Flyktningfamilien; flukten og eksil Hvordan forstå migrasjonsfamilien?

Transkript

1 Flyktningfamilien; flukten og eksil Hvordan forstå migrasjonsfamilien? FAGDAG MIGRASJON OG HELSE Onsdag 3.april 2019 Jorunn Gran Psykologspesialist, barn og ungdom RVTS Midt

2 Barn på flukt Forfølgelse Undertrykking Diskriminering Fattigdom Krig barnesoldater Katastrofer Overgrep

3 «Hear it from the children» Intervjuundersøkelse (Redd barna 2016) 78 barn og ungdommer (5-17 år)på flukt som har ankommet Norge Av disse 78: 50% EMA, 12 jenter Hovedsaklig fra Syria og Afghanistan Alle i transitt i mottakssentre på Østlandet

4 «Hear it from the children» nøkkelfunn: Barns universelle behov for trygghet og beskyttelse Barns behov for å være sammen med familien sin Barns behov for å leve på et trygt sted der de har tilgang til utdannelse og håp for fremtiden

5 Under flukten Ekstremt vanskelige erfaringer under flukt: Kontinuerlig eksponering for både fysiske og følelsesmessig stress, kamp for å overleve Mangel på vann, mat og trygge steder å hvile og sove Utmattet, skremt og redd Noen ble skutt på, fikk dødstrusler, nesten druknet eller ble nær drept Mange så mennesker ble drept Noen så andre, små barn bli forlatt av sine foreldre Mange ble mishandlet av politi, grensemyndigheter og smuglere Barn på flukt alene savnet intenst deres foreldre Mange reiste i uker, noen i månedsvis

6 Ved ankomst i Norge Lettelse over å ha nådd et trygt sted Håp om å få utdannelse Ønske om å realisere drømmer og etablere vennskap Ønske om å støtte og hjelpe andre og bidra i samfunnet Frykt og bekymring knyttet til usikkerhet om opphold Frykt for retur til annet land eller hjemland Nåværende bekymringer forsterker reaksjoner etter traumatiske opplevelser under flukten Å leve på ubestemt tid uten avklaring av oppholdsstatus oppleves som ekstremt stressende

7 På mottakssentret Lengsel etter meningsfulle aktiviteter; å lære norsk, deltakelse i sport og idrett Ønske om kontakt med norske og integrering Fokus på utdanning En verdi i seg selv Helt sentral for ens egen og alles utvikling og for utvikling av samfunnet Gir tilgang til jobb og mestring av hverdagslivet «Education is the secret of happiness and a gift you bring with you forever»

8 Barn i en flyktningsituasjon er ekstra sårbare 42% har behov for psykiatrisk behandling (Berg og Sveaass m.fl., 2005) EM 55%

9 Flyktningbarn Barns psykiske helsetilstand kan i stor grad knyttes til hvordan omsorgspersonene klarer å ivareta omsorgsansvar under svært belastende forhold og hvilket fundament som er lagt i tidlige år.

10

11

12 Foreldrenes omsorgsevne, barns trygghet og muligheter å utvikle god psykisk helse. Så lenge som foreldre kan formidle håp, trøst og trygghet, samt se barnets behov kan barn klare seg relativt bra. Når foreldrenes omsorgsevne brister ser en at barnets psykiske helse raskt forverres.

13 Psykiske lidelser hos flyktninger Forsking viser at psykiske lidelser hos asylsøkere/flyktninger i stor grad henger sammen med påkjenninger i eksilsituasjonen; Manglende nettverk manglende meningsfulle oppgaver i hverdagen tap av roller nedgang i økonomisk status osv.

14 Flyktninger og psykisk helse Høyere forekomst av psykiske lidelser hos flyktninger enn i vanlig befolkning (økt risiko) Vanlige psykiske lidelser hos flyktninger: Posttraumatiske stress lidelse (PTSD) Angst Depresjon Somatisering Korte reaktive psykoser tilpasningsforstyrrelser Stressutløste psykiske lidelser; normale reaksjoner på unormale hendelser /livssituasjoner?

15 Asylsøkere og psykisk helse Laban et al. (2004 og 2005), Nederland, irakiske asylsøkere. N=294 Forekomst av psykiske lidelser 54,4 % Forekomst av PTSD 36,7 % Forekomst av depressive lidelser 34,7 % Forekomst av angstlidelser 22,4 % Forekomst av somatoforme lidelser 9,2 %

16 Forekomst av ekstreme påkjenninger hos flyktninger Lie, Lavik & Laake (2001), N=462 bosatte 72 % har opplevd krig 78 % har opplevd å være i livsfare 63 % har levd i skjul 14 % har vært fengslet 18 % har vært i konsentrasjonsleir 41 % har vært vitne til tortur 14,5 % har selv vært torturert 30,7% har sett andre bli drept

17 Erfaringer hos beboere i mottak Erfarte selv, eller direkte vitne til: 63,5 % mangel på mat 64,7 % mangel på husly 36,5 % fengsling 56,5 % alvorlig fysisk skade 68,2 % militære kampsituasjoner Jacobsen et.al.(2007)

18 Erfaringer hos beboere i mottak 30,6 % hjernevask 35,4 % voldtekt (21,5 % direkte erfart) 48,2 % isolasjon 76,5 % nær drept 54,1 % tvungen atskillelse fra familie 67,1 % drap på familie og venner 64,7 % unaturlig død, familie og venner 43,5 % drap på fremmede 49,4 % savnet eller kidnappet 65,8 % Tortur (57,3 % direkte erfart) Jacobsen et.al.(2007)

19 Spesifikke psykologiske belastninger hos flyktningbarn og familier 1. Tap og flukt 2. Psykologiske traumer 3. Langvarige asylsøkerprosesser. Livet et asylmottak. En barndom på vent. 4. Forstyrrelser i familiemønstre 5. Identitetsdannelse og kulturtilpasning 6. Oppsplittelser - familiegjenforening.

20 Spesifikke psykologiske belastninger hos flyktningebarn 1.Tap og flukt. Oppbrudd fra hjemland. Omfattende tapsopplevelser (bl.a. sosialt nettverk, utvidet familie, venner, skole). Sorg og krise samtidig med eksistilværelsens krav til omstilling og tilpasning. Atskillelse fra familie under flukt. Alenebarn økt risiko for utnyttelse, misbruk, mishandling (menneskehandel)

21 Tap og fare Må slutte skole Barnearbeid Mister sin trygghet Dårlig/manglende helsehjelp Underernæring Infeksjonssykdommer Kroniske sykdommer Trusler og farer Familier splittes opp

22 Spesifikke psykologiske belastninger hos flyktningebarn og familier 2. Psykologiske traumer/vedvarende stress Grusomme opplevelser fra både hjemland og flukt. Traumer kan påvirke barnets aktuelle og framtidige fungering dramatisk; endret selvopplevelse, somatiske stressforstyrrelser, endring i aktivitet og atferd. Barn kan også rammes indirekte når foreldres fungering og omsorgsevne er redusert som følge av psykologiske traumer

23 Trippel traumatisering av flyktningbarn Direkte eller indirekte traumatisering i hjemland og under flukt Fazel et al 2012 Traumatiserte, stressede foreldre Vaage et al 2011 Livsvilkår som asylsøker mer traumatiserende enn traumer påført i krig Lie 2003, Montgomery 2011

24 Stressede barn? Vanskelige opplevelser, naturlig med tegn på stress Barn reagerer ulikt: Noen kommer helt ut av rytmen sin; blir urolige, rastløse får vansker med å konsentrere seg problemer med humør, raske skift, sinneutbrudd uten synlig grunn Mange får søvnvansker og kan våkne med angst og mareritt Andre barn reagerer med å bli innadvendt; Blir stille, hemmede og nedstemte Slutter å leke Blir passive og vil ikke være med andre Noen mister alle krefter - oppgitthetstilstand Andre reagerer med kroppen sin Kan gå tilbake i utvikling Noen får vondt i hodet eller magen Andre får diffuse symptomer med smerter her eller der, ofte knyttet til sterk uro over egen kropp

25 Traumer hos barn Et barn er traumatisert når: Det ikke har kapasitet til å bære traumet og det går utover livskvalitet og integritet Når traumeopplevelsen er så sterk at den overskygger motstandskraften, hendelsen blir ikke en del av livet, en helhet Når etterreaksjonene etter et traume ikke går over Når barnet kommer i kronisk alarmberedskap og får uforståelig atferd både for andre og seg selv.

26 Toleransevinduet

27 Posttraumatisk stress Kan være oppfarende, kan lett bli sinte, kan ha lav frustrasjonstoleranse Kan være utålmodige, nervøse og anspente Kan lett ta til tårene Kan ha vansker med å konsentrere seg Har ofte flash back-opplevelser og er i konstant alarmberedskap Sover ofte dårlig om natten og har mareritt

28 Posttraumatisk stress Kan lett føle seg forfulgt og urettferdig behandlet Mennesker som tidligere har vært ute for traumatiske situasjoner, reagere ofte voldsommere enn andre hvis de utsettes for nye traumatiske situasjoner En opphopning av traumatiske erfaringer kan gjøre en person mer sårbar i forhold til nye traumer - retraumatisering

29 Spesifikke psykologiske belastninger hos flyktningebarn og familier 3. Langvarige asylsøkerprosesser. En barndom på vent. Den største stressbelastningen og trussel mot barns psykiske helse nest etter traumatisering og atskillelse fra foreldre: Langvarig venting, usikkerhet rundt utfall, traumatiserende i seg selv. Et barns gode utvikling forutsetter en åpen og noenlunde trygg fremtid å vokse inn i. Forandret mening med livet sterk involvering i asylprosessen Barnet blir fratatt trygge fremtidsfantasier

30 Spesifikke psykologiske belastninger hos flyktningbarn Langvarige asylsøkerprosesser. En barndom på vent. (forts.) Hverdagen preges av at det når som helst kan inntreffe noe som snur opp ned på barnets tilværelse. Flyttinger, gjennomtrekk i mottaket av beboere og personell. Stadig opplevelser av at mennesker forsvinner ut av livene deres kan gi problemer i hvordan forholde seg til andre. Vanskelig å bygge opp solide sosiale nettverk. Bo- og leveforhold i mottak ofte preget av begrensninger og stress. Økonomiske begrensinger, fattigdom. Mangel på mestring, mening og nettverk. Vanskelig å skjerme barn. Vanskelig å starte prosesser, knytte nettverk. Tap av, eller forsinket sosialisering til en normal tilværelse i et samfunn. Kjenner ikke noe annet hjem enn mottaket.

31 En alvorlig stor melding Redd Barnas ekspertgruppe av barn Barns rett til å si sin mening og bli hørt (art.12) Om flukt, møte med Norge og asylinstituttet, å vente på svar, leve med avslag Sommeren 2013, et år etter St.Meld. Barn på flukt

32 Levekår i asylsøkerfasen Levekår for barn i asylsøkerfasen. Berg og Tronstad, 2014 Rapport NTNU Samfunnsforskning

33 Små barns hverdag i asylmottak (Seeberg, 2009) Manglende plass til lek Kort åpningstid på barnebase Manglende pedagogisk tilbud Avbrudd og uforutsigbarhet Dårlige boforhold, ikke minstekrav til størrelse/standard Fattigdom (godt under 50% av sosialstønadssats, barnetrygd og kontantstøtte) Separate standarder for asylsøkere, velferdsstatens vanlige rammer for barns liv gjelder ikke her (innvandringsregulerende hensyn) Barndom som et norsk fenomen? Barnekonvensjonen art. 31 alle barn har rett til hvile og fritid og til å delta i lek og fritidsaktiviteter

34 Spesifikke psykologiske belastninger hos flyktningebarn 4. Forstyrrelser i familiemønstre. Flukt- og asyltilværelse er en ekstrembelastning for en familie. Kan gi lav frustrasjonstoleranse og økt risiko for psykiske symptomer, familiekonflikt og evt. vold i nære relasjoner. Forsterket avhengighet av foreldre Ulikt takt på deltagelse i samfunnet utenfor hjemmet for barn og voksne i familien kan gi spenning og ubalanse. Foreldres autoritet og status svekkes. Barn får ofte roller som språk og kulturoversettere. Foreldre mister sin rolle som kyndige veiledere. Foreldres omsorgsevne svekkes, i verste fall bryter sammen Traumatisering i familien kan gi en særskilt dynamikk

35 Den traumatiserte forelderens dilemma Egne repeterende symptomer fører til plutselig angstopplevelser kan ikke gi trygghet og roe barnet Egen grunnleggende tillit er rammet, noe som gjenspeiles i samspillet med barnet omverdenen beskrives som truende og andre mennesker som upålitelige Skamfølelser over den egne indre verdenen kan innebære at man ikke føler at man selv har noe verdifullt å formidle, tvert imot ha følelser av å være skitten eller ødelagt, noe som gjør at man trekker seg emosjonelt vekk fra barnet sitt Nære relasjoner kjennes truende, noe som fører til emosjonell isolasjon og avstand til andre i familien

36 Det traumatiserte barnets dilemma Å snakke om/spørre om det som har hendt gjør forelderen urolig, i verste fall dårlig. Da kan ikke forelderen være den trygge basen barnet trenger for å roe seg ned Å fortelle om symptomer (for eksempel flashbacks) risikerer å utløse en reaksjon hos forelderen Å tie om det som har hendt gir større muligheter for at foreldrene skal orke å være omsorgsgivende, men fører til at foreldre undervurderer hva barnets utsettes for og hvordan det er blitt påvirket

37 Ulike typer av dynamisk samspill i traumatiserte familier Ikke snakke om ikke huske Snakker ikke om det som har hendt innen familien eller med andre Tausheten motiveres av at man vil glemme og beskytte andre i familien Den traumatiserte trekker seg unna og blir emosjonelt utilgjengelig

38 Ulike typer av dynamisk samspill i traumatiserte familier (forts.) Aldri glemme aldri tilgi Tvangsmessig snakk om traumet Fokus på egen lidelse Identifikasjon med gruppen Ufølsomhet fr andres behov Det gjentatte traumet Vold og overgrep Gjentagelser av traumatiske hendelser missbruk

39 Familiedynamikken setter rammen for samtale/intervensjon Traumatiske erfaringer som ikke er kjent for andre familiemedlemmer Traumatiske erfaringer som oppleves som skamfylte og som derfor ikke kan snakkes om selv om de er kjent Symptomer som oppleves som skamfylte eller tegn på galskap og derfor ikke fortelles til andre i familien Ting som ikke kan verbaliseres fordi benevning innebærer en trussel i seg selv

40 Spesifikke psykologiske belastninger hos flyktningebarn 5. Identitetsdannelse og kulturtilpasning. Flukt innebærer tap av en rekke identitetsbevarende faktorer; forandringer i det meste i dagliglivet som språk, mat, omgangsform. Oppvekst i spenn mellom to kulturer. Følelser av ambivalens, lojalitetsutfordringer og strev med egen identitet. Diskriminering og negative holdninger fra omgivelsene også en fare for sunn identitetsdannelse hos barn Særskilt problematikk for 2. generasjons innvandrere (dvs. barn): kjønnslemlestelse og tvangsekteskap. Fare for familier som går i stykker.

41 Spesifikke psykologiske belastninger hos flyktningebarn 6.Familiegjenforening: Lange perioder med venting og spenning. Hemmer integrering og tilpasning for den som venter. Behov for støtte i prosessen og tett oppfølging av hjelpere. Behov for å forberede ankomsten, ha realistiske forventinger. Familier som har vært atskilt over år. Kan ha lite erfaring som kjernefamilie fra før. Barn som ikke kjenner sine foreldre. Ulik tilpasningstakt i familien. Familiemedlemmer har utviklet seg i ulik retning. Kulturelle forskjeller har oppstått. Tar tid å bli kjent på nytt. Skuffelser ved gjenforening. Ensomme sammen med hver sine traumehistorier.

42 Familiegjenforening i eksil Familiegjenforening i eksil : Forebygging gjennom familiesamtaler Rapport og veiledningshefte Forfattere: Berit Berg, NTNU Solveig Gravråkmo, RVTS Midt Last ned veiledningsheftet: enforening_web.pdf Kontakt: Jorunn.gran@stolav.no

43 Familie og sosial støtte: Sosial støtte er noe av det viktigste vi har i vanskelige situasjoner Mobilisering av sosial støtte i belastende situasjoner kan bidra til å redusere problemer.. Familie regnes som en av de viktigste kildene positiv støtte Tvungen separasjon i en familien er en alvorlig hendelse Perioder med atskillelse kan være belastende og krisepreget Tvungen atskillelse kan endre foreldres mulighet til å være trygghetsskapende foreldre Forsøk på gjenforening kan være problematisk, Gjenforeningen drøm og mareritt

44 Målsetninger Styrke familiens kommunikasjon Fokus på forebygging, frivillighet, styrking og mestring Informere om normalreaksjoner og vanlige endringer ved atskillelse og gjenforening, og at utfordringene kan komme etter hvert Ulike spørsmål/ tema i samtalene gjør at de får snakket om det de kan oppleve som vanskelig Styrke familiens ressurser Avklare misforståelser, gjenetablere tillit

45 Målsetninger - forts. Styrke relasjonene, gjenetablere roller? Etablere samarbeid og måter å leve sammen på selv om integreringstakten er ulik for familiemedlemmene og rollene kan ha endret seg Sørge for at alle familiemedlemmene og deres opplevelser blir «sett»

46 Målsetninger - forts. Benevne og anerkjenne utfordringer Benevne og anerkjenne håndtering Bidra til å åpne opp kommunikasjon Gi inspirasjon og oppmuntring Kultursensitivitet, nysgjerrighet på den enkelte familie.

47 Metode FAMILIESAMTALER Et systematisk forebyggende og frivillig tilbud til familier som gjenforenes i eksil Fire samtaler Første samtale med herboende før familiegjenforening De tre neste etter gjenforening Tilrettelegges hver enkelt familie Sted (på kontoret, hjemmebesøk, annet)? Oppfølging/ viderehenvisning ved behov, samtalene som døråpner for annen hjelp

48 Oppsumering

49 Det å være på flukt er å være i en stor krise Å være flyktning innebærer et kjempetap av kontroll og identitet. Det er en veldig truende opplevelse - når livet er i ferd med å rakne

50 Flukt tiden før flukt «Det er ikke sånn at når det første skuddet er avfyrt, så flykter alle med en gang. De fleste venter.» Zemir Popovac Strev med å ta inn over seg at krisen skjer Til slutt handler det ofte om å redde livet

51 Flukt som en overgangsfase et kjempetap av kontroll mestring ved en narrativ om et håp - ting blir bedre når man kommer frem

52 Konseptualisering av migrasjonsprosessen (Al Baldawi) I hjemlandet Under flukten I eksillandet Hendelser Tanker Følelser Flykte/forlate Overleve Tillpasse, Mestre Redde/beskytte Fotrenge, Tolerere Håndtere hverdagen, Utrygghet Forvirring, Uvisshet, Gjenskape Rotløshet Al-Baldawi

53

54 Familjen i exil Flyktingfamiljer i en interkulturell och psykosocial kontext Riaydh Al-Baldawai 280 s 2017 I SBN

55 Uppehållstillståndet i det nya landet Känsla status Positiv Hopp och förväntan tvivel Framtida visioner Delaktighet Aktiv Passiv Nostalgi återhämtning Negativ Nostalgisk fixering Al-Baldawi 6 månader 1År 2År 3År 4År

56 Migrationsprocess Skapar förändringar i individens inre och yttre värld Social Instabilitet Otrygghet Ökad sårbarhet Olika sociala, kognitiva, emotionella och psykosomatiska reaktioner Utveckling av Migrations relaterad stress syndrom (MRS) Al-Baldawi 2003

57 De som reiser først - Å flykte alene Overlevelse for en høy pris: Bruddet med familien Ansvaret for de hjemme Overlevelsesskyld («Survivor s guilt»)

58 «Postmigrasjonsvansker» «Jeg lever her, men jeg finnes ikke». Å stå utenfor, arbeidsliv spesielt Miste «speilet» som opprettholder identiteten Flyktningenes psykiske helse og grad av integrering i vertssamfunnet handler mye om måten de blir tatt imot

59 «Interesse for hva folk kan» Integrering Inkludering Anerkjennelse «For at noe skal integreres må det inkluderes, så enkelt er det. Skal noe inkluderes må det anerkjennes». Zemir Popovac

60 Fortid, nåtid, framtid Handler om å bygge bro mellom det som var og det som er Mulighet til å bearbeide traumatiske opplevelser Normalisering av hverdagen skole, arbeid, sosiale nettverk Inkludering Tillit, anerkjennelse, bekreftelse, respekt, omsorg «A sense of coherence» (Antonovsky)

61 Flyktning.net Ressursportalen om flyktninger og asylsøkere

62 Selvhjelpsfoldere

63