurser og landbruk. Ressurser fra et biologisk mangfold-/naturvernsynspunkt (primært vilt og fiskebestander) samt den historiske forståelsen og forskningsaspektet i forbindelse med spesielle geologiske formasjoner/forekomster, vurderes under temaet naturmiljø og biologisk mangfold. Erstatninger for erverv av grunn og rettigheter, f. eks. i forbindelse med tap av arealer, driftsbygninger og brønner, reduserte inntekter fra salg av jakt- og fiskeretter, inngrep i sandog grustak etc. er prissatte konsekvenser, og inngår derfor ikke her. Gjenbruk av materialer og valg av bærekraftige byggematerialer ut fra et ressurssynspunkt kan være aktuelt i spesielle tilfeller, men er som regel ikke et tema i konsekvensanalysen, da det sjelden vil ha betydning for valg av løsning. I forbindelse med krav til oppfølgende undersøkelser og eventuelt miljøoppfølgingsprogram kan det imidlertid være relevant. 10

11 3. Landskap og grønnstruktur Landskap og grønnstruktur omhandler de visuelle kvalitetene i omgivelsene og hvordan disse endres som følge av et tiltak. Temaet tar for seg både hvordan tiltaket er tilpasset landskapet sett fra omgivelsene og hvordan landskapet oppleves sett fra tiltaket. Landskapsbilde omfatter omgivelsene. En vanlig definisjon av landskap er et område som er formet under påvirkningen fra og samspillet mellom naturlige og menneskelige faktorer. Begrepet landskapsbilde brukes i denne sammenheng om de visuelle omgivelsene. For å unngå dobbeltvekting ved at de samme aspekter konsekvensvurderes innenfor flere tema, er landskapsbilde avgrenset til å omfatte de visuelle kvalitetene i omgivelsene. For å tydeliggjøre dette er det definert følgende avgrensinger: De visuelle forhold knyttet til kulturlandskapet, kulturminner og kulturmiljø omtales og vektlegges under landskap og grønnstruktur. Landskapets historiske innhold, forståelsen av historien, vektlegges under tema kulturminner og kulturmiljø. Stedets sosiale liv og betydning for de som bor i eller er brukere av et område er behandlet under temaet nærmiljø og friluftsliv. I tema landskap og grønnstruktur er det områdenes visuelle kvaliteter som blir vurdert. De visuelle forhold knyttet til naturlandskap og vegetasjon som visuelt element i landskapet behandles under tema landskap og grønnstruktur, mens artenes betydning i et økologisk perspektiv behandles under tema naturmiljø og biologisk mangfold. 4. Kulturminner og kulturmiljøer Kulturminner og kulturmiljøer er kilder til kunnskap om fortidens samfunn og levevilkår. Kulturminner, som ikke-fornybare ressurser, må forvaltes på en slik måte at vi tar vare på spor fra tidligere generasjoner, slik at disse kan overleveres til nye generasjoner. Da man ikke kan ta vare på alt mennesker har skapt gjennom tidene, er det nødvendig å prioritere hva som er viktig å bevare. Temaet kulturmiljø tar utgangspunkt i den kulturhistoriske verdien av berørte områder, og vurderer om tiltaket vil redusere eller styrke verdien av disse. Kulturminner og kulturmiljøer er definert i Lov om kulturminner. Kulturminner er definert som alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Begrepet kulturmiljøer er definert som områder hvor kulturminner inngår som en del av en større helhet eller sammenheng. Ved avgrensing av kulturmiljøer må det påvises hvilken helhet eller sammenheng kulturminnene inngår i. Automatisk fredete kulturminner omfatter arkeologiske og faste kulturminner fra før 1537 og alle erklærte stående byggverk med opprinnelse fra før 1650, jf. lov om kulturminner 4. Kulturlandskap er landskap som er preget av menneskelig bruk og virksomhet. I mange tilfeller vil verdifulle kulturminner og kulturmiljøer også være en del av temaet landskap og grønnstruktur. Skillelinjen går på at det er ulike aspekter som vektlegges. For å unngå dobbeltvekting 11

12 ved at de samme aspekter konsekvensvurderes innenfor flere tema, er det definert følgende avgrensinger: De visuelle forhold knyttet til kulturlandskapet, kulturminner og kulturmiljø omtales og vektlegges under landskap og grønnstruktur. Landskapets historiske innhold, forståelsen av historien, vektlegges under tema kulturminner og kulturmiljø. Identiteten som en gruppe beboere eller brukere knytter til spesielle kulturminner/miljøer, landskapsrom eller naturtyper, skal behandles under temaet friluftsliv og grønnstruktur. Det kulturhistoriske aspektet skal behandles under temaet kulturminner og kulturmiljø. Vedlagt planen er det temakart for Kulturmiljø som viser kulturminner og kulturlandskap og seterer/setersområder. Nore og Uvdal kommune er rik på kulturminner både fra nyere og eldre tid. Kommunen har utarbeidet en kulturminneplan vedtatt av kommunestyret Friluftsliv og rekreasjon, barn og unge Friluftsliv og rekreasjon skal belyse tiltakets virkninger for brukerne av det berørte området. I analysen vurderes hvordan tiltaket svekker eller bedrer de fysiske forholdene for trivsel, samvær og fysisk aktivitet i uteområdene. Indirekte har det betydning for helse. Analysen skal også ta for seg miljøet for de som skal bosette seg i de nye byggeområdene. Mange mennesker har ikke mulighet til lengre turer i friluft i hverdagen. For noen grupper er mangelen på fritid det vesentligste hinderet, mens andre grupper har lav mobilitet. Uteaktiviteter, som en del av hverdagslivet i nærmiljøet til byggeområdene, er derfor en viktig arena for fysisk aktivitet. I formålsparagrafen i plan- og bygningsloven heter det at barn og unges oppvekstvilkår skal hensyntas i arealplanleggingen og at loven skal fremme bærekraftig utvikling for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Innspillene til kommunedelplan blir vurdert i forhold til at forslaget ivaretar barn og unges interesser. Temaene friluftsliv og rekreasjon og barn og unge er overlappende, og behandles samlet. I noen tilfeller kan temaene stå i motsetning til hverandre ved at alternativer som er bra for beboerne i nærmiljøet, er en ulempe for brukerne av friluftsområder og motsatt. I slike tilfeller er det viktig å få fram motsetningene i analysen, slik at dette blir synliggjort for beslutningstakerne. Antall beboere i forhold til hvor mange som bruker et friluftsområde, alternative områder osv. må også vurderes. Utrederen skal peke på motsetningene og så foreta en faglig vurdering og begrunnelse av hvilket aspekt som skal tillegges størst vekt. 12

13 Figur 3: Nasjonal sykkelrute nr. 5 Numedalsruta går gjennom Smådøl I mange tilfeller vil friluftsliv og rekreasjon, barn og unge ha betydning for og berøre andre fagtemaer. Skillelinjen mellom temaene går på at det er ulike aspekter som vektlegges. For å unngå dobbeltvekting ved at de samme aspekter konsekvensvurderes innenfor flere tema, er det for temaet definert følgende avgrensinger: Områdenes betydning for trivsel, samvær og fysisk aktivitet for de som brukere i alle aldre av et område skal vurderes under temaet friluftsliv og rekreasjon, barn og unge. Områdenes visuelle kvaliteter behandles under tema landskap og grønnstruktur. De visuelle virkningene av et støyskjermingstiltak sett fra vegen og fra vegens omgivelser vurderes under landskap og grønnstruktur. Reduksjon av utearealenes funksjonelle kvaliteter som følge av støy, støytiltak, luftforurensning og lokalklimatiske endringer, omtales under friluftsliv og rekreasjon, barn og unge. Soppsanking, bærplukking, jakt og fiske som fritidsaktiviteter behandles under temaet friluftsliv og rekreasjon, mens bær, fisk og vilt som en matressurs behandles under temaet naturressurser og landbruk, og bestandene av planter og dyr under naturmiljø og biologisk mangfold. Sykling, skigåing, skilek, skiaktiviteter og gange som lek på friområder og lignende omtales under friluftsliv og rekreasjon, barn og unge. Anlegg og områder for lek og aktivitet for barn og unge kan også være gode områder for friluftsliv og rekreasjon for voksne i alle aldre. 13

14 Figur 4: Skiløyper på Dagalifjellet, utsnitt fra skisporet.no som viser maskinpreparerte løyper med gps-status. Det er utarbeidet eget temakart for Friluftsliv som viser stier/turveger og skiløyper. Et viktig grunnlag for å kunne utøve friluftsliv både for fastboende og turister er tilrettelagte løyper, stier og sykkelruter i naturområder som er interessante og som gir opplevelser. 6. Fortetting eksisterende områder/nye områder, plan for areal og infrastruktur En viktig kriterie for om en skal tillate nye byggeområder, eller spredt bebyggelse for hytter, boliger eller næring i LNFR i forhold til eksisterende bebyggelse er om det er fortetting /litt utvidelse av eksisterende områder med bebyggelse og infrastruktur, elle rom det er å «ta hull på» helt nye, jomfruelige områder. I eksisterende områder med bebyggelse er gjerne infrastrukturen på plass, med vegatkomst, elektrisitet og vann og avløp. Ved å fortette/utvide litt eksisterende områder med bebyggelse, så konsentreres bebyggelsen til noen områder, i tråd med overordna statlige og regionale retningslinjer. Det er lettere å ha et godt tilbud med gode, preparerte skiløyper og turveger, yte servicetilbud og ha god standard på renovasjon, gode veger, mv. Ved å ta hull på helt nye, ubebygde områder, så blir de store sammenhengende friluftsområdene oppdelt, det må bygges ny, dyr infrastruktur, opprettes nye servicetilbud, og det har stor negativ innvirkning på flora og fauna. 14

15 Ved å bruke eksisterende vegnett, så blir det også færre avkjøringer fra overordnet vegnett. Det er dårlig tilbud på kollektiv transport, bussforbindelse, mellom Kongsberg, via Rødberg, mot Geilo. Framtidige utbyggingsmønster vil i stor grad baseres på biltransport og i liten grad kollektiv transportløsninger. Temaet er likevel aktuelt da det er ønskelig å begrense og samle naturinngrepene og legge til rette for bebyggelse knyttet til allerede etablerte byggeområder. Areal- og transportplanlegging har følgende funksjon: Planlegging av utbyggingsmønsteret og transportsystemet bør samordnes slik at det legges til rette for en mest mulig effektiv, trygg og miljøvennlig transport, og slik at transportbehovet kan begrenses. Det bør tilstrebes klare grenser mellom bebygde områder og landbruks-, natur- og friluftsområder (LNFR). En bør søke å samle naturinngrepene mest mulig. Langs eksisterende hovedveg skal det legges vekt på hensynet til å opprettholde et differensiert transportsystem og fremtidig behov for utvidelser av vegnettet Det skal legges vekt på å utnytte mulighetene for økt konsentrasjon av utbyggingen i byggesonene. Utformingen av utbyggingen bør bidra til å bevare grøntstruktur, biologisk mangfold og de estetiske kvalitetene i bebygde områder. Utbyggingsmønster og transportsystem bør utformes slik at en unngår omdisponering av store, sammenhengende arealer med dyrket eller dyrkbar mark av høy kvalitet. En bør unngå nedbygging av særlig verdifulle naturområder, inkl. særlig verdifulle kulturlandskap, sjø og vassdragsnære arealer, friluftsområder, verdifulle kulturmiljøer og kulturminner. Sykkel som transportform skal tillegges vekt der det ligger til rette for det og hensynet til gående og bevegelseshemmede skal tillegges vekt i planleggingen. Virksomhet som skaper tungtransport bør lokaliseres i tilknytning til hovedvegnettet. I mange tilfeller vil areal- og transportplanlegging ha betydning for og dermed være en del av andre fagtemaer. Skillelinjen går på at det er ulike aspekter som vektlegges under de ulike temaer. For å unngå dobbeltvekting ved at de samme aspekter konsekvensvurderes innenfor flere tema, er det for temaet areal og transport definert følgende avgrensinger: Hensynet til jordvern vurderes gjennom landbruk og naturressurser. Hensynet til landskapet vektlegges under tema landskap og grønnstruktur. Hensynet til friluftsområder vektlegges gjennom friluftsliv og rekreasjon, barn og unge. 15

16 I tillegg til de ikke prissatte konsekvensene vil det bli sett på noen tema for utbyggingsområdene og hvilke betydning det kan ha for kommunen. Disse temaene vil ikke bli vurdert etter noen fastsatt metode, men det blir en skriftlig vurdering av fordeler og ulemper. 8.6 Øvrige vurderinger 1. Samfunnssikkerhet og beredskap, forurensing og støy 2. Universell utforming 1. Samfunnssikkerhet og beredskap, forurensning og støy Risikoområder vises med hensynssoner i kommunedelplanen. De mest aktuelle risikoområdene er naturrisikoi form av flomutsatte områder, rasutsatte områder (jord, stein, snø). Radonutsatte områder er ikke registrert systematisk i Nore og Uvdal. En skiller mellom konsekvenser for planen og konsekvenser av planen Det vil si at tidlig kartlegging av områder med fare, risiko og sårbarhet vil gi føringer for hvordan planen utformes, mens de områder som planen viser for ny utbygging skal gjennomgå ei risiko- og sårbarhetsanalyse i forbindelse med konsekvensutredningen av planen. Flomfare og flomsikring Figur 5: Kart viser elver med sikringstiltak (Kilde: NVE) Det er ikke vist vassdrag med flomsoner på NVE s temakart i kommunen. Det er vist elvestrekninger i hovedvassdraget Rødberg-øvre Uvdal der det er sikringstiltak mot flom. Snøskred og steinsprang På NGU s temakart viser bratte fjellsider der det kan være fare for snøskred og steinsprang. 16

17 Figur 6: Aktsomhetskart for snøskred (Kilde: NGU) Figur 7: Aktsomhetskart for steinsprang (Kilde: NGU) 17

18 Forurensning og støy Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, rundskriv T-1442/2012, legges til grunn ved arealplanlegging. Innspillene er vurdert i forhold til om de foreslåtte tiltakene vil øke støynivået i nærmiljøet. Det samme gjelder forholdet til eventuelt andre forurensningkilder. Disse hensynene er det mest aktuelt å vurdere ved økt trafikk og trafikkstøy og eventuelt støvplager i denne planen. 2. Universell utforming Universell utforming er en langsiktig nasjonal strategi for å bidra til å gjøre samfunnet tilgjengelig for alle og forhindre diskriminering. Universell utforming dreier seg om utforming og tilrettelegging av fysiske forhold for å fremme like muligheter til samfunnsdeltakelse. Universell utforming er nedfelt i formålsparagrafen i ny plan- og bygningslov. I 1-1 heter det at prinsippet om universell utforming skal ligge til grunn for planlegging. Dette betyr at likeverdige muligheter til samfunnsdeltakelse skal fremmes gjennom plan- og bygningslovens system og bestemmelser. I kommunedelplanen vil det være aktuelt å fastlegge rammer for universell utforming i forbindelse med områder for bebyggelse og anlegg, for samferdselsanlegg og for grønnstruktur. Det må innarbeides bestemmelser i kommunedelplanen.registrere evt. spesielle behov som kan bidra til at enkeltprosjekt kan gjennomføres med hjemmel i kommunedelplanen. Dette kan eks. være tiltak i forbindelse med friluftsliv og aktiviteter. 18

19 9 Innspill til kommunedelplanen, vurdering av konsekvenser og konklusjon I dette kapitlet gjennomgås: Temaer i innspillene Innspill fra regionale og statlige myndigheter Oversikt over innspill fra private Gjennomgang av alle innspill, med vurdering av konsekvenser og konklusjon 9.2 Temaer i innspillene 1. Boliger og fritidsboliger, stedsutvikling Innenfor planområdet er det regulert 77 områder for fritidsbebyggelse. Dette er eldre planer tilbake til 1971, der det er bygget hytte med lav standard, og det er nyere planer med høystandardhytter. Det er viktig å ha et tilbud for de som etterspør den typen fritidsbebyggelse som kommunedelplanen legger opp til. Når det gjelder boliger så må det ut fra en enkel boligbehovsberegning avklares hvor mye nye arealer som trengs for ny boligutbygging. Det foreslås også å utrede om det kan være soner egna for spredt boligbygging etter pbl nr. 5a, der omfang og lokalisering er nærmere angitt. Arealbruken i deler av Rødberg er avklart gjennom vedtatt reguleringsplan i Videreutvikling, herunder kartlegge av boligbehov og behov for næringsareal knyttet til tettstedene, og særlig Rødberg må utredes som en del av denne kommunedelplanen. 2. Næringsutvikling I kommuneplan for Nore og Uvdal fra 2000 er Øvre Uvdal satsingsområde for tyngre reiseliv. I regional plan for Hardangervidda er også Øvre Uvdal vist som hensynssone reiseliv. Det er vist stor vilje og evne til samarbeid mellom ulike aktører gjennom ulike samarbeidsprosjekt knyttet til reiselivsutvikling i Uvdal. Lokale aktører ser viktigheten av å styrke landbruket, ivareta kultur, øke bosetting, sikre arbeidsplasser og øke områdets attraktivitet som en bærekraftig turistdestinasjon, først og fremst for familier. Det er et samarbeid mellom reiselivet, utbyggere og grunneiere i Uvdal om prosjektet Masterplan 2030, med mål om en helhetlig plan som destinasjonen kan arbeide etter. Gjennom dette prosjektet, og flere andre lokale samarbeidsprosjekter, har det kommet fram ønsker om å se hele området i en planmessig sammenheng. Med bakgrunn i dette er det i gang en prosess med områdereguleringsplan for Øvre Uvdal. I planprogram for områdereguleringsplanen er det listet opp en oversikt over tidligere og pågående prosjekter som ligger i bunnen for satsing på reiselivet i Øvre Uvdal: 19

20 Perspektivanalyse 1997 Anbefalte satsingsområder: o Styrke markeds- og driftsgrunnlaget for de eksisterende reiselivsbedriftene o Motivere til økt grunneiersamarbeid med sikte på én «grunneierforening» o Øke innsatsen for utbygging av den grunnleggende reiselivsmessige infrastrukturen «den grønne grunnmuren» o Øke omfanget og de økonomiske effektene av den private hytteturismen o Utvikle nye kommersielle produkttilbud «den grønne opplevelsesmenyen» o Videre utbygging av senger i nye kommersielle bedrifter «de grønne bedriftene» o Styrke det lokale fellesapparatet i reiselivet o Skape allianser og samarbeid mellom reiselivet og andre næringer og sektorer Forstudie 2003 Visjon: Uvdal skal være et attraktivt og foretrukket helårlig reisemål for barnefamilier som søker klassiske naturaktiviteter, både på egen hånd og tilrettelagt (opplæring / organisert). Reiselivsnæringen skal skape attraktive arbeidsplasser slik at dyktige medarbeidere blir værende i kommunen. Reisemålsprosjektet Uvdal 2015 (2007) Det ble arbeidet videre med analyser og anbefalinger for utvikling av Uvdal som reisemål. Det ble utarbeidet en kommunikasjonsstrategi og en grafisk profil for næringen, laget en situasjonsbeskrivelse av alpin- og langrennstilbudet og startet et arbeid med tanke på videreutvikling og sammenbinding av området (Miljøringen). Miljøringen (2009) Miljøringen SA er et samvirkelag som ble stiftet høsten 2009 og har pr. i dag 26 andelseiere. Selskapet skal bygge, vedlikeholde og utvikle den reiselivsmessige infrastrukturen i Øvre Uvdal med høy miljøprofil og basert på tilbakeføringer fra salg av hytter, leiligheter og tomter. Forprosjekt for formidling av historie, natur og kulturminner, Fjellsnaret (2009) I 2009 ble det gjennomført et forprosjekt for å se på aktuelle tema og tiltak for formidling av historie, natur og kulturminner. Målet er blant annet å bidra til aktivt friluftsliv i tilknytning til utvalgte kulturminner gjennom etablering av kultursti. Prosjekt Solsiden ( ) Synliggjøre hvilke muligheter området har med utvikling av Miljøringen og slagordet «Tettere på naturen» som fundament. Slagordet er utvidet til også å gjelde «Tettere på arkitektur» og «Tettere på aktivitet». Masterplan Uvdal 2030 ( ) Dette arbeidet ble igangsatt høsten 2009 av næringen, utbyggere og grunneiere i Øvre Uvdal, med mål om en helhetlig plan som destinasjonen kan arbeide etter, herunder kvalitetssikring av materialet fra Uvdal 2015-prosjektet. Basisorganisasjonen for arbeidet er Nore og Uvdal Næringsselskap som ble stiftet i 2007 og eies av ca. 130 andelshavere. 20

21 Visjon i Masterplan 2030 ligger til grunn for arbeidet med områdereguleringsplan for Øvre Uvdal: Uvdal skal være landets mest unike familiedestinasjon gjennom å tilby nære og varierte friluftsopplevelser med fokus på kvalitet, lokal tradisjon og miljø, tuftet på ansvarlighet og bærekraft. Utvikling av hytteområder vil være en binæring for noen grunneiere/gardbrukere innenfor planområdet, med mulighet for inntekt ved tomtesalg og salg av tjenester i ettermarkedet. Salg av varer lokalt, både i byggefasen og som forbruk etter hvert, vil bidra til å styrke det lokale næringslivet noe. Flere undersøkelser viser at hytter generer næringsutvikling i kommunen og regionene som hytta ligger i. I notat utført av Høyskolen i Buskerud Second homes eller den tradisjonelle hytta? er handel av kortsiktige varer pr. hytte (median) i Nore og Uvdal i 2009 ca 11,5 millioner kroner og fordelte seg slik: Lav standard: kr ,- pr. hytte Vanlig standard: kr ,- pr. hytte Høy standard: kr ,- pr. hytte Kjøp av langvarige varer som er tjenester i forbindelse vedlikehold og bygging av hytta som utgjorde i 2009 totalt 3,4 millioner. De relativt lave tallene for omsetning i Nore og Uvdal skyldes delvis at over 65% av hyttene er registrert å ha lav standard. Hyttebygging er likevel en viktig med tanke på næringsutvikling i Nore og Uvdal og potensialet ved oppgradering av hyttene, samt økt tilrettelegging for handel av kortsiktige og langvarige varer er betydelig. Hyttebygging vil også kunne gi muligheter for utleie og utvikling av forskjellige former for hytteservice. Et marked for utvikling og bruk av setersområdene, sykkelturisme med mer kan bli mer aktuelt parallelt med utvikling av hyttetilbudet. I planområdet må det gjøres avklaringer for nye utbyggingsarealer til næringsaktivitet, som utvidelsesmuligheter for eksisterende bedrifter og etableringer av nye, med særlig vekt på næringsområder i tilknytting til Rødberg. 3. Landbruk Bonitetskartet viser at det er dyrka mark og skog av høg og middels bonitet i dalføret, særlig fra Rødberg til Uvdal, men også mot Vikugrend og Øygardsgrend. De flate partiene i dalbunnen er lettdrevet dyrka mark, mens det oppover dalsidene er brattere dyrka mark og beitemark. Det er også relativt store dyrkbare arealer innenfor planområdet som har verdi i jordbrukssammenheng, jfr. tall fra Norsk institutt for skog og landskap. Disse arealene har stor verdi i landbrukssammenheng, når en ser på den dyrkingsaktiviteten som har vært drevet. Det er igjen store arealer med samme klassifisering utenfor de områdene som er foreslått som byggeområder. Det er derfor lite sannsynlig at de foreslåtte utbyggingsområdene får store konsekvenser med tanke på framtidige dyrkingsmuligheter. I høytliggende områder så blir skogen glisnere, og det er dårligere bonitet. Det er viktig å ta vare på de verdifulle skogområdene av middels og høg bonitet, da disse utgjør store verdier, og at annen virksomhet legges slik at det ikke kommer i konflikt med skogbruket, men isteden er med å bedrer driftsforholdene med bedre tilgjengelighet, vegvedlikehold etc. Nye 21

22 hytteområder bør derfor ikke legges på de beste arealene, og heller ikke slik at de hindrer transport mellom skogsområder og bilveg. Skogbruket har og hatt betydning for annen landbruksvirksomhet. Mange av hogstflatene i området er viktige beitearealer og gir tidlig vårbeite fram til at skogen slutter seg. Utenom de enkelte hyttefeltene vil det i hovedsak være samspillet med turløyper, sykkelstier og skiløyper som kan påvirke skogbruket. Siden skogsdrifter foregår over en meget tidsbegrenset periode, er det mest arealbesparende at det etableres felles traseer for tømmerdriftsveger og turutfart, men at planen da tydeliggjør at skogsdrift vil foregå langs planlagte traseer i perioder. Det kan være arealer innenfor disse områdene som bør reguleres til landbruksformål, der skogloven fortsatt skal gjelde. Dersom disse arealene i sin helhet blir omregulert til annet en landbruk er det viktig å være klar over at grunneierne mister retten til flere typer støtte- og tilskuddsordninger bl.a. innen skogbruket på disse arealene. 4. Vilt Innen planområdet vil man finne både elg, hjort, rådyr og villrein. Elg benytter store deler av planområdet. Rådyr vil man også finne og bestanden av hjort har økt de siste årene. Leveområdene til hjorten er fortrinnsvis knyttet til hoveddalføret. Vinterbeiteområde for elg og kjente trekkområder for elg skulle ikke være i konflikt med planforslaget. Trusselnivået for disse artene kan sies å være begrenset. Utbygging av hytteområder vil likevel redusere og påvirke leveområdene til bl.a. elgen, men i en større geografisk sammenheng vil dette ha liten betydning for elgen lokalt eller regionalt. Innen planområdet vil man finne både skogsfuglene orrfugl og storfugl og lirype. Store områder med høyereliggende skog med furu/gran som hovedtreslag og områder med fjellbjørkeskog preger planområdet. Dette er områder hvor man finner både storfugl og orrfugl. I fjellbjørkeskogen og i tilgrensede myrområder og i de høyereliggende områdene i planområdet vil man også finne lirype. Innen planområdet er det registrert flere spillplasser for orrfugl. Ettersom det innen planområdet er store områder med velegnede biotoper for skogsfugl, vil de fleste av feltene også berøre slike biotoper. Man vil også finne andre vanlige småviltarter som for eksempel hare, rev m.fl., og en rekke fuglearter som naturlig hører hjemme i høyereliggende skog. Område for ande, vade og måkefugl, berøres mindre av de foreslåtte utbyggingsområder. I regional plan for Hardangervidda er det kun et lite areal i nordvest som ligger innenfor nasjonalt villreinområde, sone B. Sone C, Fjell og anna utmark, er områder som ikke lenger vurderes som viktige områder for villreinstammen. Retningslinjene åpner for etablering og videreutvikling av setre, driftshusvære og næringsbygg som ledd i dokumenterbar næring. Det tillates ombygging og mindre tilbygg på eksisterende fritidsbebyggelse, og riving av gamle for oppføring av nye i liknende størrelse. Det tillates ikke nye fritidsbygg. I tillegg finner en deler av sone F og G innenfor kommunedelplanområdet. 22

23 9.2 Innspill fra regionale og statlige myndigheter Innspill nr. 7: Direktoratet for mineralforvaltning, brev av Direktoratet ser det som positivt at det skal legges vekt på sikring av geologiske ressurser i den videre planprosess. Vurdering: Uttalelsen tas til orientering Innspill nr. 11: Buskerud fylkeskommune (BFK), brev av : Planfaglig uttalelse: Planprogrammet tilfredsstiller krav til innhold og omfang iht. plan- og bygningsloven, og er oversiktlig og konkret. Det er viktig i forhold til Dagalifjellet at planen forholder seg til retningslinjer og føringer i regional plan for Hardangervidda. Det anbefales at kommunen sørger for ensartet regelverk i forhold til utbygging av den eldre spredte hyttebebyggelsen på Dagalifjellet. Det bør gjøres en samlet vurdering av planens virkninger/konsekvenser i sin helhet på samfunn og miljø. Nyere tids kulturminner: Gjennom forvaltningsplan for kulturminner i Nore og Uvdal har kommunen lagt et godt grunnlag for å kunne ta vare på kulturminnene i kommunen. Det er svært viktig å analysere kartgrunnlaget her. BFK har bemerkninger/presiseringer til følgende punkter i planprogrammet: Under 2.2 Nasjonale rammer bør St.mld. 16 «Leve med kulturminner», T-1450 «Planlegging av fritidsbebyggelse», hytteveileder for Buskerud (2007). Det gjøres oppmerksom på delrapport Kulturminner på Hardangervidda i Regional delplan for Hardangervidda. Registreringene i Kulturminneplanen vedtatt 2011 er ikke satt i sammenheng slik at det fremkommer hvor det er spesielt viktige kulturmiljø eller landskap. Dette er noe av hovedmålet med kommuneplanarbeidet. Under 2.7 Mål for arbeidet med kulturminner bør det tas med at planen skal ta hensyn til verdifulle kulturlandskap og kulturmiljø i kommunen. Under 3.3 Hyttebygging Utredningsbehov bør det komme med at setergrender bør identifiseres og merkes som hensynssone. 3.7 Kulturmiljø og kulturminner: Det minnes om at det kun kan knyttes retningslinjer til kommune(del)planer. Bestemmelser som verner kulturminner må komme under andre formål som generelle bestemmelser. Kommentar: Planfaglig uttalelse: Det er en viktig intensjon for planarbeidet å følge opp både regional plan for Hardangervidda samt å etablere en forutsigbare og ensartede bestemmelser for eldre spredt fritidsbebyggelse. En samlet vurdering vil være en naturlig del av konsekvensutredningen. Nyere tidskulturminner: Kommunen stiller seg bak kommentarene i forhold til mål med planarbeidet. Bemerkningene vil bli fulgt opp. Innspill nr. 14: Buskerud fylkeskommune, brev av : Automatisk fredede kulturminner: Uvdal stavkirke er et kulturminne/kulturmiljø av nasjonal verdi, og man bør vurdere om det bør avsettes en hensynssone D, eventuelt omkranset av hensynssone C for ivaretakelse av kulturlandskapet. Rundt fangstsysstemet ved Vasstulan og jernvinneanlegget ved Fauskodammen bør det også vurderes hensynssone D. På kommunedelplannivå er det vanskelig å 23

24 plukke ut spesielle områder med kullgroper og jernvinneanlegg ellers i planområdet. BFK vil arbeide for at helhetlige kulturmiljø blir ivaretatt og at det tidlig gås inn i dialog i forhold til registrering og utforming av verneområder. I motsatt fall kan det gi motsetninger på reguleringsplannivå. I motsetning til reguleringsplan har ikke kommuneplanens arealdel direkte rettsvirkning i forhold til automatisk fredete kulturminner (kulturminnelova 8,4). Av dette følger at kulturminnemyndigheten vil være høringsinstans ved tiltak i LNF-områder. BFK vil bistå med avklaring med automatisk fredete kulturminner i forkant av fremtidig reguleringsplanarbeid. Kommunen vil da bekoste arkeologiske undersøkelser. Kommentar: Innspillene i forhold til vernekategori/hensynssoner vil bli vurdert i kommunedelplanen. Innspill nr. 15: Fylkesmannen i Buskerud, NVE og Statens vegvesen, brev av Sammendragene er referert her: Fylkesmannen: Fylkesmannen anbefaler at Nore og Uvdal kommune som en del av planprogrammet setter opp kriterier for hvilke områder som bør beholdes ubebygd, og hvor det vil være små muligheter for å få godkjent nye byggeområder. NVE: Kommunen har i planprogrammet et eget punkt om samfunnssikkerhet og beredskap. Det er positivt at det går så tydelig frem at dette skal utredes videre og tas hensyn til i planarbeidet. NVE har noen innspill til utformingen av planprogrammet og til selve planen. Statens vegvesen: Vi ber videre om at T-1521 «Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging» legges inn under punktet for nasjonale rammer, og at det legges opp til å kommentere tilknytning til overordnet vegnett i konsekvensutredningen for de nye arealene for byggeområder. Og at Fylkesvegstrategien legges inn under regionale rammer. Kommentar: Innspillene vil bli vurdert i kommunedelplanen. 24

25 9.4 Oversikt over innspill fra private Private innspill til planarbeidet er sortert og vurdert innenfor 6 områder: 1. Dagalifjellet 2. Øvre Uvdal 3. Kirkebygda/Månet 4. Smådøldalen 5. Tunhovdfjorden 6. Rødberg Område Privat Fritidsbebyggelse Boliger Næring Andre tema Merknader nr. innspill nr 1 21 X Dagalifjell, innlemmelse av tomter i reguleringsplan 1 22 X Dagalifjell, nytt hyttefelt i område for spredt fritidsbebyggelse 1 23 X Dagalifjell, fortetting/utvidelse hyttefelt 1 52 X X Dagalifjell: utvidelse/fortetting hytteområde 1 60 X Dagalifjellet: kommentar til utvikling 2 12 X Dagalifjell, fortetting 2 16 X Uvdal alpinsenter, omdisponering fra erverv 2 25 X Øvre Uvdal, nytt hyttefelt/fortetting i LNF med spredt fritidsbeb X Øvre Uvdal: kommentarer til utvikling 2 30 X Dagalifjellet/Øvre Uvdal: kommentarer til utvikling 2 40 X Øvre Uvdal: utvidelse hytteområde 2 41 X Øvre Uvdal: utvidelse hytteområde 2 42 X Øvre Uvdal: utvidelse hytteområde 2 59 X Øvre Uvdal: utvidelse hyttefelt 2 64 X X Nytt hytteområde rundt gårdstun 25

26 Område Privat Fritidsbebyggelse Boliger Næring Andre tema Merknader nr. innspill nr 2 69 x Registrering av næringslokale, med leiligheter i 2. og 3. etasje x 2 71 x x x Område 77B i områdeplan Øvre Uvdal 2 72 x X Nytt hytteområde rundt gårdstun 2 73 x X Område 83F og 83 N i områdeplan Øvre Uvdal 2 74 x Område 87F i områdeplan Øvre Uvdal 2 75 x Innlemmelse av LNF-område i omkringliggende fritidsbebyggelse 2 78 x Nytt hytteområde langs alpinbakke. Område 3 i områdeplan Øvre Uvdal x Nytt hytteområde ovenfor gård i LNF 2 80 x Fritidsbebyggelse ved seter øvst i alpinområde. Område 7 i områdeplan Øvre Uvdal x Fortetting/utvidelse av hytteområde. Område 9 i områdeplan Øvre Uvdal 2 83 x X x Utvidelse av eksisterende alpinområde. Område 10 i områdeplan Øvre Uvdal X Utvidelse av næringsområde ved campingplass/forretning 2 85 x X Omdisponering/utvidelse av område for fritidsbebyggelse, næring, alpinanlegg 2 86 Område 16 i områdeplan Øvre Uvdal 2 87 x Nytt hytteområde i LNF ved gård 2 88 X liten utvidelse av regulert boligområde X Omdisponering og en liten utvidelse av regulert boligområde til område for fritidsbebyggelse X Månet, utvidelse 3 17 X Månet, fortetting langs vei 3 28 X X Månet: utvidelse eksisterende næring, hyttefelt i LNF med spredt fritidsbeb X Kirkebygda: utvidelse av boligområde 3 32 X X Kirkebygda: nye boliger og fritidsboliger ovenfor gårder 3 34 X Kirkebygda: boligtomter i LNF spredt boligbeb X Månet: fortetting hytteområde 3 43 X Kirkebyda: utvidelse hytteområde Smådøldalen: nytt hytteområde 3 48 X Kirkebygda: nye hyttefelt 3 49 X Kirkebyda: landbruksvirksomhet i LNF 3 50 X X Månet: kommentarer til utvikling 3 58 X Månet: fortetting/nye hytteområder i LNF og LNF med spredt fritidsbeb X X Månet: nye boliger og hytter i LNF spredt fritidsbeb. 26

27 Område nr. Privat innspill nr Fritidsbebyggelse Boliger Næring Andre tema Merknader 4 18 x Smådøldalen/Vikuhovda, nytt hyttefelt 4 19 x Smådøldalen, utvideslse/nytt hyttefelt 4 20 x Smådøldalen, fortetting/utvidelse hyttefelt 4 27 X Smådøldalen: Nye hyttefelt i LNF 4 33 X Smådøldalen: massetak 4 35 X Smådøldalen: hyttetomter i LNF 4 36 X Smådøldalen: fleire hyttetomter ved seter 4 37 X Smådøldalen: fortetting hytteområde 4 38 X Smådøldalen: Nytt hytteområde i LNF 4 51 X Smådøldalen: nye hytteområder 4 53 X Smådøldalen: nytt hytteområde i LNF 4 55 X Smådøldalen: nytt hytteområde i LNF 4 56 X Smådøldalen: nytt hytteområde i LNF spredt fritidsbeb. ved seter 4 57 X X Smådøldalen: nytt massetak i LNF 5 26 X Tunhovdfjorden: nytt hyttefelt i LNF 5 44 X Tunhovdfjorden: nye hyttefelt i LNF spredt fritidsbebyggelse 5 45 X Gvasstjønne/Sjåbulia: Nytt hyttefelt i LNF spredt fritidsbeb X Tunhovdfjorden: utvidelse hyttefelt 5 47 X Tunhovdfjorden: utvidelse hyttefelt 5 54 X Tunhovdfjorden: fortetting i hytteområde. Gvasstjønne/Sjåbulia: nytt hytteområde i LNF 6 24 X X Rødberg/Råennatten, videreføre eksisterende steinbrudd SUM

28 Gjennomgang av innspillene, med vurdering av konsekvenser, og konklusjon 9.5 Konsekvensutredning område 1 - Dagalifjell Innspill nr. 21: Leiv Ljøterud, brev av Fem tomter (gnr/bnr: 12/52, 12/53, 12/54, 12/55 og 12/56) for fritidsbebyggelse er tidligere fradelt og tinglyst, men ikke bebygd. Bes om at de blir godkjent i forbindelse med rullering av kommunedelplanen. Planstatus: Fritidsbebyggelse nåværende. Kommuneplan og reguleringsplan. Eksisterende planstatus og innspill: Hytter med lys farge til høyre ligger utenfor avsatt område i gjeldende kommuneplan. De mørke til venstre er innenfor. 28

29 Endret status for området: 29

30 Beskrivelse/verdivurdering, konsekvenser område 21 Tema Beskrivelse/verdivurdering Konsekvenser Naturverdier, biologisk mangfold Landbruk, naturressurser Landskap, grønnstruktur Kulturminner, kulturmiljø Friluftsliv og rekreasjon, barn og unge Fortetting/nye områder, areal og infrastruktur Samfunnssikkerhet og beredskap, forurensning og støy Universell utforming Åpen lyngvegetasjon, innslag av småbjørk fra Åndetjørn og østover. Del av leveområde for villrein i regional plan for Hardangervidda. * Ingen. Verdivurdering: * Ca 1100 moh, slakt hellende nordvestvendt viddelandskap. Relativt eksponert. * Setre i området. Nærhet til skiløyper, og stier. Området langs fv. 40 er fortetting, med eksisterende stikkveger og elektrisk strøm. Lite støy fra fv. 40. Relativt flatt område. Verdivurdering:** Nedbygging av naturområder, i strid med regional plan for Hardangervidda. Konsekvenser: -3 Konsekvenser: 0 Nye hytter vil synes godt på lang avstand. Konsekvenser: -2 Uheldig med blanding av setre og fritidsbebyggelse. Konsekvenser: -1 Fortetting kan gi hytter tettere på eksisterende stier/løyper. Bedring av løypetilbudet. Konsekvenser: +1/-1 Positivt med fortetting og bruk av eksisterende infrastruktur. Konsekvenser: +2 Konsekvenser: 0 Lett tilgjengelig. Konsekvenser: +2 Samlet vurdering: I området er 5 tomter tidligere fradelt, men ikke bebygget. Grunneier ber om at disse tomtene blir godkjent til å bygge på i forbindelse med kommunedelplanen. Området ligger over tregrensa. Gjeldende disposisjonsplan for området åpner for 5 tomter innenfor regulerte område og alle 5 tomtene er bebygget. Regional plan for Hardangervidda gir retningslinje om at det ikke skal etableres ny bebyggelse beregnet på overnatting i snaufjellet eller i det høyest beliggende skogbeltet. Det skal minimum være et 50 meter bredt skogsbelte mellom øvre byggegrense og snaufjellet. Nye hytter i området vil bli svært eksponert. Konklusjon: Nei til fortetting. Byggeområdet endres til spredt fritidsbebyggelse i LNFR. 30

31 Innspill 52: Jarle Langeland, Leiv Ljøterud og Urda Ljøterud Høglund, brev av Gnr/Bnr: 12/1, 7/1 Vedahovda er en markert fjellformasjon og har bjørkevegetasjon. I sør er det mer åpent. Planområdet utgjør 986 daa og det meste på gnr/bnr 7/1. Område 1: Det foreslås fritidsbebyggelse i avmerket område som utgjør 225 daa. Gjennomsnittlig tomtestørrelse 1,25 daa. Det legges vekt på å sette av grønnstruktur for å sikre god tilgjengelighet til friluftsområder, sikre terrengformasjoner, stier og naturtyper o.a. Nye hytter skal tilpasses eksisterende bebyggelse, det foreslås å tillate 3 bygg pr tomt, og ingen oppstugu. Det legges opp til helårsveg og atkomst fra Brøstrudseterveg, felles avløpsanlegg og borvann eller lokale oppkommer. Område 2: Brostrudseter planlegges bygget ut med foredling og salg av melkeprodukter. Område 3: Nedlagt grustak planlegges bygget ut med overnatting, utleieenheter. Planstatus: LNF og fritidsbebyggelse nåværende. Reguleringsplan for størstedelen av eksisterende bebyggelse. Område 2, Brøsterudsetra Område 3 31

32 1: Vedahovda sett fra nordvest 2: Hyttebebyggelsen langs ryggen mot Vedahovda, sett fra sør 32

33 Beskrivelse/verdivurdering, konsekvenser, område 52-1 Tema Beskrivelse/verdivurdering Konsekvenser Naturverdier, biologisk mangfold Landbruk, naturressurser Landskap, grønnstruktur Kulturminner, kulturmiljø Friluftsliv og rekreasjon, barn og unge Fortetting/nye områder, areal og infrastruktur Samfunnssikkerhet og beredskap, forurensning og støy Universell utforming Tett bjørkeskog opp mot Vedahovda med liten eksponering. Åpen myr i sør og vidde/snaufjell i ved Brøstrudsetra. * Uproduktiv skog/annen jorddekt fastmark. Verdivurdering: * Ca 1100 moh, slakt hellende sørvestvendt skogkledt landskap. Mindre eksponert i bjørkeskoglia. Brostrudsætre i nærheten. * Nærhet til skiløyper, og stier, fint turterreng. Området langs fv. 40 er fortetting, med eksisterende stikkveger og elektrisk strøm. Litt støy frå fv. 40. Relativt flatt sør for Vedahovde. Ikke spesiell tilrettelegging. Fortetting og forsiktig utvidelse i bjørkeskogbeltet får ingen negative konsekvenser. Konsekvenser: 0 Konsekvenser: 0 Det bør legges stor vekt på terrengtilpasning, og vegetasjonen beholdes i størst mulig grad. Bør legges vekt på god bygningsmessig tilpasning. Dersom dette tas hensyn til så vurderes ikke tiltaket å ha vesentlige konsekvenser for landskap og grøntstruktur. Konsekvenser: -1 Ubetydelig: 0 Fortetting kan gi hytter tettere på eksisterende stier/løyper. Bedring av løypetilbudet. Konsekvenser: +1/-1 Positivt med fortetting og bruk av eksisterende infrastruktur. Konsekvenser: +2 Konsekvenser: 0/-1 Lett tilgjengelig. Konsekvenser: +1 Samlet vurdering: Området ligger i sone F, fritidsbebyggelse, i regional plan for Hardangervidda, der det ikke skal etableres ny bebyggelse beregnet på overnatting i snaufjellet eller i det høyest beliggende skogbeltet. Her anbefales fortetting i bjørkeskogbeltet. Den karakteristiske silhuetten til Vedahovda må ikke endres/brytes. Konklusjon: Ja til fortetting 33

34 Beskrivelse/verdivurdering, konsekvenser, spredt næring i LNFR, område 52-2 Tema Beskrivelse/verdivurdering Konsekvenser Naturverdier, biologisk mangfold Landbruk, naturressurser Åpen vidde/snaufjell i ved Brøstrudsetra. * Uproduktiv skog/annen jorddekt fastmark. Verdivurdering: * Oppbygging av seterdriften vil ikke ha noen negative konsekvenser. Konsekvenser: 0 Aktivitet på setra er positivt for landbruket. Konsekvenser: +2 Landskap, grønnstruktur Kulturminner, kulturmiljø Friluftsliv og rekreasjon, barn og unge Fortetting/nye områder, areal og infrastruktur Samfunnssikkerhet og beredskap, forurensning og støy Universell utforming Utbygging i et så høytliggende, åpent område må skje med forsiktighet, med lave bygninger. Brostrudsætre. * Ikke relevant for setra. Verdivurdering: * Oppbygging av Brøstrudsetra er utvidelse av eksisterende aktivitet. Lite støy frå fv. 40. Verdivurdering: * Relativt flatt og lett tilgjengelig. Lave bygninger i seterstil vil ikke ha negative konsekvenser. Konsekvenser: 0 Konsekvensene er ubetydelige dersom det bygges i seterstil: 0 Brøstrudsetra: Konsekvenser: 0. Positivt med utvikling av setra. Konsekvenser: +2 Konsekvenser: 0 Lett tilgjengelig. Konsekvenser: +1 Samlet vurdering: Det er positivt for næringen å bygge opp og videreutvikle seterdriften. Det er viktig å bygge ut i seterstil, med lave bygninger. Konklusjon: Ja til oppbygging av Brøstrud seter, området avsettes til spredt næring i LNFR 34

35 Beskrivelse/verdivurdering, konsekvenser, spredt næring i LNFR, område 52-3 Tema Beskrivelse/verdivurdering Konsekvenser Naturverdier, biologisk mangfold Åpen vidde ved grustak. * Opprydding i grustaket vil ikke ha noen negative konsekvenser. Landbruk, naturressurser Landskap, grønnstruktur Kulturminner, kulturmiljø Friluftsliv og rekreasjon, barn og unge Fortetting/nye områder, areal og infrastruktur Samfunnssikkerhet og beredskap, forurensning og støy Universell utforming Nedlagt grustak. Verdivurdering: * Utbygging i et så høytliggende, åpent område må skje med forsiktighet, med lave bygninger. Ingen Verdivurdering: * Det er et pluss å ha stier og løyper nær utleieenheter. Verdivurdering: * Utleieenheter i grustak er et nytt element. Lite støy frå fv. 40. Verdivurdering: * Relativt flatt og lett tilgjengelig. Konsekvenser: 0 Bygging av utleieenheter i grustak har ingen konsekvenser: 0. Opprydding i grustaket kan være positivt, men ikke utbygging. Konsekvenser: +1/-1 Konsekvenser: 0 For utleieenheter er det positivt med løyper og stier. Konsekvenser: +1 Å bygge opp utleieenheter på et nytt sted et så høytliggende område er et nytt element og er i strid med regional plan for Hardangervidda. Konsekvenser: -2 Konsekvenser: 0 Lett tilgjengelig. Konsekvenser: +1 Det er positivt å rydde opp i et grustak, men det blir et nytt og fremmed element å bygge utleieenheter i et nytt område i snaufjellet. Konklusjon: Nei til utbygging av utleieenheter i grustak. 35

36 Innspill nr. 22a Lomlia: Vidda ressurs AS på vegne av Even Rennehvammen, Arne Gunnar Haugen, Vilhelm Håvardsrud. E-post av Gnr/Bnr: 10/1 Området ved Lomlia utgjør 387 daa og det planlegges 100 nye tomter. Grunneier er opptatt av høy miljøprofil og å unngå store terrenginngrep, samt å videreføre premisser i eksisterende reguleringsplan. Utbygging gir mindre vesentlige konsekvenser for natur og miljø og gir ikke innvirkning på INON-områder. Planstatus: Regulert hytteområde like øst for innspillsområdet. Regional plan for Hardangervidda sone F, fritidsbebyggelse. Kart/bilder Lomlia 36

37 Bilde 1 Bilde 2 37

38 Beskrivelse/verdivurdering, konsekvenser, Lomlia Tema Beskrivelse/verdivurdering Konsekvenser Naturverdier, biologisk mangfold Landbruk, naturressurser Landskap, grønnstruktur Kulturminner, kulturmiljø Friluftsliv og rekreasjon, barn og unge Fortetting/nye områder, areal og infrastruktur Samfunnssikkerhet og beredskap, forurensning og støy Universell utforming Myrdrag, forholdsvis tett og lav løvvegetasjon. Sone F, fritidsbebyggelse, i regional plan for Hardangervidda. Bebyggelsen bør holdes i nedre del. DirNat: mindre god stedskvalitet, Storlom i Åndetjørn Ingen. Verdivurdering: * Ca 1100 moh, slakt viddelandskap opp mot tregrensa, øvre del har vid utsikt. * Setre i området. Skiløyper og stier gjennom området. Nærhet til Dagali skisenter i Hol kommune. * Forholdsvis lite bebyggelse i dag. Ikke relevant. Verdivurdering: - Relativt flatt, ikke opparbeidet. Verdivurdering: * Ny bebyggelse bør konsentreres i nedre del i bjørkeskogbeltet og får da mindre negative konsekvenser. Konsekvenser: -1 Konsekvenser: 0 Noe eksponering, tettere bebyggelse enn forutsatt i gjeldende kommuneplan. Konsekvenser: -1 Kulturlandskapet påvirkes til en viss grad. Konsekvenser: -1 Eksisterende stier/løyper påvirkes av utbygging. Bedre løype tilbud. Konsekvenser: +1/-1 Bygge ut et nytt område, med ny infrastruktur, nye inngrep. Konsekvenser: -2 Konsekvenser: 0 Lett tilgjengelig. Konsekvenser: +1 Samlet vurdering: Området er i regional plan for Hardangervidda avsatt til sone F, fritidsbebyggelse, der det ikke skal etableres ny bebyggelse beregnet på overnatting i snaufjellet eller i det høyest beliggende skogbeltet. Nedre del av dette området vurderes som egnet til utbygging, og bebyggelsen bør holdes i nedre del innenfor myrdraget og litt opp i skråning. Utbygging gir noe eksponering mot Fv. 40. Konklusjon: Ja til byggeområde i deler av området. 38

39 Innspill nr. 22b Torsetlia: Vidda ressurs AS på vegne av Even Rennehvammen, Arne Gunnar Haugen, Vilhelm Håvardsrud. E-post av Området utgjør 601 daa i tillegg til foreslått utvidelse ved fjellstua på 28,6 daa. Samme føringer gjelder her som for Lomlia. Området kan medføre et begrenset bortfall av områder i kategorien 1-3 km fra tyngre tekniske inngrep. Planstatus: LNF- i kommuneplan. Nylig godkjent reguleringsplan ved Torsetlia. Regional plan sone F, fritidsbebyggelse. Kart/bilderTorsetlia: Ny bebyggelse planlagt innover i skogsterreng bak hyttene i bildet 39

40 Beskrivelse/verdivurdering, konsekvenser, Torsetlia Tema Beskrivelse/verdivurdering Konsekvenser Naturverdier, biologisk mangfold Landbruk, naturressurser Landskap, grønnstruktur Kulturminner, kulturmiljø Friluftsliv og rekreasjon, barn og unge Fortetting/nye områder, areal og infrastruktur Samfunnssikkerhet og beredskap, forurensning og støy Universell utforming Myrdrag og forholdsvis tynn og lav løvvegetasjon. Sone F, fritidsbebyggelse, i regional plan for Hardangervidda. Bebyggelsen bør holdes i nedre del. Ingen. Verdivurdering: * Ca 1100 moh, slakt hellende, hovedsakelig nordøstvendt moh, opp mot tregrensa. God utsikt. Setre i området. Skiløyper og stier gjennom området. Verdivurdering:*** Forholdsvis lite bebyggelse i dag. Ikke relevant. Verdivurdering: - Relativt flatt, ikke opparbeidet. Verdivurdering: * Ny bebyggelse bør konsentreres i nedre del i bjørkeskogbeltet og får ingen negative konsekvenser. Konsekvenser: -1 Ingen. Konsekvenser: 0 Noe eksponering. Konsekvenser: -1 Åpent viddelandskap/bjørkeskog rundt setrene endres. Konsekvenser: -1 Eksisterende stier/løyper påvirkes av utbygging. Godt tilbud. Konsekvenser: +1/-1 Bygge ut et nytt område, med ny infrastruktur. Konsekvenser: -2 Konsekvenser:0 Lett tilgjengelig: Konsekvenser: +1 Samlet vurdering: Området er i regional plan for Hardangervidda avsatt til sone F, fritidsbebyggelse, der det ikke skal etableres ny bebyggelse beregnet på overnatting i snaufjellet eller i det høyest beliggende skogbeltet. Utbygging i lavereliggende områder anbefales da det gir minst eksponering. Deler av området ligger i LNF-område og ligger utenfor område for fritidsbebyggelse i regional plan for Hardangervidda. Den delen anbefales ikke tatt inn som utbyggingsområde. Konklusjon: Ja til spredt fritidsbebyggelse i LNFR i nedre del av området med inntil 20 nye tomter. 40

41 Innspill nr. 23: Arne Gunnar Haugen og Vilhelm Håvardsrud, brev av Gnr/Bnr: 11/1 (Brøstrud/Sønstebø) Innspillet gjelder sameiet Brøstrud/Sønstebø som utgjør 2800 daa. Området har vært benyttet til setring, men ingen er i tradisjonell bruk Området er frodig og gror til. Det ønskes fortetting langs eksisterende hytteveier med festetomter, men samtidig ivaretakelse av spredt bebyggelse. Reguleringsbestemmelser ønskes gjennomgått for tilpasning til dagens standard og krav. Enkeltanlegg for vann og avløp videreføres. Aktuelt med fellesanlegg. Fortsettelse av festetomtordning. Planstatus: LNF og LNF med spredt fritidsbebyggelse. Bebyggelsesplaner for tre felt. Planområdet ligger utenfor regional plan for Hardangervidda. 41