SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandling - Reguleringsplan 459R Heistadmoen skyte- og øvingsområde

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Margrete Vaskinn Arkivsaksnr.: 14/ Arkiv: RPL 459R Sluttbehandling - Reguleringsplan 459R Heistadmoen skyte- og øvingsområde ::: Sett inn innstillingen under denne linja Rådmannens anbefalte innstilling: Reguleringsplan 459R Heistadmoen skyte- og øvingsområde med plankart sist revidert og tilhørende reguleringsbestemmelser sist revidert vedtas som en detaljregulering i henhold til plan- og bygningsloven ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja Organisasjonssak Det skal fremkomme i saken på hvilken måte ansattes organisasjoner er involvert/hørt. 1. Sammendrag Forsvarsbygg har fått utarbeidet forslag til reguleringsplan for 459R Heistadmoen skyte- og øvingsområde. Formålet med reguleringen er å sikre Forsvarets rettigheter til framtidig bruk av området til skyte- og øvingsfelt, samt å avklare støynivå i forhold til omgivelsene og allmennhetens bruk av området til friluftsliv. Planforslaget har vært ute til offentlig ettersyn og legges nå fram for sluttbehandling. Rådmannen anbefaler at planforslaget med noen justeringer vedtas. Skyte- og øvingsfeltet reguleres i to delområder: MS1 og MS2. Nye skytebaner m.m. kan plasseres i MS1. Det vil, når området ikke er i bruk til skyte- og øvingsaktivitet, være mulig å benytte området til idretts- og friluftsaktiviteter. Men det må vises aktsomhet. I blindgjengerfeltene er det ferdselsforbud 2. Bakgrunn og fakta Asplan Viak har på vegne av Forsvarsbygg utarbeidet forslag til reguleringsplan 459R Heistadmoen skyte- og øvingsområde. Forsvarsbygg har fått i oppdrag av Forsvarsdepartementet å sikre Forsvarets rettigheter til å drive militær skyte- og øvingsaktivitet, blant annet på Heistadmoen og Hengsvann. Disse områdene er to av Forsvarets prioriterte skyte- og øvingsfelter som anbefales videreutviklet. Planområdet som er på 7 km2, ligger vest for Heistadmoen leirområde. En mindre del av leiren inngår i planområdet. Området er foreslått regulert til skyte- og øvingsområde for Forsvaret, forlegning og idrettsanlegg. Innenfor planområdet er det tatt inn hensynssoner for bevaring av naturmiljø og kulturmiljø. Automatisk fredede kulturminner er vist med hensynssone

2 for båndlegging etter kulturminneloven. Området består i dag av åser, fjell, myrer og vann. Forsvaret har i mange år hatt anlegg i området. Idrettsanlegg (lysløype, rulleskiløype, fotballbane og stadion) ligger innenfor planområdet. Areal der det gis mulighet for oppgradering av løypeanlegg, er tatt inn som bestemmelsessone. Arealet som inngår i planforslaget eies av Forsvarsbygg eller er arealer som Forsvarsbygg har langsiktige leieavtaler på og eies av Opplysningsvesenets fond. I ytterkanten av arealet Forsvarsbygg eier, er noen mindre områder tatt ut av planen der det er veger som benyttes av allmennheten. I kommuneplan for Kongsberg er området vist som område for Forsvaret. Stadion er vist som idrettsformål. Forslaget til reguleringsplan er i hovedsak i samsvar med dette. Området er uregulert fra før. Utvalg for miljø og utvikling (UMU) vedtok i sak 17/17 å fremme planforslaget og legge det ut til offentlig ettersyn i 2 alternativer. Alternativene gjaldt ulike bestemmelser for støy. Planforslaget har ligget ute til offentlig ettersyn i perioden Det kom inn 19 uttalelser under høringen. Ved sluttbehandling av planforslaget i UMU i sak 84/18, vedtok utvalget å sende saken tilbake for å få hørt alternativ med krav om flytting av håndgranatbanen fra Heistadmoen til Hengsvann. Med utgangspunkt i tilbakesendelsen gjorde rådmannen en grundigere vurdering av virkningen av støyen fra håndgranatbanen. Det viser seg at støyen fra håndgranatene har liten innvirkning på støyberegningene, forutsatt at banen brukes lite. Det foreslås et tillegg i reguleringsplanebestemmelsene som sikrer at bruken av håndgranatbanen ikke overstiger bruken som er beskrevet i støyretningslinjene. På bakgrunn av dette vedtok UMU i sak 17/19 at reguleringsplanene for skyte- og øvingsområdene kan sluttbehandles, uten at håndgranatbanen flyttes. 3. Vurderinger Nedenfor er et sammendrag av alle innkomne høringsuttalelser. Der det er sammenfallende innspill/tema blir dette kommentert samlet lenger bak i saksframstillingen. A. IL Skrim Ski, v/kjetil Grongstad, : Han ser at i planforslaget er kun stadion lagt inn som skianlegg, merket med grønn farge. Han viser til at skianlegget består av en 2,5 km rulleskiløype, ca 4,4 km lang lysløype og løype opp over Refshalsåsen og mot Delsmyr / Ertstjenn. Han har lagt ved kart over idrettsanleggene og peker på at det er viktig for idretten og friluftslivet at løypene blir merket av og regulert inn som skianlegg. Dette vil være i tråd med kommunens uttalelser om satsning på skiidrett. Det bør være mulig å drive anleggsutvikling f.eks. forbedring av løypetraseer.

3 Løypenettet er FIS-godkjent fram til juni Da må godkjenningen fornyes. IL Skrim Ski har søkt om å arrangere Hovedlandsrenn Se felles punkt lenger bak om friluftsliv og idrett. B. Bane Nor, : De har ingen merknader. C. Statens vegvesen, : De peker på at planen er for lite detaljert til at de kan vurdere trafikkforholdene. Dersom det skulle bli aktuelt med tiltak som øker trafikken vesentlig, forbeholder de seg retten til å vurdere adkomstene til området på nytt. Adkomsten til BIA (fotballbanen) er lite tilfredsstillende og bør på sikt flyttes til felles adkomstveg SV1. De har ingen direkte innsigelser til planforslaget. Det er hensiktsmessig å ha kjøreadkomst for vedlikehold av banen og hinderløypa. Siden det ikke er anlagt parkeringsplasser ved banen, er det svært liten biltrafikk i denne adkomsten. Kommunen mener at det ikke er grunnlag for å flytte kjøreadkomsten. D. Kongsberg idrettsråd, v/per Olve Tobiassen, : De konstaterer at det kun er skistadion som er lagt inn som skianlegg. De støtter innspillet fra Skrim Ski og vil forsterke deres argumentasjon ved at anlegget er ansett som anlegg av nasjonal verdi, da anlegget er egnet for store mesterskap som NM, hovedlandsrenn etc. Skrim Ski er en klubb i vekst. Det er viktig at mer enn stadion legges inn som skianlegg og at man legger til rette for å utvikle anlegget med nye bygg og annen infrastruktur der nye løyper kan gå. Snøproduksjonen gjør at dette er et av de første stedene på Østlandet man kan gå på ski. Andre klubber i byen og distriktet rundt bruker anlegget. De ønsker å videreutvikle rulleskiløypa. Den gir trygghet for brukerne, da man slipper biltrafikk. Gapahukene brukes mye til skoleturer, bursdager og familieutflukter. Se felles punkt lenger bak om friluftsliv og idrett. E. Bjørndalsrundens Venner, v/ Per Henriksborg, : Foreningen organiserer og preparerer skiløypa Bjørndalsrunden. Løypenettet blei etablert av Skrim IL ca Deler av løypa går gjennom skyte- og øvingsfeltet. Foreningen inngikk ny avtalte med grunneier/forsvaret om tilrettelegging og merking av skiløypa i Så langt har ingen aktivitet i skyte- og øvingsfeltet hindret bruken av skiløypa og det håper de fortsetter også i framtiden.

4 Se felles punkt lenger bak om friluftsliv og idrett. F. Per Henriksborg, eier av Landsverkveien 144, : Han har bodd i Landsverkveien 144, med eiendomsgrense til skyte- og øvingsområdet, siden Han mener at håndgranatbanen bør flyttes til Hengsvann. Begrunnelse: Håndgranatbanen er den banen som ligger nærmest bebyggelsen på Landsverkmoen. Banen ligger på en høyderygg og er den banen som lager mest støy. Det eneste som har redusert støyen er skogen. Men de siste årene er det foretatt hogst og ca 50 % av skogen er fjernet. Dette har gjort støyen fra banen kraftigere. Han bemerker at håndgranatbanen ikke har vært mye i bruk de siste årene. Forsvarets argumenter om ulemper med transport til/fra Hengsvann er liten i forhold til ulempen med støy beboerne blir utsatt for. Han peker også på at støyen fra de andre skytebanene ved dagens aktivitet/bruk er ubetydelig. Det er ingen tvil om at handgranatbanen er den enkeltskyteaktiviteten som gir høyest støy for bebyggelsen på Landsverkmoen. Som Henriksborg peker på, er banen lite i bruk. Det blir derfor en avveiing av bruksfrekvens og ulemper/kostnader ved flytting. Asplan Viak har tatt inn en vurdering av flytting i planbeskrivelsen. Ser mer om dette under punktet om støy lenger bak. G. Øvre Sandsvær bygdelag, v/sigrid Traaen, : Folk i bygda er positive til militærleir på Heistadmoen. Folk som bor innenfor og utenfor støysonene har levd godt med støyen fra militærleiren så lenge den har vært til stede. Problemet er ikke støyen, men de begrensningene som følger med støysonene, blant annet ved byggesøknader. Nasjonale retningslinjer for støy er satt på bakgrunn av konsekvenser støy får for folkehelsen. Det er fra desember 2016 gjort en endring i støygrensene for Forsvarets virksomhet, etter at det blei gjennomført omfattende undersøkelser av støykonsekvensene. Når kommunen behandler byggesøknader for nye boliger, skal vi følge retningslinjene. Dette er for å sikre at skyte- og øvingsvirksomheten ikke skal føre til unødvendig helseplager. Minner om at det er stor forskjell på dagens aktivitet / den opplevde støyen de siste årene og den aktiviteten/støyen som kan følge av den aktiviteten som er lagt til grunn for reguleringsplanen. H. Naturvernforbundet i Kongsberg, v/øyvind Stranna Larsen, : Foreningen foreslår konkrete forslag til endringer i reguleringsbestemmelsene. Forslag til tiltak som gjelder støy: Det tillates ikke etablert nye standplasser, skytebaner eller målområder. Håndgranatbanen legges ned Skogen skal driftes med tanke på støydemping. Det tillates ikke støyende virksomhet mellom kl. 19 og 08, og ikke på søndager, helligdager og offentlige fridager.

5 Brannforebygging og brannberedskap: Det skal ikke skytes med ammunisjon som kan være brannfarlig når det varsles med skogbrannindeks fare, og ikke skytes eller øves i det heletatt når det er varslet stor fare. Han foreslår også andre tiltak ved skogbrannfare som opplæring og brannslanger. Sivil motorsport: Dette tillates ikke, ei heller faste snøskuterløyper. De mener at skyte- og øvingsområdet på Heistadmoen ikke bør utvikles videre og at handgranatbanen må flyttes til Hengsvann. Han beskriver bruken av markørladninger. Dette er ladninger som skytes opp i lufta for å illustrere artilleriangrep. Smellene oppe i lufta medfører mye støy. Støyforhold er kommentert i eget punkt lenger bak i saken. Rådmannen er enig i at å bekjempe brann er viktig. Brannsikringen må inngå som en naturlig del av Forsvarets virksomhet. Kommunen som plan- og bygningsmyndighet bør ikke stille detaljerte driftskrav til Forsvaret på dette punktet. Området er egnet til motorsport (f.eks. enduro) da dette ligner en del på øvingsaktiviteten Forsvaret kan ha behov for. Det har vært kjørt løp i området etter at kommunen har gitt dispensasjon fra forbudet mot motorferdsel i utmark. Rådmannen ønsker likevel ikke å åpne for at faste arrangementer for motorsport tas inn som forutsetning i reguleringsplanen. I. Grete S. Heubach og Geir Heubach, eier av Landsverkveien 140 og 142, : De mener at støy er en forurensning (verdiforringelse), at vegetasjon/skog virker støydempende, at håndgranatbanen må flyttes til Hengsvann og at det må søkes om tillatelser til tiltak for nyetablering av skytebaner, standplass og målområder. Rådmannens kommentarer: Støy er kommentert i eget punkt lenger bak. J. Unni og Hans Johan Drægni, eiere av Ljøterudveien 242, : De lurer på om støyberegningene er gjort ved intervju/støymålinger eller ved beregninger. De peker på at med den bygningsmassen som finnes i leiren, vil det ikke være mulig med stor aktivitet. De opplever at kommunen og Forsvaret definerer støy som fjerne smell av gevær. De peker på at det for en del år siden blei fjernet en naturlig ås, noe som medførte at naturlig skjerming blei forandret. Med dagens teknologi bør Forsvaret selv sørge for støydempende tiltak, på lik linje med andre som akkumulerer støy.

6 Kommunen bør ta bestemmelser til beste for sine innbyggere. Derfor bør håndgranatbanen flyttes. I Ljøterudveien 242 (gul støysone) oppleves aktiviteten ved sporadisk bruk av håndvåpen lite forstyrrende. Det er begrensingen støysonen gir, som er til irritasjon og ergrelse. Rådmannens kommentarer: Det er riktig at arbeidene med masseuttak/terrengendring ble stanset av kommunen for noen år tilbake. Åsen hadde betydning for utbredelsen av støy. Støy er kommentert lenger bak. K. Nils Rune Drægni, eier av gnr 98 bnr 1,40,41,42 og 45, : Han ønsker at skytefeltene tegnes inn på støysonekartet. Han peker på restriksjonene gul støysone gir på hans eiendommer og spør om kommunen ikke kan tolke støyretningslinjen annerledes. Han spør hvilke pålegg og restriksjoner som vil bli gitt ved en søknad om dispensasjon. Kan en forvente krav ut over kravene i teknisk forskrift? Han lurer på om tiltak som støydempende tiltak som støyskjermer, støyvoller og terrengmessige endringer er vurdert for Forsvarets virksomhet. Spesielt spør han om det ved skytebanene 1 3 er vurdert pålegg om reetablering av opprinnelig terreng. Han viser til at på Grendelagets informasjonsmøte om reguleringsplanen, forklarte Forsvarets skytebaneansvarlige at det er ønske om simuleringer for endringer av banestruktur på bane 1 3, i form av å avgrense banelengde. Vil dette bli gjort for å avdekke om terrengmessige endringer vil redusere støyen? Han har spørsmål til hvordan støyen blir beregnet. Økt støygrense på + 1 db innebærer en økning på tilnærmet 30 %. Vil denne økningen ha betydning for støysonens utbredelse? Når kommunen skal godkjenne nye tiltak for støyømfintlig bruk (nye boenheter, barnehager osv.), skal vi påse at reglene i T-1442 overholdes. I T-1442 er det satt krav til beregnet støy på uteoppholdsarealer og på utsiden av vindu / terrassedør som kan brukes til lufting. I teknisk forskrift er det kun krav til innvendig støy, ikke utvendig. Det betyr at det er skjerpede krav i T-1442 i forhold til teknisk forskrift. Støy er kommentert i eget punkt lenger bak. L. Arna Sælid eier av Brønstadveien 28 og Dag J. Kolstad, : De mener at reguleringsplanen ikke er godt nok behandlet. Alle berørte parter burde vært innkalt og saken presentert slik at planen blei belyst og misforståelser unngått. Han har i møte med saksbehandler blitt klar over at det ikke foreligger gjennomførte støymålinger og alle angivelser av støy er antatte data. Han mener kommunen må gjennomføre gjentatte målinger og både med

7 hensyn til aktivitet hos Forsvaret, værforhold, vindretninger og avvirkning av skog. Beboere og eiendommer som ligger i eller grenser til reguleringsplanens område, må informeres. Støy som genereres kan i mange tilfeller være mer sjenerende for beboere på Gomsrud og Gamlegrendåsen enn for eiendommer som grenser til planområdet. Det må opprettes flere soner i og utenfor dagens reguleringsplan som angir et maksimalt støynivå. Han viser til at støyen fra Forsvarets ulike baner er veldig forskjellig fra dag til dag. Men den opplevde støyen som genereres er for kraftig uansett hvilke baner den kommer fra. Han ber om en forklaring på hvordan kommunen har kommet fram til at 1 db skal være maksimal økning av støy. Det må være krav at alle mulige støydempningstiltak blir iverksatt, at skyte- og øvingsaktiviteten begrenses til mellom kl. 07 og 16 i ukens 5 første dager og at kommunen følger opp med støymålinger. Det har den senere tid blitt avvirket store mengder tømmer i området. Han mener at det er et faktum at skogen demper støy og at dette må følges opp med fremtidige målinger. De har vannkilder i og i nærheten av planområdet. Han tar det som en selvfølge at kommunen gjør seg ansvarlig og følger dette opp slik at det ikke blir forurensing av vannkilder. Han mener at det også må stilles krav i reguleringsplanen til å unngå forsøpling fra etterlatt forsvarsmateriell. De mener at nye restriksjoner på eiendommene som følge av reguleringsplanen eller senere omarbeidelse av Forsvarets aktivitet, ikke er akseptabelt. Støyen er beregnet etter vanlige anerkjente metoder for dette. Det er ikke aktuelt å gjennomføre støymålinger for hele dette området. Målinger vil ikke gi pålitelige resultater på grunn av at vindforhold, andre støykilder m.m. vil endre seg fra dag til dag. Se mer om støy i felles punkt lenger bak. Det er Forsvaret, og ikke kommunen, som har ansvar for å sørge for at vannkilder ikke blir forurenset som følge av skyte- og øvingsaktiviteten. I søknaden om utslippstillatelse som Forsvaret har sendt inn til Miljødirektoratet, er utslipp av tungmetaller mv beskrevet. Krav om å unngå forsøpling finnes i blant annet forurensningsloven. Det er ikke aktuelt å ta dette tema inn i planbestemmelsene etter plan- og bygningsloven. M. Buskerud fylkeskommune, : Det er gjennomført arkeologisk registrering og funnet to automatisk fredede kulturminner. De berømmer Forsvaret for å ha vært tidlig ute med registrering på et tidspunkt med lav aktivitet i skyte- og øvingsområdet. Kulturminnene foreslås

8 regulert til bevaring (hensynssone og bestemmelser). De anser reguleringen å være tilfredsstillende. De ser det som svært positivt at Grønvad repetisjonsleir foreslås regulert til bevaring og at Forsvaret tar selvstendig ansvar for nyere tids kulturminner på sine eiendommer. Kommunen er enig i at det er positivt at Grønvad leir tas vare på. N. Truls B. Lang, eier av gnr/bnr 107/38 og Landsverkveien 150, : Han mener at for grov beregningsmodell rammer ikke støyutsatte boliger i grensesonen av støygrensene. Han underbygger dette med at Landverkveien 150 ligger lavere enn Landsverkveien 134. Han mener at de som har laget støykartet har brukt for grov oppløsning og at de ved bruk av blokker på 50 x 50 meter og interpolering får feil i kartet. Han mener også at støykart som lages etter T-1442 og som varsler om at støy kan være en utfordring, kan ikke brukes til detaljutvikling av enkeltboliger, til det er usikkerheten for stor. I støysonene er det normale at kommunen krever at utbygger skaffer til veie en støyfaglig utredning med detaljerte støyberegninger. Dette gir en kostnad på rundt ,-. Han mener at denne ulempen ikke kan rettferdiggjøres fordi kommunen har valgt å la Forsvaret beregne en for grov beregningsmodell. Han krever at hans eiendom tas ut av støysonen eller at Forsvaret gjør en detaljvurdering slik at han ikke rammes av støysonen. Han peker på at flere av banene ikke har vært i bruk de siste årene og at støyberegningene dermed er overdrevne. Det er riktig at støyberegningene ikke gir en detaljert oversikt over støyforholdene. Dette er i stor grad samme metode som benyttes for beregning av støy langs hovedveger og jernbanen. Som Lang skriver, vil en når det er mistanke om at byggeplassen er støyutsatt, kreve detaljert støyutredning. Dette er den framgangsmåten som vi bruker i alle områder der det kan være støy. Å beregne detaljert støy for hele støysonen for Heistadmoen, er ikke hensiktsmessig og ikke noe kommunen krever at skal gjøres i forbindelse med denne reguleringsplanen. Vi vil også bemerke at når en skal sammenligne støysituasjonen for to eiendommer (Landverkveien 134 og 150) er det ikke nok å se på kotehøydene på de to stedene. Ved spredning av støy er det mange faktorer å ta hensyn til. Topologien mellom støykildene og byggeplassen er det viktigste elementet. Det er riktig at flere av banene på Heistadmoen har hatt begrenset bruk de siste

9 årene. Den aktiviteten som Forsvaret gjennom reguleringsplanen legger opp til, er lagt høyere enn dagens aktivitet. Se mer om støy i eget punkt lenger bak. O. Trygg Lia, eier av Landsverkmoen 40, : Han stusser på at han ikke har fått tilsendt høringsbrevet. Innholdet i planforslaget som er vist på kommunens nettside er utformet slik at det ikke blir lest. Det er altfor mye stoff som til dels er uvesentlig. Han peker på at det blir gitt muligheter til utvidelser/endringer i Forsvarets virksomhet, som gjør at fremtiden synes usikker. Det er innført eiendomsskatt med små justeringer av takstgrunnlaget for eiendommer som blir berørt. Det er problemer med å få tillatelse til å bygge nye boliger. Dette er med på å gjøre verdien av eiendommene i området lavere. Derfor burde en uhildet konsekvensanalyse vært utformet for eiendommene. Vanligvis er det kun de som er innenfor planområdet eller direkte naboer, som får tilsendt høringsbrev. I planen for Heistadmoen har vi utvidet ved å sende høringsbrevet til alle som ligger innenfor støysonene som er beregnet. Landsverkmoen 40 ligger utenfor støysonene. Kommunen var også så heldig at vi fikk informere om planforslaget på første møte i Sandsvær Bygdelag, slik at vi fikk informert flere i bygdelaget. Kommunen jobber kontinuerlig med utforming av nettsidene. Disse har fått ny layout etter at planen var ute på høring. Vi håper nettsidene for reguleringsplanene nå er mer oversiktlige. De som leser nettsida har ulike innfallsvinkler til planforslaget. Derfor legges alle relevante dokumenter ut på nettsida. Forsvarets virksomhet i området har pågått med varierende intensitet i lang tid. Skyte- og øvingsområdet er og har vært vist i kommuneplanens arealdel. Dette er ikke ny virksomhet og dermed er det heller ikke krav om konsekvensutredning. Takst for beregning av eiendomsskatt er satt ut fra tidligere støysoner. Etter at T-1442 ble endret, har støysonene blitt mindre. Dette gjør det aktuelt å endre takstgrunnlaget i samsvar med de nye sonene. P. Forsvarsbygg, : De har skrevet felles uttalelse for Heistadmoen og Hengsvann. Forslag til supplering til bestemmelsen om skyte- og øvingsformålet 7,1 a) Det skal vises særlig aktsomhet og området kan stenges når allmenn ferdsel kommer i konflikt med militær aktivitet og Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. De peker på at primærformål med planen er å ivareta Forsvarets interesser. Da planen blei lagt ut til offentlig ettersyn, foreslo kommunen et tillegg i bestemmelsene som sier at ny skyte- og øvingsvirksomhet ikke skal føre til økt støy (mer enn 1 db) for boliger utenfor planområdet. Forsvaret er uenig i dette

10 tillegget. De går ut fra at forslaget til begrensning i støy er begrunnet med: - unngå begrensninger i framtidig arealplanlegging - beskytte eksisterende bebyggelse mot støy. Forsvaret mener at begrensingen i støy fra ny skyte- og øvingsvirksomhet ikke balanserer helsegevinsten opp mot ulempen den medfører. Rådmannens kommentarer: Rådmannen mener at det er nødvendig å sette begrensning av støy som forutsetning i planbestemmelsene. Støy er eget tema lenger bak. Q. Det er sendt inn likelydende merknader fra: Bente Gravningen, eier av Landsverkmoen 52, Laila Gravningen, eier av Landsverkmoen 54, Siver Tveita, bor i Hedenstadveien 145, Karsten Hem, eier gnr/bnr 108/10, Halvard Henriksen, eier av Landsverkveien 213, Sylvi og Per Kristian Landsverk, eier Landsverkveien 170, Aud M. og Kjell Muggerud, eier Landsverkveien 138, Annik Lang Liberg, eier av gnr/bnr 1007/38, Anna Helene Landsverk, eier av Landsverkveien 130, Odd Landsverk, eier av Landsverkveien 122, Mariann, Jan, Børre, Tove og Mats Kretz, eier av gnr/bnr 107/12, Brønstadveien 40, Tor Sælid, bor i Henckels gate 24, De mener at støy er en forurensning (verdiforringelse), at vegetasjon/skog virker støydempende, at håndgranatbanen må flyttes til Hengsvann og at det må søkes om tillatelser til tiltak for nyetablering av skytebaner, standplass og målområder. Støy er kommentert i felles punkt lenger bak. R. Naturvernforbundet i Kongsberg, v/øyvind Stranna Larsen, Samme forslag til endringer i reguleringsplanen som i uttalelse datert Videresendt fra Brann- og redningstjenesten i Kongsberg kommune. S. Fylkesmannen i Buskerud, De ser det som positivt at det er gjennomført en omfattende registrering av naturmangfold. Det er funnet flere naturtyper av regional og nasjonal viktighet. De er positive til bestemmelsene om å ivareta områdene som reguleres til hensynssoner, i størst mulig grad. Støy fra skyte- og øvingsvirksomhet er en utfordring. De er positive til Forsvarets skytefeltinstruks som gjør at det er skyteforbud i høytider og i kirketiden på søndager. I alternativt forslag til støybestemmelser har kommunen

11 vist til støysonekartet + 1 db. De peker på støyretningslinjen T-1442 hvor det framgår av kap at kommunen så langt det er mulig ikke bør tillate vesentlig endring eller utvidelser av støyende virksomhet som øker støynivåene merkbart (> 3,0 db). I retningslinjen er det lagt til grunn at merkbar økning av støy som en generell regel, først er ved økning på minst 3 db. 3 db er også grensen for ny vurdering, dersom støybestemmelsene styres ved hjelp av konsesjon. Fylkesmannen viser til at Forsvaret har sendt inn søknad om utslippstillatelse for støy. De anbefaler at støyforholdene både behandles i reguleringsplanen og i utslippstillatelsen. Støy er eget tema lenger bak. Rådmannens vurderinger av ulike tema: Miljørettet helsevern og brann- og redningstjenesten er forespurt i forbindelse med disse vurderingene. Støy Nasjonale retningslinjer for støy er fastsatt på bakgrunn av de konsekvenser støy har for folkehelsen. Når kommunen behandler byggesøknader for nye boliger, barnehager e.l., skal vi følge retningslinjene. Dette er for å sikre at støy ikke skal føre til unødvendige helseplager. Vi minner om at det er stor forskjell på dagens aktivitet/opplevde støy og den aktiviteten/støyen som er grunnlaget for reguleringsplanen. Dagens aktivitet er mye lavere enn den planlagte aktiviteten som reguleringsplanen åpner for. Desember 2016 ble det gjort en endring i støygrensene i T-1442 for Forsvarets virksomhet. Retningslinjene ble endret etter initiativ fra Forsvaret og etter at det blei gjennomført omfattende undersøkelser av støykonsekvensene. Ved utleggelse til offentlig ettersyn var det vist beregninger både etter gamle og nye grenseverdier. Vedlagt kart med støysoner i vedlegg 4 er beregnet etter de nye retningslinjene. Ved beregning etter de gamle retningslinjene, dekket støysonene for den samme aktiviteten, et mye større område. Da planen var ute til offentlig ettersyn, var det med to alternativ til bestemmelser for støy for endrede/nye tiltak. Rådmannen mener at det er nødvendig å ha en totalramme for hvor støyende aktiviteten fra skyte- og øvingsaktiviteten kan være og foreslo en planbestemmelse ( 7.1 a) om støyrammer for nye/endrede tiltak. Forsvaret mener at det ikke er nødvendig å ha slike begrensninger. Dersom kommunen skal kunne planlegge utbygging og sikre overholdelse av støyretningslinjen, må vi ha forutsigbare rammer å forholde oss til. De nye støysonene dekker et større område enn reguleringsplanen og vil bli foreslått lagt inn som hensynssoner i kommuneplanens arealdel og dermed erstatte dagens hensynssoner som har en langt større utstrekning. Dette vil bl.a. åpne for boligbygging i flere områder enn før. Forslaget fra rådmannen var at støyen også etter nye tiltak/endringer i skyte- og

12 øvingsaktiviteten, ikke skal gå ut over de støysonene som er beregnet. Det vil si at dersom Forsvaret vil etablere en ny skytebane i området, må de samtidig gjøre tiltak slik at samlet støy ikke overskrider rammen som reguleringsplanen angir. Samtidig viste Forsvaret til at beregningene er kompliserte og at vi ikke kjenner til framtidig utvikling av våpengrenene. Dette gjør at det er vanskelig å forutsi framtidig støy nøyaktig. Rådmannen foreslo derfor at støyrammen burde kunne økes med 1 db. I støyretningslinjen (T-1442/2016) framgår det av kap at kommunen så langt det er mulig ikke bør tillate vesentlig endring eller utvidelser av støyende virksomhet som øker støynivåene merkbart. I retningslinjen er det lagt til grunn at merkbar økning av støy som en generell regel, først er ved en økning på 3 db. 3 db er også grensen for ny vurdering, dersom støybestemmelsene styres ved hjelp av konsesjon. Rådmannen mener at det er hensiktsmessig å benytte samme regel for økning (3 db). Planbestemmelsen 7.1 a) er endret i samsvar med dette. Forsvarets skytefeltinstruks gjør at det er skyteforbud i høytider og i kirketiden på søndager. Dette formaliseres i planbestemmelsene. Det er ingen tvil om at handgranatbanen er den enkeltskyteaktiviteten som gir høyest støy for bebyggelsen på Landsverkmoen. I 2013 ble det beregnet støy fra håndgranatbanen. Dette er vist som figur 16 i planbeskrivelsen. Figuren viser maksimalstøynivå for støyutbredelsen av håndgranater og markørladninger. En slik visualisering er nyttig for å forstå støybildet. Men kommunen kan ha tillagt dette kartet større betydning enn det har. I veiledningen for beregning av skytestøy er dette beskrevet i veiledningens punkt 7.7.8: «Beregning av maksimalnivå skal ta utgangspunkt i de våpentypene som er vanlig brukt på banen. Våpentyper som samlet blir brukt mindre enn 2 uker på dagtid eller 1 uke på kveldstid i løpet av et år skal det ikke tas hensyn til i beregning av maksimalnivå, men skal inngå i beregnet ekvialentnivå.» Kveldstid er i denne sammenhengen tidsrommet mellom kl 19 og 23. Tiden mellom kl 23 og 07 betegnes som natt. Dagtid er tiden som er igjen: kl Med bakgrunn i støyretningslinjen skal den bruken av håndgranatbanen som er pr i dag og som Forsvaret beskriver framover, ikke beregnes med i maksimalstøyen. I støyberegningene som følger saken, er det kun ekvivalentstøy (gjennomsnittstøy) fra håndgranater og markørladninger, som er med. Virkningen av ekvivalentstøyen er så liten at den ikke er synlig i støysonene, fordi denne banen er lite i bruk. Det har vært brukt lite håndgranater på Heistadmoen i senere tid. Dermed har vi lite ny erfaring med hva støyen innebærer. Figur 16 i planbeskrivelsen gir et godt bilde av at støyen vil oppleves høy og har stor utbredelse. Men likevel har man i støyretningslinjene ved beregning av slik kortvarig støy valgt å se bort fra maksimalstøy. Dette indikerer at en på nasjonalt nivå anser helseeffekten av denne type støy, i korte perioder, å være liten. Siden denne støyen ikke påvirker støysonene, vil den heller ikke påvirke tillatt arealbruk. Det vil si hvor det kan oppføres nye boliger eller bygninger med annen støyfølsom bruk.

13 Forsvaret har beskrevet i planbeskrivelsen side 28 hvordan flytting av banen vil påvirke deres aktivitet og peker blant annet på at det ikke er kapasitet i eksisterende baner på Hengsvann til at håndgranatbanen kan flyttes uten at det anlegges ny bane. Som det blir pekt på, så er banen lite i bruk. Det blir derfor en avveiing av bruksfrekvens og ulemper/kostnader ved flytting. Rådmannen har vurdert dette og mener at ulempene med økt kjøring til og investering i ny bane ved Hengsvann, vil overstige ulempene på Heistadmoen i og med at banen brukes så lite som den gjør. For å sikre at framtidig bruk av håndgranatbanen holdes innenfor rammene for beregning av maksimalstøy, foreslås en del av støyretningslinjen tatt inn som tillegg i reguleringsplanbestemmelsene 7.1 b: «Håndgranatbanen skal ikke brukes mer enn 2 uker på dagtid eller 1 uke på kveldstid i løpet av et år.» Dette samsvarer med når denne maksimalstøyen holdes utenfor støyberegningene. Rådmannen anbefaler at det gis totalstøyramme for skyte- og øvingsvirksomheten. Støysonene vil bli foreslått lagt inn som hensynssoner i kommuneplanens arealdel og avløse dagens soner som har en langt større utstrekning. Kommunen tar ikke videre initiativ til å flytte håndgranatbanen fra Heistadmoen til Hengsvann. Men det foreslås tatt inn tillegg i planbestemmelse om begrensning i bruken av håndgranatbanen. Planbestemmelsen 7.1 a og b er endret: - en benytter samme ramme for merkbar økning i støy, som i T-1442/2016 (>3 db). - bestemmelser om helgedagsfred er tatt med. - tillegg i planbestemmelse om begrensning i bruken av håndgranatbanen. Skogsdrift Flere peker på at det er en sammenheng mellom opplevd støy og snauhogst. Andre ønsker å sikre muligheten til å ta ut hogstmoden skog. Planen omfatter store arealer og dersom de skal båndlegges slik at det ikke kan tas ut skog, vil dette gjøre at landbruksressursene ikke kan utnyttes. Skog/ikke skog har ikke betydning for beregnet støy. Skogsdriften drives i samsvar med de avtaler som er gjort med Forsvaret. Det foreslås ikke restriksjoner i skogsdriften. Friluftsliv og idrett Idrettsanleggene ved Heistadmoen er mye i bruk både i sommer- og vintersesongen. I tillegg til å være idrettsarena, har området stor betydning for friluftsliv og folkehelse. I planbeskrivelsen punkt 5 er flerbruk beskrevet. Bruk av merkede stier

14 og løyper er tillatt så lenge det ikke er til hinder for Forsvaret. Men det skal vises aktsomhet. Det er vist til at det gjennomføres årlige koordineringsmøter for å avstemme planlagte aktiviteter. Men med unntak av stadion og fotballbanen, er det ikke regulert areal med idrettsformål eller friluftsformål i planforslaget. Forsøk på å anlegge skiskytteranlegg blei for et par år siden stanset av Forsvaret (som grunneier). Lysløypa og området som den omkranser er merket på plankartet som bestemmelsesområde, ikke som regulert idrettsanlegg. Lysløypa har vært der i lang tid og det er gjort investeringer i lys- og snøproduksjonsanlegg. Kommunen har ingen informasjon om at dette har vært til hinder for Forsvarets bruk av området. Rådmannen mener at det bør være en akseptabel løsning at løypetraseene innenfor bestemmelsesområdet kan vedlikeholdes og oppgraderes og at det kan anlegges nye traséer når grunneieren (Forsvaret) tillater det. Ikke alle vintre er like snørike. Det betyr at snøproduksjonen er viktig for å kunne tilby skiaktivitet. Produksjon av snø kjøres vanligvis intensivt i en kort periode ved sesongoppstart. I november i høst ble anlegget kjørt sammenhengende i 4 døgn. Etter det er det trolig ikke nødvendig å produsere mer snø denne sesongen. Kommunen har mottatt byggesøknad fra JL Toppteknikk på vegne av Skrim IL om modernisering av snøproduksjonsanlegget. Forsvarsbygg har uttalt seg positivt til tiltaket. Servicekontoret for byggesaker har i slutten av november mottatt henvendelse fra en beboer i Brønnstadveien som er plaget av støy fra snøproduksjonen. Kommunen har informert om at snøproduksjonsanlegget planlegges oppgradert, og har ikke hørt noe fra beboeren etter dette. For snøproduksjon gjelder støykravene til anleggsvirksomhet (T-1442/2016). Kommunen forutsetter at støy fra snøproduksjon ikke kommer over støygrensene i retningslinjen. Ekvivalentstøy (gjennomsnittstøy over året) er ikke relevant for snøproduksjonen, da aktiviteten er kortvarig. Det er maksimal støy nattestid som vil være dimensjonerende. Siden dette er øyeblikksstøy, er den enklere å måle om det skulle bli nødvendig. Det er positivt at snøproduksjonsanlegget oppgraderes, slik at det skaper mindre støy. Det er tillatt å bruke området til friluftsliv når det ikke er i bruk til skyte- og/eller øvingsaktivitet for Forsvaret. Planen åpner for at oppgradering og anleggelse av nye løypetraséer kan tillates innenfor bestemmelsesområdet for lysløypa, når grunneier (Forsvaret) tillater det. I dette inngår også snøproduksjonsanlegg. Barn, unges og funksjonshemmedes interesser For barn og unge er idrettsaktiviteter og muligheter for friluftsliv viktig. Spesielt er det mange barn og unge som benytter skiløypene i den perioden på vinteren hvor snøforholdene gjør at det er sparsomt med løyper andre steder. Rulleskitraséen er et idrettstilbud også til personer med nedsatt funksjonsevne og som benytter rullestol.

15 Økonomiske konsekvenser / utbyggingsavtale Planforslaget innebærer ingen direkte økonomiske konsekvenser for kommunen. Det er ikke aktuelt med utbyggingsavtale for tiltak i tilknytning til skyte- og øvingsaktiviteten. Plandokumentene Bestemmelser i vedlegg 1 er ajourført med de anbefalte endringene som er omtalt ovenfor. Plankartet er påført benevnelse på bestemmelsesområdene (#1 og #2). Endringene er av en slik karakter at det ikke er ansett som nødvendig med nytt offentlig ettersyn eller ny høring ut over det som allerede er gjennomført. De endringene som er anbefalt gjelder: a. Støybestemmelsene 7.1 a) er justert slik at det nå er spesifisert hva som faktisk er støygrensen ved utvidelse/endring av aktiviteten i skyte- og øvingsområdet. b. Det er åpnet for utvidelse/oppgradering av løypetraséer innenfor bestemmelsesgrensen for lysløypa. Snøproduksjon tillates under forutsetning av at grenseverdiene i T-1442 overholdes. Se 9.1. c. Nytt punkt 7.1 b) om at det ikke skal gjennomføres skyteaktivitet i høytider og i kirketiden. d. Tillegg i 7.1 b) om begrensninger i bruken av håndgranatbanen. Planbeskrivelsen er i utgangspunktet tiltakshavers dokument, og rådmannen er således ikke uten videre enig i alle synspunkter som står der. Planbeskrivelsen er og ajourført av Kongsberg kommune for å samsvare med de endringene som er gjort i planforslaget (rammer for støy og nye løypetraseer) og oppdaterte retningslinjer for støy (T-1442/2016). Rådmannen har ikke kontrollert om innholdet i illustrasjoner ligger innenfor planforslagets rammer eller andre bestemmelser. 4. Konklusjon Planforslaget vil samtidig som den gir forutsigbare rammer for Forsvarets aktiviteter og deres støyutbredelse, og for kommunens langsiktige planlegging av arealbruk. Rådmannen vil derfor anbefale at reguleringsplanen med anbefalte justeringer, blir vedtatt. 5. Vedlegg 1. Forslag til plankart, sist revidert Forslag til reguleringsbestemmelser, sist revidert Planbeskrivelse, sist revidert Kart med støysoner, beregnet etter gjeldende T-1442/2016, datert Dessuten er reguleringsplanpermen med alle dokumenter i saken tilgjengelig (utrykt vedlegg).... Sett inn saksutredningen over denne linja