TID for TRE i Fremtidsbyen Bergen Et delprosjekt under Framtidens byer Prosjektperiode

Transkript

1 TID for TRE i Fremtidsbyen Bergen Et delprosjekt under Framtidens byer Prosjektperiode Mål. Organisering. Kvalitetskriterier. Forbildeprosjekter i offentlig regi Bergen kommune: Planer, utredninger og strategidokumenter: Kommuneplanens arealdel. Rullering Klima og energihandlingsplan Strategi og tiltaksplan for skogbruket Bergen Treplan for Bergen Nybygg. Prosjekter Byrådsavdeling Skole og barnehage: Byrådsavdeling Skole og barnehage: Byrådsavdeling Klima, miljø og byutvikling: Bergen Tomteselskap AS: Kulturminner. Prosjekter. Byrådsavdeling Klima, miljø og byutvikling: Nye Søreide skole Barnehage på Ravneberget Kommunale utleieboliger - Ny Paradis Ulset Vest 100 boliger Verdiskapningsprosjektet i Sandviken. - et visningsområde Nøstet utviklingsplan for et verneverdig område Sikringsprosjekt i praksis Hordaland Fylkeskommune, v/kultur og idrettsavdelinga Gjenreising etter brann tradisjonell bruk av tre, istandsetting og nyskaping Istandsetting av fredete kulturminne i privat eie i Bergen Verdikjeden: fra skog til bygg med bruk av tradisjonskunnskap og tradisjonelt håndverk

2 Mål for en 6-årig innsats "Framtidens byer - byer med lavest mulig klimagassutslipp og godt bymiljø" er et nasjonalt samarbeidsprosjekt i regi av Miljøverndepartementet. 13 byer og 4 departementer deltar i arbeidet. Programmet for Framtidens byer har et 6-årig perspektiv fra Bergen kommune har i eget handlingsprogram redegjort for mål, strategier, tiltak og virkemidler som skal legges til grunn for gjennomføring av programmet. TID for TRE i Fremtidsbyen Bergen - TTFB er et eget satsingsområde innenfor Framtidens byer. For temaområdet Stasjonær energi og TTFB vil målet i Bergensregionen innenfor denne perioden være: I 2014 å kunne vise til: realisere og formidle forbildeprosjekter som viser klimanøytral arkitektur og byutvikling redusert klimagassutslipp konkretisert gjennom prosjekter økt bruk av norsk trevirke og verdiskapning lokalt fra skog til produksjon. gode forbildeprosjekter i tre og med fremtidsrettete energiløsninger i eksisterende og nye bygg og anlegg økt bruk av fornybare energikilder styrking av kompetansemiljø i regionen som tilbyr informasjon og kunnskap til byggherrer, utbyggere, og andre aktuelle fagmiljøer. utvikle innovasjon, FOU-prosjekter og nye næringer lokalt som bidrar til en klimavennlig byutvikling i praksis. Kommunikasjon. Gjennom god kommunikasjon mellom medvirkende aktører, aktuelle bransjer og publikum skal prosjektet bidra til økt kunnskap og gode ringvirkninger i regionen. Opplegg for felles informasjon og markedsføring blir et avgjørende tilbud til deltakende aktører og skal videreutvikles. Konferanser Konferanser, lokale, nasjonale og internasjonale i 2014 og i prosjektperioden skal bidra både til økt kunnskap og kompetanse lokalt Prosjekt-og visningskatalog En prosjektkatalog skal gi oversikt over forbildeprosjekter i regionen, som bakgrunn for informasjon, befaringer egne arrangementer og visningsdager. Klimahuset - et kunnskapslaboratorium og opplæringssenter Høyskolen i Bergen planlegger i samarbeid med Universitet i Bergen å bygge et kunnskapslaboratorium for utvikling og utbygging av energibygg. Bygget skal nyttes av de øvrige aktuelle undervisningsmiljøene i Bergen, Bergen Arkitekt Skole, Kunsthøgskolen i Bergen og Norges Handelshøgskole. Bygget vil også tilby informasjon og opplæring til fagmiljøet på ulike nivåer i bransjen. Rådgivningskontor. Klima og energi. Bergen kommune planlegger å opprette et sentralt rådgivningskontor for private utbyggere - mindre prosjekter.

3 Organisering av prosjektet TID for TRE i Fremtidsbyen Bergen - TTFB er et prosjekt innenfor Framtidens byer, tema Stasjonær energi. Pr. i dag deltar følgende aktører viktige i organisering av Framtidens byer i Bergen: Bergen kommune: Bergen kommunale Bygg Bergen Bolig og Byfornyelse KF BKK-Varme AS Bergen Tomteselskap AS Andre offentlige Hordaland Fylkeskommune Fylkesmannens Landbruksavdeling Husbanken Frivillige organisasjoner: Norges Naturvernforbund Undervisningsmiljøer Universitetet i Bergen Høyskolen i Bergen Bergen Arkitekt Skole Kunsthøgskolen i Bergen Norges Handelshøgskole For gjennomføring av prosjekter innenfor programperioden skal Bergen kommune bidra til at følgende oppgaver organiseres: 1. Koordinere aktører og bidra til gjennomføring av tiltak innenfor programperioden Bidra til å tilføre ressurser til tiltak og prosjekter 3. Bidra til å etablere og videreutvikle kompetansemiljø knyttet til utvikling av forbildeprosjekter innenfor temaet "Stasjonær energi" og TTFB. 4. Rapportere, knytte kontakter og ressurser fra og mot samarbeidsprosjektet Framtidens byer sentralt. På bakgrunn av mål, hovedoppgaver og viktige aktører i dag foreslås at følgende organisering etableres raskt: Prosjektgruppen for Stasjonær energi har ansvar for samordne aktører å utarbeide nødvendig grunnlag for å utløse mulige ressurser til tiltak og prosjekter. Prosjektledelse av TTFB utarbeider opplegg for kompetanseheving i tilknytning til utvikling av forbildeprosjekter: - oversikt over kompetansemiljøet nasjonalt og lokalt - opplæring og support i utarbeidelse av klimagassregnskap. - nødvendig opplæring gjennom seminarer og verksteder - økt fagkompetanse i utvikling av konkurranseprogram og utbyggingsavtaler.

4 Foreløpig har de 4 aktuelle undervisningsmiljøene i Bergen har startet et samarbeid innenfor energi, arkitektur og miljøfag. Det drøftes om "Klimahuset" som utvikles et samarbeid mellom Universitetet i Bergen og Høyskolen i Bergen - og kompetansemiljøet som knyttes til dette - kan utgjøre "navet" i et ekspert og kompetansemiljø for byggebransjen i Bergen. Bergen kommune bør bidra med ressurser som skal ivareta oppgavene knyttet direkte opp til egne forbildeprosjekter. Dersom andre offentlige eller private aktører bidrar med forbildeprosjekter innenfor Stasjonær energi eller TID for TRE i Fremtidsbyen Bergen, forutsettes at det gis bidrag til dette arbeidet. Byrådsavdelingen har hovedansvaret for rapportering og koordinering av ressurser gjennom Framtidens byer TID for TRE i Fremtidsbyen Bergen Organisering av prosjektet Framtidens byer Ekspertgruppe Info Markedsføring Koordineringsgruppe HIB UIB BAS NHH KHIB Bransjeutvikling Prosjekter Bergen kommune Prosjekter Andre offentlige Prosjekter Private Aktuelle overordnete Planer og strategiske dokumenter Kommuneplanens arealdel - tema skogbruk Temadelen er samordnet med Klima og energihandlingsplanen Klima og energihandlingsplanen stasjonær energi Planen forutsettes vedtatt 4.kvartal Stasjonær energi er et deltema innenfor Klima og energihandlingsplanen. Bergen kommunes deltakelse i - og handlingsprogram for - det nasjonale prosjektet "Framtidens byer" er det kortsiktige handlingsprogrammet innenfor Klima og energihandlingsplanen. Prosjektperioden for "Framtidens byer er 2009 til TTFB er et delprosjekt innenfor Stasjonær energi i Framtidens byer. Strategi og tiltaksplan for skogbruket i Bergen Planen forutsettes vedtatt 1.kvartal 2010

5 Hovedpunkter i arbeidet Mer spisset og konkret enn vedtatt Landbruksplan 2006 Synliggjøre nødvendigheten og ulike verdier i/av skogbruket, prioritere oppgaver/tiltak, styringsdokument ved ønske om "annen" arealdisponering (utbyggingsområder, dispensasjoner) Forslag innhold; status i dag (areal, kvantum, treslag), rekreasjon/friluftsliv, klima, skogsbilveger, skogkultur, skogskjøtsel, avvirkning, "samdrift" (felles skogsdrift over flere eiendommer), Treplan for Bergen. Bergen kommunes strategi for bruk av trær i lokalsentra og sentrale bystrøk Grønn etat forbereder et strateginotat/program for som legges frem våren Treplan for Bergen forutsettes vedtatt av Bystyret i løpet av 2010 Prosjekt Ansvar Program Vedtatt BKMB/ Plan og KPA geodata vedtatt Klima og energi vedtatt Strategi og tiltak skogbruk vedtatt Treplan vedtatt BKMB/ Klimaseksj BKMB/ Grønn etat BKMB/ Grønn etat Forslag til kvalitetskriterier for forbildeprosjekter. Utarbeidet i samarbeid med TreFokus som er et nasjonalt informasjons- og kommunikasjonsselskap som arbeider for hele verdikjeden marked foredling skog og med Ecobo (NAL) som er prosjektdatabase og inspirasjonskilde for alle som ønsker å finne informasjon om miljøvennlig arkitektur og stedsutvikling. Klimaeffektivitet TTFB skal bidra til et klimaeffektivt byggeri i forhold til redusert utslipp av klimagasser fra energibruk, materialbruk og transport. TTFB byggene skal som et minimum ha et klimagassutslipp som er 50 % lavere en dagens praksis. I løpet av prosjektperioden skal det også realiseres klimanøytrale bygg og byggområder. På energiområdet skal det tilstrebes å oppnå passivhusstandard for flest mulig boligbygg. Klimagassutslipp fra byggeprosjekter er i hovedsak knyttet til områdene transport, stasjonær energi og materialbruk. Klimagassutslipp fra byggeprosjektene skal beregnes ved hjelp av klimagassverktøy, stasjonær energibruk og materialbruk.

6 For å oppfylle kvalitetskriteriene knyttet til transport må nye byggeprosjekter ha lokalisering som bidrar til redusert transportbehov og ligge sentralt lokalisert i forhold til høyfrekvent kollektivknutepunkt. For å oppfylle kvalitetskriteriene knyttet til materialbruk må det benyttes klimaeffektive byggematerialer. Dette kan for eksempel være tre og trebaserte løsninger. Alle produkter skal ha miljødokumentasjon (EPD) og klimagassutslipp fra materialbruk i byggeprosjektene skal dokumenteres. For å oppfylle kvalitetskriteriene knyttet til energibruk i drift må klimatiserte bygg tilfredsstille den kommende norske standard for passivhus. For å nå de langsiktige målene må det også utvikles en mer klimavennlig energiforsyning, ved blant annet fokus på klimabelastning fra fjernvarme. Energiløsningene må demonstrere et konstruktivt samvirke mellom passivhus som konsept og fjernvarme som energiforsyning i de områder hvor det er tilrettelagt for dette. Alle prosjekter skal dokumentere og beregne klimagassutslipp for hele bygget/prosjektet i dets livsløp. Dette må gjøres som en integrert del av prosjekteringsprosessen slik at det kan foretas justeringer for å optimalisere resultatet. Trebruk Tre skal inngå som et hovedmateriale i alle bygge prosjektene. Tre og treprodukter skal i utgangspunktet brukes både i hovedkonstruksjon, overflater, detaljer og øvrige komponenter. Tre skal imidlertid kun brukes der det er fornuftig å bruke tre. Supplerende materialer kan benyttes i den grad dette er nødvendig ut fra tekniske hensyn og velbegrunnede arkitektoniske hensyn. Det skal oppmuntres til å bruke regionale/lokale skogressurser. Klimatilpasning TTFB skal bidra til at byggeriet skal være tilpasset endrede og mer krevende klimatiske forhold. Dette innebærer fokus på funksjonelle løsninger og materialvalg med god bestandighet og lang levetid. Overvannshåndtering er også et aktuelt tema. Arkitektonisk kvalitet TTFB skal utvikle miljøeffektivt byggeri med høy arkitektonisk kvalitet som på en god måte forholder seg til Bergens historiske bebyggelse. Miljøvennlig materialbruk Trevirke har et stort potensial for å være et miljøvennlig byggemateriale gjennom hele sin livssyklus ved riktig bruk. Norwegian Wood skal bidra til å fremme miljøvennlig bruk av tre spesielt og miljøvennlig materialbruk generelt. Det skal i byggeprosjektene benyttes færrest mulig miljøbelastende og helseskadelige tilsettingsstoffer, overflatebehandlinger og supplerende materialer. Norwegian Wood byggeprosjektene skal fremme bruk av ny miljøteknologi, knyttet særlig til trebruk. De mest brukte produktene (faste) i byggeprosjektene skal ha miljødokumentasjon, helst i form av Environmental Product Declaration (EPD). Produktene skal vurderes i henhold til ECOproduct metoden. Produktene skal i utgangspunktet ikke få dårligste karakter (rødt) for noen av parametrene innemiljø, miljø- og helseskadelige stoffer, ressursforbruk og klimagassutslipp. Klimagassregnskap. Det forutsettes at samtlige forbildeprosjekter gjennomfører et klimagassregnskap som skal presenteres ved ferdigstillelse.

7 Nye Søreide skole Nye Søreide skole skal bygges som en 3-parallell barneskole med inntil 588 elever, med et bruttoareal på inntil 7237 m 2. Nye Søreide skole haster og forventes ferdigstilt til skolestart høsten I vedtatt økonomiplan er det således avsatt driftsmidler fra høsten 2011 til skolen. Reguleringsplan for Søreide sentrum forutsettes å bli lagt fram i september 09, vedtatt av Bystyret i januar Dersom skolen skal gjennomføres som et forbildeprosjekt innenfor TTFB, forutsettes at Bergen kommune legger de aktuelle kvalitets kriteriene inn i avtalen med utbygger. Prosjekteier: Prosjektledelse: Byrådsavdeling barnehage og skole Bergen Kommunale Bygg Kart over området Prosjekt Ansvar Reg.plan Vedtatt Prosjektering Gjennomføring BBS/ BKB

8 Barnehage på Ravneberget Barnehagen på ravneberget skal bygges for 64 barn, 28 under tre år og 36 over tre år. Dette medfører et behov for netto leke og oppholdsareal på ca 300 m2. I tillegg kommer areal inne til grovgarderobe, toaletter, stellerom, personal etc. Utearealet vil være 6 ganger netto leke og oppholdsareal, det vil si 1800 m2. I tillegg kommer areal for parkering, utebod etc. Beregnet bruksareal for bygget er 512 m2. Tomteareal avsatt til bygg er 450 m2. Planen var ute til offentlig ettersyn i perioden Saken forberedes for 2.gangsbehandling. Planområdet er på ca 6,8 daa og ligger på Ravneberget under Ulriken, ca 500 meter sør for Haukeland sykehus. Tomten har avkjøring fra Sollien. Ravneberget har en unik lokalisering i Bergensdalen med vidt utsyn, og har en gunstig og betydelig posisjon i forhold til grønnstruktur i området. Området er i dag delvis regulert til Spesialområde militært område og delvis til friområde Tilstøtende områder er avsatt til boligområder og til friluftsområde. I gjeldende kommuneplan er arealet vist som utbyggingsområde og friområde. Barnehagen er prioritert med 27 mill kr i budsjettet for Dersom skolen skal gjennomføres som et forbildeprosjekt innenfor TTFB, forutsettes at Bergen kommune legger de aktuelle kvalitets kriteriene inn i avtalen med utbygger. Prosjekteier: Byrådsavdeling for Barnehage og skole Prosjektledelse: Bergen kommunale bygg Kart over tomten Prosjekt Ansv Barnehage Ravneberget - utlysing - prosjektering BBS/ BKB - gjennomf.

9 Ny Paradis. Kommunale utleieboliger Planområdet er ferdig regulert. En mulighetsanalyse for samordnet utbygging av offentlig og privat utbygging er under arbeid. Området antas å kunne inneholde mellom 15 og 20 kommunale utleieboliger Investeringsrammen for 2009 er på 35.8 mill (Byrådssak 1294/08) Det knytter seg usikkerhet til hvordan investeringsrammen i på i alt 88.6 mill vil bli anvendt. Prosjektet vurderes å kunne egne seg som et pilotprosjekt innenfor tresatsing, passivhusstandard og universell utforming i et kommunalt utleieboligprosjekt. Det anbefales at det avholdes en nasjonal arkitektkonkurranse for prosjektet. Dersom barnehagen skal gjennomføres som et forbildeprosjekt innenfor TTFB, forutsettes at Bergen kommune legger de aktuelle kvalitets kriteriene inn i avtalen med utbygger. Prosjekteier: Byrådsavdeling Klima miljø og byutvikling Prosjektledelse: Bergen Bolig og Byfornyelse KF Kart over området. Prosjekt Ansv programavkl - prosjektering - gjennomf. BBB

10 Nøstet - vern og utviklingsplan Beskrivelse av prosjektet: "Husene i Nøstegaten 39, 41, 43 og 45 eies av Bergen kommune. I forbindelse med veifremføring av forlengelse av Håkongaten ønsket man å rive bygningene. Byantikvaren dokumenterte i 2007 at bygningene kunne være av svært høy alder. På bakgrunn av dette ble det foretatt en dendrokronologi av tømmeret i regi av Riksantikvaren. Denne viste en datering fra før 1621 på 3 av bygningene, mens den 4. ble datert til Som følge av dette ble byggene erklært som automatisk fredete byggverk av Riksantikvaren i oktober 2008 som den eldste sammenhengende bymessige trehusbebyggelse i Norge. Riksantikvaren fikk i forbindelse med fredningen utarbeidet et forslag til rekonstruksjon.. Arbeidet vil trolig innebære noe rekonstruksjon av laft, men også nyere tilføyelser hvor også andre konstruksjonsmåter kan være aktuelle, men med tre som byggemateriale. Bergen kommune eier også grunnen i bakkant av Nøstegaten som grenser mot Baneveien. Byantikvaren har tidligere foreslått at man ved å rive noen nyere betongkonstruksjoner kan få plass til eksersérhuset fra Jonsvollskvartalet her. Man vil da få både rekonstruksjon, restaurering og nybygg i samspill. Eksersérhuset er i dag demontert og ligger på lager.. Det vil være naturlig at man også tar utfordringen med å bruke tre som hovedmateriale i denne. Da vil man også kunne løse mye av tilgjengelighetsproblematikken som oppstår i en antikvarisk bygning og sikre en universell utforming av anlegget. I vårt forslag til bruk har vi tatt utgangspunkt i Ekserserhusets historie som kulturell arena og plasseringen midt i byens kulturakse. Et forslag er å lage de unges ekvivalent til Grieghallen for unge musikere innen klassisk musikk og jazz, med plass til både øving og konserter Byråden har ønsket at det skal lyses ut en konkurranse i forbindelse med restaurering av husene i Nøstegaten. Bergen kommunale bygg og Byantikvaren er bedt om å komme med innspill i den forbindelse. Dette vil foreligge i løpet av våren 2009" Prosjekt Ansv programavkl - prosjektering - gjennomf. Byantikvaren

11 100 Boliger i Åsane, Ulset vest. - trebruk i regi av Tomteselskapet En viktig målsetting for boligområdet Ulset vest er å fremstå med miljømessig høye ambisjoner med materialvalg som gir lav miljøbelastning. Ulset vest har i dag et særpreget kulturlandskap der bruk av steingarder og steinbygninger er karakteristisk. Bruk av naturstein skal være et gjennomgående tema. Kombinasjonen av naturstein og tre i deler av Ulset vest vil bidra til å nå målsettingene om miljømessige høye ambisjoner med materialvalg. Adkomst til området med bru over Ulsetstemma vil ha et spenn på ca 30 meter. Bruen kan bli en viktig markør og identitetsskaper. Det utredes nå om bruen kan bygges i tre. Halvparten av feltene i Ulset vest er regulert til konsentrert småhusbebyggelse. Dette er en type bebyggelse som svært ofte bygges i tre. Tomteselskapet vil se nærmere på mulighetene for innovativ trebruk og ny, stedstilpasset og mangfoldig arkitektur i feltene B2 og B5, som er regulert til blokkbebyggelse over 3 og 4 etasjer. I tillegg bør og barnehagetomt i nord og ny skole ha tydelig fokus på miljøvennlig materialvalg og utrede muligheter for bruk av tre som hovedmateriale.områdene inneholder 100 boliger. Bilde under viser illustrasjon av Felt B5 Eikelunden øst. Prosjekt Ansvar Reg.plan. BTS vedtak Prosjektering & tilrettelegging Salg/Byggestart

12 Trebyen Bergen - Innspill fra Hordaland fylkeskommune Notat og prosjektark fra Fylkeskonservatoren gjengis i sin helhet: Bakgrunn: Oppfølging av møte om Bergen kommune si satsing på bygging med tre. Hordaland fylkeskommune ser mellom anna tiltaket i samband med istandsettingsprogrammet for freda kulturminne. Tilstandsregistrering og istandsetting av freda kulturminne: I St.meld. 16 ( ): Leve med kulturminner vart det slått fast at alle freda kulturminne skal ha ordinært vedlikehaldsnivå innan Som ei opfølging av dette har Riksantikvaren i samarbeid med fylkeskommunane sett i gong eit prosjekt for å registrere tilstanden til freda bygningar i privat eige. Tilstandsregistreringa starta i 2005 og skal avsluttast i løpet av Registreringane skal vere eit hjelpemiddel for planmesssig istandsetting av dei freda bygningane og vil innehalde kostnadsrekna oversyn over naudsynte tiltak. I Hordaland er om lag 200 bygningar med i prosjektet. Alle freda kulturminne utanom Bergen er ferdig registrerte pr Etter at forsøksordninga med delegert ansvar til Bergen kommune etter kulturminneloven vart avslutta , starta Kultur- og iodrettsavdelinga opp med samme tiltak i Bergen. Arbeidet vert etter planen avslutta i Bergen løpet av november Tilstandsregistreringa skal gje grunnlag for å seie noko omo det samla ressursbehovet i kulturminnevernet, men også å prioritere praktiske tiltak for dei bygningane som har dårlegast tilstand. Vurdering av sikringstilhøve er ikkje eit prioritert tiltak i prosjektet frå Riksantikvaren si side. Hordaland fylkeskommune vil likevel utarbeide samla vurdering av sikring på basis av kunnskap frå registreringane. Freda bygningar i offentleg eige vert ikkje teke med i registreringa. Årsaka er gjeldande praksis innan kulturminnevernet der tilskotsmidlar særleg vert kanaliserte mot private eigarar og andre institusjonar, td. museum. Tiltak på offentleg eigde bygningar er like fullt viktig, men har fram til no vore gjort med dekning frå generelle rammeoverføringar frå staten. Eit døme på dette er Stend hovudgard som er eigd av Hordaland fylkeskommune. Planmessig istandsetting og brannsikring har vore planlagt, gjennomført og finansiert innanfor fylkeskommunen sine eigne budsjett. Tiltaket er no ferdigstilt slik at bygningen står fram som eit godt døme på sikring av freda kulturminne. Istandsetting: Oppfølginga av tilstandsregistreringane er gjennomføring av planmessig istandsetting. Dette er tiltak som spenner frå vedlikehald til gjennomgripande istandsetting. For at gjennomføringa skal vere effektiv og sikre høg kvalitet på prosjekta vil programmet vil ta opp tema knytt til heile produksjonskjeden frå skog til bygg. Kompetanseutvikling vil verte prioritert i første del av prosjektet. Erfaringar frå Prosjekt Bryggen (istandsettingsprogrammet for verdskulturminnet Bryggen) vil vere ein viktig ressurs. Istandsetting av freda kulturminne i Bergen, td. i Sandviken, kan vere gode prosjekt å marknadsføre i Bergen si satsing på tre som byggemateriale Per Morten Ekerhovd

13 Prosjekt: Attreising etter brann tradisjonell bruk av tre, istandsetjing og nyskaping. Formål: Organisering og rapportering: Hovudaktivitetar i prosjektet(ha): Finansieringskjeldar: Prosjekteigar, prosjektansvarleg og prosjektansvarleg Prosjektet viser tradisjonelle og nyskapande løysingar i tre ved istandsetjing og nyskaping av dei brannskadde bodene i Sandviken. Prosjektet omfattar Skuteviksboder og Lehmkulboden i Sandviken, i alt 5 bygningar. I tillegg til prosjektansvarleg og prosjektleiar, foreslår vi at det opprettast ei prosjektgruppe. Mandatet til gruppen vert nedfellt i ein avtale mellom eigarane av prosjektet. HA-1. Planlegging, målsetting. HA-2. Utføring. HA-3. Dokumentasjon. Bergen kommune, Riksantikvaren, Hordaland fylkeskommune og private aktørar. Hordaland fylkeskommune Deltakarar: Hordaland fylkeskommune, Bergen kommune, private eigarar og private aktørar Tids og ressursplanar: Tabellen viser aktivitetane slik dei vert frem til år 2010 Prosjekt Ansvar HA-1, 24 mnd HA-2, 48 mnd HA-3, 36 mnd HFK

14 Prosjekt: Istandsetting av freda kulturminne i privat eige i Bergen Kronstad Hovedgård i Bergen, freda i Formål: Organisering og rapportering: Aktivitetar i prosjektet: Finansieringskjeldar: Prosjekteigar, prosjektansvarleg og prosjektansvarleg Deltakarar: Tids og ressursplanar: Istandsetting av freda kulturminne i privat eige. Prosjektet er forankra i stortingsmeldinga Leve med kulturminner (St. meld.nr.16 ( ), og målsettinga om at alle freda kulturminne skal ha et ordinært vedlikehaldsnivå innan år I tillegg til prosjektansvarleg og prosjektleiar, foreslår vi at det opprettast ei prosjektgruppe. Mandatet til gruppen vert nedfelt i ein avtale mellom eigarane av prosjektet. 1. Planlegging, (HA-1)2. Istandsetting,(HA-2) 3.(HA-3) Dokumentasjon. Riksantikvaren, Hordaland fylkeskommune, Bergen kommune og private aktørar. Hordaland fylkeskommune Hordaland fylkeskommune, Bergen kommune, private eigarar og private aktørar. Prosjektet går fram til Tabellen viser aktivitetar fram til Prosjekt Ansvar HA-1, 6 mnd HFK HA-2, 48 mnd HA-3, 12 mnd

15 Verdikjeden: frå skog til bygg med bruk av tradisjonskunnskap og tradisjonelt handverk NB: PROSJEKTSKISSE SOM IKKJE ER GJENNOMDRØFTA MED PARTANE Formål: Organisering og rapportering: Aktivitetar i prosjektet: Finansieringskjeldar: Prosjekteigar: Føremålet med prosjektet er å optimalisere verdikjeda frå skogen til ferdig behandla virke i istandsett bygning med ein rasjonell og spesialtilpassa bruk av tre. Dette krev samkjørte nettverk med kompetanse i alle ledd. Foredlaren, små bygdesager og større bedrifter er ein viktig del av nettverket. Eit delmål er at tilgjengelege materialar gjennom denne aktuelle satsinga skal tene kulturminnevernet i heile regionen. Prosjektgruppe. Mandatet til gruppa vert nedfelt i avtale mellom eigarane av prosjektet. 1. Administrasjon og planlegging. (HA-1) 2. Utføring. (HA-2) 3 Dokumentasjon. (HA-3) Riksantikvaren, Hordaland fylkeskommune. Bergen kommune, Hordaland fylkeskommune/fylkesmannen i Hordaland Prosjektansvarleg ogprosjektleiar: Hordaland fylkeskommune Deltakarar: Hordaland fylkeskommune, Bergen kommune, Musea, Stiftelsen Bryggen og Herand sag. Tids og ressursplanar: Tabellen viser aktivitetane slik dei vert frem til år 2014 Prosjekt Ansvar HA-1, 60 mnd HA-2, 48 mnd HA-3, 12 mnd HFK

16 Sandviken et mulig visningsområde i perioden: Mange prosjekter som belyser ulike tema i en satsing på tre er under utvikling i Sandviken. Prosjekter i offentlig og privat regi kan gjennom Byantikvarens verdiskapningsprosjekt, gjennomføring av kommunedelplanen for Sandviken, Brannsikringsprosjekt i praksis og TID for TRE i Fremtidsbyen Bergen settes i sammenheng til et interessant visningsområde i Sikringsprosjekt i praksis Etter de mange brannene i Bergen i 2008 gjennomføres nå Bergen kommune et omfattende sikringsprosjekt i samarbeid med Miljøverndepartementet, Riksantikvaren og Fylkeskonservatoren. Det drøftes om det skal gjennomføres et pilotområde for å prøve ut nye tiltak for brannsikring i verneverdige områder. Et par områder i Sandviken peker seg ut. Et tydelig fokus på trehusbebyggelse og brannvern vil være interessant innenfor satsning på tre som tema.

17 Private prosjekter i Bergen under utredning Prosjektene kan inngå i en felles prosjektkatalog, dersom de oppfyller kvalitetskriteriene for satsingsområdet. Følgende prosjekter/utbyggere i Bergen har vist interesse for å bidra med gode prosjekter innenfor dette programmet. Program, ambisjoner og fremdrift er trolig avklart i løpet av Utover disse prosjektene i Bergen utredes også flere interessante prosjekter i regionen. Nybygg: Eiendom Direkt AS: Hotell Terminus: SIB: Hotell på Flesland Utvidelse av hotellet ved Jernbanen Studentboliger på Nygårdstangen Studentboliger i Grønneviken BOB: Damsgårdsveien 99 Rolf Olsen AS: Diverse prosjekter, nybygg og restaurering Utbedring av trehus til passivhusstandard: Åmundsleitet Borettslag: Utbedring av 250 boliger, hvorav en andel i tre. Monsen &Falck Eiendomsutvikling AS Utbedring av sveitservilla og nybygg på Minde