Stolpeturorientering på Petersøya

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Stolpeturorientering på Petersøya"

Ivar Bråthen
8 år siden
Visninger:

2 Stolpeturorientering på Petersøya 8. mai okt poster Turorientering for alle på Petersøya - Målestokk 1 : Post kulturposterfossekallen IL er valgt som en av Norges Orienteringsforbund sine pilotklubber i sitt satsingsprosjekt "Turorientering for funksjonshemmede". Vi vil derfor i 2016 tilby 50 stolper i Hønefoss nærområde. Stolpene er plassert slik at de skal kunne nåes fra manuell rullestol, men noen av postene kan være noe krevende.. Petersøya er et av kartene. Her er det mulig å laste ned kart, turinfo og klippekort. Husk å ta med blyant. Stolpene til turorientering for alle Området ligger midt i Hønefoss sentrum ved Petersøya. Det er best å parkere ved Petersøya Postene ligger på breie/fine stier langs idylliske Storelva. Turen starter med noen poster på Petersøya forsett videre mot Tippen og over elven avsluttes ved Gladvedt brygge. Postene er merkede stolper som står plassert i terrenget og merket på kartet med en rød ring. Det er små metallskilt på framsiden av hver stolpe. Her står det et unikt post nummer og en kode for hver post (stolpe, se bilde ). Post nummer. 17 er en topptur. Det skal nå være mulig å oppnå turorienteringsmerke for funksjonshemmede som registrerer minst 20, 30 eller 40 poster. Alle 50 postene vil bli fritt tilgjengelig for alle deltakerne, men for å få premie må turene registeres på denne siden. Husk å legge inn klippene på nettet etter turen. GOR TUR!! Kontaktperson: Marit Kjemperud mobil Kulturminner og kulturhistorier

3 Dikteren Elling M. Solheim N, Ø Minnesstein over dikteren Elling M. Solheim - Post 22 "Og Storelva syng i foss og i høl: Vil du så vinn du, kraft har du sjøl. Spreng alle stengsler som basta og batt! Storelva vakna i natt." Elling Martinsen Solheim (født 17. januar 1905 i Veme, død 5. januar 1971 i Hønefoss) var en dikter med røtter i Ringeriksregionen. Ringeriksdikteren Elling M. Solheim ble født på Veme i Ytre Soknedalen, ei lita bygd langs riksvei 7 like utenfor Hønefoss i Ringerike kommune. Alt i 1925 fikk han ferdig sin første diktsamling, men forlaget som skulle utgi den gikk konkurs. På den tiden jobbet han som tømmerhogger. Solheim gikk tidlig med i arbeiderbevegelsen, og i 1929 var han med på å danne et arbeiderungdomslag i hjembygda Veme. Dikteren Elling M. Solheim Solheim debuterte med diktsamlingen «Jeg lever i dag» i Samme året fikk han diagnosen multippel sklerose, en sykdom som fra 1945 i stadig større grad lenket ham til en rullestol. Siden kom «Natta og nyingen» (1938), «Gro Norge» (1941), «Landet lever» (1946), «Ord gjennom årene» (1948), «Synnali» (1958), «Dagningen» (1960), foruten noveller og erindringsboken «Fotefar» (1965). Solheims forfatterskap omfatter åtte rene diktsamlinger, en samling prologer og leilighetsdikt, en novellesamling samt en erindringsbok, i alt elleve bøker. Han skrev også, på oppdrag fra arbeiderbevegelsen, tre politiske skuespill. I tillegg skrev han en rekke avisartikler. Solheim oppfattes som en skogens dikter, en mann av naturen og småkårsfolk. I så måte minner han om Hans Børli, og han er litterært og sosialt beslektet med størrelser som Rudolf Nilsen, Arnulf Øverland og Arne Paasche Aasen. Øverland uttalte i sin tid følgende om Solheim: «Så frasefri og ekte, så menneskelig enkel og naturlig er Elling Solheims diktning der har ikke sprunget en renere kilde i vår folkelige lyrikk siden Rudolf Nilsens dager.» I 1999 ble Solheim kåret til «Det 20. århundrets ringeriking» av det lokalhistoriske tidsskriftet Heftet Ringerike, som også bidro med betydelige økonomiske midler til å få utgitt biografien hans noen år senere.

4 Gammelt brukar N, Ø Gammelt brukar etter «Mossebrua» fra Post 23 Etter at storflommen i 1860 tok den gamle brua, ble den nye bygd opp med stein i brukarene. Den nye brua sto ferdig i 1862 og dette er et av brukarene fra denne brua. De store steinene ble sprengt ut lenger oppe i fossen og fraktet over isen til byggeplassen. Brua var både smal og farlig og først i 1898 ble det bygd gangveier på sidene. Gammelt brukar Petersøya N, Ø PETERSØYA - Post no. 14"Petersøya (tidl. også Petersøen) ligger i Storelva på Sørsiden i Hønefoss og er ei halvøy som brukes som et lokalt friluftsområde. Når elva flommer kan imidlertid halvøya bli isolert som en egen øy. Det er montert gangbru til området som er farbar ved normal flom. Tilkomst til området går enten via turstien langs elva, fra Tippen eller Søndre park, eller via Hofgaards gate nord på Løkka. Det er nedkjøring til halvøya ved Hønefoss kirkestue» Petersøya Petersøya ligger bak Petersløkka. Men Petersløkka finnes ikke lenger. Der Petersløkka lå, ligger nå Hønefoss kirkegård og kirkestua. Petersløkka var ei fin løkke eller et jorde som passa godt til kirketomt og kirkegård, den gangen Hønefoss by skulle få kirke. Det var i Bak kirkegården, ute i Storelva, der ligger Petersøya. Det er bare det, at Petersøya ikke er noen øy lenger. Den er ei halvøy. Elva renner ikke lenger mellom Petersløkka og Petersøya. Men på utsida av Petersøya renner elva fortsatt. Elva heter Storelva, og den renner stille og rolig mellom Petersøya og Støalandet. Så kan vi lure på: Hvorfor heter det Petersøya? Og hvorfor het det Petersløkka? Har det noe med Peter å gjøre? Nesten. Det har noe med Pedersen å gjøre. Bygrensa

5 Da Hønefoss skulle bli by i 1852, måtte jo den nye byen ha bygrenser. Folk måtte vite hva som hørte til byen og hva som lå utenfor byen. Bygrensa gikk over Petersøya. Det meste av Petersøya hørte til den nye byen. En liten del av øya ble liggende utenfor bygrensa. Men seinere kom hele Petersøya inn under Hønefoss. Skredder Pedersen Han som eide både Petersøya og Petersløkka, det var skredder-mester Pedersen. Det kunne hende at folk skrev «skreddermester Pedersens løkke». Men de sa «Pettersløkka». Og de sa «Pettersøya». På et gammelt kart fra 1888 står det «Pettersøen». Folk skrev «øen» den gangen. Men de sa «øya», sånn som vi gjør. Skreddermester Pedersen het Christian til fornavn. Han hadde mange menn til å sy for seg. Fint å gå tur I 1903 var det idrettsplass på Petersøya. I 1926 var det griser på øya. Nå er det fint å gå tur på Petersøya. Av og til har romfolk eller sigøynere overnattet foran øya, i bilene sine. Men det er ikke lov lenger. Det står et stort skilt om at det ikke er lov å campe eller overnatte der. Men om dagen er det lov å parkere foran Petersøya, gratis til og med. Så det står alltid mange biler der. Skrevet av Olav Norheim

6 Post Poeng Beskrivelse og egne notater Kode Klipp SF13 10p. SØKK SF14 10p. NESE (KULTURPOST) SF15 10p. KOLLE SF16 5p. STORT TRE SF17 10p. KOLLE (TOPP) SF18 5p. VEI/STIDELE SF19 10p. STIDELE SF20 10p. HUSHJØRNE SF21 10p. BLOMSTERBED SF22 10p. MINNESMERKE (KULTURMINNE) SF23 10p. BRUKAR (KLUTURPOST) SF24 10p. GJERDEHJØRNE SF25 10p. HUSHJØRNE Klippekort for:

Like dokumenter

TURER I RISSA KOMMUNE. Med god tilrettelegging

TURER I RISSA KOMMUNE. Med god tilrettelegging TURER I RISSA KOMMUNE Med god tilrettelegging. 1 Innhold 5 turer langs Perler på en snor!... 3 1. Stykket helleristninger, Stadsbygd... 3 2. Reins Kloster, ved Rissa sentrum... 4 3. Nebbesheia, Hysnes,