MØTEINNKALLING SAKSLISTE 36/12 12/300 SØKNAD OM DEKNING AV UTGIFTER I FORBINDELSE MED RYDDING

Transkript

1 Leirfjord kommune MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen, kommunehuset, Leland Møtedato: Tid: 09:00-00:00 Det innkalles med dette til møte i Leirfjord formannskap. Innkallingen sendes alle faste representanter og 1. vararepresentant på hver valgliste. Lovlige forfall bes meldt servicekontoret på tlf Varamedlemmer møter bare etter særskilt innkalling. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 35/12 12/303 ENDRINGER I RUTETILBUD - BUSSRUTER 36/12 12/300 SØKNAD OM DEKNING AV UTGIFTER I FORBINDELSE MED RYDDING 37/12 10/1084 SØKNAD OM VANNTILKOBLING 38/12 11/1144 KLAGEBEHANDLING - SØKNAD OM KJØP KOMMUNAL EIENDOM/UTBYGGING KVANNVIKA FRITIDSOMRÅDE 39/12 11/1422 GBNR 041/012 - KJØP AV KOMMUNALTOMT 40/12 12/309 GBNR 041/012 - SØKNAD OM KJØP AV TOMT 41/12 12/47 GBNR 078/031 - BRUKSENDRING - DISPENSASJON 42/12 12/225 GBNR 078/012 - BOLIG - DISPENSASJONSSØKNAD 43/12 12/342 GBNR 095/005 - SØKNAD OM FRITAK FOR EIENDOMSSKATT 44/12 12/341 KONSEKVENSUTREDNING TOVENVEIEN - TOVENVEIEN VELFORENING

2 Leirfjord, Magnar Johnsen ordfører

3 Sak 35/12 ENDRINGER I RUTETILBUD - BUSSRUTER Saksbehandler: Terje Evertsen Arkiv: N11 Arkivsaksnr.: 12/303-1 Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 35/12 Formannskapet Innstilling: Leirfjord formannskap tar til orientering det ruteforslaget som legges til grunn for utlysning av busstransporten i kommunen, etter at den nye Toventunellen blir åpnet. Kommunen vil vurdere å iverksette ulike former for Distriktsmobil-løsninger dersom deler av kommunen kommer spesielt ugunstig ut i forhold til offentlig rutenett, etter at Tovetunellen åpnes. Saksutredning: Nordland fylkeskommune er i disse dager i ferd med å innhente anbud på de bussruter som skal gjelde fra det tidspunkt den nye Toventunellen tas i bruk. Høringsfristen for ruteforslaget er i dag utløpt. Ruteforslaget opprettholder i hovedsak de tilbudene som ligger inne i dagens rutetilbud. De endringer som kommer, blir en følge av at ferga mellom Hemnes og Leirvika legges ned og at bussruten fra Mosjøen, ikke lenger kjører gjennom Kvitingsområdet. Områdene som rammes blir hovedsakelig Bardal, Kviting og Sundøya. Ruteforslaget er, i samarbeid med Oppvekst- og kultursjefen, tilpasset behovet for nødvendige skoleruter i kommunen. De nye ruteendringene ligger forholdsvis langt frem i tid, og en kan ikke utelukke at det kan oppstå fremtidige transportbehov som en i dag ikke har fullstendig oversikt over. Blant annet vet en at det fra enkelte hold arbeides aktiv for å opprettholde et båttilbud mellom Hemnes og Leirvika. Fergetransporten som i dag befarter denne strekningen skal i utgangspunktet skal avvikles fra det tidspunkt Toventunellen åpner. Nordland fylkeskommune gir i dag støtte til to kommuner i fylket til et forsøksprosjekt under navnet Distrikstsmobilen. Ordningen går i grove trekk ut på å gi støtte til lokale drosjeløsninger, som skal erstatter en mangelfull offentlig transportdekning, og samtidig forhindre drift av bussruter som kjøres tilnærmet uten passasjerer. Ordningen viser seg å være en suksess i de kommunene hvor ordningen er etablert. Et mangelfullt rutetilbud for deler av kommunen, etter at Toventunellen er åpnet, bør kunne løses ved eksempelvis en form for distriktsmobil. Det endelige ruteforslaget som legges til grunnlag for anbudsinnbydelse, følger som vedlegg til dette saksfremlegget. De fargede feltene i forslaget, viser de rutetidene hvor det er foretatt endringer i forhold til dagens rutetilbud. Vedlegg: Bussruter som grunnlag for anbudsinnbydelse. Side 3 av 22

4 Sak 36/12 SØKNAD OM DEKNING AV UTGIFTER I FORBINDELSE MED RYDDING Saksbehandler: Terje Evertsen Arkiv: 223 Arkivsaksnr.: 12/300-2 Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 36/12 Formannskapet Innstilling: Søknaden fra Bardal grendeutvalg oversendes Oppvekst- og kulturetaten, for vurdering i forbindelse med fordeling av de øvrige midlene som er avsatt til nærmiljøtiltak i budsjettet for Saksutredning: Bardal grendeutvalg søker om at kommunen dekker utgifter i forbindelse med leie av søppelkonteinere, i tilknytning til fjærning av avfall fra Bardal bygdehus og Bardal gamle skole. Kostnadene er stipulert til ca. kr Bardal ungdomslag ønsker å innrede et mindre kafe rom og møtelokale i Bardal bygdehus. Samtidig er det et ønske om å rydde i den gamle skolen, slik at klasserommet i første etasje kommer tilbake i sin gamle drakt. Begge tiltakene innebærer at gammel innredning og inventar må fjernes og bortkjøres. Skal avfallshåndteringen skje på forskiftsmessig vis, må det leies inn to konteinere fra avfallselskapet, som returneres til mottaket i Sandnessjøen. Leirfjord kommune har et ganske stort antall av ungdoms-/bygdelag. I tillegg finnes et betydelig antall av andre lokale lag og foreninger, som også bidrar positiv til trivsel og bolyst ute på bygdene. Dersom kommunen skal gi tilskudd til disse foreningene, til ulike drifts- og investeringstiltak, bør det opprettes en budsjettpost som er dimensjoner til et slikt formål, slik at alle lag og foreninger får like muligheter til å motta midler fra denne potten. Det bør også utarbeides vedtekter for tildeling av midlene. I budsjettet for 2012, ble det avsatt kr til nærmiljøtiltak. Det er ikke utarbeidet retningslinjer for tildeling fra denne potten. I følge budsjettvedtaket skal alle grendeutvalg gis mulighet for tildeling av disse midlene., og nærings- og forvaltningsutvalget skal foreta fordelingen av midlene. Per i dag har Nærings- og forvaltningsutvalget allerede foretatt disponering av kr fra denne budsjettposten, til et nærmiljøtiltak i Bardal. Side 4 av 22

5 Sak 37/12 SØKNAD OM VANNTILKOBLING Saksbehandler: Asle Skog Arkiv: M10 Arkivsaksnr.: 10/ Klageadgang: Ja Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/12 Formannskapet Innstilling: Det an borres på nytt på hovedvannledningen for de to eiendommene. Fra hovedvannledningen legges det ny ledning fram til tomtegrensen hvor det avsluttes i en stoppekran For dette betaler eiendommene tilkoblingsavgift i henhold til vedtatte gebyrregulativ. Dersom Edvardsen kan leie ut godkjent gravemaskin, så kan det være aktuelt å benytte denne. Leie av maskin betales etter medgått tid, og avtalt timepris. Saksutredning: Eier av gnr 41 bnr 59 Tor Arne Edvardsen søker om tilkobling for sin eiendom til det kommunale vannverket. Søknaden om tilkobling gjelder også gnr 41 bnr 4 Karin Stormo og gnr 41 bnr 4 f.nr 1 Robert Kolvik. I ettertid har det kommet muntlig beskjed om at Karin Stormo ikke ønsker tilkobling, slik at søknaden nå gjelder to eiendommer. I søknaden stiller Edvardsen betingelser som ikke er i samsvar med kommunalt vedtatt Forskrift om vann og avløpsgebyrer i Leirfjord kommune. Edvardsen ønsker å slippe tilkoblingsavgift for de to eiendommene, mot at han selv kunne skaffe gravemaskin og stå for gravingen. I dag blir de tre boligene forsynt med vann fra et felles vannanlegg, tilførselsledningen krysser den kommunale hovedvannledningen, slik at man ved å finne krysningspunktet kunne an borre de tre eiendommene inn på det kommunale vannverket i et koblingspunkt. I vedtektene for Leirfjord vannverk heter det: Ved legging av vannledning fram tilenkelt tomter, er det den generelle regelen at kommunen legger ledningen fram til tomtegrensen eller inntil tretti meter fra bygg på gårdsbruk elle andre store eiendommer. På enden av ledningen monteres det stoppekran Usikkerhet med kvaliteten på ledningen som ligger der i dag, gjør at det foreslås å se bort fra eksisterende lednings anlegg. Det an borres på hovedledningen for hver av de to eiendommene, ledningen legges fram til tomtegrensen hvor den avsluttes i en stoppekran. Graving fra stoppekran og inn til huset må besørges av huseier. Kostnadene for Leirfjord kommune ved vannkoblinger vil variere, da avstand frahovedvannledning og koblingspunkt er forskjellig. Uavhengig av dette så har abonnentene tidligere betalt samme tilkoblingsavgift. Det foreslås at dette prinsippet videreføres også ved tilkobling av eiendommer tilhørende Tor Arne Edvardsen og Robert Kolvik. Side 5 av 22

6 Sak 37/12 Dersom Edvardsen kan stille med godkjent gravemaskin, så kan det være aktuelt for Leirfjord kommune å leie denne. Leie av gravemaskin vil da bli oppgjort etter medgått tid og til avtalt timepris. Vedlegg: Side 6 av 22

7 Sak 38/12 KLAGEBEHANDLING - SØKNAD OM KJØP KOMMUNAL EIENDOM/UTBYGGING KVANNVIKA FRITIDSOMRÅDE Saksbehandler: Rolf Inge Martnes Arkiv: GBNR 050/020 Arkivsaksnr.: 11/ Klageadgang: Ja Saksnr.: Utvalg Møtedato 38/12 Formannskapet Innstilling: Klagen tas ikke til følge. Vedtaket fra i sak 118/11 opprettholdes. Det er ikke kommet inn nye momenter som ikke er vurdert tidligere eller er av slik karakter at det får betydning for tidligere vedtak. Saksutredning: I Formannskapsmøte den i sak 118/11 ble følgende vedtatt: 1. Pål Einmo tilbys å kjøpe kommunens del av Naustområde N1 på reguleringsplan Leines bolig- og industriområde for etablering av naust og brygge samt legge til rette for fiske, grilling og bading iht hans reviderte prosjekt Kvannvika fritidsområde. 2. For området på ca. 1500m2 betales kr ,- inkl omkostninger/gebyrer. 3. Kommunen frasier seg kostnader til opparbeidelse og vedlikehold av eventuell framtidig veg/parkering. 4. Pål Einmo gis rammetillatelse til oppføring av naust på 5m x 8m og brygger slik prosjektet viser. Utbyggingen må ikke være til hinder for de som har tomt og naustrettighet innenfor området i dag. Utbyggingen må også være i tråd med reguleringsplanen. 5. Forutsetning for salget er at det blir gitt dispensasjon for parkering og veg på Friområde F2. KLAGEBEHANDLING: Det er kommet inn følgende klager på vedtaklet: Brev fra Harald Nyberg innregistrert : Viser til protestbrev hvor 21 familier/enkeltpersoner skrev under mot 4 familer/enkeltpersoner som ikke skrev under. Protesterer mot blokkdannelse av sjøhus som har liten relasjon til reguleringsplanen for området hvor nausttomter, N1 er inntegnet. Blokkdannelsen av sjøhus m/brygge vil medføre en belastning av boligområdet med tilhørende begrenset friareal. Belastningen vil forverres ved bygging av tilførselsvei for bil, lagring av utstyr til båt og fisking, anlegg for grilling. Anlegget vil tiltrekke seg interesser for bading og annen sommerlig aktivitet. Reguleringen vil få en helt annen dimensjon for bomiljø, ferdsel og støy. Reguleringen vil få markerte endringer for natur, friområder, bo, oppvekstvilkår og miljø. Areal for parkering er for lavt bedømt av kommunen Mener kommunen har demonstrert maktstyring ved hastevedtak og enstemmighet i Formannskapet. Til tross for overveldende protest og motstand fra de som har funnet sine hjem ved Leines boligområde. Stiller spørsmål om det ikke foreligger forvaltningsmessig omdømme og administrativ sømmerlighet for demokratiske rettsprinsipper ved kommunal forvaltning. Side 7 av 22

8 Sak 38/12 Mail fra Matilde Sjøset og Geir Brønstad datert : Klager på at det taes i bruk enda større del av friområde for å lage parkeringsplasser i forbindelse med naustene. Klager på at det ikke er gjort undersøkelse blant beboerne om det er interesse for å kjøpe naust slik saksbehandler nevner. Klager på at det hevdes det ikke blir økt trafikk. Mener at trafikkbildet øker til stor ulempe for de som bor der. Reagerer på at ikke alle beboerne som har skrevet under protestskrivet ikke får mulighet til å klage. Står fremdeles på de punktene de skrev i protestbrevet. Mener det vil bli for store endringer og skader i naturen dersom bilvei og parkeringsplass blir bygd i friområdet. Mail fra Fritz Helge Jenssen datert : Protesterer mot bygging av naust osv i Kvanvika. Området Kvanvika er ikke barnevennlig eller er egnet for mange båter ettersom det er veldig ubeskyttet. Sier ikke fra seg rettighetene han har i Kvannvika. SAKSBEHANDLERS KONKLUSJON: Slik saksbehandler ser det er det ikke kommet inn nye momenter som ikke vurdert tidligere eller er av slik karakter at det får betydning for vedtaket gjort i Formannskapet Området er regulert til naust og det er ikke gått utenfor eksisterende reguleringsplanens bestemmelser. Fritz H. Jenssen sin naustrettighet vil ikke berøres av utbyggingen. Det er ikke gjort undersøkelser om beboerne i området ønsker å kjøpe naust, men kommunen har hatt 2-3 som har vært interessert. Pål Einmo presiserer i søknaden til kommunen at beboere innad i reguleringsplanen tilbys muligheten til å kjøpe fremfør øvrige interessenter. Dette vil også føre til at trafikken vil bli mindre. Andre tiltak som også presiseres er bom/sperring eller skilting. Veg og parkering til Kvannvika fritidsområde er behandlet i egen Formannskapssak etter høring til Fylkesmannen i Nordland, Fylkeskommunen og alle naboer. Dersom Formannskapet opprettholder vedtaket fra går saken videre til Fylkesmannen i Nordland til endelig avgjørelse iht PBL 1-9. Vedlegg: Link til Kart på nett: KARTUTSNITT WEBINNSYN Klage fra Harald Nyberg innregistrert Klage fra Matilde Sjøset og Geir Brønstad datert Klage fra Fritz H. Jenssen datert Side 8 av 22

9 Sak 39/12 GBNR 041/012 - KJØP AV KOMMUNALTOMT Saksbehandler: Rolf Inge Martnes Arkiv: GBNR 041/012 Arkivsaksnr.: 11/ Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 39/12 Formannskapet Innstilling: Margrethe K. Lakshol får kjøpe ca. 1,3 da av kommunens eiendom gnr. 41/12 til boligformål for kr. 39,- pr m 2 + tilknytningsavgift for vann og oppmåling-/tinglysningsgebyr etter gjeldende satser. Boligens plassering, utforming og tomteutnytting gjøres i samråd med RU- etaten. Boligen tilknyttes kommunal vannledning. Utslippstillatelse gis via typegodkjent slamavskiller og minirenseanlegg m/utløp i bekken. Det gis avkjørselstillatelse fra kommunal veg Saksutredning: Margrethe K. Lakshol, Ulvang, 8890 Leirfjord søker om kjøp tomt av kommunens eiendom gnr. 41/12 på Reines. Formålet er boligbygging. Arealet ligger på LNF2- område på kommuneplanens arealdel, dvs. på område hvor spredt fradelig og bygging er tillatt. Arealet til kommunen mellom Fylkesveien og den kommunale vegen i boligfeltet er på ca. 2,6da. Det er kommet inn en søknad til på kjøp av boligtomt fra kommunens areal. Det foreslås at arealet deles mellom søkerne. Fra samme eiendom, men på motsatt side av Fylkesveien er det tidligere godkjent fradeling av 2 stk. tomter til boligformål. Disse tomtene ble solgt for samme pris som de kommunale tomtene i Løkvika boligfelt kr. 39,- pr m2 + tilknytningsavgift for vann og oppmåling-/tinglysningsgebyr etter gjeldende sats. Det foreslås at Margrethe K. Lakshol får kjøpe på samme vilkår. Avkjørselstillatelse kan gis fra kommunal veg. Utslippstillatelse kan gis via typegodkjent slamavskiller og minirenseanlegg m/utløp i bekken/grøft. Boligen må tilknyttes kommunal vannledning, jfr Plan- og bygningslovens 27-1 vannforsyning. Boligens plassering, utforming og tomteutnytting bør gjøres i samråd med RU- etaten. Fra Jordbrukssjef Arne J. G. Blyseth opplyser at eiendommen ikke er registret som landbrukseiendom og en fradeling som omsøkt trenger derfor ikke Jordlovsbehandling. Vedlegg: Kartbilag Link til kart på nett Side 9 av 22

10 Sak 40/12 GBNR 041/012 - SØKNAD OM KJØP AV TOMT Saksbehandler: Rolf Inge Martnes Arkiv: GBNR 041/012 Arkivsaksnr.: 12/309-2 Klageadgang: Ja Saksnr.: Utvalg Møtedato 40/12 Formannskapet Innstilling: Paula K. Jørgensen og Jim Edvinsen får kjøpe ca. 1,3 da av kommunens eiendom gnr. 41/12 til boligformål for kr. 39,- pr m 2 + tilknytningsavgift for vann og oppmåling-/tinglysningsgebyr etter gjeldende satser. Boligens plassering, utforming og tomteutnytting gjøres i samråd med RU- etaten. Boligen tilknyttes kommunal vannledning. Utslippstillatelse gis via typegodkjent slamavskiller og minirenseanlegg m/utløp i bekken. Det gis avkjørselstillatelse fra kommunal veg Saksutredning: Paula K. Jørgensen og Jim Edvinsen, 8890 Leirfjord søker om kjøp tomt av kommunens eiendom gnr. 41/12 på Reines. Formålet er boligbygging. Arealet ligger på LNF2- område på kommuneplanens arealdel, dvs. på område hvor spredt fradelig og bygging er tillatt. Arealet til kommunen mellom Fylkesveien og den kommunale vegen i boligfeltet er på ca. 2,6da. Det er kommet inn en søknad til på kjøp av boligtomt fra kommunens areal. Det foreslås at arealet deles mellom søkerne. Fra samme eiendom, men på motsatt side av Fylkesveien er det tidligere godkjent fradeling av 2 stk. tomter til boligformål. Disse tomtene ble solgt for samme pris som de kommunale tomtene i Løkvika boligfelt kr. 39,- pr m2 + tilknytningsavgift for vann og oppmåling-/tinglysningsgebyr etter gjeldende sats. Det foreslås at Paula K. Jørgensen og Jim Edvinsen får kjøpe på samme vilkår. Avkjørselstillatelse kan gis fra kommunal veg. Utslippstillatelse kan gis via typegodkjent slamavskiller og minirenseanlegg m/utløp i bekken/grøft. Boligen må tilknyttes kommunal vannledning, jfr Plan- og bygningslovens 27-1 vannforsyning. Boligens plassering, utforming og tomteutnytting bør gjøres i samråd med RU- etaten. Fra Jordbrukssjef Arne J. G. Blyseth opplyser at eiendommen ikke er registret som landbrukseiendom og en fradeling som omsøkt trenger derfor ikke Jordlovsbehandling. Vedlegg: Kartvedlegg Link til kart på nett Side 10 av 22

11 Sak 41/12 GBNR 078/031 - BRUKSENDRING - DISPENSASJON Saksbehandler: Kjell Hedgard Hugaas Arkiv: GBNR 078/031 Arkivsaksnr.: 12/47-4 Klageadgang: Ja Saksnr.: Utvalg Møtedato 41/12 Formannskapet Rådmannens innstilling: Søknaden om endret bruk av bygningene endres fra bolig- til fritidshus. Etatslederens innstilling. Boligen ligger innenfor NLF3 område, der det kan gis tillatelse til spredt bolig-, fritids- og ervervsbebyggelse. Planutvalget har for øvrig akseptert at det reguleres et område for utleiehytter, som grenser inntil tomten for omsøkte bolig. Det konkluderes derfor med at søknaden om endret bruk av bygningen, fra bolighus til fritidshus innvilges. Saksbehandlerens innstilling: Saksfremlegget presenteres uten innstilling fra saksbehandler. Saksutredning: Saken omhandler søknad om endret bruk fra bolig til fritidsbolig for eksisterende bygning. Søknad er gjort uten ansvarsrett. Boligen ligger i Hellesvika, på Sundøya, ca. 140 meter fra sjøen i vikas østlige ende. Området er ikke regulert i egen plan og er i Kommuneplanens arealdel regulert til LNF3- område. Eiendommen er i stor grad omkranset av reguleringsplan Hellesvik hytte og rorbugrend. Lenke til kart: srs=epsg:32633&x= ,715&y=404891,835&scale=2000 Vurderinger: Bruksendring av en bygning skal etter Plan- og bygningsloven(pbl.) 1-6 anses som et tiltak i lovens forstand, og vil også etter Byggesaksforskriftens 2-1, være søknadspliktig. I utgangspunktet reguleres søknad om bruksendring av Pbl. 20-1, bokstav d, og følgelig må søknad gjøres med ansvarsrett. Imidlertid anser kommunen det som urimelig om tiltakshaver må innhente bistand fra foretak med ansvarsrett for en enkel bruksendringssøknad. Kommunen har derfor vurdert det slik at søknader av denne type faller inn under Pbl. 20-2, bokstav d, - andre mindre tiltak som etter kommunens skjønn kan forestås av tiltakshaver. Eiendommen ligger i et område som er regulert til LNF3-område. Om tiltak i LNF3-områder sier Kommuneplanen følgende: Side 11 av 22

12 Sak 41/12 I disse områdene vil det kunne bli gitt tillatelse til spredt bolig- fritids- og ervervsbebyggelse. Vilkårene for å tillate bygging i LNF3-områder er de samme kriterier som er satt ovenfor for LNF2-områder, men det er ikke ønskelig med hytter eller hyttefelt inne blant vanlig boligbebyggelse. Med andre ord er det anledning til å tillate fritidsbebyggelse i dette området. Hvilke vurderinger som ligger bak poengteringen om at hytter og hyttefelt er uønsket blant vanlig boligbebyggelse er vanskelig å si. Dispensasjon etter 19-2 Kommunens myndighet til å gi dispensasjon fra bestemmelser gitt i, eller i medhold av Plan- og bygningsloven er hjemlet i Pbl Pbl sier blant annet følgende: Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Hensynene bak bestemmelsene Hensynene bak å regulere området til LNF3-område er først og fremst å sikre allmennhetens tilgang til turområder, samt sørge for at landbruksjord holdes i drift. Hva gjelder sistnevnte er dette ikke aktuelt i denne forbindelse. Hva gjelder allmennhetens tilgang er det per dags dato lite, om noen trafikk av fotgjengere i området, en situasjon som ventelig ikke vil endre seg om dispensasjon innvilges. Det er dermed ikke grunnlag for å si at hensynene bak bestemmelsen det søkes dispensasjon fra vil bli vesentlig tilsidesatt om søknaden innvilges. Fordeler Den tydeligste fordelen ved å innvilge dispensasjon er at formelt tillatt bruk vil bli sammenfallende med dagens faktiske bruk av eiendommen. Eiendommen ligger også omringet av regulerte hytteeiendommer. Etter kommunens erfaring er det lite heldig å blande boligformål og fritidsformål, og følgelig vil en bruksendring anses som positivt, da eiendommen får samme bruk som naboeiendommene. Utover dette er det i hovedsak søkers ønske om å benytte eiendommen som fritidsbolig som gjør seg gjeldende. Ulemper Grunnet stor næringsutvikling i nabokommunene opplever Leirfjord stor pågang av personer som ønsker å bosette seg i kommunen. Leirfjord kommune opplever til tross for dette, og til tross for høy byggeaktivitet, en markert nedgang i folketallet. At folketallet synker til tross for høy byggeaktivitet og stor pågang kan først og fremst forklares ved stor mangel på boliger. Siden 2006 har antallet boliger i Leirfjord kommune ifølge SSB sunket fra 1160 til Av disse 1077 er 939 eneboliger. Men unntak av eneboliger, har samtlige boligtyper økt marginalt i antall siden 2006, men fallet i antallet Side 12 av 22

13 Sak 41/12 eneboliger har vært så høyt at antallet boliger samlet sett har gått ned. At nesten 10% av eneboligene har blitt borte på bare 5 år er dramatisk og ingen av nabokommunene kan vise til samme negative tall. Det er i tillegg verdt å merke seg at det er en rekke registrerte eneboliger som benyttes som fritidsboliger, noe som tilsier at det reelle antallet tilgjengelige eneboliger er enda lavere enn SSBs tall tilsier. Kommunen har de siste to årene delvis lyktes med å bremse denne utviklingen, blant annet ved hjelp av de skjerpede kravene i den nye Plan- og bygningsloven. Det er til dels lange perioder hvor det ikke ligger en eneste bolig i kommunen ute til salgs, og i forhold til innbyggertall ligger kommunen et godt stykke under nabokommunene når det kommer til tilgjengeligheten på boliger. Eksempelvis har Alstahaug kommune med sine 7342 innbyggere til enhver tid opp ca. 20 boliger annonsert til salgs, mens Vefsn med sine innbyggere har opp til ca. 30 boliger annonsert tilsalg. Sett i forhold til innbyggertall skulle det da til enhver tid være ca. 5-6 boliger annonsert til salgs i Leirfjord kommune, noe som langt fra er tilfelle idag. Fra november 2011 til februar 2012 har faktisk kun 2 boliger blitt lagt ut for salg. Kommunens leiemarked er også marginalt. Omgjøring av boliger til fritidsboliger framstår som den største enkeltgrunnen til den dramatiske nedgangen i antallet boliger i kommunen. Mange av kommunens eneboliger er småbruk med en beskjeden mengde dyrka mark. Spesielt i forbindelse med arv og generasjonsskifte er det utbredt praksis for overtagende generasjon å enten søke om endret bruk til fritidsbolig, eller bare endre bruken uten en formell endring i tillatelse. Å tillatte bruksendring på eiendommen vil med andre ord medføre en ytterligere forverring av en situasjon som allerede er meget alvorlig. Boligen ligger derimot i et område som framstår som lite attraktivt for bosetning. Det er langt til butikk og kommunale tjenester. Med et unntak har kommunen ikke hatt noen henvendelser om boligbygging eller bosetning i området det siste året. Avveining: Om man skal innvilge dispensasjon i denne saken avhenger av hvorvidt fordelene anses som klart større enn ulempene. Spørsmålet blir dermed hvorvidt boligen anses som attraktiv nok for potensielle fremtidige innflyttere til kommunen, eller om en bruksendring til fritidsbolig er den beste løsningen for å sikre at bygningen ivaretas og brukes. Med andre ord er dette et spørsmål om hvilke bosetningsmønstre kommunen ønsker for fremtiden. Dette er i sin kjerne et spørsmål av politisk karakter, hvilket gjør det umulig for saksbehandler å innstille verken på det ene eller andre. Konklusjon: Hvorvidt man skal innvilge dispensasjonen avhenger til syvende og sist av politiske ønsker for fremtidige bosetningsmønstre i kommunen. Saksbehandler leverer derfor en saksframstilling uten innstilling. Vedlegg: Dispensasjonssøknad, datert Situasjonsplan Reguleringsplan for Hellesvik hytte og rorbugrend Side 13 av 22

14 Sak 42/12 GBNR 078/012 - BOLIG - DISPENSASJONSSØKNAD Saksbehandler: Kjell Hedgard Hugaas Arkiv: GBNR 078/012 Arkivsaksnr.: 12/225-6 Klageadgang: Ja Saksnr.: Utvalg Møtedato 42/12 Formannskapet Innstilling: 1. Med henvisning til Pbl gis dispensasjon fra Kommuneplanens arealdel for gjennomføring av omsøkt tiltak. 2. Med henvisning til Plan og bygningslovens(pbl.) 20-1, gis tillatelse til gjennomføring av omsøkt tiltak. 3. Men henvisning til Forskrift om byggesak(byggesaksforskriften) 6-8 godkjennes Harald Aa for lokal ansvarsrett som selvbygger og ansvarlig søker for tiltaket. 4. Med henvisning til Pbl. 20-1, 2. ledd kan ikke arbeid på noen del av tiltaket påbegynnes før søknader om ansvarsrett og gjennomføringsplan som dekker disse er sendt til, og godkjent av, kommunen. 5. Med henvisning til Pbl kan arbeid på tiltaket ikke påbegynnes før lovlig atkomst til veg som er åpen for alminnelig ferdsel er sikret ved skriftlig avtale eller tinglyst dokument. 6. Med henvisning til Pbl kan arbeid på tiltaket ikke påbegynnes før kommunen har gitt utslippstillatelse for valgt avløpsløsning. 7. Før byggverket tas i bruk må søknad om ferdigattest være sendt til, og godkjent av, kommunen. 8. Det forutsettes ellers at bestemmelser gitt i, eller i medhold av Pbl. overholdes. 9. Med henvisning til Pbl bortfaller denne tillatelsen tre år etter vedtaksdato dersom arbeid på tiltaket ikke er iverksatt. Saksutredning: Saken omhandler søknad om oppføring av bolig. Søknad er gjort med ansvarsrett. Eiendommen ligger i Hellesvika på Sundøya, på vestsiden av elven. I kommuneplanens arealdel er området regulert til LNF3-område. Området er for tiden under planlegging, og det er nedlagt et midlertidig forbud mot tiltak som berører eiendommen. Reguleringsplanen nærmer seg ferdigstillelse, og arealbruk for eiendommen er foreslått til LNF - tillatt spredt boligbygging. Tiltaket er søkt oppført ca. 30 meter fra vassdrag. Eiendommen er samlet på 12,3 daa, hvorav 4,1 daa er registrert som fulldyrka mark, 4,1 daa som innmarksbeite og 1,9 daa som skog med høy bonitet. I forbindelse med søknad om fradeling av boligtomt fra GBNR 078/012 (Arkivsaksnr. 11/1273) ble det sendt forespørsel om uttalelse til regionale myndigheter. Uttalelser ble mottatt fra Nordland Fylkeskommune og fra Fylkesmannen i Nordland Fradeling av tomt er per dags dato ikke gjennomført av hjemmelshaver, men kommunen anser byggesøknad som så lik søknad om fradeling, at ny runde med forespørsel til regionale myndigheter anses som unødvendig. Uttalelser til sak 11/1273 er derfor føyd til denne saken. Side 14 av 22

15 Sak 42/12 Det er innkommet en nabokommentar i saken. Eier av GBNR 078/015 motsetter seg planene, og varsler uenighet om hvorvidt GBNR 078/012 har veirett over deres eiendom. Lenke til kart: srs=epsg:32633&x= ,605&y=404258,35&scale=5801 Vurderinger: Plan- og bygningsloven(pbl.) 1-8 sier blant annet følgende: I 100-metersbeltet langs sjøen og langs vassdrag skal det tas særlig hensyn til naturog kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. Kommuneplanens arealdel sier blant annet følgende: Bebyggelse skal ikke oppføres nærmere enn 100 meter fra vassdrag og fra sjø. Boligen vil ligge ca. 30 meter fra vassdrag, og følgelig er tiltakshaver avhengig av dispensasjon fra Kommuneplanen for å kunne gjennomføre omsøkt tiltak. Formannskapet gjorde i møte i sak 62/11, følgende vedtak: 1. Med henvisning til Plan- og bygningslovens(pbl.) 13-1, nedlegger Leirfjord kommune et midlertidig forbud mot tiltak i område i Hellesvika på Sundøya. Området avgrenses slik framlagt kart og eiendomsliste viser, jfr. Saksframlegg. 2. Med henvisning til Pbl. 13-2, trer forbudet i kraft umiddelbart, og varer enten til reguleringsplan for området er vedtatt, eller 4 år fra vedtaksdato, hva enn av disse som inntreffer først. 3. Arbeid som utføres i forbindelse med privat forslag til reguleringsplan, Reguleringsplan Sundøya Hellesvik utleiehytter, omfattes ikke av forbudet. Boligen ligger som nevnt innenfor det avgrensede området, og følgelig er tiltakshaver avhengig av dispensasjon fra det midlertidige forbudet for å kunne gjennomføre omsøkt tiltak. Dispensasjon etter 19-2 Kommunens myndighet til å gi dispensasjon fra bestemmelser gitt i, eller i medhold av Plan- og bygningsloven er hjemlet i Pbl Pbl sier blant annet følgende: Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Hensynene bak midlertidig forbud mot tiltak Hensynet bak å nedlegge et midlertidig forbud mot tiltak er å sørge for at det ikke gis tillatelse til tiltak som vil virke mot den kommende reguleringsplanens formål. Når alle tegn tyder på at Side 15 av 22

16 Sak 42/12 eiendommen ikke vil underlegges en regulering som skiller seg fra dagens tilstand, er det ikke grunnlag for å si at hensynene bak bestemmelsen i dette tilfellet vil bli vesentlig tilsidesatt. Hensynene bak bestemmelse i Kommuneplanens Hensynet bak byggegrensen fra vassdrag nedsatt i Kommuneplanen er todelt. For det første ønsker man å sikre allmennhetens adgang til området og for det andre vil man ivareta naturverdier som måtte finnes i vassdraget. Allmennhetens adgang til området svekkes ikke om tiltaket realiseres, all den tid det ikke er noen fotgjengertrafikk på eiendommen. Hvorvidt naturverdiene vil bli negativt påvirket følger av vurderinger etter Lov om forvaltning av naturens mangfold (Naturmangfoldsloven). Vurderinger etter Lov om forvaltning av naturens mangfold (Naturmangfoldsloven) I henhold til naturmangfoldslovens 7 er søknad vurdert etter lovens Kunnskapsgrunnlaget Hellesvika er i Direktoratet for naturforvaltning(dirnat) registrert som en nasjonalt viktig naturtype. Spesielt trekkes området fram som et viktig overvintrings- og trekkområde for ærfugl. Selve utløpet av vassdraget er registrert som et viktig brakkvannsdelta. I sin uttalelse trekker Fylkesmannen fram dette brakkvannsdeltaet som særdeles viktig. Det er saksbehandlers vurdering at eksisterende kunnskapsgrunnlag er tilfredsstillende for å gjøre vedtak i saken. Påvirkning på naturmangfoldet Naturmangfoldet i Hellesvika vil ventelig kunne bli negativt påvirket på to måter om omsøkt tiltak gjennomføres. For det første vil terrenginngrep og omdisponering av masse i forbindelse med grunnarbeid kunne medføre en direkte fysisk påvirkning på vassdraget, og for det andre vil avløp fra boligen kunne medføre en biologisk og kjemisk påvirkning av negativ karakter. For å forebygge disse negative effektene må man sette krav om at oppgravd masse fraktes vekk fra vassdrag og deponeres annet sted, samt sette krav til valg av avløpsløsning. Så lenge avløp går ut i selve vassdraget må derfor kommunen kreve at det oppføres minirenseanlegg for boligens avløp. Plan- og bygningsloven(pbl.) 27-2 sier blant annet følgende: Før opprettelse eller endring av eiendom til bebyggelse eller oppføring av bygning blir godkjent, skal bortleding av avløpsvann være sikret i samsvar med forurensningsloven. Rettighet til å føre avløpsledning over annens grunn, alternativt til å knytte seg til felles ledningsnett, skal være sikret ved tinglyst dokument eller på annen måte som kommunen godtar som tilfredsstillende. Om kommunen stiller krav til bortkjøring av oppgravd masse og etablering av minirenseanlegg, vil den mulige påvirkningen på naturmangfoldet i Hellesvika bli minimal. Gjennomføring av omsøkt tiltak vil med andre ord dermed ikke være i strid med bestemmelsene i Naturmangfoldsloven. Side 16 av 22

17 Sak 42/12 Hensynene bak bestemmelsen i Kommuneplanen som det søkes dispensasjon fra vil dermed med andre ord ikke bli vesentlig tilsidesatt. Fordeler og ulemper Det er vanskelig å peke på spesifikke ulemper ved å innvilge dispensasjon utover de allerede nevnte mulige negative effektene på naturmangfoldet i Hellesvika. Disse vil, som nevnt, minimeres så leneg kommunen stiller krav til gjennomføring av gravearbeid, samt valg av avløpsløsning. Et moment som må nevnes er selvsagt eier av GBNR 78/15 sin protest mot planene, men all den tid naboeiendom blir lite påvirket av tiltaket, samt det faktum at våningshuset der kun benyttes som fritidsbolig, er det vanskelig å tillegge denne protesten særlig vekt. Leirfjord kommune sliter med at det ikke finnes nok boliger tilgjengelig for personer som ønsker å flytte til kommunen, noe som igjen fører til en stadig nedgang i folketallet i kommunen. Sundøya skiller seg i så måte også negativt ut, med stadig færre fastboende. Å innvilge dispensasjon for oppføring av boligen vil være med å avhjelpe den prekære boligmangelen i kommunen. Med andre ord er det grunnlag for å si at fordelene ved å innvilge dispensasjon er klart større enn ulempene. Angående veirett Eier av GBNR 78/15 har varslet at det er uenighet om innholdet i veiretten til GBNR 78/12. Kommunen anser denne uenigheten som et spørsmål av privatrettslig karakter, og kan følgelig ikke ta stilling til hvilken av partene som har rett. Plan- og bygningsloven(pbl.) 27-4 sier blant annet følgende: Før opprettelse eller endring av eiendom til bebyggelse eller oppføring av bygning blir godkjent, skal byggetomta enten være sikret lovlig atkomst til veg som er åpen for alminnelig ferdsel eller ved tinglyst dokument eller på annen måte være sikret vegforbindelse som kommunen godtar som tilfredsstillende. Med andre ord kan ikke oppføring av boligen tillates før spørsmålet om veirett er avklart til tiltakshavers fordel. Byggesaken kan derimot behandles, så lenge vedtaket forutsetter at tiltaket ikke kan påbegynnes før spørsmål om veirett er avklart og tiltakshaver kan framvise at den omsøkte boligen har veirett. Konklusjon: Hensynene bak bestemmelsene det søkes dispensasjon fra vil ikke bli vesentlig tilsidesatt om søknaden innvilges. Videre er det grunnlag for å hevde at fordelene ved å innvilge dispensasjonen er klart større enn ulempene. Lovens forutsetninger anses dermed som oppfylte, og dispensasjon kan innvilges. Før arbeid på tiltaket kan iverksettes må derimot spørsmål om veirett og avløpsløsning avklares. Side 17 av 22

18 Sak 42/12 Vedlegg: Fylkesmannens uttalelse, datert Nabokommentar, datert Dispensasjonssøknad, datert Situasjonsplan Side 18 av 22

19 Sak 43/12 GBNR 095/005 - SØKNAD OM FRITAK FOR EIENDOMSSKATT Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: GBNR 095/005 Arkivsaksnr.: 12/342-2 Klageadgang: Ja Saksnr.: Utvalg Møtedato 43/12 Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: Søknaden avslås. Huset ansees ikke å komme under benevnelsen historisk verdi så lenge riksantikvaren ikke har lagt føringer for restaureringen. Administrasjonen anbefales å utarbeide retningslinjer for historiske/verneverdige bygg. Saksutredning: Anita og Trygve Berg-Olsen søker om fritak fra eiendomsskatt på gnr 95 bnr 05, og viser til eiendomsskattelovens 7 b om fritak for bygg med historisk verdi. Bygningen det søkes fritak for er registrert etter Riksantikvarens SEFRAK-metode. Huset ble bygd ca 1876 på gården Anga i Bardal. Huset er av typen Nordlandshus med saltak, tømret reisverk og skifertak. Under restaurering ble bygningsansvarlig ved Vefsn Museum, Kalle Dolmen, benyttet som konsulent. Huset er bevart med den originale perlestaff utvendige bordkledningen eg det er de gamle originale vinduene som fortsatt står i bygningen. Taket er tilbakeført til sitt opprinnelige utseende med Altaskifer. Søker mener huset har en historisk verdi nettopp på grunn av sin originalitet og ekthet. Fritak fra eiendomsskatt vil virke oppmuntrende for flere til å ta vare på disse gamle bygningene før deres særpreg forsvinner helt sendte Riksantikvaren brev til alle landets ordførere, og henstilte til å gi verneverdige og andre bygg med historisk verdi fritak fra eiendomsskatt, jfr. 7 b i eiendomsskatteloven. Riksantikvaren skriver at kommunene selv bestemmer hvilke bygg de mener er historisk, og at de ikke er bundet av andre instansers vurdering. Fredete eiendommer kommer klart inn under bestemmelsen, men begrepet favner åpenbart langt videre da fritaksbegrepet etter riksantikvarens vurdering knytter seg til bygningens kvaliteter og alder og ikke dens formelle vern. Videre at, riksantikvaren som øverste kulturminnemyndighet under Miljøverndepartementet er opptatt av at kommunene bruker denne fritakshjemmelen. For den enkelte kommune vil det bli et beskjedent inntektsbortfall, men for eierne vil det kunne bety mye. Fritak kan blant annet ses på som en anerkjennelse av den innsats de gjør og motivere bedre til vedlikehold av kommunens egne kulturminner. Riksantikvaren påpeker at det ikke er adgang til regnskapslikning (direkte likning) av eiendommer av historisk verdi, og at de offentlige tilskuddene er svært begrenset. Leirfjord kommune har tidligere behandlet en lignende søknad om fritak, K-sak 28/11. Disse sakene er så like at saksbehandler mener behandling av sak 28/11 skaper presedens for avgjørelse i denne saken, jfr. prinsippet om likebehandling. Saksbehandling og vedtak i F-sak 47/11/K-sak 28/11: Side 19 av 22

20 Sak 43/12 Rådmannens innstilling: Søknad om fritak fra eiendomsskatt for bygning med historisk verdi innvilges, jfr. eiendomsskatteloven 7 bokstav b. Fritaket gjelder til neste omtaksering, i år Etter dette må det søkes på nytt. Fritaket gjelder fra vedtaksdato, og allerede innbetalt eiendomsskatt refunderes ikke. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 47/11 Behandling: Enstemmig vedtak i samsvar med rådmannens innstilling. Vedtak: Søknad om fritak fra eiendomsskatt for bygning med historisk verdi innvilges, jfr. eiendomsskatteloven 7 bokstav b. Fritaket gjelder til neste omtaksering, i år Etter dette må det søkes på nytt. Fritaket gjelder fra vedtaksdato, og allerede innbetalt eiendomsskatt refunderes ikke. Behandling/vedtak i Kommunestyret den sak 28/11 Behandling: Ellen Svarstad fremmet følgende forslag til vedtak: Søknaden avslås. Huset ansees ikke å komme under benevnelsen historisk verdi så lenge riksantikvaren ikke har lagt føringer for restaureringen. Administrasjonen anbefales å utarbeide retningslinjer for historiske/verneverdige bygg. Erling Alfred Nyland fremmet formannskapets innstilling. Ved avstemning ble Ellen Svarstads forslag vedtatt med 14 mot 5 stemmer. Mindretallet stemte for Erling Alfred Nylands forslag. Vedtak: Søknaden avslås. Huset ansees ikke å komme under benevnelsen historisk verdi så lenge riksantikvaren ikke har lagt føringer for restaureringen. Administrasjonen anbefales å utarbeide retningslinjer for historiske/verneverdige bygg. Kommunestyret avviste altså søknad om fritak i sak 28/11, og dette skaper en presedens for avgjørelse i denne saken. Rådmannens innstilling blir derfor som vedtak i fattet av kommunestyret i sak 28/11. Vedlegg: Side 20 av 22

21 Sak / KONSEKVENSUTREDNING TOVENVEIEN - TOVENVEIEN VELFORENING Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: Q10 Arkivsaksnr.: 12/341-2 Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 44/12 Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: Kommunestyret tar til orientering de synspunkter som kommer frem i konsekvensutredningen utarbeidet av Tovenveien velforening. Leirfjord kommune vil ta med seg disse synspunktene når kommunen skal komme med sin uttalelse til Statens vegvesens innstilling på vegne av Nordland fylkeskommune i saken som omhandler omklassifisering og fremtidig bruk av gamle Fv78, i den grad dette er mulig. Saksutredning: Leirfjord kommune har fått en henvendelse fra Tovenveien velforening der de ønsker at kommunen stiller seg bak, og støtter deres konsekvensutredning for hva som kommer til å skje hvis eksisterende Fv78 stenges ved åpning av ny tunnel. Tovenveien velforening skriver: Formålet med denne konsekvensutredningen er å beskrive konsekvensene av en eventuell stenging av eksisterende Fv78 i forbindelse med åpning av ny Fv78, Toventunnelen. I forbindelse med konsekvensutredningen som er gjort i forbindelse med Vegpakke Helgeland er området langs Vefsnfjorden beskrevet som øde. Det er ikke foretatt noen utredninger av konsekvenser av en eventuell stenging av eksisterende Fv78 i forbindelse med det utredningsarbeidet som er gjort og beslutningen om å stenge eksisterende Fv78 for gjennomgangstrafikk er foretatt av Nordland fylkesting og Stortinget uten at konsekvensene av dette er utredet. Løsningen som er vedtatt og foreslått hindrer folk som bor ute i distriktene å komme seg fram, fører til tap for næringslivet, urimelige kostnader og belastninger for fastboende og hytteeiere og vil slå negativt ut for flere som bruker områdene som blir berørt. Det er spørsmål som ikke har vært utredet som: Hvor stor del av trafikken på eksisterende Fv78 blir Toventunnelen en ulempe for? Konsekvensutredningen konkluderer med følgende: Eksisterende Fv78 kan ikke stenges for trafikk. Det er størst behov for å holde eksisterende Fv78 åpen vår, sommer og høst. I denne perioden er nytten av å holde eksisterende vei åpen størst i forhold til kostnadene. Veien må alltid være åpen for fastboende, næringsdrivende, kraftselskaper og hytteeiere med de fremkomstmidler som de har tilgjengelig som traktor, beltebil og snøscooter. Vintervedlikehold må vurderes løpende i forhold til behov og kostnader. Side 21 av 22

22 Sak / Da eksisterende Fv78 kan komme til å fungere som en reserveløsning for en fylkesvei og etter våre undersøkelser vil ha en gjennomsnittlig trafikk på mer enn 100 ådt (års-døgn-trafikk) hvis den holdes åpen, bør det vurderes om klassifiseringen av eksisterende Fv78 ender med at veien forblir fylkesvei. Det vil også være urimelig å pålegge de berørte kommunene et økonomisk ansvar for å holde eksisterende Fv78 åpen for andre enn kommunens egne innbyggere. I dette tilfellet er det en vei som andre enn den enkelte kommunes innbyggere er avhengig av. Det gjelder sykkelturisme til Helgelandskysten, reserveløsning for ny Fv78 og annen trafikk som krysser kommunegrensa mellom Leirfjord og Vefsn. Når vi sammenligner økte kostnader som følge av lengre vei for ca. 113 husstander og ca. 110 hytte- og campingvogneiere i sammenheng med kostnadene for en bomstasjon på eksisterende vei, er det ingen tvil om at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å sette opp en bomstasjon for å hindre bompengelekkasje. Fritak eller delvis fritak for bompenger for bompenger bør vurderes for husstander som ikke har eller har begrenset nytte av Vegpakke Helgeland. Saksbehandler tok kontakt med Statens vegvesen for å forhøre seg om omklassifisering og eventuell fremtidig bruk av gamle Fv.78. Statens vegvesen opplyser at behandling av dette ikke er gjennomført men at behandlingen etter all sannsynlighet vil følge reguleringsplanen for Vegpakke Helgeland. Statens vegvesen skal i løpet av 2013/14 på vegne av Nordland fylkeskommune legge frem forslag til omklassifisering og eventuell fremtidig bruk av veitraseen. I forbindelse med dette arbeidet vil Leirfjord kommune ha anledning til å komme med en uttalelse. Eventuelle synspunkter fra Toveneveien velforening som skal legges til grunn for fremtidig bruk av veien må komme frem i forbindelse med Leirfjord kommune sin uttalelsen til Statens vegvesen i saken om omklassifisering og fremtidig bruk. Vedlegg: Konsekvensutredning Tovenveien velforening Side 22 av 22