MØTEINNKALLING SAKSLISTE REGNSKAP ALSTAHAUG KOMMUNE TERTIALRAPPORT BUDSJETTREGULERING

Transkript

1 MØTEINNKALLING Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Kantina Rådhuset Møtedato: Tid: Eventuelt forfall meldes snarest. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. 20/10 Arkivsaksnr. Tittel 10/1094 REGNSKAP ALSTAHAUG KOMMUNE /10 10/337 ÅRSMELDING /10 10/ TERTIALRAPPORT BUDSJETTREGULERING 23/10 10/740 ÅRSBERETNING OG REGNSK 2009 KF ALSTAHAUG MOTTAK FOR ASYLSØKERE 24/10 10/1611 TERTIALRAPPORT ALSTAHAUG HAVNEVESEN KF 25/10 10/1602 BUDSJETT 2011 RAMMER, PROSESS M.V. 26/10 09/772 SKOLESTRUKTUR I ALSTAHAUG KOMMUNE 27/10 08/973 BADEANLEGG/KULTURHUSPROSJEKT I SENTRUM 28/10 10/1593 FREMTIDENS BOFORM - EN HELHETLIG ELDREOMSORG I ALSTAHAUG KOMUNE 29/10 10/1448 OPPFØLGING AV VERBALFORSLAG 1 BUDSJETT /10 10/20

2 ETABLERING AV INTERKOMMUNALT KRISESENTERTILBUD FRA /10 10/1348 POLITISK ORGANISERING 32/10 07/645 PRIVAT FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR STAMNESØRA 33/10 10/1580 REPRESENTANTER TIL UNGDOMMENS FYLKESTING 2010 TJØTTA SOM SENTER FOR SØRDELEN AV ALSTAHAUG KOMMUNE. TJØTTAUTVALGETS RAPPORT. Ettersendes Forslag til uttalelse: Helsedirektoratets rapport: Nybyrjarstillingar for legar praktisk og pedagogisk oppfølging av nyutdannede legar. Referatsak: Årsmelding 2009 for Råd for likestilling av funksjonshemmede Sakspapirene er sendt medlemmer og varamedlemmer pr. mail. Saksframleggene vil bli utdelt i møtet. Sakspapirene er i tillegg lagt ut på Austbø Samvirkelag, bibliotekene på Tjøtta, Søvik og Sandnessjøen, samt på Sandnessjøen, Stig Sørra ordfører

3 Alstahaug kommune Sak nr.: 30/10 20/10 Behandlende organ i saken: Formannskapet Kommunestyret Dato: Saksbehandler: Frank Pedersen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dok. offentlig: x Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Arkivsaksnr.: 10/1094 Klageadgang: Etter FVL: Nei Etter Særlov: Nei x Ikke klageadgang Arkivnr.: 210 SAK: REGNSKAP ALSTAHAUG KOMMUNE 2009 I Saksdokumenter (vedlagt): Regnskap 2009 Revisjonsberetning for 2009 Kontrollutvalgets behandling av Alstahaug kommunes årsregnskap for 2009 ( Ettersendes etter kontrollutvalgets møte 2. juni) II Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) I.h.t økonomireglementets kap. 5 skal fagsjef for regnskap leverer ferdig avlagt årsregnskap til revisjonen innen 15. februar i året etter regnskapsåret, jfr. regnskapsforskriften 10. Fra samme tidspunkt er regnskapet offentlig. Regnskapet underskrives av rådmannen og fagsjef regnskap. Årsregnskapet skal behandles av kommunestyret før 1.juli. Formannskapet skal innstille til kommunestyret i regnskapssaken. Regnskapet er forelagt revisjonen og kontrollutvalget, og det henvises til vedlagte uttalelser. Årsberetningen skal utarbeides i henhold til kommunelovens 48 nr.5. Årsberetningen skal behandles sammen med årsregnskapet og innen 1. juli året etter. Det henvises til egen sak vedr. årsberetningen. Likviditetsreserven. Kommunal og regionaldepartementet har fastsatt endringer i regnskapsforskriften for kommuner og fylkeskommuner som innebærer at likviditetsreserven opphører som egenkapitalkonto i kommunens balanseregnskap fom

4 Sak 20/10 Likviditetsreserven er i dag en del av egenkapitalen i kommuner og fylkeskommuner, med en driftsdel og en investeringsdel. Likviditetsreserven har vært benyttet på flere måter. Dels har den blitt brukt til forskutteringer, dels til saldering av investeringsregnskapet og dels har den blitt brukt ved periodiseringsendringer/prinsippendringer i kommuneregnskapet. Forskrift om årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner ble endret i 2008 og forskriftens 7 fikk et nytt syvende ledd. Det følger av regnskapsforskriftens 7, syvende ledd at virkningen av regnskapsprinsipp i 2007 og tidligere, som påvirker arbeidskapitalen, skal overføres fra likviditetsreserven til konto for endring av regnskapsprinsipp senest ved årsavslutningen for Etter at prinsippendringer er skilt ut fra likviditetsreservens driftsdel og investeringsdel, skal resterende del av likviditetsreserven føres som bruk av likviditetsreserve og avsettes eller brukes av henholdsvis disposisjonsfond og ubundet investeringsfond senest ved årsavslutningen for Det følger av samme paragraf at endring av regnskapsprinsipp i 2008 eller senere som påvirker arbeidskapitalen skal føres direkte mot konto for prinsippendringer fra og med Likviditetsreserven oppsto som begrep i kommuneregnskapet etter en tidligere regelendring med virkning fra Midler som tidligere var knyttet til kontantbeholdningen under kommunens kapitalkonto ble skilt ut på en ny egenkapitalkonto for likviditetsreserve. Endring av regnskapsprinsipp for føring av feriepenger i 1992 ble iht nye regler bokført mot Kapitalkonto. Alstahaug kommune hadde ved utgangen av 2008 en positiv likviditetsreserve drift stor kr , 75. Denne er inntektsført i driftsregnskapet for Kr ,00 er avsatt til disposisjonsfond. Alstahaug kommune hadde ved utgangen av 2008 en negativ likviditetsreserve investering stor kr , 32. Det henvises til kommentarer vedr. investeringsregnskapet for forslag til håndtering av dette. Driftsregnskapet. Driftsregnskapet er gjort opp med et regnskapsmessig mindreforbruk stort kr , 22. Disponering av regnskapsmessig mindreforbruk. Side 4 av 79

5 Sak 20/10 KF Petter Dass Eiendom hadde i 2008 et regnskapsmessig merforbruk stort kr , 63. I 2009 hadde KF Petter Dass Eiendom et regnskapsmessig mindreforbruk stort kr , 24. Det foreslås at restbeløpet, kr , 39, inndekkes av Alstahaug kommunes mindreforbruk i Det foreslås videre at kr benyttes til tapsføring av ikke reelt krav knyttet til refusjon mot Oslo kommune, flyktningekontoret. Restbeløpet, kr , 93 foreslås avsatt til disposisjonsfond. Investeringsregnskapet. Investeringsregnskapet er gjort opp med det regnskapsmessig merforbruk stort kr ,45. Spesifikasjon og forslag til håndtering av overskridelser investering: Prosjektnr Navn Skateboard VA-Torolfsgt. 998 Etableringslån 900 Egenk. Tilsk. KLP 903 Likviditetsrese inv. SUM Merforbruk , , , 32 Kommentar Dekkes av tilskudd Nordland Fylkeskommune i 2010 Dekkes av refusjon Telenor, Fjernvarme, Helg.kraft i 2010 Dekkes av fond 2010 Dekkes gjennom omdisponeringer inv. budsjett Det foreslås at finansieringen av prosjekt 708 endres. Kr dekkes gjennom vedtatt låneopptak i 2009, restbeløpet, kr , 32 forutsettes dekkes ved låneopptak/ inntektsføring ubundne investeringsfond , 45 Kommunen har følgende ubundne investeringsfond pr. utgangen av Div planer Helgelandskraft Salg kommunale boliger Salg av grunn SUM , , , , , 37 Det foreslås at disse midlene avregnes mot negativ saldo på likviditetsreserve investering, og at restbeløpet kr , 95 finansieres ved låneopptak. Når det gjelder egenkapitaltilskudd KLP kan dette ikke lånefinansieres. Dette foreslås løst ved at kr av opprinnelig finansiering på prosjekt 708 i investeringsbudsjettet for 2010 endres. Her skulle finansieres ved renter/ avdrag Helgelandskraft. Kr av dette foreslås overført prosjekt 900 og tilsvarende beløp lånefinansieres på prosjekt 708. Side 5 av 79

6 Sak 20/10 IV Saksbehandlers innstilling: 1. Alstahaug kommunes regnskap for 2009 med et regnskapsmessig mindreforbruk stort kr , 22, godkjennes. 2. Det regnskapsmessige mindreforbruket disponeres slik: Kr , 39 avsettes til inndekking av restunderskudd KF Petter Dass fra Kr avsettes til tapsføring. Restbeløpet, kr , 93 avsettes til dispsosisjonsfond. 3. Merforbruk investering finansieres som skissert i saksframlegget. Det tas opp lån stort kr til følgende formål: Kr til restfinansiering av likviditersreserve investering. Kr til delvis finansiering finansiering av prosjekt 708 Veier/ infrastruktur i investeringsbudsjettet for Avdragstiden settes til 20 år og administrasjonssjefen får fullmakt til å godkjenne øvrige lånevilkår, jfr. finansreglement. Sandnessjøen, den VI Frank Pedersen Administrasjonssjefens innstilling: Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef Formannskapet den : Kontrollutvalgets behandling sak 8/2010 var ettersendt pr. mail og ble også utdelt i møtet. Administrasjonssjefens innstilling ble enstemmig vedtatt. FORMANNSKAPETS INNSTILLING: 1. Alstahaug kommunes regnskap for 2009 med et regnskapsmessig mindreforbruk stort kr , 22, godkjennes. 2. Det regnskapsmessige mindreforbruket disponeres slik: Kr , 39 avsettes til inndekking av restunderskudd KF Petter Dass fra Kr avsettes til tapsføring. Restbeløpet, kr , 93 avsettes til dispsosisjonsfond. 3. Merforbruk investering finansieres som skissert i saksframlegget. Det tas opp lån stort kr til følgende formål: Kr til restfinansiering av likviditersreserve investering. Kr til delvis finansiering finansiering av prosjekt 708 Veier/ infrastruktur i investeringsbudsjettet for Avdragstiden settes til 20 år og administrasjonssjefen får fullmakt til å godkjenne øvrige lånevilkår, jfr. finansreglement. Bevitnes: Grethe Tønder Sekr. Side 6 av 79

7 Sak 20/10 Side 7 av 79

8 Alstahaug kommune Sak nr.: 31/10 21/10 Behandlende organ i saken: Formannskapet Kommunestyret Dato: Saksbehandler: Frank Pedersen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dok. offentlig: x Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Arkivsaksnr.: 10/337 Klageadgang: Etter FVL: Nei Etter Særlov: Nei x Ikke klageadgang Arkivnr.: 030 SAK: ÅRSMELDING 2009 I Saksdokumenter (vedlagt): Årsmelding II Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Årsmeldingen skal utarbeides i henhold til kommunelovens paragraf 48 nr. 5. Årsmeldingen skal behandles sammen med årsregnskapet og innen 1. juli året etter. Årsmeldingen er forelagt revisjonen og kontrollutvalget i forbindelse med behandlingen av regnskapssaken. IV Saksbehandlers innstilling: Årsmeldingen for Alstahaug kommune for driftsåret 2009 tas til etteretning. Sandnessjøen, den Frank Pedersen Økonomisjef VI Administrasjonssjefens innstilling: Sektorleders innstilling tiltres. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef 8

9 Sak 21/10 Formannskapet den : Administrasjonssjefens innstilling ble enstemmig vedtatt. FORMANNSKAPETS INNSTILLING: Årsmeldingen for Alstahaug kommune for driftsåret 2009 tas til etterretning. Bevitnes: Grethe Tønder Sekr. Side 9 av 79

10 Alstahaug kommune Sak nr.: 32/10 22/10 Behandlende organ i saken: Formannskapet Kommunestyret Dato: Saksbehandler: Heidi Mathisen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dok. offentlig: Nei. Hjemmel: Møte offentlig Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Arkivsaksnr.: 10/824 Klageadgang: Etter FVL: Nei Etter Særlov: Nei Ikke klageadgang Arkivnr.: 153 SAK: 1. TERTIALRAPPORT BUDSJETTREGULERING I Saksdokumenter (vedlagt): 1.Budsjettreguleringer m/kommentarer 2.Budsjettreguleringer m/kommentarer fra fagsjef for skole og barnehage 3.Kommuntarer til søknad om tilleggsbevilgning fra sektorleder Landbruk og miljø 1. Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 100 Sekretariat/info/arkiv 2. Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 110 Rådmannens kontor 3. Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 112 IKT 4. Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 120 Personalkontor 5. Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 130 Økonomiavdeling 6. Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 170 Kultursektor 7. Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 200 Undervisningsadministrasjon 8. Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 242 Sandnes Barnehage 9. Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 243 Stamnes Barnehage 10.Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 248 Ura barnehage 11.Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 261 Austbø oppvekstsenter 12.Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 262 Bjarnetjønna skole 13.Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 264 Mindland oppvekstsenter 14.Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 265 Sandnes skole 15.Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 266 Sandnessjøen ungdomsskole 16.Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 267 Søvik oppvekstsenter 17.Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 268 Tjøtta oppvekstsenter 18.Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 269 Ura skole 19.Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 280 Voksenopplæringen 20.Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 290 Kulturskolen 21.Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 300 Helsesektor 22.Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 310 NAV Alstahaug 23.Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 316 Barne og ungdomsvern 24.Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 330 Pleie og omsorgsektor 10

11 Sak 22/10 25.Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 340 Tjeneste for funkjsonshemmede 26.Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 400 Bygg og eiendom 27.Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 410 Brann og beredskap 28.Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 420 Kommunalteknisk sektor 29.Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 460 Plansektor 30.Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 470 Landbruk og miljø 31.Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 500 Finans II Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Bakgrunn Formannskapet har anmodet administrasjonssjefen om å legge fram tertialvise regnskapsrapporter gjennom regnskapssåret. Hensikten med dette er at formannskapet skal kunne holdes løpende orientert om utviklingen i kommunens økonomi slik at formannskapet om nødvendig kan iverksette tiltak på et så tidlig tidspunkt som mulig. Saksutredning: Rapportering skjer på gruppeansvarsnivå gjennom at ansvarlig sektorleder rapporterer til administrasjonssjefen. Fra 2010 har administrasjonssjefen valgt å gjøre endringer i oppbyggingen av tertialrapporten. Hvert enkelte gruppeansvarsområde skal rapportere fra lik mal/skjema utarbeidert for regnskapsrapportering. Rapporteringsskjema inneholder en talldel og en kommentardel. Talldel skal inneholde forbruk, budsjett og forbruk i prosent. Verbaldelen skal inneholde kommentarer, samt konklusjon/tilråding. Det skal også rapporteres anslag avvik ved årets slutt i kroner. Rapportene legges fram for formannskapet. Formannskapet er ansvarlig for eventuell videre rapportering til kommunestyret. Hovedtallene i prosent for rammeområdet er slik: Rammeområder Samlet forbruk netto utgift i % Lønnskostnader i % Sentrale styrings organer barnehager Helse- og velferd Plan og utvikling Undervisning og 500 Finansiering inntekter/-utgifter 32 Administrasjonssjefen viser til vedlagte rapporter fra det enkelte gruppeansvarsområde, jfr. saksvedlegg. Vurdering: Side 11 av 79

12 Sak 22/10 Administrasjonssjefen viser til gitte konklusjoner/tilrådinger for det enkelte gruppeansvarsområde, og utifra dette gir følgende kommentarer: Rammeområde Sentrale styringsorganer Gruppeansvar 100 Sekretariat/info/arkiv, her synes ikke å være behov for oppfølgingstiltak på nåværende tidspunkt. Gruppeansvar 110 Rådmannens kontor, her synes ikke å være behov for oppfølgingstiltak på nåværende tidspunkt. Gruppeansvar 112 IKT, her synes ikke å være behov for oppfølgingstiltak på nåværende tidspunkt. Gruppeansvar 120 Personal. Det er ikke budsjettert med 20 % lønn til hovedvernombud på ansvar Det er behov for tilleggsbevilgning på kr ,Det må også foretas en budsjettregulering mellom personalkontor og økonomienhet for tjenesteyting og fordelte kostnader. Dette er tjenester som blir utført av lønningskontoret som fra 2010 er overført som enhet til økonomiavdelingen. Gruppeansvar 130 Økonomiavdelingen, her synes ikke være behov for oppfølgingstiltak på nåværende tidspunkt. Budsjettregulering mellom økonomienhet og personalkontor av tjenesteyting og fordelte kostnader. Gruppeansvar 170 Kultursektor, her synes ikke være behov for oppfølgingsttiltak på nåværende tidspunkt. Budsjettert med utgifter til fjernvarme for Stamneshallen og Helgelandshallen. Energikostnader dekkes imidlertid av Bygg og eiendom. Budsjettregulering på energikostnader på til sammen kr , - fra kultursektor til bygg og eiendom. Rammeområde Undervisning og barnehage Gruppeansvar 200 Undervisningsadministrasjon, her synes det ikke være behov for oppfølgingstiltak på nåværende tidspunkt. Gruppeansvar 242 Sandnes barnehage, har ikke levert regnskapsrapport. Gruppeansvar 243 Stamnes barnehage, her synes det ikke være behov for oppfølgingstiltak på nåværende tidspunkt. Gruppeansvar 248 Ura barnehage, her synes det ikke være behov for oppfølgingstiltak på nåværende tidspunkt. Gruppeansvar 261 Austbø oppvekstsenter, her synes det ikke være behov for oppfølgingstiltak på nåværende tidspunkt Gruppeansvar 262 Bjarnetjønna skole, har økt med en klasse fra høst Økte kostnader i fem mnd. ut over det forutsette ved budsjettbehandling. Viser til kommentarer vedr.budsjettendringer fra fagsjef for undervisning og barnehage Side 12 av 79

13 Sak 22/10 Gruppeansvar 264 Mindland oppvekstsenter, her synes det ikke å være behov for oppfølgingstiltak på nåværende tidspunkt. Gruppeansvar 265 Sandnes skole, her synes det ikke være behov for oppfølgingstiltak på nåværende tidspunkt. Gruppeansvar 266 Sandnessjøen ungdomsskole, her synes det ikke være behov for oppfølgingstiltak på nåværende tidspunkt. Gruppeansvar 267 Søvik oppvekstsenter, har ikke levert regnskapsrapport. Gruppeansvar 268 Tjøtta oppvekstsenter, her synes det ikke være behov for oppfølgingstiltak på nåværende tidspunkt. Gruppeansvar 269 Ura skole, har økt med en klasse fra høst Økte kostnader i fem mnd. ut over det forutsette ved budsjettbehandling. Viser til kommentarer vedr.budsjettendringer fra fagsjef for undervisning og barnehage Gruppeansvar 280 Voksenopplæringen, Voksenopplæringen har opprettet en prosjektstilling i 100 % fra og ut året. Avtale med Leirfjord kommune om drift av voksenopplæring samt ekstra tilflytting. Vi mottar refusjon fra Leirfjord kommune for denne stillingen i juni mnd. Gruppeansvar 290 Kulturskolen, her synes det ikke være behov for oppfølgingstiltak på nåværende tidspunkt. Budsjettregulering innenfor eget ansvarsområde. Rammeområde Helse og velferd Gruppeansvar 300 Helsesektor, her blir det meldt om at helsesektor ikke vil ha mulighet til å holde busjett med mindre det vedtas nedbemanning eller endring i tjenestetilbud. Det er ingen mulighet for å omdisponere eller omfordele midler innen helsesektoren for å imøtekomme denne forventede budsjettsprekken. Tiltak er i gang og enhetsleder forventer ikke å få helårsvirkning før eventuelt i Anslag avvik ved årsslutt kr Gruppeansvar 310 NAV. Enhetsleder forventer seg et merforbruk på post bidrag til livsopphold på til sammen kr ,- Høye strøm-og boutgifter har resultert i en økning av antall søkere av økonomisk sosialhjelp. Fortsatt knytter det seg stor usikkerhet tilom kommunen klarer å bosette inntil 30 flyktninger i Usikkerheten ligger i den svært vanskelige bosituasjonen i Alstahaug kommune. Introduksjonsstønaden på kr ,- er feilbudsjettert under gruppeart 10 lønn og sosiale kostnader. Budsjettreguleres fra gruppeart 10 til gruppeart 11 driftsutgifter. Anslag avvik ved årsslutt kr Gruppeansvar 316 Barne og ungdomsvern, har ikke levert regnskapsrapport. Gruppeansvar 330 Pleie omsorg, her er det ikke budsjettert med videre drift av Tjøtta eldresenter fra Tilleggsbevilgninger til lønnsutgifter for videre drift av Tjøtta eldersenter vil bli nødvendig. Side 13 av 79

14 Sak 22/10 Sektorleder mener lønnsbudjettet for sektor pleie og omsorg er underbudsjettert. Enhetsleder ber om tilleggsbevilgninger for uforutsette utgifter i forbindelse med innlevering av leasingbiler. Kr ,Gruppeansvar 340 Tjeneste for funksjonshemmede, her synes ikke behov for oppfølgingstiltak på nåværende tidspunkt. Rammeområde Plan og utvikling Gruppeansvar 400 Bygg-eiendom, her er det ikke budsjettert med lønn for 1,9 stillinger på renholdsområdet. Tilsvaret et overforbruk så langt på kr ,- Tiltak er satt inn med redusert renhold, men vil ikke være mulig å dekke inn hele underskuddet. Utgifter til strøm er underbudsjettert. Høye strømpriser og stort forbruk har gitt en manglende budsjettdekning. Forventet at underdekning i budsjettet for strøm vil beløpe seg opp mot 1 million kroner. Prisøkning av forsikring med ca. kr ,Budsjettregulering for strøm og fjernvarme fra kulturetaten på til sammen kr ,sektorleder for bygg og eiendom ber om tilleggsbevilgning for underdekning av strøm og forsikringsutgifter kr ,anslag avvik ved årsslutt kr Gruppeansvar 410 Brann og bedredskap, her synes det ikke å være behov for oppfølgingstiltak på nåværende tidspunkt. Gruppeansvar 420 Kommunalteknisk sektor, har et forbruk på vegbudsjettet pr på ca 68 %. For å kunne gjennomføre vegbudsjettet resten av året innenfor vedtatte budsjettramme foreslår sektorleder å redusere vedlikehold av kommunale veier og gater til minimum. Gruppeansvar 460 Plansektor, her synes ikke å være behov for tiltak på det nåværende tidspunkt. Gruppeansvar 470 Landbruk- miljø, sektorleder ber om tilleggsbevilgning for en 50 % stilling fra 1.august og ut året Stillingen utgjør til sammen kr ,For øvrig vil det ikke være behov for oppfølgingstiltak på nåværende tidspunkt. Rammeområde 500 Finansieringstransaksjoner Skatt- rammetilskudd. Det siste anslaget på frie inntekter medfører en reduksjon samlet på kr Budsjetter Rammetilskudd Inntektsutjevnin g Skatt på formue og inntekt SUM Anslag pr. 1. tertial Side 14 av 79 Avvik

15 Sak 22/10 Avviket skyldes hovedsakelig at inntektsutjevningen baserer seg på folketall pr. 1. januar 2010, mens det i budsjettopplegget var lagt til grunn samme folketall som pr.juli. Eiendomsskatt Budsjettmålsettingen på 11,8 mill. kr. ser ut til å holde. Momskompensasjon. Det forutsettes at budsjettet holder. Renter Bruttobudsjettet er på kr. 18,4 mill. Styringsrenten fra Noregs Bank er økende siden i fjor høst og ligger nå på 2,25 %. Kommunen har flytende rente på alle sine lån. Pr. dato betaler kommunen ca. 2,5 % i rente i snitt på sine lån. Forutsetter en en snittrente på 3,0 % i 2010 mot budsjettert 4,0 %, vil dette isolert sett gi brutto innsparing i forhold til budsjett på ca. kr. 4,6 mill. kr. Dette vil imidlertidtid også påvirke inntektsanslaget når det gjelder renteinntekter, rentekompensasjon fra Staten på investeringer innen eldreomsorg og skole samt kommunens egne gebyrinntekter fra VAområdet. Lav rente kan også påvirke kommunens pensjonskostnader. Det er derfor neppe realistisk å påregne mer enn 50 % virkning på budsjettet, dvs. 2,3 mill. kr. i netto innsparing i forhold til budsjett. Anslag avvik ved årets slutt ca. 9 millioner Investeringsbudsjettet Prosjekt 801 Underskudd fjernvarme økes fra kr til kr mens prosjekt 900 egenkapitaltilskudd KLP reduseres fra kr til kr Tilleggsbevilgninger På grunn av kommunens økonomiske situasjon er det ikke budsjettert med tilleggsbevilgninger for budsjettåret Hvis tilleggsbevilgninger vedtas, må det foretas en omprioritering av midler fra andre rammeområder. Følgende gruppeansvar har bedt om tilleggsbevilgninger jfr.vedlagte regnskapsrapporter fra Fagsjef/sektorledere/enhetsledere. 1. Gruppeansvar 120 Personal Her er det ikke budsjettert med lønn til hovedverneombud. Det vil være behov for en tilleggsbevilgning på kr ,2. Gruppeansvar Skole Økning i lærerlønn er justert mot reduserte midler til tilrettelegging for minoritetsspråklige elever og kjøp av tjenester. Gir en manglende dekning for lærerlønn på kr ,-. Skole generelt er budsjettert med en inntekt på kr ,- som innsparing i endring av skolestruktur. Fagsjef har til sammen bedt om kr ,- i tilleggsbevilgning. 3. Gruppeansvar 330 Pleie- omsorg Side 15 av 79

16 Sak 22/10 Tilleggsbevilgninger til videreføring av drift Tjøtta eldresenter fra Enhetsleder ber om tilleggsbevilgning til uforusette utgifter i forbindelse med innlevering av leasingbiler. Kr ,4. Gruppeansvar 400 Bygg og eiendom Sektorleder for Bygg og eiendom ber om tilleggsbevilgninger på til sammen kr ,budsjettpostene for strøm og forsikring er underbudsettert. Årsak høye strømpriser og prisøkning for forsikringspremie. 5. Gruppeansvar 470 Landbruk og miljø Sektorleder for Landbruk og miljø ber om tilleggsbevilgning til en 50 % stilling fra og ut året. Dette utgjør kr ,- Viser for øvrig til vedlegg fra enhetsleder Administrasjonssjefens kommentarer: Kommunens økonomiske situasjon er p.t. kritisk. Kommunens driftsnivå er videreført fra 2009 til Sektorene gikk med et betydelig driftsunderskudd foregående år. Det økonomiske bildet for 2010 tilsier samme negative utvikling. Sektorenes nettoutgifter i 2009 er lik budsjettet for Driftsnivået er alt for høyt i forhold til kommunens inntekter. Veksten i frie inntekter fra 2009 til 2010 er svært beskjeden. Videre har en del vedtatte tiltak i omstillingsprosjektet vist seg vanskelig å gjennomføre. Dette har som konsekvens at kommunens tjenestetilbud må reduseres betydelig. Utover dette gjør et urolig finansmarked at kommunen ikke kan basere seg på samme lave rentenivå som i fjor. Administrasjonssjefen vil vurdere rentebinding på deler av låneporteføljen. Administrasjonssjefen vil høsten 2010 fremlegge en sak der kommunens interkommunale samarbeidsordninger blir vurdert ut fra faglige og økonomiske kriterier. Administrasjonssjefen ser det som tvingende nødvendig å redusere kommunens tjenestenivå, herunder reduksjon i antall årsverk. Administrasjonssjefen vil fremlegge konkrete forslag om reduksjon i tjenesteilbudet på minimum 20 mill. kr, over 2 år, til politisk behandling. Makter ikke kommunen å dekke inn underskuddet fra 2008 på ca.. 4,7 mill. kr., vil dette medføre at kommunen blir oppført på ROBEK ved årsavslutningen for IV Saksbehandlers innstilling: Foreliggende regnskapsrapport for 1. tertial 2010 tas til etterretning. De budsjettreguleringer som framgår av saksframlegget vedtas Sandnessjøen, den V Heidi Mathisen Økonomikonsulent Sektorleders innstilling: Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den Frank Pedersen Sektorleder Side 16 av 79

17 Sak 22/10 VI Administrasjonssjefens innstilling: Sektorleders innstilling tiltres. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef Formannskapet den : Adm.sjef Børge Toft og økonomisjef Frank Pedersen orienterte. Administrasjonssjefens innstilling ble enstemmig vedtatt. FORMANNSKAPETS INNSTILLING: Foreliggende regnskapsrapport for 1. tertial 2010 tas til etterretning. De budsjettreguleringer som framgår av saksframlegget vedtas. Bevitnes: Grethe Tønder Sekr. Side 17 av 79

18 Alstahaug kommune Sak nr.: 33/10 23/10 Behandlende organ i saken: Formannskapet Kommunestyret Dato: Saksbehandler: Frank Pedersen/ Rigmor Greger Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Arkivsaksnr.: 10/740 Klageadgang: Etter FVL: Nei Etter Særlov: Nei x Ikke klageadgang Arkivnr.: 210 SAK: ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2009 KF ALSTAHAUG MOTTAK FOR ASYLSØKERE I Saksdokumenter (vedlagt): Regskap 2009 Revisjonsberetning 2009 Årsmelding 2009 (Kontrollutvalgets behandling) II Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Det henvises til sakens dokumenter. Kontrollutvalget vil behandle saken i møte den 2. eller 3. juni. Kontrollutvalgets vedtak ettersendes. IV Styrets innstilling: Alstahaug kommunestyre godkjenner regnskap for 2009 for Alstahaug Mottaksted for asylsøkere KF. Alstahaug kommunestyre tar årsmeldingen til etteretning. Sandnessjøen, den Frank Pedersen Økonomisjef 18

19 Sak 23/10 Formannskapet den : Kontrollutvalgets behandling av saken - sak 8/ ble sendt representantene pr. mail og også utdelt i møtet. Styrets innstilling ble enstemmig vedtatt. FORMANNSKAPETS INNSTILLING: Alstahaug kommunestyre godkjenner regnskap for 2009 for Alstahaug Mottakssted for asylsøkere KF. Alstahaug kommunestyre tar årsmeldingen til etterretning. Bevitnes: Grethe Tønder Sekr. Side 19 av 79

20 Alstahaug kommune Sak nr.: 34/10 24/10 Behandlende organ i saken: Formannskapet Kommunestyret Dato: Saksbehandler: Evy Hesjedal Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): kommunestyret Dok. offentlig: Nei. Hjemmel: Møte offentlig Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Arkivsaksnr.: 10/1611 Klageadgang: Etter FVL: Nei Etter Særlov: Nei Ikke klageadgang Arkivnr.: 153 SAK: TERTIALRAPPORT ALSTAHAUG HAVNEVESEN I Saksdokumenter (vedlagt): II Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Det henvises til sakens dokumenter. IV Styrets innstilling: Kommunestyret tar fremlagte regnskapsrapport pr 1. tertial 2010 Alstahaug Havnevesen til etterretning. Formannskapet den : Styrets innstilling ble enstemmig vedtatt. FORMANNSKAPETS INNSTILLING: Kommunestyret tar fremlagte regnskapsrapport pr 1. tertial 2010 Alstahaug Havnevesen til etterretning. Bevitnes: Grethe Tønder Sekr. 20

21 Alstahaug kommune Sak nr.: 35/10 25/10 Behandlende organ i saken: Formannskapet Kommunestyret Dato: Saksbehandler: Frank Pedersen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dok. offentlig: x Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Arkivsaksnr.: 10/1602 Klageadgang: Etter FVL: Etter Særlov: x Nei Nei Ikke klageadgang Arkivnr.: 150 SAK: BUDSJETT 2011 RAMMER, PROSESS M.V. I Saksdokumenter (vedlagt): Drøftingsprotokoll. II Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Årsbudsjett og økonomiplan Alstahaug kommunes Økonomireglement fastsetter premissene for arbeidet med årsbudsjett og økonomiplan. Formål Formålet med utarbeidelse av årsbudsjett og økonomiplan er å realisere målsetninger fastsatt i kommuneplanens langsiktige del, planlegge nye tiltak og føre kontroll med kommunens ressurstilgang og ressursbruk. Budsjettarbeidet vil også avdekke kommunens ressurser og tilgang på ressurser og gi informasjon om virkningene av fortsatt drift på dagens nivå. Anvendelsesområde I henhold til kommuneloven 44 skal kommunestyret en gang i året vedta en rullerende økonomiplan. Økonomiplanen inneholder all virksomhet som omfattes av kommunen som juridisk person. Økonomiplanen skal legges til grunn ved kommunens budsjettarbeid og øvrige virksomhet. Sektorplaner skal integreres i økonomiplanleggingen og bruken av midler innarbeides i økonomiplanen, jfr kommuneloven 44, nr 5. Økonomiplan og årsbudsjett danner grunnlaget for kommunens økonomistyring. 21

22 Sak 25/10 Ansvar Ansvaret for å utarbeide en helhetlig økonomiplan/årsbudsjett ligger hos rådmannen. Formannskapet har ansvaret for å utarbeide en innstilling til kommunestyret i økononomiplanog årsbudsjettsakene. Utarbeidelse Kommuneplanens langsiktige del benyttes som grunnlag for utarbeidelse av økonomiplan og årsbudsjett. I tillegg benyttes følgende: sektorplaner konsekvensjustert budsjett årsregnskap årsmelding evaluering av drift og vedtatte mål nasjonal rapportering Budsjettrammer/ Konsekvensjustert budsjett For å få en bedre oversikt over den økonomiske handlefriheten i økonomiplanperioden utarbeider rådmannen en konsekvensjustert budsjettoversikt. Med utgangspunkt i inneværende års budsjett vises konsekvensene av å opprettholde dagens driftsaktiviteter gjennom hele perioden. I tillegg er sektorplaner og de investeringer som kommunestyret har vedtatt ved forrige rullering av økonomiplanen, lagt inn. Økonomiplanen og årsbudsjettet Rådmannen sender primo juli ut budsjettrundskriv for utarbeidelse av økonomiplanen og årsbudsjettet med vedtak i desember, jfr. økonomisystemets årssyklus. Tidsplanen for arbeidet fremstilles slik: Nr. Aktivitet Ansvarlig Frist 1 Fastsetting av framdriftsplan for prosessen Kommunestyret Opplæringsdager 1 Arena. Deltakere: Adm.sjef, fagsjefer, sektorledere. Adm.sjef sept 3 Budsjettkonferanse 1 gjennomgang av KOSTRAanalyse mv. v/ Arena Terje Hammersfjeld. Signal om utredningsønsker. Deltakere: Kommunestyre, adm. sjef, fag.sjefer, sektorledere + tillitsvalgte. Kommunestyret September Utarbeidelse av konsekvensjustert årsbudsjett + økonomiplan Fagsjefer/sektorledere September 2010 Side 22 av 79

23 Sak 25/10 5 Ferdigstillelse av konsekvensjustert årsbudsjett + økonomiplan Adm. sjef Oktober Budsjettkonferanse 2 gjennomgang av konsekvensjustert budsjett. - politiske signal til utredningsbehov. - opplæringsdag 2 Arena for: Innlegging av tiltak adm. sjef, fagsjefer, sektorledere. Budsjettsimulering for formannskap, adm. sjef og fagsjefer Formannskap Oktober Presentasjon/framlegg av tiltak for formannskapet Formannskap Oktober Gjennomgang av utvalgte tiltak for formannskapet Formannskap November Prioriteringsdugnad her deltar: Kommunestyret eller formannskap adm. sjef, fagsjefer, sektorledere, tillitsvalgte. Kommunestyret? Formannskapet? November Utarbeidelse av grovutkast til årsbudsjett og økonomiplan Formannskap November Endelig forslag til årsbudsjett for 2011 og økonomiplan for perioden Formannskap Desember Utlegging til alminnelig gjennomsyn 2 uker Formannskapet Desember Vedtatt årsbudsjett for 2011 og økonomiplan for perioden Kommunestyret Desember 2010 Kommunen skal i forbindelse med årets budsjettprosess ta i bruk et nytt budsjetteringsverktøy arena. Økonomiplanen skal gjelde for fire år angi hvilken retning kommunen tenker å gå i fremtiden danne grunnlaget for årsbudsjettene følge opp og videreføre satsingsområder som er trukket opp i kommuneplanens langsiktige del og sentrale vedtak som er gjort. Sektorene utarbeider sine forslag til økonomiplan på artsgruppenivå innenfor sine respektive rammeområder. Det skal knyttes kommentarer til bevilgningene i form av angitte mål og premisser på de områder dette anses nødvendig for å klargjøre hva en vil oppnå med bevilgningen. Forslag til enkelte tiltak i økonomiplanen Følgende oppbygging skal følges ved oppstilling av tiltak i økonomiplanen. Side 23 av 79

24 Sak 25/10 Til mål i kommuneplanen: Tiltak: (Kort betegnelse som angir tiltaket/ handlingen) Ansvar: Stilling/ instans Kostnad Investering Finansiering Driftsutgifter Driftsinntekter Post Tidsfrist: Gjennomført innen Neste år Neste år + 1 Neste år + 2 Neste år + 3 Årsbudsjettet skal utgjøre år 1 i økonomiplanen og gjelde for ett år bygge på prioriteringer i økonomiplanen være bevilgningsdokument, dvs. at vedtatt budsjett angir hvilke netto rammer kommunestyret har bevilget til kommunens virksomhet det kommende året. Rammene er bindende for rammeområdene. Sektorene utarbeider sine forslag til årsbudsjett på artsnivå innenfor sine respektive rammeområder etter gjeldende budsjettforskrifter. Det skal knyttes kommentarer til bevilgningene i form av angitte mål og premisser på de områder dette anses nødvendig for å klargjøre hva en vil oppnå med bevilgningen. Oppstilling og fordeling Økonomiplanen og årsbudsjettet skal utarbeides etter en fastsatt mal. De skal bygge på sektorenes regnskap det foregående året som korrigeres for: - Tildelte rammer i perioden - Målsettinger for sektorenes virksomhet - Resultater som forventes nådd i planperioden - Endringer i stillinger (nye/omgjøringer/reduksjoner) Kommunestyret skal vedta driftsbudsjettet og investeringsbudsjettet på rammeområder iht obligatorisk oppstilling, jfr budsjettforskriften vedlegg 1a, 2 og 4. I henhold til kommuneloven 44 skal økonomiplanen omfatte hele kommunens virksomhet, være realistisk og settes opp på en oversiktlig måte. Kommunestyret bestemmer selv hvordan økonomiplanen skal fremstilles. Økonomiplanen skal vedtas på netto rammeområde på lik linje med budsjettet. Kommunen opererer med følgende rammeområder: Sekretariat/ info/ arkiv Rådmannen Ikt Personal Økonomi Kultursektor Adm. undervisning og barnehage Side 24 av 79

25 Sak 25/ Sandnes barnehage 243 Stamnes Barnehage 248 Ura barnehage 255 Ikke kommunale barnehager 260 Skoler generelt 261 Austbø skole 262 Bjarnetjønna skole 264 Mindland skole og barnehage 265 Sandnes skole 266 Sandnessjøen Ungdomsskole 267 Søvik skole 268 Tjøtta skole 269 Ura skole 280 Voksenopplæring 290 Kulturskolen 300 Helsesektor 310 NAV 316 Barne- og ungdomsvern 330 Pleie-og omsorgssektor 340 Pu-sektor 370 Alstahaug sentralkjøkken 390 Helse- og velferdsadministrasjon 400 Bygge- og eiendomssektor 410 Brann- og beredskapssektor 420 Kommunalteknisk sektor 460 Plansektor 470 Landbruks- og miljøsektor 499 Tilskudd interkommunale selskaper 500 Finansieringstransaksjoner Innenfor hvert rammeområde sorterer flere ansvar fastsatt i den interne kontoplanen. I tilfeller hvor kommunestyret vedtar en innsparing for et rammeområde, skal denne spesifiseres. Det skal utarbeides et vedlegg til årsbudsjett som viser nettoutgiften på de enkelte driftsenheter og ansvar. Rådmannen kan foreslå å slå sammen eller opprette nye rammeområder. Behandling Behandling av økonomiplanen og årsbudsjettet skal skje i henhold til kommunelovens 44 og 45, og budsjettforskriften 3, 4 og Revidert Nasjonalbudsjett Kommunene og fylkeskommunene er ansvarlige for viktige velferdstjenester som barnehager, skole, kommunehelsetjenester, pleie- og omsorgstjenester, sosialhjelp, barnevern, samferdsel, kulturtilbud og tekniske tjenester. Kommunesektoren skal levere Side 25 av 79

26 Sak 25/10 tjenester av høy kvalitet, som er tilpasset lokale forutsetninger og innbyggernes behov. En god kommune-økonomi er en forutsetning for et godt velferds-tilbud i hele landet. Regjeringen satser på kommunesektoren. For perioden fra 2005 til 2010 anslås den gjennomsnittlige årlige realveksten i kommunesektorens samlede inntekter til om lag 2,8 pst., tilsvarende i overkant av 40 mrd. kroner for femårsperioden sett under ett. Til sammenlikning var den gjennomsnittlige økningen i perioden på 2,3 pst. Om lag halvparten av veksten i inntektene etter 2005 har kommet i form av økte frie inntekter. Realveksten i kommunenes samlede inntekter fra 2009 til 2010 anslås nå til 7,0 mrd. kroner eller 2,2 pst., regnet i forhold til oppdaterte anslag på regnskap for Veksten i kommunesektorens frie inntekter anslås til 3,5 mrd. kroner, tilsvarende 1,6 pst.. Realveksten i kommunenes samlede inntekter fra 2009 til 2010 anslås nå til 7,0 mrd. kroner eller 2,2 pst., regnet i forhold til oppdaterte anslag på regnskap for Veksten i kommunesektorens frie inntekter anslås til 3,5 mrd. kroner, tilsvarende 1,6 pst. Foreløpige regnskapstall viser at skatteinntektene til kommunesektoren i 2009 samlet sett ble knapt 0,5 mrd. kroner lavere enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet Nedjusteringen må ses i sammenheng med skatteavregning og likning for inntektsåret Den løpende skatteinngangen knyttet til forskuddstrekk har derimot holdt seg oppe. Samlet sett anslås kommunesektorens skatteinntekter i 2010 som til Nasjonalbudsjettet Det er da tatt hensyn til at nedjusteringen av lønnsveksten fra 3½ pst. til 3¼ pst. isolert sett trekker skatteinntektene ned. Den kommunale deflatoren anslås til 3,1 pst., som er uendret fra Nasjonalbudsjettet 2010.Lavere anslått lønnsvekst i 2010 trekker isolert sett ned prisveksten, mens økte energipriser trekker i motsatt retning. Samlet sett anslås nå det reelle nivået for kommunesektorens frie inntekter i 2010 om lag som i Nasjonalbudsjettet 2010, mens inntektsveksten er oppjustert som følge av den litt lavere skatteinngangen i Kommuneøkonomiproposisjonen Generelt En sterk og sunn kommuneøkonomi er en forutsetning for et godt velferdstilbud i hele landet. Regjeringen har i perioden gitt kommunene et betydelig økonomisk løft. Også for 2010 og 2011 legger regjeringen opp til vekst i kommunesektorens inntekter. Det økonomiske resultatet i kommunesektoren er betydelig forbedret i Kommunesektoren har ansvaret for sentrale velferdstjenester og skal levere tjenester av høy kvalitet, tilpasset innbyggernes og lokalmiljøets behov. Kommunene skal, innenfor det nasjonale regelverket, ha mulighet til å foreta tilpasninger og prioriteringer som gir god kvalitet på tjenestene. Muligheten til å finne lokale løsninger på utfordringene i nærmiljøet danner grunnlaget for et levende lokaldemokrati. Kommuner og fylkeskommuner er viktige demokratiske arenaer og forvalter en stor del av fellesskapets ressurser. I tillegg er sektoren en viktig arbeidsgiver, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og tjenestetilbyder. Kommunesektorens inntekter utgjør om lag 18 pst. av bruttonasjonalproduktet for Fastlands-Norge, og én av fem sysselsatte er ansatt i kommunal sektor. Side 26 av 79

27 Sak 25/10 Et mer rettferdig inntektssystem Kommunene har ulike forutsetninger for å kunne gi et likeverdig tjenestetilbud. Dette skyldes store variasjoner i kommunenes inntekter og at behovet for kommunale tjenester og kostnadene ved å tilby disse tjenestene varierer betydelig mellom kommunene. Gjennom utgiftsutjevningen i inntektssystemet skal kommunene i prinsippet fullt ut kompenseres for utgifter ved tjenesteytingen som de selv ikke kan påvirke. Kostnadsnøkkelen i inntektssystemet fordeler tilskudd til kommunene etter deres varierende behov. Grunnlaget for dagens utgiftsutjevning skriver seg fra midt på 1990-tallet og er i hovedsak basert på Rattsøutvalgets utredning (NOU 1996:1 Et enklere og mer rettferdig inntektssystem for kommuner og fylkeskommuner). For at kommunene skal kunne levere de tjenestene de er pålagt, og kunne tilby innbyggerne likeverdige tjenester uavhengig av bosted, må kostnadsnøkkelen på en best mulig måte fange opp de ulike kostnadene ved å tilby tjenester i landets kommuner. Det er derfor nødvendig å oppdatere kostnadsnøkkelen i takt med endringer i befolkningen, levekår og ufrivillige kostnadsforskjeller ved å tilby kommunale tjenester i kommunene. Dette bidrar til at kommunene settes i stand til å løse nasjonalt viktige oppgaver på en god og samfunnsmessig forsvarlig måte. Oppdaterte analyser og modeller, samt bedre datagrunnlag, gjør at det nye forslaget til kostnadsnøkkel for kommunene på en bedre måte enn dagens nøkkel fanger opp de faktiske forskjellene i etterspørsel og kostnader ved å tilby velferdstjenester. Dette gir grunnlag for å justere de regionalpolitiske elementene i inntektssystemet. Det foreslås derfor å redusere småkommunetilskuddet og Nord-Norge- og Namdalstilskuddet noe. De største byene har særlige utfordringer knyttet til urbanitet. Det foreslås derfor å innføre et eget storbytilskudd som omfatter de fire største byene; Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Som en konsekvens at dette foreslås hovedstadstilskuddet avviklet. Det er store variasjoner i skattegrunnlag mellom kommunene, noe som skaper store forskjeller i inntektsnivå. Forskjeller i skattegrunnlag blir, i motsetning til forskjeller i utgiftsbehov, kun delvis utjevnes gjennom inntektsutjevningen. Forskjeller i inntektsnivå er den viktigste forklaringsfaktoren for ulikt tjenestetilbud. For å sikre en jevnere fordeling av inntekter mellom landets kommuner og utjevne uønskede forskjeller i tjenestetilbudet mellom kommunene, foreslår regjeringen å redusere skattens andel av samlede inntekter for kommunene til 40 pst. Reduksjonen i skatt vil bli overført til innbyggertilskuddet og fordeles med et likt beløp per innbygger. Det foreslås en delvis tapskompensasjon til alle kommuner som taper mer enn 100 kroner per innbygger på de foreslåtte endringene. Samlet sett vil forslaget til nytt inntektssystem bety et mer rettferdig system for fordeling av inntektene mellom kommunene. Innlemming av øremerkede tilskudd Tilskudd til barnehager Kommunene mottar i dag øremerkede tilskudd til etablering og drift av barnehager. I tillegg bruker kommunene frie inntekter til formålet. Gjennom barnehagereformen har de øremerkede bevilgningene til barnehager økt betydelig de siste årene, og i 2009 ble det innført rett til barnehageplass. I kommuneproposisjonen for 2009 varslet regjeringen innlemming av øremerkede tilskudd til barnehager fra 1. januar 2011, jf. St.prp. nr. 57 ( ) Kommuneproposisjonen Side 27 av 79

28 Sak 25/10 Regjeringen foreslår innlemming av barnehagetilskudd i rammetilskuddet fra 1. januar 2011, og at følgende tilskudd innlemmes: Driftstilskudd til barnehager Tilskudd til tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne i barnehage Skjønnsmidler til barnehagene Disse øremerkede tilskuddene utgjør til sammen om lag 26,3 mrd. kroner i Endelig beløp som skal innlemmes i rammetilskuddet presenteres i statsbudsjettet for Plan for innlemming av øremerkede tilskudd Det ble lagt fram en plan for innlemming av øremerkede tilskudd i kommuneproposisjonen for 2008, for å bidra til økt grad av rammefinansiering av kommunesektoren. Rusmiddeltiltak I kommuneproposisjonen for 2008 ble det foreslått at midlene skulle innlemmes i 2011 når opptrappingsplanen for rusfeltet er avsluttet. Opptrappingsplanen utløper i Regjeringen vil komme tilbake til innlemmingsspørsmålet i statsbudsjettet for Tilskudd til krisesentre I kommuneproposisjonen for 2008 ble det varslet at innlemming av tilskudd til krisesentre skulle vurderes ved en eventuell lovregulering. Lov om kommunale krisesentertilbod (krisesenterlova) ble vedtatt i Stortinget i juni 2009 og trådte i kraft 1. januar Loven innebærer at det er kommunene som har ansvaret for å sørge for et krisesentertilbud til personer utsatt for vold i nære relasjoner. Tilskuddet til krisesentre foreslås innlemmet i kommunenes rammetilskudd fra Om lag 231 mill. kroner vil bli overført fra kap. 840, post 60 til rammetilskuddet til kommunene. Kvalifiseringsprogrammet I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2007 ble det varslet at innlemming ville skje når det var etablert NAV-kontorer som dekket alle landets kommuner, etter planen fra Tidspunktet for innlemming ble utsatt fordi ordningen ikke var tilstrekkelig etablert i alle landets kommuner/lokale NAV-kontor. I Prop. 1 S ( ) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet ble det varslet at det tas sikte på innlemming fra Kvalifiseringsprogrammet er en oppgave som alle kommuner er lovpålagt å tilby fra 1. januar Alle kommuner vil således innen 2011 ha minst ett års erfaring med gjennomføring av programmet. Tilskuddet til kvalifiseringsprogrammet foreslås innlemmet i kommunenes rammetilskudd i Bevilgningen i 2011 gis det innlemmede beløpet en særskilt fordeling og holdes utenfor fordelingen etter kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Endelig beløp som skal innlemmes i rammetilskuddet presenteres i statsbudsjettet for Befolkningsutvikling Følgende utvikling legges til grunn: Folketall pr. 1. juli Side 28 av

29 Sak 25/ pluss SUM Frie inntekter Netto driftsresultat Kommunen har med unntak av 2006 et svakt netto driftsresultat noe oppstillingen nedenfor viser. Indikatoren viser netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene. Netto driftsresultat beregnes ut fra brutto driftsresultat, men tar i tillegg hensyn til resultat eksterne finansieringstransaksjoner, dvs. netto renter, netto avdrag samt kommunale utlån, utbytter og eieruttak, og er i tillegg korrigert for avskrivninger slik at disse ikke gis resultateffekt. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Alstahaug kommune ligger nokså systematisk under de sammenlignende grupper når det gjelder denne indikatoren. Netto driftsresultat må ligge på 1 til 3 prosent for at kommunen ikke skal tære på formuen. Det er en omforent holdning mellom KS og staten at netto driftsresultat bør ligge på minimum 3 % av inntektene. Øvrige kommentarer: Faste priser 2010 nivå. Side 29 av 79

30 Sak 25/10 Frie inntekter er budsjettert i.h.t. opplysninger i revidert nasjonalbudsjett og kommuneøkonomiproposisjonen. Det er betydelig usikkerhet p.g.a. spesielt innlemming av det øremerkede tilskuddet til barnehager.. Eiendomsskatten er budsjettert i henhold til økonomiplanens forutsetninger om økning. Andre statstilskott inneholder kompensasjonstilskudd for bygging av sykehjem samt grunnskole samt mva.komp. investering. Mva.komp. investering er forutsatt faset inn i investeringsregnskapet i løpet av en 5-års periode. Ordinært utbytte Helgelandskraft er forutsatt 7,5 millioner kroner pr. år. Renteutgiftene er budsjettert i.h.t. sist vedtatte økonomiplan Rentenivået er stigende. Avdragsutgiftene er budsjettert i.h.t. sist vedtatte økonomiplan nivå faste priser 800 FINANS Utgifter: Inntekt Inntekt Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Inntekt Inntekt Inntekt Inntekt Inntekt Inntekt Inntekt Inntekt Inntekt Inntekt Rammetilskudd Inntektsutjevning Statstilskudd driftsutgifter Statstilskudd leieutgifter Kompensasjon GR 97 Mva.komp. investering Mva.øvrige selskaper Rentekompensasjon skolebygg Aksjeutbytte HK Renter lån Inntekt Inntekt Inntekt Bruk av fond netto Bruk av likv.reserve Motpost avskrivinger Utgift Utgift Utgift Utgift Utgift Utgift Utgift Budsjet Regnskap t ØP ØP ØP ØP SUM inntekter Inntekter: Renteutgifter Avdrag på lån Styrking likv. Reserve drift Inndekking underskudd Avsetting disp.fond Overføring inv.regnskapet Regnskapsmessig mindreforbruk Sum utgifter Side 30 av 79

31 Sak 25/ Netto finans Når det gjelder investeringsbudsjettet legges sist vedtatte økonomiplan til grunn. IV Saksbehandlers innstilling: Den prosessplan og de økonomiske rammene som framgår av saksframlegget legges til grunn for arbeidet med budsjett 2011 og økonomiplan Rådmannen får fullmakt til å fordele den foreløpige driftsrammen sektorvis. Sandnessjøen, den Frank Pedersen VI Administrasjonssjefens innstilling: Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef Side 31 av 79

32 Sak 25/10 Formannskapet den : Administrasjonssjefens innstilling ble enstemmig vedtatt. FORMANNSKAPETS INNSTILLING: Den prosessplan og de økonomiske rammene som framgår av saksframlegget legges til grunn for arbeidet med budsjett 2011 og økonomiplan Rådmannen får fullmakt til å fordele den foreløpige driftsrammen sektorvis. Bevitnes: Grethe Tønder Sekr. Side 32 av 79

33 Alstahaug kommune Sak nr.: 37/09 24/09 7/10 29/10 29/10 26/10 Behandlende organ i saken: Formannskapet Kommunestyret Formannskapet Formannskapet Formannskapet Kommunestyret Dato: Saksbehandler: Connie H. Pettersen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Arkivsaksnr.: 09/772 Klageadgang: Etter FVL: Nei Etter Særlov: Nei Ikke klageadgang Arkivnr.: B12 SAK: SKOLESTRUKTUR I ALSTAHAUG KOMMUNE I Saksdokumenter (vedlagt): Utredning for skolestruktur, januar 2010 Vedtak i Formannskapet , sak 09/772 Vedtak i kommunestyret , sak 09/772 Skjematisk fremstilling av investeringskostnader, byen Skisse over alternativ ombygging av Sandnessjøen ungd.skole Skisse over alternativ ombygging av Bjarnetjønna skole Skisse over tidligere planlagt ferdig utbygd skole i Ura II Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Dette saksfremlegget bygger på tidligere fremlegg til Formannskapet, , sak 09/772 og , sak 09/772. Rapporten Utredning for skolestruktur ligger til grunn for denne og de nevnte tidligere saksfremlegg. Den økonomisk siden av skolestruktur og tall for de ulike alternativer har fokus i dette fremlegget. Administrasjonen har gjort sin vurdering for innstilling til saken, uavhengig av arbeidsgruppas anbefaling, etter bestilling fra Formannskapet Kostnadsnivå for skoleverket i Alstahaug kommune. 33

34 Sak 26/10 Drift av grunnskole i Alstahaug utgjorde i 2009 nær 90 mill. i netto utgift. En elevplass i Alstahaug kommune kostet i 2009 ca Fra 2002 til 2003 økte kostnadene for en elevplass i grunnskolen med over 4000 kroner, i gjennomsnitt for landet. Etter 2003 har kostnadene til skoledrift fortsatt å øke. De viktigste faktorene som har bidratt til økt elevkostnad er økt timetall økt lønnsnivå økt andel elever i ungdomsskolen i forhold til barnetrinnet høy snittalder hos lærerne Alstahaug kommune har også denne utviklingen i elevkostnad som landet for øvrig. I Alstahaug kommune har kurven for økt kostnad vært brattere, bla fordi vi har et betydelig større avvik i forholdet mellom ungdomsskoleelever og barnetrinnet, enn landet for øvrig vi har en høyere gjennomsnittsalder på lærerne enn landet for øvrig vi har flere skoler å fordele et økt timetall på, i forhold til elevtallet totalt, enn landet for øvrig Side 34 av 79