Konferanse opplæringsteamene Lillestrøm Avdelingsdirektør Bjørn Casper Horgen, åpningsinnlegg:

Transkript

1 Konferanse opplæringsteamene Lillestrøm Avdelingsdirektør Bjørn Casper Horgen, åpningsinnlegg: Velkommen til denne erfaringskonferansen for opplæringsteamene for kommunal planlegging 5 måneder etter at ny plandel av plan- og bygningslov ble vedtatt Siste landssamlingen var i februar mange var med der. Hele landet er representert, om enn i noe ulike omfang. Vi er svært glade for den store påmeldingen. Fylkeskommunenes og fylkesmennenes opplæringsteam utgjør kjernegruppene for veiledning og opplæring i kommunene. Men loven favner alle sektorer og myndigheter, som alle må kjenne loven for å kunne spille inn i planprosessene. Vi ønsker derfor særlig velkommen dere som kommer fra KS, fra Landbruks- og matdepartementet og Olje- og energidepartementet og fra flere ulike direktorater. Vi kunne uten problemer vært dobbelt så mange, om vi skulle favne alle lovens offentlige aktører. Men vi har vært nødt til å begrense oss noe. Gått slag i slag og vi har til nå deltatt på rundt 150 større eller mindre konferanser, møter og seminarer der den nye loven har vært tema, rundt i hele landet. Vi har gitt økonomisk og faglig støtte til opplæringsteamene, og har bidratt til utvikling av eksempler og utredninger knyttet til loven. KS har fått i oppdrag å utvikle et opplegg for 2-dagers kurs om reguleringsplanlegging for kommunene, og kommer i gang rett på nyåret i Vest-Agder. Kommunene knyttet til programmet Livskraftige kommuner og prosjektet Framtidens byer gir oss økt innsikt i plan- og miljøutfordringene i ulike kommunetyper. Programmet Regionale planer for villreinfjella er den til nå største satsinga på regionale areal- og utviklingsplaner for fjell-norge. På denne konferansen skal vi fokusere mest på opplæring og kompetanse i kommunene. Dere i fylkeskommunene og fylkesmennene har en nøkkelrolle i dette arbeidet. Det er helt

2 avgjørende at dere fungerer som kompetansemiljø ikke bare ut til kommunene, men også i forhold til departementet. Planlegging er spennende. Utfordringene er båret oppe av rasjonell tenkning, men med fraværet av en gitt fasit. Alltid nødvendig, alltid utfordrende og ofte kontroversiell. Fremtiden skal forutses, regler skal overholdes og livet skal leves. Sitat Niels Østergård, tidligere landsplansjef og nestor i dansk planlegging. Ikke uten grunn at vi har snappet opp både det ene og det andre fra den danske planloven. Sitatet griper mye av utfordringene vi står overfor, når vi skal omsette lovens formål og virkemidler til praktisk planlegging. Det er enorme forventninger til den nye loven. Gjennom bedre kartlegging av interesser og verdier, bedre prosesser der sektorene tydeliggjør sine interesser, og bedre avklaring av strategiske mål skal kommunene bli bedre i stand til å utforme sine framtidsbilder både for arealene og kommunesamfunnet. Men så er det altså så mange interesser, og så mange forventninger, at samordning og prioritering må komme i fokus. Fylkesmennene og naturforvaltningen forventer en bedre ivaretakelse av naturens mangfold, ved at kommunale planer synliggjør og sikrer utvalgte naturtyper og andre naturkvaliteter. Fylkeskommunene og kulturminnevernet forventer at hensynssonene kan tas aktivt i bruk for å sikre kulturmiljøer og kulturlandskap. Landbruksmyndighetene forventer at kommunale og regionale planer brukes for varig sikring av viktige jordverninteresser. Samferdselsmyndighetene forventer at lovverket effektiviserer framdriften av veg- og baneprosjekter. Helse- og omsorgsdepartementet forventer at kommuneplanens samfunnsdel og kommunale planstrategier blir sentrale verktøy for gjennomføring av samhandlingsreformen. Og kommunal- og regionaldepartementet forventer at kommuneplanene gir grunnlag for en bedre distrikts- og regionalpolitikk, som kan sikre bosettingsmålet. Vi opplever at plan- og bygningsloven omfattes av stadig større interesse fra andre departementer, og at ønsket om bredere samarbeid er stort.

3 Miljøverndepartementet skal samordne alle disse ulike interessene. I stedet for å fokusere på det som står mot hverandre, må vi da fokusere på hva som kan forene. Miljøverndepartementet som plandepartement skal ivareta hele regjeringens politikk. Det betyr avveining og prioritering. Skal plansystemet ha legitimitet, må vi tåle at en del saker ikke går den vegen vi som miljøvernmyndighet ville ha ønsket fordi det var andre, tyngre samfunnshensyn som slo ut. Men plan- og bygningsloven slår fast at loven skal fremme bærekraftig utvikling, og miljøvernhensyn skal veie tungt i vurderingene som gjøres. Vi ser fram til arbeidet med å få fram nasjonale forventninger til kommunal og regional planlegging som skal ut før sommeren Vi er opptatt av å ha kontakt med fylkeskommuner og fylkesmenn om dette. Kommunene har fått mange nye virkemidler i sin planlegging. Det har også fylkeskommunene. Vi er imponert over hvor raskt de nye verktøyene er tatt i bruk her er det tydelig at mange har tjuvstartet. Vi trenger råd for hvordan vi bedre skal få kommunisert gode eksempler. Plansystemet bygger på at kommunene har hovedansvaret for forvaltning av egne arealer. Dette er et av de samfunnsområdene der den lokale politiske debatten fortsatt er levende, fordi det fins et handlingsrom. Det er likevel nødvendig at staten avgrenser dette handlingsrommet, for eksempel i strandsonen og på snaufjellet. Dette er kontroversielle temaer, og virkemidlene som velges vil innebære en konkretisering av regjeringens areal- og miljøpolitikk. Noen av dere vil nok bli glade, mens andre kanskje blir mindre glade. Men som Niels Østergaard sier planleggingen er av natur utfordrende og kontroversiell. Og så må vi ikke glemme at livet skal leves. Det blir ingen god plan om alle interesser legges oppå hverandre. Planlegging skal gi grunnlag for det gode liv, enten det er på Lillestrøm eller i Snåsa. Derfor trenger vi kunnskap om hvordan omgivelsene påvirker livet vårt. Dette er kjernepunktet i landskapskonvensjonen, som har hovedfokus på hverdagslandskapet. Vår helt ferske brosjyre ligger bak i salen. Vi trenger større bevissthet om hvordan endringene både i byen og på landet påvirker oss. Vi er inne i en periode med store endringer, begge steder.

4 Landskapskonvensjonen dreier seg om aktiv medvirkning, om sosiale møteplasser og oppvekstmiljø. Det dreier seg om kulturmiljø, næring og nyskaping. Vi ønsker å bruke konvensjonen til å fokusere på hvordan enkeltmennesket opplever hverdagen, og alle endringene som skjer. Med andre ord hva som ble resultatet av all planleggingen. Eller var det mangel på planlegging? Siden 1965 har norsk planleggingspraksis utviklet seg fra et klart rasjonelt planideal, med stor vekt på registreringer og faglige analyser, til mer målrettet planlegging basert på lokal forståelse av planleggingsbehovet. Det er lagt vekt på å utvikle strategiske planleggingsformer altså en planlegging som fokuserer på viktige utviklingstrekk og utfordringer, ikke totalplaner. Dette er bakgrunnen for at plan- og bygningsloven innfører begrepene regional og kommunal planstrategi. Flere kommuner er i gang, slik som Vågå, Harstad, Nordre Land og Kongsvinger. I 2012 skal ALLE kommunene vedta en planstrategi, enten som egen prosess eller som del av oppstart av kommuneplan. Det blir et gedigent fellesløft, som skal skje samtidig med fylkeskommunenes regionale planstrategi. Skal vi få til det, må vi begynne å arbeide målrettet alt nå og framover i Det tar tid å lære en ny lov, særlig når den gamle nærmest har grodd fast i hjernen. Hvor i all verden ble det av paragraf 7 for eksempel, hvorfor er den gjemt bort så langt bak i den nye loven. Ja, akkurat det har jo en god grunn. Men hvor ble det av fareområdene, og hva er nå dette rare med hensynssoner? Ja, det er krevende men likevel tror jeg de fleste er på veg til å få et visst kjennskap til selve lovgrunnlaget. Langt mer krevende er det å utvikle plankulturen, eller forståelsen for behovet for bedre planer, og bedre planprosesser. Vi har jo en intensjon om at kommunene skal ta tilbake noe av den styringen på arealbruken som er overtatt av markedet. Kommunene skal tenke mer helhetlig og langsiktig. Det blir en hovedutfordring å motivere kommunene til å prioritere planinnsats. Mange ordførere føler at handlingsrommet snevres inn, da er det viktig å fortelle at god planlegging nettopp kan øke dette rommet. Planene vil gi økt forutsigelighet og langsiktighet, og det vil også være en arena for å løse konflikter som hindrer lokal utvikling.

5 Mange er opptatt av den dårlige kompetansen i kommunene. Det skal vi ta på alvor. Men jeg vil også hevde at kommunesektoren sitter på utrolig mye kompetanse, som kanskje kan brukes bedre. Interkommunalt kompetansesamarbeid bør utvikles mer, og kan ha ulike former. Plankompetansen må ses i sammenheng med både miljøkompetansen og byggesakskompetansen. Vi kommer til å ha stort fokus på denne utfordringen framover. Vi har fått et bra budsjett for 2010, og har ca. 10 millioner kroner til ny plan- bygningslov. Noen av pengene er bundet opp til veiledning og prosesser i departementet. Men hoveddelen skal brukes slik at de får best mulig effekt i kommunene og fylkene. De kan brukes til støtte til konferanser, kompetansetiltak, eksempelutvikling, bidrag til stillinger, osv. På slutten av dagen i morgen håper jeg vi har fått noen gode forslag fra dere.