NOTAT Grunnlagsdokument for møte i politisk styringsgruppe for byplanen den noen sentrale tema

Transkript

1 NOTAT Grunnlagsdokument for møte i politisk styringsgruppe for byplanen den noen sentrale tema Hensikten med notatet Notatet vil være grunnlag for tema som skal tas opp i møte med politisk styringsgruppe for byplanen den I notatet legges det fram faktagrunnlag og utkast til bestemmelser på noen av temaene som er vurdert å ha størst politisk interesse. Byplanen er under utarbeidelse og dokumenter er i prosess, slik at dette dokumentet må leses som et arbeidsdokument som er laget for å gi styringsgruppa innsikt i sentrale tema. Informasjonen er ment som et utgangspunkt og vil bli bearbeidet, samt at kartskisser og forslag til bestemmelser ikke er endelig utformet. Hensikten med å legge fram dette så langt administrasjonen er kommet nå er å informere styringsgruppa, samtidig som det kan gis politiske signaler som administrasjonen kan ta med inn i den siste fasen av arbeidet med byplanen før den behandles politisk og legges ut på høring. 1. Innledning Byplanen har vært under utarbeidelse over flere år, og planprogrammet (vedtatt av kommunestyret ) med notatet Byplan videre prosess (som styringsgruppa sluttet seg til den ) har vært styrende. Følgende tema har hatt størst fokus det siste året og det er utarbeidet egne fagrapporter for å kunne ha et bedre faktagrunnlag; handel, sykkel og ny bydel for Vestad. Rapporten for gjenreisningsarkitektur ble ferdig ved årskiftet, og den er tema nå i dette møtet. Videre framdrift: : Kommunestyret orienteres om byplanen : Politisk behandling i formannskapet : Politisk behandling i kommunestyret Juli september: Offentlig ettersyn November 2018: Sluttbehandlig, forutsatt uten innsigelser. Byplanen blir bestående av tre plankart med bestemmelser, som illustrert i figuren nedenfor. Delplan for Byområdet hele området vist innenfor rammen. Delplan for Leiret grønt område. Delplan for Vestad gult område. Planen vil bestå av tre delplaner: Byområdet, Leiret og Vestad. 1

2 Plankart for byområdet og Leiret utarbeides nå og kommer til behandling som skissert ovenfor i juni. Den konkrete delplanen for Vestad vil ta noe lenger tid, da det her trengs mer tid til prosesser med sentrale regionale aktører og store grunneiere innenfor området. Utarbeidelsen av planforslaget vil bygge på mulighetsstudiet som ble utarbeidet av Sweco, og som ble presentert for styringsgruppa i november. 2. Føringer og strategier for arealbehov og vurdering av innspill Vi har fått ca. 50 innspill, der noen (ca. 20)er kun generelle kommentarer til byplanarbeidet og andre er konkrete innspill til utbygging eller endring fra et arealformål til et annet. I notatet arealbehov, vedtatt av kommunestyret , er det vedtatt rammer for videre arealbehov. I notatet er det føringer for hvordan innspillene vil bli vurdert, og sammen med viktig grøntstruktur vil dette være førende for vurdering av innspill. Når dette legges til grunn vil det bli et beskjedent antall innspill som foreslås fra administrasjonens side inn i den nye byplanen. Figuren og pkt. 1-4 nedenfor er fra: Notat om arealbehov føringer for utarbeidelse av byplanen. Føringer for vurdering av innspill til byplanen: 1. I revidert byplan skal det planlegges for et variert boligtilbud med en stor andel fleremannsboliger og blokker. 2

3 2. Områdene for boligbygging innenfor dagens kommunedelplan er tilstrekkelig i neste planperiode. Det legges ikke inn større nye områder. 3. Det tas ikke inn nye boligområder utenfor bygrensen. 4. Behovet for næringsareal i kommende byplan blir dekket av arealer i dagens kommunedelplan, da disse er tilstrekkelig for kommende planperiode. 5. Grøntområder, som friområder, lekeplasser og annen viktig grøntstruktur skal ikke endres til utbyggingsformål. Grønne korridorer, samt grøntområder som viktige landskapselementer og kulturhistoriske bevaringsområder skal bestå. 6. Dersom nye boligtomter skal vurderes tatt inn må de ligge innenfor bygrensen, ha begrenset areal og samtidig ha god bokvalitet. Figuren viser arealinnspillene som kom inn tidlig i prosessen. Enkelte mindre innspill som har kommet den senere tiden er ikke vist i figuren. 3

4 3. Handel Nye bestemmelser for handel vil være sentralt i den nye byplanen. Det vises til notat lagt fram i møte den , der aktuelle pågående saker er omtalt, problemstillinger omkring trafikkavvikling og forholdet til regionale myndigheter. De næringsdrivende ble invitert til dialogmøte om utvikling av handelsbyen Elverum den 14.03, der det ble synliggjort at det blant de næringsdrivende, gårdeierne og investorene er ulike syn i denne saken. Først har vi omtalt dagens bestemmelser og hva som er tillatt i hvilke områder, deretter har vi satt opp alternativer til nye bestemmelser. Ved utforming av bestemmelser må det også tas hensyn til forskrift for rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre, da Hedmark er det eneste fylket uten en fylkesdelplan for varehandel. ( ) Konkrete bestemmelser som ikke tillater kjøpesenteretablering er aktuelt å ta inn (se definisjon nedenfor). I handelsanalysen, utarbeidet av Vista analyse og Rambøll, forslås det å benytte Grenlandsmodellen og benytte arealkrav på min 1800 m 2 pr. forretning, pkt A1 i sammendraget. (Se Grenlandsmodellen: ) I handelsrapporten foreslås dette kombinert med begrensninger på vareslag for utvalgsvarer som sport, klær, sko m.v., samt servering og dagligvare, se pkt A10 i sammendraget. Oppland fylkeskommune har utarbeidet en regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland, som også kan være nyttig å ha som bakgrunn for vurdering av nye bestemmelser. Der har de definert senterstruktur. ( I forhold til arealstørrelser gir dagens forretningsetableringer et grunnlag: Prestmyrbakken: Rema 1000 er ca m 2, Kiwi inkl. serveringsareal er ca m 2. Nordmo: Biltema og Rema1000 er tilsammen ca m 2. Coop OBS er ca m 2. Dagens bestemmelser for forretning på Grindalsmoen/Nordmo og Prestmyrbakken/Ydalir: Kun tillatt med plass-/transportkrevende varegrupper: Det tillates forretning til plass- eller transportkrevende varegrupper, som omfatter motorkjøretøyer, landbruksmaskiner, trelast, biler, møbler og hvitevarer og andre større byggevarer og salg fra planteskoler og hagesentre. Utendørs salgsarealer tillates. Nødvendig kontor- og lagerlokaler som er knyttet til forretningsvirksomheten tillates. Utvendig lagring tillates ikke. Dagligvarehandel eller etablering av kjøpesenter tillates ikke. I tillegg til dette er følgende tillatt i forhold til vegservice, bevertning, dagligvare i dagens reguleringsplaner: Prestmyrbakken: Felt F2 og F/I 4: Det tillates inntil 3000 m 2 dagligvarer, samt tjenesteyting og servering. Elverum handelspark, felt F/I 3, til offentlig ettersyn til : Det tillates handel med plass- og transportkrevende varegrupper (møbler, hvite- og brunevarer, biler og 4

5 motorkjøretøy, bilrekvisita, lystbåter, landbruksmaskiner, trelast eller andre større byggevarer og salg fra planteskoler og hagesentre m.m.). Det kan i tillegg tillates annen handel og andre relaterte forretningsformål, som av areal- eller miljømessige grunner ikke bør lokaliseres innen sentrumsområdet i Elverum. Nødvendig kontor- og lagerlokale som er knyttet til virksomheten tillates også. ( Nordmo/Grindalsmoen: Grindalsmoen vest A1 og A2: Det tillates etablering av vegserviceanlegg, dvs. bevertning/kafe og/eller bensinstasjon. Felt KBA1 (Øst for ny adkomst til Grindalsmoen og Mekonomen): Områdene skal benyttes til vegserviceanlegg (bevertning og/eller bensinstasjon) og eventuelt forretning (tillates på inntil 3000 m 2 bruksareal for plass- eller transportkrevende varegrupper). Nordmo felt F/K/Be : Bebyggelsen innenfor planområdet skal benyttes til forretning, kontor og bevertning. Delområdet F/K/H kan i tillegg benyttes til hotell. Innenfor FK1/FK2/FK3: Det tillates nærbutikk for dagligvare på inntil 2000 m 2 salgsareal. Øvrige industriområder i byområdet og areal tillatt til forretningsformål: Løvbergsmoen næringspark: Tillates med inntil 3000 m 2 forretning for plass- eller transportkrevende. Toftsaga i Vestsidevegen (Løkken/Europris): Tillatt med dagligvarer og plasskrevende på tilsammen 3000m 2. Grundsetmoen næringspark: Tillates ikke forretninger. 5

6 Forslag til definisjon av senterstruktur og bestemmelser for de ulike handelsområdene: Senterstruktur for handel i Elverum byområde: Bykjernen: Leiret og Vestad i samsvar med definisjon i byanalysen. Handelsområder: Grindalsmoen/Nordmo, Prestmyrbakken/Ydalir Lokalsentre: Søbakken, Fjeldset, Hanstad, Prestmyrbakken/Ydalir, Vestad(Fosseid/Nordmo) (Industriområder: Grundsetmoen, Løvbergsmoen næringspark, Industrigata/Toftsaga ) Lokalsentrene: Lokalsentrene sin rolle er å dekke lokale behov til daglig handel og tjenester. Det skal være god tilgjengelighet for gående, syklende og kollektivreisende fra området sentrene skal betjene. Ved lokalsentrene tillates etablering av handelsvirksomhet med samlet bruksareal inntil m². Handelsområder Grindalsmoen/Nordmo: Grindalsmoen er et regionalt handelsområde for store handelsenheter. Prestmyrbakken/Ydalir: Prestmyrbakken/Ydalir er et regionalt handelsområde for store handelsenheter. 6

7 Bykjernen Innenfor bykjernen er alle typer handel tillatt. Innenfor bykjernen er kjøpesenter tillatt. Alternativ 1 for handelsområdene Grindalsmoen/Nordmo og Prestmyrbakken/Ydalir er et regionalt handelsområde for store handelsenheter. Det tillates handel med plass- og transportkrevende varegrupper (møbler, hvite- og brunevarer, biler og motorkjøretøy, bilrekvisita, lystbåter, landbruksmaskiner, trelast eller andre større byggevarer og salg fra planteskoler og hagesentre m.m.). Det kan i tillegg tillates annen handel og andre relaterte forretningsformål, som av arealmessige grunner ikke bør lokaliseres innen sentrumsområdet i Elverum. Alternativ 2 for handelsområdene Grenlandsmodellen med flere dagligvareforretninger tillatt på Grindalsmoen Grindalsmoen/Nordmo er et regionalt handelsområde for store handelsenheter. Det er ikke tillatt å etablere eller utvide kjøpesentre med et samlet bruksareal på mer enn m². Minste tillatte bruksareal per detaljhandelsvirksomhet er m². Det tillates etablering av nye forretninger for dagligvarer på inntil m 2. Det tillates ikke servering utover de delfelt innenfor Grindalsmoen/Nordmo som er regulert til dette formålet. Det stilles ikke krav om minstestørrelser for handel med plass- eller transportkrevende varegrupper. Prestmyrbakken/Ydalir er et regionalt handelsområde for store handelsenheter. Det er ikke tillatt å etablere eller utvide kjøpesentre med et samlet bruksareal på mer enn m². Det tillates ikke dagligvarer og servering utover de delfelt innenfor Prestmyrbakken/Ydalir som er regulert til dette formålet. Minste tillatte bruksareal per detaljhandelsvirksomhet er m². Det stilles ikke krav om minstestørrelser for handel med plass- eller transportkrevende varegrupper. Alternativ 3 for handelsområdene Grenlandsmodellen uten flere dagligvareforretninger Grindalsmoen/Nordmo er et regionalt handelsområde for store handelsenheter. Det er ikke tillatt å etablere eller utvide kjøpesentre med et samlet bruksareal på mer enn m². Det tillates ikke dagligvarer og servering utover de delfelt innenfor Grindalsmoen/Nordmo som er regulert til dette formålet. Minste tillatte bruksareal per detaljhandelsvirksomhet er m². Det stilles ikke krav om minstestørrelser for handel med plass- eller transportkrevende varegrupper. Prestmyrbakken/Ydalir som alternativ 2. Alternativ 4 for handelsområdene videreføring av dagens bestemmelser Grindalsmoen/Nordmo er et regionalt handelsområde for store handelsenheter. Det tillates forretning til plass- eller transportkrevende varegrupper, som omfatter motorkjøretøyer, landbruksmaskiner, trelast, biler, møbler og hvitevarer og andre større byggevarer og salg fra planteskoler og hagesentre. Utendørs salgsarealer tillates. Nødvendig kontor- og lagerlokaler som er knyttet til forretningsvirksomheten tillates. Utvendig lagring tillates ikke. 7

8 Etablering av kjøpesenter tillates ikke. Det tillates ikke dagligvarer og servering utover de delfelt innenfor Grindalsmoen/Nordmo som er regulert til dette formålet. Prestmyrbakken/Ydalir er et regionalt handelsområde for store handelsenheter. Det tillates forretning til plass- eller transportkrevende varegrupper, som omfatter motorkjøretøyer, landbruksmaskiner, trelast, biler, møbler og hvitevarer og andre større byggevarer og salg fra planteskoler og hagesentre. Utendørs salgsarealer tillates. Nødvendig kontor- og lagerlokaler som er knyttet til forretningsvirksomheten tillates. Utvendig lagring tillates ikke. Etablering av kjøpesenter tillates ikke. Det tillates ikke dagligvarer og servering utover de delfelt innenfor Prestmyrbakken/Ydalir som er regulert til dette formålet. Definisjoner Detaljhandel: Med detaljhandelsvirksomhet menes all form for virksomhet som bedriver salg av varer til private sluttbrukere. Kjøpesenter: Med kjøpesenter forstås detaljhandel i bygningsmessige enheter og bygningskomplekser som etableres, drives eller framstår som en enhet, samt utsalg som krever kunde- og medlemskort for å få adgang. Dagligvareforretninger er å oppfatte som kjøpesenter i denne sammenheng. Det samme er varehus som omsetter én eller flere varegrupper. Som kjøpesenter regnes også handelsvirksomhet lokalisert i flere enheter innenfor et område som for eksempel en handelspark. (I rikspolitisk bestemmelse 3 er det ikke tillatt å etablere kjøpesenter med mer enn m 2 bruksareal). Plass- eller transportkrevende varegrupper: Plass- eller transportkrevende varegrupper omfatter motorkjøretøyer, landbruksmaskiner, trelast, biler, møbler og hvitevarer og andre større byggevarer og salg fra planteskoler og hagesentre. Aktuelle problemstillinger knyttet til nye handelsbestemmelser: 1. Hvordan skal vi utvikle Elverum som et sterkt regionsenter for handel? 2. Hvordan vil det gå med handel i sentrum om det åpnes opp for mer detaljhandel på Grindalsmoen? 3. Hva skjer med Elverum om vi ikke åpner opp for mer detaljhandel på Grindalsmoen? 4. Hvor mye av kjøpekraften vil kunne komme fra gjennomfartstrafikken, er det mulig å få mer kunnskap om dette? 5. Hvordan vil etablering av dagligvare og detaljhandel på Grindalsmoen påvirke trafikkavviklingen øst- vest i byen? 6. Dersom Grenlandsmodellen skal legges til grunn, vil krav på min m 2 være mer riktig å benytte enn m 2 (som er mer i samsvar med bestemmelsene for både Grenland og Oppland)? 8

9 4. Gjenreisningsarkitekturen En arkitekturhistorisk rapport om gjenreisningsarkitekturen i Elverum er utarbeidet av Anne-Kristine Kronborg, datert Rapporten skal gi bedre faktagrunnlag når det gjennom byplanen skal tas stilling til hvilket område som skal båndlegges til bevaring. En av byplanens målsettinger: Byutviklingsstrategier som fastsettes skal bygge opp under Elverums identitet og attraktivitet, spesielt gjennom økt kunnskap og bevissthet om gjenreisningsarkitekturen. Byer som lykkes med sin byplanlegging og blir kåret til Årets mest attraktive by, bygger opp under sitt særpreg og sin egenart. Fredrikstad fikk denne prisen i fjor, og tidligere har også Kongsvinger fått denne utmerkelsen med Kongsvinger festning og Øvrebyen som viktig del av byplanleggingen. I Elverum er gjenreisningsarktekturen sentral. Gjennom flere kveldsmøter, filmen Leiret reiser seg, laget av Østlendingen, samt engasjement og kunnskap fra arkitekturhistoriker Anne-Kristine Kronborg har dette vært tema de siste årene. Byplanen bør vise hvilket område som er viktig å båndlegge til bevaring med bakgrunn i kvartalene med gjenreisningsarkitektur. Forslaget som vises nedenfor er med utgangspunkt i riksantikvaren sitt nasjonale NB-register (NB!-registeret: er en database over byer og tettsteder i Norge med kulturmiljøer som har nasjonal interesse.) Se link: Det er fortatt noen tilpasninger i forhold til å ta hensyn til bruksverdien, samt muligheter for å utvikle kvartaler. Sonen er vist med rutete skravur nedenfor. Kulturetaten i fylkeskommunen er orientert om forslaget, men vi har ikke fått tilbakemelding fra dem. Noe mer dialog kan være nyttig i forhold til å klargjøre om begrensinger av denne sonen i forhold til NB-registeret vil medføre innsigelse. 9

10 5. Parkering, uteopphold og fortetting Nye bestemmelser for parkering og uteopphold/lekeareal vil inngå i den nye byplanen. Bestemmelser for fortetting er også etterspurt, og det foreslås at det gis føringer. Dette kan også følges opp i en veileder med retningslinjer i ettertid, da det er begrenset hvor mye vi har mulighet for å gå inn i detaljene som del av byplanprosessen. Private utbyggere har henvendt seg til kommunen i forbindelse med ombygging og nye boligprosjekter i sentrum med ønske om at kravene til parkeringsplasser settes lavere enn dagens sentrumsplan. I andre byer ser vi også at det er vanlig at det i sentrumskjernen settes krav til maksimalt antall p-plasser og ikke bare minimum. Forslaget nedenfor er utarbeidet med utgangspunkt i Gjøvik sin kommuneplan og Tønsberg sin byplan, samt basert på det vi i dag praktiserer ved utbygging og har i dagens sentrumsplan. Parkeringsbestemmelser fra Masterplanen for Ydalir vil avvike fra disse. (Gjøvik: (Tønsberg: PARKERING Grunnlag for behandling av reguleringsplaner og ved behandling av byggesøknader utkast til bestemmelser: Dagens generelle bestemmelser: Min 3 % av p-plasser skal tilrettelegges for funksjonshemmede. På p-plass for mer enn 50 biler skal det etableres ladestasjon for elbil. Nye bykvartaler har krav om parkering i p-kjeller for 1 bil pr boenhet og en pr. 300 m 2 BRA for annet formål (ansatteparkering). Forslag nye: Min 3 % av p-plasser skal tilrettelegges for funksjonshemmede. Ved felles p-anlegg skal min 10 % av p-plasser skal være avsatt for elbil med lademulighet og være tilrettelagt for sambruk. Nye bykvartaler skal ha krav om parkering i p-kjeller for beboere. Boligparkering skal løses på egen grunn, under bakken eller under lokk i bebyggelsen. Ved reguleringsplan kan dette løses i fellesanlegg som legger til rette for sambruk. P- anlegg tillates ikke eksponert i fasaden mot hovedgater eller plasser (slik som Storgata, Lundgaardvegen, Jernbanegata, Elvarheimparken, Torget ). Sykkelparkering skal løses på egen grunn og skal ligge hensiktsmessig i forhold til inngangspartiet. Alle plasser skal være låsbare og halvparten skal være under tak. Gjesteparkering: I bykjernen løses gjesteparkering med gateparkering og offentlige plasser. Utenfor bykjernen inngår dette i kravet til antall p-plasser. 10

11 BOLIG Enebolig og frittliggende småhus (enebolig og tomannsboliger) Konsentrert småhus (småhus i kjeder/rekker, fra 3-mannsboliger og flere, maks tre målbare plan ) Lavblokk/høyblokk Utenfor bykjernen Dagens bestemmelser/ praksis antall p-plasser pr. boenhet Forslag til nye bestemmelser antall p-plasser pr. boenhet Bil Sykkel Bil Sykkel Min. 2 Min 2 Min 2 Min 1,5 Min 2 Min 1,5 Min 2 Min 1 Min 1 Min 1,2 pr. boenhet Min 1 Lavblokk/høyblokk Innenfor bykjernen Under 55 m 2 BRA Lavblokk/høyblokk Innenfor bykjernen Fra 55 m 2 BRA og større Min 1 Min 1 Maks 1 (dvs. uten min.krav) Min 1 Min 1 Min 0,5 maks 1 Min 1 Min 1 ANDRE FORMÅL Forretning/kontor/tjenesteyting innenfor bykjernen Forretning/kontor utenfor bykjernen Min 1 pr. 75 m 2 BRA (og 1 pr. 50 m 2 BRA) Min 1 pr 50 m 2 BRA Industri Min 1 pr. 100 m 2 BRA Min 1 pr. 300 m 2 BRA Min 1. pr. 250 m 2 BRA (100 m 2 BRA) Min 1 pr. 100 m 2 BRA maks 1 pr. 50m 2 BRA Min 1 pr. 50 m 2 BRA Min 1 pr. 100 m 2 BRA Min 1 pr. 100 m 2 BRA 1. pr. 200 m 2 BRA (Avhengig av størrelse) Min 1 pr. 100 m 2 BRA 1 pr. 200 m 2 BRA (Avhengig av størrelse) Min. 1 pr. 300 m 2 BRA. Institusjoner, hoteller, bevertning, forsamlingslokaler, skoler, barnehager, idrettsanlegg, sykehus og andre bygningsanlegg hvor spesielle forhold gjør seg gjeldende skal ha tilstrekkelig med oppstillingsplass for biler og tilfredsstillende ut- og innkjøringsforhold. Fastsettelse av p-krav skal avklares på bakgrunn av dokumentasjon. 11

12 UTEOPPHOLD Generelle krav til kvalitet og utforming tas inn. MUA må defineres. Minste ute oppholdsareal (MUA) Eneboliger og frittliggende småhus (enebolig og tomannsbolig) Konsentrert småhus (småhus i kjeder/rekker, fra 3- mannsboliger og flere, maks tre målbare plan ) Lavblokk/høyblokk (leiligheter i tre plan og mere) Utenfor bykjernen Lavblokk/høyblokk Innenfor bykjernen Under 55 m 2 BRA Dagens bestemmelser/praksis Min. MUA i m 2 pr. boenhet 125 m 2, der min. 9/15 m 2 er privat. (50 m 2 der min 10 m 2 priv og min 10 m 2 felles.) Også krav til felles uteopphold, men ikke spesifisert arealkrav. Min. 20 m 2, der min. 10 m 2 er privat Ikke krav Forslag til nye bestemmelser min. MUA i m 2 pr. boenhet 200 m 2 75 m 2, der min. 10 m 2 privat og min 25 m 2 til felles uteopphold pr. boenhet av dette. 20 m 2, der min. 8 m 2 er privat og min. 8 m 2 er til felles uteopphold pr. boenhet. Ikke krav? Krav til 8 m 2 felles? Lavblokk/høyblokk Innenfor bykjernen Fra 55 m 2 BRA og større 20 m 2, der min. 10 m 2 privat 20 m 2, der min. 8 m 2 er privat og min. 8 m 2 til felles uteopphold pr. boenhet. I områder for sentrumsformål: (Fra Tønsbergs byplan, må vurderes nærmere) I områder for sentrumsformål (og ved fortetting i bykjernen) innenfor eksisterende bebyggelse med nærhet og god tilgjengelighet til offentlige parker og lekeplasser kan kravet til uteoppholdsareal reduseres. Ved fravik fra krav til MUA skal det gjøres kompenserende tiltak. Kompenserende tiltak kan være opprustning av nærliggende grøntarealer/parker. Ved opprustning av nærliggende grøntarealer/parker må det foreligge tilfredsstillende sikkerhet for at disse områdene forblir grønne områder/parker, ved at de er regulert til formålet. Nærlekeplass/uteoppholdsareal: Ved utbygging av 8 enheter eller flere utløses kravet til nærlekeplass. Alle boenheter skal innen en avstand på 100 meter ha en nærlekeplass på minimum 200 m 2 som betjener opp til 20 boenheter for eneboliger, 40 boenheter for konsentrert småhusbebyggelse. Kravet til felles uteopphold pr. boenhet løses som nærlekeplass. Lekeplassen skal opparbeides parkmessig med belysning og inneholde minimum to lekeapparat og sittegruppe med bord og benker. Felles lekeplasser samt adkomster skal være universelt utformet, 12

13 og den skal være tilgjengelig for allmennheten. Områdelekeplass: Områdelekeplasser skal settes av i tillegg til nærlekeplasser der hvor det etableres 100 eller flere boenheter. Alle boenheter skal innen en avstand på 300 meter ha en områdelekeplass med størrelse på minimum 2000 m 2. Størrelsen bør tilpasses antall enheter som er tilknyttet denne. Områdelekeplassen skal være egnet og tilrettelagt for aktiviteter som ballek, aking, sykling og lignende. ANDRE BESTEMMELSER VED FORTETTING Ved fortetting enkelttomter med frittliggende småhus (enebolig og tomannsbolig): Minimum størrelse ved fradeling av eneboligtomt: 600m 2. Minimum størrelse ved fradeling for tomannsbolig: m 2. Vi bør også ha bestemmelser for seksjonering. Utnyttelsesgrad: 30% for enkelttomter ved fortetting (tilsvarende dagens praksis). Disse kravene gjelder dersom det ikke reguleres. Gjennom reguleringsplan kan man samordne utbyggingen, slik at man kan bygge mer effektivt og tomtestørrelser vurderes når planen utarbeides