Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier Nr. 2

Transkript

1 Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier Nr. 2 Beretning avgilt av ~itvalgsformannen Anderssen-Strand Utgift av Fiskeridirektøren 0934 AIS John Griegs Bolctrylilceri - B ergen

2

3 I. Offentlige foranstaltninger. (Ved opsynschef, overrettssakfarer Ottar Lunde.) Opsynet. Opsynet blev satt i kraft den 311. januar for samtlige vler. Opsynsbetjentene og underbetjentene blev innkalt til møte i Svolvær den 30. januar, til orientering i anledning blmggingslovens ikrafttreden. Det øvrige personale blev innkalt efterhvert som det var behov for det. Opsynsbetjenten i Raftsundet bestyrte i år Kanstadfjordens opsynsdistrikt med underbetjenter i Kje~y og Rinøy. Opsynsstasjonene i Brettesnes, Hopen, Ure og Mortsund blev bestyrt av underbetjenter. Personalet blev formvrig flyttet efter fiskets gang. Der fungerte ialt 25 assistenter. Den gjennemsnittlige tjenestetid for opsynsbetjenter, underbetjenter og assistenter var henholdsvis ca. $1; 75 og 7'1 dager. Stasjonene blev avklarert i tiden fra 7. til 23. april. Opsynet blev hevet den 25. april. Sjaropsynet blev innbeordret b tiden fra 7. til 15. februar da samtlige skøiter var i virksomhet. Sk~itene blev avklarert i tiden fra 7. til 19, april. Den gjennemsnittlige tjenestetid for opsynsslraritene var ca. 61 dargn. Ved handelsdepartementets beslutning av 21. oktober 1933 blev sjøopsynet utvidet til 6 farkoster mot det foregående år 5, Disse var: n~/k»signa%«,»delco«,»helgelendingen«,»butterfly«,»fremtid JI«og»Harriet«. Samtlige skraiter var utstyrt med lyskastere og radiomottagere. Sjøopsynets farbier utførte også å år bef~rdringstjenesten~ en ordning som anbefales bibeholdt, Der forekom å ås krav on opsynsskøiter fra praktisk talt alfe opsynsdistrikter. Selv med det antall skøiter som man hadde i vinter var der helt uråd å kunne tilfredsstille alle krav. Sksitene blev dirigert efter fiskets gang og satt inn der hvor belegget var størst og utnyttet så iangt der var anledning, også de skøiter som gikk i befordringstjenesten. Men det kunde ikke hindre at der til enkelte tider blev distrikter som blev uten spsyr,sskmite og hvor der blev klaget over uorden på havet med derav følgende tap av redskaper og fangst. I den anledning innskjerpes at Eofotiovens j 10 forutsetter at de av fiskerne

4 valgte tilsyncmenra utfører det umiddelbare tilsyn på havet og at det er deres plikt ved advarsler å hindre overtredelser og at det forsarrig påligger dem å anmelde overtredelser av enhver mulig art. Hvis tilsynsmennene tok denne plikt alvorlig vilde meget kunne utrettec til bedring av forholdene på fiskehavet. Med den sbemvzrende bevilgni~g til sjwopsynet, og det store belegg som man har hvert år på havet, kan man ikke overkomme å sette inn opsynsskøiter, uten i de distrikter hvor belegget er så stort og lite oversiktlig at tiisyncmennene ikke med rime- Sighet kar1 overkomme å utføre tilsynet. Angående opsynspersonalet henvises til nedenstående tabell 1. Foruten det ordinzre opsyn pli land og sjm hadde man å 2r 5 szrskiit ansatte kontrollører til kontroll med overhofdelsen av bl~ggingsloven. Ved lov av 16. juni 1933 samt ved kgl. resolusjon av 20. desember 1933, blev der gitt nye forskrifter for behandling, tilvirkning og transport av fisk og fiskeprodukter. Denne lov med forskrifter avlwser lov av 16. juni 1927 om forbud mot salg av usløiet torsk i Lofoten og Vesterålen samt de eldre forskrifter angående transport og behandling av ferskfisk. Videre påbyr loven at all fisk skal bløgges straks deri blir tatt op av sjøen. Kontroll med disse forskrifters overholåefse under Lofotfisket blev henlagt til Lofotopsyraet, som til dette aiemed blev forsterket med 5 spesielt fiskerisakkyndige kontrollører. Om kontrollens virksomhet m. v. er der under 4. mai 1934 tilstillet fiskeridirektøren en utførlig beretning. Oipsynets utgifter. Til opsyn og rettspleie i terminen medgiklr kr M mot i de to foregående terminer lir og kr Telegram og telefonutgifter utgjorde kr not de to foreg2ende år kr og kr Til sjwopsynet medgikk ordinarrt kr mot de to foregående år kr og kr Otnkosti-iingene i det hele fordeles sig således: 1. Lønninger... kr Kontorutgifter Telegram og telefon Reiseutgifter... D Materiell...» ,34 6. Forskjellig Tjenestefrinlerker... >i Antegnelser... \> Tilsamtnen kr. 2 1'

5 p- Tabell P. Bpsynspersonalet m, v. vågen, Brettesnes ---

6 Tabell 2. Politåvirksom$e$en, 1 nedenstående tabell finnes opfn;rt antallet av de vedtat"; eg lid~mte bøtes, samt de til protokolls fsrte private saker For hvest av de siste 5 år. I Antall bøter, vedtatt eller Forseelsenes art idømt årlig Boter... Procentvis av fislterantallet... - av Lofotsskende... Herav var blgende for: Drevet fislte uten båtmerlte eller uten anmeldelse Lofotl. 5 7 og merkeloven... Undlatt å tilbakelevere båtmeriter, Lofotl Pliktfors~.mmelse av tiisynsrnenn, Loiotl. i0... Ulovlig setning p& delt hav, Lofotl. Cj 16 a..... For tidlig utror eller for sen setning, Lofotl. 16 c Trekning fm signalheising, Lofotl f..... Ulovlig fiske på særhav, Lofotl. 16 II... Beskadigelse av andres redsltaper, Lofotl. l8., Utilb~rlig kapning m. v., Lofotl Underslag av bergede fislteredsltaper, Lofotl. Cj 21 Trekning eller setning på helligdager, Lofotl. 22 Forstyrrelse av den alm. ro og orden, Lofotl. 23 jfr. strl. $j 350 og 1øsgjengerl. 5s 16 og Dagliner før 12. mars eller fiske med not eller lign. redskap, Lofotl Overtredelse av havneforskriftene, Lofotl. Cj 24.. Overtredelse av handelslovgivningen, - lukningsvedt. m. v... Overtredelse av sundhetsvedtekter, strl , Anvendelse av ulovlige fiskesedler, Lofotl. 26. Overfall og legemsfornarrmelse, strl. 228 I... Ulovlig salg av vin etc., lov av '/r Heimebrenning, lov av 151s Bruk av ujustert vektlodd 1. a. 14/ Overtredelse av best. om kvalitetskontroll av fisketran, jfr. res. av jfr, 3 og H. deptets. best. av 4/i 30 $5 8, 13, Vedtatte bøter ved private forlik,.... Salier avgjort efter Lofotl. Cj Andre rivat te saker fart til ~rotokolls.....

7 Der blev b i- utferdiget ialt 734 mulktforelegg, derav av opsynschefen 12, opsynsbetjenten i Kamstadfjorden 14, Raftsundei 24, Skrova 76, Svolvær 108, Kabelvåg og Hopen 93, Henningsvær 81, Stamsund 189; Balstad 47, Reine og Sund 62, Smvågen 87, Værøy 20 og Røst I. Av disse blev 640 vedtatt, 58 behandlet av retten, 35 frafalt og If utstår til behandling naoste år. 240 forkynte, men ikke vedtatte forelegg blev i henhold til strpc. I, 5 377, 4 innbragt for retten uten tiltalebeslutning. kg disse blev 49 avgjort ved domfellelse, 21 ved frifinnelse, 151 forelegg blev vedatt fm sakens fremme i retten, 8 blev henlagt og I1 utstår fil behandling rizste år, Av de innkomne anmeldelser blev 25 henlagt. Der blev optatt efterforskning i 26 saker fra andre distrikter. Den samlede sum av b~ter utgjorde kr Som det fremgår av oversikten er antallet av bøter noget lavere for i Ar enn i 1933, hen samtidig er den samlede sum av bøter noget hoiere. Sammenhengen hermed er at der i år gjennemgående blev ilagt noget sttarre bøter enn foregående år. De fleste overtredelser faller på garnfolket. Også i år var forholdene på fiskehavet til dels meget vanskelig. Fisket satte inn på et meget begrenset havområde med derav følgenc!e rekordmessige tilstrømninger av farkoster. Under disse omstendigheter oker alltid antallet av havdelingsovertredelser. Dessuten førte den store ansamling av garnfarkoster til at der til stadighet forekom overtredelser av vedtektene for aftensignal. De fleste vilde vente med utsetningen av sine redskaper for ikke å få disse satt ned. Derav fulgte at når afte12- signaltid var inne hadde mange ennu ikke fått ut sine redskaper. Alle omstendigheter tatt i betraktning må man dog si at ordenen på fiskehavet var tilfredsstillende. Om ordenen på sjø og land for de enkelte opsynsdistrikter kan anf øres : Ordenen på Kanstadfjorden må betegnes som god. Det kan for en del tilskrives den omstendighet at det praktisk talt bare var garnfarlioster som driftet her, På land var ordenen meget god. For Raftsundet var ordenen god både på sjø og land. Den gode orden på havet skyldes ubetinget det forhold at der stasjonerte opsynssk~ite helt fra begynnelsen av fisket. I Slrrova opsynsdistrilit betegnes ordenen både på sjø og land son1 almindelig god i betraktning av det gode fiske og den store ansamling av fiskere. I Svolvær var ordenen på land også i år meget god. Den største del av vinteren var belegget her meget stort. Foruten de fiskere som stasjonerte fast i byen, samledes der også som regel i helgene en hel del

8 farkoster fra de nzamest omliggende distrikter, og c~rlig var der en kolossal folkemengde i byen. Det var likevel svzrt lite fyll og få arrestasjoner, og fiskelne fortjener ros for den ro og orden som hersket i vinter. Ordenen på fiskehavet var derimot ikke så god som ønskelig kunde vzre. Der var blandt garnfiskerne en scerlig hang til A sette sine redskaper efter aftensignaf. Bet forholdsvis store antall bgteni i dette distrikt I år gjelder på få undtagelser ncer denne forseelse, På grunn av den store bruksmasse vilde ingen vzre den ft?rste til å setie sine garn m. av frykt for ai de slruide bli nedsatt av de øvrige brulr. brililre fremkom der sterke klager over et utbredt tyveri av garnblåser. Det må antas at disse tyverier for en stor del blev begått av folk som satte bru!: efter at det var blitt mørkt. I Vågene opsynsdistrikt var ordenen på havet iil tross for det gode fiske og store belegg i Fellesdistrilrtet stort sett god. Også her vedkommer det alt overveiende antail av forseelsene overtredelse av Lofotlovens 5 16 c - for sen setning av garn. Når det ikke forelroin havdelingsforseelser, kom det av at nattlinedriften på nogen få undtagelser n2r fore- b aikk på Hopen linehav. Fellesdistrilrtets iislrehav blev således titelukkende utnyitet av garn-, snik- og jiiksefislrere. Ordenen på land Iran stort sett betegnes som god. Ber foreliom dog nogen beruselse i hjemf aristiden. For Hopen må ordenen på fislrefeltet, szrlig i februar inåned, betegnes som mindre tilfredssiillende. I år som tidligere år bestod uordensn i garnenes inntrengen på linehavet. En sterk medvirkende årsak til det-be forhold var det urolige og stormende varr å februar som vanslreliggjorde arbeidet for sjsopsynet. Hertil bidrog selvsagt helt og delvis usiktbar t vzr- En ting som har vanskeliggjort arbeidet for opsynet på Iand, er at linebrulrerne tross opfordring i mange tilfeller ikke vil gå til anmeldelse mot de garnbruliere som klagen gjelder eller opgi numrene på disse. Klagemålene har derfor i mange tilfeller varri rent summariske og har bidradd lite til å oplilare de enkelte tilfeller. Det er jo så, at er opsynsskøiten på feltet, så skulde den jo rekke de fleste. Imidlertid har det vist sig at enlrelte Iran tindgå opsynsskølten, men ved å få inn anmeldelser fra begge hold og så foreta sammenligning kan man rekke alfe overtredere, Fiskerne bør på denne måte selv bidra til å oprettholde ordenen på feltet. Efter at det råke fiske tok sig op på Fellesdistriktets fiskehav, var ordenen på fiskefeltet for Hopen godt, - de fleste av garnbrukerne trakk sig da østover. Ordenen på land var utmerket. For Henningsvzer var ordenen på fiskehavet god. Det skyldes szrlig de rolige driftsforhold i dette distrikt idet en meget betraktelig del av distriktets fiskerflåte drev fisket i de nzrmest østenfor liggende fiskev~r, Wopshavet og Hølla. Bertil kom at der under hele fisket var stasjonert

9 opsynssk~ite i vzrei. Antallet forseelser er derfor betydelig mindre i hr enn ifjor. Den vesentligste del av disse faller på garnbruket for ulovlig setning på delt hav. Ordenen på land m& betegnes som meget god. Et medvirkende niornent til de gode edruelighetsforhold var det uten tvil at så vel distrilitsl~gen (fislterilzgen) som apoteket p2 stedet utviste et rosverdig forliold med hensyn til utlevering av spiritus. Der forekom ingen arrestas joner for beruselse. I Stamsund var ordenen på land meget god. På havet var ordenefl mindre god. Det var szrlig garnbruket som ikke respekterte havdelingen men i s~tor utstrekning kom inn på Linehavet og iorsrsaket linetap. Der forekom også en del for tidlig trekning. For Balstad var ordenen p& sjoen i vinter gjennemgående god. Det hadde vel sin grttnii i at det kun var det faste belegg som var stasjonert for vreret. I slutten av februar foregikk et ganske bra julisefisiie og dermed en betydelig tilflytning av juliseskaiter. Det meldte sig da straks de samme Idager som ifjor om at Ilnefislierne fikk sin line kappet og delvis reiet sammen og tapt. De to slags bruk kan vanskelig forenes likeså lite som Line og garn. Ordenen p2 land var gjennemgaende god. kitt fyll forekom, dog ikke videre av betydning. I Sund må ordenen 135 hav og land beiegnes som god. For Reine var ordenen på havet mindre god i den tid der ikke siasjonerte opsynssk~ite i distriktet. Forseelsene var her betydelig flere enn ifjor. Den overveiende del av disse gjaldt overtredelse av Lofotlovens 5 16 a. Det var særlig garnfislierne som ikke vilde respektere havdelingsvediektene. Ordenen p& land var også i år rosverdig. Også for Sorvågen var brrteantallet steget betydelig fra ifjor til tross for at belegget ikke var stort større enn det halve av fjorårets. Ordenen på fiskehavet måtte derfor betegnes som dårlig. De fleste forseelser gjelder overtredelse av Lofotlovens 5 16 f - fortidlig trelcning. For å opnå mere ordnede forhold på fiskehavei er det nodvendig at der blandt fiskerne selv reiser sig en sterk opinion mot dette sterkt tiltagende uvesen. Som forholdet nu er har man inntrykk av at en st~rre del fiskerne tar det altfor lettvint med overholdelsen av Lofotlovens besternmelser. På land var ordenen ganske bra. Det foreliom dog en del fyll i helgetidene blandt ungdommen. I Væray var ordenen på sjoen for distriktets farkoster meget god. Cer blev utferdiget en del muliitforelegg for overtredelse av Lofotloveiis 16 a, men disse gjaldt utelukkende garnfarkoster fra andre distrikter som satte garn på dette distrikts linehav. Ordenen på larid og edrueligheten var derimot dårligere enri i de tidligere år. Beruselse forekom iiokså ofte og delvis med uroligheter. Beruselsesmidlene bestod vel for det meste av hjemmebrygget BI, den såkalte»klorik«.

10 For RØS~ var ordenen i hele vinter meget god bide på %and og såa. For drukkenskap og roilghetsforstyrreise- boretokes ingen arrestasjoner, Bommesems virksomhet. Sorn dommer tjenestgjorde overrettssakfører Einar Grirnsø i hele opsynstiden, og vistie det sig at han hadde fullt op å gjøre allerede fra begynnelsen av, idet han behandlet ialt 27 rettssaker den første,måned. På grunn av den store stigning (henved 50 pct.) av sakanitallet i vinter, var dommeren bistått ca. 1 måned av ~~olrenskriveren i Lofloten. Deil store stigniing li sakantallet skrev sig fra at det var eit utpregeit Øst- Lofiotfiske i viinter. Erfaring viser at sakantallet (daa stiger, hvilket kommer av at fangstfeltet blir for trangt. Der bllir mange havdelingcovertredelser og salmmenstøt rnellsem fantøier, hvilket vi1 fremgå av nedenfor anførte statistikk. Ber behandledes lialt 71 offenthige poliitisaker. Dessuten var p der berammet mange slike saker som imidlertid bortfalt da de forelagte b~ter blev betalt før rett blev satt. De behandlede politisaker angikk: 57 saker %ofloitl. 5 I6 a eller 5 16 II thavdeling) j 16 c (tiden for utror, redskaplers setning og trekn.) g 16 f (tsrekningssignal på havet). 1 sak (forstyrrelse av alm. fred og orden). Dler forekom 1 forhølrsrettssak ang. bevisoptagelsie tiil bruk ved hovediorhandling li straffesak. De private saker forlekorn i et antall av 36, kivlorav 20 gjaldt erstatning for skade ved sammenstøt av fartøier, 3 -»-» kap av bruk og fangst, 1,inintale av godgjølielse for utført aribeiide, I ang. tvist om båtslott, % -B-- i anledning salg av et par61 lever, f hyreklontrakt, I besikaldigelse av båt unlder losniiag, 1 arrestbeslutning, 1 arrestforretning, 3 sjøforklaringer, 1 sj~re2tsbesik1tiigelse, 2 bevisoptagelser til bruk under hovedforhandliazg. I vjiater blev der likke avsagt nye dommer av prlnsåp~iell betydning, hvorflor noget domsreferat likke medias iår.

11 m w+m w r-. co O CS --ad4m T-4 O wmmmo+ m+* de-4dmoaobntramd@qw dbm"hlaci2 MG? 2 m a ~ y M ~ m m ~ r - ~. - momb+ht-at-- t ~ d -ICOWC~T-~DI r-.i I & I C B Cd e M w I 01 4.d L-< -- I L W + Q t b 0 0 d m m ~mbodtrao~hloboomocu@m~oo.-<c\idm rncnt<nrn N ~ ~ t ' b a m o d d c U b W - l.0 cd 2 bans Tr bdu3wnm u3*c-b< d tc3 Cu / m I zmw 0-4

12 Ekspedede telef onsamialer ander Lofogiisket 1934, Tabell 3 a. Helle, Lofotodden Ure... Vareid Vatnfjord......

13 Telegraf og telefon, Fra tlelegrafinspektøren i Lødingen er mottabt efterfølgende opsfilking over telefon- og telegralmkorresporidansen mad sådan innberetaing: Personalet ved L~f~ots~tasjonene blev forsterket med inntil 40 funksjonzrer, flordelt på 40 faste og 1 feltstasjon. Av de fasfe stasjoner holdes Il åpae som telegraf hele året, 4 som telegraf i Ci!sketiid!en og te1efoj-n resten av året og 25 utelukkende som telefon. Nevnte felistasjon dreves likeledes utelukkende som telefon. Det blev liår ekspedert felegramner og tlelefonsamialer, henhioldsvlis 8348 mindre og 6553 mer enn if jor. Tabeil 4. Opgave over telegafkorrespondansen under Lolotfisket i de siste %O år. Måned l000 telegrammer Januar Februar..... Mars April Geistlig betjeaimg ved Lofotfisket Der var iår stillet til rådighet et reldusert beløp på Irr til reisebidrag og avlønninger. Reiseutlegg blev refundert ialt 23 sogneprester fra Helgeland Bil Einjnrnark. På Reine og Henningsvær blev stasjonert særskilte f,iskevzrsprester,,og på Andenes var en sbiftslkapellan. Som Ionnede arbeidere var antatt- 6 emiss~rer. Rapportenle viser en øktet søkning til alle gudstjenester og rn~ter. Kornmlinikasjonene var også i vinter for de flestle værs vedkommende tilfreds~tillen~de både til lainds og til vanns. Ruteordningen for Kalles vedk10,mmende er dog fremdeles like utilfredsstiliende, Opsynet i Hopen gjentar med styrke kravet om ei1 bedring av postforbiinldelsen som er mang~elftill, szrliig fra vest miot ~st, >idelt posten da som regel må om Svolvzr og derved blir forsinket en hel dis-tur. Hvlis postvesenet hadde villet igangsette eii landpos~trute Kabelvåg- Hopen f. eks. 2 ganger ukentlig i fisketideli, i. likhet med den man har

14 I sommelihalvåsek, våbde den posltale forbindelse bedres betydelig. Det naturligste vilde {imidlertid vai-re ai: lokalbi~iene optok Hopen som fast anlsp lå opsynsitidlen. Post. Da det har fior~ekommet at folk av uvidenhet har lagt penger inn i almindelige brev, har postvesenet anmodelt olm linntagelse av f~lgende advarsel : Fra poststyreit. Legg fkkle penger i almindelige brev. - Dlet er straffbart og De får ingen erstatniing om brevet blir borte, Pengler sendes: eisitara. som Postanvisnling eller som Verdibrev ellcer som rekrommanldert brev. Brevet må da ikke linneholde mere enn 8r. 36. Det *må vzre utstyrt som veridibrev, men uten. loplysnitng lom innholldet. Unlder årets nadvendigheten av en. havnjeutbledring for Kjeoy sig med øiket styrke. Spesielt fremholdes det at en opmudring av båthavnen er uomgjengelig nødvendig. Ved sdor fjzre er forholdet nu at den utsatte bunnkjetting mellem Nordnesset og landlet elr nzsten tørrfalt. I nogen nevnlevleridig utstrekning vil derfor småbåitfollk likke kunne stasjonere her før opmtrdnng er foretatt. I Lofotberefningern for 1930 har havnledirektøren og overingenisr Hdst i Staitens Havnevesen avgitt uttalelse om de planer som er utarbeidet for havneforbedringen, men disse planer er!dessverre ennu liklre blitt realisert. Fra Ri~nøy er der også iår frlemsatt dat tidlligelre krav om anbningelse av en fyrlykt ved innseilingen tlil havnen. Likeledes påpekes påny nødvendigheten av å få anbragt jernstøtter på de 2 skjzr for Svendsgam som er nevnt i Lofotberetningan for Flor Risvzr gjentas kravene fra ifjor om opmudr,ing av båthavners i Hjlemsundet, sa,mt an~bringelse av en del forl~liningsr~nger vestlligst i sundet på Borterøya. Fra Brettlesnes gjelntas kravet om flere fesltligheter anbragi på ytre del av Brettesnesvågen, i Galvågen samt i KjeIsøyIandet pi vestsiden av Våtviken og en fortøiningsssile p& skjzret»manken«på Våtvik. Likeledles fremsattes også iår krav om gjenmaling av sundet mellem Brettlesnestodden og skjzret»bosken<{.

15 For Skrova er kravet slolm fmr at der bygges molo over Sjåholmsuindet og at der anbringes flere fesitiigheter på Skrovlandet og Ktifaolmeia (i yire del av Toftsundet. For Kabelvåg og Wzkøy har havnevesenet nu opltatt arbeidet med utbedring av havnen. For M!enningsværs vedkommende henvises kil det som er anført i bidliigere Loflobberetniager, senest for Ssrlig fremheves at det tiidligere ornhanldle~de Lylngøyplrojekt bør søkes realisert snarest mulig, og helst i forbindelse!med avslutningsarbeidet på moloen i Mjemlsundet. Forholtdlet er nemlig nu at Saltvarrsandet, som pralktisk talt er stedets eneste havn for kjøpefartøfer, k stor utstrekning blir beslaglagt av fiskerbålter således at en stor del av kjopefairtaiene itrekker bort fira diisfråktet. Statistikken vinisler derfor die senere år stadl& syinhen i antallet av kjøpefartøier )i Hennirgsvzr. For Stamsunld gjentas kravenle flra 1929 sa,mt krav om et molostykke i Tverrsundet. Midlertidig bør der ialfall anbringes 2 fortøiningsringer eller statter på hver silde av bølien. Skøitene vil dlerved få bedre laridfeste, og havnen vil bli biedre utnyttet. Ved Bunes på Ure er der ca. 30 irraeter fra en stor flat sten hvorpa skøitene kan blli stålende ved lavvann. Ben bør delrfor skytes bort. For Balstad gjentas kraved ilam flortøin~ingsr~i~nger i Hatvika. Likesi gjentas de ifjor i Lofotberetri,ingeil anfgrte krav for Kjeøy ved Balstad om f~rtø~iaingsstøbter og riinger. Fra Mortsund gjentas kravet om stake på» Stabslkallen«. For Sund gjentas kravene fra ifjor. Dertil kommer at en forbiningsring som und~er veiarbeidet er fjernet i Gamleværet, bør opsrttes hvor den stold før. På et undervannsskjzr på nordvestre silde av Fjøsviken bør der anbriinges en fortøiningsstatte. Fra Rieine hensfilles det påny tlil mylndi1gheten.e om å forda opmudring av sundet rnellern Zakrisøy og Olenilsøy. Dette er et krav som er så berethiget at det ikke tåler å utstå lenger, hvolrfor man håper at oprnudring vil. blli floretatt iår. Fra Ssrvågen gjentas de havnekrav som er inntatt i Lofojtberetningen for 1929 og Srerlig påpekes de særdeles vanskeliige havneforholld i fliskevsret Tind h1l1or havnen er liten og grunn og dertiil utsatt for drag. Det fre,mholdes meld styrke at staten solm en foreløbig foranstzlitning bør utlegge,det nødvenldige antall»grunnforskjetbinger<< inntil det projekterk lmol~oanlegg blir utiert. En sitorm av syd eller sydvest vil under de nuværende havneforhold 'kunne bli skjebnesvanger. Det er forøvrig sterkt påkrevet at den planlagte molobygging iverksettes snarest for å få en fiilst~elc~kel~ig sitor og betryggende hav^

16 Utvalgsformannen. som slutter sig til disse krav, frelmlao%der n ~dvendigheten av at der nu snarest skaffes fislievajret Aa i Lofoten en efter forhoidene tjenlig havn. Som bekjent ilar stedet en liten molostump, men denne gir kun dekning for en ubetydelig del av havnen, med plass for nogen få båter som eies av stedets faste fiskere. Med den raske utvikling med store tidsmessige motorfarkoster, og den daglige utnyttelse av feltet på yttersiden av Lofoten, kan det ikke lenger forsvares at dette meget heldig beliggende fiskev~r ikke skal ha tilstrekkelig trygg havneplass å anvise de fremmede som søker til stedet. - Der er som bekjent flere alternativer for de nye havneplaner for stedet, og en av de soira er mest på tale, er bygging av m010 fra Tindshalsen i vestfig retning over et par skjzr mot selve fiskevaet. Der bør også bli spørsmål om dekning av Åkerviken. Bet henstilles at de planer der kan bli spørsmål om, optas til realitetsbehandling så det endelig kan bli fastslått, på hvilken måte fiskevmet Aa sltal tilgodesees. Fiskevzrets meget heldige beliggenhet for utnyttelse av de gode fiskefelt, såvel på innersiden som yttersiden av Lofoten, nødvendiggjør af stedets slette havneforhold bør forbedres så snart skje kan. Vzrary savner fremdeles opmudring av havnen. Der er fremsatt krav til fyrvesenet om 2 fyrlzmper på ytre slide av Vceaøy, 1 pi Skarvholmen og 1 på skjaerene ved sydosltpynten av Lamholmen. Disse fyrlamper vil belyse leden flor ut- og innseiliing til fiskehavet på ytre side av Vzrøy som er den årvisseste og sikreste plass for fisket for Vær~y. Uten fyrbelysning er de fremmede fiskere på grunn av den vanskelig\- ut- og innseiling avskåret fra å drive fiske på ytre side av Varrøy. Dette krav bør derfor efterkomines snarest mulig. For Røst er.re,ist lkrav om 1 merkestartte på»flzsskallen«- en grunn på ca. 1 kab,ellengde i nordlig retning flra Fiskflzsa, - og 1 merkesltøtte p2 en grunn i Aafjo~den so,m ligger i øsllig retning av Blaskjaeret. Stalken på grunnen mellem»røritoppen«'og Stamnesskjcepene som i vinter blev nedrevet men foneløbig oplrettet igjen, må oprettes forsvarlig da grunnen ligger i en meget beferdet led. Forarvcig gjenitas kravene fra de foriegående år.

17 Il. Fiskerne, deres farkoster og redskaper m. v. Ankomst, avreise og flytning isinder Tisket. Lofotfisket har i de siste år som betjent gitt et forholdsvis minimalt nettoutbytte, og derfor har også de ~konorniske vanskeligheter litt efterhvert meldt sig for en rekke blandt fiskerbefolkningen. Man skuld? derfor tro at mange falt fra, gav op og holdt sig hjemme. Dette har jo også til en viss grad slått til, idet nedgangen i belegget fra forrige vinter til i år utgjorde mann. l[ de to foregående Lofotberetninger blev utførlig og steriit fremholdt de n~sten uoverkommelige vanskeligheter eldre folk med dårlige redskaper og utrustning forøvrig blev stillet overfor under den knivskarpe konkurranse. Wvad der således blev fremholdt gjelder fremdeles. Det bekrefter sig nemlig stadig at det vesentlig er folk i sin beste alder og som er utrustet med redskaper og farkoster eiter tidens krav der bringer hjem noget overskudd av bedriften. Når nu belegget det siste år som anført er sunket en del, må dette betegnes som en bedring av forholdene under bedriften. Feltet blir på den måte rumineligere og driftsvilkårene derved forbedret. Det er derfor ubetinget en stor fordel for alle pariter at eldre folk med liten og dårlig utrustning og som kanskje også mangler den djervhet som uomgjengelig må til holder sig borte. Som fisket i almindelighet arter sig, med opsig av forekomster på enkelte mindre felt øst og vest til de forskjelligste tider av sesongen, er der i almindelighet ikke forsvarlige driftsmuligheter for en så stor ansamling av fiskere som i de senere år har innfunnet sig i Lofoten. Når Lofotfisket har gitt et så utilfredsstillende olronomisli utbytte som tilfellet har vzrt, skyldes det for en ikke liten del alt for stor deltagelse, m. a. o. feltet har vzrt sprengt av redskaper, tål ubotelig skade for en vedvarende jevn og rakonomisk drift. Man mlå derfor atter tilråde at folk som mangler de nradvendige forutsetninger og som ikke har det utstyr som kreves holdes sig borte. De kan så allikevel ikke bringe noget økonomisk ut av kampen dor sig selv, men derimot vil de sterkt bidra til å lette byrdene for de øvrige fiskere, som er konkurransedyktige, og som dermed opnår bedre driftsmuligheter.

18 Utrus"rnigers foran Lofotfisket bød som det kan skjønnes på litt av hvert for mange, noget man var opmerksom på grunnet de dårlige tider innen fiskerinzringen. Men dette tiltross klarte de fleste - fakket vzre den f~rst~åelsesfulle st~tte forretningsstanden ydet - å skaffe sig det strengt nødvendige, så Lofotfisket også denne gang kunde biltredes. Nogen nevneverdig ornleg~ing av bedriften fant ilske sted i. år, idet nedgangen i antallet av Lofotsøkende fra forrige år stillet sig nogen- Itrnde jevnt for alle bruksarters vedkommende. Vzrforholdene i januar var ytterst slette, hvorfor et fåtall av fremmede fiskere bega.v sig avsted fra hjemstedene i den måned Heller ikke var de få forsøk som blev gjort langs Lofoten i siste halvdel av januar opmuntrende, hvorfor befolkningen tok det med ro hjemme, Den stedlige fiskerbefolkning i Lofoten flyttet imidlertid til vaerenne til vanlig tid, og mange av dem begynte forsøksfiske. Det belegg som var møtt frem omkring i værene sist i januar var helt trvesenflig. Den første uke i februar korn der en del folk, så antallet utgjorde ca den 9. februar. Den påfølgende uke øket belegget ned et lignende antall, tiltross for at vaeret fremdeles hindret mange i å forsere sig frem til vaerene. Siste uke av februar øket belegget til omkring 5000 båter. Tilstrømningen fortsatte imidlertid daglig og jevnt helt til 23. mars, da belegget var på det høieste, med mann og båter. Som følge av fiskets utvikling de senere år og de muligheter &i. blev regnet med også i år, toli den overveiende del av befolkningen stasjon i vasrene i IZlstlofoten, og salig blev Svolvzr værstasjon utsatt for et usedvanlig stort belegg. Men også Skrova og Menningsvaer var godt belagt ved midten av mars. Fisket medførte imidlertid nogen forskyvning av beleggene vest og øst samt vcerene i mellem. Fisket stillet sig nemlig ujevnt og utilfredsstillende i Vestlofoten, scerlig for garn, hvilket medfrarte at mange fiskere flyttet derfra til vaerene i Ostlofoten, hvor beleggene i alle vær blev meget store midtvinters. Da fangstresultatene i Østlofoten varierte nokså sterkt fra dag til annen p& de forskjellige redskaper, og dertil viste avtagende fangster utover 20. mars, fortsatte forskyvninger av belegget idet mange åa trakk vestover, såvel filflyttere som av dert faste belegg. Man håpet på efterfiske i Vesltfofotværene - noget som kun delvis slo til. Dette medførte igjen at belegget begynte å synke for hele Lofoten sist i mars, - flere sluttet nemlig da og reiste hjem. Det vanlige tilfredsstillende nattlinefiske i Vestlofoten den siste driftsmåned gav såvidt dårlige resultater, at det viste sig ulønnsomt for mange. Flere storsk~iter avsluttet derfor og reiste hjem. Belegget sank fra dels 6, april fil uken efter. Den 20. april fant alrnindelig avslutning sted, og kun ca. 800 båter lå da igjen for hjemreise.

19 Belegget~ variasjon og fiskernes hjemstava og bruksn~ate, Fnlgende tabeil viser båtantaliet og dets procentvise storrelse ved begynnelsen og midten av hver måned, sxnt ved fiskets nær forestaende avslutning i de siste li år. Tabell 5. Antall båter tilstede I Prosent av høieste antall Januar, midten..... Februar, begynnelsen... midten... Mars, begynnelsen midten... - slutningen... April, sl. av Iste uke.. anen uke.. 3dje uke.. 4de ulte.. Fortegnelse over det i Lofoteri 22. mars 1934 tilstedevaesende antall Tabell 6. fiskere, fordelt efter hjemsted og braka%. Hjemstedskommune Selje... Davi k... Bremanger... Ssr Vågsøy..... Nord-Vågsøy... Kinn... Sogn og Fjordane

20 6-fjernstedskornmune Sande... Hemy... Ulstein... Vatne... Kvernes... Bremsnes... Frei ! - Fosnes... Flatanger... Vega... Vevelstad....

21 Hjemstedsltomrnune Korgen... Ssr-Rana... Nord-Rana... Mo....e....J,.. Beiarn... Saltdal.... Salten sorensk

22

23 Hjemstedskommune Målselv.... Lyngen... Ssrfjord... Storfjord... Karl ssy... r o m f e O Sammendrag:

24 Tabell 7. Opgcsve over farkoster av de forskjellige typer der deltoli i Lofotfisket ved sptellingen 22. mars 1934,

25 5 j m E C I!.q+ssuecl m m 1 l I-/* 1 1 i / i I I i217! m a0 O a CO i 1 *uw ze 1 ~ 1 ~ i I I I I ~ I -- m l l l I l l IRIX t w- co m wm r- (13 1 IIWW A Irn1-3 1mim =:i: a I l l / / l 1z:~g OCO 03.q]s8ue~ I lm- --- CaGw m LnYrm3 co mw.i?'m CI I l I l l l mwaw *.-*m m*%+-- 0, d P + -CQ b dm CO Ot-mm m mmoa - Commw C-i i l l i l i j l %2ZZ? I +m'* -a b /C-~N;-I<

26 p- Båtmannskapenes styrke har vzrt : Tabell 8. Tabell 9. FBskerarataBI fordelt efter bruksart. Bruksmåte / Garnbrukere. Nattlinebrukr. Dypsagnbrukr. o/o 24,5 52,6 22,9 O/O 28,9 52,7 18,4 O/o O/o 27,8 20,6 48, ,O 30,l l Synkemotem. Fangst av skrei med synkenot er fremdeles forbudt under Lofotfisket i samtlige opsynsdistrikter, kfr. vedkommende vedtekt, inntaft i avsnitt VI I I. Siste rubrikk i tabell 6 angir tallet av leiekarer fra de forskjellige herreder. Tabell l0 angir tallet av leiekarer fra de forskjellige distrikter i de siste 5 år, samt deres procentvise antall i forhold til samtlige Lofot-fiskere.

27 Tabell 10. Hjemsted Sogn og Fjordane fyllie..... More fylke..... Sør-Trsndelag fylke... Nord Tr~ndelag fylke.... Tilgangen på leieliarer samt Iasarbeidere var i år omtrent passende til alle tider av sesongen. Hyren som i vinter betaltes for dyktige leiekarer utgjorde i almindelighet kr. 250, og til dette kommer så de vanlige naturalydelser i for111 av fritt hus, kokt mat m. v. Hyren var delvis oppe i kr. 300, og nybegynnere betaltes med kr Leiefolket blev avklarert uten szrlige vanskeligheter, da forhyrerne klarte å opfylle de forutsatte betingelser. Opsynet hadde derfor i år lite bryderi med å ordne tvistespørsmål ved avslutningen. Leiekarene blev ogsi i vinter i noget større utstrekning enn foregående år lannet efter procentsystemet, noget: som. virket heldig og eficr hvert vinner innpass. Det er nemlig som det vil skamnes en meget stor fordel at fiskerne er direkte interessert i bedriften.

28 biter og fiskere tilstede i de enkelte deler 2v Lofoten ved hver ukes slaaning. (G = garnbåter, L = linebåter, D = dypsagnbåter, S 2 sum, F = fiskere). Tabell 11, 1 lg/n 1 23i2 i 2/3 Liken som endte 1 l i l 1 l j 3 j 1 i 13/< 20/< 9/3 1 I l l / Raftsundet G Brettesnes (1 S F Kabelvåg... G Hopen G S F Hennings~~r...

29 Tabeli 1 i (Forts.). 1 i, li 13h l k 1 161, Uken som endte l j 1 l i l /* 2014 Balstad i B

30 Tabell -i 1 (forts.). Iastenfor Hen- Vestenfor Hen- Opsynsdistriktet...

31 Fiskere og biter tilstede 22, mars 193% Tabell 12. Hopen... Henningsvær......

32 Ill. Bolig- og sanitrerforhold. I det siste året har rorbodbygningen i Lofoten praktisk talt helt ligget nede, idet der ved nybygg og utvidelser kun er skaffet hracrum til ytitenlige~e 64 mann fra foregåe~~de år, såledeis at der nu ialt er husrum for mann, kfr. forøvrig ef terfslglende t3:bell 13. Om rorbodspørsmålet i sin almindelighet skal man henvise til hvad der er skrevet i tidligere Lofotberetninger, sist for 1933, side 34 og 35. Dette gjelder fremdeles. Videre henvises til hvad fiskerikonsulent Rønnestad skriver i nzrvzrende beretning om statsstøtten til rorbodbygningen. Rensligheten i fiskevcerene står adskillig tilbake. Forholdet har vzrt påtalt årlig, men det er så vanskelig å få befolkningen til å åpne sinlene og inme det s~ndhetsfarli~ge U å vzre efterlatende på dette olmråde. Det har vist sig at det hjelper så lite å skrive om dette. Det anbefales derfor at man forsøker med oplysende foredrag i fiskevzrene i forbindelse med besøk og samtaler med fiskerne i deres rorboder. Ved å veilede på denne måte tror man bestemt at man vil finne forståelse hos fiskerne. Et sådant oplysningsarbeide bør finne sted i samarbeide med det stedlige helseråd. De lokale sanitetsforeninger bør også overveie spørsmålet og opta det på sitt program. Fra flere fiskevaer er innkommet klager over mangler ved vannforsyningen, og man skal her innta hvad opsynet innberetter på dette område: K j e ø y.»vannbeholderen på Kjeøy klarte i vinter å dekke behovet, men det er tvilsomt om den det hadde gjort, om man ikke hadde hatt såvidt rikelig nedbør i februar. Beholderen burde derfor ha vzrt utvidet ytterligere. Avtapningsmåten er dertil svzrt uheldig. De som i båit slkal 'hentle vanili!må tappe av ldet rør som er anbragt nedeinfor veien, og derpå bzre i bøtter til de kar som medbringes i båten. Dette er jo en meget tungvint måte og lar sig dessuten på grunn av dybdeforhol-

33 dene næsten ikke gjennemføre uten på. flod elter halv lødd sjø. hvctengningsltranen er anbragt ca. i5 meter fra rørets munning, men står dog ved en ledning i forbindelse med denne. På grunn av den lange distanse fra stengningskranen til rørrnunningen går der ved hver tapning en masse vann til spilde. Denne helt forkastelige sløsen med et på forhånd lite vannforråd bør derfor hurtigst rettes. I den anledning henstilles det å føre rørledningen ca. 100 meter til dampskibskaien og der anbringe avtapningsstender. Derved vil man lette fiskerne og fartøifolket for det meget betydelige arbeide, likesom man da fikk nyttiggjøre sig den hele vannbeholdning. «R i n ø y.»i anledning forespørsel om vannforsyningen på Rinøy skal meddeles at dette spørsmål ikke kan løses på mere enn en tilfredsstillende måte, nemlig ved opdemning av Dalheimelven p5 nordre side av Hestenfjorden. Hvad der ved en eventuell utførelse av dette projekt blir billigst - enten rørledning tvers over sundet til Rinøy eller bygning av kai veld Dalheiirn på nordre siide av Hestenfj~r~den, er vansklel~ig å ha nogen sikker formening om. Man tør dog anta at ledning frem til Rinøy vil være det mest tjenlige for fiskerne. Tanken om en brønn eller to på Rinøy tror jeg ikke vil vzre formålstjenlig, idet en sådan løsning kun halvt vil avhjelpe vannmangelen. Når man tar i betraktning vinterens forholdsvis store belegg med ca. 400 fiskefarkoster og 20 kjøpeiartøier er det jo innlysende at en almindelig brønn på langt riær ikke kan skaffe det vann der er behov for. Dessuten er vanntagning fra brønn i et fiskevær usanitært, idet der i de aller fleste tilfeller vil bli benyttet pøser som slett ikke er passende i en brønn, hvor der hentes koke- og drikkevann. Hvorvidt grunnen og tilsiget er sådan at man ved en eventuell brønngravning kan få rinnende vann tii sjøen er fvilsomt. En ting er dog helt sikkert, nemlig at brønngravning umulig på en tilfredsstillende måte kan løse vannspørsmålet.«s k r o v a.»kravet om anlegg av større vannbeholder i Kløvose~i gjentas. Det er også absolutt påkrevet at de offentlige brønner på Skrova iår blir oprenset efter fisket. Det er aldeles uforsvarlig å la hengå flerc. år mellem hver rengjøring av vannbrønnene.«o l s n e s o g S t o r v å g e n.»kravene fra før gjentas.«h o p e n.»kravene fra ifjor gjentas, likeså forslaget til løsning, kfr. Lofotberetningen for 1933, s.?g.«k a l l e.»henstillingen fra ifjor om oprensning og utvidelse av vanntaket gjentas.«h e n n i n g s v æ r.»vannverket var heller ikke i vinter forgrenet til Hellandsøy. Efter forlydende vilde man før vannledningen blev ført videre avvende moloens fullførelse, idlet vannledn~ingen aktledes nedlagt i 3

34 moloen. Det er å håpe at He!tairdsøy til f~rctkommende vinterfiske rna få vannet overført, Så langt vannverket var forgrenet, fungerte det atmerket og gav rikelig vann av fsrtrånlig kvalitet.«s t e i n e.»henstillingen fra ifjor om å føre vannet fra beholderen ned fil hovedbebyggelsen i fiskevasret gjentas.«s t a ~n s u n d.»de tidligere krav inntatt i Lofotberetningen for 1929 og 1930 gje~itas, kfr.. havnedirektørens uttzleise i beretningen for 1931, sa 32.c B a l s t a d,»vannforsyningen er fremdeles utilfredsstiilende på mange måter. Som flere ganger gjentatt i Lofotberetningen de senere år, vil dette medfnre uholdbare ti~lstainder i tiilfelle av fullt belegg fra fiskets begynnelse. Vzreier Jens Pedersen forsøkte med anlegg av Irrftledning fra beholderen i Balstadheien ned til varet som et fors~k på 2 forbedre vannforsyningen, men det viste sig at vannet i rørene frøs sa filførselen stoppet. Ben eneste virkelig tilfredsstillende løsning for vannforsyningen er den i Lofotberetningen for 1932 foreslåtte plan. Mali henstiller derfor atter at kravet årnøteitommes.«m o r t s u n d. >>Der er fremkommet krav om utvidelse av brønnen, idet den har vist sig å vare for liten, selv under det faste belegg. Ved et opstått fiske med tilflytning vil vannmangel inntre. Under kuldeperioden i vinter frøs rørledningen og lekasje opstod, hvilket medførte store ulemper.«n u s f j o r d.»vannforsyni,ngen foregår snrdeles iungvint og ofte usanitnrt. Vannet blir hentet i båt fra en elv som kommer ned på nordsiden av selve hovedvzret. Langs elven ca. 12 meter fra bredden er opsatt fisikehjeller. Når så sneen itliner om våren eller det es miildvnrcvinter, strømmer meget overflatevann fra fiskehjellene ned i elven, hvil= ket forurenser vannet. I frosttiden fryser elvemunningen til, så det er vanskelig for fiskerne å få tak i vann. Dette forhold bør rettes på ved at staten anlegger og bekostes en brønn innerst E havnen, hvor der er lett både å grave brronn og for fiskerne å komme til for å hente vann.s u n d.»vannforsyningen må ansees mindre tilfredsstillende ved et aimindelig stort belegg. Det sted hvor fiskerne for det vesentlige henter vann er fra vaeier Eangås9c ledning på hans fiskeltai. Denne ledning er nu mindre sikker, da den flere ganger er blitt ødelagt i vinterens løp. For tilfelle at denne varinledning blir ødelagt, vit fiskevceret så. å si bli fritt for vann, idet fiskerne da vil bli henvist til en liten elv oppe i gamlev~rei, som blir tørr når det er frost. Også den brønn som forefinnes es helt utilfredsstillende. Det er derfor påkrevet at det offentlige bygger vannledning fra Skolevannet, som blir det billigste anlegg.«

35 S t3 F V å g e n o g M OS k e n e c.»klan gjentar kvad der i beretrkingerb for 1933 og tidligere år er fremholdt. Forholdene er fremdeles utilfredsstillende og tiideis uuthofdelige.«r e i n e.»kravet om forbedring av vannforholdene i dette vnr rnb nu på det sterkeste gjentas, Edet henvises til Lofotberetningen for 1933, s. 37. &, V z r s y.»da intet er gjort med hensyn til forbedring av vannforsyningen for distriktet, gjentas kravene fra ffjor.«r 0 c t.»samtiige br~nnanlegg i Røst blev sommeren 1933 av Statens Havnevesen oprenset, istandsatt og inngjerdet, samtledninger lagt til sjøen for vannfylling til motorbåter, så vannforsyningen for Røst nu må ansees å vzre i szrdeles god orden og tilstrekkelig.«ali fiskerikonsulent R O n ai e s t a d, Bergen. Da jeg skrev min oversikt i forrige»lofotberetning«, var behandlingen av de da foreliggende søknader om nedskrivningsbidrag ikke endelig avsluttet. Jeg skal derfor her kort redegjøre for den foretatte bidragsf ordeling. For Lofotens vedkommende blev der gitt tilsagn om bidrag til upfmrelse av 24 rorboder, derav i Skrova 2, Svolvzr I, 0rsnesviken l, Henningsvzr 1, Stamsund og Hartvåigen 2, Steine 2, Skaftnes ved Ure 3, Szndsund l, Kjemy ved Balstad 3, Balstad 5, Møllerodden 1, Breiland, Sarvågen 1 og Vzr0y 2 rorboder. Dessuten reservertes bidrag til ytterligere 2 rorboder mot at byggeplanene bragtes i forskriftmessig stand. Den ene av disse skulde opf~ses i Sund og den annen i Skrova. Fos Finntnarlis vedkommende blev tilstått bidrag til bygging av 4 rorboder, nemlig 1 i Finnvtk og 1 i Gamvik på Sørøya, 3. i Dyfjord og I i Båtsfjord. Ialt altså 310 rorboder nied beregnet plass til 526 mann. Det fordelte beløp utgjorde kr Oinkeent samtlige bidragstilsagn blev tilknyttet betingelse om at rorboden skulde opføres innen utgangen av Efter den oversikt man har når dette skrives, lykkes det imidlertid ikke å få opført alle disse rorboder iår. Således faller de ovenfor nevnte 2 bidrag som blev reservert for bygging i Sutid og Skrova bort, idet byggeplanene ikke er bragt iurden, og en annen har trukket sin s~knad tilbake og upgitt å bygge. 3 byggere har meddelt at de på grunn av vanskeligheter med grunnspørsmålet ikke vil vapre istand til å f2 buene 0pf01-t iår, hvorfor disse har søkt om utsettelse til n2si.e år. Fra enkelte andre savnes underretning, men en rekke gode rorboder vil dog bli ferdig til anstundende Lofotfiske. For Finnmarks vedkommende blir

36 Antall rorboder og losjihus Rorboder tilhørende I Losiihus - I Fiskevær Kjeøy og Rinøy.... Raftsundet og Risv~er... Brettesnes... Festvåg... ingen av byggene ferdig iår. Den ansøker fra Båtsfjord som blev tilsagt bidrag, har dessuten frasagt sig bidraget, hvorefter dette senere er tilstått en ansøker i Berlevåg. For innevzrende termin har Stortinget bevilget som nedskrivningsbidrag til rorboder kr Dette beløp sammen med de ledigblevne bidrag, vil bli benyttet til støtte av rorbodbygging i 1935, og som tidligere kun i Lofoten og Finnmark. Da den bidragsunderstøttede rorbodbygging i Lofoten hittil vesentlig har konsentrert sig om de midtre Lofotvzr, vil bidrag denne gang fortrinsvis bli tilstått til bygging i de wstlige og vestlige vnr.

37 Med hensyn ti! det av Fiskerhjemmet»Betel<<, Vardø, planlagte herberge for slnåbåtfiskere i Vardø, så var det meningeen å få dette bygget iår, efter en noget redusert plan. Dette lykkedes dog ikke, idet en del av byggekapitalen fremdeles manglet. Imidlertid har >>Aftenposten«, Oslo, på Fiskerhjemmet»Betel«s foranledning iår foranstaltet en innsamling til fordel for herberget, hvorved den manglende byggekapital er bragt tilveie. Det kan derfor forutsettes at herberget vil bli bygget i 1935 og hvorved et lenge fmlt savn vil bli avhjulpet.

38 Sum Behandlet i: Sykdom Simpel feber... Vannkopper... Skarlagensfeber... Rosen... Kusma... Akut bronchit, katarrh... Katerrhalsli og follikular angina... Lungebetendelse Brystbetendelse... InDuenza Giktfeber... Diarrhoe (akut)... Hjernebetendelse... Hjerne- og ryggrnarvssykdoinme... Andre nervesyltdomme... Sinnssyltdom (form?)... Hjertesylidom... Kronisk bronchit, astma... Lungetuberkulose... Blodspytning (blodbrekning)... Akut sykdom i ford~ielsesorganene... Kronisk gastrit. Kardialgi... Tarmslyng... Leversyltdom. Gulsott... Nyresykdom... Annen sykdom i urinveiene... Andre kroniske underlivssykdomrne... Blod- og ernæringssylidomme... Kronisk rheumatisme... E'nat og smittsomme hudsykdomme... Andre hudsykdoinme... Venerislte sår... Conorrhoe. Epididymit... Sår (vulnera)... Benbrudd. Luxationer... Ben- og leddsykdornme... Stot. Forvridning etc... Seneskjedebetendelse... Lymphangit. Årebetendelse... Bylder, phlegmone, karbunltel... Verkefinger... Ulcera... Forbrenning Forfrysning... Iaiensykdoin... Iaresykdom... Sykdom i nesen. Blsdning.... Svulster... Brok...m..., Tannuttrekning... Kiruvgis k operasjon...

39 Fordeling på fiskeridistriktene:

40 4Q - 'Tabell (forts.). Sykdomrne ander Sum Behandlet i: Sy ltdom I Ischias.... Vannbrokk... $r eforkaliming... Areknuter... Norbus nullus..... Samlet sum syke Som fiskerilzge i K j e 0 y tjenestgjorde også iår distriktslzge H a l v a r d L i d, Lødingen. Der blev ialt undersøkt 223 fiskere (trygdckasseforsikrede ikke medtatt). Av disse blev 11 innlagt på fylkessykehuset. Sundhetstiistanden blandt det store antall fiskere ved Kjeøy og Rinøy betegnes iår som dårlig. Kusma med tildels alvorlige komplikasjoner var nokså utbredt. Av hensyn til de øvrige fiskere blev de syke hursgst mulig isolert, en del av dem blev innlagt på sykestuen i Lødinqen, og en del på indremisjonens skib»betel«- som nci-sten under C hele fisket lå på Kjeøy havn. Ernæringsforstyrrelser var der mange av: dette skrev sig fra det dårlige kosthold på grunn av pengemangel. Der diagnosltisertes 2 nye tilfeller av llungetuber~kul~ose og 2 våte pdeuritter. Hygienen ombord i båtene og i land var ikke tilfredsstillende. Mangelen på drikkevann på Rinøy - hvor der bare er 3-4 brønner -- var årsak til meget sundhetsfarlig griseri. Bet ansees påkrevet å fi nedlagt vannlledniag fra en elv et styklce unda. Som fiskerilæge i S k r o v a tjenestgjorde læge T o r O l a u s s e n i tiden fra 1. februar til 15. april. Der blev holdt 1.6 kontordager i Brettesnes og 9 i Risvær, og foretatt '7 ekstraturer til syke fiskere i distriktet. Ialt blev behandlet 649 fiskere, hvorav 98 i Brettesnes og 45 i Risvær. 30 fiskere blev innlagt på sykehus. Når undtas et ulykkestilfelle med dødelig utgang på en hvalfangerskøite fra Svolv~r, er intet dødsfall inntruffet, Der blev opdaget 2 nye tilfeller av lungetuberkulose. Nasjonalforeningens diagnosestasjon i Kabelvåg har v~rt fil stor nytte ved undersøkelse av mistenkelige tilfeller og kontroll av fiskere som tidligere har hatt tuberkulose. Ialt er 12 fiskere sendt til stasjonen ti% nærmere undersøkelse. Av epidemiske sykdommer har kusma v~rt

41 Fordeling på iiskedistrilitene: 1. - w c 2 6~ a) e,g.u? '"2 e + $M.-. a Cb) 3 E.$> c, Cb) l I I 1 C o $2,- C 4 5?d.- meget utbredt. Akutt mave-tarmkatarrh med diarhoe har også vzrt meget utbredt i Skrova og Brettesnes, s~rlig i siste halvdel av fisket. De dårlige drikkevannsforhold mål utvilsomt tildeles hovedskylden for denne lidelse. I Sonvika i s rette in es måtte nemlig en stor barakke på mann ta sitt drikkevann fra en liten åpen brønn i medbragte bøtter. For å nå ned i brønnen med bøtten, måtte fiskerne ut i vannet med støvlene. Ellers i Brettesnes er forsyningen med drikkevann utmerket. I Skrova har overflatevannet fri adgang til brønnene, og med den store mangel på priveter som eksisterer er der rikelig anledning til forurensning av drikkevannet. Rorbodene i Skrova er for en stor del i elendig forfatning, men der synes iår ikke å ha vært nogen mangel på hus. Fiskernes tenner er i en elendig forfatning. Årsaken hertil er vel for en vesentlig del det dårlige kosthold. Som fiskerilzge i Svolvzr tjenestgjorde dr. E y v i n d D a n i e 1 - s e n. Tjenesten varte fra l. februar til 14. april. Sundhetstllstandeii under fisket betegnes som meget god. Kusma var nokså meget utbredt, men optrådte temmelig godartet. I februar og mars kom til behandling endel akutte diarrhoer, hvorav nogen temmelig ondartet. Der blev konstatert 2 nye tilfeller av tuberkulose. Alt ialt er behandlet patienter, hvorav 467 med tanneklstraksjon. Florkjølelser og bronchiter #meld 7'3 tilfeller, procentvis mest i mars og april. Der har ikke vzrt mangel på sykehusplass. Om sykehuset i Kabelvåg for kortere stunder har vzrt fullt, har man funnet plass på sykestuen i Svolvzr hvor der blev innlagt 13 patienter. Det viste sig meget tidsbesparende å ha en assisterende sykepleierske, og der blev på en enkelt dag behandlet 69 nye patienter, foruten eldre patienter og skiftninger.»poliklinikksystemet«må for Svolvaers vedkommende anbefales, idet kapasiteten økes, sam-