Utbedring av kirkebygg - bevilgning

Transkript

1 Arkivsak-dok. 17/ Saksbehandler Lars Henning Olsen Saksgang Møtedato Sak nr. Formannskapet Bystyret Field Code Changed Utbedring av kirkebygg - bevilgning Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Bård Andersen Kommunedirektørens innstilling: 1. Det bevilges 12 mill. kr til investeringer i kirkebygg. 2. Investeringene finansieres med 10 mill. kr i låneopptak og 2 mill. kr i merverdiavgiftskompensasjon. 3. Det forutsettes at kirken også prioriterer vedlikehold innenfor de generelle overføringene fra kommunen og eksisterende fond, og at kirken har dialog med kommunen om dette. Vedlegg: 12 stk. tilstandsrapporter kirkebygg. Sammendrag: Konsulentfirmaet WSP Engineering har foretatt en enkel bygningsmessig tilstandsanalyse av kirkene i Sarpsborg. På grunnlag av tilstandsanalysen er det utarbeidet et kostnadsoverslag for alle tiltakene. Kommunedirektøren anbefaler at det bevilges 12 mill. kr til videre utredning og utbedring av tiltak med tilstandsgrad TG3. Dette er tiltak som må utføres raskt for å unngå ytterligere følgeskader. Kirkevergen er informert og enig i kommunedirektørens anbefalinger. Det videre arbeidet gjøres i samarbeid med kirken. Utredning: Kommunens finansieringsforpliktelse overfor Folkekirken/Den norske kirke fremgår av Kirkelovens 15, herunder utgifter til drift og vedlikehold av kirker. Kommunen har gjennom egen tjenesteytingsavtale med kirken påtatt seg å kartlegge, planlegge og gjennomføre investeringer i kirkebyggene. Ved behandling av budsjett og handlingsplan ble det opplyst at kommunedirektøren ville komme tilbake til bystyret med egen prioritering og bevilgningssak om fremtidig investeringsbehov i kirkebygg. 1

2 Det er tidligere bevilget 5 mill kr til utbedring av kirketak, og 0,5 mill. kr til en bygningsmessig tilstandsrapport for kirkebyggene. I tillegg er det bevilget 0,7 mill. kr til brannsikring og sikring av elektriske anlegg i kirkebygg. De bevilgede midlene er brukt til bygningsmessige utbedringer ved Sarpsborg og Tune kirke. I formannskapet ble det vedtatt at det gamle skifertaket skulle rehabiliteres og erstattes med solcelletak. Her er også hovedtavlen for det elektriske anlegget blitt skiftet ut. I 2009 ble sørsiden av taket på Tune kirke rehabilitert. I disse dager blir taket på nordsiden rehabilitert. Den gamle skiferen blir skiftet ut med ny skifer. De pågående arbeidene ved Sarpsborg og Tune kirke forventes ferdigstilt før sommerferien. Hovedtavlen på Sarpsborg kirke er skiftet ut. Utover dette er det ikke blitt utført branntekniske arbeider eller utbedringer av det elektriske anlegget med kommunale midler på noen av kirkene. Kirkene er registrert som særskilte brannobjekter, noe som tilsier at brannvesenet går jevnlig branntilsyn. Alle kirkebyggene har automatisk varsling til 110- sentralen, som sikrer hurtig utrykning. Kirken har stort fokus på og gode rutiner for brannsikkerhet. Dette stemmer med tilbakemeldingen kommunedirektøren har fått fra Sarpsborg brannvesen. Det har i kirkens regi også vært gjennomført jevnlige kontroller på elektriske anlegg. Det er ikke registrert noen alvorlige avvik på anleggene som ikke er lukket underveis og det foreslås derfor at det i denne omgang ikke avsettes midler til utbedringer. Det er likevel registrert at tilstanden på de tekniske anleggene bærer preg av manglende utbedringer. Om det i det videre arbeidet avdekkes alvorlige mangler vedrørende brannsikkerheten foreslås det at prioriterte tiltak omdisponeres til utbedring av dette. Konsulentfirmaet WSP Engineering fikk etter avholdt konkurranse i oppdrag av Sarpsborg kommune å foreta en enkel bygningsmessig tilstandsanalyse av kirkene i Sarpsborg. På grunnlag av tilstandsanalysen er det utarbeidet et kostnadsoverslag for alle tiltakene. Kommunen har i etterkant kvalitetssikret rapporten, herunder avholdt utvendige befaringer på samtlige kirker og korrigert kostnader og tilstandsgrader. Det er også lagt inn noen utvendige tiltak som ikke ligger i rapporten fra WSP Engineering. Tilstandsanalysen er utført på analysenivå 1 i henhold tilns Dette er det laveste nivået og består kun av visuelle observasjoner. TG Hovedbetydning Tiltaksbehov Eksempel på tilstand 1 Svake symptomer Ordinært vedlikeholdsbehov Malingsslitasje, slitt gulvbelegg, etc. 2 Middels kraftige symptomer Moderate utbedringer nødvendig Lokal råteskade i panel, behov for utbedring/delvis utskifting 3 Kraftige symptomer Store utbedringer nødvendig Lekkasjer med følgeskader og store råteskader 2

3 Resultat av tilstandsanalysen Tabellen under oppsummerer kostnader for alle tilstandsgrader pr kirke Kirke TG1 TG2 TG3 Sum TG Sarpsborg kirke Tune Kirke Skjeberg kirke Varteig kirke Ingedal kirke Ullerøy kirke Holleby kirke Solli kirke Greåker kirke Hafslund kirke Hafslundsøy kirke Skjebergdalen kirke Sum tiltak Rigg og drift (10%) Prosjektering (10%) mva Reserve (30%) Adm/finans (6%) Forventet sluttkostnad Oppsummering pr kirke: Sarpsborg kirke: Byggeår: 1863 Areal: 700 m2 Det er ikke registrert mangler med tilstandsgrad TG3. Det foreslås derfor foreløpig ingen ytterligere utbedringer her. Befaring avdekket noen mangler med tilstandsgrad TG2 og lavere som må vurderes nærmere i det videre arbeidet. Grunnen er dårlig drenert, noe som fører til fuktoppsug i den bærende konstruksjonen. Dette fører til skader på stein i form av algevekst, saltutslag og frostsprengt stein. Vinduene viser varierende grad av slitasje og skade. Enkelte steder er det råteskader på bunnkarm, bl.a. som følge av skader på vannbrett, og treverket er tørt og oppsprukket. Maling og kitt er tørr og flasser av. Tune Kirke: Byggeår: 1910 Areal: 650 m2 Vernestatus: Listeført 3

4 Den bærende konstruksjonen og større områder på fasaden har omfattende setningsskader. Det bør gjennomføres undersøkelser for å kartlegge bevegelser i grunn. Dette vil avgjøre videre tiltak. Takrenner, taknedløp og kroker skiftes. Sprekker i innvendig trapp utbedres. vurderes nærmere i det videre arbeidet. Det bør videre vurderes alt fra enkle til mer omfattende reparasjoner av vinduene da de er i varierende stand. Råteskader bør utbedres, og vinduene må kittes om og males. Enkelte områder av den innvendige overflaten og innerveggen har store områder med malingsavskalling, løs maling, løs puss (bom) og mindre oppsprekking (riss) som bør følges opp. Skjeberg Kirke: Byggeår: ca år 1100 Areal: 500 m2 Vernestatus: Automatisk fredet Det er ikke registrert mangler med tilstandsgrad TG3. Det foreslås derfor foreløpig ingen ytterligere kostnadsbærende utbedringer her. Ved befaring ble det avdekket noen mangler med tilstandsgrad TG2 og lavere som må vurderes nærmere i det videre arbeidet. det er avdekket setninger, sprekker, riss og saltutslag. Takrenner, taknedløp og kroker er irret. Det er avdekket sprekker i innvendig tretrapp og setningsskader på trappehus på høyre side av hovedinngang. Varteig Kirke: Byggeår: 1859 Areal: 500 m2 Vernestatus: Listeført Det er ikke registrert mangler med tilstandsgrad TG3. Det foreslås derfor foreløpig ingen ytterligere utbedringer her. Ved befaring ble det avdekket noen mangler med tilstandsgrad TG2 og lavere som må vurderes nærmere i det videre arbeidet. På grunnmur var det manglende fuger. Samtlige vinduer bærer preg av slitasje, det samme gjør dørene. Kledningen til Varteig kirke bar preg av manglende vedlikehold. Kirken ønsker å benytte midler innenfor eget vedlikeholdsbudsjett til å rehabilitere og male fasaden. Sarpsborg kommune er i dialog med kirkevergen om dette. Ingedal Kirke: Byggeår: ca år 1250 Areal: 250 m2 Vernestatus: Automatisk fredet Ved befaring ble det avdekket en liten mangel med tilstandsgrad TG3. Flere takstein er skadet og må erstattes. Det ble også avdekket noen mangler med tilstandsgrad TG2 og lavere som må vurderes nærmere i det videre arbeidet. Bygningen bærer preg av manglende vedlikehold av utvendig kledning som i dag er preget av slitasje, bom og setningsskader som gir riss og sprekker. Vinduene behøver vedlikehold, spesielt de eldre vinduene. Taket har noe vegetasjon, hovedsakelig på nord siden av skip, og på sakristi. Ullerøy Kirke: Byggeår: ca år 1250 Areal: 250 m2 Vernestatus: Automatisk fredet 4

5 Det er ikke registrert tiltak med tilstandsgrad TG3. Det foreslås derfor foreløpig ingen ytterligere utbedringer her. Ved befaring ble det avdekket noen mangler med tilstandsgrad TG2 og lavere som må vurderes nærmere i det videre arbeidet. Kirken er i overordnet god stand. Utvendig kledning bør males, vinduer kittes og males og dører utbedres og males. Holleby Kirke: Byggeår: 1920 Areal: 200 m2 Taktekkingen viser tegn til slitasje og skader, det anbefales at det legges ny taktekking på hele taket. I forbindelse med omlegging av taket bør også skader på takutstikk og gesims utbedres. vurderes nærmere i det videre arbeidet,. Grunnmuren mangler fuger og bør refuges. Vinduene viser varierende grad av slitasje og skade. Maling og kitt er tørr og flasser av. Innvendig himling bærer preg av fuktskader ved pipene. Solli Kirke: Byggeår: 1904 Areal: 220 m2 Det er ikke registrert tiltak med tilstandsgrad TG3. Det foreslås derfor foreløpig ingen ytterligere utbedringer her. Ved befaring ble det avdekket noen mangler med tilstandsgrad TG2 og lavere som må vurderes nærmere i det videre arbeidet. Det er hovedsakelig overflatebehandlingen som behøver tiltak. Utvendig kledning bør males. Før man kan male må eventuelle råteskader utbedres. Det er også en del fuger som er løse eller mangler på grunnmur. Grunnmuren bør derfor refuges. Greåker Kirke: Byggeår: 1974 Areal: 520 m2 Særlig viktig er rehabilitering av kirkens utvendige søyler og dragere, som er sprukne, porøse og råteskadede. Dette er bærende elementer, som må utbedres i nær fremtid. I tillegg bør taket utbedres med nye beslag både på gesims og rundt takvinduer, da det er preget av slitasje og mangelfullt detaljarbeid. Det er svært viktig at bruken av kirkeklokker i det frittstående klokketårnet opphører med det samme, da det er fare for kollaps og personskader på grunn av råte og strukturelle svakheter i konstruksjonen. Kirken er informert om dette. vurderes nærmere i det videre arbeidet. Det anbefales å foreta en dybdeundersøkelse av inneklimaet i bygget, da det innvendig er tydelige merker etter fukt og årsaken til dette bør stadfestes. Hafslund Kirke: Byggeår: 1889 Areal: 300 m2 5

6 Den største problematikken flere steder i kirken er tilstedeværelsen av fukt, noe bygget er preget av. Fukten kommer mest sannsynlig fra en lekkasje i kirkens tårntak, der tekkingen er mangelfull og gammel. Dette har pågått i flere år og det må påregnes at det er store råteskader som følge. Det anbefales at konstruksjonen åpnes og at omfanget av skadene kartlegges. Det er tilløp til råte på vindskier i tårn og på åser, og råteskadet materiale må erstattes med friskt trevirke. Det må deretter utarbeides løsninger som forhindrer nye råteskader, slik som installering av bedre beslag og utspylere i kilrenner på tårn. Inne i bygget er deler av orgelrommet i andre etasje kledd mede asbestplater. Det er skader på asbesten, slik at fiber frigis til inneluften. Det anbefales snarlig å sikre asbesten ved å forsegle overflatene med maling. vurderes nærmere i det videre arbeidet. Det bør utføres rehabilitering på vinduer og kledning, samt utbedring av trapp inn til bygget. Hafslundsøy Kirke: Byggeår: 1995 Areal: 600 m2 Det er ikke registrert tiltak med tilstandsgrad TG3. Det foreslås derfor foreløpig ingen utbedringer her. Ved befaring ble det avdekket noen mangler med tilstandsgrad TG2 og lavere som må vurderes nærmere i det videre arbeidet: Bygget har i hovedsak behov for utbedring av tak. Dette innebærer arbeid med takpapp, takstein, vindskier, forkantbord, vindskier og beslag. Sett bort fra dette er utsiden av bygget noe preget av riss og sprekker. Enkelte av disse er gjennomgående og vises også på innsiden. Det anbefales her at sprekkene overvåkes med gipsplomber. Det er noe saltutslag i kjelleren, noe som betyr tilstedeværelse av fukt. Det er en luftlekkasje mellom vegg og tak i kjeller, som må tettes igjen med puss på utsiden. Skjebergdalen Kirke: Byggeår: 1910 Areal: 200 m2 Det er råte i vindskiene i tårn, vannbrett mellom tårn og tak, og i deler av den dekorative takstolen på østsiden av kirken. Taktekkingen er mangelfull og det anbefales omfattende arbeid på dette punktet. Det er råte i deler av bjelkelaget over våpenhuset, noe som må utbedres med lasking og skjøting. I forbindelse med dette arbeidet må himling i våpenhus skrapes og males på nytt igjen. Det bør foretas dybdeundersøkelse av den bærende konstruksjonen i tak og tårn til vest, da bygget har vært angrepet av blåbukk. vurderes nærmere i det videre arbeidet, Rehabilitering av den tofløyede døren inn til våpenhuset og kirkens vinduer anbefales. 6

7 Innspill fra kirkelig fellesråd I forbindelse med tilstandsrapporten og budsjett og handlingsplan for kom kirkelig fellesråd med følgende investeringsinnspill: Kirkelig fellesråd ønsker at kirkene prioriteres i følgende rekkefølge 1. Sarpsborg kirke 2. Tune kirke 3. Skjeberg kirke 4. Varteig kirke 5. Ingedal kirke 6. Ullerøy kirke 7. Holleby kirke 8. Solli kirke 9. Hafslund kirke 10. Skjebergdalen kirke 11. Hafslundsøy kirke 12. Greåker kirke Kommunen må i perioden bevilge midler til å utbedre de mest alvorlige manglene ved de enkelte kirkebygg på basis av listen. Herunder må det bevilges midler til etablering av bedre toaletter i kirkene, herunder toaletter som er universelt utformet. Videre må det avsettes midler til brann og el-tiltak i kirkene. Det fremstår som svært uheldig at kirkens offentlige bygg ikke er tilgjengelig for alle. Det foreslås at det i perioden avsettes kr ,- pr. år til større rehabiliterings og investeringsarbeider i kirkene. Sarpsborg sokn er innstilt på å benytte inntekter fra et eventuelt salg av en parsell ved St. Olav gravlund til de nødvendige utbedringene på Sarpsborg kirke. Kommunens bevilgning vil da overføres til investeringer lenger ned på prioriteringslisten. Trappehus og kirkestue i Tune kirke Tune sokn har i tillegg til de planlagte rehabiliteringsarbeidene ønske om å erstatte dagens trappehus med to nye trappehus, hver på ca. 27 m2 som skal inneholde toaletter med universell utforming, garderober og kjøkken. De eksisterende trappehusene har store setningsskader og er allerede et prioritert punkt i tiltaksanalysen. Kalkulert kostnad for byggingen av trappehusene er kr eks. mva. Store deler av denne kostnaden vil allerede være dekket innenfor beregningene som er gjort i tilstandsanalysen. Kirkelig fellesråd ber om at dette prosjektet utredes og legges inn som en del av prosjektet med å rehabilitere kirkebyggene. Videre ønsker soknet å bygge en kirkestue bakerst i kirken som samlingslokale. «Kvinner for menighetssenter» har samlet inn nær kr ,- som opprinnelig var tenkt brukt til menighetssenter. Midlene skal nå brukes til bygging og innredning av kirkestue, og Kirkelig fellesråd anser dette som tilstrekkelig for å gjennomføre de nødvendige endringene inne i kirken. Det bes om at kommunen gjennomfører prosjektet som en helhet, og de 3 millionene overføres til kommunen. Midlene som er samlet inn er vedtatt brukt til kirkestue, og soknet ønsker dokumentasjon på de reelle kostnadene i løpet av prosjektet. I vedlegg 1 ligger en egen utredning om dette. På grunn av løs takstein på den eldste delen av taket bes det om at rehabilitering av Tune kirke gjennomføres så raskt som mulig, slik at vi kan unngå at ulykker skjer på grunn av takstein som faller ned. 7

8 Prioriterte tiltak Kommunedirektøren mener at avvikene som er avdekket i tilstandsrapporten bør gjennomføres før det tas stilling til kirkens øvrige investeringsønsker. Kirkevergen deler denne oppfatningen og ønsker at kirken involveres i det videre arbeidet. Kommunedirektøren er positiv til at midler overføres til kommunen for å bygge en kirkestue bakerst i Tune kirke. Kommunens utbyggingsavdeling vil bistå kirken med dette ihht tjenesteytingsavtalen. Kommunedirektøren anbefaler at det bevilges 12 mill. kr til videre utredning og utbedring av tiltak med tilstandsgrad TG3. Dette er tiltak som må utføres raskt for å unngå ytterligere følgeskader. Det presiseres at tilstandsregistreringen som er utført er enkel og består kun av visuelle observasjoner. Det kan derfor skje at det videre arbeidet avdekker at tiltak med høy konsekvensgrad i tilstandsgrad TG2 bør prioriteres foran angitte tiltak i tilstandsgrad TG3. Det kan også være at kirken har planer som gjør at planlagt tiltak ikke kommer til utførelse. Kommunedirektøren vil fortløpende vurdere dette etter hvert som arbeidene igangsettes. Kirken mottar årlige overføringer fra kommunen til blant annet drift- og vedlikehold av kirker. For 2019 vil det bli overført totalt 25,5 mill. kr. Kirken hadde pr et generelt disposisjonsfond på 7,3 mill. kr, samt et fond for bygningsmessig vedlikehold på 0,4 mill. kr. Kommunedirektøren mener det bør forutsettes at kirken benytter deler av årlig overføring og deler av fondsbeholdningen til å utføre vedlikeholdsaktiviteter på kirkebyggene, og at kirken har dialog med kommunen om dette. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Kommunedirektøren foreslår at det bevilges en investeringsramme på 12 mill. kr for å starte gjennomføringen av tiltak med tilstandsgrad 3 fra kartleggingen. Det er en betydelig økonomisk risiko ved tiltak i kirkebygg da byggene kun er undersøkt visuelt. Det kan derfor være behov for å iverksette tiltak ut over det som er beskrevet hvis det blir avdekket ytterligere tiltak med tiltaksgrad 3 under gjennomføringen. Bevilgningen foreslås finansiert med 2 mill. kr i merverdiavgiftskompensasjon og 10 mill. kr i økt låneopptak. Økte årlig avdrag som følge av investeringen vil utgjøre om lag 0,5 mill. kr. Det søkes om rentekompensasjon for kirkebygg fra husbanken på investeringstiltak som faller inn under ordningen. Eksempel på tiltak som er omfattet av rentekompensasjonsordningen er blant annet; reparasjon av fundament, grunnmur, dreneringsarbeid o.l. restaurering og istandsetting av golv, vegger, vindu, tårn, tak o.l. innvendig og utvendig overflatebehandling av vegger, vindu og tak når dette betyr en ekstraordinær vedlikeholdsinnsats utskifting av takrenner og nedløp tiltak for brann- og tjuverisikring utskifting eller omfattende rehabilitering av elektrisk anlegg og VVS vedlikehold som på grunn av antikvarisk verdi er spesielt kostnadskrevende Miljø: 8

9 Ingen vesentlige konsekvenser. Folkehelse: Vedlikehold av kirkebyggene bidrar til å opprettholde disse som gode møteplasser for deler av befolkningen. 9