Skattekonkurranse nordiske regimer og reaksjoner

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Skattekonkurranse nordiske regimer og reaksjoner"

Transkript

1 Seminarer Oslo 2000 økonomisk generalrapport Skattekonkurranse nordiske regimer og reaksjoner Bjart Holtsmark Økonomisk generalrapport til Nordisk skattevitenskapelig forskningsråds seminar november Bakgrunn og sammendrag Danmark, Finland, Norge og Sverige skiller seg i OECD-sammenheng ut ved å bruke en spesielt høy andel av bruttonasjonalproduktet til overføringer og tilbud av sosiale tjenester. Dette nødvendiggjør et skattenivå som ligger godt over gjennomsnittet for OECD, jf. figur 1. Samtidig gjennomfører en rekke europeiske land mer eller mindre omfattende skattereformer som blant annet innebærer et redusert skattetrykk. Årets seminar i regi av Nordisk skattevitenskapelig forskningsråd setter fokus på skattekonkurranse. Spørsmålet er om utviklingen i retning av friere bevegelse av arbeidskraft og kapital over landegrensene gir myndighetene i de ulike land mindre handlingsrom i skattepolitikken. Vil land som pålegger kapital eller arbeidskraft spesielt høye skatter, i økende grad risikere at skatteobjektene søker seg til andre land? Kan man få en skjerpet konkurranse mellom land om å ha de gunstigste skattereglene? Disse spørsmålene er behandlet i de økonomiske nasjonalrapportene. I det følgende skisseres litt nærmere hva som er problemstillingene i disse rapportene og i hvilken retning de konkluderer. Det sentrale spørsmålet er om det høye skatte- og avgiftsnivået i de nordiske land lar seg opprettholde og evt. øke for å finansiere et voksende antall alderspensjonister i de nærmeste tiårene. Eller må det nordiske skatte- og avgiftsnivået ned på et nivå som er mer normalt i OECD-sammenheng for å unngå at arbeidskraft og kapital flytter ut eller at skattebasene i de nordiske land svekkes på andre måter? Det svenske Riksskatteverket har i en omfattende utredning, som ble presentert i sommeren 2000, konkludert med at Sverige vil bli tvunget til å tilpasse sitt skattesystem i betydelig grad for å møte den nye situasjonen, jf. Riksskatteverket (2000). I denne rapporten hevdes det at Sverige uansett ikke vil være i stand til opprettholde dagens skattenivå. Riksskatteverket mener at selv med uendrede regler og satser vil skatteprovenyet falle raskt i de kommende årene som følge av at skatteyterne gjennom internasjonaliseringen får nye muligheter til å tilpasse for å unngå skatt. Både arbeidskraft og kapital er i prinsippet mobile skattekilder. I alle land er det arbeidsinntekter som Side 1 af 8

2 utgjør den sentrale skattebasen. Når det gjelder arbeidskraften, er beskatningen gjennomgående hardere i Norden enn det som er vanlig for øvrig i Europa og OECD. Samtidig står arbeidstagere i Norden i prinsippet fritt til å ta lønnet arbeid i det meste av Europa, en frihet de fleste ikke hadde for få år siden. Spørsmålet som reiser seg, er om dette er en situasjon som er opprettholdbar, eller om de høye skattesatsene i Norden vil føre til at skattegrunnlaget undergraves ved at arbeidskraft flytter fra de nordiske land til land med lavere effektiv skattlegging av arbeidsinntekter. Realistisk sett er det den godt betalte og spesielt produktive arbeidskraften, gjerne med kompetanse innenfor ny teknologi, som vil ha de største muligheter til å flytte til land med mer gunstige skatteregler. Alle de økonomiske nasjonalrapportene understreker at arbeidskraften hittil har vært lite mobil mellom land. Dette taler for at det også i fremtiden vil være mulig å opprettholde den strenge effektive beskatningen av arbeidskraften i Norden, selv om ingen av rapportene trekker helt entydige konklusjoner her. Muligens er det uansett viktig å sette hovedfokus på kapitalbeskatningen. Den liberalisering av kapitalbevegelser som har funnet sted i de senere år, har gjort kapitalen svært mobil over landegrensene. Det er derfor viktig å kunne konstatere at Norden ikke skiller seg like sterkt ut i retning av en hard beskatning av kapital. Resten av denne rapporten er organisert som følger: I neste avsnitt redegjøres kort for to sentrale teoretiske innfallsvinkler til skattekonkurranse. I tredje og fjerde avsnitt går vi så litt nærmere inn på noen sentrale kjennetegn ved skattesystemene i de nordiske land og mål på effektiv beskatning av arbeidskraft og kapital. I femte avsnitt trekkes frem noen ulike momenter fra de økonomiske nasjonalrapportene, mens sjette avsnitt konkluderer. 2. Skattekonkurranse et gode eller et onde? Økonomisk teori gir i første rekke to ulike innfallsvinkler og konklusjoner vedrørende skattekonkurranse. Den ene innfallsvinkelen forteller oss at skattekonkurranse er velferdsgenererende, fordi den skaper et press i retning av å effektivisere offentlig sektor. Denne tilnærmingsmåten finner naturlig nok god forklaringskraft i byråkratiteorien, jf. Niskanen (1971). I denne teorien legges det vekt på at byråkratiet kan ha en egeninteresse i å blåse opp offentlige budsjetter for å kunne tilfredsstille egne ønsker om høyere lønn, sikre arbeidsplasser samt makt og innflytelse. Byråkratiets påvirkning medfører med andre ord ineffektiv bruk av ressurser i offentlig sektor. I en slik situasjon vil det være gunstig med motkrefter som gjør det problematisk å øke skattenivået. Skattekonkurranse kan utgjøre en slik motkraft som fremtvinger en mer effektiv ressursbruk i offentlig sektor. Det andre utgangspunktet forteller oss at skattekonkurranse bringer myndighetene i de ulike land inn i en spillsituasjon som har visse likhetstrekk med spillsituasjonen kjent som fangenes dilemma : For å tiltrekke seg verdifull kapital og arbeidskraft, kan myndighetene i det enkelte land redusere sitt skatte- og avgiftsnivå. Velger land A en slik strategi, må land B svare med tilsvarende mottrekk for å unngå at mobile skattegrunnlag flytter til land A. Omvendt vil land A bli påvirket av land B sitt valg av skattepolitikk. Teorien forteller oss at i dette spillet vil det være en likevekt karakterisert ved lavere skatte- og avgiftsinntekter og færre offentlige tjenester enn det som i utgangspunktet ville vært optimalt. Denne tilnærmingsmåten gir altså som konklusjon at fri mobilitet av kapital og arbeidskraft fører til at myndighetene i det enkelte land må ha en mindre offentlig sektor enn det som isolert sett ville vært fornuftig. Poenget her er at det ikke vil være mulig å sette et skatte- og avgiftsnivå som er så høyt som ønskelig, fordi det vil føre til at kapital og arbeidskraft strømmer til land med mer lempelige skatteregler. Fra økonomisk teori er det velkjent at konkurranse normalt skal stimuleres. Men samtidig gir teorien oss Side 2 af 8

3 mange eksempler på at konkurranse kan ha uheldige konsekvenser, og derfor også må reguleres og begrenses. Slik er det også med skattekonkurranse: Skattepolitikken i andre land legger begrensninger på mulighetene for å finansiere offentlige utgifter gjennom skatteøkninger. Det er ikke entydig negativt. Den disiplinerende virkningen av at myndighetenes handlingsrom blir mindre, kan være gunstig. Myndighetene kan gjennom skattekonkurransen også bli tvunget til å effektivisere offentlig sektor og til ikke å iverksette svakt funderte offentlige tiltak. På den annen side kan begrensningene i handlingsrommet hindre finansiering av samfunnsøkonomisk lønnsomme offentlige tiltak. De to nevnte tilnærmingsmåtene til skattekonkurranse reflekterer ulike syn på hvordan samfunnet fungerer. Det er imidlertid ikke nødvendig å avvise den ene tilnærmingsmåten for å godta den andre. Tvert imot. Begge utgangspunkt har noe viktig å fortelle oss. Vi kan derfor ikke sette en entydig positiv eller negativ merkelapp på skattekonkurranse. Flere aspekter ved skattekonkurranse er for øvrig ikke inkorporert i den nevnte litteraturen. Schjelderup (1998) understreker at det ikke er analysert i hvilken grad offentlig sektors forbruk og investeringer kan bli stimulert av skattekonkurranse fordi for eksempel offentlig infrastruktur kan være viktig for å tiltrekke seg både kapital og arbeidskraft. Tas dette inn i de nevnte analysene, er det ikke sikkert at man kan konkludere med at skattekonkurranse gir et redusert offentlig tjenestetilbud. Som pekt på innledningsvis, kan det se ut som om de nordiske land finner det riktig å ha et høyere nivå på sosiale sikkerhetsnett og tjenestetilbud enn andre land. Her kan man altså snakke om preferanseforskjeller. Det kan komme til å vise seg at fri mobilitet av kapital og arbeidskraft skaper spesielle problem for land med slike preferansemønstre som man finner i Norden: Skattekonkurransen kan på sikt tvinge frem et felles skatte- og avgiftsnivå. Dette trenger ikke være et problem for land med preferanser for en liten offentlig sektor og et lavt skatte- og avgiftsnivå. Det ligger i spillsituasjonens natur at det mest trolig nettopp er de sistnevnte landenes preferanser som setter det felles skatte- og avgiftsnivået som utgjør likevekten i noe som ligner på den ovenfor beskrevne spillsituasjonen. Taperlandene kan da bli land som de nordiske, med preferanser for omfattende offentlige overføringer og sosiale tjenestetilbud. Skal vi på den annen side ta byråkratiteorien alvorlig, trenger imidlertid ikke offentlig sektors sterke ekspansjon i Norden være uttrykk for et felles preferansemønster for befolkningen i disse landene. Situasjonen i de nordiske land kan derimot være resultatet av et sterkt byråkrati som av en eller annen grunn har fått spesielt godt gjennomslag for sine interesser. I den grad det er tilfellet kan en tiltakende skattekonkurranse være kjærkomment. Den tyske økonomen Hans Werner Sinn har pekt på et annet aspekt ved skattekonkurranse som er av spesiell relevans for de nordiske land: Land som har godt utbygde sosiale sikkerhetsnett og sosiale stønadsordninger, kan komme til å tiltrekke seg innbyggere som er netto stønadsmottakere, dvs. at de mottar mer i stønader enn de bidrar med til fellesskapet. Et eksempel på slik innflytting er fattige pensjonister som flytter for eksempel fra Sør-Italia til Sverige for å dra nytte av gunstigere pensjons- og helseordninger i Sverige, jf. Schjelderup (1998). 3. Noen kjennetegn ved beskatning i Norden Figur 2 viser nivå og sammensetning av skatteprovenyet i de nordiske land samt en del andre OECDland. Det er allerede påpekt at nivået i Norden er relativt høyt. Som det også er påpekt i den danske Side 3 af 8

4 nasjonalrapporten, viser imidlertid figuren klart hvor viktig beskatning av arbeidsinntekter og forbruksbeskatning er for det samlede provenyet. I alle land som er inkludert i figuren, ser vi at beskatning av formue, eiendom og kapital til sammenligning spiller en mindre sentral rolle for skatteprovenyet. Det er et relativt markert trekk at beskatning av formue og eiendom spiller en spesielt liten rolle i de nordiske land. I første rekke henger dette sammen med at det ikke er sterke tradisjoner for høye eiendomsskatter i Norden. I Storbritannia, Japan og USA spiller eiendomsskatter en større betydning, noe som er relevant i sammenheng med skattekonkurranse ettersom eiendom er en immobil skattekilde. Figur 2 kan ellers lett etterlate et inntrykk at Norge har en relativt høy beskatning av kapital sammenlignet med de øvrige land som er inkludert i figuren. Det er imidlertid generelt sett feil. Som vi skal komme tilbake til, har ikke Norge en spesielt høy skatt på kapitalinntekter. For å trekke inn mest mulig av grunnrenten, har imidlertid Norge en særskatt på 50 prosent på avkastning av petroleumsvirksomhet i den grad avkastningen går utover normal avkastning av den investerte kapitalen. Denne særskatten kommer på toppen av den generelle inntektsskatten på 28 prosent. Det høye provenyet fra selskapsskatt i Norge skyldes i stor grad det betydelige provenyet fra denne særskatten. En slik høy særskatt kan myndighetene tillate seg å pålegge petroleumsvirksomheten, da den vanskelig lar seg flytte utenlands. Beskatningen av petroleumsvirksomheten i Norge kan for øvrig komme til å gjennomgå en viss omlegging, da et offentlig nedsatt utvalg har anbefalt visse endringer som vil bidra til at man trekker inn deler av grunnrenten på en måte som gir reduserte effektivitetstap og unndragelsesmuligheter. Som påpekt i den norske rapporten, gir petroleumsvirksomheten Norge en beskyttet posisjon i skattekonkurransen, da landet her har en meget lønnsom grunnrentebasert næring som gir vesentlige bidrag til å finansiere offentlig sektor i Norge. Ved utgangen av 2000 vil om lag 400 milliarder NOK være plassert på oljefondet. Dette fondet er tenkt å skulle være en buffer mot fremtidige skatteøkninger i Norge. Dersom oljeprisen holder seg på et høyt nivå vil denne bufferen bli betydelig. De norske olje- og gassinntektene ventes imidlertid å falle relativt raskt etter 2010, i en periode da de store etterkrigskullene blir pensjonister. I norsk makroøkonomisk planlegging legges det til grunn at oljefondet på ingen måte vil være tilstrekkelig til å dekke opp for de store finansielle utfordringer som den norske stat da vil stå overfor. Den norske nasjonalrapporten berører dette emnet med en omtale av generasjonsregnskapsanslag for en rekke land. Som understreket i den norske rapporten, er imidlertid denne typen beregninger beheftet med såpass stor usikkerhet, at det er betydelig fare for at de tegner et galt bilde. 4. Effektiv beskatning av arbeid og kapital Den danske nasjonalrapporten presenterer EU-kommisjonens beregninger av effektiv skatt på forbruk, kapital og arbeidsinntekter etter en metode introdusert av Mendoza m. fl. (1994). I beregningene er skatteprovenyet splittet opp i skatt på kapitalinntekter, arbeidsinntekter og forbruk. Dernest er provenyet delt med de respektive skattebasene. De mørke stolpene i figur 3 representerer de effektive skattesatsene på arbeidsinntekter slik de er Side 4 af 8

5 presentert i den danske nasjonalrapporten. I henhold til disse tallene er den effektive beskatningen av arbeidsinntekter på nordisk nivå både i Tyskland og Belgia, og Frankrike ligger ikke langt etter. Metoden for beregning av effektive skattesatser som ble benyttet her, kalt Mendoza-metoden, er imidlertid beheftet med en del usikkerhet. Det er nemlig en god del problemer med å skille splitte inntekter opp i kapitalinntekter og arbeidsinntekter. Figur 3 viser derfor også effektive skattesatser beregnet av OECD etter en revidert Mendoza-metode, jf. OECD (1999). Vi kan legge merke til at med OECDs beregningsmetode forsterkes til en viss grad inntrykket av et høyt skattetrykk i de nordiske land, men endret beregningsmetode endrer ikke hovedtrekkene ved bildet. Tilsvarende presentasjon finner vi for kapitalbeskatningen i figur 4. Generelt sett skiller ikke de nordiske land seg like sterkt ut når det gjelder høy kapitalbeskatning. Norge og Finland har lav effektiv kapitalbeskatning sammenlignet med andre OECD-land. For Finlands vedkommende er dette resultatet litt avhengig av beregningsmetoden. Med OECD-beregningene kommer Finland gunstigere ut enn med EU-kommisjonens beregninger. Sverige og Danmark ligger uansett beregningsmetode i det øvre skikt. For øvrig ser vi at spesielt USA og Japan kommer meget ulikt ut avhengig av beregningsmetode. De store forskjellene her illustrerer hvor vanskelig det er å beregne effektive skattesatser for kapitalinntekter. Hvor vanskelig dette er, avhenger av det enkelte lands skattesystem. Figur 5 viser tall for effektiv beskatning av arbeidsinntekter dersom man legger til grunn at nettoinntektene anvendes til forbruk i hjemlandet og at de indirekte skattene som dermed betales også i praksis er å betrakte som skatt på arbeid. Beregningsmetoden kan illustreres med Sverige som eksempel: En gjennomsnittlig svensk arbeidstager vil, med en skattesats på 51,3 prosent (EU-kommisjonen), sitte igjen med 48,7 prosent av inntektene han har generert gjennom sitt arbeid. Den gjennomsnittlige skatten på forbruk i Sverige er av EU-kommisjonen anslått til 28 prosent. 28 prosent av 48,7 er 13,6. Men når svensken anvender sin nettoinntekt til forbruk vil altså ytterligere 13,6 prosent av brutto arbeidsinntekter gå til skatt på dette forbruket. Samlet betaler altså svensken 64,9 prosent av arbeidsinntekter i skatt i den grad de anvendes i Sverige. Når vi beregner effektiv beskatning på denne måten, ser vi at Tyskland og Belgia faller nedover på listen over høyskatteland, og de nordiske land skiller seg ytterligere ut. Fordi indirekte skatter er relativt høye i Norge, kommer det også her tydeligere frem at den effektive beskatningen av arbeidskraft er høy også i Norge. 5. Hvilke konsekvenser har skattekonkurransen? I alle de fire nasjonalrapportene fokuseres det naturlig nok på at skatte- og avgiftsnivået er høyt i de nordiske land. Verken den norske, finske eller danske rapporten trekker av den grunn sterke konklusjoner om at det vil bli nødvendig å redusere dette nivået. Alt i alt etterlater kanskje disse rapportene et inntrykk av at skattekonkurranse i alle fall ikke umiddelbart ser ut til å presse frem omfattende endringer i de nordiske lands skatte- og avgiftspolitikk. Spesielt den danske rapporten understreker behovet for mer empirisk forskning før man vil trekke sterke konklusjoner. Den svenske nasjonalrapporten går derimot kanskje litt lenger enn de tre andre rapportene i å trekke konklusjoner i retning av at det er nødvendig allerede nå å redusere det generelle skattetrykket i hvert fall i Sverige. Side 5 af 8

6 Når det gjelder beskatning av arbeidskraft, har det vært reist spørsmål om hvorvidt den sterke beskatningen i de nordiske land vil føre til at spesielt verdifull og produktiv arbeidskraft er relativt mobil og derfor vil søke seg til land med lavere skatte- og avgiftsnivå. Alle de økonomiske nasjonalrapportene understreker at det hittil har vært svært liten mobilitet av arbeidskraft over landegrensene. Den danske rapporten peker på at selv innenfor EU er arbeidskraftens mobilitet på tvers av landegrensene fortsatt ytterst begrenset. Språkbarrierer, kulturelle forskjeller samt ikke minst tilhørighet til familie, venner og oppvekstområde ser alt i alt ut til å overskygge de økonomiske gevinstene av migrasjon. Øst-vestmobiliteten er imidlertid et unntak. Her ser det ut til at de økonomiske fordelene med å flytte til EU er så store at de nevnte barrierer overstiges. Den finske nasjonalrapporten konkluderer med at man må regne med at arbeidskraftmobiliteten øker i årene som kommer. Innføringen av felles valuta i EU og den generelle internasjonaliseringen av næringslivet trekkes frem som viktige drivkrefter her. Som et trekk i den forbindelse har Finland allerede innført skattelettelser for utenlandske personer med nøkkelposisjoner. Den danske rapporten peker på at forskjeller i skattenivå og nivå på sosiale ytelser gir betydelige insentiver for migrasjon, uten at det dermed trekkes sterke videre konklusjoner. Når det gjelder mobiliteten av kapitalen som skattegrunnlag, skiller den danske rapporten mellom to typer effekter av selskapsskatt: 1) skattenes virkning på virksomhetslokalisering 2) skattenes virkning på plassering av multinasjonale selskapers overskudd Når det gjelder 1) er det kompliserte funksjoner av formelle skattesatser og avskrivnings- og inflasjonskompensasjonsregler mv. som legger grunnlaget for adferden. Empiriske undersøkelser viser signifikante effekter på lokalisering, jf. Devereux og Griffith (1998). Den danske rapporten konkluderer likevel med at alt i alt er den empiriske litteraturen på feltet ikke omfattende nok. Det er lite empiri som kan si noe om hvor følsom investeringer og virksomhetslokalisering, plassering av finansformue og income shifting er for forskjeller i skattenivå mellom land. Når det gjelder 2), er det de formelle skattesatsene som er avgjørende. Den svenske og den danske rapporten legger spesiell vekt på denne typen skattekonkurranse, som også er behandlet i Hines (1999). Det er ingen tvil om at kreativ internprising i flernasjonale selskaper gir store muligheter for å vri seg unna skatt. Den svenske rapporten peker dessuten på mulighetene for å anvende derivater og finansielle instrumenter for å unngå å betale skatt i land med høye formelle satser. Den norske og den svenske rapporten legger ellers begge vekt på at skattekonkurransen kan gjøre det vanskeligere drive fordelingspolitikk gjennom den skattepolitikken, fordi høy internasjonal mobilitet er knyttet til høye inntekter. Den svenske rapporten snakker om de fire F er, Fastigheter, Fattigt Folk och Föda som de minst mobile skattekildene som kan bli rammet hardt når de mer mobile skattekildene klarer å tilpasse slik at deres skatt reduseres. 6. Konklusjoner Skattekonkurranse kan betraktes som både gunstig og ugunstig. På den ene siden kan skjerpet skattekonkurranse tvinge myndighetene til å effektivisere offentlig sektor. Men på den annen side kan skattekonkurranse innebære et spill som bringer landene inn i en likevekt som gir et uheldig lavt nivå på Side 6 af 8

7 offentlige utgifter. Fokus i de økonomiske nasjonalrapportene har imidlertid ikke vært hvorvidt skattekonkurranse er noe vi liker eller ikke. Derimot har rapportene fokusert på spørsmålet om hvorvidt det faktisk skjer en tiltagende skattekonkurranse som innebærer sterkere begrensninger på de nordiske lands handlingsrom i skatte- og avgiftspolitikken. Andersson (2000) går kanskje lengst i å trekke konklusjoner om at problemet er påtrengende og at det krever mottiltak nå. Andersson begrenser imidlertid sine konklusjoner til å gjelde Sverige, som vi har sett har et relativt høyt skattenivå i internasjonal sammenheng og som også til dels ligger over andre nordiske land. For øvrig etterlater de fire rapportene et felles inntrykk av at det er usikkert hvor mobil kapital og ikke minst arbeidskraft er. Hittil har arbeidskraftmobiliteten vært liten selv innenfor EU. I og med at arbeidsinntekter utgjør det sentrale skattegrunnlaget i alle land, er det avgjørende i hvilken grad arbeidskraften blir mer mobil i fremtiden. Her etterlater rapportene mange ubesvarte spørsmål. Kapital er uten tvil mer mobil enn arbeidskraft, og det er empirisk grunnlag for å si at skattenivå har avgjørende betydning for lokalisering av virksomhet. Men også her er skattenes virkninger ikke klare. Flere av rapportene er imidlertid entydige omkring multinasjonale selskapers muligheter for å redusere skatteinnbetalingene i land med høye formelle satser blant annet ved hjelp av internprising. Med økende internasjonalisering og nye typer flernasjonale selskaper som utnytter nye teknologiske muligheter, kan dette bli et økende problem for skattemyndighetene i de nordiske land. Referanser Andersson, K. (2000): Svensk ekonomisk nationalrapport. Autio, S., E. Liljeblom og M. Punakallio (2000): Finsk økonomisk nationalrapport. Devereux, M. P. og R. Griffith (1998): Taxes and the location of production: evidence from a panel of US multinationals. Journal of Public Economics 68, Hines Jr., James R (1999): Lessons from Behavioral Responses to International Taxation. National Tax Journal, Mendoza, E., A. Razin og L. Tesar (1994): Effective Tax Rates in Macroeconomics. Cross-country Estimates of Tax Rates on Factor Incomes and Consumption. Journal of Monetary Economics 34, Nielsen, S. B. og P. Schou (2000): Økonomisk nationalrapport for Danmark. Niskanen, William A, Jr. (1971): Bureaucracy and the Representative Government. Chicago Aldine. OECD (1996): Employment Outlook. OECD (2000): Average Effective Tax Rates on Capital, Labour and Consumption. Side 7 af 8

8 DAFFE/CFA/WP2(2000)1. Riksskatteverket (2000): Vår förvaltning år 2010 i globaliseringens spår. Rapport från Framtidsprosjektet, etapp 2-3. Schjelderup, Guttorm (1998): Konsekvenser av økt kapitalmobilitet for den nasjonale beskatningen. Nordisk skattevitenskapelig forskningsråds skriftserie nr. 36. Wærness, E. (2000): Skattekonkurranse implikasjoner og reaksjoner. Norsk økonomisk nasjonalrapport. Side 8 af 8

Skatt, næringspolitikk og globalisering. Professor Guttorm Schjelderup Norges Handelshøyskole Statsbudsjettseminaret 08.10.2007

Skatt, næringspolitikk og globalisering. Professor Guttorm Schjelderup Norges Handelshøyskole Statsbudsjettseminaret 08.10.2007 Skatt, næringspolitikk og globalisering Professor Guttorm Schjelderup Norges Handelshøyskole Statsbudsjettseminaret 08.10.2007 Om skatte- og avgiftsopplegget Det er svært små endringer i skatte- og avgiftsopplegget

Detaljer

Skatt og verdiskaping Scheelutvalgets forslag. Michael Riis Jacobsen, Skogforum 9.12.14

Skatt og verdiskaping Scheelutvalgets forslag. Michael Riis Jacobsen, Skogforum 9.12.14 Skatt og verdiskaping Scheelutvalgets forslag Michael Riis Jacobsen, Skogforum 9.12.14 Skatt og verdiskaping Best mulig ressursutnyttelse Arbeid og kapital brukes der avkastningen før skatt er størst Teknologisk

Detaljer

Skatteutvalget. Norsk olje og gass skatteseminar 2014. v/joachim M. Bjerke 8. mai 2014 #2583763

Skatteutvalget. Norsk olje og gass skatteseminar 2014. v/joachim M. Bjerke 8. mai 2014 #2583763 Skatteutvalget Norsk olje og gass skatteseminar 2014 v/joachim M. Bjerke 8. mai 2014 Hovedpunkter 1. Bakgrunn og oppnevnelse av Skatteutvalget 2. Noen hovedutfordringer for Norge 3. Enkelte foreløpige

Detaljer

Arbeidskraftsfond - Innland

Arbeidskraftsfond - Innland Arbeidskraftsfond - Innland 1. desember 2015 Spekter er en arbeidsgiverforening som organiserer virksomheter med over 200 000 ansatte og er dominerende innen sektorene helse, samferdsel og kultur. VÅRE

Detaljer

INTERNASJONAL BESKATNING AV SKIPSFART BEHOV FOR EU- TILPASNING I NORGE. EU-landene har en aktiv politikk for å tiltrekke seg internasjonal skipsfart

INTERNASJONAL BESKATNING AV SKIPSFART BEHOV FOR EU- TILPASNING I NORGE. EU-landene har en aktiv politikk for å tiltrekke seg internasjonal skipsfart Vedlegg 4 Norges Rederiforbunds høringsuttalelse til Rederiskatteutvalget INTERNASJONAL BESKATNING AV SKIPSFART BEHOV FOR EU- TILPASNING I NORGE EU-landene har en aktiv politikk for å tiltrekke seg internasjonal

Detaljer

Skattekonkurranse utfordringer og reaksjoner

Skattekonkurranse utfordringer og reaksjoner Seminarer Oslo 2000 økonomisk nasjonalrapport - norsk Skattekonkurranse utfordringer og reaksjoner ECON-rapport nr. 53/2000, Prosjekt nr. 33940 ISSN: 0803-5113 EIW/kea, HVe, 3. apr 2003 ECON Senter for

Detaljer

ARBEIDSMIGRASJON. FLERNASJONALE SELSKAPER. Karen Helene Ulltveit-moe ECON 1410

ARBEIDSMIGRASJON. FLERNASJONALE SELSKAPER. Karen Helene Ulltveit-moe ECON 1410 ARBEIDSMIGRASJON. KAPITALBEVEGELSER OG FLERNASJONALE SELSKAPER Karen Helene Ulltveit-moe ECON 1410 Oversikt over internasjonale faktorbevegelser Internasjonale faktorbevegelser omfatter Utenlandske direkte

Detaljer

Tor Mikkel Wara, partner og seniorrådgiver

Tor Mikkel Wara, partner og seniorrådgiver Handlingsrommet for insentiver og tilrettelegging for byggenæringen og det politiske spillet. Stortingsmelding om bygningspolitikk og klimamelding hva nå? Tor Mikkel Wara, partner og seniorrådgiver De

Detaljer

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor

Detaljer

Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU

Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU Akademikerne, 23. oktober 2014 Offentlig sektor forenklet, fornyet, og forbedret? s mandat

Detaljer

Vekst og fordeling i norsk økonomi

Vekst og fordeling i norsk økonomi Endring i arbeidsløshetsprosent siste år (NAV-tall januar 16) Vekst og fordeling i norsk økonomi 2,5 2 1,5 11 fylker med forverring 1 Marianne Marthinsen Finanspolitisk talsperson, Ap,5 -,5 Svak utvikling

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet

2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Inntekt, skatt og overføringer 21 Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Sigrun Kristoffersen 2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Skattereformen i 1992 medførte blant annet at skattesatsene ble senket

Detaljer

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9.

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. august 2005 Norge og norsk næringsliv har et godt utgangspunkt Verdens

Detaljer

Sertifikatkraft og skatt - oppdatering

Sertifikatkraft og skatt - oppdatering Sertifikatkraft og skatt - oppdatering På oppdrag fra Energi Norge mai 2014 THEMA Rapport 2014-26 - Sammendrag SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER I denne rapporten analyserer vi hvordan fordelingen av sertifikatkraft

Detaljer

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering?

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering? Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er lønnsdannelsen så viktig? Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Lønnsforskjeller: Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene

Detaljer

Selskapsskatt knyttet til private bedriftseiere i Norge

Selskapsskatt knyttet til private bedriftseiere i Norge Selskapsskatt knyttet til private bedriftseiere i Norge Menon publikasjon nr. 21 Av Gjermund Grimsby, Leo A. Grünfeld og Guro Ekrann Mai/Juni 2012 1. Kort om datamaterialet og metode Statistikken som presenteres

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

Investeringer, forbruk og forfall mot Hollandsk eller norsk syke?

Investeringer, forbruk og forfall mot Hollandsk eller norsk syke? Investeringer, forbruk og forfall mot Hollandsk eller norsk syke? H I L D E C. B J Ø R N L A N D H A N D E L S H Ø Y S K O L E N B I Lerchendalkonferansen, Trondheim, 11.-12. Januar 2011 Oljelandet Norge.

Detaljer

Globalisering og arbeidsmarkedet

Globalisering og arbeidsmarkedet AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG De siste tiårene har verden blitt stadig mer globalisert gjennom økt internasjonal handel og friere kapitalbevegelser over landegrensene. Økt internasjonal handel vil i følge

Detaljer

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering?

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering? Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er lønnsdannelsen så viktig? Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Lønnsforskjeller: Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene

Detaljer

Education at a Glance 2010

Education at a Glance 2010 Education at a Glance 2010 Sammendrag Kort om hovedfunn Norge er blant landene i OECD med høyest ressursnivå i utdanningssektoren, målt som årlig utgift per elev eller student korrigert for ulik kjøpekraft

Detaljer

Er det arbeid til alle i Norden?

Er det arbeid til alle i Norden? Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har

Detaljer

Nr. 1 2010. Staff Memo. Dokumentasjon av enkelte beregninger til årstalen 2010. Norges Bank Pengepolitikk

Nr. 1 2010. Staff Memo. Dokumentasjon av enkelte beregninger til årstalen 2010. Norges Bank Pengepolitikk Nr. 1 2010 Staff Memo Dokumentasjon av enkelte beregninger til årstalen 2010 Norges Bank Pengepolitikk Staff Memos present reports and documentation written by staff members and affiliates of Norges Bank,

Detaljer

Pensjonskonferanse Sandefjord 13.4.2016 Mathilde Fasting

Pensjonskonferanse Sandefjord 13.4.2016 Mathilde Fasting Pensjonskonferanse Sandefjord 13.4.2016 Mathilde Fasting Perspektivmeldingen 2013 - noen erfaringer - Kan skape debatt Kan bli mer politisk Kan bli mer transparent Kan bidra mer til faglig diskusjon Finansdepartementet

Detaljer

Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles

Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles Alliansen for norsk, privat eierskap Februar 2013 Bredden av norsk næringsliv har gått sammen for å få fjernet skatt på arbeidende kapital Alliansen for

Detaljer

Redusert netto utbetalt uførepensjon

Redusert netto utbetalt uførepensjon Redusert netto utbetalt uførepensjon Ytterligere et viktig steg i pensjonsreformen ble gjennomført ved nyttår, da den nye uføretrygden tok over for den gamle uførepensjonen i folketrygden. Hovedhensikten

Detaljer

Vekst og fordeling i norsk økonomi

Vekst og fordeling i norsk økonomi Vekst og fordeling i norsk økonomi 24. mars 2015 Marianne Marthinsen Finanspolitisk talsperson, Ap 1. HVA STÅR VI OVERFOR? 1 Svak utvikling hos våre viktigste handelspartnere Europa et nytt Japan? 2 Demografiske

Detaljer

Endret skattlegging av pensjonister. Forsvar offentlig pensjon, 10. mai 2010 Jan Mønnesland

Endret skattlegging av pensjonister. Forsvar offentlig pensjon, 10. mai 2010 Jan Mønnesland Endret skattlegging av pensjonister Forsvar offentlig pensjon, 10. mai 2010 Jan Mønnesland Høringsnotat Finansdepartementet 3. mars Høringsfrist 3. mai endret skattebegrensningsregel for pensjonister økt

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

Todelt vekst todelt næringsliv

Todelt vekst todelt næringsliv Todelt vekst todelt næringsliv Aktualitetsuka, Universitetet i Oslo, 18. mars 2014 Hilde C. Bjørnland Perioder med globalisering, prosent 250 200 Population GDP pr capita 150 100 50 0 1870 1950 2000 North

Detaljer

REGNSKAPSSYSTEM OFFENTLIG VIRKSOMHET PROFESSOR BJARNE JENSEN HØGSKOLEN I HEDMARK

REGNSKAPSSYSTEM OFFENTLIG VIRKSOMHET PROFESSOR BJARNE JENSEN HØGSKOLEN I HEDMARK REGNSKAPSSYSTEM OFFENTLIG VIRKSOMHET PROFESSOR BJARNE JENSEN HØGSKOLEN I HEDMARK PÅSTAND: REGNSKAPSSYSTEM UTVIKLET FOR FORRETNINGSVIRKSOMHET (LØNNSOMHETSREGNSKAP) ER BEDRE EGNET FOR OFFENTLIG VIRKSOMHET

Detaljer

Eiendom og skatt. Norsk Eiendom. Oslo 22. april 2015. Harald Magnus Andreassen +47 23 23 82 60 hma@swedbank.no

Eiendom og skatt. Norsk Eiendom. Oslo 22. april 2015. Harald Magnus Andreassen +47 23 23 82 60 hma@swedbank.no Eiendom og skatt Norsk Eiendom Oslo 22. april 2015 Harald Magnus Andreassen +47 23 23 82 60 hma@swedbank.no 2 3 Hva er de fleste enige i, i utgangspunktet Skatt bør ikke påvirke adferd på en uheldig måte

Detaljer

Hvorfor er det så dyrt i Norge?

Hvorfor er det så dyrt i Norge? Tillegg til forelesningsnotat nr 9 om valuta Steinar Holden, april 2010 Hvorfor er det så dyrt i Norge? Vi vet alle at det er dyrt i Norge. Dersom vi drar til andre land, får vi kjøpt mer for pengene.

Detaljer

Regulering av drosjenæringen en litteraturstudie for norske forhold

Regulering av drosjenæringen en litteraturstudie for norske forhold TØI rapport 646/2003 Forfatter: Jon-Terje Bekken Oslo 2003, 41 sider Sammendrag: Regulering av drosjenæringen en litteraturstudie for norske forhold Bakgrunn og problemstilling Drosjenæringen har de siste

Detaljer

1. Skatter, avgifter og overføringer i Norge noen hovedtrekk

1. Skatter, avgifter og overføringer i Norge noen hovedtrekk Erik Fjærli og Aud Walseth 1. Skatter, avgifter og overføringer i Norge noen hovedtrekk I dette kapittelet gir vi en framstilling av hovedtrekkene ved skatter og overføringer i Norge, sett i internasjonalt

Detaljer

Samfunnsregnskap Haplast Technology AS 2006

Samfunnsregnskap Haplast Technology AS 2006 Samfunnsregnskap Haplast Technology AS 2006 SAMFUNNSREGNSKAP Haplast Technology AS Verdiskaping i Haplast Technology AS Direkte import Verdiskaping i IMPORTERT AS Skatter og avgifter finansierer Bidrar

Detaljer

Finansdepartementet, 28. juni 2011. Høringsnotat - endringer i skattereglene for Svalbard

Finansdepartementet, 28. juni 2011. Høringsnotat - endringer i skattereglene for Svalbard Finansdepartementet, 28. juni 2011 Høringsnotat - endringer i skattereglene for Svalbard 1 Innledning og sammendrag De siste årene er det gjennomført en rekke endringer i skattesystemet for Svalbard. Endringene

Detaljer

Partner Anders Myklebust Pensjonskassekonferansen 15. april 2015

Partner Anders Myklebust Pensjonskassekonferansen 15. april 2015 Scheel-utvalget Beskatning av finansforetak Partner Anders Myklebust Pensjonskassekonferansen 15. april 2015 1 Agenda 1. Nærmere om Scheel-utvalget 2. Hovedforslagene 3. Konsekvenser for finansforetak

Detaljer

Eldrebølgen og pensjonsutfordringen

Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Slapp av det ordner seg eller gjør det ikke det? Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Spleiselag eller Svarteper? I Norge dobles antallet personer over 65 år fra 625.000

Detaljer

Akademikernes skattepolitiske dokument

Akademikernes skattepolitiske dokument Akademikernes skattepolitiske dokument Vedtatt av Akademikernes styre 10. februar 2010. Innledning Velferdsstaten kan bare sikres gjennom et skattesystem som ivaretar og stimulerer til verdiskaping, samtidig

Detaljer

Trenger vi et nærings- og handelsdepartement?

Trenger vi et nærings- og handelsdepartement? Trenger vi et nærings- og handelsdepartement? NHD 25 år - Litteraturhuset 17 januar 2013 Hilde C. Bjørnland Utsleppsløyve, tilskuddsforvaltning, EXPO2012, eierskap, næringspolitikk, ut i landet, reiseliv,

Detaljer

Hvor viktig er produktivitet for økonomisk vekst og offentlige finanser?

Hvor viktig er produktivitet for økonomisk vekst og offentlige finanser? 1 Hvor viktig er produktivitet for økonomisk vekst og offentlige finanser? Produktivitetskommisjonen 21.09.2015 Erling Holmøy, Forskningsavdelingen, SSB Innhold Langsiktige virkninger av gitte endringer

Detaljer

2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet

2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Inntekt, skatt og overføringer 1999 Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Sigrun Kristoffersen 2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Skattereformen i 1992 medførte store endringer i beskatningen av

Detaljer

Politikken virker ikke

Politikken virker ikke Politikken virker ikke Alt legges inn for å øke lønnsomheten i næringslivet. Likevel øker ikke investeringene. På tide å tenke nytt. Det er ikke bedrifter som skaper arbeidsplasser, det er kunder. Av Roger

Detaljer

Høringsnotat Endring av reglene om begrensning av gjelds- og gjeldsrentefradrag mellom Norge og utlandet

Høringsnotat Endring av reglene om begrensning av gjelds- og gjeldsrentefradrag mellom Norge og utlandet Saksnr. 07/1389 05.04.2013 Høringsnotat Endring av reglene om begrensning av gjelds- og gjeldsrentefradrag mellom Norge og utlandet Innhold 1 Innledning... 3 2 Bakgrunn... 3 3 Gjeldende rett... 4 3.1 Skattytere

Detaljer

Utfordringer for norsk økonomi

Utfordringer for norsk økonomi Utfordringer for norsk økonomi Statssekretær Paal Bjørnestad Oslo,..15 Svak vekst i Europa, men norsk økonomi har klart seg bra Bruttonasjonalprodukt Sesongjusterte volumindekser. 1.kv. =1 Arbeidsledighet

Detaljer

Hva er den samfunnsøkonomiske verdien av Varig tilrettelagt arbeid?

Hva er den samfunnsøkonomiske verdien av Varig tilrettelagt arbeid? Hva er den samfunnsøkonomiske verdien av Varig tilrettelagt arbeid? Tallmateriale og beregninger Margrete Laland Linn Renate Sjøveian Andersen 2011 Denne teksten er en gjennomgang av tallmaterialet og

Detaljer

Måling av inntektsulikhet og fattigdom Status og utfordringer

Måling av inntektsulikhet og fattigdom Status og utfordringer 1 Måling av inntektsulikhet og fattigdom Status og utfordringer Rolf Aaberge Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå Velferdskonferansen, Oslo kongressenter 21 22 mai 1 Ulike fokus på inntektsfordeling

Detaljer

LAVE RENTER I LANG, LANG TID FREMOVER

LAVE RENTER I LANG, LANG TID FREMOVER Eiendomsverdis bank og finansdag 2014 Hotell Bristol, 30. oktober 2014 LAVE RENTER I LANG, LANG TID FREMOVER arne jon isachsen 2 1. Lang, lang tid 2. Lange renter har sunket over alt 3. Vil ikke ha finansielle

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007

Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007 Forfattere: Eivind Farstad og Arne Rideng Oslo 2008, 53 sider Sammendrag: Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007 Denne studien dokumenterer forbruksutgiftene til utenlandske gjester i Norge i vinter-

Detaljer

Er det lagt til rette for eierskifter i Norge? Seminar om eierskifte Bodø 13. januar 2007 Inger Aarvig, NHO

Er det lagt til rette for eierskifter i Norge? Seminar om eierskifte Bodø 13. januar 2007 Inger Aarvig, NHO Er det lagt til rette for eierskifter i Norge? Seminar om eierskifte Bodø 13. januar 2007 Inger Aarvig, NHO NHO Norges største nærings- og arbeidsgiverorganisasjon 17.100 medlemsbedrifter med 450.000 årsverk

Detaljer

Ny regjering Norsk Industris kampsaker

Ny regjering Norsk Industris kampsaker Ny regjering Norsk Industris kampsaker Medlemsmøte Olje & Gass bransjeforening, 24. oktober 2013 Direktør Knut E. Sunde, Norsk Industri 8 års rød-grønn flertallsregjering Tett samarbeid med regjeringen

Detaljer

ELSERTIFIKATINVESTERINGER EKSTRAORDINÆRE AVSKRIVNINGSREGLER

ELSERTIFIKATINVESTERINGER EKSTRAORDINÆRE AVSKRIVNINGSREGLER Deres referanse Vår referanse Dato IS 14.08.2012 Finansdepartementet Postboks 8008 0030 OSLO ELSERTIFIKATINVESTERINGER EKSTRAORDINÆRE AVSKRIVNINGSREGLER Likeverdige konkurranseforhold er viktig for å realisere

Detaljer

Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering

Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering Helse Midt-Norge RHF desember 2012 Innledning Finansieringsmodellen i Helse Midt-Norge (HMN)

Detaljer

NOU 2014:13 Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi

NOU 2014:13 Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi NOU 2014:13 Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi Gjennomgang av NOROGs høringsinnspill datert 5. april 2015 mai 15 Oppnevning og mandat Utvalget oppnevnt i mars 2013: Vurdere ulike endringer i

Detaljer

Norge på vei ut av finanskrisen

Norge på vei ut av finanskrisen 1 Norge på vei ut av finanskrisen Hva skjer hvis veksten i verdensøkonomien avtar ytterligere? Joakim Prestmo, SSB og NTNU Basert på Benedictow, A. og J. Prestmo (2011) 1 Hovedtrekkene i foredraget Konjunkturtendensene

Detaljer

Endringer i pensjonsskattereglene

Endringer i pensjonsskattereglene 1 Endringer i pensjonsskattereglene Bakgrunn for forslag til skatteendringer Pensjonsreformen trer i kraft fra 211 Dette krever endringer i pensjonsskattereglene 2 Store utfordringer knyttet til en aldrende

Detaljer

Innhold. Instrumentelle og iboende grunner til uro over ulikhet

Innhold. Instrumentelle og iboende grunner til uro over ulikhet Innhold Takk Forord Innledning Bokas oppbygning Hva du har i vente 13 17 23 23 27 Del 1 Diagnose kapittel 1 Situasjonsbeskrivelse Ulikhet i muligheter og ulikhet i resultat Instrumentelle og iboende grunner

Detaljer

VERDISKAPNINGSANALYSE

VERDISKAPNINGSANALYSE VERDISKAPNINGSANALYSE DE AKTIVE EIERFONDENE I NORGE (PRIVATE EQUITY) SÅKORN, VENTURE OG BUY-OUT MENON BUSINESS ECONOMICS på oppdrag fra NORSK VENTUREKAPITALFORENING (NVCA) 2 OM ANALYSEN: Verdiskapningsanalysen

Detaljer

Makrokommentar. Oktober 2014

Makrokommentar. Oktober 2014 Makrokommentar Oktober 2014 Turbulent oktober Finansmarkedene hadde en svak utvikling i oktober, og spesielt Oslo Børs falt mye i første del av måneden. Fallet i oljeprisen bidro i stor grad til den norske

Detaljer

Petroleumsfondets innvirkning på norsk økonomi

Petroleumsfondets innvirkning på norsk økonomi Petroleumsfondets innvirkning på norsk økonomi Visesentralbanksjef Jarle Bergo Svensk norska handelskammaren Stockholm. Oktober 3 www.norges-bank.no Figur 1 Fra petroleums- til finansformue Prosent av

Detaljer

Statoil går ut - skal staten følge med? Hans Henrik Ramm

Statoil går ut - skal staten følge med? Hans Henrik Ramm Statoil går ut - skal staten følge med? Hans Henrik Ramm Ramm Kommunikasjon Samfunnsøkonomenes Høstkonferanse Oslo 17. september 2009 Statoil må vokse ute Ingen nødvendighet at aktivitetene i Norge faller

Detaljer

Mulige økonomiske konsekvenser av samhandlingsreformen: Vil kommunene overta flere pasienter?

Mulige økonomiske konsekvenser av samhandlingsreformen: Vil kommunene overta flere pasienter? Mulige økonomiske konsekvenser av samhandlingsreformen: Vil kommunene overta flere pasienter? Jan Erik Askildsen Forskningsdirektør og professor Uni Rokkansenteret NSH 7. desember 2009 Innhold Betydning

Detaljer

Internasjonale tiltak mot «Base Erosion and Profit Shifting (BEPS)» Stig Sollund Finansdepartementet

Internasjonale tiltak mot «Base Erosion and Profit Shifting (BEPS)» Stig Sollund Finansdepartementet Internasjonale tiltak mot «Base Erosion and Profit Shifting (BEPS)» Stig Sollund Finansdepartementet Utgangspunkt Selvstendige stater bestemmer sine skatteregler ut fra egne politiske valg Med økt integrasjon

Detaljer

De lønnsomme arbeiderne : Tallmateriale og beregninger

De lønnsomme arbeiderne : Tallmateriale og beregninger November 2011 De lønnsomme arbeiderne : Tallmateriale og beregninger Bjarte Sandal Denne teksten er en gjennomgang av tallmaterialet og beregningene i masterutredningen De lønnsomme arbeiderne. Teksten

Detaljer

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Bakgrunn Tilbakevendende debatt om industriens død Det postindustrielle samfunn trenger vi ikke lenger industri? Utsalg av viktige industribedrifter

Detaljer

sektors produksjon av varer og tjenester. Produksjon av offentlige goder Konsum av offentlige goder Fordeling Politiske beslutningsprosesser

sektors produksjon av varer og tjenester. Produksjon av offentlige goder Konsum av offentlige goder Fordeling Politiske beslutningsprosesser Innledning uke 34 Hva er offentlig økonomi? I mange økonomikurs lærer vi om privat sektors produksjon av varer og tjenester. Dettekurset handler om offentlig sektor. Produksjon av offentlige goder Konsum

Detaljer

Rente i aksjonærmodellen og ACE-modellen

Rente i aksjonærmodellen og ACE-modellen Rente i aksjonærmodellen og ACE-modellen ved ved Professor Diderik Lund Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo og forskningssenteret Oslo Fiscal Studies Innledning i Rådgivende Forum for Skatteutvalget,

Detaljer

Skatte og næringspolitikken i lys av Statsbudsjettet 2007

Skatte og næringspolitikken i lys av Statsbudsjettet 2007 Skatte og næringspolitikken i lys av Statsbudsjettet 2007 Opp som en løve og ned som en skinnfell? De superrike har ingenting å frykte! Professor Guttorm Schjelderup Norges Handelshøyskole Oslo, 12. oktober

Detaljer

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Lastet opp på www.oadm.no Oppgave 1 i) Industrisektoren inngår som konsum i BNP. Man regner kun med såkalte sluttleveringer til de endelige forbrukerne. Verdiskapningen

Detaljer

Globalisering det er nå det begynner!

Globalisering det er nå det begynner! Globalisering det er nå det begynner! Professor og rektor Handelshøyskolen BI Åpning av Partnerforums vårkonferanse 26. mars 2008 Oversikt Globalisering sett fra Norge Kina og India Arbeidskraft fra Øst-Europa

Detaljer

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007 tpb, 11. juni 2007 Notat 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv Det er visse sammenlignbarhetsproblemer landene imellom når det gjelder data om arbeidstid. Det henger sammen med ulikheter i

Detaljer

Statsbudsjettseminar 2011

Statsbudsjettseminar 2011 Statsbudsjettseminar 2011 HILDE C. BJØRNLAND HANDELSHØYSKOLEN BI 6. oktober 2011 Plan Handlingsregelen Norge i verden Handlingsrommet fremover Handlingsregelen gir fleksibilitet i budsjettpolitikken Under

Detaljer

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 14.9.212 Aksjemarkedet Det siste kvartalet har det det franske og greske valget, i tillegg til den spanske banksektoren, stått i fokus. 2. kvartal har vært en turbulent periode

Detaljer

VIRKNINGER AV EUROEN PÅ EUROPEISK OG NORSK ØKONOMI

VIRKNINGER AV EUROEN PÅ EUROPEISK OG NORSK ØKONOMI Innlegg for Finanskomiteen Fredag 14. februar 2003 Professor Arne Jon Isachsen VIRKNINGER AV EUROEN PÅ EUROPEISK OG NORSK ØKONOMI 1. Litt om hvorfor vi fikk ØMU 2. Hva man forventet 3. Bedriftsøkonomiske

Detaljer

Moelven Timber EXPORAMA, 13. DES. 2007 - HVA SIER MARKEDET NÅ DA? Arthur Selvig/Per Torbjørnsen. Moelven Timber

Moelven Timber EXPORAMA, 13. DES. 2007 - HVA SIER MARKEDET NÅ DA? Arthur Selvig/Per Torbjørnsen. Moelven Timber Moelven Timber EXPORAMA, 13. DES. 2007 - HVA SIER MARKEDET NÅ DA? Arthur Selvig/Per Torbjørnsen. Moelven Timber MARKEDSSITUASJONEN VED INNGANGEN TIL 2008 Noen basispunkter Tilbud Etterspørsel Lagre Utsikter

Detaljer

Torgeir Høien Deflasjonsrenter

Torgeir Høien Deflasjonsrenter Torgeir Høien Deflasjonsrenter Deflasjonsrenter Oslo, 7. januar 2015 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Vi trodde på lave renter i 2014 og fikk rett 4 Skal rentene opp fra disse nivåene? Markedet tror det

Detaljer

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge,

Detaljer

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om

Detaljer

Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig?

Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig? Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig? Kristin Clemet Stavanger, 2 6.4.2 0 1 3 Velstanden brer seg Verdens velstand pr capita 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 1 101 201 301 401

Detaljer

Samsvarer skattleggingen av norske skogeiere med andre skogeiere i Europa? Erling Bergsaker NORSKOG

Samsvarer skattleggingen av norske skogeiere med andre skogeiere i Europa? Erling Bergsaker NORSKOG Samsvarer skattleggingen av norske skogeiere med andre skogeiere i Europa? Erling Bergsaker NORSKOG Utgangspunktet for vurderingen Skogbeskatning som virkemiddel for næringsutvikling. En sammenlikning

Detaljer

dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge?

dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge? www.lomedia.no ADVARSEL! dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge? dårlig Vil du være fornøyd med å få posten to ganger i uka? distriktsfiendtlig Vil du godta at næringslivet i distriktene

Detaljer

Høring NOU 2014: 13 Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi

Høring NOU 2014: 13 Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi Deres referanse Vår referanse Dato IS/ 10.04.2015 Finansdepartementet postmottak@finans.dep.no Høring NOU 2014: 13 Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi Det vises til Finansdepartementets høringsbrev

Detaljer

MARKEDSKOMMENTAR APRIL 2015

MARKEDSKOMMENTAR APRIL 2015 MARKEDSKOMMENTAR APRIL 2015 TIDSÅNDEN NORCAPs investeringsråd Klikk her for å lese mer» Utvikling sist måned og hittil i 2015 Klikk her for å lese mer» Råvarer - det som går ned, kommer ikke alltid opp

Detaljer

Innnhold. FinanceCube MakroØkonomi Side 1 av 8

Innnhold. FinanceCube MakroØkonomi Side 1 av 8 Side 1 av 8 Dette dokument er skrevet for bruk i seminarene arrangert av FinanceCube. Dokumentet må ikke kopieres uten godkjennelse av FinanceCube. CopyRight FinanceCube 2004. Innnhold. Makro Økonomi...2

Detaljer

Hvordan øke eldres yrkesdeltakelse?

Hvordan øke eldres yrkesdeltakelse? Hvordan øke eldres yrkesdeltakelse? Hva gjør myndighetene i Danmark, Sverige og Finland? Fafo-frokost 6. februar 2012 Tove Midtsundstad og Hanne Bogen Kort om prosjektet Problemstilling: Hva gjør myndighetene

Detaljer

Hva gjør vi med alle pengene? Selv med avtakende oljeutvinning vokser Fondet raskt, men hvordan prioriterer vi?

Hva gjør vi med alle pengene? Selv med avtakende oljeutvinning vokser Fondet raskt, men hvordan prioriterer vi? Hva gjør vi med alle pengene? Selv med avtakende oljeutvinning vokser Fondet raskt, men hvordan prioriterer vi? Øystein Noreng Partnerforum BI 12. februar 2008 Budskap 1. Petroleumsvirksomheten går ikke

Detaljer

INTERNASJONALISERING OG TEKNOLOGIOVERFØRING Presentasjon for produktivitetskommisjonen Ragnhild Balsvik, NHH

INTERNASJONALISERING OG TEKNOLOGIOVERFØRING Presentasjon for produktivitetskommisjonen Ragnhild Balsvik, NHH INTERNASJONALISERING OG TEKNOLOGIOVERFØRING Presentasjon for produktivitetskommisjonen Ragnhild Balsvik, NHH Hovedspørsmål På hvilke måter (gjennom hvilke kanaler) kan internasjonalisering bidra til teknologioverføring,

Detaljer

Innlegg ved høring i Finanskomiteen den 26. februar 08. NORSKOG er glad for at arveavgiften er tas opp til politisk debatt.

Innlegg ved høring i Finanskomiteen den 26. februar 08. NORSKOG er glad for at arveavgiften er tas opp til politisk debatt. Innlegg ved høring i Finanskomiteen den 26. februar 08. Av Gaute Nøkleholm NORSKOG er glad for at arveavgiften er tas opp til politisk debatt. La meg innledningsvis si at vi som næringsorganisasjon klart

Detaljer

Markedskommentar 2014 1

Markedskommentar 2014 1 Markedskommentar jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. Aksjemarkedet Aksjer har levert god avkastning i, og grunnet den kraftige kronesvekkelsen har norske investorer

Detaljer

MENON - NOTAT. Hvordan vil eiendomsskatt i Oslo ramme husholdninger med lav inntekt?

MENON - NOTAT. Hvordan vil eiendomsskatt i Oslo ramme husholdninger med lav inntekt? MENON - NOTAT Hvordan vil eiendomsskatt i Oslo ramme husholdninger med lav inntekt? 07.09.2015 Sammendrag Menon Business Economics har fått i oppdrag av Oslo Høyre om å skaffe til veie tallgrunnlag som

Detaljer

Flytting av overskudd mellom land i flernasjonale selskaper: Hvilken rolle spiller selskapenes internprising?

Flytting av overskudd mellom land i flernasjonale selskaper: Hvilken rolle spiller selskapenes internprising? 1 Flytting av overskudd mellom land i flernasjonale selskaper: Hvilken rolle spiller selskapenes internprising? av Førsteamanuensis John Christian Langli * Institutt for regnskap, revisjon og jus Handelshøyskolen

Detaljer

AKTUELL KOMMENTAR. Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks tilhørende valutatransaksjoner NR. 02 2014 FORFATTER: ELLEN AAMODT

AKTUELL KOMMENTAR. Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks tilhørende valutatransaksjoner NR. 02 2014 FORFATTER: ELLEN AAMODT AKTUELL KOMMENTAR Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks tilhørende valutatransaksjoner NR. 02 2014 FORFATTER: ELLEN AAMODT Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatternes syn og kan ikke

Detaljer

Island en jaget nordatlantisk tiger. Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 23. mars 2006

Island en jaget nordatlantisk tiger. Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 23. mars 2006 Island en jaget nordatlantisk tiger Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 2. mars 2 Generelt om den økonomiske politikken og konjunkturene Island innførte inflasjonsmål i 21. Valutakursen flyter fritt. Sentralbanken

Detaljer

di* Oljeskattekontoret

di* Oljeskattekontoret di* Oljeskattekontoret Saksbehandler Deres dato Vår dato Brit Thu Gundersen 16. august 2006 Telefon FINANSDEPAfRØE'HPIfRT Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Saksnr. Arkivnr. Høring- forslag

Detaljer

Hovedrammer for Scheel-utvalget: Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi

Hovedrammer for Scheel-utvalget: Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi Hovedrammer for Scheel-utvalget: Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi Jon Gunnar Pedersen, Skogforum 9. desember 2014 Hovedspørsmålet: Er selskapsskatten godt tilpasset den internasjonale utviklingen?

Detaljer

BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi

BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 11/12 BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi 1. Lavere arbeidsløshet i Norden; men? 2. Må også se på sysselsettingsraten

Detaljer

Økonomiske perspektiver. Figurer til årstalen av sentralbanksjef Øystein Olsen Norges Bank, 12. februar 2015

Økonomiske perspektiver. Figurer til årstalen av sentralbanksjef Øystein Olsen Norges Bank, 12. februar 2015 Økonomiske perspektiver Figurer til årstalen av sentralbanksjef Øystein Olsen Norges Bank, 12. februar 215 Figur 1 BNP per innbygger i 1971. Kjøpekraftskorrigert. Indeks. USA=1 Sveits USA Sverige Danmark

Detaljer