Ikke veiledningsbar? Når språket er en barriere og det abstrakte blir konkret.

Transkript

1 Ikke veiledningsbar? Når språket er en barriere og det abstrakte blir konkret. Tilpasset veiledning gjennom utprøving av foreldreveiledningsprogrammet Parenting Young Children (PYC) i Norge. Universitetslektor Anne Thronsen Universitetslektor Steinar Vikholt PYCveileder Rasha Al-Saadi

2 PYC er et foreldreveiledningsprogram som egner seg til veiledning av foreldre med behov for konkret, individuell og hjemmebasert veiledning og støtte, for å styrke samspill og omsorgskompetanse for barn. Programmet har som mål å gi støtte til innlæring og utvikling av foreldreferdigheter i samspill og praktisk omsorgskompetanse. Fordi programmet er konkret egner det seg for foreldre som strever med betydningen i norsk språk, hukommelse, struktur, tidsplanlegging eller som har generelle lærevansker.

3 Vårt materiale prosjekt finansiert av USN Jobbet aksjonsrettet med barnevernsarbeidere i feltet med å oversette programmet til norsk språk og kultur. Prosessen er dokumentert i HIT rapport 2015: PYC i Norge prosjekt finansiert av BUFdir og USN 110 stk. fra barnevernstjenesten og familiesentra gjennomført grunnkurs og metodestøtte. Fulgt opp med observasjoner og intervjuer Programmet er digitalisert Etablert nettsiden Masteroppgave om PYC PhD stipendiat etablert Tildelt midler fra BUF-dir til nytt prosjekt Symbolstøttet kommunikasjon som universell utforming i barnevernet 2019 etableres som tiltak under USN April gjennomføres grunnkurs for 30 deltakere fra barnevernstjenestene i Hedmark med støtte fra fylkesmannen. Det legges opp til samling med faglig påfyll og metodestøtte i uke 42 hvert år for utdannede PYC veiledere November planlegges nytt grunnkurs Det jobbes med å få PYC inn som godkjent hjelpetiltak under Familiene Vært lenge i barnevernet Prøvd mange ulike veiledningsprogrammer Sammensatte problemstillinger PYC er et av flere tiltak

4 Ikke veiledningsbar? «Jeg har lært å legge ansvaret for at tiltaket ikke lykkes på meg som veileder. Hvis foreldrene ikke lykkes er det jeg som ikke har etablert et tilpasset opplegg. Før la vi skylden på foreldrene og sa at de ikke var veiledningsbare. Nå tenker jeg motsatt. Alle er veiledningsbare om de bare får tilpasset veiledning. Men det betyr ikke at alle kan veiledes til å ha god nok omsorgskompetanse. Her er det store individuelle forskjeller. Og det er vårt ansvar å vurdere hva som er godt nok for barna». PYC veileder

5 PYC-manual

6 Avklare roller og forsikre seg om at foreldrene har forstått barnevernets bekymring Mål bygger på foreldrenes styrker Foreldrene eier målene Skape forutsigbarhet og struktur som minsker stressnivået

7 Begynne veiledningen enkelt Gjøre sammen med foreldrene Konkretisere det abstrakte Be om bekreftelse på forståelse Demonstrere før handling Fokus på veilederens rolle Mindre ord mer konkret handling Fra «finn fem feil» til fokus på hva foreldrene kan

8

9 SORTERING

10 Minoritetsfamilier

11

12

13 MÅL, TILTAK OG EVALUERING

14 «Jeg har lært meg å få bekreftelse på at foreldrene forstår hva jeg sier. Det gjør jeg nå for alle foreldre. Jeg har fått mange overraskelser over hvor lite mange foreldre egentlig har forstått av alt jeg har sagt». «Vi skjønte til slutt at det også handlet om oss»

15

16 Endringsprosess gjennom sjekklister Det konkrete «Har tidligere opplevd at Barnevernet kan si det ene, og så gå over til noe helt annet.». «Er jo greit å ha skjemaene også da. Da ser du jo hva du skal gjøre. Og da har du jo punkt og prikke hva de skal forholde seg til, og hva en skal gjøre. Da blir det ikke slik at du skal gjøre en masse annet enn hva som står i skjemaet.» «-Stig» (Vikholt, 2018)

17 [ ] Stig:... sitter her bare for å sitte og trur alt er greit. Vi - innerst inne, vi føler at det ER ikke greit. Menne... Det er jo folk. Har forskjellige meninger. Og de vi har nå. De viser hvert fall hva veiledninger ER. De forklarer... De viser alt. ( ) Stig: Det er hvert fall det vi har fått inntrykk av så lenge de har vært her. Og de har vist oss hva vi skal gjøre. Hva.. «Nå tør vi å prøve. Og om vi gjør feil kan vi bare gjøre det om igjen»..» «PYC kontrollerer også hva vi kan men kontroll er ikke farlig når det er åpenhet om hva som blir kontrollert. Vi vil jo være gode foreldre». (Vikholt, 2018)

18 Hvilken rolle og relasjon har vi? «Det endte opp med at jeg måtte lære HO [ ] åssen en gjør det der!» -Knut Line som kan gi andre foreldre tips om foreldrerollen: «Finne rutiner... Ja... Ikke det at det funker på foreldrene da. *ler høyt*. Men det funker på ungene da!» (Vikholt, 2018)

19 «Jeg bare hatt de i mine tanker "De er bare ute for å ta ungene... De tar bare for å ta.. Bruker makt..." Det er sånn jeg har opplevd det. Ting kan forandre seg.. Det var mange år siden jeg har vært innblanda i det så. Ting kan ha forandra seg så.. Menne... Når jeg var og så at de var og henta [barna våre], så tenkte jeg tilbake "Her er det ingenting som har vært forandra i det hele tatt..." Men de derre *ser mot veilederen* De har sagt at de er her for å... Atte vi skal jobbe for å beholde [hen] ikke miste... Så det roet hvert fall litt av kroppen min. Sånn at jeg ikke skal drive og stresse.. Å tro at nå skal vi miste en til.» -Stig (Vikholt, 2018)

20 Tilpasning av språk og veiledningsmetode Lines frustrasjon over begreper som blir brukt i papirene de har fått fra barnevernstjenesten og at hun ofte må ringe til faren sin for å få forklaringer på begrepene som blir brukt. «"Pappa? Hva betyr dette her?". "Jeg vet ikke?" kommer det fra han som regel. *ler med Knut* Det er sånn "Pappa du er gammel, vær så snill..." Nei så.. Det ender med at jeg får ringe ned til kommunen eller senteret her da. "Jeg skjønner ikke. [Dere] skriver dette, men jeg skjønner ikke hva ordet betyr?"» (Vikholt, 2018)

21 Valg av «nivå»: «Da kommer [jeg] tilbake til kontoret og får spørsmål fra saksbehandler om «Hva er det dere har jobba med?». «Jo jeg har jobbet med klesvask og vaskemaskin.» Og liksom hele kontoret bare: «Erre mulig?? Da har man jo rett! Hvis dere går inn å veilede på hvordan man vasker klær? Hvordan i all verden kan man ta vare på barna sine!»» -Trine (Vikholt, 2018)

22 Noe foreldrene løfter fram som ekstra viktig: (Näsström 2016) Kjenne trygghet og ha tillit til veilederne At veilederne er tydelige og konkrete At veilederne viser medmenneskelighet At veilederne er lydhøre Flere foreldre sier at veilederne har større betydning enn selve programmet Alle foreldrene sier at de var veldig motivert for å utvikle foreldrekompetansen/omsorgsevnen sin, men at uroen var vanskeligheter med å formidle hva de trengte hjelp til og hvordan hjelpen skulle utformes. Foreldrene beskriver at de i begynnelsen var stresset og sa ja og nei uten å forstå hva veilederne ville. Mange foreldre trekker fram betydningen av eget nettverk.

23 Metoden gir mening Metoden er troverdig Metoden gir håp Metoden minsker stress «Det ble vanskelig at det skulle være så lett»

24 Aktuelle publikasjoner Gundersen, A., & Young,E (2010). Barnevernsarbeideres erfaring med mødre som har intellektuelle funksjonshemminger. HIT-Skrift - 5: 43. Gundersen, A., Young,E., Pettersen,K.T. (2012). "Good enough care? A study of the difficulties Norwegian child welfare workers experience in working with mothers who have intellctual disabilities." Scandinavian Journal of Disability Research: 15. Näsström; Anders (2016). Parenting Young Children. Ett utbildningsprogram för föreldrar med kognitive svårigheter Några föreldrärs upplevelser av utbildningdprogrammet. Stockholm Universitet, Institutionen för socialt arbete. Thronsen, A. (2014). Normalization at any cost? A study of the parent education programme Parenting Young Children (PYC) as a model of preventive intervention in Norway I: Crabtree, S.A. Diversity and the Process of Marginalisation and Otherness: giving voice to hidden themes a European perspective. London: Whiting &Birch Thronsen,A. & Young,E.(2015). PYC i Norge. Foreldreveiledning til foreldre med kognitive funksjonsnedsettelser i møte med barnevernet Porsgrunn: HIT-Rapport nr. 17 Thronsen,A. & Young,E. (2016). Foreldreveiledning til Barnets beste. Oslo: Tidsskriftet Norges Barnevern, nr. 3 og 4/2016 Vikholt, S. (2018). «Fra å dra til å løfte» Om forståelsen av makt i veiledning av foreldre med kognitive vansker i barnevernstjenesten. (Mastergradsavhandling, Universitetet i Sørøst-Norge). Hentet fra