SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel:

Transkript

1 IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Frank Pedersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei x Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 12/1090 Arkivnr.: 151 SAK: BUDSJETT ØKONOMIPLAN RAMMENE, PROSESS MV I Saksdokumenter (vedlagt): II Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Årsbudsjett og økonomiplan Alstahaug kommunes Økonomireglement fastsetter premissene for arbeidet med årsbudsjett og økonomiplan. Formål Formålet med utarbeidelse av årsbudsjett og økonomiplan er å realisere målsetninger fastsatt i kommuneplanens langsiktige del, planlegge nye tiltak og føre kontroll med kommunens ressurstilgang og ressursbruk. Budsjettarbeidet vil også avdekke kommunens ressurser og tilgang på ressurser og gi informasjon om virkningene av fortsatt drift på dagens nivå. Anvendelsesområde I henhold til kommuneloven 44 skal kommunestyret en gang i året vedta en rullerende økonomiplan. Økonomiplanen inneholder all virksomhet som omfattes av kommunen som juridisk person. Økonomiplanen skal legges til grunn ved kommunens budsjettarbeid og øvrige virksomhet. Sektorplaner skal integreres i økonomiplanleggingen og bruken av midler innarbeides i økonomiplanen, jfr kommuneloven 44, nr 5. Økonomiplan og årsbudsjett danner grunnlaget for kommunens økonomistyring. Ansvar Ansvaret for å utarbeide en helhetlig økonomiplan/årsbudsjett ligger hos rådmannen. Formannskapet har ansvaret for å utarbeide en innstilling til kommunestyret i økononomiplanog årsbudsjettsakene.

2 Utarbeidelse Kommuneplanens langsiktige del benyttes som grunnlag for utarbeidelse av økonomiplan og årsbudsjett. I tillegg benyttes følgende: sektorplaner konsekvensjustert budsjett årsregnskap årsmelding evaluering av drift og vedtatte mål nasjonal rapportering Budsjettrammer/ Konsekvensjustert budsjett For å få en bedre oversikt over den økonomiske handlefriheten i økonomiplanperioden utarbeider rådmannen en konsekvensjustert budsjettoversikt. Med utgangspunkt i inneværende års budsjett vises konsekvensene av å opprettholde dagens driftsaktiviteter gjennom hele perioden. I tillegg er sektorplaner og de investeringer som kommunestyret har vedtatt ved forrige rullering av økonomiplanen, lagt inn. Økonomiplanen og årsbudsjettet Rådmannen sender primo juli ut budsjettrundskriv for utarbeidelse av økonomiplanen og årsbudsjettet med vedtak i desember, jfr. økonomisystemets årssyklus. Tidsplanen for arbeidet fremstilles slik: Nr. Aktivitet Ansvarlig Frist 1 Fastsetting av framdriftsplan for Kommunestyret prosessen 2 Utarbeidelse av konsekvensjustert Fagsjefer/sektorledere 21.september2012 årsbudsjett + økonomiplan Ferdigstillelse av konsekvensjustert Adm. sjef September-oktober årsbudsjett + økonomiplan Budsjettkonferanse Formannskap 24.oktober gjennomgang av konsekvensjustert budsjett. - politiske signal til utredningsbehov. - budsjettsimulering for formannskap, adm. sjef og fagsjefer 5 Presentasjon/framlegg av tiltak for Formannskap November 2012 formannskapet 6 Gjennomgang av utvalgte tiltak for Formannskap November 2012 formannskapet 7. Prioriteringsdugnad. Formannskapet November Utarbeidelse av grovutkast til Formannskap November 2012 årsbudsjett og økonomiplan 9 Endelig forslag til årsbudsjett for 2013 Formannskap og økonomiplan for perioden Utlegging til alminnelig gjennomsyn 2 Formannskapet Desember 2012

3 uker 11 Vedtatt årsbudsjett for 2013 og økonomiplan for perioden Kommunestyret Økonomiplanen skal gjelde for fire år angi hvilken retning kommunen tenker å gå i fremtiden danne grunnlaget for årsbudsjettene følge opp og videreføre satsingsområder som er trukket opp i kommuneplanens langsiktige del og sentrale vedtak som er gjort. Årsbudsjettet skal utgjøre år 1 i økonomiplanen og gjelde for ett år bygge på prioriteringer i økonomiplanen være bevilgningsdokument, dvs. at vedtatt budsjett angir hvilke netto rammer kommunestyret har bevilget til kommunens virksomhet det kommende året. Rammene er bindende for rammeområdene. Økonomiplanen og årsbudsjettet skal utarbeides etter en fastsatt mal. De skal bygge på sektorenes regnskap det foregående året som korrigeres for: - Tildelte rammer i perioden - Målsettinger for sektorenes virksomhet - Resultater som forventes nådd i planperioden - Endringer i stillinger (nye/omgjøringer/reduksjoner) -Politiske vedtak Nasjonale pålegg/ føringer Kommunestyret skal vedta driftsbudsjettet og investeringsbudsjettet på rammeområder iht obligatorisk oppstilling, jfr budsjettforskriften vedlegg 1a, 2 og 4. I henhold til kommuneloven 44 skal økonomiplanen omfatte hele kommunens virksomhet, være realistisk og settes opp på en oversiktlig måte. Kommunestyret bestemmer selv hvordan økonomiplanen skal fremstilles. Økonomiplanen skal vedtas på netto rammeområde på lik linje med budsjettet. Arbeidet med budsjett og økonomiplan skal skje i kommunens budsjetteringsverktøy Arena. Kommunen opererer med følgende rammeområder: 100 Sekretariat/ info/ arkiv 110 Rådmannen 112 Ikt 120 Personal 130 Økonomi 170 Kultursektor 200 Adm. undervisning og barnehage 242 Sandnes barnehage 243 Stamnes Barnehage 248 Ura barnehage 255 Ikke kommunale barnehager

4 260 Skoler generelt 261 Austbø skole 262 Bjarnetjønna skole 265 Sandnes skole 266 Sandnessjøen Ungdomsskole 267 Søvik skole 268 Tjøtta skole 269 Ura skole 280 Voksenopplæring 290 Kulturskolen 300 Helsesektor 310 NAV 316 Barne- og ungdomsvern 330 Pleie-og omsorgssektor 340 Pu-sektor 370 Alstahaug sentralkjøkken 400 Bygge- og eiendomssektor 410 Brann- og beredskapssektor 420 Kommunalteknisk sektor 460 Plansektor 470 Landbruks- og miljøsektor 499 Tilskudd interkommunale selskaper 500 Finansieringstransaksjoner Innenfor hvert rammeområde sorterer flere ansvar fastsatt i den interne kontoplanen. I tilfeller hvor kommunestyret vedtar en innsparing for et rammeområde, skal denne spesifiseres. Rådmannen kan foreslå å slå sammen eller opprette nye rammeområder. Behandling Behandling av økonomiplanen og årsbudsjettet skal skje i henhold til kommunelovens 44 og 45, og budsjettforskriften 3, 4 og 15. Endringer i det økonomiske opplegget for 2012 Etter at nasjonalbudsjettet ble lagt fram har det kommet ny informasjon som har betydning for kommunesektorens inntektsvekst i 2012: Skatteinntektene er oppjustert med 2, 3 mrd. kr sammenliknet med anslaget i nasjonalbudsjettet i fjor høst. I forbindelse med ekstremværet Dagmar bevilges det 145 mill. i skjønnstilskudd. Dette for å kompensere kommuner og fylkeskommuner for skader på infrastruktur. På bakgrunn av lønnsoppgjørene som er ferdigforhandlet, er lønnsvekstanslaget for 2012 samlet sett nedjustert fra 4% til 3,75%.

5 Samlet sett er kommuneøkonomien 2012 klart styrket sammenliknet med det budsjettopplegget som ble lagt fram i fjor høst. I hovedsak skyldes det økte skatteinntekter. Anslaget på kostnadsvekst (deflator) i kommunesektoren i 2012, er nedjustert fra 3, 25% i nasjonalbudsjettet til 3%. Av dette vektlegges lønnsvekst 2/3, og prisvekst med 1/3. Lønnsvekstanslaget (gjennomsnitt for alle sektorer) er nedjustert fra 4% i nasjonalbudsjett til 3,75% basert på ferdigforhandlede lønnsoppgjør. Lønnsoppgjøret i kommunesektoren har gått til mekling med frist Videre trekker lavere energipriser prisveksten ned. Økningen i frie inntekter (4,3%) er høyere enn anslaget på kostnadsvekst (3%) noe som medfører at realveksten for 2012 anslås til om lag 1,3%. Dette utgjør anslagsvis 3 mrd kr. Kommunene bør foreta ny beregning på frie inntekter med utgangspunkt i nytt skatteanslag på nasjonalt nivå (117,050 mrd kr). RNB enkeltsaker I statsbudsjettet for 2012 ble rammetilskuddet til kommunene økt med om lag 92 mill for å dekke økt etterspørsel etter barnehageplass som følge av omlegging av kontantstøtten. Nye beregninger tilsier at om lag flere barn enn det som ble lagt til grunn i statsbudsjettet vil ønske barnehageplass høsten Det foreslås derfor at rammetilskuddet til kommunene økes med 122 mill kr i Helårsvirkningen av dette utgjør 292,6 mill kr. Investeringsrammen for rentekompensasjon ved istandsetting av kirker og kirkeinventar utvides 300 mill kr for Investeringsrammen for 2012 vil etter dette utgjøre 450 mill. Kommuneopplegget 2013 Regjeringen legger opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2013 på mellom 5,25 og 6 mrd kr. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå i 2012 i revidert nasjonalbudsjett Av veksten i samlede inntekter vil mellom 4,75 og 5 mrd kr være frie inntekter, noe som tilsvarer en realvekst i frie inntekter på ca 1,7%. Befolkningsveksten i Norge i 2011 var på , noe som er den høyeste økningen (målt i absolutte tall) noensinne. Merutgifter knyttet til befolkningsveksten som må dekkes av veksten i frie inntekter anslås til 3,1 mrd kr. Foreslåtte inntektsvekst legger til rette for styrking av tjenestetilbudet ut over befolkningsutviklingen. I 2012 forventes det også en særskilt vekst i kommunesektorens pensjonspremier. Dette har flere årsaker som er knyttet til den finansielle uroen: Svakere resultater i pensjonsordningene, og dermed mindre overskudd som kan tilbakeføres kommunene. Høyere kapitalkrav for pensjonsordningene for å sikre soliditet. Beregningsrenten for den såkalte garanterte avkastning er satt ned til 2,5% på grunn av lavt nivå på langsiktig rente. Veksten i pensjonspremiene i 2012 vil dermed bidra til en vekst i de regnskapsmessige pensjonskostnadene for kommunesektoren i Hvor sterk økningen blir er imidlertid usikkert. Statlige styringssignal Samhandlingsrefomen Reformen er nå godt inne i første driftsfase. Den skal gjennomføres gradvis, og innebærer at kommunene får vesentlig større innflytelse over de samlede helsetjenestene samtidig som de får virkemidler til å utvikle de kommunale tjenestene. I desember 2011 ble det sendt ut informasjonsbrev med praktisk informasjon om samhandlingsreformen samt oversikt over igangsatte og planlagte løp og frister.

6 Det nasjonale nettverket skal drive informasjonsarbeid, bidra til erfaringsoverføring, overvåke reformarbeidet, samt rapportere til Helse- og omsorgsdepartementet og koordineringsgruppen. Helse- og omsorgsdepartementet og KS har inngått en intensjonsavtale om samarbeid. Samhandlingsreformen skal følges opp fra første stund, noe som blant annet innebærer at det er bevilget 10 mill kr til følgeforskning i regi av Norges forskningsråd. I tillegg er Helsedirektoratet, i samarbeid med KS, i gang med å utvikle et forvaltningssystem som skal håndtere innfasing av de økonomiske virkemidlene, herunder tilgjengeliggjøring av data for kommunene. Kommuner og helseforetak kan bringe saker om uenighet om de lovpålagte samhandlingsavtalene inn til den nasjonale tvisteløsningsnemnden. Så langt har ikke dette skjedd. Kommunene har for 2012 fått 560 mill kr knyttet til betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter fra dag 1. Midlene er basert på et anslag på liggedøgn og en døgnpris på 4000 kr. Foreløpige tall for 1. kvartal tilsier en utbetaling for liggedøgn mot for samme periode i fjor. Endelige og kvalitetssikrede tall for første kvartal vil foreligge i juni. Skulle disse tallene vise seg å være riktige, samtidig som resultatet for de neste kvartalene blir tilsvarende, så vil betalingen for utskrivningsklare pasienter bli langt lavere enn det kommunene har fått penger til. Kommunalbanken I kjølvannet av finanskrisen er det kommet nye krav fra Finanstilsynet om kjernekapitaldekning i norske banker. Regjeringen foreslår på bakgrunn av dette å øke egenkapitalen i Kommunalbanken med 1,1 mrd kr. Kommunalbanken spiller en viktig rolle i finansieringen av kommunal infrastruktur. Kapitaløkningen bidrar til at de nye kravene til kapitaldekning oppfylles samtidig som banken fortsatt kan gi lån til kommunene. Valgfag i ungdomsskolen Det ble varslet i ungdomsskolemeldingen - Meld. St. nr 22 ( ) Motivasjon Mestring Muligheter som ble lagt frem våren 2011, at det tas sikte på å innføre 2 skoletimer valgfag per årstrinn i ungdomsskolen. Det skal være rom for lokale tilpasninger, og valgfagene skal ha mål for elevenes kompetanse. Læreplaner for valgfagene har vært på høring og skal fastsettes før sommeren. Valgfag innføres for 8. trinn fra høsten Det tas sikte på å utvide tilbudet til 9. trinn fra høsten 2013 og til 10. trinn fra høsten Totalkostnaden vil bli i overkant av 470 mill. kroner. Midlene til finansiering av innføringen på 8. trinn vil bli lagt inn med 5/12-effekt i rammetilskuddet for Saman om ein betre kommune Saman om ein betre kommune er et rammeprogram for lokale utviklingsprosjekter og et samarbeid mellom KRD, KS, UNIO, YS-K, LO-Kommune og Akademikerne. Side 4 av 6 Temaene i programmet er noen av kommunesektorens viktigste utfordringer og må tas på alvor for å: - kunne yte kvalitativt gode tjenester til kommunene. - opprettholde et godt omdømme som skaper tillit. - som igjen gir grobunn for rekruttering av arbeidskraft. I 2011 ble 56 kommuner tatt opp i programmet. Disse er delt opp i 8 nettverk: to som jobber med kompetanse, ett som jobber med omdømme, to som jobber med heltid/ deltid og tre som jobber med sykefravær. Nettverkene driftes etter en avtale inngått mellom KRD og KS. Kommunene som er tatt opp i programmet får tilskudd på kr for hvert år de deltar. Opptak innebærer blant annet at de skal delta på nettverkssamlinger og arrangere temadag i kommunen, i tillegg til at det jevnlig må rapporteres måloppnåelse til sekretariatet. Sekretariatet og partenes ressurser skal bidra til at erfaringene og resultatene fra deltakerkommunene spres til andre kommuner. En viktig forutsetning for å delta er at prosjektet er et samarbeid mellom de

7 folkevalgte, administrasjonen og de tillitsvalgte/ ansatte. Før sommeren 2012 vil det bli sendt ut ny invitasjon til kommunene om opptak til pulje 2. Søknadsfrist vil bli i løpet av september (med forbehold) og oppstart i januar Befolkningsutvikling Følgende utvikling legges til grunn. Det er tatt utgangspunkt i folketallet pr. 1. april 2012 som er videreført i perioden. Prognosene tilsier en relativ kraftig vekst i antall eldre i perioden. Folketall pr. 1. juli pluss SUM Økonomiske rammer i ØP-perioden. Frie inntekter er budsjettert i.h.t. opplysninger i revidert nasjonalbudsjett og kommuneøkonomiproposisjonen og beregnet gjennom KS sin prognosemodell. Det er tatt hensyn til den forventede befolkningsutviklingen som nevnt ovenfor. Skjønnsmidler er videreført på 2011-nivå i perioden. Eiendomsskatten er budsjettert i henhold til økonomiplanens forutsetninger. Andre statstilskott inneholder kompensasjonstilskudd for bygging av sykehjem samt grunnskole samt mva.komp. investering. Ordinært utbytte Helgelandskraft er forutsatt 6,5 millioner kroner pr. år. Renteutgiftene er budsjettert i.h.t. sist vedtatte økonomiplan Avdragsutgiftene er budsjettert i.h.t. sist vedtatte økonomiplan nivå faste priser (1000 kr.) 800 FINANS Regnskap Budsjett ØP ØP ØP ØP Utgifter: Inntekt Skatt på inntekt og formue Inntekt Eiendomsskatt Inntekt Rammetilskudd Inntekt Inntektsutjevning Inntekt Statstilskudd driftsutgifter Inntekt Statstilskudd leieutgifter Inntekt Kompensasjon GR Inntekt Mva.komp. investering

8 Inntekt Mva.øvrige selskaper Inntekt Rentekompensasjon skolebygg Inntekt Aksjeutbytte HK Inntekt Renter lån Inntekt Bruk av fond netto Inntekt Bruk av netto dr.res Inntekt Overført fra særbedrifter Inntekt Motpost avskrivinger SUM inntekter Inntekter: Utgift Renteutgifter Utgift Avdrag på lån Utgift Tap på fordringer Utgift Inndekking underskudd Utgift 300 Utgift Avsetting disp.fond Utgift Overføring inv.regnskapet 2162 Utgift Regnskapsmessig mindreforbruk Sum utgifter Netto finans (foreløpig driftsramme) Når det gjelder investeringsbudsjettet legges i utgangspunktet sist vedtatte økonomiplan til grunn. Det må påregnes nye store investeringer i forbindelse med utbygging av infrastruktur innen eldreomsorgen, jfr. demografiske endringer.. Dette må innarbeides i økonomiplanen etter at vedtak er fattet. Det henvises for øvrig til egen sak. Når det gjelder kulturhus/ badeanlegg ligger det til grunn den økonomiske ramme som kommunestyret vedtok ved siste budsjett/ ØP-behandling. Helårsvirkning fra 2015 er tatt med. IKKE RØR LINJA IKKE RØR LINJA IV Saksbehandlers innstilling: Den prosessplan og de økonomiske rammene som framgår av saksframlegget legges til grunn for arbeidet med budsjett 2013 og økonomiplan Administrasjonssjefen får fullmakt til å fordele den foreløpige driftsrammen sektorvis. Sandnessjøen, den 6.juni 2012 V Administrasjonssjefens innstilling: Frank Pedersen Økonomisjef

9 Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef IKKE RØR LINJA