Dag Skjølaas med bistand fra Liv Hammer og Erlend Grøner Krogstad

Transkript

1 NORGES SKOGEIERFORBUND Ref Opprettet :18:00 Referat fra Oppstartsmøte i prosjektet Utvikling av jernbane- og havne-infrastruktur for eksisterende og framtidig industri i områder langs Sørlands- og Bergens-banen Møtedato: Møtested: Møtedeltakere: Scandic Ambassadeur, Drammen Se egen deltagerliste Forfall: Dessuten møtte: Referent: Dag Skjølaas med bistand fra Liv Hammer og Erlend Grøner Krogstad 1. Oppstart og orientering om bakgrunnen for prosjektet Dag Skjølaas ønsket velkommen og orienterte om prosjektet. Skogeierforbundet har fått støtte fra Skogtiltaksfondet for å gjennomføre dette prosjektet sammen med aktørene i næringen. Bakgrunnen er Et ønske fra Jernbanedirektoratet om bistand i arbeidet med ny tømmerterminal i Telemark Nødvendig å belyse behovet for ei tømmerhavn i Drammens- eller Oslofjorden i ulike scenarioer f.eks. med ny skogdindustri på Tofte i Hurum Ønskelig å se utvikling av jernbane- og havne-infrastruktur i sammenheng Ønskelig å vurdere utvikling av infrastrukturen med tanke både på eksisterende og framtidig skogindustri Ønskelig å få beskrevet hvilke tiltak som eksisterende eller nye bedrifter ser som viktige for å effektivisere og styrke sin virkesforsyning Norge er i en helt ny situasjon hvor mange ulike bedrifter jobber med planer for ny treforbrukenede industri.

2 NORGES SKOGEIERFORBUND Bane Nors utredningsoppdrag om ny tømmerterminal i Telemark Prosjektleder Tomas Nesset presenterte oppdraget som Jernbanedirektoratet har gitt Bane Nor. Oppdraget er todelt. Den ene delen består i å finne en egnet lokalisering for en ny tømmerterminal i Midt-Telemark som erstatter Bø og Lunde. Gransherad, Nordagutu og Hjuksebø er alternativer som er nevnt, og som vil bli vurdert. Den andre delen av oppdraget er å kostnadsberegne oppgradering av Tinnosbanen, enten til gods- eller museums-bane. Prosjektplanen forutsetter at søk etter aktuelle områder skal foregå i november og desember Silingsrapport skal foreligge I perioden februar til april 2019 skal det utarbeides 3 løsningsforslag med kostnadsoverslag. Sluttraporten skal foreligge i løpet av juni Arbeidet med ny tømmerhavn i Drammens- / Oslofjorden Prosjektleder Anette Olshausen som er innleid fra Norconsult til Buskerud fylkeskommune redegjorde kort om arbeidet med ny tømmerhavn i Drammens- eller Oslofjorden. Det skal utarbeides en regional plan etter plan og bygningsloven. Målet er at Buskerud fylkeskommune skal vedta lokalisering av ei tømmerhavn i Buskerud i løpet av 2019, men planarbeidet kan vise at optimal lokalisering ligger utenfor Buskerud. Tømmerhavn-prosjektet har en egen styringsgruppe og en intern arbeidsgruppe, men prosjektet ønsker samarbeid med skognæringen gjennom Skogeierforbundets prosjekt. Anette Olshausen tok opp problemstillingen om en tømmerhavn i Drammens- eller Oslo-fjorden skal eller bør knyttes til jernbanenettet. 4. Hvordan kan analysearbeidet legges opp? Seniorforsker Dag Fjeld i NIBIO presenterte en metodikk for å sammenligne transportkostnader for ulike terminal-løsninger. Utgangspunktet for analysen er Tilgjengelig volum / tilbud (fra Skogdata eller SSB) Etterspørsel fra ulike industribedrifter / kjøpere Kostnadsfunksjoner for ulike transportmidler. Ambisjonen er å levere en enkel modell som deltagerne selv kan bruke.

3 NORGES SKOGEIERFORBUND Analysen bygger på 4 steg: Avgrensning og etterspørselsscenarier Tilbud Avstands- og kostnadsmatriser Test av ulike terminalnettverk for forskjellige scenarioer Avdelingsleder i NIBIO Aksel Granhus redegjorde for Landskogtakseringen som er Norges nasjonale skogressurskartlegging, og sin rolle i prosjektet. Gjennom Landskogtakseringen er det mulig å besvare spørsmål som Hvor store er skogressursene? Vil skogressursene øke eller minke? Er det nok ressurser til alle, både eksisterende og ny industri? Granhus fortalte at trenden på Østlandet er at volumet av hogstmoden skog vil øke i årene som kommer, og at mye av den hogstmodne skogen vil ligge nær veg. Det er mulig å fordele hogstkvantum på driftskostnad. Utfordringen med Landskogtakseringen er at den ikke kan brukes på små områder. Omtrent 20 % av skogen hogges i dag før den når hogstklasse mill. m 3 er et estimert balansekvantum for landet som forutsetter at man tar ut hogstmodent og økonomisk drivverdig lauv. 5. Arbeidsform og organisering Utgangspunktet for prosjektet er at prosjektleder Dag Skjølaas og prosjektmedarbeiderne Dag Fjeld og Aksel Granhus står til disposisjon for prosjektdeltagerne i fellesskap for å analysere og dokumentere hvordan infrastrukturen bør utvikles. Deltagerne har felles interesser i å få på plass en infrastruktur som gir effektiv virkesforsyning til eksisterende og nye bedrifter, og bedriftene fleksibilitet for å håndtere ulike endringer. I den grad næringsaktørene er enige om hvordan infrastrukturen bør utvikles, vil det også være naturlig at næringens ønsker fremmes gjennom Verdikjeden skog og tre. Dag Skjølaas gjennomgikk noen av de utfordringer som kan oppstå i slike prosjekter.

4 NORGES SKOGEIERFORBUND Deltagerne er eller vil kunne bli konkurrenter i virkesmarkedet. I enkelte områder kan nye bedrifter være en trussel for eksisterende bedrifter. Samtidig er det nyttig at alle bedrifter forbereder seg på endringer som kan skje. Det er viktig at deltagerne opptrer med gjensidig respekt. Prosjektet ønsker å benytte seg av informasjon fra Skogdata. Dette krever skriftlig tillatelse fra den som eier dataene, dvs. den som har betalt for transporten. Slike data vil bli håndtert av Dag Fjeld på NIBIO og ingen andre. Med aktørene i Verdikjeden Skog og Tre hadde Skogeierforbundet på forhånd drøftet om det bør etableres ei styrings- eller referansegruppe for prosjektet. Så langt har man kommet til at dette ikke er hensiktsmessig. Dag Skjølaas foreslo derfor at man inntil videre jobber ut i fra at alle avklaringer gjøres i prosjektgruppa der alle bedrifter deltar. Det er en forutsetning at alle deltagere får tilstrekkelig informasjon. Dette løses bl.a. gjennom referater fra møtene i prosjektet. Dag Skjølaas oppfordret alle til å ta direkte kontakt dersom det oppstår uenighet eller vanskelige situasjoner. Utgangspunktet skal være Den som vil gi ros, kan bruke e-post. Den som er misfornøyd, tar en telefon og tar opp problemene direkte med prosjektleder. 6. De ulike bedriftenes virkesforbruk, planlagte investeringer m.m. Hellefoss Paper v/arnfinn Kroken Lokalisert ved Hokksund Etablert 1898 Produserer bokpapir 1 papirmaskin Virkesforbruk m 3 massevirke gran, kan godta 1-2 % sekunda massevirke Kjører inn alt virke med bil

5 NORGES SKOGEIERFORBUND Vafos Pulp v/arnfinn Kroken Lokalisert i Kragerø Produserer tremasse Virkesforbruk m 3, hovedsakelig gran massevirke, men kan bruke inntil m 3 osp Får i dag inn m 3, så trenger økt volum Kjører normalt inn alt virke på bil, men har brukt tog til Neslandsvatn i gitte situasjoner. All tremasse eksporteres i kontainer, for det meste via Larvik eller Moss havn. Huntonit v/olav Eikeland Lokalisert i Vennesla, 50 meter fra Sørlandsbanen, men sidesporet er revet opp Produserer trefiberplater til innvendig bruk, i stor grad malte plater Kjører i dag inn alt virke på bil Virkesforbruk m 3, m 3 rundtømmer og m 3 flis av furu Kjøper virke fra Agderfylkene og Telemark gjennom AT Skog og Nortømmer. Er såbare hvis virket tar nye veger i en slik situasjon er jernbane en mulighet Kjøper virke for 30 mill. kr omsetter for 500 mill. kr 80 % av ferdigvarene selges og transporteres med bil i Norge. 20 % går på båt til Sverige. Frier Vest v/steiner Kvisle Prosessindustriklynga i Grenland omsetter årlig for ca 25 mrd. kr. (INEOS, Eramet, Yara, Norcem, Rec Solar m.fl.) Et nytt industriområde er under etablering på vestsiden av Frierfjorden i forlengelse av der det allerede er petrokjemisk industri. Området utvikles av selskapet Frier Vest AS. Det sees på biobaserte muligheter, frittstående eller i tilknytning til dagens prosessindustri. Det er i 2018 gjennomført en idéstudie for et bioraffineri for produksjon av bioetanol, ligning, biogass og CO2, og der én mulig anvendelse av bioetanol er videreforedling til «grønn plast» ved integrasjon med eksisterende industri. Mulig årlig virkesforbruk 1,1 mill. m 3, kan bruke gran, furu og bjørk, både massevirke og flis Er mer fleksibel på kapasitet ved produksjon av drivstoff enn plastråstoff pga. kapasitetsforhold i eksisterende anlegg. Inn- og ut-transport kan skje ved ulike kombinasjoner av bil, jernbane/lekter og båt.

6 NORGES SKOGEIERFORBUND Mulig oppstart 2025 til 2026 Det blir bygget ny dypvannskai. Biokull kan også være aktuelt. Et viktig moment er synergier med eksisterende industri, produktmessig og energimessig, samt kompetansemessig. Kommentar fra Ove Skovdal: Inntil Grenlandsbanen er utbygd med sidespor kan Frier Vest betjenes med jernbane via Herøya Terminal og autonom ferge. Kommentar fra Simon Thorsdal: Dette er global industri. Investeringsnivået i industrien i Grenland ligger på 2,5-3,5 mrd. årlig. Elkem v/geir Johan Andersen Elkem produserer silisium og ferrosilisium til legeringsindustrien og kjemisk industri Elkem har totalt 27 verk med ansatte. I Norge er det 5 verk hvorav Salten og Mo i Rana er de største. Produksjonen ligger ofte der det har vært tilgang på kraft. Avhengig av karbon for å få ut oksygen av kvartsen. 20 % av karbonet som brukes i dag kommer fra fornybare kilder. Det importeres med båt. Bruker i dag tonn treflis, gran og furu Ser på muligheter for å produsere biokarbon fra norsk trevirke. Innen 2030 skal 40 % av karbonet komme fra fornybare kilder. Til produksjonen trengs ca 1 mill. m 3 trevirke Vurderer produksjon i anlegg som hver forbruker m 3 trevirke Flis, grot og rivningsvirke er aktuelle sortimenter, men maling (titan) er et problem. Trekullet skal brukes på smelteverkene i nord, og må være egnet for transport Trekull lages i dag stort sett av lauvvirke. Kan leve med planlagt variasjon mellom ulike typer trevirke. Grenland eller Hønefoss kan være aktuelle produkssjonssteder Jernbane eller sjøtransport er aktuelt for å transportere kull til smelteverk.

7 NORGES SKOGEIERFORBUND Rygene Smith og Thommesen (beskrevet av Terje Brende) Lokalisert ved Rykene helt sør i Arendal inntil Nidelva Produserer tremasse Virkesforbruk m 3 celluloseflis, gran og furu Bruker biltransport inn, og bil- og båt-transport ut. Biozin v/terje Brende Biozin arbeider med planer for 2-biozinfabrikker i Norge Biozin 1 i Åmli og Biozin 2 i Buskerud/Vestfold Den første kan være i produksjon i 2022 Trenger m 3 trevirke på hver fabrikk. Planlegger ut fra at sidesporet fra Nelaug til Jordøya i Åmli (8 km) skal oppgraderes og ev. elektrifiseres Trenger terminaler på Sørlandsbanen både nordøstover og sørvestover. Skal produsere et biokondensat som skal raffineres i Sverige (Gøteborg eller Lysekil) Biozin-produktet vil bli transportert med bil til Sandefjord og videre med båt Vurderer nå om Biozin 2 bør ligge ved havn eller i «skogen» som Biozin 1 i Åmli. Grot kan brukes, men det er usikkerhet om kostnadene med dette sortimentet. Rivningsvirke kan i utgangsunktet ikke brukes, men på sikt kan dette endre seg. Treklyngen v/olav Bjella Eies av Viken Skog som overtok eiendommen etter nedleggelsen av Follum Etter nedleggelsen av Follum har det falt bort kjøpere av et volum på m 3 Follum har i dag en tømmerterminal med et årlig volum på m 3 St1, et finsk selskap som eier Shell-stasjonene, vurderer etablering av et biodrivstoffanlegg Anlegget må minimum dimensjoneres for et volum på m 3 Follum ligger slik til at det er mulig å kjøre tog inn og ut fra flere retninger Silva Green Fuel (beskrevet av Dag Skjølaas etter samtale med P E Floberg) Silva Green Fuel eies av Statkraft og Södra med hhv. 51 og 49 % Selskapet har besluttet å bygge et demonstrasjonsanlegg for produksjon av avansert biodrivstoff på grunnlag av skogsråstoff på Tofte i Hurum

8 NORGES SKOGEIERFORBUND Hvis anlegget blir bygget ut for full produksjon, vil det ha et virkesbehov på 1,2 mill. m 3 (foutsetter to linjer a m 3 ) Ønsker halvparten gran og halvparten furu. I starten ønskes rent trevirke, men etter hvert kan det blir aktuelt å bruke andre råstoffer Tofte ligger gunstig til for å bruke sjøen til inntransport. Hallingdal trepellets Forbruker m 3 massevirke Bruker både gran og furu Bergene Holm v/terje Brende Bergene Holm ønsker å øke produksjonen på sitt sagbruk i Åmli fra 200 til m 3 Ønsker å benytte tog for å kunne kjøpe virke fra Vest-Agder og/eller Rogaland Er opptatt av at terminalen i Telemark bygges slik at tog kan kjøres ut i begge retninger. Moelven v/morten Wien Moelven har 3 sagbruk i området Sokna Numedal Telemark Moelven kjører daglig flis og massevirke på tog til Sverige. Moelven har besluttet å bygge en pelletsfabrikk på Sokna. Fabrikken skal forbruke m 3 og produsere tonn. Moelven ønsker at skiftesporet på Flesberg forlenges 7. Oppsummering og avslutning av møtet Dag Skjølaas takket for møtet og for den åpenhet som deltagerne hadde vist. Det ble ikke avtalt noen dato for neste møte. Valg av dato vil bli avklart og koordinert med Bane Nors arbeid med tømmerterminal i Midt-Telemark, og Buskerud fylkeskommunes arbeid med tømmerhavn i Drammen.