Saksframlegg. Saksnr. Utvalg Møtedato 25/2019 Utvalg for Samfunnsutvikling /2019 Kommunestyret

Transkript

1 PLANID , Arkiv: PLANNAVN-Skolegata 8, FA-L13, HIST-ESA- 16/3071 JournalpostID: 18/60175 Saksbehandlar: Guro Bredenbeck Dato: Saksframlegg Saksnr. Utvalg Møtedato 25/2019 Utvalg for Samfunnsutvikling /2019 Kommunestyret Sluttbehandling av detaljregulering for Skolegata 8 Rådmannens forslag til vedtak: I medhold av plan - og bygningslovens vedtas forslag til Detaljreguleringsplan for Skolegata 8 (planid ) slik det fremgår av plankart datert , planbestemmelser sist revidert og planbeskrivelse sist revidert Kommunestyret ber om at det i revisjonsarbeidet for kommuneplanens arealdel innarbeides en planbestemmelse med krav til antikvarisk tilstandsrapport i forbindelse med større tiltak som riving av bygninger med vernehensyn. Vedlegg i saken: Plankart Planbeskrivelse Reguleringsbestemmelser ROS-analyse Illustrasjoner Larkas Arkitekter Sol-skyggediagram NIKU Oppdragsrapport Norconsult Tilstandsrapport Uttalelse Gjøvik Historielag Norconsult Tilstandsrapport Bildevedlegg Orientering i Utvalg for Samfunnsutvikling Analyserapport Mjøslab Merknader Kommunestyret : Behandling: Forslag fra SV: 1. Forslaget til detaljreguleringsplan avvises.

2 2. Østbygården reguleres til bevaring og beholdes som en del av den gamle historiske bykjernen i Gjøvik. 3. Arbeidet med ny verneplan for Gjøvik igangsettes. Verneplanen legges fram til sluttbehandling senest våren 2020 Innstillingen fra utvalg for samfunnsutvikling første avsnitt ble vedtatt mot 9 stemmer som ble avgitt for SV sitt pkt. 1 og pkt. 2. Innstillingen fra utvalg for samfunnsutvikling andre avsnitt ble enstemmig vedtatt. Pkt. 3 fra SV ble enstemmig vedtatt. KOM- 41/2019 Vedtak: I medhold av plan - og bygningslovens vedtas forslag til Detaljreguleringsplan for Skolegata 8 (planid ) slik det fremgår av plankart datert , planbestemmelser sist revidert og planbeskrivelse sist revidert Kommunestyret ber om at det i revisjonsarbeidet for kommuneplanens arealdel innarbeides en planbestemmelse med krav til antikvarisk tilstandsrapport i forbindelse med større tiltak som riving av bygninger med vernehensyn. Arbeidet med ny verneplan for Gjøvik igangsettes. Verneplanen legges fram til sluttbehandling senest våren Utvalg for Samfunnsutvikling : Behandling: Rådmannens forslag til vedtak avsnitt to ble enstemmig vedtatt. Kjetil Bjørklund (SV) fremmet et tilleggsforslag: Det skal legges til rette for at hele, eller deler av hovedbygningen i Østbygården kan tas vare på gjennom gjenbruk i annen sammenheng på Gjøvik. Forslaget fikk en stemme og falt. Erik Evenrud (MDG) fremmet følgende forslag til vedtak: Bygget rehabiliteres og beholdes som en del av den historiske bebyggelsen i Gjøvik, - som et første skritt i bevaringen av bebyggelsen og miljøet rundt Gamletorget. Rådmannens forslag til vedtak første avnitt ble satt opp mot forslaget til Evenrud. Rådmannens forslag ble vedtatt mot 3 stemmer (SV, MDG og Rødt). SAM- 25/2019 Vedtak: I medhold av plan - og bygningslovens vedtas forslag til Detaljreguleringsplan for Skolegata 8 (planid ) slik det fremgår av plankart datert , planbestemmelser sist revidert og planbeskrivelse sist revidert Kommunestyret ber om at det i revisjonsarbeidet for kommuneplanens arealdel innarbeides en planbestemmelse med krav til antikvarisk tilstandsrapport i forbindelse

3 med større tiltak som riving av bygninger med vernehensyn. Fakta: Skolegata 8 ligger i Gjøvik sentrum, like ovenfor Gamletorvet på hjørnet av Bassengvegen og Skolegata. På tomta står i dag et originalt bygårdsmiljø under navnet Østbygården fra ca med to SEFRAK registrerte bygg, vernegrad 3. Forslagsstiller ønsker gjennom planforslaget å legge til rette for rivning av gårdsmiljøet for å oppføre et nytt leilighetsbygg i fire etasjer. Bakgrunn og planprosess: Det ble avholdt oppstartsmøte for planen 22. september Til stede i møtet var plankonsulent Areal+, arkitekt Larkas AS og Oppland Prosjekt Consult AS og Gjøvik kommune. Det ble konkludert at planen ikke utløste krav om konsekvensutredning. Det ble gjennomført arbeidsmøter mellom forslagsstiller og Gjøvik kommune 30. november 2016 og 18. januar Nabomøte mellom forslagsstiller og naboer ble avholdt 7. november Den 3.april 2017 ble det gjennomført en begrenset varsling for utvidelse av planområdet som ble sendt til borettslaget Skolegata 10. Gjøvik kommune mottok planforslag 19. mai 2017, men på grunn av mangler ble fullstendig planforslag mottatt 1. juni Etter forslagsstillers ønske ble saken trukket fra behandling i Utvalg for samfunnsutvikling 31. august Nytt planforslag med en revidert løsning ble mottatt av Gjøvik kommune 6. september Ved Utvalgsmøte den ble det fremmet forslag fra utvalgsleder om å utsette saken. Utvalg for samfunnsutvikling ba om at det ble gjennomført vurderinger av bygningenes bevaringsverdi, og betydning som et komplett bygningsmiljø i denne delen av sentrum. Sammendrag fra begge oppdrag følger etter arealoppgaven. Saken fikk ny behandling i møte den 8. februar 2018 etter at begge rapportene ble fremlagt. Etter førstegangsbehandling vedtok Utvalget for Samfunnsutvikling å belyse tre alternativer for tomtens fremtid: Bevaring, rivning eller infill-prosjekt (bevaring av hovedbygning + ny bebyggelse inntil nabo. Larkas Arkitekter kom med forslag til sistnevnte. Offentlig ettersyn av planforslaget ble gjennomført 22. februar april Det ble orientert om saken i utvalget 14. juni Planforslaget ble innsendt for andre gangs behandling 20. september Høsten 2018 ble det holdt arbeidsmøter hvor også Mjøsmuseet ved Trond Raddum var representert. Han poengterte at et punkt ikke var belyst i saken den antikvariske tilstandsrapporten. Dette ble også anbefalt forslagstiller av Gjøvik kommune å gjennomføre før sluttbehandling. Gjøvik kommune, forslagstiller og Areal+ hadde statusmøte februar 2019, hvor det kom frem at saken nå ønskes å fremmes for sluttbehandling uten å gjennomføre den antikvariske analysen. Innsending av revidert planforslag for sluttbehandling mottok Gjøvik kommune den 28. februar Planområdet: Skolegata 8 er i kommuneplanens arealdel avsatt til byggeområde for boligformål. Planområdet omfattes av kommuneplanens bestemmelsesområder: Småhusbebyggelse innenfor Bestemmelsesområde 1, punkt F:

4 8.1 Bygningsvern 6-5 Parkering - Bestemmelsesområde for parkering Sone 2, Sentrum. I Verneplanen for Gjøvik sentrum (Kommunedelplan for bygningsvern og tilhørende fysisk utvikling i Gjøvik sentrum, vedtatt oktober 1998) er eiendommen vist som sone II med krav til ny reguleringsplan før tiltak. Selve bygningene er vist med vernegrad 3. Den øvrige bebyggelsen i området er av forskjellig byggeår med boligblokker fra 1960-, og 1990-tallet i 3 4 (5) etasjer. Diagonalt ovenfor planområdet ligger Gjøvik barnehage som ble ferdigstilt vinteren Planområdet ligger ved avslutningen av et platå langs Bassengvegen, og i østlig retning faller terrenget ned mot Gamletorvet og Øvre Torvgate. Arealoppgave: Nedenfor er en oversikt over samlet areal for de ulike formålene i plankartet: Arealformål Areal daa Boligbebyggelse blokkbebyggelse 0,38 Veg 0,23 Fortau 0,16 Gatetun 0,14 Sum 0,91 Fremleggelse av NIKUs oppdragsrapport og Norconsults tilstandsrapport NIKU Oppdragsrapport 134/2017 Skolegata 8, Gjøvik Vurdering av verneverdi og betydning i bybildet Sammendrag: Oppdraget omfatter vurdering av verneverdien ved Skolegata 8 som samlet bygningsmiljø og hvilken betydning miljøet har i bybildet. Skolegata 8 er ett av få komplette bygningsanlegg i Gjøvik sentrum bestående av hovedbygning, uthus og omgivende plankegjerde. Hovedbygningen har brutt hjørne og har opprinnelig hatt inngangsdør på hjørnet. Dette er et karakteristisk trekk ved sentrums-bebyggelsen på Gjøvik. Både hovedbygningen og det ene uthuset har kulturhistorisk verdi. De er relativt lite endret og har mange opprinnelige eller eldre bygningsdeler i behold. Skolegata 8 ligger sentralt mellom Gamletorvet og den tidligere Eidsvolls plass (nå Gjøvik barnehage). Visuelt knytter eiendommen seg til annen eldre bebyggelse i samme skala, og den utgjør en historisk referanse. Uansett hvilken himmelretning du ser i, er det ikke langt fra Skolegata 8 til neste eldre bygning. Fordi eldre bybebyggelse ligger med jevne mellomrom, er helhetsinntrykket av denne delen av Gjøvik sentrum at det er en historisk bykjerne med i hovedsak småskalabebyggelse, med nyere og høyere bygninger innimellom. Ikke minst er hjørnebygningene viktige som markører av kvartalene. Dersom hovedbygningen i Skolegata 8 erstattes av en ny bygning, vil det ikke lenger være noen eldre bygninger bevart i dette området, og miljøet vil endre karakter. Området vil utelukkende bestå av nyere hus. I så fall vil det være de nyere (høyere) bygningene som danner normen, mens det i dag er de eldre (lavere) som gir føringene. Konklusjonen til NIKU kan leses i rapporten på side 25.

5 Tilstandsrapport i Skolegata 8 Norconsult Sammendrag Norconsult AS har på oppdrag fra Torm Holding AS representert av Oppland Prosjekt Consult AS v/jostein Fuglerud utarbeidet denne tilstandsrapport av Skolegata 8. Rapporten og to befaringer er utført høsten Etter to befaringer og utarbeidelse av denne rapporten er helhetsinntrykket av hovedbygning og uthus, som er omlag 110 år gammelt, at det er i dårlig forfatning og preget av elde og mangel på vedlikehold. Både hovedbygning og uthus kan karakteriseres som i meget dårlig befatning både bygningsmessig, men også i forhold til vann- og avløpssystem, inneklima, brannkonsept og elektroinstallasjoner. Det bør derfor vurderes om bygningsmassene bør rives eller rehabiliteres. En eventuell rehabilitering vil være kostnadskrevende og det vil være stor usikkerhet i forhold til omfang da dette ikke kan avdekkes før konstruksjonene åpnes opp. Erfaring tilsier at det for bygninger med denne tilstanden er vanskelig på generell basis å oppnå løsninger som tilfredsstiller kravene i forskriftene. Det må i så fall søkes om dispensasjon fra forskriftene. Dette vil fordyre en rehabiliteringsprosess vesentlig og kan kanskje ansees som uforholdsmessig dyrt i forhold til hva man vil sitte igjen med av kvalitet på bygningsmassen. Oppføring av et nytt bygg skaper god økonomisk forutsigbarhet og tekniske løsninger som tilfredsstiller dagens forskrifter. INNKOMNE MERKNADER etter behandling i Utvalget for samfunnsutvikling Ved utsettelse av saken for å belyse eiendommens verneverdi og tilstand, ble det fra Gjøvik kommune etterspurt en uttalelse fra Gjøvik Historielag. Gjøvik Historielag Sammendrag av uttalelsen: På Gjøvik kommunes verneliste er Østbygården gitt vernegrad 3. Dette gir det svakeste vern mens vernegrad 1 i praksis betyr fredning. Som historisk kildeverdi oppgis at den er en «typisk mindre bygård i tre med forretning og uthus». Under autentisitet er anført: «Ganske høy grad på tross av vindusutskiftninger o.a. Nye vinduer har tilnærmet lik gammel inndeling». Det konkluderes med at gården er nær vernegrad 2. Dette betyr at husets fasader med ganske enkle tiltak kan tilbakeføres til sitt opprinnelige utseende. Østby-gården er viktig for byen fordi den med bakbygningen er nær uforandret fra den ble bygget for nær 120 år siden. Den har utvilsomt kvaliteter så vel innvendig som utvendig som gjør at den fortjener å bli bevart for ettertida. I sin tid skapte Østby-gården, sammen med øvrige gårder, byrom som ble typiske for småbyen Gjøvik. Den dokumenterer den kombinerte utnyttelsen til bolig, handel og annen næringsvirksomhet, slik mange gårder i byen gjorde. Fortsatt har den funksjon som hjørnepunkt for Eidsvolds plass som til en viss grad er omrammet av gamle gårder. Bygruppa i Gjøvik historielag mener at Østbygården absolutt er verneverdig. Vi støtter de vurderingene som Norsk institutt for kulturminneforskning har gjort. Den bør bevares for framtida for å kunne fortelle om bomiljø og arbeidsliv i denne bydelen. Husets tilstand er sannsynligvis ikke dårligere enn at den kan gjøres i stand til nytt boligformål.

6 Protest fra Hanne Oppgård mot utbygging av Skolegata 8, Gjøvik kommune Jeg flyttet inn i Skolegata 3 H i august Jeg kjøpte denne leiligheten på tross av en blokk rett imot som stenger for utsikten fordi det er utsikt mot Skolegata 8, nordover mot Mjøsa. Jeg hadde neppe kjøpt denne leiligheten hvis det på dette tidspunktet hadde vært en blokk der, eller hvis jeg hadde vært opplyst om at det skulle komme en blokk der som da vil stenge for min utsikt og kanskje gi dårligere lysforhold. Samtidig vil en blokk gjøre at området mistet noe av sin sjel. Dette vil være en såpass stor inngripen at det vil forringe verdien av min leilighet. Jeg vil på det sterkeste protestere mot dette. Rådmannen har forståelse for at beboere ønsker å beholde utsikten fra sine boliger. I et bysentrum må imidlertid alle forvente at det kan skje fortetting med ny bebyggelse med både større grunnflate og byggehøyde. Ingen har lovmessige rettigheter knyttet til å beholde sin utsikt, selv om det er en opplagt ulempe å få ny bebyggelse som blokkerer deler av utsikten. I slike saker må overordnede samfunnsmessige målsetninger om økt fortetting og arealeffektiv utnyttelse vektlegges tyngre enn enkeltes tap av utsikt. Rådmannen konkluderer med at merknaden ikke kan imøtekommes i dette tilfellet. INNKOMNE MERKNADER Offentlig ettersyn av planforslag I høringsperioden ble det mottatt 11 merknader. Disse er oppsummert nedenfor. Plankonsulent Areal+ sine kommentarer til merknadene er kopiert fra planbeskrivelsen. Merknadene i uavkortet form finnes i kapittel 7.1 i planbeskrivelsen. Skolegata 8 / Østbygården i Gjøvik sentrum uttalelse fra Mjøsmuseet Sammendrag av uttalelse: I i verneplan for Gjøvik sentrum som er en Kommunedelplan, er stedet gitt vernegrad 3. Bygning med vernegrad 3 kan rives under gitte forutsetninger (jf. planbestemmelsene). I kommentarfeltet i vernelista, beskrives Østbygården som «nær vernegrad 2» (vernegrad 2 kan ikke rives). Den ble ikke vernegrad 2 fordi «gården er ikke lenger del av et miljø slik Skolegata har utviklet seg». Det er mulig en i noen grad kunne legge slike strenge kriterier til grunn i Men i dag er det en altfor snever tenkemåte ved vurdering av kulturminneverdier i Gjøvik sentrum. Slik sentrum har utviklet seg de siste 20 årene - nærmere 25 verneverdige bygninger har gått tapt, noen som resultat av ulykker (brann), men de fleste som resultat av eiers ønske og kommunenes godkjennelse, har en i dag ikke råd til å være så avgrenset og «ideell» i tankegangen. Gjenværende enkelthus eller små miljøer av denne kategori = mindre trehusbebyggelse, må vurderes ut fra en ganske annen mal hvis Gjøvik sentrum ikke skal tape siste rest av identitetsskapende særtrekk som en småby ved Mjøsa med mangfold i uttrykket. Hjørnebygget og bakbygningen utgjør et komplett miljø som var vanlige i Gjøvik tidligere, men som er blitt sjeldne. Skolegata 8 klarer seg godt «alene», særdeles markant gjenstående i krysset Skolegata/Bassengvegen selv med store naboer i alle retninger, beliggende på platået før terrenget bikker utover/nedover mot sentrum. Rommet som er satt igjen rundt bygningene er viktig i

7 opplevelsen av Skolegata 8. Skolegata 8 «tar» dette rommet (høy miljøverdi), derfor er det etter Mjøsmuseets vurdering heller ikke plass til noe infillprosjekt. Skolegata 8 med bakbygning bør reguleres til bevaring. Etter offentlig ettersyn fra februar til april 2018 har det vært en konstruktiv dialog med kommunen. Det er gjort en alternativvurdering med bevaring av hovedbygningen i kombinasjon med et nybygg/infill i dagens gårdsrom. Fra forslagsstillers side er det ingen aktuell løsning å gå videre med bevaring og istandsetting av de eksisterende bygg slik Mjøsmuseet primært ønsker. Pga. omfattende skader vil en løsning med bevaring av hovedhuset innebære riving og gjenoppbygging med heving av bygget for å kunne løse parkeringskravet på tomta. I spørsmålet om bevaring eller nybygg mener forslagsstiller at det nå må legges betydelig vekt på behovet for sentrumsboliger og studentboliger i Gjøvik. Rådmannen tar Mjøsmuseet sin merknad til orientering, og viser til avsnittet Vern i egenvurderingen. Steinar Børresen Skolegata 8 er snart det eneste dere ikke har satt kloa i. La nå dette stå og vern om det som gull. Etter offentlig ettersyn fra februar til april 2018 har det vært en konstruktiv dialog med kommunen. Det er gjort en alternativvurdering med bevaring av hovedbygningen i kombinasjon med et nybygg/infill i dagens gårdsrom. Fra forslagsstillers side er det ingen aktuell løsning å gå videre med bevaring og istandsetting av de eksisterende bygg slik Mjøsmuseet primært ønsker. Pga. omfattende skader vil en løsning med bevaring av hovedhuset innebære riving og gjenoppbygging med heving av bygget for å kunne løse parkeringskravet på tomta. I spørsmålet om bevaring eller nybygg mener forslagsstiller at det nå må legges betydelig vekt på behovet for sentrumsboliger og studentboliger i Gjøvik. Rådmannen tar Steinar Børresen sin merknad til orientering, og viser til avsnittet «Vern av bygg og miljø» i egenvurderingen for vurdering av verneverdien til bebyggelsen. Unni Hveem Jeg er av den oppfatning at Skolegata 8 IKKE bør rives, men bevares for framtida som vernet, autentisk bygning fra Gjøvik bys historie. Etter offentlig ettersyn fra februar til april 2018 har det vært en konstruktiv dialog med kommunen. Det er gjort en alternativvurdering med bevaring av hovedbygningen i kombinasjon med et nybygg/infill i dagens gårdsrom. Fra forslagsstillers side er det ingen aktuell løsning å gå videre med bevaring og istandsetting av de eksisterende bygg slik Mjøsmuseet primært ønsker. Pga. omfattende skader vil en løsning med bevaring av hovedhuset innebære riving og gjenoppbygging med heving av bygget for å kunne løse parkeringskravet på tomta.

8 I spørsmålet om bevaring eller nybygg mener forslagsstiller at det nå må legges betydelig vekt på behovet for sentrumsboliger og studentboliger i Gjøvik. Viser til egenvurdering i avsnittet Vern. Skolegata 10 BRL Sammendrag av uttalelse: Tiltaket ser ut til å være ett flott bygg ifølge de tegninger som er lagt ut til offentlig ettersyn og dette vil trolig løfte bybildet i nærområdet. Brann: ROS analysen legger til grunn at brannprosjektering kan gjøres med hensyn til at brannbil kan stilles opp langs byggets østside. Vi mener det er uheldig om slike antakelser gjøres i grunnlaget for prosjekteringen og vi kan ikke tillate at det legges begrensninger for våre arealer med hensyn på labbelaster og fremkommelighet. Vi ser også at tiltaket er utformet i kontakt med eksisterende bygningsmasse på vår tomt. Vårt bygg er fra 1962 og bygget etter datidens krav om brannsikkerhet. Dette må legges til grunn brannprosjekteringen av Skolegata 8 siden tiltaket er valgt utformet inntil vårt bygg. i Vi har ingen garantier for at vårt bygg er utført i henhold til gamle tegninger. Grunn: Våre bygg er bygget etter datidens standard, men det må tas i betrakting at bygget er gammelt. Vi har ikke kontrollert betongens fasthet og ikke gjort vurderinger hvorvidt armeringens funksjonalitet er forringet. Vi har heller ikke dokumentasjon som tilsier at bygget er bygget som tegnet. Dette er også momenter som vi anser som kritiske sikkerhetsfaktorer av viktig karakter i gjennomføringsfasen. Dette mener vi må inn i ROS- analysen å vurderes særskilt. Når det gjelder oppstilling av brannbil vil dette være en unntakssituasjon hvor det må påregnes at framkommeligheten for andre i en kort periode blir forhindret. Gjennom prosjekteringen av brannveggen på nybygget vil nabobygget bli hensyntatt. Det må forutsettes at prosjektering hensyntar nabobyggets konstruksjon, og temaet kommenteres ikke spesielt i ROS-analysen. Tas til etterretning. Fortidsminneforeningen, Oppland avdeling Sammendrag av uttalelse: I reguleringsplanen kommer det fram flere argumenter for å rive eksisterende bebyggelse på tomta i Skolegata 8, til tross for at bygningene er registrert som verneverdige. Ett av argumentene er at det er få andre eldre bygninger igjen i området. Dette brukes som argument for at siste rest kan rives. Fortidsminneforeningen er uenig i denne argumentasjonen. Tvert imot er det etter vårt syn enda større grunn til å bevare det gamle, som er med på å gi området en historie. Det hevdes også i følgebrevet at planen skal bidra til et urbant uttrykk i sentrumsområdet. Men nettopp den gamle bebyggelsen i Skolegata 8 bidratt med å skape et urbant miljø i området siden det ble oppført. Det forteller historien om utbygging av byen, med de stor toetasjes trebygningene med brutt hjørne, som nettopp er et viktig urbant element. Dette kommer også klart fram fra NIKUs rapport om bevaringsverdien. En riving av den eksisterende bebyggelsen i Skolegata 8 vil i enda større grad enn situasjonen i dag

9 bety at Gjøvik sentrum vil miste en viktig historisk dimensjon. Vi mener det er svært uheldig å behandle en sak om riving av et viktig historisk bygningselement i sentrum rett før en revisjon av verneplanen skal gjennomføres. Etter offentlig ettersyn fra februar til april 2018 har det vært en konstruktiv dialog med kommunen. Det er gjort en alternativvurdering med bevaring av hovedbygningen i kombinasjon med et nybygg/infill i dagens gårdsrom. Fra forslagsstillers side er det ingen aktuell løsning å gå videre med bevaring og istandsetting av de eksisterende bygg slik Mjøsmuseet primært ønsker. Pga. omfattende skader vil en løsning med bevaring av hovedhuset innebære riving og gjenoppbygging med heving av bygget for å kunne løse parkeringskravet på tomta. I spørsmålet om bevaring eller nybygg mener forslagsstiller at det nå må legges betydelig vekt på behovet for sentrumsboliger og studentboliger i Gjøvik. Viser til egenvurdering under avsnittet Vern. Beboere i Bassengvegen 6 v/styret Sammendrag av uttalelse: Med en så stor blokk med såpass mange leiligheter og bare 7 parkeringsplasser i bygget, vil parkering bli en utfordring. De fleste parkeringsplassene i området er avgiftsbelagte, og det er mye trafikk ved henting og levering i skole og barnehage. I vintre som i år, med mye snø, har det også vært en utfordring for brøytemannskapene, da det er tett parkering her. Skoleelevene som går til skolen bør ha sikker fremkommelighet. Lysforholdene for beboerne hos oss og hos andre naboer bør vurderes nøye, og vi ønsker at det nye bygget ikke blir høyere enn blokka midt imot barnehagen (Skolegt.6) Aller helst ønsker vi at den gamle bygården som er der skal renoveres og settes tilbake til sitt opprinnelige utseende. Det vil bli et koselig miljø i bybildet og gi lys og luft i området. Alt for mye av det gamle i byen er borte, vi bør verne om det lille som er igjen. Litt nostalgi til slutt. Vi som bor rundt her kommer til å savne synet og lukten av syrinene som blomstret i hagen der om våren. De ble dessverre saget ned høsten 17, men det bør vel plantes nye hvis gården renoveres. Parkering: Vi viser til konsekvensvurderingen i planbeskrivelsen hvor det står bl.a. følgende: Ved å følge gjeldende parkeringsnorm vil det mangle 1 eller 2 plasser i parkeringskjelleren som vil bli løst innenfor 500 meter, eller ved frikjøp. Trafikkmengden til og fra sentrumsleiligheter anslås til ca. 2 turer pr. dag pr. leilighet. Utbyggingen vil gi et bidrag til bedre tilgjengelighet til - og videreutvikling av sentrum. Fortetting sentralt med boligbebyggelse er i tråd med rikspolitiske retningslinjer i forhold til at flere kan utføre daglige gjøremål uten bilbruk. For øvrig gir ikke planforslaget negative konsekvenser for eksisterende offentlige fortaus- eller trafikkareal. Fortausbredden langs Skolegata øker fra ca. 2,2 til minimum 3,5 m på minst 15 m av strekningen. Planlagt leilighetssammensetning tilsier at det blir en beboergruppe som har mindre behov for bilbruk i det daglige enn for eksempel ved eneboligutbygging. Når det gjelder vern av eksisterende bygg vises det til felles kommentar over.

10 Planen viser et eksempel på mindre leiligheter som ikke krever like mange parkeringsplasser som de større leilighetene. Dette kan endres underveis i prosessen. Det er uansett krav om parkeringsplasser med inndekning på egen grunn. Kan det ikke løses på egen grunn, er det åpning for å kunne tillate p- plasser utenfor planområdet, men i rimelig gangavstand. Alternativt kan det åpnes for frikjøp. Rådmannen er enig i at lysforholdene i omkringliggende blokker bør vurderes og at dette nok sikres best gjennom ivaretakelse av den gamle bygården. Statens vegvesen Sammendrag av uttalelse: Det er positivt at sykkelparkering etableres innendørs og at det blir en møteplass på hjørnet Bassengvegen x Skolegata. Våre innspill ved varsel om oppstart er i tilstrekkelig grad ivaretatt i planforslaget, og vi har ikke ytterligere merknader. - Rådmannen er enige i at det er positivt med innendørs sykkelparkering, men derimot usikker på hvorvidt møteplassen på hjørnet vil bli brukt. Fylkesmannen i Oppland, Miljøvernavdelingen Sammendrag av uttalelse: I planbeskrivelsen, plankart og planbestemmelser er det vist gul støysone for deler av planområdet, og det er innarbeidet generelle bestemmelser om at støy skal håndteres i tråd med «Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging» (T-1442/2016). Jfr. disse retningslinjene skal kommunen kreve en støyfaglig utredning dersom det er fare for støybelastning mot fasader i byggeområder. Støyfaglig utredning er ikke vedlagt høringsdokumentene, og det fremkommer ikke hvor grunnlaget for innleggelse av støysone er hentet fra. Vi forutsetter at kommunen avklarer hvorvidt planområdet er støyutsatt eller ikke. Dersom planområdet er støyutsatt, må det innarbeides avbøtende tiltak i planbestemmelsene. I og med at retningslinjene stiller krav om støyverdier på fasade, lar det seg sjelden gjøre å innarbeide støyskjerming mot støykilde i kompakte kvartalsutbygginger. Relevante avbøtende tiltak for å imøtekomme kravene i retningslinjene er erfaringsvis krav om gjennomgående boenheter med stille side. Gjennomgående gang/korridor mot støyutsatt side er et annet mulig planteknisk grep, samt fasadetiltak som eksempelvis innglasserte/skjermende balkonger. Støyberegning ble utført i 2016, men ble ved en feil ikke vedlagt planforslaget til offentlig ettersyn. Gul støysone berører kun nordre fasade langs Bassengvegen. Utendørs vil det bli tilfredsstillende lydnivå ved fasade mot Skolegata og mot gårdsrom i øst uten tiltak på balkonger o.l. Innendørs vil krav til støynivå oppfylles med vinduer og fasader med fasadeisolasjon Rw+Ctr = 36 db. Dette er nevnt i bestemmelsene. Krav til tiltak mot støy er innarbeidet i bestemmelse. Horisont Vi ber dere legge til grunn forskrift om renovasjon i det videre planarbeidet slik at bestemmelsene i denne ivaretas.

11 Det er planlagt rom for renovasjonsbeholdere på gateplan mot Skolegata. Størrelse og løsninger vil bli tilpasset gjeldende renovasjonsforskrift på søknadstidspunktet. Planforslaget viser til lett tilgjengelige renovasjonsrom på plan 1. Det forventes at forskriften følges og at et tilpasset renovasjonsanlegg planlegges tidlig i prosjekteringsprosessen. Oppland fylkeskommune, Regionalenheten Sammendrag av uttalelse: Planforslaget legger til rette for nye boligenheter i sentrum av Gjøvik by, med kort avstand til sentrumsfunksjoner, kollektivknutepunkt, skole og barnehage. Formålet med planarbeidet er i tråd med de føringer som ligger i Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. Tilrettelegging for flere boenheter i sentrum er også i tråd med bystrategien for Gjøvik. Fortetting i eksisterende kvartalsstruktur kan være utfordrende, og fylkeskommunen forventer at kommunen har fokus på fortetting med kvalitet. Det må legges til rette for tilfredsstillende uteoppholdsareal, og sol-/skyggeforhold må vektlegges når man tar stilling til plassering av nye bygg og alternativ bruk av ubebygd areal innenfor kvartalet. I planforslaget er det lagt til rette for felles uteareal på takterrasse. Det er også lagt til rette for noe felles uteareal (møteplass) på gateplan, gjennom utvidelse av fortau og tilbaketrukket fasade mot Skolegata. Uteareal på tak vil kunne tilpasses ulike brukergrupper. Vi mener imidlertid at arealet som er vist på gateplan har begrenset verdi som felles uteareal. Kommunen har i sin vurdering vist til at det er kort avstand til uteareal i tilknytning til barnehage og skole, som vil være tilgjengelig utenom åpningstider. Dette skal erstatte manglende tilgjengelig felles uteareal innenfor planområdet. Vi tar kommunens vurderinger til etterretning, og ber om at dette temaet følges opp overfor utbygger gjennom eks anleggsbidrag til uteareal i nærområdet, slik kommunen selv foreslår. Planforslaget forutsetter riving av eldre bebyggelse som har verneverdi 3 i henhold til Verneplan for Gjøvik sentrum. Kommunen har gjort en vurdering av bygningsmassens verdi, basert på Verneplan for Gjøvik, nye vurdering fra NIKU (Norsk Institutt for kulturminneforskning) og Mjøsmuseet, og innspill fra Gjøvik historielag. Tilstandsrapport for bebyggelsen er vedlagt planforslaget. Vi viser til Regional plan for attraktive byer og tettsteder, og føringer for utvikling av attraktive sentrum i byer og tettsteder. Retningslinjer til den regionale planen sier blant annet at kommunen bør ta vare på og gi bestemmelser om vedlikehold og bevaring av kulturminner og kulturmiljøer som har vært viktige for opprinnelsen og formingen av stedet eller er verneverdige av andre grunner. Vi mener det er positivt at kommunen har bedt forslagstiller vurdere nærmere hvorvidt dagens bygningsmasse kan bevares, og inngå i et tilbygg/infill-prosjekt. Uttalelsen tas til orientering. Forslagsstiller mener felles møteplass på bakkenivå også vil ha en verdi sammen med andre fellesfunksjoner. Rådmannen har sammen med forslagstiller hatt gode prosesser som har justert og bearbeidet tiltaket slik at det fremstår som et tilpasset prosjekt i byutviklingen. Dialogen kommer likevel ikke utenom alternativet om bevaring og istandsetting. Rådmannens vurdering av denne problemstillingen utdypes under avsnittet Vern.

12 Oppland fylkeskommune, Kulturarvenheten Sammendrag av uttalelse: Gjøvik kommune tolker bestemmelsene i verneplanen slik at vernegrad 3 åpner for at bebyggelsen kan rives. Kulturarvenheten er enig i at "Kommunedelplan for bygningsvern og tilhørende fysisk utvikling i Gjøvik sentrum" åpner for dette gjennom regulering av eiendommen, men vår vurdering ved oppstart av planarbeidet var at vi anser bygningene i Skolegata 8, gnr/bnr 67 /1017 i Gjøvik til å ha lokal verneverdi. Utfra denne vurderingen anbefalte vi at bygningen reguleres til bevaring. Vår vurdering ble støttet av Mjøsmuseet AS og Gjøvik historielag. Gjøvik kommune har i ettertid engasjert NIKU (Norsk Institutt for kulturminneforskning) som har gjort en vurdering verneverdi for bebyggelsen og betydning i bybildet. Konklusjonen i deres arbeid er at eiendommen med hovedbygning, uthus og plankegjerde er verneverdig. Hovedbygningen i Skolegata 8 har stor betydning for bybildet på Gjøvik. Eiendommen knytter seg visuelt til annen eldre bebyggelse i samme skala og bidrar til et helhetsinntrykk av en historisk bykjerne med i hovedsak småskala-bebyggelse, med nyere og høyere bygninger innimellom. Dersom hovedbygningen i Skolegata 8 erstattes av en ny og vesentlig høyere bygning, vil det ikke lenger være noen eldre bygninger bevart i dette området, og miljøet vil endre karakter. I saksframlegget fra administrasjonen før politisk behandling i forkant av at saken legges ut til offentlig ettersyn drøftes problemstillingen om vern eller riving av Skolegata 8, og det pekes på utfordringene med å på den ene side imøtekomme langsiktige arealstrategier med fokus på framtidsrettet og urban boligutvikling og samtidig fortette med kvalitet ved å vektlegge kvalitetene ved verneverdige bygg og kulturmiljøer i byutviklingen. Det pekes videre på at det er en fare ved saker som denne er at man kan få en fragmentert utvikling der verneverdig bebyggelse kan gå tapt i behandling av enkeltsaker uten at det er foretatt en helhetlig vurdering. Kulturarvenheten opprettholder først og fremst vår uttalelse ved oppstart datert Vi anser bygningene i Skolegata 8, gnr/bnr 67/1017 i Gjøvik til å ha lokal verneverdi og vil utfra et kulturminnefaglig ståsted anbefale at bygningen reguleres til bevaring ved at det utarbeides reguleringsbestemmelser om vern knyttet til arealformålet for bygningen i kombinasjon med juridisk linje, Bygg, kulturminner med mer som skal bevares, sosikode Alternativt kan bygningsmiljøet ivaretas gjennom hensynssone C Sone med særlig bevaring av kulturminner/kulturmiljø etter PBL 12-6 jf samme lovs 11-8 bokstav C. Til hensynssonen bør det knyttes bestemmelser. En løsning der hovedbygningen bevares samtidig som det åpnes for et mindre nybygg vil være en kompromissløsning mellom vern og utvikling og vi mener det er positivt at kommunen har bedt forslagstiller vurdere nærmere hvorvidt deler av dagens bygningsmasse kan bevares i et alternativt planforslag. Avslutningsvis vil vi oppfordre Gjøvik kommune til å prioritere arbeidet med en revidering av "Kommunedelplan for bygningsvern og tilhørende fysisk utvikling i Gjøvik sentrum", den såkalte "Verneplan for Gjøvik". Gjøvik kommune har fått midler fra statsbudsjettet 2018 kap post 60 til arbeid med kulturminneplan i Gjøvik. Dette arbeidet skal starte opp i 2018, og en av mulige problemstillinger som er trukket fram for dette arbeidet er å se på nettopp den verneverdige bebyggelsen i Gjøvik sentrum med tanke på en revidering av verneplanen. Etter offentlig ettersyn fra februar til april 2018 har det vært en konstruktiv dialog med kommunen. Det er gjort en alternativvurdering med bevaring av hovedbygningen i kombinasjon med et nybygg/infill i dagens gårdsrom. Fra forslagsstillers side er det ingen aktuell løsning å gå videre med bevaring og istandsetting av de eksisterende bygg slik Mjøsmuseet primært ønsker. Pga. omfattende skader vil en løsning med bevaring av hovedhuset innebære riving og gjenoppbygging med heving av bygget for å kunne løse

13 parkeringskravet på tomta. I spørsmålet om bevaring eller nybygg mener forslagsstiller at det nå må legges betydelig vekt på behovet for sentrumsboliger og studentboliger i Gjøvik. Viser til egenvurdering under avsnittet Vern. Gjøvik Historielag Sammendrag av uttalelse: Det konkluderes med at gården er nær vernegrad 2. Dette betyr at husets fasader med ganske enkle tiltak kan tilbakeføres til sitt opprinnelige utseende. Østby-gården er viktig for byen fordi den med bakbygningen er nær uforandret fra den ble bygget for nær 120 år siden. Den har utvilsomt kvaliteter så vel innvendig som utvendig som gjør at den fortjener å bli bevart for ettertida. I sin tid skapte Østby-gården, sammen med øvrige gårder, byrom som ble typiske for småbyen Gjøvik. Den dokumenterer den kombinerte utnyttelsen til bolig, handel og annen næringsvirksomhet, slik mange gårder i byen gjorde. Fortsatt har den funksjon som hjørnepunkt for Eidsvolds plass som fortsatt til en viss grad er omrammet av gamle gårder. Bygruppa i Gjøvik historielag mener at Østbygården absolutt er verneverdig. Vi støtter de vurderingene som Norsk institutt for kulturminneforskning har gjort. Den bør bevares for framtida for å kunne fortelle om bomiljø og arbeidsliv i denne bydelen. Husets tilstand er sannsynligvis ikke dårligere enn at den kan gjøres i stand til nytt boligformål. Etter offentlig ettersyn fra februar til april 2018 har det vært en konstruktiv dialog med kommunen. Det er gjort en alternativvurdering med bevaring av hovedbygningen i kombinasjon med et nybygg/infill i dagens gårdsrom. Fra forslagsstillers side er det ingen aktuell løsning å gå videre med bevaring og istandsetting av de eksisterende bygg slik Mjøsmuseet primært ønsker. Pga. omfattende skader vil en løsning med bevaring av hovedhuset innebære riving og gjenoppbygging med heving av bygget for å kunne løse parkeringskravet på tomta. I spørsmålet om bevaring eller nybygg mener forslagsstiller at det nå må legges betydelig vekt på behovet for sentrumsboliger og studentboliger i Gjøvik. Viser til egenvurdering under avsnittet Vern. EGENVURDERING: Kommuneplanens arealdel og overordnede føringer: Planforslaget er i hovedsak i tråd med kommuneplanens arealdel, hvor området er avsatt til boligbebyggelse. Planforslaget utfordrer likevel bestemmelsen i forhold til bygningsvern. I kommuneplanens samfunnsdels overordnede plangrep satses det på fortetting innad i Gjøvik. Byen skal bli mer urban ved at det bygges flere boenheter i sentrum, noe som også er i tråd med bystrategien «Gjøvik 2030».

14 Område, byggeskikk og estetikk: Planområdet ligger på kanten av et platå som skrår ned mot Øvre Torvgate. Høydeforskjellen mellom Gamletorvet og Skolegata er 12 meter. Plasseringen gjør at opplevelsen av det foreslåtte byggets høyder forsterkes når det sees nedenfra. Høyden er redusert med én til to etasjer i forhold til tidligere forslag. Nærmeste nabobebyggelsen til Skolegata 8 består av: Skolegata 10, en boligblokk i 4 etasjer fra 1960-tallet ligger vegg i vegg og imøtekommer det nye forslaget i høyde og volum. Skolegata 6/Bassengvegen 6, oppført i hhv og 1991 fra 3-5 etasjer og er tilpasset den eldre trehusbebyggelsen noe i takform og kledning. God speiling til dagens Skolegata 8. Gjøvik Barnehage fra 2016 har 2 etasjer, trekledning og et moderne uttrykk, men imøtekommer Skolegata 8 ved å tilpasse seg i en lignende skala. Det skaper en god dialog mellom de to kvartaler som møtes diagonalt. Bassengvegen 6, boligblokk i 4 etasjer pluss loft. Nytt forslag speiles i volum og konkurrerer om utsikten. God harmoni og skala fra Skolegata mot vest. Det vil være differanser i forhold til hvilke nabobygninger og hvilke siktlinjer man retter seg etter i spørsmålet om bevaring av eksisterende småhusskala eller ny blokkbebyggelse som planforslaget viser Illustrasjon fra Skolegata mot vest, Larkas Arkitekter. 2. Foto tatt fra krysset Skolegata/Bakkegata mot vest, NIKU. 3. Illustrasjon fra Gjøvik barnehage mot sørvest, Larkas Arkitekter. 4. Foto tatt fra Gjøvik barnehage mot eksisterende bygning i Skolegata 8, NIKU. NIKUs rapport viser i kapittel 3.2 Siktlinjer, et gammelt foto av hvordan Bassengvegen 10 A-B-C i 1960-årene erstattet en tidligere eldre bygning med saltak og en del av den hvite byen. Bygningen som ble revet den gang, var en del av bygningsmiljøet til Gamletorvet og Skolegata 8.

15 Sikten fra Gamletorvet i Skolegata 8 skimtes til høyre i bilde bak et to-etasjes hus på høy sokkel. Foto: Reidar Mollgard 2.Sikten oppover Bassengvegen har beholdt mye av sitt eldre preg. Skolegata 8 er skjult bak furua til høyre i bilde, men i gateløpet viser den seg stadig som en historisk referanse til Gamletorvet. Skolegata 10 A-C ble bygd ca 1960 er høyere enn bygningen avbildet fra 1940, men fordi den ligger lavere i terrenget, næremere Torvet, framstår den noe lik. Foto: NIKU, Planforslaget viser illustrasjoner på side i planbeskrivelsen hvordan bygget er tenkt å fremstå. Som illustrasjonene viser vil et bygg i 4 etasjer pluss heis-/trappehus og takterrasse være en ny situasjon mot barnehageområdet, i forhold til dagens situasjon. Sett mot nordøst vil bygget være høyere enn bebyggelsen i Kvartal 48 langs Skolegata, men Bassengvegen vil da markere et skille mellom de større bygningsvolumene på Bassengvegen 6 og Skolegata 8. Her må det vurderes hvilke høyder som skal dominere. Den planlagte gesimsen på plan 5 i Skolegata 8 (kotehøyde c+168,5) vil ligge under Bassengvegen 6s møne og gesims, men på grunn av takoppbygg/heistårn (c+172,5) vil byggene oppleves med tilnærmet like. Disse har en høyde på hhv. kotehøyde c+173,2 og kotehøyde c+170,1. Skolegat 10 legger seg rett under (ca c+167). 1.Snitt, planforslag. Illustrasjon. Larkas arkitekter. Siden førstegangsbehandling har forslaget blitt utfordret og tilpasset mtp materialvalg, høyder, hjørneløsninger, uteoppholdsområder, infill-projekt og ikke minst spørsmålet rundt vern. Løsningen som fremmes i sluttbehandlingen mener rådmannen fremstår godt som et boligprosjekt med gode løsninger. Forslagstiller har i prosessen sett på hvordan de i større grad kan erstatte tapet av å rive en verneverdig bygning og forslaget sikrer derfor materialvalg som tre i fasade og inspirasjoner fra blant annet nåværende hjørneløsning. Skolegata 8 kort historie

16 Østbygården var et viktig samlingssted i den nye bydelen «Bakken» like før Med stor befolkningsøkning rundt århundreskiftet ble nye områder rundt bykjernen tatt i bruk. «Bakken» er platået ovenfor Gamletorvet. Det strekker seg fra Skolegata til Fastland, og mange nye boliger ble bygget i området. Østbygården er fremdeles viktig for byen fordi den med bakbygningen er nær uforandret fra den ble bygget for nær 120 år siden. Den dokumenterer den kombinerte utnyttelsen til bolig, handel og annen næringsvirksomhet, slik mange gårder i byen gjorde. I dag er det flere gårder som transformeres til næring eller bolig, som Bare brød, Heim, Backegården blant annet. Fotografi fra bymiljøet rundt 1900-tallet. By-/reguleringsplanen for Gjøvik av 1861 omfattet 59 gater og 6 åpne plasser. Gamletorvet og Eidsvolls plass var to av byens plasser. Fram til 1964 var Gamletorvet byens sentrum der mange forskjellige aktiviteter fant sted. Bygningsmessig er denne bydelen det området hvor det gamle Gjøvik er best bevart. Her står fremdeles mange av gårdene fra byens første år i sitt opprinnelige miljø. Gjennom verneplanen datert 1998, er Østbygården satt med vernegrad 3. Vern: I kommuneplanens arealdel går planområde inn under: Småhusbebyggelse innenfor Bestemmelsesområde 1, Hunn og Nordbyen. Bestemmelse F: For eksisterende bygning som i seg selv eller som del av et bygningsmiljø i det ytre har historisk, arkitektonisk eller annen kulturell verdi gjelder Bygningsvern, PBL 11-9 nr 7 For eksisterende bygning som i seg selv eller som del av et bygningsmiljø i det ytre har historisk, arkitektonisk eller annen kulturell verdi som bør bevares, skal det tas hensyn til disse verdiene ved endring av eksisterende bygning, oppussing av fasade eller gjenopprettelse av bygg. Med sikte på bevaring og/eller gjenoppretting av bygningens karakter kan kommunen kreve at bygningens takform, fasader, vinduer og dører, materialbruk og farger opprettholdes eller tilbakeføres. Vern i byutvikling I forslaget til ny samfunnsdel til kommuneplanen er det langsiktige arealstrategier med fokus på

17 fortetting av sentrum med kvalitet, som bygger opp under plangrepet som sier at Gjøvik skal bli mer by. En av strategiene fremhever at sentrum skal fortettes med kvalitet ved å vektlegge kvalitetene ved verneverdige bygg og kulturmiljøer i byutviklingen. Verneplanen for Gjøvik sentrum skal revideres og innarbeides i en ny plan for Gjøvik sentrum. Rådmannen har tidligere vurdert at det er mulig å ta stilling til denne konkrete plansaken uten en revidert verneplan for Gjøvik sentrum, ettersom de faglige tilleggsutredningene har bidratt inn til et bredere kunnskapsgrunnlag. Saken står likevel fremdeles overfor noen sentrale spørsmål om bevaring eller riving av bebyggelse med vernegrad. Da verneplanen ble utarbeidet i 1998 var begrunnelsen for at Skolegata 8 fikk vernegrad 3 og ikke 2, at bygningen ikke lenger lå i tilknytning til et historisk miljø. Grunnen til at bebyggelsen ikke lengre ligger i en del av et historisk miljø, er fordi det tidligere miljøet har blitt revet som en konsekvens av utbygging for nyere boligbebyggelse som dominerer området i dag. Ved vernegrad 3 kan det åpnes for riving hvis følgende er i varetatt: «ny bygning skal passe i forhold til bygningen den erstatter og til omgivelsene ellers, eller at det på annen måte gjøres fysiske tiltak som kan minske det tapet av miljøkvalitet som fjerning av bygningen medfører.» Fortidsminneforeningen bemerker at ett av argumentene fra forslagstiller er at det er få andre eldre bygninger igjen i området, og at dette brukes som argument for at siste rest kan rives. Fortidsminneforeningen er uenig i denne argumentasjonen og mener at det er enda større grunn til å bevare det gamle, som er med på å gi området en historie. Mjøsmuseet påpeker i sin merknad at man har vært vitne til at Gjøvik sentrum de siste 20 årene har utviklet seg med store tap av historiske bygninger. Gjenværende enkelthus eller små miljøer av denne kategorien må vurderes ut fra en annen mal (enn verneplanen fra 1998) hvis Gjøvik sentrum ikke skal tape siste rest av identitetsskapende særtrekk. Mjøsmuseet Skolegata 8 er den siste gjenværende trebygningen fra århundreskiftet, mellom Gamletorvet og Hans Mustads gate. Den foreslåtte bygningen i detaljreguleringsplanen beveger seg et godt stykke vekk fra opprinnelig arkitektur og kan ikke sies å samsvare med opprinnelig bebyggelse. I sentrum må det åpnes opp for allsidig og fleksibel bruk av utforming og estetikk i bysentrum, men verneverdige bygg bør med fordel ikke fjernes for ny arkitektur uten å samkjøre en overordnet strategi for hvordan området er tenkt noen år frem. Så hvordan imøtekomme både bevaring av Gjøviks historie og arkitektur, samt legge til rette for en fremtidsrettet og urban boligutvikling? Faren ved saker som denne er at det kan oppstå en fragmentert og tilfeldig utvikling der verneverdig bebyggelse kan gå tapt. Det er nødvendig å ta stilling til vern eller utbygging gjennom en konkret vurdering av vernehensynet i det enkelte tilfellet. Utvikling behøver ikke nødvendig å bety riving av eksisterende bebyggelse, men kan også skje ved vern gjennom bruk. Dagens bygg i Skolegata 8 har fungert som et bindeledd mellom den historiske trehusbebyggelsen og trehusmiljøet på Gamletorvet og det eldre trehusmiljøet på begge sider av Hans Mustads gate, og videre opp mot Hovde. Langs denne strekningen går trehusbebyggelsen over fra å være bygårder med bakgårdsmiljøer i sentrum til å bli mer frittliggende villaer, men som ble bygget innenfor den historiske kvartalsstrukturen.

18 De nyere bolighusene i Bassengvegen 3 og Skolegata 6 er bygget i samme skala som den eldre bebyggelsen og med et arkitektonisk uttrykk som harmonerer med de eldre husene. Foto: NIKU 2. En av de gamle gårdene på Gamletorvet. 3. Bygården i Bassengvegen bidrar sammen med Skolegata 8 til det bevaringverdige miljøet ned mot Gamletrovet, samt nordover på oversiden av Hans Mustad gate. 4. Selv om Skolegata 8 kun har to etasjer mot naboblokkenes fire, fremstår den ikke som så mye lavere enn disse sett fra Bassengvegen på oversiden. Overveielser av alternativer: I førstegangsbehandlingen la Rådmannen frem tre mulige alternativer: Bevaring og rehabilitering av hele eiendommen Reguleringsplanen fra 1861 viser Gamletorvet og Eidsvolls plass som to av byens tidlige plasser. Bygningsmessig er dette området i sentrum, hvor gamle Gjøvik er best bevart. Skolegata 8 representerer de hvite trehusene som i sin tid ga Gjøvik tilnavnet «den hvite byen ved Mjøsa». NIKU rapporten presiserer at Skolegata 8 er et helhetlig anlegg bestående av hovedbygning og uthus med et plankegjerde som lukker gårdsrommet. Det finnes i dag få anlegg igjen der også uthus er bevart. Gårdens brutte hjørne med sin tidligere inngangsdør på hjørnet, karakteristisk ved sentrumsbebyggelsen i Gjøvik. Det står igjen få hjørnebygninger i tre som tidligere var vanlig i Gjøvik. Skolegata 8 fremstår som en historisk viktig referanse i et nabolag som for øvrig består av nyere bygninger. Riving av eksisterende bygg og regulering for nybygg Detaljeringsforslaget som foreligger svarer i utgangspunktet godt til byens generelle strategier og visjoner om en byutvikling med større plass til urbanitet. Den nye planen sikrer i større grad en positiv økonomisk vekst og vil gi plass til flere boliger Forslaget vil åpne opp for at sentrum generelt ønskes tettere og høyere. Man vil da gå bort i fra småhusbebyggelsen skala og prioritere en høyere bebyggelse i sentrum på et generelt plan. Det gås bort i fra å prioritere ivaretakelse og restaurering av bygg med vernegrad 3.

19 Bevaring av hovedhus og regulering for infillprosjekt Et infillprosjekt kan imøtekomme samtiden, samt respektere byen gjennom vern av viktige historiske referanser. Prioritering av hovedhus. Fra NIKU rapporten: Uthuset er i mindre grad enn hovedbygningen synlig i bybildet, men har miljøskapende opplevelsesverdi sett i sammenheng med hovedbygningen. Gjennom etablering av et infill-prosjekt, imøtekommer man lettere behovet om at "ny bygning skal passe i forhold til bygningen den erstatter og til omgivelsene ellers, eller at det på annen måte gjøres fysiske tiltak som kan minske det tapet av miljøkvalitet som fjerning av bygningen medfører." Infill-prosjekter har mulighet for å være bindeledd mellom arkitekturens ulike tidsepoker, uten at kun én tid blir styrende for ny bebyggelse. I stedet for riving av byens eksisterende arkitektur, kan det legge til rette for moderne og urbane bygningsmiljø som kommuniserer med verneverdige bygg. Ved å vurdere en infill-løsning, kan det åpne opp for ytterligere bruk av samme fremgangsmåte flere plasser i byen. Infill-prosjekter gir større mulighet for en ytterligere økt fortetting i sentrum. Saken kan ses på som et valg som står mellom enten bevaring eller riving. Det anbefales likevel å drøfte dette som en prinsipiell sak med tanke på lignende plansaker som kommer i fremtiden. Hvilke løsninger finnes for private eiere av kulturminner i Gjøvik sentrum? Kan eksempelvis Gjøvik kommune, Mjøsmuseet og private næringsaktører gå sammen for å løse lignende fremtidige problemstillinger? Vern gjennom bruk: I flere byutviklingsprosjekter rundt om i landet finner man eksempler på prosjekter som revitaliserer historisk bygningsarv. Et eksempel er Vardø Restored. Prosjektets hovedmål har vært å utvikle en nasjonal modell for stedsutvikling med utgangspunkt i næringsaktører som eier kulturminner. Den kollektive bevisstheten om byens mangfoldige historie gjenopplives, kulturhistoriske bygg restaureres og fylles med nytt næringsinnhold. Med innovative lokale aktører og håndverksmessig presisjon vekkes forfalne bygg fra dvalen. Stoltheten over byens fortid restaureres sammen med husene, og gir ny framtidstro. Foto: Ian Cox 2014, Arkitektur_N Heim-gården, Backe-gården og Bare brød er lokale og gode eksempler på at istandsetting og vern gjennom bruk nytter både i et nærings- og byutviklingsperspektiv. Østbygården har tidligere vært brukt til både næring og bolig. Ved fokus på vekst og urbanitet i