Fiskeridirektøren. Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier i935 - Nr A/S John Griegs Boktrykkeri - B ergen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fiskeridirektøren. Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier i935 - Nr. 2. 1935 A/S John Griegs Boktrykkeri - B ergen"

Transkript

1 Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier i935 - Nr. 2 Beretning avgitt av utvalgsformannen Anderssen-Sirand Utgitt av Fiskeridirektøren 1935 A/S John Griegs Boktrykkeri - B ergen

2

3 I. Oflentlige foranstaltninger. LVed opcyi~cchef, overretssakfører O t t a r k u n d e.) i < i, 0psyn't blev satt i' kraff den 30. januar for samtlige vær. ~ersolnalet blev innkalt: efterhvert som det var behov f\or det. Opsyn,sbetjenten i Raftsundet %estyrte også iår Kanstaldijoriden 'opsynsdistrikt [med undrrbetj,q$er i Kjeøy og Rinoy. opsyn&tasjonene i Brettesnes, 3<: l,[, : Hopeg, Ure og Mortsutid blev bestyrt av underbetjenter. opsynsbeijenten i Heine bestyrte Sund Qpsynsdistrikt med underbetjenter i Sund og Nusfjord.. I tiden '1,3:'fil'dl. mars var der også stasjonert eii undergetjht i ~igermulin i ~&tsun;det opsynsdistrikt. ers sona let blev forøvrig flyttet efte~ fiskets gang. Der fungerte ialt 25 assistenter. Ddn 'g~t3nnemsnittlige tjenesteid for op$nsbetjenter, underbetjenter og a~sislenter far henholdsisvis ka. 84, 82.og 75 dager. Stasjonene blev avklarert i tiden -. $oi1 til 25: Lpril. io$s)/ieii blev hevet den 27,. april. 1 4 t o j 'll,l J G! Sjøopsynet blev i nbeordret i tiden 7. til 13. februar, da samtlige 1 slgiter yar ' i virksomhet. - Man hadde iår ialt G opsynsskøiter, nemlig mjk»signal<<,»delcd«,»helgelendingen<<,»butterfly«,»harfiet«og»liv«. Samtlige var utbtyrt med lyskastere og radiomottagere. Fartøiene utførte også iåi bef~or~ringstjenesten. ~køitbn; blev avklarert i tiden O. til 16. april. Den g'jennemsnittlige tjenestetid utgjorde ca. 62 dager. køi it er fe, blev dirigert efter fiskets gang. Foruten den alr&delige dagtjeneste'blev der under den store ansamling av farkoster på Hølla også anordnet en spesiell vakttjeneste om natten på fiskefeltet for å hindri nattcetning og beskytte dje utsatte redskaper. sjøopsynet hadde i det hele tatt en meget travel og vanskelig sesopg. I / 'ji Angåekde''bers&ale; henvises for ovyig til nedenslåmde tabell I.

4 --p Opsynsdistrilitene deres merke bokstaver og utstrekning) Fiskeværet I Høieste belegg 1 i Betjentenes assistenthjelp I Kanstadfjorden (I og Il).- Ness, Erikstad, Svensgaili, Rlnøy, Kje~y, Offermy og Vojehamn 1 underbetj. 1 assistent Raftsundet (A) Lauksund, Digermulen, SIotholmen, Risvær og Svellingen 1 assistent Skrova Viken, Haversand, Votvik, Galt- (B, C) 23/~' vågen, Brettesnes Skrova, Grildbrandsøy, Sund~y og Skjoldvær Austnesfjorden (E, F) 23/er Svolvær (S) Odvær, Fslstad, Langstrand, Sildpollen, Liland, Vaterfjord, Husvågen, Helle og Bsrvåg Svolvær og Osan Gårdbruker E. Finbak '786: Kontorist T. Winther 1 underbetj. 1 assistent 2 assistenter 4 assistenter Vågene (K) Hopen (H) Henningsvær (N) l/zr Stamsund (G, T,) 13/d (U) Balstad (V, W) i' Sund (X, Y) 11/2' Kirkevåg, Kabelvåg, Smedvik, Ræksy, Storvågen og Vestervågan Mslnosen, arsvåg, Drsnes, Hopen og Kalle Gulvik, Festvåg, San~y, Skata, Engsy og Henningsvær Valberg, Skokkelvik, Svarholt, Stamsund, Ossy og Steine Ure, Skaftnes og Sennesvik Rrandsholmen, Sandsund, Mortsund, Moholmen, Bårdsund og Balstad Strsmsy, Nusfjord, Nesland, Sund og Mollerodden Gårdbruker 2 assistenter lians 1 iinderbetj. 1 assistent Gårdbruker Harald Strm Kontorist /O.Bjurbrkm< 3 assistenter 2-1 Assist. 1 underbetj. 1 assistent Underbetjent i Mortsund ass. 2 underbetj. 1 assistent Reine (P, Z) l/2' Havnøy, Olenilssy, Sakrisay og Reine 2 assistenter Sør vigen (0) 2l/d Moskenes, Ssrvågen, Bogen, Tind, Å og Evenstad assistenter Værev (D) 1314 Teisthammeren, Hundholmen, Rsstnesvåg, Sorland, Tyvnes, Kvalnes og Mostad O Fr. Venæs 1 assistent Rast (R) a1/2 Glea, Tyvssy, Kilrsy, Lyngvær, Kval~y og Rastlandet, Buvær, Skomvær O Gårdbruker Aug. Sandne: 1 assistent

5 Også iår v2r der anordnet en spesiell kontroll med o~krholdefse av Der fungerte ialt 7 mann under opsynschefens ledelse. Kontrollørene blev flyttet efter fiskets gang. De blev innkalt i tiden 4. iil 7. februar og avkiarert i tiden 6. til 13. april. Den gjennemsnittlige tjenstetid var ca. G5 dager. Om kontrollens virksomhet er der tilstillet fiskeridirektmen en utførlig beretning og hvorav hitsettes et utdrag, Kontrollen fulgte også iår de samme reiningslinjer som ifjor. E forhold til fiskerne blev der lagt szrlig vekt på å drive undervisning for å få bløggingen riktig utført. Det viste sig ofte at bløggingen var mangelfull, idet blodårene kun var overskårei på den ene side og således hadde medført en mangelfull uttømning av blodet. Det var spesielt tilfelle med dem som brukte hytt, jukserangler o. I. å bløgge med. Samtlige kontrollører anbefaler sterkt at blaggingen bør utføres med kniv. En annen mangel ved bløggingeii var at i adskillige tilfeller blir fisken skadet, idet arebenene blir skåret eller revet los. Det viste sig videre at fisken heller ikke alltid blev bløgget samtidig med ai den blev tatt op av sj~en. Skal blaggingen gjøre den fulle nytte er dette nødvendig, og påbudet. herom iniislij erpes. Foruten kontroll med selve bløggingen blev der også lagt et stort arbeide på koiitroll med tilvirkningen. Efter de siste forandringer i forskriftene har kontrollen anledning til å utferdige pibud angående tilvirkningen og dette blev gjort i stor utstrekning. De aller fleste av påbudene gjaldt reahold og foranstaltninger til renslig stell ornbord i kjøperfartaier og fiskeetablissem~enter. Der var ikke nogen prisforskjell på bløgget og ublogget fisk. P3 grunn av det mislykkede fiske var der stor rift mellem kjøperne om å få tak i iisken. mai^ hadde derfor inntrykk av at kjøperne i adskillig utstrekning saboterte sin unders~kelsesplikt. Tilvirkerne hevdet i slin almindelighet at de nok kunde bringe alle ofre som var nodvendige til en forsvarlig produksjon, inen de onsket å stå på god fot med fiskerne, og vilde ikke ha uoget med å være politi overfor diisse. Det fikk den offenllige kontroll besørge. Men det er innlysende at skal blaggingen bii helt effektiv må kjøperne ta sin undersøkelsesplikt alvorlig. Den sterke konkurranse på de utenlandske markeder gjør det ødvendig å sette alt inn på å hine kvaliteten. Arbeidet hermed skulde vnre bide i fiskernes og tilvirkernes interesse. Den offentlige kontroll kan ikke overkomme å Econtrollere alle fangster.

6 Både blogging og tilvirkning gjorde adskillig fremgang. Det viser sig at stort sett tillater a31e driftsmåter under Lofotfisket å foreta bløgging under ordintere vterforhold. Men der er ennu adckillig å rette på. Ben offentlige kontroll ansees derfor fremdeles nødvehdig. Der blev ialt utferdiget 4 forelegg angående overtredelser av bløggingsforskriftene. 2 gjaldt fiskere om ikke hadde bløgget, og 2 gjaldt tilvirkere fc;r slurvet behandlqing av fisken. Der blev benyttet forholdsvis store bøter overfor tilvirkerne, nemlig henholdsvis kr. 300 og kr En tilvirker bør ikke ha nogen økonomisk fordel av å holde for lite mannskap i forhold til produksjonen, slik at behandlingen må bli slurvet. I # Opsynets utgifter. Tii upsyn og rettspleie i terminen medgikk kr mot i de to foregående terminer kr og kr Telegram og telefonutgifter utgjorde kr mot de to foregående år kr og kr Til sjøopsynet medgikk ordintert kr not de to foregående Ar kr og kr Omkostningene i det hele fordeler sig således:., Lønninger... kr O0 Kontorutgifter.... a 1 b00.78 Telegram og telefon...» Reiseutgifter...» Materiell...» Forskjellig...» 1 G Tjenestefrimerlier....» Antegnelser...» 8.00 Tilsammen kr

7 Tabell Lo. Polltivir ksoawheteaa. i rredenstående tabell finnes opf~d antallet av de vedtatte og idømte b'~ter, samt de til protokolls førte private saker for hvert av de siste 5 år. - P Forseelsenes art - I I I I l Beter Procentvis av fislierantallet av Lofotsskende.. Herav var følgende for: Drevet fiske uten båtmerke eller uten anmeldelse Lofotl. 5 7 og merkeloven... Undlatt å tilbakelevere båtmerker, Lofoti Pliktforsømmelse av tilsynsmenn, Lofotl Ulovlig setning p& delt hav, Lofotl a.. For tidlig utror eller for sen setning, Lofotl. 16 c Trekning far signall-ieising, Lofott f,... Ulovlig fiske på særhav, Lofotl, 9 16 I1... Beskadigelse av andres redskaper, Lofotl. S 18.. Likiib~rlig kapning m. v., Lofotl Underslag av bergede fiskeredskaper, Lofotl Trekning eller seining på heiligdager, Lofotl Forstyrrelse av den alm. ro og orden, Lofotl. 23. jir. strl. S 350 og Iosgjengerl. $5 16 og Dagliner fsr 12. mars eller fiske med not eller lign. redskap, Lofotl Overtredelse av havneforskriftene, Loiotl Orertredelse av handeisiovgivniirgen, - lukningsvesit. m. v.... Anvendelse av uiovlige fisliesedler, Lofotl. S 26. Overfall og legemcfornærmeice, strl I... Ulovlig salg av vin etc., lov av '/r Heimebrenning, lov av ljis Bruk av ujustert vektlodd l. a. 12/ Bi~ggingsforskriftene... Lov av 24/ jfr. S Sttaifeiovens Stj 392 og Innrednings. ogutrustningsforskrifter for fiskefartøier Vedtatte beter ved private forlik,.... Saker avgjort efter Eofoil. $ Antall bater, vedtatt eller idsmt årlig / 1934 ) \ - - l 15 i I -7 1 Andre private saker fert til protokolls.. 29 / / 41

8 Der er iår ialt behandlet 1060 straffesaker. Derav er forelegg utferdiget i 996 saker, hvorav av opsynschefen 29, opsynsbetjenten i Kanstadfjord 10, Raftsundet 42, Skrova 371, Svolvnr 56, Kabelvåg og Hopen 287, Henningsvarr 63, Stamsund 46, Balstad 41, Reine og Sund 4, Sørvågen 28, Vzrsy 17 og Rast 2. Av disse blev 792 vedtatt, 107 behandle't av retten, 7 frafalt og 89 utstår til behandling nnste år. 301 forkynte, men ikke vedtatte forelegg blev i henhold til strpc. 1, 5 377, 4 innbragt for retten uten tiltalebeslutning. Av disse blev 100 avgjort ved domfellelse, 7 ved frifinnelse, 154 forelegg blev vedtatt før sakens fremme i retten, 4 blev henlagt og 36 utstår til behandling nnste år. Av de innkomne anmeldelser blev 29 henlagt. Der blev optatt efterforskning i 44 saker fra andre distrikter. Den samlede sum av forelagte og idømte bøter utgjorde kr Det viser sig hvert år at en rekke forelegg først blir vedtatt efter at sakene er innbragt for retten og stevning forkynt. Endog forelegg for de mest oplagte tilfeller av overtredelser nektes vedtatt ved forkynnelsen uten rimelig grunn. Dette uvesen har øket fra år til år, og skaffer opsynet meget ekstra arbeide. Der vil derfor for fremtiden bli forholdt på den måte at tilbud under hovedforhandlingen eller like forut for denne om å vedta et tidligere utferdiget forelegg ikke vil bli godtatt uten at bøtelagte også betaler et passende beløp i saksomkostninger til det offenrtlige, jfr. strpcl og riksadvokatens rundskrivelse av 21/ Som det fremgår av oversikten er antallet av bøter og bstenes samlede sum betydelig høiere enn i de tidligere år. De aller fleste over- tredeleser faller på garnfolket og kan deles i to hovedgrupper, nemlig mot Lofl a - ulovlig setning på delt hav - log Lofl c - for sen setnling. Garnflåten har ~ket sterkt i de senere år både derved at der har foregått en relativ stor omlegning fra andre redskaper til garn og dernæst er driflten blitt mere intens derved at fartøiene jevnt over driver med st~rre bruk - flere garn i lenken enn tidligere. Det er også vesentlig de store farkoster som driver med garn og som er uavhengig av hus på la.nd. Fslgelig er garnflåten svzrt mobil og ambulerer fra distrikt Lit distrikt efter fiskets gang. I vinter inntraff for det f~rste det uheldige at fisket jevnt over var dårlig, og dernzst at den fisketyngde som var *tilstede satte inn på et meget begrenset oinr5de) nemlig fra Hopen og sstover Hølla til Bretfesnes. Pralitisli talt hele garnflåten samle'c sig her, og trengselen på garn. havet var til sine tider enorm. Med den bruks~masse hom valr tilstede og spesielt ved anvendelse av flaitlgarn var det helt ulmulig å oprett-

9 hollide dea temmlellig ia~nviklede havdeling på Hølla. Den blev opgjtt slik ai. Hølla kuil blev benyttet av garn- og jukseflåten. Det er forøvrig den samme o~dning som har vait praktisert i de foregående år. jeg har heinsltillet til' utvalgene å legge om haviue:iiigen på Hølla? eller helsit i ilegge den ut tid felleshav, og jeg gjerztar det her. Intgen bster blev forelagt for h a\7del~i~ngsovertred1elsler p å Hølla. Linefolket i idistlriktet hadlde således kun tilbake 2 havteiger, nemlig lineteigen for Hopen og fos Brettesnes. Alt blev {derfor satt inn på å opreittholde diisse. Der blev stasjonert 2 opsynsslkøilter på Breittesneshavet og ti1,svarendle for Hopen. Men det kunde ikke hinidre at,linefollket Itill sine tider var hårdt trealgt av garnfolket begge slteder. Der var en dlel garnskøiter som hverken vilide 'ta hensyn til aidvarsler eller bøter og der måtte gåes til kraftige f~ran~staltninger for å få linehavet rydldelt. Der blev i gjentagels~estilfeli~er anvendt store bøiter. En reklke forlelegg blev nektelt veldltatt og ilnnbragt for retbea, hvor de jevnt over blev stadfestet, tillidels med forhøielsle. En gruppe av dem so~m haidde fåit dle største bøter gjorde henvendelse itil Justis~depart'ementet oim en abmiadelilg eftiergivlelse av alile bøter. Dette anidragenlde blev avslått. En del bøtelagte har efterpå innsendt beaådnitng~anldr~ageinder. Samtlige som hittill har værit behanldlet er avslått av Departementet. Bøitene må derfor enten betales eller avsones. Den 23. og 25. mars hadlde man et svært brukstap for Hopen. Strømm~en hadde reiet sammen filsitegarnlenkene og tok disse tvers over liinehaviet 'og en mengde redskaper log fangsit giikk tapt. Dette er nu blliltt naten en årlig foreteelsle, og som må kunne avverges. Garnfolket bør i egen interesse belegge sine flaitgarn slik at de står og ikke reier avsted. Spørsimålet om nye regler for belasttning av fløitgarnlenkler blir formentlig optaltt til behanidling. Uvesenelt med for sen setning av garn har tiltatt fra år tiil år, og i vinter var forholdlene mindre bra. Under den store ansamling av far koslter vilde ingen sette først for ikke å bli satt ned. I ly av mørket foregikk der aldskillig rapsing av blåser log fløit, [men den veslentligsie diel av det fløilt solm kom bort blev vel heller stukket ned, kappet og ført bort av strømmen. Også efterat farkoslene var ferdlig med utcetningeln blev de liggeinde og passe på sine iler. Flåten begynte ikke å gå til lanld før lenge efter signa!ltild. Dlette forhold også opsynets arbeilde, idet disse farlioslter som lå ute ferdig med sin sefning dekket dem som satte ulovllig efter signaltild. Uvesenet blev sølit motarbeidet ved stigen~de bster. Men det er i det hele ta+t et sporsmål om der ikke bar gåes til andre foran,sltaltninger. Sporsmålet blev drøftet på fiskermøter i Lofoten. Av et mote holdt den septem-

10 ber 1935 på Hornmelsta, bestående av representanter for fiskerne og f iskeriadministrasj onien er der fremsatt føligende forslag : 1. At utvalgene gir vedtekter om sa~mti~dig setning av redskaper efter 1. mars. 2. At der fastsettes forbud mot ophold på fangstfeltet efter visse klokkeslett. Mled disse foranidringer håper jeg at der vil inntre uii bedring og at man vi11 komlme uvesenet ~t~i~llivs. Der vil i likhet med siste Br bli nattevakt på fangstfeltet av opsynsskøiiteine for å florhindre natltsetning. Det er innlysende at en god ordian på fiskefeliet er en veselntlig betingelse for at fiskernle sakal kunne drive sin naring. Alle har krav på, uansett redskapsart - å få drive sin næring i frred. Fiskerne har så mange andre van~sikeligheter å kjemple imsd alt ide bør likke utsettes for å få sine redskaper og fangst ødelagt ved uvettig og forbryderisk avferd fra andre. Diet er riktig at forhoilldene var vants~kellige og at der var stor trengsel på garnhavelt. illen diet viil Idet alltid bli når fisketyngden setlter inn på et så begrenslet olmråde som iår. Og ingen kail hjelpe for at havet er for lite til en virkelig rasjonell drift flor allle farkoster som er tilsteide. Der har vart tale om en begrensning av filstrømningen til Lofotfisket - for å hinidre at fisikehavet blev overfylt. Et forslag om lukesetnilng imåiite nødvenldigv~is forutsette en sådan begrensning. Der kan viss,elilg også anføres mange ve!ktige grunner for en begrensning, for det er riktig at Lolfolthavet i de senere år har vært overbefolket. Men på den aaaan sidie vil begrensningen føles hårid og som el urimelig inngrep i den fri naring for alle dem som blir satt utenfor. En gjennemførelse av b,egrensning viil også sltøte på mange prakttliske van,skeli,gheter. Alle om~ten~digheter taltt i betraktning er jeg blitt stående ved at tilgangen får regulere sig selv. Det må dog besteid a~dvares ilmot å benytte Lofotfisket som en form for nødsarbeide,, hvortil ko~mmuaenle sender avs,ted fattigunderstøt!ted(e, som ilske kan anbringles på an~nlen >måtle. Der kreves både en skikhelig utrustn~i~ng, erfaring og fysisk utholdenhet for å kunne drive fislke med håp om noget ultbytite. Der foreko,m iår i,klce nogen forbrydelser av grovere art. Til tross for at fisket var 1dålrliig olg att den økoaomli~~ke sti,lling var megelt vanskelig for mange, tok fisikenne situasjonen med stor ro og sindighet. En del fijskere og fisikea~beiidere måtte ha hjelp til hjelmreislen, ialt 2625 mann. Nogen få lminidre motorfarkoster fikk hjelp til brensel og smøroljer ti81 h jernturlen. Un,&r hensynltagen til ditsse forhollld og til den store ansamling av fobk i fliskevarene 1 &t-lofoten må ordanen på land betegnes som sarlig gold

11 Olm ordenen p2 sjø og land for de enkelte opsynsd~isitr~ikier iizii anføres: Ordenen i Ka~nstadfjorden opsynsdiistrikt betegnes som meget god bådle på sjø og land. For Raftsundet var ordlenen på lanid meget god. På den sstlige del av disdriktets fiskehav var oridenen god hele vinteren, men i distriilktets vestlige d'el var den,miindre bra, ivdet garnfarkostenle v4iste særilig tendens til å trenge inn på linuhavet. I idlen klorte tlid fislket foregiikk på selve Raftsundet var ordlenen dårlig, lidet ider forekoal mange tilfeller av for sen setning. Det ansees påik~evelt at dier stasjonerer opsynsskøiter i distriilitet- til stadighet når der er noget bellegg. I SBroxa opsynsjdistrikt betegnes ordenen på lanld som ut!mlerket for Brettesnes og Skrova. På havet var ordfenien milnidre god, spesielt for Brettesnes hvor garnfarkostene trengte inn på linehavet. Dessuten forekom dler adskilllige tiilfelller av for sen setini~ng. I Svolv~r?hadde man iår den største ansamling av fiskeire, fartøifolk og lasarbeidere som der nogensinnle har vzrt i Svolv~r under Lofotfisket. Tii tross hlerfor var ordienen på land szrdeles god. Der var svzrt litte fyll og gateuordien og de enkelte spredte tilfel'ler soi~i forekom var adltild av uskyldig art. Bare i aogen få tilfeller blev [det n~dvendig å skride til arrestasjon. Derimot var ordenen på sjøen mindre god. Uvesenet med for sen sletning tiltar år for år, til tross for at bøtene iår blev betraktelig forhøiet, men delt er et stort spørsmål olm de allikevel var høie nok til å virkse itillstrekkellig av~rkreklkende. Der må i hvert fall gjøres leffektive foranstaptiinger for å komme dette Livesien tillivs. I Vågene opsynsdistrilit klages (djer 1i.keledes over (alt ordenen på sjøen var mi'ndre gold, vesentltig som folge av overtreldelser mot lofl. S 16 c - foir sen set~l~ing av garnlfollket. Det klages også over tyveri av garnblåser. Forhohdet er visstnok att de sene garnsettere kutter av blåsetauget p åde garn som er satt far for å få dilsse til å synike og få plass for sine egne. Ordenen på lanid var bra bortslett fra nogen berus~else i vinterens bp. Flor Hopen må ordenen på fiskefeltet særlig i fsrste hallvdel av Fisket betegnles som mindre god, idet det iår som tidligere var garnfojket som treintgte sig inn på linehavet, og det til tross for at opsynsskøiter omtrent daglig avpatruljerte dis~trilk~tet. Anmeldelsler fra linefiskere var diog ganske få. De vil ikke gå til1 anlmeldelse, idet de ikke vil døpe den riisiiko å bli bortheftet med møtier i retten. For Heniningsvatlr var ordenen på fi,skehavet gjenniemgåenlde god. Det skyldles særllig de roligle driftsforholld i detate distrikt, idlet en betydelig del av distriktets fiskeflåte drev fiske i dre nrermes$ ostenfor 1i.g-

12 gende distrikter, Hopshavet og Holla. Antallet av torslagie bi?ter ea derfor betydelig mindre enn i tidligere år. Det er dog bemerkelsesverdig alt bare etit av foreleggenle angår forseelse av en linefisiker. Alle de øvrige er utferdiget mot gamtiskere. Allan har inritryikk av at en del av garnfiskerne setter bruket sitt der hvor de håper å få fisk uten hensyn iil havdelingen. Det er beklagellig at linefolket hvert eneste år skal få ødelagt redskapier og fangst veid garnfiskernes ullovlige inntrengen på linehavet. I enkelte tilfelller kan nok garn va3re koimmet inn på Ijnehavet ved strølmsetniing. En bedre og mere ftorsvarlig belastning av fløiltgarn er påtrengende nødvendiig. Ordenen på land var gjennelmgående god. Der var )lite beruselse og der blev ikke foretatt nogen arrestasjon. I Sta!msund var ordenen på havet bra. De overtredelser som man hadde gjaldt uten undtagelse garnfolkets inatrengen på linehavet. På land var ordienen også stort sett bra. Der forekom dog spesielt lørdagsog ssndagskveldene en del fyll bilandt ungdommen. Eor Balstad var ordeinen på sjøen gjennemgående god. Dette kan for en dlel 'rilsilirives alt Idet kun var idet faste belegg som Iden største (del av tiiden sttaisjonerte i vzeret. Bortsett fra en tid i april var plassen på fiskehavlet meget rummelig. Ordlenen på land betegnes som megelt god. I Sund opsynsdistriikt var ordenen b'de på llatnd og sjø mfeget god. For Reine var ordenen på havet tlilfredsstillende. Der var lite belegg. Ondienen på land og edr~elighet~sforholdene var utmerket. For Sørvågen var ordenen på sjøen god. Der forekom i begynnelsen av fisket ein del overtredelser mot lofl. tj 16 f, men det bedlrek sig senere. På lanid var ordlenen og edruelighetsforholdene meget god. I Vzrøy var ordenen på havet for distriktlezs farkoster imeget god. De forseelser som forekom gjalidt garnfarkoster fra anidre distriktler som satte garn på linehavet. På land var ordenea særdeles tilfredsstillende. For Rost var orldlenen både på sjo og land meget god. Dommerens virksomhet. Som dommer tjenestegjorde overrettssakfører Einar Grimsrr i hele cpsynsiiden, og dette viste sig helt ni?dvead!ig på grunn av den sterke stigning i salia~n!tallet steg salrantalllet med ca. 50 pct. I 1935 var der en ytterligerle betydelig stigning i straffesakernes antalll, mens antallet av private saiker var lavere enn foregående år. Det sarnlelde sakantall steg dog i 1935 med ytterligere ca. 10 pct. i sammenligning med foregående år. På grunn av at fis~kedomimerw tjenestegjorde hele op-

13 synstiden behovet han dog tross det store salkantall ikke bistand av sorenskriveren mere enn 21,; uke i april )måned. Den ytterligere stigning i sakantailiet skrev sig fra, at der også i 1935 var et utpreget 0st-lofotfiske. Erfaring viser at sakantallet da stiger, hvilket kommer av ai fangslfeltet blir for trang-t. Der blir mange havd~elingsovertredelser. Vinteren 1935 var idet rent pafallendle hv'or rnange havdelingsovertredeilser der var, og iiæsten alle, skyldites garnfi~~kere som drev fiske på linlehavene. Der behandledes 95 sltraffesaker. Dessuten var der berammet rnange slike saker, soim iimidlertiid bortfalt, da ide forelagte bøter blev svedtatt før retten sattes. De behandlede straffesaker angikk: 80 saker Lofotl. j In a eller ;3 16 II (havdeling) c (tiiden for utror, redskapers setning og trekning) , 2 ledd (merkilmg av fiskefartoier). i - -- j 21 (bergn~ing av redsikaper) Ej 20 (sammenvikling av redskaper). 3 - Lov om beliandliing av fisk. Av 95 tillalte elier siktede blev 88 dolmt og 7 frifunnet. Der forekom 2 forhorsrettssaker. Den ene gjaldt bevisoptagelse angående Lofotlovens 5 16 f (trekni~igssignal på havet og 1 rettslig forhør angående tyveri. De private saker forekom i et antall 19, hvorav 'i gjaldt erstazning for skade ved sanimenst~t av fart~ier. 1 gj(al1dt befraktning, 1 angående kjøp av {motor, 1 angående opgjør for fiskesalg, 1 sjørettstakst, 2 sjøforklaringer, 3 arrestbeslutninger, 3 arrestforretninger. Viintieren 1935 blev der ikke avsagt nye dommer av prinsipiell betydning, hvorfor noget domsresultat ikke medtas for #dette år. Telegraf og telefon. Fra telegrafinspektoren i Lødingen er mottatt følgende opstilling over telefon og telegramkorrespon~dansen med sådan linnberetning: Persoaalet ved Lofotstasjonene blev forsterket meld inntil 42 funksjonærer, fordelt på 43 faste og 1 feltstasjon,

14 Stasjon Hovsund... Svolvær.... Vareid... Januar Avs. I Ank. Februar.!&fars April Avs. / I Ank a i ' l o 287 2C I 1 O

15 -.p-p I a m n ~ m m ~ o n ~ - o ~ ~ ~ ~ c n m u a om ~ m~ w n~ rmn m~ o~ m( d ~ ~ w ~ ~ m m m m a M ~mmm-3'+ - v ~ m. - - a m ~ ~ b.-cd~f-cdcdo. a w m d m m. - a m ~ ~ a '?' m04m - C D - b..-n m m-wmcd *o, r-n N '/ra 4 v-, a cr) N 122 I2

16 Av de faste stasjoner holdtes 11 åpne som telegraf hele året, 3 som telegraf i fisketiden og telefon rect~n av året og 29 utelukkende som telefon. Nevnte feltstasjon dreves likeledes utelukkende som telefon. Det b?lev iir eikspedept telegraminer og telefonsamtaler henliol~dsvis 3879 mindre og 2467 mer enn ifjor. Tabell 4. Opgave over aftiglep&mesporedansen å de siste %O Ar, under Lsfgpigisket 1000 telegrammer Januar Februar... Mars... April / / 1929 / / i j : Geistlig betjening under Lofotfisket Under fisket 1935 har dier vcert plasert egne fiskevzersprester i Reine og Henningsvcer med tilliggende strøk og en sz~skilt arbeider i Vågan- Svolvcer. I alt 6 srnissrer har vzert antatt.til kortere eller lengere virke i de store vnr. Til reiser i fiskevzr er der vdet bidrag til ialt 25 sogneprester. Kommunikasjonene. Kotmmunikasjonene var i vinter for de fleste vnrs vedkommende tilfredssti~llende. Opsynlet i Hopen gjentar de tildligere krav om en bedre pociforbinctelse. Som eksempel nevnes at post som skal nordover og som innleveres i Hopen søndag går først fra Svolvzr torsdag kveld. Opsynel i Henningsvnr klager også sterkt over den dårlige postforbindelse med Hopen. Det må ansees heht uri~mel~iig at dette betydelige fiskev~r ikke får bedlre pos~tf~orbiindelse li fisketilden. Det må kunne la sig gjare at østgående lokalbåt fra Vestlofoten tirsdag formiddag anl~per Hopen. Derved vilde pos4gang~n bedres betydelig.

17 Fra Vzrrry anføres det uheldlige i at man har alle anløp sist i uken, mens der fra mandag til torsdag ikke er noget anløp. Dette villde bedres hvis Bodølokalen anløp stedet onsdag. Havneforholdene. H forbinidlelse med tiidlilger~e år må også for Kjeøys vedikomlmende gjentas krav om uibedring av srnåbåihavnen mellem Nordnesei og land. Risvær gjentar sitt krav fra 1933 olm opmudriing av Hjemsund'et. Det er absolutt nødvenidig at der blir opmudret slik at Hjemsunidet i sin helhet kan bli benyttet soim havn for losselmentbåter og misa'dre farkoster, da dette er (den beste dlel av havnen på stedet. På grunn av det store bellegg unid'er flisket fremheves $også iår nardi~endigheten av utbedring av havlnene i Skrova og Brettesnes. Dette er krav slom er fullt påkrevet, og som i sitor ~tstre~kn~ing [kan liimøtekommes og ikke må betraktes som al~mi~deliige talernålter. For Brettesnes gjelder også iår som tidligere kravet om flere festighieter anbragt p åden ytre del av Brettesnesvågen, i Galtvågen samt på Kjefsøylanrdet på vestsiiden av Våtviken og en fortøininlgss~i~le på sikjæ~e!t»moaken«på Våtvik. For Skrova gjentas dei gaml~e krav om molo over Sjåholmsund~et. Derved vil innvinnies et betydeliig og førstleklasses havneområlde saimt en hel del utmerkelt byggegrunn. Når det gjelder et så betydlelig fiskevnr so~m Skrova, hvor Staten er grunneier er det urimelig at det intet blir gjort, spesielit når man ved forholdsvis slmå midlter kan opnå en vesentlig forbedring. Kravet om flere festigheier på den ytre del av Toftsunldet til begge sirder - Kuholmen og S~krovaland~et, gjentas. Henningsvær berneriker de uheldige havneforhold i Heimsundet og- fremhever sterkt nøldvendigheten av at Ider må anbegges en fortøiningsordlning så den enkelte f~isk~efarkost kan undlgå å kastfe anker under henliggen i sundet. FIorholldet gjeldler særlig den østre del fra Finholmen og Skjzret til slkøiiteslipen og Altona. Den nuvmende ordning forhinidrer utror om morgenen, hemmer trafikken på rnainge måter, bevirker kollisjoner og vil i ibdebrandstilfeller være helt katastrofal. Det er derfor påtrengenide nødvendig at der gjms noget til en bedring av forholdiene. Der henvises for øvrig +il hvad der er anfort i Lofotberetningen fra tidligere år. Stamsund henviser tiil Lofotberetningen for 1934 og gjelntar sitt krav om bedring av havneforhoildene. Særlig fremhleves havnen i Finvik ved Hartv3gen. Havnen er trang og grunn og sterkt utsatt for dragsug. Ved sltore Buøy bør dler foretas len opmudrinig, og det tralnge Buaysund burde gjenfylles. Derved vilde det bli mindre drsag på Finvika.

18 Ved et moloanlegg,i Wokvi!ken vilde Sta~rnsand få en utmerket havn, Fra Balstad gjentas kravet orn flere foatøiningsringes og støtter 1 Hatvilka og Kjeøy. Mortsunld gjentar kravet olm stake på»sitabska~llen)>. Reine gjentar sitt krav fr,a forrige år, og håper at arbeidet må bli utført i forbin~delse med andre opmudringsarbei~dler i Vestlofoten. I Sørvågen opsyns~d~istriikt foreligger en rekke havnekrav fra Moslkenes, Sørvågen, Bogen, Tind og A. Samtlige disse er utførlig lomhandlet i Loifotberefningen for /tidligere år. Distrilktet har ikke en enesite beskyttet og rolig havn isom kan ta ilmoit et belegg av nogen s"rrrellse. Det ansees derflolr påtrienigend'e nødvenidig atdette diisirrikt med dets hel~dige bleliggenhet for fiske både på innersidien og yttersiiden av Lofoten.skaffes skikkelige htavneforhold. De forskjelllige planer bør nu optas til realitetsavgjørelse. Både distriktets fiskere, ja, hele L~f~otflåten har krav på at der (treffes en avgjørelse og at de planer so:m blir vedtatt realliiseres. Værøy fre~mholldler at (den påbegynte {molo for Røstnesvågen må bli fulilført snaresit mulig. Når denn~e blir ferdig kan ert legge det dobbelte antall farrkoister li havnien innenfor, mens en nu ikke får utnyttet denne havn for (draget. Vildere gjentzs tildligere havneikrav. Røst bemerker at merkestøtten på et undervannsikjær norldøst folr Glisikjæret er nedrevet og må oprettes igjen. Dessuten gjentas kravene fra foregående år.

19 Il. Fiskerne, deres farkoster og redskaper va Ankomst, avreise og flytning under fisket. Deltagelsen i Lofotfisket har nu i en lengere periode v~rt så stor, at man med rette kan si, at bedriften har vzrt sprengt og de forskjellige fiskefelter overbefolket. Dette florhold, som selvsagt han virket sterkt hemmende for ein rasjormeli og økonomisk utnyttelse av forekomstene har v~rt fremholdt i tigligere Lofotberetninger, og man har endog bestemt fiksadet at i hvert fal1 alke mindre konkurransedyktige fiskere b ~ vike r galassen til fordel for de fiskere som har redskaper, farkost og deri øvrige utrustning som kreves for å opnå et fordelaktig utbytte. Årsaken til, de stadig sitore belegg til tross for de ul-ilfiedsstillende resultater, må vel smkes bl. a. i den omstendighet at man nu har i en lang periode, under hvilket kravene iil bilt, utrustning og handlekraft på langt nzr ikke er så store som under et Vestlof~otfiske. Dette har bidradd meget rtil at belegget har holdt sig så rekordmessig, idet em rekke småbåtfiskere stadig strømmer til ved utsiktene til Ostlofotfiske, da farvannet ~stpå er mere rolig og egnet for småbåtdrift. Dertil kommer også, at mange av disse Lofotsøkendi. intet vet å ta sig til i den tid fisket pågår. Hvis man hadde hatt annen beskjefiigelse å henvise til, vilde trengselen på Lofothavet ha gitt sig tilsvarende, og dermed vilde bedre driftsmuligheier ha opstått. imen så lenge kommernene som sølres om støtte til avhjelp av arbeidslediglieten blir henvist til Lofotfisket med sine arbeidsledige, er der lite håp om ad den vei 5 bringe iilstrørnnin-nge.til Lofoten ned. Og restiltatene av dette»nødsarbeide«på Lofothavet er som bekjent ikke uteblitt, ferst og Eremst fordi feltet er blitt overfylt eller rettere sagt sprengt med derav blgende redskapstap og fiskespille utover det normale. Endelig er så i tillegg hertil kommer årlige bevillinger av statskassen til hjenlsendelse av skarer a17 fiskere, som efter endi fiske ikke har vzrt i besiddefse av eksisiensmidler enn si noget til å dekke de utgifter som er påløpet ander fisket. Flere av disse fiskere som på den måte må forlate Lofoten legger op, szrlig blandt de eldre, men årlig strømmer der nye inn i kampen, hvor- For belegget konstant blir for stort.

20 For så om mulig å begrense tilgangen til lofotfisket har forskjellige sp~rsmål reist sig, men det må straks sies, at det er meget vanskelig å gi anvisninger på noget effektivt uten å gjøre for stort inngrep i det frie næringsliv. Alle er dog enige om, at deltagelsen er meget for stor, og at dette er en vesentlig årsak til at utbyttet for den enkelte har stillet sig så slett i lengere tid. Men å fortsette med Lofotfisket som et nødsarbeidsfelt bor man - hvis mulig - forsake å komme bort fra. Å henvise de arbeidsledige fra kommunene omkring til Lofotfisket for å avlaste arbeidsledigheten bør ikke lenger skje. De fleste av de som således blir nødt til å gå i fiskerbåten er absolutt ikke skikket til å klare sig i den sterke konkurranse, som særlig er tilstede under fiskttribedriften. Imidleriid reiser det spørsmål sig sterkere og sterkere p2 hvilken 'måte man mest hensiktsmessig skal kunne begrense deltagelsen, og det ligger da riu'rt å forsøke å finne andre arbeidsfelt å henvise til. Der er så visst ikke mangel på sådanne. Et stykke på vei kommer main jo med de midler som anvendes til hjemsendelse av nødlidende Lofotfiskere hver vår i tillegg til de verdier som går tapt på Lofothavet på grunn av trengselen. Et annet spørsmål som reiser sig i forbindelse med overbefolkningen i Lofoten er å forsøke å fiinne en slags form for fiskertrygd eller alderspensjon for fiskere f. eks. ved opnådde 65 år. Adallet av 65-åringer og derover som deltar i Lofotfisket er ikke ubetydelig. Spørsmålet om alderstrygd som nevnt bar søkes nzrmere utredet, formentlig foreløbig bare omfattende faste Lofotfiskere. Som et ledd i den retning vil der allerede anstundende vinter bli optatt opgaver over fiskernes alder m. v. foruten at dette års Lofotfiske har utmerket sig ved stor deltagelse må også fremholdes at der fortsatt rustes sterkt med garn, idet belegget med dette bruk er øket fra foregående år med 1700 mann og 300 båter. Dertil økes de mengder av garn som hver b%t benytter i sine lenker. Dette betyr igjen en sterk økning i trengselen på feltet, og storre garnområder må utlegges på bekostning av de andre redskapsarter. Dessutein har vinteren vcert begunstiget av særlig godt vu'r, som igjen tillot en sjelden sammenhengende drift omtrent under hele sesongen, likesom også strømforholdene gjennemgående var rimelige. Bedriften blev iår som vanlig i den senere tid optatt forholdsvis sent. Hjemi~iefolkene- den stedlige fislierbefolkning - flyttet til sine vzrstasjoner til vanlig tid utover midten av januar og begynte forsøksfiske. Deriinoi forhastet de tilreisende fiskere sig ikke med å begi sig avsted. Således var der ved første optelling den 1. februar kun innmeldt ca. 300 biiter, vesentlig hjemmeh~rende i Lofoten. Den påfuglgende uke begynte de fremmede 2 sige tii, og i løpet av uken notertes 1550 farkost~r.

21 Tilstrømningen Biåtok, og ved slutten av februar utgjorde belegget 0000 baier. Dette øket imidlertid fremdeles daglig helt fremover til 32. mars, da dei vas på det høieste med 2800 båter og mann. Resultatene av fisket den første del av sesongen gav grunn til også Gr å regne med 0stlofotfiske. Dette medførte at de fleste som ikke på forhånd hadde ordnet sig med rorbururn i Vestlofote11 med en gang tok vc?3rstasjon i de østlige varr, og særlig blev Svolvarr basis for en meget stor rnotorflåte. Dette forhold vedvarte utover vinteren, idet fiskeit i Vestlofoten ikke tok sig noget nevneverdig op før sisi i sesongen. På grunn av den daglige variasjon i fisket foregikk der adskillig flytning frem og tilbake vær mellem i Bstlofoten helt til slutten av mars. Forskyvningen av beleggei, som dog ikke var szerlig stort, foregikk vesentlig mellem Hopen og Fellesclistriktet, delvis også i Henningsvcer, og endelig mellem Raftsundet og Kanstadfjorden. Den største del av belegget holdt sig dog helt til sisft i mars på Fellesdistriktets felt, salig på strekningen Nloholmen-0stre Hølla mot Austnesf jordkjeften, med landstasjon i vzrene omkring disse felt. Denne stabilisering av beleggetmedfarte at Svolvzr også lår blev Bstlofotens hovedstasjoon, hvor belegget holdt sig i lengere tid av sesong-en med båter. I Sltsov2 var også et stort belegg hele vinteren, nemlig omkring 1000 båier. Når belegget til tross for det forholdsvis dårlige fiske holdt sig så høit i Ostlofoten og såvidt stabilt skyldtes dette de utilfredsstillende fangster vestenfor. Sist i mars begynte belegget å synke i 0stlofoten. Mange - vesentlig de større nattlinefarkoster - flyttet da til Reine, Sund og Sørvågen, Ijkesorn mange småbåtfiskere på den tid sluttet og reiste hjem. Den overveiende del av garnflåten avsluttet da også, og snrlig mannjevn var hjemreisen da for Mørefiskerne og Trøndelagsfiskerne. For de nattlinefiskere som flyttet vestover først i april blev resultatene ikke tilfredsstillende. Fangstene var nemlig ujevne og små. Dette medfsrte at mange av disse sluttet og reiste hjem ved midten av april. En hel del nye tilflyttere samt det faste belegg i de vestlige vcpr fortsatte dog fisket til henimot 20. april. Den 12. april var belegget sunket ti båter, uken efter til 1800, og den 26. hadde alle fremmede avsluttet for vinteren.

22 Belegget~ variasjon og fiskernes hjemstavn og braksmåfe, Fslgende tabeil viser båtantallet og dets pa-scen--at'~ise størrelse ved begynnelsen og midien av hver ra~åned, samt ved fiskets nzr fosestaende avslutning i de siste 5 år. Tabell 5. Tid Antall båter tilstede Prosent av h~ieste antall Januar, midten..... Februar, begynnelsen... midten -... Mars, begynnelsen..... midten... - slutningen... April, sl. av Iste uke.. 2nen uke.. 3dje uke.. 4de uke.. Fortegnelse over det i Lofoten 22. mars 1935 tilstedevarenade antal% giskere, fordelt efta liajemsted og bgnbm. Tabell 6. Hjemstedskommune Kinn... Selje... Nord-Vågssy... Davik...

23 Båter B l I l Kristiansund....- Yterøy... Ulstein... Vatne... Borgund... Haram.... Kvernes... Bremsnes... Frei... Halsa.... Trondheim... Osen... Roan... Stoksund... Aa... Jøssund..,... Nes... Stjørna... 0rland... Sør -Frøya... Nord.Frerya... Fillan... Sandstad... Stadsbygd...

24 Hjemstedskommune

25 Hjemstedskommune VAgan Lofoten sorens Vesterålen sorens Trondenes sorens

26 Hjemstedskommune Alta... Berlevåg... by... Vardø herred.... Vard~ Sammendrag:

27 Tabell 7. Opgave over farkoster av de forskjellige typer der deltok i Lofotfisket ved optellingen 22. mars I Fra hvilket fylke

28

29 Babtmannskapenes starrelse. Båitmannckapenes styrke har vzrt: Tabefl 8. Tabell 9. Fiskerantall fordelt efter bruksart. Garnbrukere. 28, ,1 22,6 19, , Nattlinebrukr , ,O , i 27,l ,6 l Dypsagnbrukr ,O 1 30,1, 28, ,9 42, ,4 41,2 36,s Syakeno ten. Fangst av skrei med synkenot er fremdeles forbudt under Lofotfisket og i samtlige opsynsdisbrikter, kfr. vedtekt, inntatt i avsnitt VIII. Under Lofotfisket i 1935 blev der fattet vedtekt om bruken av synke- 11ot i Fellesdistriktet, samt i Hopen, Sørvågen og Reine opsynsdistrikter fra og med 15. mars 1936 i to timer daglig fra kl. 12 til kl. 2 em. Man gjør imidlertid her opmerksom på at Fiskeridirektøren har henstillet til de vedkommende ultvalg å utsette denne vedtekts ikrafttreden et år, idet fiskeriadministrasjonen tiilder Lofotfisket i 1936 akter å drive fors~k med forskjellige nøter efter synkenotens prinsipp for å vinne arfaring om noitfisket i sin almindelighet. Henstillingen om utsettelse med vedtektens ikrafttreden et år vil bli forelagt de vedk. utvalg allerede tidlig på vinteren 1936 og man l-iar grunn til å anta at utvalge~e ikke vil motsette sig den foreslåtte utsettelse. Hvis henstillingen imøtekommes, hvad man går ut fra, vil der således ikke bli anledning til å drive fiske med synkenot under hele Lofotfisket i 1930.

30 Leiekarer, Siste rubrikk i tabell 6 angir tallet av leiekarer fra de forslijeflige herreder. Tabell 10 angjr tallet av ieiekarer fra de forskjellige distrikter 1 de siste 5 år, samt deres procentvise anfall i forhold til samtlige Tabell 10. Hjemsted l Sogn og Fjordane fylke..... Msre fylke..... Ssr-Trsndelag fylke... Nord-Trwdelag fylke..... Helgeland... Salten og Steigen..... Lofoten og Vesterålen..'... Troms fylke....,.-'..,... Finnmark fylke... Ialt Prosent av samtlige fiskere... Behovet av leiekarer blev helt dekket. Enkelte av -de sommeldte sig i Lofoten for forhyring måtte reise hjem uten å få arbeide. En mengde losarbeidere sirømmet til. Kun et fåtall blandt dem opnådde nogenlunde regelmessig arbeide. Flere hadde bare enkelte timejobber, bare såvidt at de livberget sig. En hel del matte reise hjem uten å få noget å bestille. Det dårlige fiske var for en del årsaken til at såvidit få løsarbeidere blev beskjeftiget. Hyren for vante leiekarer utgjorde i vinter fra kr. 200 til kr. 520, alrnindelig som ifjor kr For nybynnere var hyren adskillig mindre, Enkelte fiskere er gått over til å lønne mannskapelt efter procentsystem, hvilket er å anbefale. Alle som benytter dette system er tilfreds og ønsker sig ikke tilbake til den gamle form med fasit hyre. I almindeligizet opstod ingen szrlig krangel omkring opgjørene. I enkelte tilfeller måtte leiekarchyren reduseres på grunn av dårlig fiske. De få tvistigheter som opstod blev ordnet i mindefighet ved bistand av opsynet. Man må fremdeles anbefale skriftlige avtaler om leieforholdet. På den måte undgåes unødig krangel.

31 Antall båter og fiskere tilstede i de enkelte deler av Lofoten ved hver -. ukes slutning. (G = garnbåter, L = linebåter, D = dypsagnbåter, S = sum, F = fiskere). Tabell 11, i '"2 / 22/~ / 'h I "3 Uken som endte i 1% i 2% 1 g3 51, I i l2i4 191~ / ~6,~ Kanstadfjord... i D i Skrova..,..,., i Svolvær... i D i Stamsund i s

32 "-bel1 1 % (forts.).

33 Tabel1 Il (forts.), Ulien som Menningsvzr i: Vestenfor Henningsvær i s i t t G D j n L ' ' O O O C l, l, , ill /

34 "abe%i 12. Fiskere og biter tilstede 22 mars B035. Rinq... Kjesy... Risvær... Svolvær... Kabelvåg... Hopen... Henningsvaer... 1a ( /l

35 III. Bolig- og sanitærforhold. Som det v11 fremgå av tabell 13 er der i Lofoten og i Vaerøy og Rsst r,u husrum for ialt fiskere moit foregående år til , altså en forøkelse av plassantallet på 615, som skyldes nybygning av rorbuer og losjihus i forskjellige vzr i Lofoben. Man finner det ved denne leilighet overflødig å komme nzrmere inn på rorbuspr?rsmålet i sin almindelighet, da dette nzrmere er omhandlet i Lofotberetningen for 1933, s. 34 og 35. Hvad man der har anfmt om spørsmålet, gjelder fremdeles. Denne gang skal man bare understreke at rorbumangelen gjorde sig sterkt gjeldende i flere vzr i 0stlofoten siste vinter, særlig i Svolvzr, hvor belegget var meget stort. For ovrig henvises til fiskerikonsulentt Rønnestads utførlige innberetning om rorbubygningen i Lofoten, inntatt i naervzrende avsnitt. Om rensligheten omkring i fiskevaerene og inne i selve rorbururnmerie har man i Lofotbereiningen hvert år uttalt sig nokså utførlig. Allan har håpet på ved stadig å påtale manglene på området, at fiskerne vilde gjøre sitt beste for å komme inn i bedre sanitzre forhold. Det skal dog sies at tilstandene ikke har forverret sig de aller siste år, snarere kan man si at man has merket en smule bedring. Men der er dessverre ennu et godt stykke igjen til man kommer inn i nogenlunde tilfredsstillende forhold. Endelig vil man gjensta heilstillingen fra ifjor til det stedlige lielserad i samarbeide med sanitetsforeningene å opta oplysningsarbeidet blancit fiskerne på detite felt. Vannforsyningen. Fra efternevnte fiskeva- er innkommet gjennem opsynet besvzringer over mangler ved vannforsyningen,og man skal nedenfor innta, hvad der anfkrres fra de forskjellige vcer: K j es y.»vannet fra statsbrønnen på Kjeøy viste sig straks ved fiskets begynnelse å vnre helt ubrukelig som matvann. Dette måtte jo

36 ncrir sagt izre en selvfolge ali den stunct vannbehoideren pi Kje~iy rkke blev oprenset og rengjort efter en sådan torkecorrimer som Det er derfor dobbelt beklagelig at varinmangelen iar ska2 skyldes en sådara bagatell som at den forholdsvis bra vannbeholder man Iiar ikke blir efterseitt og oprenset. Dessuten gjentas henstiilingeil fra ifjor om å fore rorledninge~i til åampskibskailen :ned anbringelse av avtapningsstender der, hvorved fiskere og fartoifolk lettes for meget arbeide, og man samtidig får bedre utnyttelse av den vannforsyning man har. R i n n ø y. Kravene fra ifjor gjentas, likeså forslaget til I~sning, kfr. Lofotberetningen for 1934, side 33.«R i s v n r. >\Det henstilles på det instendigste, at vannbeholderen på Hjemøia i Risvnr blir tømt og oprenset i løpet av sommeren. Det er nu flere år siden siste tømning. Samtidig bør det.undersøkes, om det fil brønnen hørende baseng er helt tett. Det viser sig nemlig, at selv om der er rikelig nedbør utover høsiten, blir basenget aldri helt fullt. Dette tyder på at der er lekkasje. Bare en fots stigning av vannflaten gir en merbeholdning på flere tonn. Videre er det et spørsmål, om der ikke burde anbringes tapningsanordning eller pumpe, så man Iiom bort fra den forkas~telige måte å ta op vannet med pøs. Det viser sig nemlig, at selv om der anbringes eii meget solid bøtte i brønnen, blir den temmelig snart ~delagt, likesom del også har hendt, at batten med kjetting er blitt stjålet. Når så deri faste bøtte er borte, må vannhentingen i hvert enkelt tilfelle skje i medbragte, tofte skitne batter, Iivorved man risikerer, at hele vannbeholdningern blir skjemt.«b r e t t e s n e s.»fra Brettesnes rettes inninengende krav om bedre vannforsyning for de ca. 160 fiskere, som bor i Sponviken. Vannforsyningen, som den nu er for dem, er nokså primitiv, og der bør gj~res noget for å ratte på forholdet.«s k r o v a.»kravet gjentas lom anlegg av vannbeholder til tapning i Kløvosen, således at havnebelegget får sin vannforsyning derfra. Ved dette vil brønnene på hjemvnret bedre klare sin opgave - å holde vann fil leieboerne der. Dessuten er nu vannet i brøndene så farvet av urenhet, at disse absolutt må tømmes og rengjøres i løpet av sommeren. Dette gjelder de offentlige brønner på Skrova.«K a b e l v a g.»for Kabelvåg er fremsatt krav om en tappestender på kaien i Nyhavn. På Rekøy viste det sig, at brønnen blev meget for liten under det nuvnrende belegg, så vann måtte føres. Som bodemiddel er pekt pi, af der ovenfor den nuvnrende brann er anledning - og visstrioli til rimc-

37 iig kgsinad - ved demnii~g og sprengning B i2 en reser\-ebeholder med 1~dniiig fra denne til bronnen, og vi! vannmangelen på denne niåte bli avhjulpet.«m o p e n.»kl-avene fra ifjor gjentas.«k a 1 l e.»he~istilliuageii fra før om oprensning og titvidelse av vanntakeit gjentas.<; H e n n i n g s v 2 r.»efter at det meget kostbare vannverk er kommet i orden - det vil si vannet er ført i ledning fra Urvik - vannet til Heimøia i Menningsvzr - så skulde man ha veniet at videre skrivning om vannforholdene i Henningsvzr var overflødig. Slik er det imidlertid ikke bliit. Vannet ler fremdeles fremført bare til Heirnoy, hvor det er tilgjengelig for almenlieten gjennem 5 tappestendere. Deltte er jo utmerket for folk som bor på Heimøy, inen kun for disse. På de rrvrige oyer: Hellaildsøy, Banhammereii, Vakthusoy, Storkerholmen, Robertliolinen, Pinholmen, Saltvaersholmen, Brj~ggmannsholmen og Finholmen foregår vannforsyningen for den største del efter gammel usanitair opskrift. På diss2 øyer og Iiolrner, som i areal og bebyggelse utgjør over halvdelen av Henningsvzr hentes drikkevannet fremdeles fra de gamle brønner, idet det rirnelrgvis ikke lar sig praktisere å hente vannet i bøtiter helt fra Heimøy - en avstand på 500 til m. Det tar for meget lid og faller for besvzrlig å hente vann på sådan målte. Få er rustet med vanntrrnner til hentnlng pr. båt. Henningsvair vannverk gjorde iår forsøk med 5 stenge de gamle Brønner. Eksperimentet mislyktes, idet vannverket måtte boie sig for fiskernes krav om åpning på ny. Forholdett er dermed blitt verre enn det nogensirine har vzrt, da Urvikanliegget ganske naturlig har medført mindre tilsyn med brøndene' og sjeldnere oprensniiig av disse. Der hentedes i vinter i ikke liten utstrekning drikkevann fra åpent myrsig, i hvis umiddelbare nzrhei fanites henlagt råtnende guano. Vannet var også på detie sted sterkl. utsatt for forurensning fra publikums side, idet en gangsti førte like forbi det åpne vannitaket. Kjøbmann Ingv. Ramberg har forsolit delvis å avhjelpe mangelen på godt drikkevarin ved anlegg av en privat vannstender ved Altona på Hellandsøy, hvilken stender blev stillet til almindelig avb~enyttelse. Ordningen har dog ikke kunnet gjøre praktisk nytte, idet vannledningsrøret stadig blir brukket ved ophivning av sk~iiteankere. SA lenge vannverket kun skaffer vann til en del av almuen, kali man med en viss rett si, at bevilgningen til degget for en stor del er bortliastede penger. Der bør nu i det minste itil nzsie ar bli ført vann- Eediiing frem til Hellendsoy ved Altona ined en hovedledning. Den videre utbygning log forgrening må da forutsettes å skje efterhvert og i den utsirekning midlene gir anledning til det.«

Fokemengdens bevegelse i Romsdalen fra eldre tid til nutiden..

Fokemengdens bevegelse i Romsdalen fra eldre tid til nutiden.. - 21 - Fokemengdens bevegelse i Romsdalen fra eldre tid til nutiden.. Det er en almindelig lov for folkemengdens bevegelse i vort land, at den beveger sig fra s. til n. og fra v. til ø. eller rettere fra

Detaljer

Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier 1934 - Nr. 2

Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier 1934 - Nr. 2 Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier 1934 - Nr. 2 Beretning avgilt av ~itvalgsformannen Anderssen-Strand Utgift av Fiskeridirektøren 0934 AIS John Griegs Bolctrylilceri - B ergen I. Offentlige foranstaltninger.

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00471-A, (sak nr. 2013/1964), straffesak, anke over dom, (advokat Preben Kløvfjell til prøve) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00471-A, (sak nr. 2013/1964), straffesak, anke over dom, (advokat Preben Kløvfjell til prøve) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 6. mars 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-00471-A, (sak nr. 2013/1964), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat Reidar Bruusgaard) mot A (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-02210-A, (sak nr. 2009/1275), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-02210-A, (sak nr. 2009/1275), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 24. november 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-02210-A, (sak nr. 2009/1275), straffesak, anke over dom, A (advokat Halvard Helle) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Anderssen-Strand. Fiskeridirektøren

Anderssen-Strand. Fiskeridirektøren Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier "$M - Nr. 2 Beretning avgitt av utvalgsformannen Anderssen-Strand Utgitt av Fiskeridirektøren 1934 AIS John Griegs Boktrykkeri - B ergen I. Offentlige foranstaltninger.

Detaljer

NORSK LOVGIVING OM UTØVELSE AV FISKE

NORSK LOVGIVING OM UTØVELSE AV FISKE Fiskeridirehtovatets Småskrifter Nr. 10- IY5i NORSK LOVGIVING OM UTØVELSE AV FISKE Utgitt av Fiskeridirekt0ren Bergen 7951 A.S JOHN GRIEGS BOKTRYKKERI NORSK LOVGIVNING OM UT~VELSE AV FISKE. En gjennomgåelse

Detaljer

Anderssen-Strand. Fiskeridirektøren

Anderssen-Strand. Fiskeridirektøren Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier 193% - Nr. 2. Beretning avgitt av utvalgsformannen Anderssen-Strand Utgit av Fiskeridirektøren 1932 A/S John Griegs Boktrykkeri - Bergen I. Offentlige foranstaltninger.

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) II. (advokat Halvard Helle)

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) II. (advokat Halvard Helle) NORGES HØYESTERETT Den 5. mars 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet II. B

Detaljer

Melding om fisket uke 13/2014

Melding om fisket uke 13/2014 Melding om fisket uke 13/2014 Generelt Rapporten skrevet fredag 28.03.2014. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-00748-A, (sak nr. 2008/1996), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-00748-A, (sak nr. 2008/1996), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 2. april 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-00748-A, (sak nr. 2008/1996), straffesak, anke over dom, A (advokat Gunnar K. Hagen) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-01210-A, (sak nr. 2009/352), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-01210-A, (sak nr. 2009/352), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 12. juni 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-01210-A, (sak nr. 2009/352), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat Hans Tore Høviskeland) mot

Detaljer

Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier. otfisket 1960. Beretning, avgitt av utvalgsformannen. Utgitt av FISKERIDIREKTØREN

Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier. otfisket 1960. Beretning, avgitt av utvalgsformannen. Utgitt av FISKERIDIREKTØREN Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier 1960 Nr. 5 otfisket 1960 Beretning, avgitt av utvalgsformannen Gerh. Sandvær Utgitt av FISKERIDIREKTØREN A.s John Griegs Boktrykkeri, Bergen 1960 INNHOLD TEKST

Detaljer

SNORRES KONGESAGAER FØRSTE BIND GYLDENDAL NORSK FORLAG OSLO 1934

SNORRES KONGESAGAER FØRSTE BIND GYLDENDAL NORSK FORLAG OSLO 1934 SNORRES KONGESAGAER FØRSTE BIND GYLDENDAL NORSK FORLAG OSLO 1934 Tore Hund, Gunnstein og Karle drar til Bjarmeland i 1026. 133. Den vinteren var kong Olav i Sarpsborg og hadde mange mann hos sig. Da sendte

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 12. januar 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Utgård og Indreberg i

NORGES HØYESTERETT. Den 12. januar 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Utgård og Indreberg i NORGES HØYESTERETT Den 12. januar 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Utgård og Indreberg i HR-2015-00067-U, (sak nr. 2014/1941), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat

Detaljer

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 1 2016 (4.-10. januar), sammenlignet med samme periode i fjor.

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 1 2016 (4.-10. januar), sammenlignet med samme periode i fjor. Melding om fisket uke 1/2016 Rapporten skrevet mandag 11.01.2016. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Generelt Omsetningsdata

Detaljer

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Melding om fisket uke 11-12/2015 Generelt Rapporten skrevet fredag 20.03.2015. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Melding om fisket uke 8/2012

Melding om fisket uke 8/2012 Melding om fisket uke 8/2012 Generelt Rapporten skrevet fredag 24. februar 2012. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, (advokat Kristoffer Wibe Koch til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, (advokat Kristoffer Wibe Koch til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 17. februar 2016 avsa Høyesterett dom i HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, Repstad Anlegg AS (advokat Are Hunskaar) mot Arendal kommune (advokat Kristoffer

Detaljer

Finanskrisen. Hvor er flaskehalsene i lovverket?

Finanskrisen. Hvor er flaskehalsene i lovverket? Finanskrisen. Hvor er flaskehalsene i lovverket? Innlegg ved Lars Liabø Generalforsamling FHL/FHS 2009 Radisson SAS Hotell, Bodø 2. April 2009 Oppkjøperen: I den første måned i Lofoten da fisket så ut

Detaljer

OVERTREDELSER AV MERVERDIAVGIFTSLOVEN, INVESTERINGSAVGIFTSLOVEN OG SKATTE- BETALINGSLOVEN

OVERTREDELSER AV MERVERDIAVGIFTSLOVEN, INVESTERINGSAVGIFTSLOVEN OG SKATTE- BETALINGSLOVEN Rundskriv fra RIKSADVOKATEN Del II nr. 2/976. R. 2537/76. Oslo, 20. oktober 976. Statsadvokaten i a. OVERTREDELSER AV MERVERDIAVGIFTSLOVEN, INVESTERINGSAVGIFTSLOVEN OG SKATTE- BETALINGSLOVEN I. Merverdiavgiftsloven

Detaljer

1930 A.S John Griegs Bolctryltlceri. Bergen. Beretning avgitt av utvalgsformannen Anderssen-Strand. Utgitt av Fiskeridirektøren

1930 A.S John Griegs Bolctryltlceri. Bergen. Beretning avgitt av utvalgsformannen Anderssen-Strand. Utgitt av Fiskeridirektøren O Arcberetning vedkommende Norges Fiskerier 1929 -- Nr. Il Beretning avgitt av utvalgsformannen Anderssen-Strand Utgitt av Fiskeridirektøren 1930 A.S John Griegs Bolctryltlceri. Bergen I. 06fentlige foranstaltninger.

Detaljer

Melding om fisket uke 8/2013

Melding om fisket uke 8/2013 Melding om fisket uke 8/2013 Generelt Rapporten skrevet fredag 22. februar 2013. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Tilsvar Til Lister Tingrett. Ringveien 43, 4400 Flekkefjord

Tilsvar Til Lister Tingrett. Ringveien 43, 4400 Flekkefjord Lister Tingrett Barbrosgt 21 4550 FARSUND Tilsvar Til Lister Tingrett Lister Tingretts ankesak: 08-036668TVI-LIST Saksøker: Dag Martin Bakken Ringveien 43, 4400 Flekkefjord Prosessfullmektig: Adv.fa. Wangensteen,

Detaljer

Høyfrekvente ord. Hvordan jobbe med repetert lesing av ord?

Høyfrekvente ord. Hvordan jobbe med repetert lesing av ord? Høyfrekvente ord Hvordan jobbe med repetert lesing av ord? Hvordan bygge opp en ordbank? 1. La eleven lese første kolonne høyt 3g. 2. La eleven lese andre kolonne høyt, samtidig som han skal finne 4 feil.

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 15. mai 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Bull i

NORGES HØYESTERETT. Den 15. mai 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Bull i NORGES HØYESTERETT Den 15. mai 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Bull i HR-2013-01028-U, (sak nr. 2013/565), sivil sak, anke over kjennelse: Opplysningsvesenets

Detaljer

Årsberetning ved kommende Norges Fiskerier. 1963 -Nr. 5. ofotfisket 1963. Magnus Andersen. Utgitt av FISKERI DI REKTORATET

Årsberetning ved kommende Norges Fiskerier. 1963 -Nr. 5. ofotfisket 1963. Magnus Andersen. Utgitt av FISKERI DI REKTORATET Årsberetning ved kommende Norges Fiskerier 963 Nr. 5 ofotfisket 963. Beretning, avgitt av utvalgsformannen Magnus Andersen Utgitt av FISKERI DI REKTORATET A.s John Griegs Boktrykkeri, Bergen 963 INNHOLD

Detaljer

Omsetning fersk torsk pr uke 2014 og 2015

Omsetning fersk torsk pr uke 2014 og 2015 Melding om fisket uke 10/2015 Generelt Rapporten skrevet fredag 06.03.2015. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Borgegrend Løypelag. Møte ble avholdt 23.1.2015 hos Halvor Haug, Borgegrend i Rødberg fra kl 19.00 21.30.

Borgegrend Løypelag. Møte ble avholdt 23.1.2015 hos Halvor Haug, Borgegrend i Rødberg fra kl 19.00 21.30. REFERAT FRA MØTE 23.1.2015. Møte ble avholdt 23.1.2015 hos Halvor Haug, Borgegrend i Rødberg fra kl 19.00 21.30. Til stede: Halvor Haug, Leif Haug, Jan-Aksel Svea, Bjørn Bergerud, Øystein Landsgård, Knut

Detaljer

ARBEIDSINNSATS OG SYSSELSETTING

ARBEIDSINNSATS OG SYSSELSETTING ARBEIDSINNSATS OG SYSSELSETTING 1. INNLEDNING Bemanningen varierer mye både mellom fartøygrupper og etter fartøystørrelse. For å kunne sammenligne arbeidsgodtgjørelse og lottutbetaling mellom forskjellige

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02085-A, (sak nr. 2015/468), sivil sak, anke over dom, (advokat Merete Bårdsen til prøve) (advokat John Egil Bergem)

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02085-A, (sak nr. 2015/468), sivil sak, anke over dom, (advokat Merete Bårdsen til prøve) (advokat John Egil Bergem) NORGES HØYESTERETT Den 19. oktober 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02085-A, (sak nr. 2015/468), sivil sak, anke over dom, A (advokat Merete Bårdsen til prøve) mot X (advokat John Egil Bergem) S T E

Detaljer

Melding om fisket uke 14/2013

Melding om fisket uke 14/2013 Melding om fisket uke 14/2013 Generelt Rapporten skrevet fredag 05.04.2013. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Melding om fisket uke 24-25/2011

Melding om fisket uke 24-25/2011 Melding om fisket uke 24-25/2011 Generelt Rapporten skrevet fredag 24. juni 2011. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDA Bygdøy allè 19, I og III etg., 0262 Oslo Telefon: 23 13 19 60 - Telefax: 23 13 19 70

FORSIKRINGSSKADENEMNDA Bygdøy allè 19, I og III etg., 0262 Oslo Telefon: 23 13 19 60 - Telefax: 23 13 19 70 Bygdøy allè 19, I og III etg., 0262 Oslo Telefon: 23 13 19 60 - Telefax: 23 13 19 70 FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 3057-21.9.1998 REISE - avbestilling - selskapets ansvar for mangelfull informasjon

Detaljer

FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKE I DET NORDVESTLIGE A1LANTERHAV (NAFO-OMRÅDET).

FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKE I DET NORDVESTLIGE A1LANTERHAV (NAFO-OMRÅDET). MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-37-95 (J-25-94 UTGÅR) FISKERIDIREKTORATET Tlf.: 55 23 80 00 -Telefax: 55 23 80 90 -Telex 42 151 Bergen, 9.3.1995 JM/BJ FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKE I DET NORDVESTLIGE

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2815-15.9.1997 TILLEGG TIL UTTALELSE NR. 2720-3.2.1997

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2815-15.9.1997 TILLEGG TIL UTTALELSE NR. 2720-3.2.1997 Bygdøy Allé 19, 0262 OSLO Telefon: 22 43 08 87 - Telefax: 22 43 06 25 FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2815-15.9.1997 TILLEGG TIL UTTALELSE NR. 2720-3.2.1997 FRITIDSBÅT - Sjøvann i påhengsmotor etter

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 9. februar 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Bårdsen og Normann i

NORGES HØYESTERETT. Den 9. februar 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Bårdsen og Normann i NORGES HØYESTERETT Den 9. februar 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Bårdsen og Normann i HR-2011-00291-U, (sak nr. 2011/129), sivil sak, anke over kjennelse: Prosjekt

Detaljer

Bugårdsdammen. Gammelt bilde av Bugårdsdammen. Bilde av Bugårdsdammen fra lufta. Kilde: Sandefjords blad

Bugårdsdammen. Gammelt bilde av Bugårdsdammen. Bilde av Bugårdsdammen fra lufta. Kilde: Sandefjords blad Bugårdsdammen Gammelt bilde av Bugårdsdammen Bilde av Bugårdsdammen fra lufta. Kilde: Sandefjords blad Et prosjekt av: Petter Nord, Per Christian Olsen og Kim Anders Pettersson VK1 Laboratoriefag 03/04

Detaljer

Norges Høyesteretts ankeutvalg - Kjennelse. Sivilprosess. Ankenektelse. Arbeidsrett. Avvisning. Søksmålsfrist. Arbeidsmiljøloven 17-4.

Norges Høyesteretts ankeutvalg - Kjennelse. Sivilprosess. Ankenektelse. Arbeidsrett. Avvisning. Søksmålsfrist. Arbeidsmiljøloven 17-4. HR-2011-1612-U INSTANS: Norges Høyesteretts ankeutvalg - Kjennelse. DATO: 2011-08-26 KUNNGJORT: 2011-09-02 DOKNR/PUBLISERT: STIKKORD: SAMMENDRAG: SAKSGANG: PARTER: FORFATTER: HR-2011-1612-U Sivilprosess.

Detaljer

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 7 i 2016 (15.-21. februar), sammenlignet med samme periode i fjor.

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 7 i 2016 (15.-21. februar), sammenlignet med samme periode i fjor. Melding om fisket uke 7/2016 Rapporten skrevet mandag 22.02.2016. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Generelt Omsetningsdata

Detaljer

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Nora. Der er vi ved saken. Du har aldri forstått meg. - Der er øvet meget urett imot meg, Torvald. Først av pappa og siden av deg. Helmer. Hva! Av oss to. - av oss

Detaljer

Del. 3 om Kåre Palmer Holm En sann kriminalhistorie fra virkeligheten

Del. 3 om Kåre Palmer Holm En sann kriminalhistorie fra virkeligheten Del. 3 om Kåre Palmer Holm En sann kriminalhistorie fra virkeligheten Tor Erik Hansen, Sola Historielag Etter at Kåre Palmer Holm hadde begått innbruddet i Sola Postkontor, ble han rask tatt og satt i

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i Sak nr: 31/12 (arkivnr: 201200423-13) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på tingrettsdommer

Detaljer

3. desember. En kuriositet: etter to dager har det nå kommet nøyaktig like mye nedbør som hele desember i fjor, 39,8 mm! Og mer er i vente...

3. desember. En kuriositet: etter to dager har det nå kommet nøyaktig like mye nedbør som hele desember i fjor, 39,8 mm! Og mer er i vente... ÅRET 2013 Væråret 2013 ble faktisk en aning kaldere enn gjennomsnittet siden 1993 her i Møllebakken, mens gjennomsnittstemperaturen for hele landet er 1,0 over normalen. Igjen ser vi altså at normalen

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, A (advokat Pål Behrens) mot Gjensidige Forsikring ASA (advokat Lars

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00895-A, (sak nr. 2015/2147), straffesak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00895-A, (sak nr. 2015/2147), straffesak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 27. april 2016 avsa Høyesterett dom i HR-2016-00895-A, (sak nr. 2015/2147), straffesak, anke over dom, Tufjordbruket AS (advokat Bjørn Stordrange) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-00988-A, (sak nr. 2009/211), straffesak, anke over dom, R/K X (advokat Svein Kr. Arntzen) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-00988-A, (sak nr. 2009/211), straffesak, anke over dom, R/K X (advokat Svein Kr. Arntzen) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 11. mai 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-00988-A, (sak nr. 2009/211), straffesak, anke over dom, R/K X A (advokat Svein Kr. Arntzen) mot Den offentlige påtalemyndighet (kst. førstestatsadvokat

Detaljer

PISKERiBIREKP(aREN BERGEN 1945

PISKERiBIREKP(aREN BERGEN 1945 PISKERiBIREKP(aREN BERGEN 195 ÅRSBERETNING VEDKOMMENDE NORGES FISKERIER 1965 NR. 5 LOFOTFISKET 1965 1. Beretning, avgitt av utvalgsformannen Helge Hanssen FISKERIDIREKTØREN BERGEN 1965 INNHOLD Utvalgsformannens

Detaljer

Smått er godt kvalitet kontra kvantitet!

Smått er godt kvalitet kontra kvantitet! Smått er godt kvalitet kontra kvantitet! Sjømatdagene 22.1 23.1.2013 Edgar Henriksen Innhold. Produktiviteten øker Mest mulig på kortest mulig tid fremmer ikke kvalitet! Dårlig pris og dårlig lønnsomhet.

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2647-30.9.1996

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2647-30.9.1996 Bygdøy allé 19, I og III etg., 0262 Oslo Telefon: 22 43 08 87 - Telefax: 22 43 06 25 FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2647-30.9.1996 KOMBINERT - Tyveri fra bolig - Brudd på FAL 4-10 - Ikke sannsynliggjort

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Eksamen JU 404: Kontraktsrett inkludert offentlige avtaler. Spørsmål 1

Eksamen JU 404: Kontraktsrett inkludert offentlige avtaler. Spørsmål 1 Eksamen JU 404: Kontraktsrett inkludert offentlige avtaler. Spørsmål 1 Den rettslige problemstillingen i denne oppgaven går ut på om Peder Ås har akseptert tilbudet som Marte Kirkerud gir i henhold til

Detaljer

Melding om fisket uke 41/2013

Melding om fisket uke 41/2013 Melding om fisket uke 41/2013 Generelt Rapporten skrevet fredag 11.10.2013. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 6155 15.5.2006 GJENSIDIGE REISEGODS

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 6155 15.5.2006 GJENSIDIGE REISEGODS FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 6155 15.5.2006 GJENSIDIGE REISEGODS Lommebok forsvunnet på reise sannsynliggjort forsikringstilfelle - unntak for mistet. Sikrede var i perioden 14.4.04 16.4.04 på reise

Detaljer

Diskusjon om fellesnordisk "fingeralfabetet" og om å avskaffe ordet "døvstum"

Diskusjon om fellesnordisk fingeralfabetet og om å avskaffe ordet døvstum Tegn og Tale nr. 2 (januar) / 1930: Fingersprog og døvstum Tegn og Tale 2 (januar) / 1930: Diskusjon om fellesnordisk "fingeralfabetet" og om å avskaffe ordet "døvstum" Fra døvekongressen 1929 Artikkelen

Detaljer

Bestemmelser for forsøkfiske med snurpenot og synkenot i Lofoten

Bestemmelser for forsøkfiske med snurpenot og synkenot i Lofoten Fiskeridirektoratets Småskrifter Nr. 3-1952. ' Bestemmelser for forsøkfiske med snurpenot og synkenot i Lofoten Særtrykk av.fiskets Gang* Utgitt av FISKERIDIREKTØREN AIS BERGEN JOHN GRIEGS B O K T R Y

Detaljer

Melding om fisket uke 7-8/2011

Melding om fisket uke 7-8/2011 Melding om fisket uke 7-8/ Generelt Rapporten skrevet fredag 25. februar. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Uke

Detaljer

VEDTAK NR 35/11 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Ved behandlingen av saken var tvisteløsningsnemnda sammensatt slik:

VEDTAK NR 35/11 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Ved behandlingen av saken var tvisteløsningsnemnda sammensatt slik: Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 09.06.2011 Ref. nr.: 11/7343 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 35/11 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte tirsdag

Detaljer

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) sine synspunkter på hvorvidt fornærmede og/eller fornærmedes etterlatte bør få utvidede partsrettigheter

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT Avsagt: 02.12.2009 Saksnr.: Dommere: 09-1 72806ASK-BORG104 Lagdommer Lagdommer Lagdommer Petter Chr. Sogn Jargen F. Brunsvig Espen Bergh Ankende part Anne-Karina Hyggen Amland Ankernotpart

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7056 7.1.2008 IF MOTORVOGN

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7056 7.1.2008 IF MOTORVOGN FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7056 7.1.2008 IF MOTORVOGN Kollisjon ifm. brukstyveri uriktige opplysninger om sjåføren sviks hensikt? FAL 8-1. Den 19.2.05 var sikrede på fest hos A. Han ble tilbudt

Detaljer

LOPPA KOMMUNE. Vedtekter. for kommunale vann- og avløpsanlegg

LOPPA KOMMUNE. Vedtekter. for kommunale vann- og avløpsanlegg LOPPA KOMMUNE Vedtekter for kommunale vann- og avløpsanlegg Vedtatt i Loppa kommunestyre 12. desember 1994 A. Reglement for tilknytning Kap. I Alminnelige bestemmelser 1 Vann- og avløpsanleggene eies av

Detaljer

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 4 2016 (25.-31. januar), sammenlignet med samme periode i fjor.

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 4 2016 (25.-31. januar), sammenlignet med samme periode i fjor. Melding om fisket uke 4/2016 Rapporten skrevet mandag 01.02.2016. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Generelt Omsetningsdata

Detaljer

dyst Nærstrid er våpenøvelser mot målskiver. Øvelsene settes sammen til en bane som består av varierende våpen og teknikker.

dyst Nærstrid er våpenøvelser mot målskiver. Øvelsene settes sammen til en bane som består av varierende våpen og teknikker. Hva er riddersport? Riddersport er middelalderens våpenbruk til hest gjeninnført som en moderne sport. Grener og momenter er historisk basert, og i størst mulig grad hentet fra manuskripter fra høy- og

Detaljer

VEDTAK NR 48/13 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte fredag 20. september 2013.

VEDTAK NR 48/13 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte fredag 20. september 2013. Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 25.09.2013 Ref. nr.: 13/21182 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 48/13 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte fredag

Detaljer

Til Fiskere og Tilvirkere av Bankfisk.

Til Fiskere og Tilvirkere av Bankfisk. Til Fiskere og Tilvirkere av Bankfisk. HAN DELSTRYK K ERI ET A / S - BE RGBN ". l. Kvalitetsforbedring. Fra tid til annen hører man klager over kvaliteten av den klippfisk som er tilvirket av bankfisk.

Detaljer

NYE REGLER OM BETINGET DOM OG OM STRAFFERETTSLIGE PRØVESITUASJONER

NYE REGLER OM BETINGET DOM OG OM STRAFFERETTSLIGE PRØVESITUASJONER RUNDSKRIV fra RIKSADVOKATEN R. 2988/81 Delnr. 411981. Oslo, 21. desember 1981. Statsadvokaten i Politimesteren i NYE REGLER OM BETINGET DOM OG OM STRAFFERETTSLIGE PRØVESITUASJONER I. Lovendringer og endringenes

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2009/1389), straffesak, anke over dom, I. (advokat Kenneth Mikkelsen til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2009/1389), straffesak, anke over dom, I. (advokat Kenneth Mikkelsen til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 19. november 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-02180-A, (sak nr. 2009/1389), straffesak, anke over dom, I. A (advokat Kenneth Mikkelsen til prøve) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

Kap. 3 Hvordan er Gud?

Kap. 3 Hvordan er Gud? Kap. 3 Hvordan er Gud? Rettferdighetens prinsipp går altså ut på at den sjel som synder, skal dø (Esek. 18, 20) og like fullt og helt at den sjel som ikke synder, ikke skal dø. Dette er et prinsipp som

Detaljer

NEDRE TELEMARK TINGRETT

NEDRE TELEMARK TINGRETT , NEDRE TELEMARK TINGRETT Avsagt: Saksnr: Dommer: 08.12.2010 10-148686MED-NETE Tingrettsdommer Nils Henrik Johansen Den offentlige patalemyndighet Politiadvokat Olav Markussen mot Saken gjelder: Domsavsigelse

Detaljer

Fylkesråd for samferdsel Tove Mette Bjørkmo Redegjørelse under fjerde fylkesting om drift av ferjene i Nordland sommeren 2014 Bodø, 13.

Fylkesråd for samferdsel Tove Mette Bjørkmo Redegjørelse under fjerde fylkesting om drift av ferjene i Nordland sommeren 2014 Bodø, 13. Fylkesråd for samferdsel Tove Mette Bjørkmo Redegjørelse under fjerde fylkesting om drift av ferjene i Nordland sommeren 2014 Bodø, 13. oktober 2014 Redegjørelse om drift av ferjene i Nordland sommeren

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2658-14.10.1996

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2658-14.10.1996 Bygdøy allé 19, I og III etg., 0262 Oslo Telefon: 22 43 08 87 - Telefax: 22 43 06 25 FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2658-14.10.1996 FJØRFE - Informasjon vedr. avbruddsdekning - FAL 2-1. Sikrede

Detaljer

FORSLAG TIL STØRRELSESBEGRENSNING FOR FARTØY SOM KAN FISKE INNENFOR FJORDLINJENE - HØRINGSFRIST 10. NOVEMBER

FORSLAG TIL STØRRELSESBEGRENSNING FOR FARTØY SOM KAN FISKE INNENFOR FJORDLINJENE - HØRINGSFRIST 10. NOVEMBER Fylkesrådet FYLKESRÅDSSAK Sak 223/14 Løpenr.: 40664/14 Saknr.: 14/7117-4 Ark.nr.: U40SAKSARKIV Dato: 12.11.2014 Til: Fra: Fylkesrådet Fylkesråd for næring, kultur og helse FORSLAG TIL STØRRELSESBEGRENSNING

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 6. november 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Matningsdal og Bergsjø i

NORGES HØYESTERETT. Den 6. november 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Matningsdal og Bergsjø i NORGES HØYESTERETT Den 6. november 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Matningsdal og Bergsjø i HR-2014-02165-U, (sak nr. 2014/1729), sivil sak, anke over kjennelse:

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-02404-A, (sak nr. 2009/1735), straffesak, anke over dom, (advokat Erik Keiserud) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-02404-A, (sak nr. 2009/1735), straffesak, anke over dom, (advokat Erik Keiserud) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 22. desember 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-02404-A, (sak nr. 2009/1735), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Petter Sødal) mot A (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 19. oktober 2010 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01881-A, (sak nr. 2015/758), straffesak, anke over dom, (advokat Øivind Østberg) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01881-A, (sak nr. 2015/758), straffesak, anke over dom, (advokat Øivind Østberg) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 15. september 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-01881-A, (sak nr. 2015/758), straffesak, anke over dom, I. Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat Ingrid Vormeland Salte)

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-01358-A, (sak nr. 2009/499), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-01358-A, (sak nr. 2009/499), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-01358-A, (sak nr. 2009/499), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

MELDING FRA UTVALGSFORMANNEN FOR LOFOTFISKET MELDINGSÅRET 2007

MELDING FRA UTVALGSFORMANNEN FOR LOFOTFISKET MELDINGSÅRET 2007 MELDING FRA UTVALGSFORMANNEN FOR LOFOTFISKET MELDINGSÅRET 2007 Fiskerikontoret Leknes August 2007 Per Ole Johansen Utvalgsformann Melding fra Utvalgsformannen for Lofotfisket Innledning: Denne meldingen

Detaljer

VI Instruks for justissekretæren

VI Instruks for justissekretæren VI - 129 - 1 AVSNITT EN Oppgaver for domstolens kontor Artikkel 1 2 1. Den offisielle åpningstiden ved domstolens kontor er fra kl 09.00 til 12.00 og fra 14.00 til 16.00 mandag til fredag, bortsett fra

Detaljer

Når selskapene ikke vil følge nemndenes uttalelser

Når selskapene ikke vil følge nemndenes uttalelser Når selskapene ikke vil følge nemndenes uttalelser Når selskapene ikke vil følge nemndenes NFT 2/2003 uttalelser av Elisabeth Berthelsen De siste årene har antallet nemndsuttalelser, som ikke aksepteres

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/208), straffesak, anke over kjennelse, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/208), straffesak, anke over kjennelse, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 28. juni 2012 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2012-01332-A, (sak nr. 2012/208), straffesak, anke over kjennelse, A AS (advokat Anders Brosveet) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet... 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer... 2 Spesialundervisning...

Detaljer

som for å oppnå dette ønsker å forbedre den gjensidige rettshjelp ved å gjøre behandlingsmåten enklere og raskere,

som for å oppnå dette ønsker å forbedre den gjensidige rettshjelp ved å gjøre behandlingsmåten enklere og raskere, Konvensjon om forkynnelse i utlandet av rettslige og utenrettslige dokumenter på sivilog handelsrettens område av 15. november 1965 (forkynningskonvensjonen) De stater som har undertegnet denne konvensjon,

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 11. oktober 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Indreberg og Bergsjø i

NORGES HØYESTERETT. Den 11. oktober 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Indreberg og Bergsjø i NORGES HØYESTERETT Den 11. oktober 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Indreberg og Bergsjø i HR-2013-02131-U, (sak nr. 2013/1692), straffesak, anke over kjennelse: I.

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2054-22.8.1994.

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2054-22.8.1994. FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2054-22.8.1994. PENSJON - Informasjon. Forsikrede tegnet i 1979 privat pensjonsforsikring i Norsk Kollektiv Pensjonskasse (nå Vital Forsikring). Forsikrede døde 3.1.91,

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 19. september 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Tønder og Bergh i

NORGES HØYESTERETT. Den 19. september 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Tønder og Bergh i NORGES HØYESTERETT Den 19. september 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Tønder og Bergh i HR-2016-01975-U, (sak nr. 2016/1729), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat

Detaljer

B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015

B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 Sak 23/2014 B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår hovedsakelig en videreføring av reguleringsopplegget for inneværende år. Fiskeridirektøren foreslår

Detaljer

Fiskeridirektøren. Lrsberetning vedkommende Morges Fiskerier 1936 - Mr. 2. Anderssen-Strand. Beretning avgitt av utvalgsformannen.

Fiskeridirektøren. Lrsberetning vedkommende Morges Fiskerier 1936 - Mr. 2. Anderssen-Strand. Beretning avgitt av utvalgsformannen. Lrsberetning vedkommende Morges Fiskerier 1936 - Mr. 2 Beretning avgitt av utvalgsformannen Anderssen-Strand Utgitt av Fiskeridirektøren 1936 A/S John Giiegs Boktryldieri - Bergen I. Offentlige forainstaltsling

Detaljer

Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer

Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer Side 1 av 6 NTS 2014-1 Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer Kilde: Bøker, utgivelser og tidsskrifter > Tidsskrifter > Nordisk tidsskrift for Selskabsret - NTS Gyldendal Rettsdata

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse,

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse, NORGES HØYESTERETT Den 18. mai 2016 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse, Staten v/arbeids- og velferdsdirektoratet (Regjeringsadvokaten v/advokat

Detaljer

Rapport fra Vernerunde utført fredag 25.09.2015 Olderhamna parkering med hvilebrakka i bakgrunnen Helse Miljø Sikkerhet Kompetanse Fredag 25.09.2015 ble det gjennomført en vernerunde i deler av Cominor

Detaljer

Gruppehistorien del 1

Gruppehistorien del 1 6. Drammen MS har en lang historie den begynte allerede i 1923 da det ble stiftet en væbnertropp i Metodistkirken. Denne troppen gikk inn i Norsk Speiderguttforbund året etter den 15. november, som regnes

Detaljer

Kapittel IV. Om saksforberedelse ved enkeltvedtak.

Kapittel IV. Om saksforberedelse ved enkeltvedtak. Kapittel IV. Om saksforberedelse ved enkeltvedtak. 16. (forhåndsvarsling). Part som ikke allerede ved søknad eller på annen måte har uttalt seg i saken, skal varsles før vedtak treffes og gis høve til

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 4598 10.3.2003

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 4598 10.3.2003 FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 4598 10.3.2003 KOMBINERT Hund urinert på parkett misfarging plutselig uforutsett? Den 11.8.00 oppdaget sikrede en stor våt flekk på eikeparketten. Det viste seg at

Detaljer

høring, sak nr 11/15854

høring, sak nr 11/15854 høring, sak nr 11/15854 02.04.2012 høring, sak nr 11/15854 Pedersen Eli-K [elikp@agderlink.no] Sendt: 30. mars 2012 08:24 Til: Postmottak Fiskeridirektoratet Ang. sak nr 11/15854 om fiskesoner i Tvedestrand

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01997-A, (sak nr. 2011/1262), straffesak, anke over dom, (advokat Arild Dyngeland) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01997-A, (sak nr. 2011/1262), straffesak, anke over dom, (advokat Arild Dyngeland) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 26. oktober 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-01997-A, (sak nr. 2011/1262), straffesak, anke over dom, A (advokat Arild Dyngeland) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

Referat fra styremøte 17.04.2013. Sted: Olaf. Tilstede: Olaf, Rita, Ingrid, Trond, Tiril. Forfall: Svein

Referat fra styremøte 17.04.2013. Sted: Olaf. Tilstede: Olaf, Rita, Ingrid, Trond, Tiril. Forfall: Svein 1 Referat fra styremøte 17.04.2013 Sted: Olaf Tilstede: Olaf, Rita, Ingrid, Trond, Tiril Forfall: Svein 1. Korttidsparkering ved Kiletegnen Grunneierne skal sende søknad om opparbeidelse av parkeringsarealer

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2014/2015

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2014/2015 SAK 4/2014 REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2014/2015 4.1 SAMMENDRAG Dersom det blir åpnet for et loddefiske sommeren 2014 foreslår Fiskeridirektøren i det vesentlige

Detaljer

Forsikringsklagekontoret

Forsikringsklagekontoret AVKORTNINGSNEMNDAS UTTALELSE NR. 1737-13.9.2000 REISEGODS - kamera sendt som ekspedert bagasje i fly - ble borte - FAL 4-8 og 4-14. På reise 1.5.97 fra Nairobi til Oslo, ble sikrede frastjålet et fotoapparat.

Detaljer

Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no

Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no Underlagstall for teksten i denne pressemeldingen og andre aktuelle tall for 2010 følger under overskriften Hovedtall på side

Detaljer