Bugårdsdammen. Gammelt bilde av Bugårdsdammen. Bilde av Bugårdsdammen fra lufta. Kilde: Sandefjords blad

Transkript

1 Bugårdsdammen Gammelt bilde av Bugårdsdammen Bilde av Bugårdsdammen fra lufta. Kilde: Sandefjords blad Et prosjekt av: Petter Nord, Per Christian Olsen og Kim Anders Pettersson VK1 Laboratoriefag 03/04 Veileder: Tore Nysæther Versjon nr. 8

2 Innholdsfortegnelse Side 2: Side 3: Side 4: Side 5: Side 6: Side 7: Side 11: Side 12: Innholdsfortegnelse Litt om dammen Dammens historie Analysemetoder som er brukt Kart over prøvestedene Resultater Oksygeninnhold - oversikt Vårt forslag 2

3 Hvorfor valgte vi Bugårdsdammen Vi valgte å forske litt på Bugårdsdammen fordi når vinteren kommer så dannes det et lokk av is, og da kan noe av den fisken som er i dammen dø, hvis de ikke finner noen luftlommer. Vi ville finne ut mer om hvorfor fiskene dør og hvilke muligheter man har for å unngå dette. Litt om dammen Bugårdsdammen (Meget stor verdi, truet ) Kunstig parkdam, 125 år gammel. Vannfargen er gul/grønn og grumsete. Tidligere ble Bugårdsdammen brukt som vannverk, i dag er det friluftslivsinteressene som hersker, med andemating, turgåing og jogging. Dammen er noe truet av gjengroing, trolig som en følge av det store antallet ender i dammen som blir matet. Andemating fører til netto tilførsel av næringsstoffer. Dyrelivet i dammen består av et rikt antall ender. Noen karper, gjedde, ørret og abbor. Det er blitt observert en del øyenstikkere i dammen. Vanlig tjønnaks dominerer vannvegetasjonen. Rundt dammen er det vekslende vegetasjon, med parkpreg. Dammen er ikke direkte truet, men næringssaltkonsentrasjonen er så høy at det kan forekomme uheldige oppblomstring av alger under uheldige omstendigheter. Kilde : 3

4 Dammens historie Rundt 1850 hadde ikke Sandefjord noe innlagt vann så folk måtte gå til brønner for å hente vann. Brønnvannet smakte vondt og i tørkesomre tørket brønnene ut,så vannforsyningen i Sandefjord måtte fikses koste hva det koste ville. Ingeniør Isachsen og major Klingenberg ga hver sine forslag. Isachsen mente Modalen var beste sted for et vannverk, men Klingenberg mente Bugårdsdammen var å foretrekke, et forslag som også tidligere hadde vært oppe. Bugårdsdammen ble valgt, major Klingenberg påtok seg oppdraget for kr 2000,- og hele vannverket kom på ,-. I 1876 betalte kommunen ut de siste regningene, så da måtte vannverket være ferdig. En stor stund måtte det nok være for byens husmødre da de for første gang kunne skru på en kran i sitt eget kjøkken for å få rikelig og ganske sikkert vann. Det er vel å bemerke at det nok var for de få, de øvrige måtte nok pent gå til vannposten. Men etter hvert og ved århundreskiftet var ledningsnettet lagt i hele byen Sandefjord hadde vannverk! Men hvor lenge var alt vel? Til å begynne med var alt glede over vannverket og det parkmessige rundt Bugårdsdammen. Folk gikk turer, oppsynsmannen solgte brus og sigarer og når også bademusikken rodde ut på dammen og spilte, da var det idylliske tilstander. Men gleden varte ikke. Bugårdens eier mente seg sjenert av trafikken og hageanlegg ble stoppet, oppsynsmannen fikk ikke lov å selge forfriskninger, og på toppen av det hele, ble dammene ved løvfallstid forurenset av et tett lag med løv. Med tungt hjerte måtte alle løvtrærne hugges. Eieren av eiendommen nedstrøms, Virik, mente at vannverket forringet driften av hans kvern. En rettssak var følgen, kommunen tapte og ble dømt til en erstatningssum på kr 3750,- og dermed var man, bortsett fra et politisk mellomspill, ferdig med vannverkets vanskelige naboer. Noen år senere, i ca 1912, ble tilsiget til dammen for lite, og det ble anlagt et enkelt pumpeverk i Bøbukta ved Goksjø. Pumpen som ble drevet av en lokomobil, som egentlig var en dampkjele på hjul, leverte vann i en 5" støpejernsledning opp til Raet og derfra rant vannet i åpen bekk ned til Bugårdsdammen. Hver dag ble det kjørt opp et lass kull til fyring av lokomobilen. Pumpestasjonen fikk elektrisk drift i 1921 og i 1927 ble stasjonen nedlagt. Ledningen er derimot fremdeles i bruk, først førte den vann fra en brønn på raet tilbake til Bøe, og i dag fører samme ledningen Farrisvann. Kilde: 4

5 Analysemetoder vi har brukt Vi har brukt et oksymeter som heter Wtw Oxi 330 Oximeter. Fremgangs måte: Siden det er is på dammen måtte vi borre hull i isen. Vi målte temperatur og d-o 2 både i prosent og mg/l. Vi målte dette ved flere dybder i samme hull. Hvert prøvested merket vi av på et kart så vi lett kunne finne tilbake til prøvestedet senere. Vi noterte alle opplysninger og merknader på et skjema. Det har vært vanskelig å finne ut hvor mye O 2 som det må være i vannet for at fisk skal overleve/trives/dø. Det finnes lite stoff på dette området. Vi har benyttet Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann. Veiledning 97:04 utgitt av SFT ved vurderingen av våre resultater. 5

6 Kart over prøvestedene 6

7 Østre del av østre basseng Resultater Oksygen målt i % av metning Hull nr. 1 2 ø 3 ø 4 ø 5 Dybde under isen(m.) 0,1 m ,3 m ,45 m ,6 m Vestre del av østre basseng Hull nr. 1 2 v 3 v 5 Dybde under isen(m.) 0,1 m ,3 m ,45 m ,6 m Østre del av østre basseng Oksygen målt i mg/l Hull nr. 1 2 ø 3 ø 4 ø 5 Dybde under isen(m.) 0,1 m 2,6 1,9 0,7 1,2 0,5 0,3 m 0,6 0,9 1,5 1,2 1,1 0,45 m 0,8 0,9 0,6 0,7 0,6 0,6 m 0,7 1,1 0,6 0,6 0,4 Vestre del av østre basseng Hull nr. 1 2 v 3 v 5 Dybde under isen(m.) 0,1 m 2,6 0,4 0,5 0,5 0,3 m 0,6 1,2 0,5 1,1 0,45 m 0,8 0,4 0,8 0,6 0,6 m 0,7 1,0 0,4 0,4 7

8 Østre del av østre basseng Temperatur Hull nr. 1 2 ø 3 ø 4 ø 5 Dybde under isen(m.) 0,1 m 1,2 0,7 0,8 0,8 0,7 0,3 m 1,9 1,4 1,4 1,5 1,4 0,45 m 2,5 2,1 2,2 2,4 2,1 0,6 m 3,1 3,2 2,8 3,4 2,8 Vestre del av østre basseng Hull nr. 1 2 v 3 v 5 Dybde under isen(m.) 0,1 m 1,2 0,5 0,6 0,7 0,3 m 1,9 1,7 1,6 1,4 0,45 m 2,5 2,5 2,0 2,1 0,6 m 3,1 3,1 2,6 2,8 8

9 Oksygen målt i % av metning. Vestre del av østre baseng. 20 % metning ,1 m. Under isen 0,3 m. Under isen 0,45 m. Under isen 0,6 m. Under isen v 3 v 5 Hull nr. Oksygen målt i % av metning. Østre del av østre baseng. 20 % metning ,1 m. Under isen 0,3 m. Under isen 0,45 m. Under isen 0,6 m. Under isen ø 3 ø 4 ø 5 Hull nr. Oksygen målt i mg/l. Østre del av østre baseng mg/l 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0,1 m. Under isen 0,3 m. Under isen 0,45 m. Under isen 0,6 m. Under isen ø 3 ø 4 ø 5 Hull nr. 9

10 Oksygen målt i mg/l. Vestre del av østre baseng. mg/l 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0,1 m. Under isen 0,3 m. Under isen 0,45 m. Under isen 0,6 m. Under isen v 3 v 5 Hull nr. Temperatur øst Temperatur målt i Celsius 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0, ø 3 ø 4 ø 5 Hull nr 0,6 m under isen 0,45 m under isen 0,3 m under isen 0,1 m under isen Temperatur vest Temperatur målt i Celsius 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0, v 3 v 5 Hull nr 0,6 m under isen 0,45 m under isen 0,3 m under isen 0,1 m under isen 10

11 Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann Forhold for 1: Godt egnet 2: Egnet 3: Mindre egnet 4: Ikke Egnet fisk i ferskvann >70% 50-70% 15-30% <15% (tabell tatt ut fra Klassifisering av miljø kvalitet i ferskvann. Veiledning 97:04 utgitt av SFT) Klasse 1: Godt Egnet Oksygeninnholdet skaper ingen problem for fiskene Klasse 3: Mindre Egnet Fiskene blir slappe og beveger seg lite. Klasse 2: Egnet Fremdeles ingen problem for fiskene Klasse 4: Ikke Egnet De fleste fisker dør av oksygenmangel. Noen klarer å finne oksygenlommer Gjennomsnittlig oksygeninnhold i Bugårdsdammen ved forskjellige dybder: 0,1 m 7,9 % 0,3 m 7,6 % 0,45 m 4,9 % 0,6 m 4,9 % Her er noen grunner til det lave oksygeninnholdet: Om vinteren er ikke fotosyntesen aktiv. Om vinteren er isen en effektiv blokkering for absorpsjon av oksygen. Det er bare innløpvannets medbrakte oksygen som bidrar med oksygen til Bugårdsdammen. I mildværsperioder har vi også råker i isen hvor det blir tilført oksygen. Vi har sett på analyser tatt av Bugårdsdammen i fjor, disse viser at Bugårdsdammen inneholder mye nitrogen og ammonium. Noe som vi tror kommer av alle fuglene som er der. Mange fugler betyr mye fugleekskrementer og dette er gjødsel for algene. Når det blir is på dammen, bruker algene opp det oksygenet som er i dammen. Dersom man vil at det skal være fisk i Bugårdsdammen, må man enten redusere tilførsel av nitrogen og ammonium og dette gjøres ved å redusere antall fugler, eller så må man tilføre luft til Bugårdsdammen ved hjelp av en luftpumpe (kompressor). 11

12 Vårt forslag Vi kom fram til at vi kan tilføre oksygen ved hjelp av en luftpumpe (kompressor). Dette kan ikke gjøres direkte ute i dammen. Det ville føre til at vannet ble virvlet rundt og da er det en stor sjanse for at dammen vil bunnfryse. Og da vil i hvert fall all fisken dø. Vi kom fram til at vi må ta vannet ut av dammen og inn i et eget luftekammer og tilføre oksygen der. Fra luftekammeret vil vannet renne rolig ut igjen i riktig dybde. Luftestasjonen kan være under bakkenivå, med et kumlokk på toppen som slipper ut overskuddsluften. Dersom overskuddsluften blir presset ut i dammen vil dette kunne føre til oppvirvling av vannmassene og fare for bunnfrysing. 12

13 Forslag til hvor luftestasjonen burde være Vi foreslår at luftestasjonen konstrueres på vollen som skiller østre og vestre basseng av følgende grunner: 1. Det er allerede en pumpe her som blir brukt til å føre vann til en fontene om sommeren. 2. Siden det allerede er en pumpe der, så er det lett å få tak i strøm. Andre observasjoner Når vi hadde boret et hull i isen og målte oksygeninnholdet, viste det seg at når vi målte på samme sted dagen etter, hadde oksygeninnholdet økt. Dette viser at åpninger i isen også hjelper til med å øke oksygennivået, men det er ikke nok til at fisk kan leve der. Konklusjon Hvis kommunen vil at Bugårdsdammen skal være en idyllisk parkdam, må de gjøre det slik at den blir like idyllisk over som under vann. Vårt forslag er en mulig løsning på dette. 13