1930 A.S John Griegs Bolctryltlceri. Bergen. Beretning avgitt av utvalgsformannen Anderssen-Strand. Utgitt av Fiskeridirektøren

Transkript

1 O Arcberetning vedkommende Norges Fiskerier Nr. Il Beretning avgitt av utvalgsformannen Anderssen-Strand Utgitt av Fiskeridirektøren 1930 A.S John Griegs Bolctryltlceri. Bergen

2

3 I. 06fentlige foranstaltninger. (Ved opsynschef, overretscakfører H, Strandrud). Opsynet var ikraft fra 28. januar til 30. april. Bpsynsstasjonene blev imidlertid avklarert i tiden alpril. Der fungerte også iår 12 opsynsbetjenter, idet opsynsbetjenten i Reine også bestyrte Sund opsynsdistrikt med underbetjenter i Nufsfjord og lund. Bpsynsstasjonene i Brettesnes, Hopen, Ure og Mortsund [bestyrtes også av tande~betjenter. Opsynsbetjentenes gjennemsnittlige tjenestetid var 89 d~ger, underbetjentsnes 88 dager. Videre fungerte 27 assistenter med en gjennernsnittlig tjenestetid av 81 dager. Personalet blev i vinterens løp flyttet eftersom fisket krevet det. So(m b&ordrtingsskib anvendtes også iår Statens havneveselis d.s.»andenzs«. I det seilende opsyn anvendtes 4 skøiter -»Sjøgutten«, som opsynet har sa~rn~m~em med fyrvesenet, samt 3 leiede sksiter»delco«,»signal«og sysselmannskøiten»svalbard«. Samtlige skøiter var utstyrt med elektrisk lyskaster. Vzrvarslingsitelegrammer blev også i vinter overført til fiskerflåten ved radiotelefon fra Ssrvågen og Røst. Radioapparater finlnes nlu på et stort antall fiskefartøier. D.s.»Andenæs«og opsynssk~itene»delco«og»signal«, var utstyrt med radiomottager. Opsynsskaite»Sjøgutten«hadde en kombinert sender- og mottagerstasjon, tilfa~rende telegrafvesenei. Med denne lblev det drevet farsøk for å opnå korrespondanse 'med stasjonene lpå land, og med fiskefartsi»havgøpa«, solm hadde et lignede apparat. Opsynsskøitene er nu forsynt med stormvarslingssignaler således, ai de mottatte radiameddelelser kan blli gjort bekjent for fiskerflåten ogsa ute på fiskefeltet. Savnet av en kringkastingstasjon heroppe føles imidlertid meget sterkt, da det for det meste niu kun er de største farkoster som har råd ti1 å anskaffe de dyse mottagerapparater som,nu kreves. Angående opsynspersonalet m. v. henvises til nedenstående tabell.

4 P- Tabell l. Opsynsdistriktene (deres merkebokstaver og utstrekning) Opsyiraspessonal(04 m, v. Fiskeværet Kjeøy og Rinøy Raftsundet (A) Laultsund, holmen, Risvær og SvelIingen, Skroven Vikan, Haversand, Votvik Galt- 13 (B, C) 2314') vaagen, Brettesnes og Gulivik 1 (K, L, M) l/~' Hopen og Kalle - Henningsvær Gulvik, Festvaag, Sauøy, (N) llz' Skata, Engøy og Henningsvær Tind, Aa og Evenstad

5 Til opsyn og i-ettspleie i termiinen lt928/29 niedgdck kr mot i de foregåendle teliminer kr og kr Telegraf- og telefotnutgifter kr mot ifjor kr Til det seilendle opsyn medgikk kr mot ifjor kr Omkostningene i dlet hele fordeler stig således: l. L~nninger kr Kontorutgifter » Telegram~mer >> Reiseutgifter » Miateriell » G. Forskjellig » Tils. kr I nedenstående tabell finnes opført antall av de vedtatte og idømte bøter, samt de til protokolls førte private saker for hvert av de siste 5 år. Tabell 2. Forseelsernes art -7 Antall bøter, vedtatt eller idømt årlig Bater..... I t Procentvis avfiskerantallet... 3,28 2,49 4,47 3,17, 3,12 - av Lofotsøkende ,87 2, , 2,78 2,79 Herav var følgende for: L0fotl.s S Drevet fiske uten båtmerke eller uten anmeldelse, Lofot1.s 9 7 og merkeloven i Undlatelse av å tilbakelevere båtmerlier, Lofotl. 7 - Pliktforsømmelse av tilsynsmenn, Lofot1.s Ulovlig setning p2 delt hav, Lofot1.s 5 16 a... For tidlig utror eller for sildig setning, Lofot1.s Cj 16 C / 235 Trelining før signalheisning, Lofot1.s 5 16 f l 92 i 128 / 249 Ulovlig fiske på sierhav, Lofot1.s / 143 Beskadigelse av andres redskaper, Lofot1.s Cj Utilbørlig Itapning m. v., Lofot1.s ! - 1 Underslag av bergede fiskeredskaper, Lofotl li i 4 13 l ;- Overståen eller setning på helligdag, Lofot1.s Cj 22 Forstyrrelse av den alm. rolighet, Lofot1.s 5 23, jfr. Str1.s og Lasgjængerlovens 63 I6 og 17 Overtredelse av havneforskrifterne, Lofot1.s Cj 24 Sløiningsloven... Lov om handelsnæring S I

6 Forseelsernes art Antall b~ter, vedtatt eller idømt årlig Overtredelse av sundhetsvedtekter, str Anvendelse av ulovlige fiskesedler, lofotl Legemsfornærmelse, straffe!, Ulovlig salg av vin, lov 11s Overtredelse av styringsplakaten og Strl Overtredelse av lov om handelsnæring av 16/7 1907, 9 1 og 14trl.s Il.... Overfall og legemsfornærmelse, Str1.s 228,1... Straffelovens jfr. sttaffe1.s Holdt utsalgsstedet åpent efter lukningstid, Lukningsvedtekt og Str1.s Vedtagne bøter ved private forlik... Saker avgjort efter Lofotlovens Andre private saker, ført til protokolls... :I l! / 56 i 47 / Der iblev i alt ztferdiget 1010 forelegg, derav av opsynschefen 2, oipsymibetjenten i Mjeøy 42, Risvax 2'7, Skrova 61, Svolvzr 39, Vågene og Hopen 215, Hermingsvær 299, Silamsund 117, Balstad 98, Sund 17, Reine 75, Sørvågen 20, V~røy 6 og Røst 2. Det blev av opsynschefen utferdiget 224 tiltalebeslvtninger efter forelegg, som ikke!blev vedtatt. Herav er 56 saker avgjort ved dolmfeldelse og 4 ved frifinnelse. I en sak er tiltalebeslutningen tilbakekalt, og i 135 saker er forelegget vedtatt før sakens foretagelse i retten. 54 saker utstår til behandling naste år. Foruten de her nevnte saker er det behandlet m rekke efierforskninger. Som det vil1 sees er Menes a~ntall for overtredelse av vedtektene iår overordentlig stort, og betydellig sitørre enn foregående år. For overtredelse av Lofotlovens 5 16 er iår utferdiget 886 mlot ifjor 700. Antallet av braiter gir et tydelig ibillede av ordenen på gl~avet, som også iår, og da s~rlig for de vzr hvor belegget var størst, må beiegnes som meget dårlig. Der er iår kun utferdiget 18 forelegg for undlatelse av å til~bakelevere båtme~keiie mok 85 foregående år. Efter a~ntall bøter å dømme en betydelig fremgang på dette område, som er heldig for fiskerne selv som for det offentlige. Ordenen på havet for de varr hvor belegget ikke var særlig stort, må i det store og hele ibetegnes som god. For distrikttene d hopen, Henningsvær, Stamsund og Balstad må ordenen [på havet i det store og hele betegines som slett. Deite har for det meste sin årsak i det skore tbelegg, som 1s0kte til disse fiskefelt. Sterlig

7 gjelder dette Hopen og Henningsvzr. Ordenen p5 Hopens fiskehav var dog noget bedre enn foregående år. Ordenen )på Henmingsvær fiskehav må (betegnes som slett. Dette har for en diei sin årsak i overgrep fra garnfoikets sidle, med sdning av garn på sæiihav og altmindelig linehav, samt i stor utstrekning far sent fiske av juksefiskerne. Der forekom i dette distrikt nokså mange tilfeller av for tidlig itrebniiig. Belieggei i Svolvaer var også iir meget start. Når opsynsibetjenten i S~OIIGH= ikke har ddtferdiget flere bater, skriver dette sig fra! at distriktets fiskerflåte for det vzsentlige har drevet fislie på andre opsynsdi~strikts fiickehav, og da saerlig for [Hopen. Olpsynsbetjenten i dette dlistrikt freniholder at der bliandt juksle- og snikfis4cerne råder adskill,ig rniisnøie nied at tiden for fiske med jukse og snik er for [meget imskrenket, en ~misnøie som også gjør sig gjeldende i de andre Vedtekitsbestemmelsene vedkommende dette fiske blir overtrått i adskillig grad. Fra Sta~msund meddeles at ordenen på (havet må ibeitegnes som slett. Grunnen hertil opgis i fsrste rekke å være linef,iskernes iilbøieliglhek til å fiske på det utlagte garnihav - Lofotlovens 3 16 a. I dette distrikt var også mange forseelser 'mot 8 l6 if. for tid,lig trekning. Glrunneni hertil opgis å vaore den, at de liileibrukere som satte på garri~havet påbegynte trekniingen av sine lineredskaper før signaltid, idet der ikke er trekningssignal på garnhavet, og dette forårszket s& for tidlig trekning på de tilststende linehav. Opsynslbetjenten.foreslår at der b0r fastsetites itrekningssignal på alle ihavteiger - garnhavene innbefattet. Ordenen på Balstad fiskdhav betegnes av disitrikkets opsynsbetjent som mindre tilfredsstillende. Grunnen hertil opgis å vare sj~ldragernes scerlige hang til å trenge sig inn på sarl-ravet for solbåter. Dette forhold bevirket skade og tap av robåtene6 redskaper, da dlet urolige vaer ofte gjorde at robåtene måtte ligge på land, (mens sjddragerne var ute. Det hendte ikke sjelden at robåtene eiter sådannle sj0vzrsdager mistet heie setningene. Det belmerkes at belegget i Balstad ihele tiden var ~min~imalt, så det var ingen trengemde grlunn itil å (benytte sig av en sådlan driftsmåte. Også i Sund opsynsdiistrikt klages over sj~ldragernes tilb1aielighet til fiske på robåthavet. Ordenen på fiskeihaveit for Reine!betegnes sotm!mindre tilfredsstillende. De fleste forseelser angår for tidlig brekning, samt motoribåtliner p2 sarihav for robåter. I Sarvågen opsynsdistrikt betegnes ordenen på havet som god. Under tiifjyiningen på vå~parten forekom en del klagemål over for tidlig trekning, men dette rettet på sig da opsynsskøitm kom til distrktet. E Vmøy og Røst har v~rt god. I Vlieray klages over at en del ungdommer ved fyll og slagsmål for-

8 styrrer den almindelige ro og fred, idet de i berwset tilsta,nd reker langs veiene og holder spetakkel. Forøvrig betegnes ordenen på land i de øvrige distrikter slora gjennemgående god. Det forekom i enkeltle vaer en dei berusel~se, somm dog i få tilfeller nødvendiggjorde arrestasjon. ~Iår tråtte loven olm tvungen sløiining ikraft også for Kanstadfjord ops~7nsdis,trikt. Heller i~kke i vinter viste det sig riogen vanskelighet med håndhevelse av sløiningsloven. Det er fra flere d,istrikter klaget over at fiskerne ved flytning til andre distrikter optar driften der uten å melde sig inn. Dette forhold er tlil stor g-ene for efterretningsvesenet og rettssikkerheten på havet. Dessuten volder det opsynet stort bryderi i tilfelle eftersøkiling i anledning anirn!eldelse eller straffeforfølgning. Mlan vil kommende viiliter se å komime dette uvesen tillivs. I viinter var det 4 opsynsskøiter i drift, og dette antall viste sig å vzre nødvendig. Av sparehensyn!blev opsynsskøitene først [innkalt til tjeneste omkring 10. februar, mein det.viste sig at dette var' noget sent. Det at ikke det seilende opsyn var tilstede og flulgitie med fra driftens begynnelse, bevirket for det første for tlidlig utror og da salig fra Svolvzr, men det vaerste var, at det så å si blev almindelig- med for tidlig trekning, idet farkostene påbegynte trekningen efterihvert so'm de a,nkom til fiskefeltet. Ja, ikke engaing tilsynsimeinnene respiekteste signaltiden. Det forekom også tilfeller at tillsynsmennene \heiste isignalet når de fant det for godt. Detrte foflhold lmedførte stor ulempe for iiskerne og!mange klagemål innkom i sakens anledning. Selv efterat opspnsskøitene hadde optatt drifien (hadde det sine vanskeligheter med å kolmine dette uvesen tillivs. Dommerens virksloriihet. Som domlmer tjenstgjorde sorenskriveren i Lofoten (S. Meek) den første måned av opsyn~stidlein. Den ekstraordinaere do1mmer, overrettssakfører Einar Griimsø, tjanstgjorde de to siste månieder og var på grunn av 'den st,ore alibeidsmengde bistått dels av sorenskriveren,i Lofoten og delis lav dennes fullxnekjtig, Aage Mørdre, hvilken siste var fast hjelpedommer i 6 uker. Sakantalliet (1015 rettssaker) vinteren 1929 er rekord i Lofotopsyaets lhistorie. ]Det var også rekordår i 19128, men fjorårets rekord er slått med hele 25 saker imlei- i Der bekandledles 516 offeiiitlige politisaker (straffesaker). Dessuten var dier berammet miange slike sakei-, som imidlertid bortfalt da de fore~l~agte bøter lbetalteis før sakene klom for retten. De behandlede politisaker ang-&k: 26 saker Lofotlovens Ej 16 a eller Ej 10 I1

9 (havdeling), 14 saker 8 I6 c (tiden for utror samt redskapers seti.iiiig og trekning), 8 saker 3 16 f (trekningssigi~al på havet), 3 saker 20 (besternmelse olm sammenviklede redskaper), 2 saker vedrørende overtredelse av styringisplakaten samt 3 saker efter Lofotlovens 23 (forsryrrelse av allmindelig fred og orden). De 516 saker omfattet 71 tiltalte, hvorav G1 1b;lev dmt og 10 frifuiinet. Der forekom 4 forthør~~ettssaker, l-i_vorav 2 ~bevisoptagelsei- og 2 rettslige eliterforshlinger. De private saker forekoim li et antall av 49, hvorav 24 alimindelige saker, 11 sjøforklaringer, 2 sjørett~skj~øn, 2 almindelige skjønn, 3 bevisoptagelser, 4 rettsibeslutninger for civil arrest samt 3 civile arrestforretninger. Geistlig betjening ved Lofotfisket Der stod til rådigihet for hele bispedømmet en bevilgning pa kr til betjening av fiskeværene ved prester og emissærer. Der var i virksoimihet i alt 21 prester og 9 ernissaerer. Dessuteil blev et par tilreisende prester anvendt leilig'he+sviis, likesom biskopen bes~kte Svolvær, Vågan og Henningsvær (dette siste dog uten utgift for naerværende konto). Telegraf og telefon. Personalet ved disse stasjoaer bl^ forsterket med inntil 37 funksjonzrer, fordelt p$ 31 faste stasjoner, og I feltstasjon. Av de faste stasjoner iholdtes 11 åpne som telegraf hele året, 5 som telegraf i fisketiden og telefon resten av året, og 15 utelu,kkendle som telefon. Nevnte feltstasjori dreves likeledes utelukkende solm telelonstasjon. Der blev iår ekspedert telegralmmer og telefonsamtaler, hemholdsvis og 3579 mer enn ifjor. Forsøk mied overføring av radiotele!onsa~mtaiei- til rikstelefonlinjene pågår.

10 Tabell 3. Ehplede~be telegsamteier ander kdogisket Balstad... Borgvær... Brettesnes... Digermulen Girns~ysand... Henningsvær... Horn i Valberg. 3 Hovsund Kabelvaag... Kal fe... Kjeøy... Lyngvær i Lof Møllerodden Nusfjord... Ramberg i Lof.. Reine i Lof.... Rinay Røst... Skrova.... Stamsund... Risvær i Lof. 16 Steine i Lof.... Sund i Lof.... Svolvær 2... Vaterfjord.... Vatnfjord i Lof.. - Værøy...

11 Ekspedexte ;EIteleåomam$ad6on iaaader LoEogisLet Tabell 3 b. Stasjon p.- Januar tg. Inng. Februar Mars April Tils. Balstad... Borgvær... Brettesnes... Bsstad... Digermulen... Gims~ysand... Henningsvær.. Horn i Valberg Hovsund.... Kabelvåg... Kalle... Kje~y... Lyngvær i Lof.. Møllerodden.... Nusljord... Ramberg i Lof., Reine i Lof..... Rinsy... Risva i Lof.... R0s t... Skrova.... Stamsund... Steine i Lof.... Sund i Lof.... Svolvær.... Sørv8gen.... Ure... Valberg.... Vaterfjord..... Vatnfjord i Lof.. Værsy... Byhelle.... Tilsammen ; l j / LI , 139 i / / :; 1 23: , 154, / j l i , 225, / / / ?l / l - l

12 Opgaue aver freleg~afke>rrespondeanse~1 under EoJtoCfiske'c Tabell 4. i de siste 10 AI. Måned - Januar Februar... Mars April... ( 1920 / / 1924 / / 1927 / I l l I l 1 - l l I l ! ' ' / :E:?/ Lokalrutene var i vinter tilfredsstillende, idet der ikke forekorn forsinkelser i nogen saerlig grad. Hvrtigruten!hadde i vinter 3 anlrap av Stamsund hver vei. Røst og V~røy fikk iår sine ko1mmunikasjoner ei1 del foi-ib:edrez idet Vesterålskeis dam pskiibsselskap foretok to akenklige turer helt til Bodø, imot tidlig-ese hun en. Ekstraturen utfrartes så lenge det fankes påkrevet av hensyn til trafikken. Opsyizsibetjenten i Kjeøy fremholder at havneforholdene for fartøier og større fiskofarkoster er upåklagelig. Derimot viste det sig ved deri store ansamling av fiskere, at båtbavnen blev for liten. Betjenken!mener, at en liten opmludring av båtihavnen som ikke skulde falle særlig kostibar, vilde iutvide dienne betydelig, så flere losj,i~båter kunde få plass. Den herskende nødstilstand olm husrum på land bereittiger i høi grad det frem~~atte krav. I Kjeøy fremkom krav om å +holde oppe såvel østre som vestre inn til havnen, av hensyn til damipskibstrafikkeri. Imidlertid fre~mkioldes det at dette,ilkke lar sig gjennemfiøre, da der ikke finnes festigiheter på havnen, og som falge herav må fartøier og større fiskefal-k'oster ligge på svai. Skulde kravet med (hentsyn til to trahikk-renilei- eftei-komimes, så måtte som forholdene artet sig i (vinter, halvdelen av belegget )b o r t - v i se s. Opsynet er derfor iblitt stående ved den ordning at kun vestre innløp,holdes oippe for den ordin~re da~mq)skiibstrafikk. Fra Rjsvcer gjentaes kravet olm opmudring av sundet mellem Hjeinøy og Borterøy. >Betjenten i Risva- fremiholder at der 'bør anbriilges 1 eller

13 2 betøiningsfestigiheter på Ankerskjaeret, idet det viste sig i vinter at den ene bet~iilingsstøtte på dette skjær var for lite. Dette er nokså rimelig da det oplyses at omkring 20 kjøpefartøier måkte ty til nevnte støtte for feste av landtaug. Anbringelse av landtaug der oippe er nødvendig da havneil har meget dårlig holdebunn. Opsynsbetjenten i Skroven gjentar de tidligere fremsatte krav med hensyn til moloazzlegg over Sjålhollmsundet. Opsynsbeijenten i Svolvær anfører i sin beretning at meliem Bokkedatieri og den holme hvorpå Vestl'andske Petroleurnsko!mpai har slitt tankanlegg ligger et lite skjær. Fra nordostpynten av dette skjær stikker der ut en grunn, som bør avmerkes med en jernsøile. Det hente flere ganger i vinter at fiskefarkoster gi(kk op på dette sted og blev stående. Det anbefales derfor på det sterkeste at der anibrlinges en jernsøile på dette skjaer.!med hensyn til det fremsatte krav om moloanlegg i Svolvær for stengning av østre lhavneinnløp 8x1 i korthet fr~mhoides, at en sådan molo ansees for [meget påkrevet. DeMe kan bl. a. ibegi-,unnles )med at den østre innseilingsled i sydlig og sydvestlig kuling og storm er ubrukelig, og bevirker at den ovenfor liggende innseilingslled bryter igjen og hindrer de rutegående dampskiber i auløp av stedet eller forårsaker forsinkelse. Ved stengning av nevnte løp vil iman også shkert undgå dert nu meget generende drag på havnen. Draget er!meget p6agsomt for dalmpskilber ved' kai, og ikke minst i vintertideil for kjøpefartølier og fiskefarkoster 1132 havnen. Til belysniing herav kan meddeles at i midten av mars måned d. å. henlå på Svolvær havn 143 kjøpefartøier og 2005 fiskefarkoster. Dessuten en {hel del opkjøperfartøier og iransp'ortfartøli~er av forskjellig sllags. Ahed dette store belegg er det innlysende, at en hel del fartmier og farkoster ~bl~ii- liggende trangt på \havnen, og der o~s~tår da lett skade når der inntreffer drag og uvær. Ved deen \planlagte molo vil formentlig dragsuget kom~me bort og havnen vil da kunne nyttiggjøres i langt høiere grad enn nu er tilfelle. A/iololanlegget i Svolvxr (må derfor ansees som meget påkrevet. Hvad Heinniiigsvær angår henvises til beretningen fra ifjor. Opsynsbetjenten i Stamsund meddeler at hasten blev dler anbragt fort~iningsstøt9er i Juøysumdet, mens kravet om fortøiningsstøtter på vestre side av T~rnholmen ennu ikke ei- imø2ekorramet. De7k krav er nlu så gammel2 a4 der snarest bør gjøres noget for at rette på forholdet. disse støtter er nødvendig for å kunne ordne fartøibeleggene på en tilfreds~stillende måte.

14 Sluttelig fremholdes at i tilfelle av rikt fiske for midklofoten så vil Stamsund havn solm nlu det er, ikke tiln~rmslsesvis kunne motta. det store belegg solm dette alenkrale sted i~vrig skulde betinge. Det eneste som kan $orandre en situasjon som denne er, at Rokviken blir tatt i bruk som farbi- og lbåhhavn. Men for at det kan skje kreves et sltrzrrre moloanlegg fra Store Joøy og vestover. Da Staten her for~mentlig vil kunne påregne et ikke ulbetydelig distriktslbidrag a~nlbeifales det at saken tas op. Man vilde da i Stalmsund formenllig fa Lofoiens st~rste havn. Med den store damg3skilbstrafik?i på dette sted ansees en molo som foran nevnt haist pikrevet. Opsynsbetjeratm i Ba!stad gjentar de gamle krav m oprnudring. Dessuten bør der foretaes opmudring av sundet mellem Balstadløya og Pedersens ekspedisjonskai på Balstadlandet. Da havnevesenet har foreiatt (målinger m. v. på stedet blir forlmentilig de påklagede forhold rettet pål i nzr fremtid. Opsynsbetjenten i Reine gjentar de ifjsr fremsatfe krav om opmiadring av sundet meil le ra Lakrisa7iy og Olenilsay, som han finfler meget berettiget. Belegget på begge dissa mr vokser stadig år for år. Opsynsbeijenien i Sarvågen meddeler at i avvigte solmmer er foretatt en del ~tdypningsarbeider pa havnen for Tind, men ikke fullført. I desne fonbindelse fremhoides det at der dunder mudringen har damet sig fnøie kanter som i all fall må ~bortflenx så dybden blir jevnt stigende helt til land. De i Sidl'igere beretninger nevnte moloarbeider vestenfor Glåpein bringes i erindring. GktenIor Glåpen må sarlig påpekes nsdvendighefen av å gjen~mure sundene rne9l&i~i Moskeneslanadet og Sj&holmen. Derved vil Moskenes havn 'bli en god og sakt havn for slmabåter. Den påpekte gjenfgrlniang antaes å koste en bagatell uinder hensyntagen til det store havneamråde som derved vil innvinnes. Qpsynsibetjenten i Værøy gjentar de tidligere frelmsatte krav olm opmudring av Rasitnesvågen. På foranledning av fiskere har betjenten sendt en henvendelse til en av distriktets stortingsmenn i sakens anledning og denne $ar meddelt at saken er under bearbeidelse, samt at arbeidet vlil bli foretatt. Der fremsektes krav om flere fortøiningsringer på begge sider av Røstnesvågen. På Smlandsvågen løsnet i viater en iort~iningsstøtte som snarest må nedsettes pånytt. De fleste av de her nevnte krav blev under sisie fiske, påvist for hr. over'ingeniør Holst ved Statens havnevesen.

15 I &en eiter )påske besøkte handelsministeren, hr. statsråd Oftedad, LooiHi&et. De viktigske h'avnelcrav lblev da frmhevef og belyst under befaring av havnme. p.

16 Il. Fiskerne, deres; farkoster og redskaper. Ankomst, avreise og flyhinrg. Når bortsees fra dan ekstraordinaere tilstrømning til [Lofoten i 1911 var belegget i vinter betydelig større enn det gjennemgående har v~it i en rekke år, og man imå så langt tilbake i tiden som helt til 1898 for å finne et beleigg som overstiger vinterens med sine godt og vel 27 O00 imann. Årsaken til denne økning, solm har påig%tt jevnt de seinere år, kan vaere mange,,men det er tiistreklelig- å påpeke at arbeidsmangel i forbindelse med vanskeligiheter økonomisk har aødvendiggjort større og større kornibinasjon mellem gårdsbruket, szrlig det mlindre, og torskefisket. Lofotfisket pågår i en årstid da man jlo lite og intet kan utrette ved de små gårdsibruk, og- derfor passer det godt at man utnytter tiden til fiske. Denne ko~mbins~jon har vist sig mer o~g mer heldig, og derfor blir den også meget beinyttet. Selve tiiltredelsen av relisen til Lofoten ifant også i vi~nter inokså seint sted. Folk gjør sig inler og mer fortriolig med at de fiskemengder som søker uinder Lofoten i januar er av [mindre [betydning, og- at bedriften i den,målned naermest er ulønnsom. Det er allltid den fasfiboende fiskerbefolkining som ifarst ibegynner fisket, og det er den soim leter oip fisken, skaffer de ifiøriste meldinger, og soim setter fart i reisen til Lofoten. Utover 20. jaauar begynte»iinnbyggerne«å dra til vaerene, og ved den første optelling s'om faint sted den 1. februar, var der ialnkommeit ca. 900 båter. Av idisse var der få freimrnede. Den ~åiølgenfde uke begynte den egentlige tilstrø~mning av fremmede fiskere. Været var da p6 den tid mindre gunstig, hvorfor akningein ikke gi~kk så raskt som vanlig. Ved midten av februar var ilmidiertid båtbelegget øket til 48010, og den påfølgende uke steg talllet til vel Glaningen fortsatte belt til 22. mars. Da var ~be~legget på det høieste, nemlig- 8559, altså sdskillig sitørre enn foregående år. Der var fiskere like fra Sogn og Fjordane til og ined Finnmark. Nordlianld fylke var som vanlig sterkest representert, nemlig meld mana. De allerede fra først av gode utsikter for Bst-L~ofioten beviiket, at et stort antall iarkoster søkte direkte frs!hjemstedeine tiil de ~stlige v~zr, saerlig Henningsv~r, Svolvær, Skroven og Kjeøy blev optatt som vilærstasjoner. Men også de fleste andre vilær i Mst-Lofoten var jevnt

17 godt,belagt, spesielt første del av vinteren. Det gode fiske østpå bitdrog hertil. I verene i Vest-Loiiotein var beleggene mer spredt, og ~å enkelte steder var båtantallet lite en større del av vinteren. I Stamsund, Ballstad og Vaerøy var båtbeleggene stabile og så store at alt lhusnum var optakt hele vinteren. Det samme var også delvis tilfelle i Ure. På grunn av nogen uregel~massigihet il fisket for Kanstialdfjonden foregikk der etn del flytning også i vinter melleim nevnte distri'kt oig de øvrige vær i IZist- Lofoten, saerlig Svolvaer, delvis også Heiiningsvaer. Forøvrig f~oregikk der liten flytning, bortsett fra den vainlige vestflytning sist i mars eifterat iisket &på begynte å avta. Da (fisket østpå begynte å slakke av sist i mars sluttet en del ar<!de større farkoster og reiste hjem. Belegget begynte dog- ikke å synke merkblart før 12. april. På de11 tid var der mange som avsluttet fisket. Belegget utgijordle da 6100, og den påfølgende uke sank det ytterligere til Efter 25. april val- dier få som drev fiske. De som da lå igjen i vaerene or'dnet sig for hjemreisen. Beleggets variasjon og fiskernes hjemstavn og bruksmåfe. Føllgende tabell viser båtantallet slamt dets iprocentvise størrelse ved begynnelsen og midten av hver måned, samt ved fiskets ncer forestående avslutning i de siste 5 år. Talbel1 5. Tid Antall båter tilstede Prosent av høieste antall l / / Januar, midten Februar, begynnelsen... - midten Mars, begynnelsen midten slutningen April, sl. av lste uke.. 2nen ulie.. 3dje uke.. 4de uke / 800 /

18

19 f-~jernctedskommune Mosjøen... Alstahaug... Stamnes... Nord-Rana... Rødøy... Meløy...

20

21 Hjemstedskommune Ibestad... Gratangen.... Andørja.... Astafjorden... Salangen... Lavangen... Bardu... Tranøy... Sør-Reisa... Dyrøy Senja sorenskriveri Hillesøy... Tromsøy sund... Tromss... Balsfjord... Malangen... Lenvik... Målselv... Malangen sorenskriveri Lyngen... Sørfjord.... Karlsøy... Helgøy... Skjærvøy... Nord-Reisa... Kvænangen... Lyngen sorenskriveri Troms fylke Hammerfest... Vardø by... Alta... Talvik... Loppa... Sørøysund... Kjelvik... Lebesby... Gamvik... S0r-Varanger... Vardø herred.... Hasvi k... Finnmark fylke

22 Sogn og Fjordane fylke. Møre fylke..... Sm-Trmdelag fyllce... Nord-Trimdelag fylke,... Nordland fyllie Troms fylke..... Finmark fylke Ialt Motorbåter ogdampdiskefartaier tilstede i Lofoten den 22. mars. Nedenstående tabell viser det den 22. m~ars antegnede antall av disse farkoster so~m dleltiok i Lotfot-fisket, samt mannskap og- redskapsutstyr. Mannskapene er medregnet i foranstående tabelller som omhandler fiskernes antall, og av farkostene er de ~hvorira fisket dreves direkte, og for de øvriges vedkornimende doryene, medtatt i det båtgaultall som be ravrige tabeller utviser. Tabellen inneholdt tidligere også oplysninger om seilskøiter. Disse fartøier forekommer nu ikke lenger.

23

24 Båtmannskapesaes st~lrrelse. Båtmannskapenes styrke har vzrt : Tabelt 8. Tabell 9. Båter Pr. garnbåt...,, linebåt.... dypsagnbåt... Fiskerantall foaddt efter bruksaxt* I l l i i i l l I 1 Bruksmåte / 1921 ) 1922 i / 1925 / 1926! 1927 l -- O10 1 O10 Garnbrukere. 34,8 38,3 29,5 28,l 28,3 Nattlinebrultr. 56,2 45,8 41,5 47,3 42,7 Dypsagnbrulir. 9,O 15,9 / 29,O 24,6 29,O l l l l : 1927 i 1928 l l ,81 ' i 488 2,Y4 1 3,00 3,03 2,99 1 3,02 i 3,27 I O j'o 27,s 48,2 24,O ,21 3,27 2,90 2,72 Synkenoten. Falngst av skrei ilned synkeeot er fremldeles Qorbuclt under Lofotfisket i samtlige opsynsdistrikter, kfr. vedkommende vedtekt, illintatt i avsnitt VIII. Leiekarer. Siste r1uibrikk i ta~bell 6 alngir t(a1let av leiekarer fra de forskjellige herredter. Neidenstående taibell angir antalllet av leiekarer fra de l forskjellige distrikter i de siste 5 år, samt deres procentvise antall i forihold til samtlige Lodot-fiskere. Hjemsted / Sogn og Fjordane fylke..... Msre fyllte..... Ssr-Trøndelag fylke... Nord-Trsndelag fylke.... Helgeland... Salten og Steigen..... Lofoten og Vesterålen.... Troms fylke.... Finnmark fyllte... Ialt Prosent av samtlige fiskere...

25 Hyren for vante leiekarer var i år sioget liøiere enn f~oregåe~iide år. Der betaltes såiedes fra 300 t kroner. Det allmindeligste var deg 280 til 530. For uøvede og yngre folk var hyren adskilllilg- mindre, nemlig fra 150 til 200 kroner. I alle tilfeller hadde leiefolkene fritt hus m. v. som tidli~gere. I de akler dieste vær o~stod krangel under sluttopgjøret. 0psynei.s bistafnd 'måtfe smkes 'for å få tvistiglhetene bilagt. I inange ti~ifeller opstod tvistigihetene som alge #av mangelfulle avtaler. I enkelte vær hadde -Eiorhyrerne vailskeligihet med å utrede illyrene soiin følge av dårlig fiske. Salig var dette tilifeile vestpå, men stort sett var disse for'hol~d tilf redsstil~lende. De 'mange erfarinlger niødvendigigjør at mm atter må henstille til fiskere soim regelgrnessig- søker til Lofoten som leiekarer at leieforholdet søkes ordinet skriftlig. Det er dein eneste vei som fører frem.

26 Aatall båter kiktede i de enkelte deler av Lot~fe~~ ved hver ake slutning. (G = garnbåter, L = linebåter, D = dypsagnbåter, S = sum). T&~lll 1 1. l/. l i,; l -- l.; -- Ulien som endte "12 i '13 i '/Q l i ''/J i 21/g / l 29/ l 13j4 Kanstadfjord Raftsundet Brettesnes Skroven Svolvær Kabelvåg Hopen Henningsvær Stamsund Ure Balstad Nufsfjord

27 ' '12 'i? '"2 i "/ia I 1-1 l, l/3 Uken som endte ---- P- l ' l i s/i i 1 14a 22/3 1 23/3 1 l 12,/4 1 lg/4 Sund... Henningsvær Vestenfor Henningsv ~ r til Lofotodden { i Opsynsdistriktet i k

28 Tabell 12. Fiskere og båter tilstede 22. mars. Ost-Lofoten Væi~y...., Rost VærøyogR~st l l9 1alt ( /

29 III. Bolig- og sanitærforliold. B~ligsp~ørsmålet er i~u under beartbeidelse hos centraladrninistrasjonen. Som bekjent lblev der i 1928 nedsatt en ko'mitk bestående av &iskerikoasulent Rønnestad, fiskeriimpektørene Ellingsen og Dahl samt utvalgsforimann Ainderssen-Stranld, der ifikk i opdrag å tindersske forholfdene og freinkomme med en ncermere utredniing og innstilling. Denne komite opiholdt sig e,n tid i Lofloten under fisket i 1929 og lioretok da reiser omkriing i værene. Der blev da konferert med vzreiere og en rokke fiskere om spsrsmålet, likesom der på flere steder blev avholdt møter med interesserte, hvor sib~~asjoiieii ncermere blev $drøftet. Komiteen har nu avgitt sin innstillinigi, der nu er mder videre bearbeidelse hos administrasjoaen. Da der eninu Ake er tatt standpunkt til innstilli~nigein, sksl man ikke iher koimlme nzrrnere inn på spørsmålet. Det er nok å i2evne at komiteens innstilling, som vesentlig er enstemmig-, anlbefaller at Ilusmangelen omkringr i værene søkes avhjull3et mest (mulig og hurtigst mulig, da en rekke diskevzr er (helt nødlidende stiilet på området, szrljg i Dst- lof foten, livor der på rn~an~ge steder er lite hus og dårlige hus. Fra Kjeøy er iilinløpet rnrget steilke klager over vannforsyningelil, s'om i det vesentligste går ut [på det samme som foregående ål-. Man &al derfor henvise til LoGotlberetningen for 1927, side 27, og likeså ti1 besetningen &or ifjor, silde 28. Forholdene er så ~mmgelfiullle som de overhode kan bli. Den anlagte brønn på Kjeøy viste sig å bli en stor skuffelse, og det er et stort splørs(må1 olm det er niogen ihensigt i å koste mer 132 denne brønn, idet foriholdene stedet neppe innibyr hertil. Spørsmålet oiin å dekke vannbehovet ;for Kjeøy fra, Ytterstadelven blør luolpholldelig lundersøkes, og hvis man kommer til1 det resultat at vanniorsyningen løses fordelaktigst ad den vei, bør der tilveidbringes midler sn,arest mulig. Inntil dette splørsmål er løst, bør vann~behol~deren~ på Kjeøy utbedres, dette dog- siom e~n rent midlertidig foranstaltning. Kjeøy er jo et av de betydeligste vcer i Lofoten, som besøkes av en mengde fiskere. Det er derfor en bydende nødvendighet at der ved offentlig foranstaltning skaffes tilstrekkelig vann til vzret hurtligst mulig.

30 Opsynsibetjenten i Risvær har under I G. apri sendt tilsj nsmaninen for statens eiendolmirner i Vågan en skrivelse, hvori han påpker manglene ved vannforsyningen i vaeret. Brønnene h r ikke vzrt oprenset på lange tider, likesotrn der antaes A vnre mangler ved selve (beholderne og den måte hvorpå vanniheniningen skjer. Man forutsetter at t ilsynsmalnrren saker A ordne doriholdet på en tilifredsstillende måte, hvorfor nan ikke ved denne adeldning skall komme nær~rnere ilnn på de enkelte ting. Fra Skroven inniberetter opsyngbetjenten at de offentlige bsmne i vzret ikke har vzrt renset på 3 år. Brønnenes overbygning er også i al meget slett forifatning, likesom selve vannforsyniagen fra b~mnene il&e foregår på en helt tilfredsstillenide måte, bl. a. på grunn av mindre I-iensiktsmessige ileiseianretninger. Nordland fylke har delvis bekostet disse branner vedlikeholdt, [men ingen kan [nied sikkerhet si om fylket har nogen sådan? plikt. Derfor har også vedlikeilloldet vært ytterst rnan~ge16ulil t. Det offentlige bar overta vedlikerholdet fullt ut og tilsynet araad brønnene b,~r overdrages statens tilsynsmann i Vågan. Tilfredsstillende forhold vil alldri opstå {ør så skjer. Mm leker likeifrem med folkehelsen ved å la vannfiorsynin~ge~ foregå så slett sojm tilfellet er i mange vxr. Opsjmsbetjenten i Vågene inniberettes:»boligforholdene tor fiskerne i Kaibelvåg er betydelig forbedret ved bygning av 5 statsronboder med plass til 90 manin. Foruten staatsrorbodene er der arv lprivate ibygget to roriboder med salteri, som gir plas til 38 mann). Den nye tilgang på roriboder har visket meget heldig, og den dårlligste insikvaitering hios private har avtiatt i tilsvarende grad, idet bellegget ifjor og iår er floganlunde likt. Hvad valnnlforcyningen på Olsnesset og Storvågen angår gjentaes de krav som er skrevet i beretningen for 1927 og Det er bragt i erfaring at Kabekvåg byggekornimrane har til hensikt innev~reinde år å legge vannledning nedover til Vågans gamlehjem. Det er da et spørsmål om ikke det egentlige skulde sgke sairnlarbeide med byggekornmlunen og Vågan komimlune i den hen~sikt med det samme arbeidet er igang S få ledningen forlenget helt ned til sjøen i Storvågen, og der opsatt en vannsteader til benyttelse for de deflboende fiskere. Man er av dan opifatning at dlet vilde være meget {heldig om vannsforsyningen blev ordnet som foran antydet for Storvågens vedkorn~mende. Selvsagt måtte det offentlige delta i utgiitene.«uitaralgsfar~manineil henviser til hva$ han tidlligere har anført ang% ende vanaiforsyningen på Olsnes og Storvågen log slutter sig fil apsynsbetjentens fora11 citerte luttalelser. Det anibefales at det ofientlige eiter at beregning og oirnkoshzln!gslover&g foreligger, stiller et bestemt beløp til disposisjon for Vågan byggekommune til fbenyttelser som anført. Mari.

31 kan neppe forlange at Vågan komlmune skal fbzre alle ornkostniiiger med vamforsyaiagen, som naerimest må betegnes som ekstraordinz~re foranstaltninger av hensjm til fiiskeribefolkningen på stedet. Vannforsyningen for Henningsvaers vedkommende skal lmaln ved denne anledning LMte komme ncenmere inn på; idet d'en au i mange år bahandlede plan olm anlegg av et tidsmessig vannverk med leidniag fra Urviken står foran sla realisasjon. Vannverket vil blli av iuvurderlig betydning for den stadig store almue i deite ;mr, og vi21 mrniidig gi selve stedet et kraftilg fremstøt. Forholdene på o~mrådet har jo alltid vaert helt trøstesløse, og man kan forundres over at dlen eneste riktige plan som nu skal gjesineilrn~føres &Le for lang tid' siden er realisert. For Stamsuads vedko~rnmende kain man ikke si at vannforayaingen har foregåit tilfredsstillende. De offentlige anlagte 'brønner er for små, og beliggenheten er ikke heldig. Selv ved de mid~dels belegg som de senere år har forekommet for været har vannibdholderne vist sig utilstrekkelig. Så snart ai større ansamling av fiskere inntreffer, står iman utvilw~mt sver.for de st~rste vanskeliigheier. iman må derfor på det bestemteste hefistille ca$ spørsmålet olm anlegg av et passende og tidsmessig vannverk optaes til dr~ftelse snarest mulig. Fra naturens side ligger de stedlige fs&old godt an for anlegg- av vaninverk, og after hvad man kan skjønne, sikulde ~o~mkostnin~gene stillte sig bnholdsvis rimelige. Det tilrådes at man straks igangsetter und~ersøuielse, og samtidig bør der kodereres med væreier J. M. Jo,h,ansen om samaribeide, da der kan være en mulighet for at han kan gå samtmen med de2 ohfenhlige om anlegg sojm nevnt. For Balstads vedkmimeinde, sazrlig dia Kremmerviken og Balstadlandet har kravet om forbedring av vamforsyningen vaort oppe nu i en årrekke uten at det offentlige har tab sig tilstrelckelig av saken. Det er iintet mindre enn u~forsvarlig at et ideelt fiskevzr med faste, stiore årlige belegg skal leve unlder 'e fortvillede fonhold som hersiker på områdlet. Vinteren 1928 blev der avholidt ma,ssernøte i varet, hvor kravet med sty~ke blev fremholdt og det samme gjenkok sig nu i vinter. Sakens dokumenter og møtets uttalelser blev igjennem utvalgsformannen innsendt til administrasjonan ledsaget av naerimere begrunnelse. I Lofiotberetningen for 1923, side 29 og 30 er spørsmålet niarmere omh,andlet, likeså i 1925, og ma~n tør henvise :hertil. Det er beklagelig at man skal v2re nlødsages til å arbeide i årevis for å viinne g&0r for sådanne inawiseiige krav som de her amhandlede. O~rnkostniagsspørsrnAlet skulldle ikke her stå hindranlde i veien, idet de stedlige forholdt og don velvilje ved!koirnmmlde grunneier (har vist tilsamlmen medfører at et vannprojekt, soim det i Lolotberetningen dor 7928 loreslåtte skulde vnre helt dokoamisk overkommelig. Den måte kravet er foreslått løst på er så rimelig og beskjedent

32 at det ikke ei- til å komme forbi. Hvad det g-jelder er å få pljaneil realisert uten videre overveielser, idet nødstiilstainden på området krever dlet. van in forsyningen^ på Reine og Zakrisøy er hremdeles meget mangelfull, hvorfor der I vinter frelmkom meget sterke og berettigede klager over forholdene. Kravene /har vært freizholdt i Lofokberetningen gjentatte ganger uten resultat, og- szrlig for 1925 er forholdene nzrmere ibelyst. Brønnen på Zakrisøy har vist sig helt utilstrekkelig, idet den omkring midtvinters er uttappet, Belegget på steidet har stadig økende tendlens, og det er klart at forholdlene med de kriap!pe vannmengder ikke kan vedvare. Der bør anlegges en helt ny og- større )brønn, da utvidelse av den nuvzrende nepipe er formålstjeniig. Hvad selve Reine angår, så er forholldene på langt nzr tilfre~dsstillende. Selv med det ior6oldsvis mindre belegg som var på stedet i vitnter foreigikk ~vanniorsyninge~n jkke uten ulemper. Når et stiarre belegg ilnnfinner sig vil sihuasjonen straks bli vaniskelig. Vannbeholderen er lineget flos liten, Ihvorfor be6olkninge1ii må skaffe sig vann fra tilsig på forskjellige steder i været. Sådant vann er ofte urent, og mengdene er små. Når så isen legger sig- på den indre havn, kommer folk ikke til vannsigene, og store vanskeligheter opstår. Et betydningsfullt og velordnet fiskevzr som Reine kan i'kke vzre tjent aed slikt, og det anbefales at foriholdene på stedet burtigst mulig undersøkes med sikte på anlegg av en større vann~beholder eller vannverk på et bekvemt sted. Dette krav fra fiskerne kan ikke oversees ytterligere. Opsynsbletjelnten i Sørvågen innberetter at vanniorsyningen for distriktet foregår på samme slette måte som før, da intet er foretatt hor å av~hjellpe manglene. Der har hvert år siden 1925 vært skr'evet i Lofotberetningen om manglene, og!man henviser hertil. Szrlig er forholdeine slette på selve Moskenes, hvor der ikk'e finnies ei brukbart vanntak. )Der er riktilgnok ei1 slags brønln - visstnok lainlagt i sin tid av det oiffentlig-e - inen denne er meget for liten og er så slett anlagt at der alltid kommer gjødseltilsig- til brønnen. Vannet er derfor alitid forurenset og sund:hetsi!arlig. Det.teInstilles at spsrsimålet slnarest mulig optaes til und~ersøkelse i sa8aar;beide med vzreieren på Moskenes, som muligens ei- villig til1 å støtte foretage~ndlet. Der er anled~ning til på en okonomisk rimelig måte G få anliagt et vannverk, noget som silarest bør undiers~kes naermere, og skulde!det vise sig at et sådant foretaigende vil falle for dyrt, må der i hvert fall på stedlet anlegges en tilstrekkelig stor bnønln så nzr /havnen som mulig-. Follholdene er så slette at kravet ikke kan avvises lenger. For Værøy gjentaes kravene om bedre vanniorsyning under henvisning til Loifotberetningei~ for 1927, side 29. Der er intet foretatt, og kliavet har nu i åreines løp med den stadige stigning av beliegget vokset sig så sterkt at ytterligere utsettelse ville vzre u~forsv~arlig.

33

34 romkostninge~le kan $bli og [hvilket materiell skal danne grunnlaget for tilsylxmaniniens artbeide meld relpa~asjonene. De auvarende iforliold~ på olmrådlet er helt ttholdibare. En loadning som den antydede tror man vil være tilfredsstilleiide, forutsatt at staten!bevilger de nlødvendige midller til vedlikeiholdet. Nogen {bedring med hensyn Zil renholidet i ror'boldlene og olmkriing disse er der dessverre ilke å merke på de fleste stelder. Alt går Sreimdeles i den gamle tilvante dur >>medl skitt op og lort i mente«og så lenge ensastede og skjerpede helserådsforskrifter for samtlige herrelder i Lolfoteli lu.teibllir, klan man ikke vente nogein bedring. A4a1n skal iinndrenke sig til å henvise til ~liu~id man i årrekker har skrevet herom. Det man trenger er greie bestemmelser om renholdet, og olm hvem som har plikten og ansvaret her. Lazgehjenest-en. (Lofotfisket 1929). Der var i vinter ansatt 9 f~iskerilzger. Som fiskerilaege i M j e ø y {ungerte distriktslargen i Lødingen K. F r ti e d r i c (h s e a. Denne har i alt belhancliet 220 syke. Herav er 56 innsendt til eller bahandlet på sykelius. 1 døde på sykehus av hjernebetendlelse. Som fiskeril~ge i S k r o v a tjenstg-jorcle l ~ge R. S p o c k e I i, som imidlertid ikke har innsendt de vanlige månedlslister og heller ingen inn- (beretning. olm fiskerilage i S v o 1 v a3 r fungerte stadsdyrlarge E. D a a e. [Denne anfører i inniberetningen: S~trndlhetstilstaiiden var i farste l-ralvdel av februar meget god, 1mei1 fra {midten av denne ~rriåned optråtte der en lutbredt influensaepidemi, d'er varte til utgangen av mars niålled, og som sammen imedl forkjølelsessygdom~mer, skaffet lagen meget allbeide. Ilenimot 1000 friskere kom lunder ~beliandliilg. De fleste infbueiisatilfeller olptråtte ganske lett, men i ikke få tilfeller var sj;kdommen av alvorligere natur med eftersykdornmer, som bronkitter og lungebeteiidelse. Av 'andre epidelmiske sykdoi~nrne~ forekom 2 tilfeller av rosen, 1 av skarlagensfe'raer, samt 1 tilfelle av cerebrosp~iimal rneilingit. 6 tilfeller av lungetuberkulose blev ibelhaiidleil. De sj~ke blev Iljernsendt og- hje~rnstecllshelserådene underrettet. Da alle sykeplasser var optatt på Kabelvåg sy~~eihus i begyi~iielsen av mars måned, erholdtes fyikesiiianaelis tillatelse til å iegge syke fiskere

35 inn på Svolsrzr sj7kestue og lazarett. På disse blev tiisammen innlagt 17 fiskere. Staldsdzgen frelmhol'der at Kabelvåg sykehus med sine 30 sykeplasser, det eneste fiske~isykehus østenfor Henningsv~i-, selv lunder normal sykelighet er for lite. Når der som i de senere år er egen fiskerilæge {i Skrova, så bør sykehuset dersteds bli satt i så pass stand, at det kan benyttes. Utover i mars måned efterat daglinefisket tok sin begynnelse forekom mange tilfeller av veralingre - delvis ogs2 av ondartet natur. Der forelio~rn et tilfelle av kulosforgilhnisig, idtet en ung \mann blev funnet bevisstløs nede,i maiskini-~u~met, som var lukket. Årsaken til forgiftningen var en osendle opfyringslampe. I Svolv~r er der få og Zor dei meste g-alm~eldzgse rorboder, som i vinter var overbefolket. Der lbllir og-så innkvartert fiskere i mange private liiuser - ja deit l-iar forekolmmlet, at fiskere har søkt tilhold \på ganger - uten ildsted - for å få tak over laodet. Levemåten blandt fiskerne er jevnt god, men urid,er et storfiske som i vinter, blir det for lite søvn og uregelmessig med spisning-en, derfor kan man sist i fiskeit se mange slitne ansikter. Som fisliet artet s!ig i vinter var det uimiulig for Ixgen å holde nogen fast kontortid. Når fiskerne kom 013 fra sjøen ons kvelden, blev det mest å gjøre for lægen, og klokken var orn #aftenen før de siste patienier g&. I den tiden Mjeøy-iisket foregiikk blev der ringt jevnt på nattklokken en 4-5 netter om uken, idet fiskerine sakte hiit ned for ii få [salg på fi~sken. Soinl fliskeriiapge i K a b le l v å g fungerte distrikltsl~gen i Vågan dr. Granfeldt. Denne anfører i innberetningen at like Sør fiskets begynnelse ~l-radde infl~amsaen begynt å rase innen Vagari, og som ventet blev det denne sykdom, som blev den dominerende blandlt fiskerne de første aler efter f iskets begynnelse. Son1 vanlig ved inhensa kom der mange lungekomplikasjoiaer, og et relativ+ stort tantal1 mell~mai-abetenddse. Alle ko~mpl~iserte tiifeller blev (innlagt på Kabelvag syk&lus. Av epide~miske sykdom~mer forøvrig inntraff meslinger og skarlagensfeber. Den sistnevnte sykdom blev iinnfart med fiskere fra Troms Pilke. I alt blev isolert 3 tilfeller i sykefmset. Av isykdoim forøvrig er det åi~dedretts- og fordø.ielsessykdornlmer, som er de centrale. Laegen har forøvrig også linntrykk av a6 det er mange fiskere som saker l~ega~»for sikkerh heis skyld«. Verkfingre, svulier #og luiykker var der mange av. Ikke få flingre matte settes av. 34 inntraff en egenartet ulykke, idet 3 fiskere som stod brie på moloen og så på siormen blev tatt av en sj~i og slengt mo6 moloen. Alle 3 måtte Innlegges så sjfkeilnwset for ber-ibrudd.

36

37 Lofotfisket Fordeling på fisiieridistriktene

38 Tabell 15. Sykdomrne under Behandlet i: Talbel1 16. D~de under Lofotfisket 1929, Sylidom Sum Alder Cerebrospinal mengit... -P>-... Lungebetendelse Influenza... Hjerneblmdning.... Hjertesylidom - slag... Nyresy ltdorn... Drultning... I i l l Hjemstavri Salvilt Troildenes IHenningsvær ikke opgitt Trornsøysund Vega Iltlte opgitt Lavangen '': 3 Vær~y, Z Ure, 1 imortsund, l Balstad. Der!blev iår bghalidlet et stortaantall fiskere, sein fremgår av tabell Fiskerilzgen (uttaler sin tilifredshet 1-izedI statens nye rorboder, som iår \blev tatt i bruk, og som betegrler en stor bedring for Eiskernes iiinkvarterii~gsfoilhold. Hvad de hygieniske forhold formvrig angår, påtaler fiskerilzgen som dlistriktsl~gen i Vågan, at,han i Hennirrgsv~r og Skrova Taint fiskehocler og guano klint inn på ~l?i~sveggene, og rester efter egizii~g dielvis slengt utfor dørene. Kalbelvåg sykehus hadde iår rekordbelegg med op til 31 piatiei~ter pr. dag. Fiskeril~gen fremh,older at det er minnelig, at d~ictriktslzzgen i Vågan som fiskeril~ge i Kabelvåg ikke får bevilge$ til assistent. Hvis iikke distriktslægen iåi had'de holdt prlivat assistent, vilde det ha vaert uoverkommelig å greie alt, da reisene innen d,istriktet både er lange og besvaerlige.

39 Lofotfisket 1929, (Forts.). Fordeling på fisliedistriktene På sykehuset blev behandlet 88 patienter - dlet største antall hittil, og 50 plct. mer enin ifjor. Arsaken hertil er større sykelfighet, samt at røde kors»viking«ikke var stasjonert i Svolvær. Av de $8 patlienter som bai-oandledes i sykeihuset var 19 lungabetendelse, B7 influensa, 7 imeslinger, 3 skarlagensfeber og 4 ul~7kker. Der inritråtte 5 dødsfall, hvorav 3 lungebetendelse, 1 av slag og 1 av mengit. Sykeeluset blev!holdt åpent til 22. mai av ihensy~l til skarlagenspatientene. Som fiskerilzctge,i H e n n i 11 g s v æ r fungerte distriktslzege S. Thurn. Også der har hersket en inifluensaepidemi, saim dog gikk mild. Der blev ibeihandlet 136 inflluensapatienter, men det var sikkert bare et fatall som søkte Iæge. Der inintraff I dardisfall. I helene på influensaen fulgte en godartetsslmittsorn leverlidelse (gulsott). Alvorlige smittso~mmle syl<doimmer har [ikke forekommet. Arr verkefingre og lymfangiter har der varrt betydelig mer iår enn ifjor, og disse har også vzrt av alvorligere art. Der er belaandlet 15 sadanne tlilfel~ler. Hvad de hygieniske for;laold angår, freim~holdes det, at det er flere av fylkets rorboder som er i en dårlig forfatdng. Koppvask og rerrl~old i rorboder og på sikøiter er gjennangående slett, da dette arbeide som regel er overtatt til unge gutter. Fremholder at der ved njribygning av rorboder, bør bli avsatt ruin til kvindelige kokker. Som fiiskerilæge i S t a m s u n d, tjeastgjorde distriktslæge C. Wishmanns assistent dr. H e r t z - H a n s s e n. Denne anfører i sin beretning, at også der i vsret gikk en influenzaepide~n~i. Likeledes var dier meget bronkitt og forkjølelsess~~kdom~mer. Dessuten var der en masse svullfingre, og en hel del tailnu2trekminger. 1 fisker døde på Stamisund syke-