Saltdal kommune Statistikkhefte Kunnskapsgrunnlag for Saltdal kommune ved kommuneplanens samfunnsdel

Transkript

1 Saltdal kommune Statistikkhefte Kunnskapsgrunnlag for Saltdal kommune ved kommuneplanens samfunnsdel Ansvarlig Imøtekommende - Løsningsfokusert

2 Innhold: Første versjon av dette dokumentet er utarbeidet i forbindelse med kommunal planstrategi for Saltdal kommune i planperioden Foreliggende dokument er en oppdatering av kunnskapsgrunnlaget versjon. 1.0 med fokus inn mot kommuneplanens samfunnsdel. Samfunnsplanlegging handler om å se inn i fremtiden og forsøke å beskrive hvordan Saltdalsamfunnet vil være fremover. Kommuneplanen for Saltdal vil være frem mot 2028, men videre perspektiver vil så langt det lar seg gjøre være viktig å få frem. Hvordan vil innbyggerne i Saltdal bygge, bo, arbeide, leve og i kommunen i 2040? Så langt frem i tid er barn og unge på barne- og ungdomskolen som skal etablere seg med bolig og arbeid. Et kjernefokus mot denne målgruppen vil da være viktig i et fremtidsrettet perspektiv for Saltdal. Det vil viktig å sette fokus på hvordan Saltdal kommune som samfunn og organisasjon vil fungere og fremstå regionalt og nasjonalt og internasjonalt. Utviklingstrekk, trender, utfordringer og muligheter vil være viktige indikatorer som må danne grunnlag for kommende planarbeid. Enkelte trender fremstår tydelige og sterke og vil være viktige å imøtekomme på best mulig måte i videre arbeid. Det handler om å være best mulig skikket og rustet slik at samfunnsutviklingen i størst mulig grad er ønsket og forutsigbar. I en tid med raske endringer og høy grad av usikkerhet gir dette betydelige utfordringer for Saltdal. Dette Statistikkheftet inneholder informasjon om Saltdalsamfunnet i dag. Tallgrunnlaget som her er samlet søker å være mest mulig relevant for videre arbeid med kommuneplanen. Kildematerialet er i stor grad hentet fra offentlige utredninger og offentlig statistikk.

3 Innhold Om Saltdal kommune en oppsummering... 4 Demografi og befolkningsutvikling Folkehelse Levekår Næringsutvikling og sysselsetting Saltdal kommune som organisasjon Klima... 34

4 Om Saltdal kommune en oppsummering BEFOLKNING Folketall 4708 innbyggere (per 3. kvartal 2016)

5 FAKTA OM BEFOLKNINGEN I SALTDAL Fødte hittil i år: 37 personer (per 3. kvartal 2016) Døde hittil i år: 32 personer (per 3. kvartal 2016) Nettoinnflytting: 3 personer (per 3. kvartal 2016) Per privathusholdning: 2,18 personer (per 2016) Folketilvekst hittil i år: 8 personer (per 3. kvartal) Personer med innvandrerbakgrunn: 393 personer (per 2016) Innbyggere per km2 landareal: 2 personer (per 2016) Kommunens areal: 2216 km2 (per 2016)

6 HELSE OG LEVEKÅR Forventet levealder for nyfødte i fylket Forventet levealder for nyfødte i fylket: 79år Forventet levealder for nyfødte i fylket: 83,3 år Sosialhjelp Andel sosialhjelpsmottakere: 7 % (per 2015) Andel sosialhjelpsmottakere: 204 personer (per 2015) Helse og omsorg Mottakere av hjemmetjenester år: 76 per 1000 innbyggere (per 2015) Gjennomsnittlig per bruker av praktisk bistand: 20,9 timer per uke (per 2015) Andel innbyggere år som bor på institusjon --- % (per 2015)

7 Utgifter per oppholdsdøgn i institusjon: 3598 kr (per 2015) BARN OG UNGE Barn med barnehageplass: 94,1 % (per 2015: 1 5 år) Barnevern Antall barn med barnevernstiltak i løpet av året: 79 barn og unge (per 2015: 0-22 år) Andel barn med barnevernstiltak: 6,6 % (per 2015) UTDANNING Høyeste fullførte utdanning for personer 16 år og over i Saltdal (begge kjønn) Grunnskolenivå Videregående skole-nivå Universitet - og høyskoleutdanning kort Universitet - og høyskoleutdanning lang Uoppgitt eller ingen fullført utdanning 1814

8 ARBEID OG INNTEKT

9 KOMMUNENS ØKONOMI Driftsresultat: -0,4 % (per 2015) Finansielle nøkkeltall Kommunens lånegjeld per innbygger: NOK (per 2015) Kommunes driftsinntekter per innbygger: NOK (per 2015) Kommunenes driftsutgifter per innbygger: NOK (per 2015)

10 Demografi og befolkningsutvikling Nåværende befolkning Befolkningstallet for Saltdal har hatt en nedgang de siste 14 år i sum 163 personer. I 2016 er det registrert en nedgang i folketall på 34 personer fra Folketall registrert for 1. januar 2016 var på 47oo personer. Selv om de nye tallene over er forholdsvis stabile, har Saltdal jevnt over hatt et negativt fødselsoverskudd fra år Kommunen hadde et fødselsoverskudd i Befolkningsutviklingstabell for Saltdal kommune Antall innbyggere 1. januar Fødte Døde Fødselsoverskudd Innflytting Utflytting Innflyttingsoverskudd Innvandring Utvandring Netto innvandring Samlet tilvekst fra 2000 til Antall innbyggere 1. jan Kilde: SSB bearbeiding i kommuneprofilen 2016 Befolkningsendring fra 2000 til 2016 for Saltdal (Fødte, innflytting og innvandring) Kilde: SSB bearbeiding i kommuneprofilen 2016

11 Befolkningskurven for Saltdal Befolkningsutvikling for Saltdal kommune Befolkningsutvikling Kilde: SSB Hovedtyngden av befolkningen for Saltdal kommune ligger i 2016 i aldersgruppen år. I løpet av de siste 20 årene har det skjedd en markant endring i befolkningssammensetningen i kommunen. Det som nok vises ut fra tabellen i perioden er konturene av en gradvis forskyvning i andelen eldre i befolkningen. Endring i antall innbyggere i ulike befolkningsgrupper fra 2000 til 2016 for Saltdal Kilde: SSB bearbeiding i kommuneprofilen 2016

12 Saltdal kommune 2016: Antall innvandrere Andel av befolkning i prosent I alt Ikke vestlige Vestlige 393 8,4 4,5 3,9 Kilde: kommuneprofilen 2016 Endringer i antall innbyggere i ulike aldersgrupper fra i Saltdal Kilde: SSB bearbeiding i kommuneprofilen 2016 Saltdal kommune 2016: Gjennomsnittsalder Andel 0-19 år Andel år Andel 67 år 43,36 år 22,0 % 58,8 % 19,1 % Kilde: kommuneprofilen 2016 Aldersfordelt befolkningsframskriving Befolkningsframskrivingene i dette statistikkheftet er basert på de prognoser som SSB har utarbeidet på forventet befolkningsutvikling ut fra gitte forutsetninger på fire ulike komponenter fruktbarhet, levealder, innenlands mobilitet og nettoinnvandring. Med bakgrunn i disse faktorene presenterer SBB ulike beregningsalternativer beregningsgrunnlaget i dette statistikkheftet SSBs prognose for perioden Utgangspunktet i denne analysen er i hovedsak å se beregning av befolkningsprognosen for Saltdal kommune for middels nasjonal vekst (MMMM) - med moderate anslag på alle størrelser. 1 Publisert: Neste publisering: juni 2016

13 Dette blir ofte omtalt som referansealternativet for framskriving av befolkning. Tabellen viser prognose på antall personer totalt og i en fordeling av aldersgrupper ut fra barnehagetrinn, skoletrinn, yrkesaktiv alder og pensjonsalder. Tabellen viser de data som fremkommer for aldersgruppene frem mot 2040, og med tall for prosentvis endring. Befolkningsprognosene fra SSB er basert på trender som ligger nært i tid, fødsler og andre relevante faktorer. Fremskrevet befolkningsutvikling for Saltdal kommune Ut fra anbefalt prognose for middels nasjonal vekst (Alternativ MMMM) Framskrevet folkemengde etter region, alder, tid og statistikkvariabel Endring Antall Prosent 0 år ,6 1 5 år , år , år , år , år , år , år , år ,4 90 år eller eldre Personer i alt Kilde: SSB 2016 Kommenterer til referansealternativet: A. Tabellen for MMMM referansealternativet, viser for perioden at sammensatt aldersgruppe fra 0 5 år vil få en nedgang på 23,2 prosent som tilsvarer 59 små barn. Denne reduksjonen i aldersgruppe vil ha stor betydning for fremtidige barnehagetilbud i kommunen. B. Nedgangen i aldersgruppen 6 12 år er på 87 barn eller 23,6 prosent. Omregnet i skoleklasser vil dette være et samlet antall som tilsvarer rundt 4 skoleklasser. Ungdomsskolene vil få en reduksjon i elevmassen år på 11 elever eller en nedgang på 7,7 prosent. C. Aldersgruppen som representerer ungdom i alder for videregående skole vil reduseres med 37 personer eller en nedgang på 16,4 prosent. D. Aldersgruppen år vil gå ned med 71 personer eller 5,5 prosent. Denne gruppen er bredt sammensatt av de som tar videre utdanning, og de som får sin første jobb etter endt utdannelse. Her vil det være et antall som drar ut av kommunen for studier. E. I tillegg representerer denne gruppen småbarnsforeldrene i kommunen. Her representeres også de som har høy yrkesaktivitet. F. Aldersgruppen vil få en reduksjon på 387 personer eller 26 prosent. Denne gruppen representerer i stor grad de som har fortsatt har høy yrkesaktivitet. Yrkesaktiviteten vil kunne påregnes å være regressivt nedadgående i forhold til økende alder.

14 Aksetittel Aksetittel G. Det vil bli en økning i aldersgruppen år (12,7 prosent). Denne aldersgruppen består av pensjonister. H. Den største økningen vil bli i aldersgruppen år. I denne aldersgruppen vil det foreligge en økning på 107,4 prosent. Dette medfører et økt behov for omsorgsboliger og sykehjemsplasser, i tillegg vokser gruppen med personer 90+ fra 56 personer i 2016 til 124 personer i 2040 en prosentvis økning på 121,4 %. Befolkningsutvikling etter middels nasjonal vekst (Alternativ MMMM) 100 % Befolkningsutvikling etter middels nasjonal vekst (Alternativ MMMM) 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % år eller eldre år år år år år år 6-12 år 1-5 år 0 år Kilde: SSB 2016 Ulike fremskrevne prognoser sett opp mot referansealternativet. Figur 2-6 Fremskrevet befolkningsutvikling for Saltdal kommune alternative utviklingbaner inkludert alternativ MMML, MMMH og NFK Lav nasjonal vekst (LLML) Middels nasjonal vekst (MMMM) Høy nasjonal vekst (HHMH) Lav nettoinnvandring (MMML) Høy nettoinnvandring (MMMH) Kilde: SSB 2016

15 Figuren viser at en framskriving med høy nettoinnvandring (MMMH) vil kunne utjevne den negative befolkningsutviklingen og holde folketallet stabilt. Figuren viser ikke nærmere fremskrevet befolkningssammensetning ut fra kjønn og alder knyttet til MMMH Gjennomsnittlig alder i Saltdal alternative framskrivinger Gjennomsnittlig aldersutvikling i Saltdal

16 Oppsummering nasjonale tall Befolkningsutvikling o o o o o På landsbasis har befolkningen økt med 735 tusen innbyggere og 16,4 prosent fra 2000 til Sterkest vekst finner vi i fylkene Oslo med nesten 30 prosent - og i Akershus og Rogaland med hhv 27 og 25 prosent. Svakest har veksten vært i Nordland med om lag 1 prosent og i Sogn og Fjordane med snaut 2 %. Ullensaker kommune utenfor Oslo topper kommuneveksten med 70 prosent flere innbyggere siden 2000, foran Rennesøy utenfor Stavanger med 56 prosent. Størst nedgang i folketallet hadde Odda kommune i Hordaland og Andøy kommune i Nordland - begge med nesten 800 færre innbyggere i 2016 enn i Innvandringen fra utlandet har vært av stor betydning for de fleste kommuner. Alle landets kommuner hadde samlet innvandringsoverskudd i årene Derimot hadde nesten tre av fire kommuner netto utflytting - og om lag halvparten hadde fødselsunderskudd. Aldersstruktur o Befolkningens gjennomsnittlige alder har steget i de aller fleste kommuner og regioner etter På landsbasis har gjennomsnittsalderen økt fra 38,2 år i 2000 til 39,7 år i o Først og fremst skyldes den økende gjennomsnitt-alderen sterk vekst i aldersgruppen år. På landsbasis utgjorde denne aldersgruppen 10,7 prosent av befolkningen i 2000 og 13,8 prosent i o Derimot har andelen innbyggere i alderen år blitt redusert fra en andel på 22,6 prosent i 2000 til 20,3 prosent i Også aldersgruppen 0-15 år betyr mindre i 2016 enn i o Det er imidlertid store forskjeller mellom kommunene. Gjennomsnittsalderen varierer mellom 48,4 år i Leka i Nord-Trøndelag og 34,5 år i Gjesdal kommune i Rogaland - og også aldersgruppenes betydning og utvikling viser store regionale forskjeller Innvandrerbefolkningen o o o o o På landsbasis hadde 848 tusen personer eller 16,3 prosent av befolkningen innvandrerbakgrunn i opp fra 6,3 prosent i år Andelen innvandrere var høyest i Oslo med 32,5 prosent og Drammen med 27,9 prosent i På landsbasis hadde drøyt halvparten av innvandrerne bakgrunn fra Europeiske land, mens 31 prosent kom fra Asia og 13,5 prosent fra Afrika. De siste årene har innvandringen fra Europa økt sterkest. Sammensetningen av innvandrerbefolkningen varierer mye mellom kommuner og regioner. Vestlige innvandrere utgjorde over 10 prosent av befolkningen i 63 av landets kommuner. Innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn utgjorde over 10 prosent av befolkningen i 12 kommuner. Ingen kommuner var uten innvandrere i Andelen var lavest i Rindal i Møre og Romsdal med 2,4 prosent.

17 Folkehelse Folkehelsearbeid er samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, og arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen 2 Levekår berører livet til enkeltmennesket, og kan måles kvantitativt. Levekårsforholdene har endret seg de siste tiår, og betyr i dag ikke det samme som tidligere. Levekårsbegrepet påvirkes også av kulturelle verdier og verdimessige oppfatninger om hva som inngår i «det gode liv». Forventet levealder i Norge øker for hvert år, utviklingen i Saltdal kommune følger utviklingen i fylket og landet som helhet. Situasjonen i dag er at menn har større økning enn kvinner i forventet levealder. Kvinner lever dog omtrent 5 år lengre enn menn. Kreft er den mest vanlige årsak til tidlig død i befolkningen (<75 år), etterfulgt av hjerte- karsykdommer og voldsomme dødsfall. 3.1 Folkehelseprofiler 2015 og 2016 Datagrunnlaget i statistikkheftet for folkehelse er hentet fra Folkehelseprofilen for Saltdal kommune 2015 og De årlige folkehelseprofilene er utarbeidet av folkehelseinstituttet ved avdeling for helsestatistikk. Temaområdene for 2015 er valgt med tanke på mulighetene for helsefremmende og forebyggende arbeid. Indikatorene tar høyde for kommunens alders- og kjønnssammensetning, men all statistikk må også tolkes i lys av kunnskap om lokale forhold. Folkehelseprofilen gir ikke et fullstendig bilde på helsetilstanden blant befolkningen i Saltdal kommune. Nye indikatorer i folkehelseprofil 2016 for Saltdal er; - valgdeltakelse ved valget i indikatorer fra Ung-dataundersøkelsen* (*Saltdal kommune er ikke representert i Ungdata undersøkelse for 2016) - overvekt inkl. fedme fra nettbasert sesjon - frafall etter foreldrenes utdanningsnivå Forskrift om oversikt over folkehelsen legger føring for at Saltdal kommune skal ha oversikt over folkehelsetilstanden. Forskrift skal legge til rette for et systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid i kommunen. Forskrift skal bidra til samordning og standardisering av arbeid med oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne, herunder: A. oppvekst- og levekårsforhold B. fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø C. skader og ulykker D. helserelatert atferd E. helsetilstand F. befolkningssammensetning Som eget vedlegg til statistikkheftet ligger kartleggingen av folkehelseutfordringene for 2015 i Saltdal kommune. 2

18 Fra Oversikten kan følgende utfordringsbilde oppsummeres: Manglende fullføring av videregående skole - 29 % og elever med stort fravær. Flest gutter på praktiske fag dropper ut. Mange skoleungdommer (50) bor på hybel Familier med psykososiale problemer trenger mye ressurser Sosiale ulikheter i helse- levekårsutsatte barn og unge. Høy andel fosterhjemsbarn Sosiale medier og mobbing. 5 % av 10. klassinger blir mobbet. Høy andel uførepensjonerte < 45 år og flere unge som trenger hjelp til å komme seg ut i arbeidsmarkedet. 4,7 %. Mangel på leieboliger Arbeidsledighet 2,4 %: 57 personer. Tilgjengeligheten til helsestasjon og skolehelsetjeneste Økende sykefravær i kommuneorganisasjonen 2014: 8,3 %. I 2010 var sykefraværet 6,5 %. Eldre skolebygninger med dårlig ventilasjonsanlegg. Andre arbeidsplasser kan ha dårlig inneklima Private vannverk i grender og tettsteder: Gamle vannrøranlegg i sentrum av Rognan som kan gi dårlig kvalitet på vannet Høy andel radon på utvalgte, målte plasser Sikring av gang- og sykkelveier slik at flere kan forflytte seg ved beina eller sykkelen. Utfordring er økende inaktivitet og farlige trafikksituasjoner ved skolene Fallulykker hos eldre- fallfaren er størst i hjemmet og i sykehjemmet. Økende inaktivitet i befolkningen: Ved økende alder synker aktiviteten. 6 år: 50 % 9 år: 40 % 15 år: 30 %. De bruker 44 timer per uke fremfor en skjerm. Voksne som er fysisk aktive i minst 30 min per dag: 25 % Dagligrøykere: 18 % målt hos gravide Ungdom føler drikkepress. Antall skjenkesteder i kommunen er:10 Usunt kosthold gir økende vekt. Miljøtjenesten får flere brukere og noen trenger omfattende hjelpetiltak. Ungdataundersøkelsen nasjonalt sier at flere unge, spesielt jenter sliter.

19 Diabetesforekomsten er høyere enn landsgjennomsnittet, ca personer i Saltdal Andel med psykiske lidelser og symptomer i aldere år er større enn landsgjennomsnittet. 169 per 1000 beboer mot 137 på landsbasis Dødelighet av hjerte-/karsykdommer ligger høyere enn landsgjennomsnittet. Innleggelser og legemiddelbruk for KOLS og innleggelse for kreft ligger lavere enn landsgjennomsnittet, mens legemiddelbruk for type-2 diabetes ligger over landsgjennomsnittet. Høyere andel eldre > 80 år: 5,8 %. 182 menn og 244 kvinner Etnisk sammensetning og integrering: Asylmottak med ca. 250 beboere. Rundt 70 fastboende med innvilget asyl som trenger integrering og helsehjelp. Det ventes 60 mindreårige flyktninger okt Folkehelseprofilen Saltdal kommune 2015 og Befolkning Aldersgruppen 45 år og eldre er andelen som bor alene ikke entydig forskjellig fra landsnivået. Valgdeltakelsen i kommunen var høyere enn i landet som helhet ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i valgdeltakelsen kan si noe om samfunnsengasjementet i kommunen Levekår Andelen med videregående eller høyere utdanning er lavere enn landsnivået. Kommunen er ikke entydig forskjellig fra landet som helhet når det gjelder andelen barn (0-17 år) som bor i husholdninger med lav inntekt. Lav inntekt defineres her som under 60 % av nasjonal medianinntekt. Kommunen er ikke entydig forskjellig fra landet som helhet når det gjelder andelen barn (0-17 år) som bor i husholdninger med lav inntekt. Lav inntekt defineres her som under 60 % av nasjonal medianinntekt Miljø Andelen personer som får vann fra vannverk som både har tilfredsstillende resultater mht. E. Coli og stabil drikkevannsleveranse ser ut til å være lavere enn landsnivået. Statistikken gjelder den delen av befolkningen som får vann fra rapportpliktige vannverk. Når man vurderer kommunens drikkevannsforsyning, må det tas hensyn til hvor stor del av befolkningen som er tilknyttet slike vannverk. Frafallet i videregående skole er høyere enn i landet som helhet. Andelen personer som får vann fra vannverk som både har tilfredsstillende resultater mht. E. coli og stabil drikkevannsleveranse ser ut til å være lavere enn landsnivået. Når man vurderer kommunens drikkevannsforsyning, må det tas hensyn til at statistikken omfatter den delen av befolkningen som får rapportpliktig vannverk, se indikator 11, forsyningsgrad. Ungdataundersøkelsen er ikke gjennomført i perioden e , eller tallgrunnlaget er utilstrekkelig for å vise tall på ensomhet. Utilstrekkelig betyr at tallene er for små eller at det mangler opplysninger om klassetrinn og kjønn som er nødvendige bakgrunnsvariabler for å kunne sammenlikne mot landsnivået. Ungdataundersøkelsen e er ikke gjennomført i perioden e , eller det er utilstrekkelig tallgrunnlag for å vise statistikk på andelen ungdomskolelever som er fornøyd med lokalmiljøet Andelen 10 klassinger som trives på skolen er ikke entydig forskjellig fra landet som helhet.

20 Skole Andelen 5.-klassinger som er på laveste mestringsnivå i regning er ikke entydig forskjellig fra landsnivået. Kommuneverdien kan imidlertid skjule stor variasjon mellom skoler. Tallene er hentet fra elevundersøkelsen. Frafall et i videregående skole er ikke entydig forskjellig fra landsnivå. I tabell fremgår frafall i kommunen ut fra variasjon i foreldrenes utdanningsnivå. Frafall er en viktig folkehelseutfordring i hele landet. Levevaner På kommunenivå finnes det lite statistikk på levevaner som kosthold, fysisk aktivitet, bruk av tobakk, alkohol og rusmidler. I folkehelseprofilen finnes data på røykevaner og overvekt blant kvinner ved svangerskapets begynnelse. Dette kan si noe om levevaner i hele kommunens befolkning. Indikatorene under temaområdet helse og sykdom kan også indirekte gi informasjon om levevaner i befolkningen. Se Norgeshelsa statistikkbank for levevanestatistikk på fylkesnivå. Forventet levealder for kvinner er ikke entydig forskjellig fra landet som helhet. Forventet levealder beregnes ut ifra dødelighetsrater de siste 15 årene. Ungdataundersøkelsen er ikke gjennomført i perioden e , eller det er utilstrekkelig tallgrunnlag for å vise statistikk på andelen ungdomskolelever som er fysisk inaktive (andpusten eller svett mer sjelden enn en gang i uka) Andelen med overvekt inkludert fedme, ser ut til å være høyere enn i landet som helhet, vurdert etter resultater fra nettbasert sesjon 1 for gutter og jenter (17 år) Helse og sykdom Det er utilstrekkelig tallgrunnlag for å vise statistikk på sosiale helseforskjeller i kommunen målt som forskjell i forventet levealder mellom utdanningsgrupper. Andelen med psykiske symptomer og lidelser i alderen år er høyere enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. Andel som legges inn på sykehus med hjerte- og karsykdom er ikke entydig forskjellig fra landsnivået. Denne indikatoren bør vurderes i sammenheng med andre indikatorer på hjerteog karsykdom. Det er utilstrekkelig tallgrunnlag for å vise statistikk på sosiale helseforskjeller i kommunen, målt som forskjell i forventet levealder mellom utdanningsgrupper. Folkehelsekartleggingen viser at kommunen ikke har en spredt lokal registrering av skader og ulykker. Registreringene samordnes ikke og er ikke tilgjengelige for andre med unntak av registrerte elgpåkjørsler. Nasjonale tall viser at antall personskader behandlet i sykehus ligger på landsgjennomsnittet. Folkehelsebarometer Fargekodeforklaring til tabellene FHI Kommunen ligger bedre an enn landet som helhet i dette året/ perioden FHI Kommunen ligger dårligere an enn landet som helhet i dette året/ perioden FHI usikkert (verdi) om kommunen ligger bedre eller dårligere an enn landet FHI Ikke testet for statistisk signifikans FHI Kommunen er signifikant forskjellig fra landnivået

21 FOLKEHELSEBAROMETERET FOR SALTDAL 2015 Tema Indikator Saltdal Fauske Bodø Fylke Norge Enhet(*) 1 Befolkningsvekst -1,2 0,45 1,1 0,53 1,1 prosent Befolkning 2 Befolkning under 18 år prosent 3 Befolkning over 80 år 5,2 5,1 3,4 5 4,3 prosent 4 Personer som bor alene, 45 år prosent 5 Vgs. eller høyere utdanning, år prosent 6 Lavinntekt (husholdninger), 0 17 år ,2 9,1 10 prosent Levekår 7 Inntektsulikhet, P90/P10 2,3 2,3 2,4 2,4 2,7-8 Arbeidsledige, år 3,1 3,3 2,5 2,9 2,3 prosent 9 Uføretrygdede, år 4,7 2, ,5 prosent 10 Barn av enslige forsørgere prosent 11 God drikkevannsforsyning , prosent Miljø 12 Forsyningsgrad, drikkevann prosent 13 Personskader, behandlet i sykehus per1000(a,k*) 14 Trives på skolen, 10 klasse Prosent(k*) 15 Mobbes på skolen, 10 klasse 5 7 9,6 9,5 8,1 Prosent(k*) Skole 16 Laveste mestringsnivå i lesing, 5. kl Prosent(k*) 17 Laveste mestringsnivå i regning, 5. kl Prosent(k*) 18 Frafall i videregående skole Prosent(k*) Levevaner 19 Røyking, kvinner Prosent(k*) 20 Overvekt, kvinner prosent 21 Forventet levealder, menn 76,1 78,0 78,9 77,6 77,9 år 22 Forventet levealder, kvinner 81,7 83,5 82,9 82,5 82,6 år 23 Utdanningsforskjell i forventet levealder - 3 4,6 3,9 4,8 år 24 Psykiske symptomer/lid, primærh.tj., 0 74 år per1000(a,k*) 25 Psykiske symptomer/lid, primærh.tj., år per1000(a,k*) Helse 26 Psykiske lidelser, legemiddelbrukere per1000(a,k*) og 27 Muskel og skjelett, primærhelsetjenesten per1000(a,k*) sykdom 28 Hjerte- og karsykdom, primærhelsetjenesten per1000(a,k*) 29 Hjerte- og karsykdom, behandlet i sykehus per1000(a,k*) 30 Type 2 diabetes, legemiddelbrukere per1000(a,k*) 31 Lungekreft, nye tilfeller per (a.k*) 32 Tykk- og endetarmskreft, nye tilfeller per (a.k*) 33 Antibiotika, legemiddelbrukere per1000(a,k*) 34 Vaksinasjonsdekning, MMR, 9 åringer 98,8 96,1 95,7 95,0 94,5 prosent

22 FOLKEHELSEBAROMETERET FOR SALTDAL 2016 Tema Indikator Saltdal Fauske Bodø Fylke* Norge Enhet(*) 1 Befolkningsvekst 0,94 0,69 0,91 0,33 1,1 prosent Befolkning 2 Personer som bor alene, 45 år + 24,2 25,9 24,0 25,9 25,6 prosent 3 Valgdeltakelse prosent 4 Videregående skole eller høyere utdanning, år prosent 5 Lavinntekt (husholdninger) 0-17 år , prosent Levekår 6 Inntektsulikhet P90/ P 10 2,4 2,4 2,4 2,5 2,7-7 Barn av enslige forsørgere prosent 8 Arbeidsledige, år 4,2 3,7 2,9 3,4 2,7 prosent 9 Uføretrygdede, år 5,1 2,8 2,2 3,2 2,6 prosent (a, k*) 10 God drikkevannsforsyning , prosent Miljø 11 Forsyningsgrad, drikkevann prosent 12 Skader behandlet i sykehus 13,2 14,6 13,2 13,3 12,8 per 1000 (a, k*) 13 Ensomhet, Ungdataundersøkelse prosent (a, k*) 14 Fornøyd med lokalmiljøet, Ungdataundersøkelse prosent (a, k*) 15 Medlem i fritidsorganisasjon, Ungdataundersøkelse prosent (a, k*) Skole 16 Trives på skolen, 10. klasse prosent (k*) 17 Laveste mestringsnivå i lesing 5. klasse prosent (k*) 18 Laveste mestringsnivå i regning 5. klasse prosent (k*) 19 Frafall videregående skole prosent (k*) 20 Fysisk inaktive, Ungdataundersøkelsen prosent (a, k*) Levevaner 21 Overvekt, inkludert fedme 17 år prosent (k*) 22 Alkohol, har vært beruset, Ungdataundersøkelsen prosent (a, k*) 23 Røyking kvinner , prosent (a*) 24 Forventet levealder, menn 76,1 79,0 79,2 77,9 78,2 år 25 Forventet levealder, kvinner 82,2 83,4 83,0 82,7 82,8 år Helse 26 Utdanningsforskjell i forventet levealder - 3,5 4,3 3,9 4,8 år og 27 Psykiske symptomer /lidelser primærhelsetjenesten år per 1000 (a, k*) sykdom 28 Psykiske lidelser- legemiddelbrukere per 1000 (a, k*) 29 Muskel og skjelett primærhelsetjenesten per 1000 (a, k*) 30 Hjerte og karsykdommer behandlet i sykehus 37 15,5 17, per 1000 (a, k*) 31 Type 2 diabetes - legemiddelbrukere 16, ,7 17,3 per 1000 (a, k*) 32 Lungekreft nye tilfeller per (a, k*) 33 Antibiotika legemiddelbrukere per 1000 (a, k*) 34 Vaksinasjonsdekning meslinger 9 år 98,0 96,5 95,7 94,7 94,7 prosent

23 86 Andel 10. klassinger som trives svært godt eller godt på skolen (prosent) Kilde: Elevundersøkelsen, 2008/ /14 Saltdal Fauske Bodø Nordland Hele landet 12 Andel 10. klassinger som oppgir at de mobbes på skolen (prosent) Klassetrinn Kilde: Elevundersøkelsen, 2008/ /14 Saltdal Fauske Bodø Nordland Hele landet Andel elever som har sluttet på/ ikke bestått videregående skole, status fem år etter påbegynt opplæring (prosent) Frafall videregående opplæring Kilde: Elevundersøkelsen Saltdal Fauske Bodø Nordland Hele landet

24 Levekår Helse og omsorg Samhandlingsreformen Finansiering og helseøkonomi Aktivitet som kommunen medfinansierer styringsdata for kommunen Periode tertial (endring fra samme periode året før) Saltdal Norge Indikatorgruppe Indikator Verdi Prosent Endring Verdi Prosent Endring Pasienter Antall pasienter ,1 % ,1 % Antall DRG-poeng ,5 % ,2 % DRG-poeng Antall DRG-poeng per 1000 innbyggere 52 19,4 % 47 2,2 % Innleggelser Akuttinnleggelser Konsultasjoner Antall innleggelser ,0 % ,1 % Antall innleggelser per 1000 innbyggere 80 26,8 % 62 1,1 % Antall akuttinnleggelser ,4 % ,0 % Antall akuttinnleggelser per 1000 innbyggere 34 24,4 % 29-0,7 % Antall konsultasjoner ,2 % ,5 % Antall konsultasjoner per 1000 innbyggere ,0 % 337 5,5 % Kilde: Norsk pasientregister 2016/ Helsedirektoratet Forsørgerbyrde Forsørgerbyrden for eldre er forholdet mellom antall eldre personer i «yrkespassiv» alder (67 år og over) og yrkesaktiv alder (20-66 år). Forsørgerbyrden viser antallet yrkespassive eldre personer bak hver yrkesaktiv person, forutsatt at alle personer år er yrkesaktive og at ingen over 67 er arbeidsaktive. Tabell 3 1 viser at det i 2015 er 3,3 personer per person over 67 år. I 2025 er dette forholdet 2,3, og i 2040 viser framskrivningstallene fra SSB (MMMM) et tall på 1,8.

25 Antall personer i yrkesaktiv alder per pensjonist i Saltdal kommune prognose Personer i yrkesaktiv alder pr. pensjonist i kommunen ut fra MMMM Personer i yrkesaktiv alder år Pensjonister Antall personer i yrkesaktiv alder pr pensjonist i kommune 3,3 2,7 2,3 2,2 1,8 Kilde SSB 2015 Bolig Andel boliger i Saltdal etter type (%)

26 Andel boliger etter type i Saltdal 2016 (%) Andel solgte boliger i Saltdal

27 Boligbygging i Saltdal - antall boliger fullført Boligomsetning i Saltdal - antall solgte boliger

28 Boligomsetning i Saltdal. Pris per solgte bolig kr. Utdanning Andel innbyggere etter utdanningsnivå i Saltdal (%) 28

29 Inntekt Gjennomsnittlig bruttoinntekt i Saltdal i kr for periode Gjennomsnittlig formue-utvikling i Saltdal i kr for periode

30 Innvandring Andel innvandrere i Saltdal kommune (%) 30

31 Næringsutvikling og sysselsetting Andel sysselsatte i offentlig og privat sektor - Saltdal Sysselsatte per 100 innbyggere - I alt og fra år i Saltdal 31

32 Saltdal kommune som organisasjon Økonomi Driftsutgifter per innbygger i Saltdal i perioden (Kroner) 32

33 Antall årsverk i kommunal sektor fordelt på virksomhetsområde Antall årsverk i kommunal sektor fordelt på virksomhetsområde i prosent 33

34 Klima FNs bærekraftsmål Høsten 2015 vedtok FNs medlemsland 17 mål for bærekraftig utvikling frem mot Bærekraftsmålene ser miljø, økonomi og sosial utvikling i sammenheng. De gjelder for alle land og er et veikart for den globale innsatsen for en bærekraftig utvikling. De 17 målene er: 1. Utrydde alle former for fattigdom i hele verden 2. Utrydde sult, oppnå matsikkerhet og bedre ernæring, og fremme bærekraftig landbruk 3. Sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder 4. Sikre inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheter for livslang læring for alle 5. Oppnå likestilling og styrke jenters og kvinners stilling 6. Sikre bærekraftig vannforvaltning og tilgang til vann og gode sanitærforhold for alle 7. Sikre tilgang til pålitelig, bærekraftig og moderne energi til en overkommelig pris 8. Fremme varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle 9. Bygge robust infrastruktur, fremme inkluderende og bærekraftig industrialisering og bidra til innovasjon 10. Redusere ulikhet i og mellom land 11. Gjøre byer og bosettinger inkluderende, trygge, motstandsdyktige og bærekraftige 34

35 12. Sikre bærekraftige forbruks- og produksjonsmønstre 13. Handle umiddelbart for å stoppe klimaendringene og bekjempe konsekvensene av dem 14. Bevare og bruke hav og marine ressurser på en måte som fremmer bærekraftig utvikling 15. Beskytte, gjenopprette og fremme bærekraftig bruk av økosystemer, sikre bærekraftig skogforvaltning, bekjempe ørkenspredning, stanse og reversere landforringelse samt stanse tap av artsmangfold 16. Fremme fredelige og inkluderende samfunn med sikte på bærekraftig utvikling, sørge for tilgang til rettsvern for alle og bygge velfungerende, ansvarlige og inkluderende institusjoner på alle nivåer 17. Styrke gjennomføringsmidlene og fornye globale partnerskap for bærekraftig utvikling 35