KJØ BRANSJEN 1. Elg fra Sørlandet imponerte tyskere

Transkript

1 KJØ BRANSJEN F Nortura tungt inne i Afrika-import Robotisering hos Fatland Øien KLF-Nytt INTER VJUET: Ernst A. Eik Elg fra Sørlandet imponerte tyskere

2 Bli med til IFFA i Frankfurt mai 2010 Fellesreise mai 2010 En samlet bransje arrangerer sammen med Expert Reiser en fellesreise til IFFA Bli med i fellesskapet! Fly 8. mai SK 4751 Oslo Frankfurt kl mai SK 4756 Frankfurt - Oslo kl Ønskes andre tider og/eller avreiseby, vennligst ta kontakt for tilbud. Hotell - Vi har hotell 7/5-13/ Hotel Ibis Frankfurt Centrum, min. 2 netter Speicherstrasse 4, Frankfurt Et godt 4 stjerners hotell med god beliggenhet ved elven Mainz og kort vei til Hauptbahnhof og messeområdet Pris pr. person: Dobbeltrom NOK 5.975,- Enkeltrom NOK Hotel Savoy, min. 3 netter Wiesehüttenstrasse 42, Frankfurt Et meget godt 4 stjerners hotell like ved Hauptbahnhof og kort vei til messeområdet Pris pr. person: Dobbeltrom NOK 6.990,- Enkeltrom NOK 9.750,- Prisene inkluderer: - Flyreise Oslo - Frankfurt - Oslo inkl alle avgifter - 2 netter på hotell med frokost inkl lokale skatter Ibis - 3 netter på hotell med frokost inkl lokale skatter Savoy - Transfer fra flyplass-hotell (ved min. 25 personer samlet) - Reiseleder, Expert Reiser (ved min. 25 personer samlet) Messekort: Vi kan hjelpe til med messekort Påmelding til reisen: Send e-post til linda@expertreiser.no eller ring IFFA 2010 IFFA Messen i Frankfurt har vært verdens ledende messe for kjøttindustrien i over 50 år. Det er her bransjen blir formet, beslutninger og viktige avtaler blir satt. Messen blir arrangert hvert 3. år og tilbyr en unik mulighet for å få nye impulser innen bransjen. Mer enn besøkende regner man med kommer til årets messe for å besøke mer enn 900 utstillere. Mer detaljer om messen finner du på Reis til IFFA med gode kollegaer. Bestillingsfrist: 1. Februar 2010 OBS!! Begrenset plass, så her gjelder det å være rask! Ibis Centrum Våre vilkår Avbestillingsregler Avbestilling etter påmelding: Avbestillingsgebyr kr ,- pr. Person. Avbestilling senere enn 60 dager før avreise: Turprisen minus depositum refunderes KUN hvis plassen videreselges eller ved sykdom hvor avbestillingsforsikring er tegnet og legeattest kan fremvises. Ansvar Arrangørene påtar seg intet ansvar for endringer av reisetider eller forsinkelser, prisstigninger og/eller valutaforhøyelser. Det forbeholdes rett til å annullere arrangementet ved for liten deltagelse, evt. foreta en mindre prisforhøyelse for å få gjennomført arrangementet. Rett til endringer i programmer forbeholdes. Vi tilbyr Forsikring Vi kan tilby reiseforsikring til deltagerne som dekker reisegods, reisesyke, ulykke og ansvar. Premie kr pr. Person. Se påmeldingskupongen. Vi kan også tilby avbestillingsforsikring til 6 % av reisens pris, gjelder kun ved sykdom. Våre samarbeidspartnere: Savoy Kontakt Expert Reiser: Linda M. Eide linda@expertreiser.no Telefon Telefaks

3 INNHOLD N YHETER Lam på kraftfôr = dårligere kjøttkvalitet Rekordmange gris slaktet i 2009 Samarbeider med svensk selskap om kjøttimport Nordfjord Kjøtt vil bygge nytt fryseri Nettverk om holdbarhetsmerking Nedgang i forbrukerprisene på kjøtt Åpner for fortsatt slakteridrift på Sortland Slakthuset Eidsmo Dullum med godt fjorår Anbefaler ikke nasjonal smilefjesordning Prisøkning på svinekjøtt Siri Bjerke skal lede nytt omsetningsråd Økning i internasjonale råvarepriser R E P O R T A S J E R Nortura tungt inn i storfekjøttimport fra Afrika Inntektene i slaktekyllingproduksjonen er kartlagt God distribusjon nøkkelen til framgang for Brødr. Ringstad Toppet lag til Kiel Robotisering og automatisering har løftet Fatland Ølen Ny og bedre smak hva er det? Fra elektronikk og avis til kjøtt Strålende fornøyd med gratis Hampshire-sæd Høytrykks-behandling forbedrer kjøtttkvaliteten FAST STOFF Leder Gjestekommentaren KLF-nytt Faglig Produktnytt Jus-hjørnet Litt om mangt 20 F O R S I D E N: Tre blad Eide markedsførte elgkjøtt på årets Grüne Woche. F O T O: P E R A. S L E I P N E S KJØ BRANSJEN A B O N N E M E N T S E R V I C E Kjøttbransjen c/o DB Partner as Postboks Bekkestua ANSVARLIG REDAKTØR: Per A. Sleipnes TELEFON OS L O: TELEFAX OS L O: MOBILTELEFON: pas@kjottbransjen.no P O S T A D R E S S E: Fred Olsens gate 5, 0152 Oslo B E S Ø K S A D R E S S E: Fred Olsens gate 5, 3. etasje 0152 Oslo L A Y O U T, T R Y K K: Morten Hernæs 07 Gruppen AS A N N O N S E R: Bjørns Marketing Bjørn Morken TELEFON: MOBILTELEFON: bjorn.morken@bjornsmarketing.no A B O N N E M E N T: 610 kr pr år M E D A R B E I D E R E: 410 kr pr år 1

4 LEDER Norge på det europeiske matkartet At Norge setter sitt preg på den store matmessa i Berlin, Grüne Woche, er for så vidt ingen nyhet. Så å si alltid har det den norske paviljongen og innsatsen her blitt trukket fram av tyskere når den nordiske innsatsen på denne messa blir gjenstand for oppmerksomhet. Siden midten av 80-tallet har Norge vært en aktiv utstiller. I lys av dette, er det både spennende, morsomt og framtidsrettet at små norske kjøttbedrifter blir profilert og trukket fram i den norske satsinger. En satsing som har som hovedmålsetting å få europeere til å rette oppmerksomheten mot Norge både som reisemål og som samarbeidsland for handel. En bedrift som Jens Eide Kjøttforretning klarte gjennom en hel uke å imponere tyskere med foredlede produkter av elg. Messebesøkende sto nærmest i kø for å sikre seg smaksprøver til en euro pr. stykk. Noen kroner i «reisekasssa» til Eide, men mest av alt viktig som reklame. Det gir en norsk produsent av kjøttprodukter både selvtillit og inspirasjon nå produktene slår til i Europa. Så får man innse at på kort sikte vil ikke denne deltagelsen bidra til noen stor eksport. Men i ett langsiktig tidsperspektiv er det opplagt at det å markedsføre norske kjøttprodukter og gi disse en smart presentasjon, er både nyttig og viktig. For det kommer tider da kjøttprodukter vil flyte nokså fritt over de norske landegrensene. Da er det viktig at vareflyten også går motsatt vei. Etter å ha sett messedeltagerne i aksjon, er det en annen refleksjon man gjør seg: Det gode samarbeidet på tvers av produkt- og bedriftstyper. Og ikke minst den gode kjemien mellom utstillere fra helt ulike matmiljøer i Norge. Den norske paviljongen framsto som en kreativ oase i en vrimmel av nokså traurige og umotiverte stands. Dette ble bemerket av mange tyskere undertegnede snakket med. Det er med andre ord all grunn Jens Eide Kjøttforretning i Lillesand klarte gjennom en hel uke å imponere tyskere med foredlede produkter av elg. til å gi honnør til både Innovasjon Norge og Mat og Landbruksdepartementet som har det overordnede ansvar for koordineringen. Man har valgt å slippe bl.a. små kjøttbedrifter til og la disse få drahjelp av dyktige kokker. Den strategien har vist seg å være svært vellykket. Det er med andre ord all mulig grunn til å gratulere de nærmere 60 norske bedriftene som var representert denne gang. Noen mer direkte overfor publikum andre mer i kulissene. Poenget var at Norge og norske produkter ble profilert og løftet opp. Det har ikke minst produsenter av kvalitetsprodukter inn i kjøttbranjsen en stor ære for. Fred Olsens gate Oslo TLF: F A X: ADMINISTRERENDE DIREKTØR Dag Henning Reksnes MOBILTELEFON: dag.henning@kjottbransjen.no M A R K E D S- O G PR O G N O S E S J E F Endre Myhr MOBILTELEFON: endre@kjottbransjen.no KOM M U N I K A S J O N S- OG ORGANISASJONSSJEF Hulda Tronstad Nydal MOBILTELEFON: hulda@kjottbransjen.no ØKONOMISJEF Judith Granli MOBILTELEFON: judith@kjottbransjen.no M A T T R Y G G H E T S- O G KVALITETSSJEF Mette Juberg Varan MOBILTELEFON: mette@kjottbransjen.no K O N T O R S J E F Randi Spidsberg MOBILTELEFON: randi@kjottbransjen.no S E N I O R R Å D G I V E R Per Magnus Breen MOBILTELEFON: FAGTJENESTEN@ON L I N E.NO 2 ASSISTERENDE DIREKTØR Bjørn-Ole Juul-Hansen MOBILTELEFON: bjorn-ole@kjottbransjen.no FAGSJEF EGG/FJØRFE Marlene Furnes Bagley MOBILTELEFON: marlene@kjottbransjen.no FAGSJEF FIRBEINTE HUSDYR Karl Kristian Kongsted MOBILTELEFON: karl@kjottbransjen.no S E N I O R R Å D G I V E R Rolf Aass MOBILTELEFON: rolf@kjottbransjen.no

5 Er det rent nok? Enkle løsninger for mikrobiologisk hygiene- og produktkontroll. Petrifilm Effektiv Petrifilm. mikrobiologi. Effektiv mikrobiologi. Hurtig, akkreditert dyrkningsmetode ATP-måling. Hygienekontroll på direkten. Prøvetakingsutstyr Prøvetakingssvabere og hygienekluter Hygicult Kontakt oss og finn ut mer om våre løsninger Tlf: , Fax: Postboks 100, 2026 Skjetten

6 GJESTEKOMMENTAREN Godt Nytt år til alle i kjøttbransjen AV NORALF ESPELAND, styreleder i KLF Skal vi sammen gjøre 2010 til et godt år et år der vi som bransje bygger broer til hverandre og øker samarbeid til tross for at vi også er konkurrenter? Ja, og det er flere grunner til det. Mattrygghet Slik jeg ser det må vi la arbeidet for mattrygghet være sak nummer 1. Skal vi oppnå kundens tillit må vi alle løfte i flokk. Mattryggheten bør være vårt fortrinn. Helse Det er i dag sterk fokus på folks helse. Vi har også som bransje et ansvar for å produsere ernæringsmessig riktig kost. Her har vi Opplysningskontoret for kjøtt som gjerne vil være en viktig medspiller. Økonomi Vi har alle, både industri og butikker et forbedringspotensial når det gjelder økonomi. Etter min mening ligger dette potensial på minimum ca. 30 prosent uansett virksomhet i bransjen. Vi kan forbedre økonomien gjennom bedre kommunikasjon mellom produksjons- og salgsleddet. Også gjennom gode betingelser for innkjøp er det mye å hente. Norsk Kjøtthandel kan være en viktig aktør i så måte. KLF Vi har i dag et kontor i Oslo sentrum og de ansatte her skal hjelpe oss i vår hverdag. Ta turen innom eller ta en telefon. De er der for oss og en kan spørre om det meste. Her kan en trygt lufte ideer og ta opp problemer. Media «Kjøttbransjen» Ring eller gi melding til redaktør Sleipnes om saker som er positive for din bedrift nyheter enten det gjelder organisasjon eller nye produkter. La oss satse på og jobbe for at året 2010 blir et år hvor vi alle i bransjen skaper optimisme, er stolte av faget vårt og skaper trygge og sunne produkter. Når dette året går mot slutten håper jeg at vi kan se tilbake på et år hvor tilbakegang og nedskjæringer ikke har vært fokus, men at bransjen har vist framgang. Vi kan forbedre økonomien gjennom bedre kommunikasjon mellom produksjonsog salgsleddet. haavind vs vislie Advokatfirmaet Haavind Vislie finnes ikke lenger. Uten et snev av dramatikk har navnet blitt kortere, men virksomheten er den samme som før. Advokatfirmaet Haavind er med mer enn 100 advokater ett av Norges ledende firmaer, med spesialiserte tjenester innenfor hele det forretningsjuridiske feltet. Vi har lang erfaring med saker som gjelder omsetning av kjøtt og næringsmidler. Les mer på haavind.no Løsninger finnes. 4 Kontakt: Geir Steinberg (g.steinberg@haavind.no) Nina Melandsø (n.melandso@haavind.no) Telefon:

7 NYHETER Lam på kraftfôr gir dårligere kjøttkvalitet Lam som har fått kraftfôr over lengre tid er mindre møre i smaken. Det viser forskning gjort for prosjektet «Arktisk lammekjøtt». Den jevne forbruker vil neppe merke noe etter at kjøttet er saltet og røykt. Smakstesten ble gjort av et profesjonelt panel, på kjøtt som kun var dampet. Men jeg ser ikke bort fra at det kan være en følelsesmessig faktor for forbrukeren. Kjøttet inneholdt også en mindre andel gunstige fettsyrer når lammene hadde fått kraftfôr. Ved utmarksbeite får sau i seg mye omega-3 gjennom planter, sier forsker Vibeke Lind ved Bioforsk Nord Tjøtta. Vel en halv million Sauene i Troms beiter stadig mindre i utmark, som et tiltak for å unngå rovdyrtap om høsten. For sauene med godt innmarksbeite var det ikke utslag på mørheten. Vi har betalt ut til sammen kroner til 40 personer for tidlig nedsanking. De får da seks kroner dagen per dyr, opplyser Gøril Einarson ved Fylkesmannens miljøvernavdeling i Troms. Aron Mat AS i Tromsø deltar i prosjektet til Bioforsk. Denne bedriften satser på kvalitetsprodukter av lokale råvarer og er opptatt av hva som gir best mulig kjøttråvare. Bærekraft er kjøpsutløsende i flere europeiske land, og kommer til å bli viktig fremover. Norge er ikke selv i stand til å produsere råvarene til kraftfôr. Dermed velges ofte billigste løsning fra utlandet, sier Espen Aronsen. Trenger ikke være dyrt For en bedrift som satser på lokal produksjon rimer råvarer fra utlandet dårlig. Aronsen har derfor på eget initiativ gjort et eget prosjekt på to lokale gårder. Vi ba dem finne alternativer til kraftfôr. Så betalte vi ekstrakostnadene. Det ble ikke dyrt, sier Aronsen. Han mener kraftfôr kan ha en rolle å spille med hensyn til å fôre opp de minste lammene, men advarer mot alltid å gå for de enkleste løsning. Sauen blir som de fleste andre dyr hva den spiser, fastslår Espen Aronsen. 5 ILLUSTRASJONSFOTO: W W W.AGMAP.PSU.EDU

8 NYHETER Rekordmange gris slaktet i 2009 Det ble slaktet mer enn 1,4 millioner gris i Norge i fjor og det er ny rekord. Slaktevekten gikk litt ned i forhold til rekordåret 2008, til 78,96 kg. Som forventet ble det ny kjøttprosentrekord, 59,48 prosent i middel. Slaktemengden økte i fjor med i forhold til Alle landsdeler unntatt Østlandet har økning i slaktingen. Klart størst økning har Vestlandet med over slakt. Ikke uventet er det Rogaland som har den store økningen, med over slakt. Forøvrig er det Nord Trøndelag og Nordland som har den største økningen, med henholdsvis 4253 og 3798 slakt. Størst nedgang har Østfold og Akershus med henholdsvis 2595 og 2559 slakt. Høyest slaktvekt har Vestlandet med 80,1 kg og lavest slaktevekt har Nord Norge med 76,1 kg. Middel kjøttprosent på 59,5 prosent i 2009 er i særklasse det høyeste årsmiddeltallet vi har registrert i landet. Siden vi har hatt to endringer i kjøttprosentnivået i 2009, vil vi uansett få ny rekord i Samarbeider med svensk selskap om kjøttimport Nordens ledende kjøttimportør, svenske North Trade AB har inngått samarbeidsavtale med den norske kjøttimportøren Kon Tiki Foods AS (tidligere Skandia Foods AS i Larvik). Det svenske selskapet omsetter for rundt 800 millioner kroner og har 30 ansatte i Sverige Finland og Brasil. Kon Tiki Foods eier, Egil Andreas Johannessen, tror samarbeidet med svenskene vil være gunstig for Larvik-selskapet North Trade har en veldig sterk markedsposisjon i et voksende nordisk importmarked. Å ha en finansiell sterk innkjøpsorganisasjon i ryggen, med en god tradisjon i det å utvikle virksomheter, skaper grunnlag for en spennende utvikling også hos oss, sier Johannessen. Som et ledd i den avtalen som er inngått, vil et nytt varemerke bli lansert i Norge Naturkjøtt. Dette er importert kjøtt av vilt, lam og okse fra Sør Amerika og New Zealand. Kon Tiki Foods regner med å omsette for mellom 70 og 80 millioner kroner i år. Daglig leder Eivind Wang påpeker at samarbeidet med North Trade vil gjøre det enklere å tilby kundene i Norge ferskt kjøtt fra Sør-Amerika Slike ferske produkter har tidligere ikke vært mulig å oppdrive i Norge. North Trades innkjøpsvolum vil dessuten bidra til at våre kunder får et bredere tilbud av importerte kjøttprodukter, sier Wang. Nordfjord Kjøtt vil bygge nytt fryseri Nordfjord Kjøtt står klare til å starte bygging av et 2500 kvadratmeter stort fryseri når alle formaliteter er i orden. Virksomheten har prekært behov for større fryserikapasitet. Derfor håper og tror vi at den kommunale saksgangen går så raskt som mulig, sier prosjektleder Ottar Vinsrygg til avisa Fjordingen. For å kunne ta imot nok slakt, leier Nordfjord Kjøtt det gamle fryseriet til Domstein. Det er både dyrt og en miljømessig dårlig løsing å fryse inn kjøtt i Måløy og så kjøre det tilbake til Loen for produksjon, understreker Vinsrygg. Nordfjord Kjøtt har kjøpt den aktuelle fryseri-tomta. Det er viktig å komme i gang så snart som mulig, sier prosjektleder Ottar Vinsrygg. Nettverk om holdbarhetsmerking Nå kan din bedrift gjøre mer for å treffe riktig med merking av mat, og kanskje øke hold-. barheten på produktene. Nofima Mat setter i april i gang nettverket «Lønnsom holdbarhet». 6 Å fi nne den rette balansen mellom det å være sikker på at maten som frembys til forbrukerne er trygg og god helt til utgått dato, samtidig som man ønsker en mest mulig effektiv produksjon og logistikk, kan være vanskelig. Vi ønsker å bidra til økt kunnskap om produktkvalitet, produksjonsprosess, emballering og verdikjede, slik at produktene har optimal holdbarhet og samtidig er trygge, sier Kjersti Trømborg fra Nofi ma Mat. Svinn av matvarer koster både bedriftene og samfunnet store summer hvert år. En av hovedgrunnene til at mat blir kastet er at produktene går ut på dato og dette er negativt både med tanke på det etiske og som en miljøutfordring. Bedriftsledere, kvalitetsansvarlige og produktutviklere i alle typer næringsmiddelbedrifter inviteres til å delta i nettverk på tvers av bransjer. Målet er å gi bedriftene tverrfaglig kunnskap på viktige områder for å: produsere produkter med optimal holdbarhet vurdere mulighet for å øke holdbarheten til produktene gjennomføre risikovurderinger Meld din interesse til Kjersti Trømborg, Nofima Mat, tlf

9 NYHETER Nedgang i forbrukerprisene på kjøtt Forbrukerprisindeksen for mat og alkoholfrie drikkevarer økte med 2,9 prosent i 2009, mens prisen på kjøtt gikk ned med 1,8 prosent. Prisutviklingen de siste 12 månedene viser imidlertid stor variasjoner mellom ulike matvarer; prisen på egg økte for eksempel med 12,4 prosent. Forbrukerprisen på kjøtt gikk i 2009 (desember 2008 desember 2009) ned med 1,8 prosent, samtidig som både engrosog produsentprisen for de fleste kjøttslagene økte. Prisen på storfekjøtt til forbruker økte med kun 0,3 prosent i 2009, samtidig økte engros- og produsentprisene (uten trekk for omsetningsavgift) med hhv. 7,8 og 4,3 prosent. Svinekjøtt hadde en prisreduksjon til forbruker på 2,0 prosent, mens engros- og produsentprisene økte med hhv. 6,2 og 2,2 prosent. For lam gikk forbrukerprisen i 2009 ned med 13,8 prosent, samtidig økte engrosprisen med 3,1 mens produsentprisen gikk ned med 1,3 prosent. Prisen på kylling til forbruker gikk ned med 6,4 prosent, mens engrosprisen økte med 0,3 prosent. Forbrukerprisen på egg økte med 12,4 prosent i 2009, samtidig som engrosprisen økte med 11,5 prosent. Åpner for fortsatt slakteridrift på Sortland Nortura åpner for videre drift av slakteriet på Sortland, selv om de varslet nedleggelse i oktober i fjor. Det går fram av et brev til Sortland kommune. I brevet åpner ledelsen i Nortura for videre drift av slakteriet på Sortland. Her går det også fram at Nortura vil fortsette nødslakt på Sortland, og de vurderer også å videreføre enkelte andre funksjoner ved anlegget. Nortura har bestemt å legge ned slakteriet fra 1. juni for å spare penger, men i brevet står det at dette ikke lenger er sikkert. Mange bønder i Vesterålen tror ikke på noen utsettelse av nedleggelsen. Det er visvas, for å si det enkelt og greit. Det er ledelsen i Nortura som trenerer et salg, akkurat på samme måte som de prøvde seg på i Brønnøysund, sier bonde Bjørnar Ottesen til lokalavisen. Også de tillitsvalgte har vanskelig for å tro på det som står i brevet fra ledelsen i Nortura. Man skulle jo tro det var en aprilspøk, sier tillitsvalgt ved Nortura Sortland, Bent Larsen. FOTO: W W W.NORTURA.NO Kapa ditt nye natriumkaseinat fra ABC Kapa 1000 fra det franske selskapet Armor Proteines S.A. er en fullgod erstatter til norsk natriumkaseinat. Produktet er spraytørket og har god viskositet. Kapa 1000 emulgerer ypperlig og har meget gode bindende egenskaper. Arne B. Corneliussen AS Oslo Tlf Faks Armor Protéines Saint-Brice-en-Coglès Tlf. +33 (0) Faks +33 (0)

10 NYHETER Slakthuset Eidsmo Dullum med godt fjorår Slakthuset Eidsmo Dullum AS hadde en omsetningsøkning på 22 prosent i fjor og endte på 136 millioner kroner. Aktivitetsøkningen har bidratt til en solid resultatforbedring og vi forventer et årsresultat på mellom to og tre millioner kroner. Det er vi tilfredse med ettersom 2009 var det første hele driftsår etter at vi valgte å stå utenfor leieslaktsamarbeidet mellom Grilstad og Nortura, sier Rune Dullum (bildet). Slaktevolumet økte med 12 prosent og det har sammenheng med oppstart av småfeslakting, samt økte storfetilførsler. Vi har høstet gode erfaringer med småfeslaktingen og satser videre på denne fordi den styrker vårt driftsgrunnlag. Videre er omsetningen av livdyr en viktig indikator og grunnlag for godt slaktevolum i framtiden, sier Dullum. Prisøkning på svinekjøtt Utbetalingsprisen for svinekjøtt økte med 61 øre pr kg fra 18. januar. Med denne prisøkning ligger prisen for øyeblikket tett oppunder målprisen. I følge Nortura Totalmarked er nå basisprisen for en slaktegris med 60% kjøtt på kr 20,40 pr kg i vektklassene mellom 71 og 85 kg slaktevekt. Hittil i avtaleåret ligger prisen 26 øre under målpris, og prognosen for hele året er på 10 øre under. Med andre ord må prisen ytterligere opp i vår for å komme opp til prognosert nivå. Anbefaler ikke nasjonal smilefjesordning Mattilsynet har besluttet å anbefale Helse- og omsorgsdepartementet ikke å innføre en nasjonal smilefjesordning nå. Selv om erfaringene fra forsøksprosjektet i Trøndelag Møre og holde orden i eget hus og unngå aktørene bestreber seg på å Romsdal er svært gode, vil det anmerkninger fra Mattilsynet. etter Mattilsynets oppfatning Det har blant annet gitt utslag i representere ressursmessige bedre etterlevelse av regelverkskrav og behov for færre oppføl- utfordringer å prioritere såpass mye krefter i tilsyn med serveringsvirksomheter når det er så gingsbesøk etter inspeksjoner. store og uløste oppgaver på andre områder i Mattilsynet. Som en konsekvens av dette, anbefaler vi departementet å avvikle pilotprosjektet i region Trøndelag Møre og Romsdal fra sommeren Det er en gjennomgående oppfatning at forsøksordningen ved piloten i region Trøndelag Møre og Romsdal har oppnådd svært gode resultater og høstet anerkjennelse i bransjen. Ønsket om et pent smilefjes har ført til at Bøndene tjente mer Jordbruksinntektene økte med 4 prosent fra 2007 til I 2008 var resultatet av arbeid og egenkapital per årsverk for norske jordbrukere kroner i gjennomsnitt. Dette er en økning på 8400 kroner (4 prosent) fra 2007, viser den årlige driftsgranskningen utført av Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF). Økte priser på sentrale varer som melk, kjøtt og korn, kombinert med volumøkning, tilskuddsøkning og et godt avlingsår får æren for oppgangen. Inntektsnivået i jordbruket var høyest på Jæren, med kroner per årsverk, etterfulgt av flatbygdene på Østlandet ( kroner) og i Trøndelag ( kroner). Trass i 10 prosents inntektsnedgang er det fortsatt gårdsbruk med korn og svin som har høyest inntekt. Lønnsomheten for gårder med bare kornproduksjon økte mest, med 40 prosents inntektsoppgang. Melkeproduksjonen opplevde én prosents inntektsnedgang. Gjennomsnittlig driftsoverskudd per skogbrukseiendom økte også med 4 prosent i 2008, viser rapporten fra NILF.

11 NYHETER Siri Bjerke skal lede nytt omsetningsråd Siri Bjerke skal lede nytt omsetningsråd. Hun er utnevnt til ny leder for Omsetningsrådet fra 1. januar. Bjerke skal lede en organisasjon som blir forenklet og modernisert gjennom endringene i Omsetningsloven som trer i kraft fra nyttår. Det er Landbruks- og matdepartementet (LMD) som utnevner Omsetningsrådets leder og medlemmer. Siri Bjerke, med bakgrunn fra organisasjonsarbeid, politikk og næringsliv, kommer fra jobb som divisjonsdirektør i Innovasjon Norge. Hun er rådets første kvinnelige leder. Landbruksog matdepartementet oppnevnte følgende som medlemmer og varamedlemmer til Omsetningsrådet for neste treårsperiode. LEDER: Siri Bjerke F A D (NESTLEDER): Vibeke Andersen N O R G E S BO N D E L A G: Nils T. Bjørke N O R S K BO N D E- O G SM Å B R U K A R L A G: Ole-Anton Teigen H S H/CO O P NK L BA: Sigrid Helland T I N E BA: Fredmund Sandvik N O R T U R A SA: Sveinung Svebestad N O R S K E FELLESKJØP: Steinar Dvergsdal N N N: Anne Lise Hildebrandt N O R S K LA N D B R U K S S A M V I R K E: Marthe Bay Haugen K L F/NF G/NH O/NO R K O R N: Dag Henning Reksnes Technology meats Business: No. 1 for processing, packaging, selling Frankfurt am Main IFFA er kjøttbransjens viktigste møteplass. Det er her du finner de ferskeste nyhetene og trendene, skreddersydd teknologi samt produkter og tjenester for hele produksjonskjeden fra slakting, partering og foredling til pakking, lagerhåndtering, transport, hygiene, IT og salg. IFFA samler markedsledende aktører fra hele verden. Gjør som bransjen kom til IFFA 2010 i Frankfurt! Økning i internasjonale råvarepriser I løpet av de ti første månedene i fjor, økte de internasjonale prisene på matråvarer med til sammen 7,2 prosent i følge IMFs prisindeks. Det er imidlertid variasjoner i prisutviklingen blant de ulike matråvarene. I løpet av de ti første månedene i 2009 har prisene på matråvarer ifølge IMF totalt økt med 7,2 prosent. Det meste av prisstigningen skjedde imidlertid på vår- og forsommeren, og siden juni har prisene på de fleste matråvarene gått ned. Utviklingen de to siste måneden tyder imidlertid på generell prisøkning for de fleste matråvarene. Det er store forskjeller i prisutviklingen for de enkelte matråvarene. Hveteprisene har gått ned med 11,8 prosent fra januar til november, mens prisen på soya har økt med 13,2 prosent. Prisen på raps har til sammenligning økt med 9,9 prosent hittil i år. Prisutviklingen på animalske produkter viser også relativt store variasjoner hittil i år. Prisen på storfe økte med 9,5 prosent fra januar til november, mens prisen på svin og kylling har gått ned med hhv. 3,2 og 5,9 prosent. Blant andre sentrale handelsprodukter, som ikke produserer i Norge, har det bl.a. vært en økning i prisen hittil i år på sukker, kakaobønner og appelsiner på hhv. 43,2 prosent, 29,5 prosent og 47,4 prosent, mens det har vært en prisnedgang på mais og ris på hhv. 0,9 prosent og 8,0 prosent. 9

12 IMPORT Nortura tungt inn i storfekjøttimport fra Afrika OSLO: Samtidig som Nortura i kraft av å være markedsregulator akkurat nå administrerer et reguleringslager på godt og vel 2000 tonn storfekjøtt, importerer kjøttsamvirket 300 tonn storfekjøtt fra Afrika. AV PER A. SLEIPNES 10 Norske reguleringslagre fylles altså i disse dager opp med storfekjøtt. Overskuddet av storfekjøtt her i landet har bidratt til at bonden får redusert sin oppgjørspris med to kroner pr. kilo levert slakt. Fire importører Det hindrer imidlertid ikke at importørene arbeider aktivt. Den tollfrie kvoten på 2700 tonn fra Namibia og Botswana ble således importert i løpet av en halvtime inn i det nye året. Normalt går det et halvt år før denne importen er på plass, men slik ble det altså ikke i år. Fire importører sto for årets MUL-import og en av disse var Norturas datterselskap NoriDane. Det er langt tøffere konkurranse på eksportsiden som har bidratt til at importen i år ble rekordtidlig gjennomført. Hjelp fra Nederland Siden denne tollfrie importen kom i gang i 1995, har i praksis to eksportselskaper hatt hånd om den. Botswana Meat Company og Meatco (Namibia). I år ble et tredje selskap involvert i denne eksporten, Witvlei Meat i Namibia. Dette selskapet er identisk med selskapet som tidligere samarbeidet med Fatland og Brødr. Michelsen om Namibia-import til Norge. Witvlei Meat er i utgangspunktet et lite selskap med begrensede økonomiske ressurser. Men selskapet har fått drahjelp av det nederlandske tradingselskapet Zandbergen og det er denne hjelpen som har gjort det mulig å ta opp kampen med de etablerte eksportørene av MUL-kjøtt storfe Etter det Kjøttbransjen har grunn til å tro, er det nettopp Witvlei Meat som er Nortura-systemets samarbeidspartner i Afrika. Kvoten som ble importert 1. januar, er på 2700 tonn beinfritt kjøtt, dvs. både kjøttsortering, til produksjon av kjøttkaker, hamburgere, pølser og biffer/fileter. Dette tilsvarer 3400 tonn storfeslakt, eller ca storfe. Fordelingen produksjonskjøtt og biffer/fileter er Bruttoavansen på denne MUL-importen er etter det Kjøttbransjen kjenner til på nær 10 prosent. Først til mølla Grunnen til at importen i sin helhet ble gjennomført natt til 1. januar er at dette er en kvote med «første mann til mølla-prinsippet». Statistikk fra de siste årene viser at importen av denne kvoten med kjøtt, stadig er kommet tidligere på året. Det er altså fire importører som har tatt det meste av kvoten denne gang. Importørene som har sikret seg deler av kvoten er Holst Foods as, BM Food Hanssen Sandborg Nygaard AS, Stabburet AS og Nortura SA, gjennom deres selskap NoriDane AS. Holst har sikret seg 1350 tonn, BM Food 600 tonn, mens Stabburet og Nortura har tatt 450 og 300 tonn av denne importen. Strategiske årsaker For noen vil det være overraskende at Nortura har en så stor del av importen. Som norsk markedsregulator satte Nortura nettopp betydelig ned prisen for storfe til bonde samt til foredlingsledd for å øke salget. Hvorfor har Nortura valgt å importere nå. Dere har jo ved flere anledninger uttrykt skepsis til import av storfekjøtt. Nortura har ikke valgt å importere det er en importkvote fra SACU som uansett kommer inn til Norge og som vi for første gang har kjøpt en del av, sier kommunikasjonsdirektør Nina Sundquist. Frykter dere negative reaksjoner fra produsenter? Dessverre vil import til nulltoll bare øke, og det er uansvarlig av Nortura både av strategiske og økonomiske årsaker å ikke delta i denne lukrative varestrømmen. Hva skal dette kjøttet i hovedsak brukes til? Det er vanskelig å svare på nå, men jeg kan garantere at dette kjøttet ikke vil inngå i Gilde produkter. Gilde har 100 prosent norske kjøttråvarer, påpeker Sundquist. Interessant Vi registrerer nå at Nortura gjennom sitt selskap NoriDane importerer flere hundre tonn nulltollkjøtt i Interessant å se dette med tanke på hvordan konserndirektør Opheim i november i Nationen gikk til angrep på denne importen. Til den private bransjen er dette et signal om at Nortura øker innsatsen på import, sier administrerende direktør Dag Henning Reksnes i Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund (KLF).

13 FJØRFE Inntektene i slaktekyllingproduksjonen er kartlagt OSLO: I løpet av fireårsperioden fra 2004 til 2008 økte antall bruk med produksjon av slaktekylling med nær 25 prosent. Tallet på leverte slaktekylling økte i samme periode med tett innpå 50 prosent fra 42 millioner i 2004 til 62 millioner i Også dekningsbidraget har vist en positiv tendens. Det er en grundig kartlegging utført av Norsk Institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) som viser dette. Kartleggingen baserer seg på regnskaper fra til sammen åtte bruk her i landet som produserer slaktekylling. Målsettingen var å få bedre innsikt i økonomiske og andre produksjonsmessige forhold knyttet til slaktekyllingproduksjon Vi fikk oversikt over produksjonsinntekter, variable og faste kostnader, investeringskostnader, samt arbeidsforbruket i slaktekyllingsproduksjon. Svært nyttig ettersom produksjon av slaktekylling er svakt representert i NILFs driftsgranskninger i jordog skogbruk, sier forsker Svein Olav Holien som har forfattet rapporten som baserer seg på spesialundersøkelsen. Økt etterspørsel Fra 2004 til 2008 økte antall bruk med produksjon av slaktekylling fra 511 til 637. Også etterspørselen steg i perioden, og først mot slutten av 2008 lå produksjonen over etterspørselen, noe som førte til en overdekning i markedet. Lønnsomheten i perioden var god for produksjon av slaktekylling, og særlig var 2007 et godt år med en lønnsevne pr. time på kr 550. Sammenlignet med andre produksjoner i jordbruket var arbeidsforbruket lavt, med et gjennomsnitt på 664 timer, eller 0,36 årsverk pr. jordbruksbedrift i kroner til 1,95 millioner kroner. Tar vi med distriktstilskuddet og avløsertilskuddet, passerte de samlede produksjonsinntektene to millioner kroner i gjennomsnitt i Arbeidsforbruk Parallelt med innsamling av økonomiske data fra kyllingprodusentene, ble det også samlet inn data for arbeidsforbruket i kyllingsproduksjonen i fi reårs-perioden. Det skjedde via intervju med brukerne. Det ble tatt utgangspunkt i arbeidsoperasjoner som vasking/klargjøring før innsett, innsetting av utstyr, røkterarbeid på ulike stadier i innsettet, arbeid i forbindelse med levering av kylling, utkjøring av gjødsel og fl ere andre arbeidsoppgaver. NILF kom på bakgrunn av dette fram til at samlet arbeidsforbruk for produksjon av slaktekylling i 2005 var 690 timer, men bare 664 timer i Så selv om verdien av produksjonen og tallet på slaktekylling økte, så gikk timeforbruket ned i samme periode. Gunstig marked Hva så med kanskje det viktigste i forbindelse med kjøttproduksjon, dekningsbidraget? I NILFundersøkelsen går det klart fram, at dette går i riktig retning. Gjennomsnittlig dekningsbidrag for de åtte brukene som ble undersøkt, var i 2007 på nær kroner. Det er en økning på snaut kroner. Pr. innsatt kylling lå dekningsbidraget i 2007 på 3 kroner og 85 øre. Det som slår en ved kyllingproduksjon er de høye tallene for lønnsevne pr. time for slaktekyllingsprodusenter. Hele 550 kroner i Sammenligner vi med svineprodusenter, hadde disse en lønnsevne pr. time på 158 kroner for tre år siden. Hovedårsaken ligger i at det har vært produsert kylling under svært gunstige markedsmessige forhold i disse årene. Markedet har vært i stadig økning og en har greid å ta ut en god pris i alle de tre årene fra Flesteparten av de åtte brukene som er med i denne undersøkelsen har drevet godt og de har ikke hatt uhell av betydning. Produksjonen av slaktekylling er nemlig forbundet med en viss risiko og usikkerhet, så det er en faktor som vektlegges når resultatene skal sammenlignes med andre produksjoner, sier Holien. Avløsertilskudd Produksjonsinntektene i slaktekyllingproduksjonen består i hovedsak av salgsinntektene av kyllingkjøtt. I tillegg kommer distriktstilskudd for kyllingkjøtt for deler av landet. Det vil si fra Hordaland og nordover. Videre betales det et avløsertilskudd med grunnlag i antall kyllinger som blir slaktet i løpet av året. Gjennomsnittet for de åtte brukene i undersøkelsen viser at salget av kylling i 2005 beløp seg til godt og vel 1,7 millioner kroner i gjennomsnitt pr. bruk. To år senere i 2007, var dette salget steget med 11

14 INDUSTRI God distribusjon er nøkkelen til framgang RAKKESTAD: Da kjøttbedriften Brødr. Ringstad i Rakkestad vurderte hva som måtte til for å drive kjøttforedlingsvirksomhet med akseptable marginer, ble svaret dette: Fornuftig distribusjon og rasjonell drift. AV PER A. SLEIPNES Resultatet av tenkeprosessen er at bedriften nå driver virksomhet i relativt nytt anlegg og har dessuten etablert egen distribusjonskanal, Lokalgrossisten Brødr. Ringstad AS. Det siste skjedde våren Gir drahjelp Da vi dro i gang dette var det mange som uttrykte en viss skepsis. Noen mente at vi ikke ville klare å få til en distribusjonskanal i konkurranse med de store aktørene på dette området. Men skeptikerne må nå konstatere at vår lokale distribusjonssatsing har vært vellykket. Vi har fått innpass i noen kjeder og hos noen storhusholdningskunder. Vi jobber med å få med oss andre mindre produsenter inn i kjedene. Vi ønsker med andre ord å gi drahjelp og være en døråpner, sier daglig leder Kjell Ringstad. G O D E RE L A S J O N E R: Relasjonsbygging er avgjørende for å oppnå framgang, både i forbindelse med salg og distribusjon, sier Kjell Ringstad. 12 Relasjoner viktig Når det gjelder etableringen av lokalgrossisten Ringstad AS har bransjemannen Trygve Skjolden vært til uvurderlig hjelp. Relasjonsbygging er avgjørende for å oppnå framgang, både i forbindelse med salg og distribusjon. Samarbeidet med Brødr. Ringstad har i så måte vist seg å være et godt partnerskap. Jeg har sterke relasjoner inn mot aktører både i kjøttbransjen og dagligvarebransjen. Det har vi hatt stor glede av i denne satsingen, påpeker Skjolden. Økt omsetning Omsetningen i Brødr. Ringstad AS har økt med ca. 20 millioner i løpet av Omorganiseringen har med andre ord både generert høyere salg og på sikt også gode resultater, håper Ringstad. Med på laget er bl.a. kjøttbedriften Finn Hunstad AS i Svinndal. Daglig leder Kjell Ringstad fastslår at denne konstellasjonen har skapt ny optimisme og tro på fremtiden. Vi ønsker fl ere inn i dette samarbeidet. Vi har investert i distribusjonsutstyr, fortrinnsvis biler og trenger gode samarbeidspartnere som kan tilføre fellesskapet noe. I tillegg kommer etableringen av nytt produksjonsanlegg til drøyt 10 millioner kroner i Vi har med andre ord investert friskt de siste tre årene, påpeker Kjell Ringstad. KLF-nettverk Dere deltok i et bedriftsnettverk i KLF-regi for et par år siden. Hva har det hatt å si for utviklingen i bedriften? Egentlig nokså mye. Via dette nettverksarbeidet innså vi hvor viktig fellesskapstenking er. Finn Hunstad deltok også i dette nettverket og det var således naturlig å fortsette samarbeidet når nye tanker på distribusjonssiden materialiserte seg i et eget selskap. Vår agering overfor andre små bedrifter i Østfold med tanke på samarbeid, har også vært preget av det vi lærte og erfarte i forbindelse med nettverksarbeidet, sier Kjell Ringstad som overtok familiebedriften sammen med sin bror for noen år siden. Kjøttfe I dag teller bedriften 28 ansatte. Det tallet inkluderer deltids- og butikkansatte. For i tilegg til eget moderne anlegg for skjæring og produksjon, har bedriften et butikkutsalg i Rakkestad vegg i vegg med stedets Kiwi-butikk. Og nettopp NorgesGruppen har vært en nyttig og viktig samarbeidspartner spesielt når det gjelder utvikling og leveranser av en ny økologisk produktserie påpeker Ringstad. Skjæredelen er en viktig del av virksomheten. Den er i stor grad basert på kjøttferasen Blonde Aquitene. Ringstad har avtale med en rekke kjøttfeprodusenter av denne rasen i Østfold og dyr blir slaktet ved Fatland Oslo sitt anlegg for så å bli fraktet tilbake til Rakkestad for skjæring og viderefordeling. I gjennomsnitt håndterer bedriften seks syv okser pr uke. Også her ønsker vi flere samarbeidspartnere på produsentsiden. Kjøttet fra denne kjøttferasen har suverene egenskaper og her er det mye å gå på, forklarer Ringstad.

15 BRANSJESAMLING Toppet lag når kjøttbransjen cruiser mot Kiel OSLO: Er Prima Jæren i ferd med å framstå som kjøttbransjens svar på suksesselskapet Norwegian og hvilke effekter fikk Lidl-kollapsen i Norge for kjøttbransjens bedrifter? Dette er spørsmål som blir besvart når Norsk Kjøtthandel (NK) og KLF inviterer bransjens folk på bransjetur til Kiel i februar. Konsernsjef Geir Olav Opheim i Nortura kommer, og det samme gjør hans kollegaer i SPIS Grilstad og Prima Jæren, Odd Arne Dalsegg og Ernst Eik. Også adm. direktør Tom Kristiansen i Rema 1000 tar turen, og det gjør også bransjefolk som Rune Svindland og Ken Albert Abrahamsen. Det er med andre ord ingen grunn til ikke å være med på opplegget som mange bransjefolk assosierer med de tradisjonelle ERFA-møtene i KLF-regi. Samarbeidsprosjekt Når dette leses er høyst sannsynlig turen for lengst fulltegnet. Og det er selvsagt ikke det minste rart. Bransjeturen er både et sosialt høydepunkt, men ikke minst fungerer den som en viktig informasjonskanal for bransjens folk. Årets tur er nok en gang et samarbeidsprosjekt mellom Norsk Kjøtthandel og KLF, og det er et svært toppet lag som tar turen til Kiel. Geir Olav Opheim fra Nortura skal f.eks. beskrive hvordan kjøttsamvirket arbeider for å oppnå lønnsomhet i tider med kraftig importpress, høyt kostnadsnivå og overkapasitet på anleggsiden. Kollega Odd Arne Dalsegg i SPIS Grilstad følger opp og vil klargjøre forutsetningene for framtidig konkurransekraft. Verdt å merke seg er at Rema med sine 57 milliarder kroner i omsetning og 2700 butikker, gir en beskrivelse av veien videre og behovet for økt integrering i verdikjeden. Livet uten Lidl Hva så med bedriftene i kjøttbransjen? Interessant blir det uten tvil å høre hvordan Lidl-kollapsen i Norge påvirket en kjøttbedrift som Svindland AS. I bortimot fire år leverte denne spekemat-bedriften kjøttvarer til lavpriskjeden. Daglig leder Rune Svindland gir et riss av hverdagen etter Lidl. Hvor vilt det går for seg hos Varanger Vilt, blir også gjenstand for oppmerksomhet på årets Kiel-tur og hvorvidt Prima Jæren er i ferd med å bli kjøttbransjens svar på Norwegiansuksessen, vil bli avklart av konserndirektør Ernst Eik. I tillegg til alt dette vil selvsagt også KLF og Norsk Kjøtthandel bidra på turen. Sammen med NHO Mat og Bio får deltagerne en pekepinn på hvordan bedriftenes «støtteapparat» fungerer i t om ny Stortingsmelding vil også være tema på bransjeturen og det samme med status for esporings-arbeidet. Det arbeides med en fellesløsning for hele matområdet og Endre Myhr i KLF vil gi deltagerne aller siste oppdatering. I tillegg til alt dette blir det også satt av tid KLFs kvalitetsnettverk. Her er temaet holdbarhet. Det er med andre ord mange gode grunner til å tilbringe tiden i det våte element 10 og 11. februar. S P E N N E N D E: Mange spennende foredragholdere på årets Kiel-tur bl.a. topplederne Geir Olav Opheim, Nortura og Odd Arne Dalsegg, Grilstad. 13

16 FAGLIG Robotisering og automatisering har løftet Fatland Ølen ØLEN: For seks år siden forlot 8800 tonn foredlede kjøttprodukter Fatland-anlegget i Ølen med adresse norske dagligvare- og storhusholdningskunder. I fjor, fem år senere, var denne tonnasjen nær fordoblet. Det vil si tonn. Forklaring: Effektivisering og robotisering. AV PER A. SLEIPNES M Y E DE I G: Kjøttdeiglinja er topp moderne og sender ut fastvektpakker med ulike deiger pr. dag. Det er Leif Malvin Knutsen tilfreds med. Og mer skal det bli: Ifølge daglig leder Svein Fatland er effektiviserings-offensiven bare så vidt innledet. De neste par tre årene vil bedriften ta nye grep for å bli enda mer rasjonelle på alle nivå. Revolusjon Vi er godt i gang. Ingen tvil om det. Robotinnretningen du ser der borte var på plass høsten 2008 og den har nærmest revolusjonert forholdene på pakke- og distribusjonssiden. Den har frigjort ressurser til andre viktige gjøremål i bedriften og den har framfor alt gjort oss bedre rent logistikkmessig. Ved hjelp av strekkoder på esker og storpakninger, blir alt som produseres styrt i riktig lei. Den kan sies å være en garantist for en optimal logistikk i ekspedisjonsdelen av vår virksomhet, fastslår Fatland pakninger pr. dag Til sammen rundt 40 millioner kroner er brukt de siste årene på effektiviseringstiltak. Det inkluderer nevnte robot, men omfatter også ombygginger og produksjonsmessige oppgraderinger i Ølen-anlegget. En topp moderne kjøttdeiglinje er for eksempel skreddersydd de krav som stilles når bedriften er storleverandør av ulike deiger til to store dagligvarekjeder, NorgesGruppen og Coop. Hver dag blir således rundt pakninger på 400 gram karbonade-, medister- og kjøttdeig produsert på denne linjen. Det krever både solid råvaretilgang, men ikke minst et godt system for trygg varehåndtering etter produksjon. 14 Store på EMV Vårt store fortrinn her i Ølen er at vi både slakter, skjærer og foredler i samme anlegg. Nærheten til råvarene er med andre ord svært viktig for å oppnå god internlogistikk. Det ser vi nå når så store mengder kjøtt går gjennom an-

17 FAGLIG legget. I prinsippet skjærer vi selv alt det vi slakter og litt til. Det er takket være vår satsing på å være leverandør av handelens egne merker (EMV) at vi har oppnådd så store volum. Hvor mye snakker vi om når det gjelder EMV? Noe eksakt tallstørrelse ønsker jeg ikke å gå ut med, men at veksten har vært stor siden vi startet opp på midten av 90-tallet er det ingen tvil om, sier Leif Malvin Knutsen. Økt slakting Han overlot i fjor høst konsernsjefjobben i Fatland-gruppen til Terje Wester og skal fram til februar i år arbeide med internlogistikk, systemutvikling og innkjøp av kjøttråvarer. Hva som skjer etter den tid, er han noe usikker på. Det er mer enn nok av utfordringer på Ølen-anlegget som i 2009 omsatte for nær 1,4 millioner kroner. Slaktetonnasjen kom opp i 9000 tonn i fjor og det er en økning på 300 tonn fra året før. Skjærevolumet i fjor kom opp i tonn. Men fortjenesten er fortsatt for dårlig? Det er dessverre en kjensgjerning, men det rammer vel i mer eller mindre grad alle i denne bransjen. Men vi jobber hele tiden med å forbedre oss også på dette felt, men marginene er små. Vi tror imidlertid at de grep som er tatt og som vil bli tatt når det gjelder effektivisering, skal gjøre oss mer robuste i framtiden, sier Leif Malvin Knutsen. A K T I V I AN L E G G E T: Daglig leder Svein Fatland er ikke redd for å ta et tak i produksjonen ved anlegget i Ølen. Positivt for HMS-arbeidet ØLEN: Sett fra et HMS-perspektiv har robotiseringen og den øvrige automatiseringen her på bedriften utelukkende vært positiv. Det sier hovedtillitsvalgt Arild Flesjå. Han har base i ekspedisjonsavdelingen og er en av bedriftens til sammen 190 ansatte. Flesjå vet at den avanserte roboten har overflødiggjort mang en statisk arbeidsoperasjon. Det vi ser her er fornuftig bruk av høyteknologi innenfor moderne næringsmiddelindustri. Skal vi klare å henge med våre konkurrenter i Norge og ikke minst i utlandet når grenser åpnes, er dette veien å gå. Den utviklingsprosess som Fatland Gruppen for lengst har innledet på dette felt, er vi svært tilfredse med, sier Flesjå. TILFREDS: Hovedtillitsvalgt Arild Flesjå er tilfreds med roboten som ble installert høsten Rekordår for Fatland-gruppen STAVANGER: Fatland-gruppen satte i fjor både produksjons og omsetningsrekord. Den samlede produksjonstonnasjen kom opp i tonn og det ga en omsetning på nær 2,4 milliarder kroner. I kilo utgjør produksjonsveksten 10 prosent, mens økningen verdimessig var på 20 prosent. Hva resultatet angår, kommer konsernet bedre ut i fjor sammenlignet med Det vil si et resultat på rundt åtte millioner kroner før skatt. Vi er tilfredse med utviklingen selv om resultatet selvsagt skulle og burde vært bedre. Men vi har god styringsfart med tanke på 2010 og det er positivet. Positivt er det også at framgangen er felles for alle våre anlegg, med Fatland Ølen med den beste omsetningsutviklingen i fjor på 25 prosent, sier konstituert konsernsjef Terje Wester i Fatland-gruppen. Fatland Oslo dømt i Høyesterett OSLO/STAVANGER: Bedriften fikk medhold i Lagmannsretten, men i Høyesterett tapte Fatland Oslo saken. Dermed fikk bedriften en bot på kroner etter at Mattilsynet mente at 85 sauer ble feilfôret i forbindelse med utsatt slakting. Et overraskende utfall ut fra den konklusjon lagmannsretten kom fram til, men vi aksepterer selvsagt dommen. Vi er helt enige både med Mattilsynet og Høyesterett i at dyrehelse skal ha høyeste prioritet på slakteriene og det prinsipp følger vi også. At dyr dør, kan vi dessverre ikke gardere oss 100 prosent mot, sier konsernsjef Terje Wester. Mattilsynet på sin side er tilfreds med utfallet i Høyesterett. Denne dommen er prinsipielt viktig fordi den slår fast at ansvaret for å sørge for nok og riktig fôr til dyrene ligger der vi mener det skal ligge, nemlig hos foretaket, sier tilsynsdirektør Kristina Landsverk i Mattilsynet. 15

18 -NYTT KLF er inne i jubileumsåret Stort jubileumsarrangement på Karl Johan i juni og bokutgivelse. 100 år med privat kjøttbransje skal feires ettertrykkelig. Vi ønsker å markere mangfoldet og kvalitet i den frittstående, private kjøttbransjen, sier kommunikasjons- og organisasjonssjef i KLF, Hulda Tronstad Nydal. I disse dager er det endelige programmet for jubileet i ferd med å ferdigstilles. 3. juni er det klart for stort arrangement på Egertorget på Karl Johan, der bransjen skal vise seg fram for folket i gata og mediene. Bokutgivelsen om de hundre årene er også snart ferdig. I tillegg er 100 år med produksjon av god mat til den norske befolkningen et godt utgangspunkt for lokale oppfølging, sier Tronstad Nydal. Her er det bare fantasien som setter grenser for markeringer av lokale bedrifter. I tillegg har god konjakk ligget på fat og godgjort seg i Arcus lokaler. Blandet av sjef for de sterke årganger, Halvor Heuch. Egen logo for 100-års jubileet er også utarbeidet. Alle bedriftene får tilsendt invitasjon til de ulike arrangementene, og alt program legges ut på nettsidene våre, sier Tronstad Nydal. KLF gir deg det du trenger Jeg vil på det sterkeste oppfordre alle KLF-bedrifter til å gå gjennom sine kvalitetsrutiner, sier kvalitetssjef i KLF, Mette Juberg Varan. Nå kommer de regionale kursene. Etter at Island nå har stemt ja til ny matlov, ser det nå ut til at regelverket rundt hygienepakken vil tre i kraft. Dette har satt fart i henvendelsene fra KLF-bedriftene om gjennomgang av både HACCP-rutinene og revisjon. KLF tilbyr både åpne og bedriftsinterne kurs. De åpne kursene står på våre nettsider, mens det er bare å ta kontakt for å ta en bedriftsintern gjennomgang, sier Juberg Varan. Hvis du ikke har etablert et HACCP-system i hht til Codex Alimentarius, må du gjøre det. I tillegg må du kunne dokumentere at de som deltar i bedriftens HACCP-team har tilfredsstillende opplæring i HACCP. KLF/KS tilbyr kurs, enten åpne eller bedriftsinterne, som tilfredsstiller HACCP-prinsippene i Codex Alimentarius. KLF-bedrifter ønsker å være oppdatert på HACCP, revisjon og hygienepakken. Det viser henvendelsene den siste tiden Nå setter vi opp regionale kurs, forteller Mette Juberg Varan. Både Bergen og Tromsø er satt opp som steder det skal holdes kurs. Forutsetningen er at det melder seg på nok deltakere. Det har også vært pågang på revisjonskurs, og vi er i løpende kontakt for å sette opp kurs der det er ønskelig, sier kvalitetssjefen. Kompetanseskolen for egg Første runde av kompetanseskolen for eggproduksjon er allerede holdt. 16. og 17. februar holdes andre runde av det fire dager lange kurset. Kompetanseskolen for eggproduksjon er et tilbud for å være oppdatert på alle tema innen produksjonen, sier fagsjef fjørfe, Marlene Furnes Bagley. Denne gangen var Nord-Trøndelag valgt som kurssted, nærmere bestemt Jegtvolden fjordhotell (bildet), Inderøy. TEMA: Eggproduksjon fra A til Å, anatomi og fysiologi med obduksjonsøvelse, fôring og stell, arbeidsrutiner, ventilasjon og luftkvalitet, sykdom og helse, oppal, innredningssystemer, dyrevelferd, økonomi m.m. Kurset går over 2+2 dager og er åpent for alle eggprodusenter, uavhengig av varemottakertilknytning. Kurset oppfyller kommende kompetansekrav innen dyrevelferd og husdyrproduksjon, sier Marlene Furnes Bagley. Aktuelle datoer for KLF framover: 16 TID ARRANGEMENT STED februar Bransjesamling Kiel-tur Ferge til Kiel 16. og 17. februar Kompetanseskolen eggproduksjon, del 2 Inderøya 2. og 3. mars HACCP-kurs Bergen eller Oslo 15. april Slakterimøte Trøndelag 21. og 22. april HACCP-kurs Tromsø 3. juni 100-årsmarkering Oslo

19 FAGLIG Ny og bedre smak hva er det? Kan du beskrive smaken på biffen du sist spiste? Eller kyllinglåret? Du kan sikkert si om det var godt eller ikke, men hvorfor var det eventuelt godt? Hvor mange ganger har vi ikke sett reklamen for et matprodukt som sier at produktet (for eksempel den marinerte kyllingen, karbonadene eller leverposteien) nå har «en ny og bedre smak»? Hva forteller det deg? At smaken er ny kan vi raskt godta, men hvem har sagt at den er bedre? Bedre for hvem? Hva er det som gjør at smaken nå er bedre? AV MARIT RØDBOTN, sensoriker, Nofima Vi får fra tidlig barndom trening i å beskrive fargen på produkter, enten det er fargen på hus, trær og matvarer, altså hva som helst. Tidlig læres forskjeller mellom rødt og gult, og deretter blandinger av disse fargene som variasjoner av oransje i detaljerte fargebeskrivelser. Tekstur på mat beskrives uten problemer som myk, hard, grynete, klumpete, fl ytende, seig eller mør. Beskrivelse av smaker er som regel mye mindre nyansert. Vi er stort sett fornøyde dersom vi kan si at vi kjenner en søt-, salt-, sur- eller bitter smak (grunnsmaker). Kjøtt for eksempel beskrives ofte som eventuelt salt og krydret, og så går vi raskt over til å bruke subjektive ord som godt eller ikke godt i forskjellige uttrykk. Og det gir ikke mye informasjon om hvordan produktet virkelig er. Gjenkjenning av smaker Gjenkjenning og beskrivelse av smaker må læres, men vi har liten trening i å beskrive smaken av mat med detaljerte, objektive ord. I noen kulturer har de større fokus på nettopp objektiv matbeskrivelse. Franskmenn har lenge vært kjent for sitt kulinariske kjøkken, og små barn lærer å beskrive hvorfor de liker eller ikke liker maten. De kan beskrive om en Marit Rødbotn i Nofima redegjør for smak i denne artikkelen. kjøttpatè har mye eller lite kjøttsmak i tillegg til at den er litt salt og har en svak peppersmak og andre kryddersmaker. Heldigvis ser vi at den norske skolen kommer etter i denne sammenheng, smak står nå på timeplanen ved flere skoler. Denne undervisningen har ikke alle forbrukere fått del i, så industrien har en stor utfordring i å lære den voksne kundemassen noe om hvordan smaker kan beskrives. Hvorfor ikke benytte anledningen til å presentere et godt og smakfullt produkt fra bedriftens eget vareutvalg? Produktinformasjon på forpakningen og reklame av matvarer kan med fordel inneholde detaljerte sensoriske beskrivelser av produktet. Noen enkle ord som objektivt beskriver smaken på produktet vil gi en verdifull informasjon som gir forbrukeren et grunnlag for bevisst valg av produkter. Ofte kan disse ordene fortelle noe om næringsverdien av produktet, slik at den økende gruppen av helsebevisste forbrukere får kunnskap om produktet. Industrien vil i retur høyst sannsynlig få mer detaljert informasjon tilbake fra kunder som kan beskrive hvilken smak i produktet de liker eller ikke liker. Beskrivelse av kjøtt Mange ord kan benyttes i beskrivelse av kjøtt. Rent kjøtt som ikke er bearbeidet på noen annen måte enn oppvarmet kan for eksempel beskrives med ord som: søt, syrlig, bitter, metall, lever, vilt og emmen. Dette er ord som ikke er knyttet til en bestemt dyreart, men er gyldig for alle dyreslag og er ord som er relevante for friskt, ferskt kjøtt. Den sensoriske smaksforskjellen mellom dyreartene er intensiteten av hvert av de objektive ordene. Både svin og storfe kan beskrives med ordet syrlig, men svinekjøtt er mer syrlig enn oksekjøtt i helt naturlig tilstand. Både elg og rådyr har tydelig viltsmak, og rådyr har mest viltsmak. Kylling har ikke noen viltsmak. På denne måten kan vi få en forståelse av hva som er smaksforskjellen på forskjellige kjøttslag. For produkter av de mest vanlige kjøttslagene er det selvsagt også av verdi å få vite om for eksempel kalkunsmaken er tydelig eller svak, men dersom forbrukeren ikke har smakt kalkun tidligere er ikke dette informasjon av noen verdi for den potensielle kunden. Bearbeidet kjøtt kan selvsagt beskrives med andre tilleggsord avhengig av type bearbeidelse. Krydder og andre tilsetningsstoffer som gir utslag på smaken bør også nevnes i beskrivelsen av produktet. Ikke alle smakene skal nødvendigvis være med i beskrivelsen, men kunden bør kunne forvente et minimum av objektiv beskrivelse for å kunne gjøre et kvalifisert valg av varer. Produsenten ønsker vel gjenkjøp? Smaksprofiler Hver dyreart har altså sin spesielle smaksprofil og produsenten av kjøttvarer lager sin spesielle smaksprofil på sine bearbeidede produkter. Alle kan mene og si at noe er godt eller mindre godt, men svært ofte er det uenighet om hvorfor det ene produktet er bedre enn det andre. Selv om produktet har vært gjenstand for en grundig forbrukertest, hvor det kan dokumenteres at nettopp dette produktet ble foretrukket av flertallet av de spurte forbrukerne, så er ikke det noen garanti for at jeg er enig med dette flertallet. Og jeg vet jo ikke hva de andre foretrekker! Men dersom reklamen for kjøttboller forteller meg at produktet er godt (eller bedre) fordi det har en tydeligere smak av kjøtt og en tydelig smak av krydder, hovedsakelig paprika, oregano og hvitløk, så kan jeg gjøre meg opp en forventning til smaken av kjøttbollene. Kanskje ikke alle forbrukerne er sikre på smaken av de nevnte krydderene, men så får de i det minst muligheten til å bli kjent med hvordan smaken av kjøttbollene kan beskrives objektivt med nettopp disse ingrediensene. Det skal nok mye til før en sensorisk smaksbeskrivelse blir en trussel mot «fabrikk-hemmeligheten» angående produktresepten. 17

20 GRÜNE WOCHE Jens Eide Kjøttforretning var norsk lokomotiv på Grüne Woche BERLIN: Da Grüne Woche i Berlin ble arrangert for 75. gang og Norge stilte på messen for 23 gang, var Jens Eide Kjøttforretning i Lillesand svært sentral på den flotte norske standen. Bedriftens innsats legger nemlig grunnlag for kraftig økt interesse for norsk mat og Norge som reisemål i Tyskland. I BERLIN: PER A. SLEIPNES Som vanlig når denne gigantmessa går av stabelen i januar, er Norge sterkt representert. Ja, knapt noen annen stand hadde kontinuerlig besøk av matglade tyskere hele uken messa varte. Og uten tvil mest interessant var produktene som Jens Eide Kjøttforretning hadde brakt med ned til Berlin. Vi snakker om rundt 1000 kilo ulike produkter av elg som Hans og Jens Eide hadde fraktet ned i bil. Disse ble så tilberedt på messa og servert som smaksprøver til en symbolsk pengesum. Og responsen? Fantastisk i følge Jens Eide. Stolte Tyskerne elsker elg og de elsker sin bratwurst. Da lagde vi selvsagt en elg-bratwurst som vi testet ut på forhånd. I denne bratwursten brukte vi ikke bare elgkjøtt og spekk. Vi la inn innslag fra vår norske natur som, einerbær, granskudd og faktisk litt rognebær. Vi bestemte oss dessuten for å utnytte restproduktene etter ølbryggingen ved det lille lokale bryggeriet Den Nøgne Ø og tilsatte dette i farsen. Alt dette har blitt til en elgpølse vi er stolte av og som tyskere og andre besøkende her på messa trykket til sitt bryst for ikke å si puttet i sin munn, sier Jens Eide mens han skryter uhemmet av samholdet og samarbeidsånden på den norske standen. Ulike regioner Det er nemlig slik at de ulike norske utstillerne representerer ulike regioner/fylker i Norge. Disse regionene skal således markedsføre både kjøtt, fisk, ost, drikke og kulturelle opplevelser. Innsatsen på denne messen fra utstillernes side, er med andre ord ikke primært for å eksportere norske matprodukter til Tyskland, men vel så mye for å få tyskere og andre utenlandske turister til å komme til Norge for å bo og spise. V I N N E R P R O D U K T: Denne øl-pølsa av elg var ett av flere «vinnerprodukter», konstaterer Jens Eide. S P E K E M A T I LA N G E BA N E R: Spekemat fra nordvest: Evy og Terje Starheim med spekeprodukter fra Nordvestlandet. Vi tipper mange tyskere kommer opp for å spise mer. Overveldende respons BERLIN: Også Vågan Gård var sentrale på den norske standen. Denne gårdsmatbedriften representerte Møre og Romsdal-regionen vil helt sikkert trekke tyskere til Nordvestlandet via sin innsats i Berlin. Vi er skårunger, men du verden så mye energi vi får av dette. Denne energien både tror og håper jeg vi har klart å formidle videre til alle som har vært innom. For det har vært overveldende å merke hvor stor pris tyskerne har satt på våre produkter. I første rekke spekede kjøttprodukter i ulike varianter. For oss er det selvsagt også en ære å få representere Norge og jeg må få gi de norske tilretteleggerne med Anne Lise Melbye i spissen veldig mye ros. Dette er virkelig en krevende øvelse å koordinere så mange norske utstillere og fremstå som et fellesskap, sier daglig leder Terje Starheim. Bedriften har ved fl ere anledninger markert seg som en kvalitetsbedrift i norske produktkonkurranser og representasjonen i Berlin var intet unntak. Vågan Gård markedsførte også spekeprodukter fra Øre Vilt og Tind. Men kan du love tyskere som kommer til Møre og Romsdal at de får fatt i de produktene de har smakt her på messa. Dette forplikter jo? Vær trygg. Alt som er sagt og gjort her i Berlin, skal kunne etterprøves. Vi har markedsført norske spekeprodukter godt, men vi holder det vi lover. Det vet jeg produsenter av ost og andre matprodukter i vår region også gjør, sier Evy Starheim.