PROSJEKTLEDER. Jardar Nymoen OPPRETTET AV

Transkript

1 vedlegg 1 1 N O TAT KUNDE / PROSJEKT MAP Arkitekter AS Glynitveien 39 PROSJEKTNUMMER PROSJEKTLEDER Jardar Nymoen OPPRETTET AV Elisabeth Blom Solheim DATO REV. DATO DISTRIBUSJON : FIRMA NAVN TIL : MAP Arkitekter AS Guy Tschudi Madsen og Gunnar Grinde KOPI TIL : Bar bakke AS Mona Øverby og Mona Kramer Overvann shåndtering Glynitveien 39 Innledning I forbindelse med detaljregulering av den planlagte utbyggingen i Glynitveien 39 i Ski kommune, er Sweco Norge engasjert for å bistå med vurdering av overvannshåndtering på tomten. Dette notatet har til hensikt å gi innspill og forslag til nødvendige tiltak for overvannshåndteringen. Bakgrunn Det er planl agt utbygging av rekkehus og blokkleiligheter i Glynitveien 39. U tbyggingen vil medføre at dagens arealer vil endre karakter. Det er derfor nødvendig med en vurdering av overvannshåndteringen, slik at dette samsvarer med gjeldende krav. Som grunnlag for arealberegningene er følgende benyttet: - Utomhusplan skisse fr a Bar bakke datert (Vedlegg 1 ) - Karttjenesten på og Dagens situasjon før utbygging Dagens arealer består hovedsakelig av en skogstomt, og har et samlet areal på drøyt m 2. Området ligger sørøst i Ski. Tomten har s krånende terreng mot sør - sørvest. Sør og vest for tomten er det dyrket mark. I nordvest er det boligbebyggelse, mens i nord - nordøst er det industri (bilde 1 ). 1 ( 12 ) Sweco Drammensveien 260 NO Oslo, Norge Telefon Sweco Norge AS Org.nr: Hovedkontor: Oslo E l isabeth B lom So lhe im Mobil ElisabethBlom.Solheim@sweco.no

2 Figur 1 : Ortofoto over planområdet merket med blått (omtrentlig areal) ( ). Fremtidig situasjon etter utbygging Området skal by gges ut med rekkehus og blokker. Det vil avsettes stø rre arealer til grøntanlegg, og blågrønne løsninger. Det er tenkt å benytte bl.a. åpne vannspeil som en del av overvannshåndteringen. Innkjørsel og gårdsplass ved rekkehusene er tenkt dekket m ed permeable ov erflater (grus). Tomtens avgrensning og plassering av de ulike arealtypene er vis t på utomhusplanen (Vedlegg 1). Ved beregning av nødvendig fordrøyningsvolum for håndtering av overvann, er området delt inn i nedbørsfelt nord og sør (bilde 2 ). 2 ( 12 )

3 Figur 2 : Tomten er inndelt i nedbørsfelt Nord og Sør ved beregning av nødvendig fordrøyningsvolum for overvannshåndtering. 3 ( 12 )

4 Gr unnforhold På NGUs løsmassekart er tomten (og områdene rundt tiltak sområdet) markert med marine leiravsetninger. I utgangspunktet er dette masser med relativt dårlig infiltrasjonsevne, men infiltrasjonsevnen kan variere lokalt. Figur 3 : Løsmassekart fra NGU for Glynitveien 39. Generelle forutsetninger for overvannsberegnin ger Den rasjonelle formel er benyttet for o vervannsberegningene, som beskrevet i Norsk Vann s rapport nr. 193 (2012). Den rasjonelle metode benyttes for små felt, A < 2-5 km 2 : Q = dimensjonerende vannmengde C = avrenningskoeffisient A = nedslagsfeltets areal (ha) i = regnintensitet (tilrenningstiden for små felt) Q = C x A x i x 4 ( 12 )

5 = avrenningsfaktor, = 1.0 (arealet er lite og vi går ut fra at et nedbørstilfelle vil være likt over hele arealet). V algte dimensjoneringskriterier - For nedbørintensitet er følgende IVF - kurve fra lagt til grunn: Målestasjon ÅS - RUSTADSKOGEN - Ved beregning av dimensjonerende overvannsmengder er de t benyttet en klimafaktor på 1,5 for å ta hensyn til fremtidige klimaendri nger og økning i nedbør års gjentagelsesintervall er valgt som grunnlag for beregningene (i ht. Overvannsveilederen for Ski kommune ). Overvannsberegningene er konservativt beregnet og det kan vurderes i neste fase å gå i dialog med kommunen om å bruke 20 - års gjentaksintervall. - Avrenningskoeffisient, C (hentet fra Norsk vann rapport 193 Overvannsveiledning i dimensjonering og utformi n g av VA - transportsystem, 2012, tabell 1 og 2). - Nedslagsfeltets areal (se tabell 1, 2 og 3 ). A realut nyttelse før og etter utbygging Tomten i Glynitveien 39 er delt inn etter arealtyper som vist i tabellene 1, 2 og 3 under, fordelt mellom bl.a. grøntareal, permeabelt dekke og tak. Arealer er målt ut fra skisse av utomhusplan (Vedlegg 1) og kartgrunnlag. Blågrønn faktor er beregnet til 0,8 av landskapsarkitekt (vedlegg 8). Dagens situasjon: Tabell 1 Før utbygging Arealtype Areal (m 2 ) Avrenningsk oeffisient Redusert areal (m 2 ) Ubebygd areal (grøntareal) , Vei / takareal , Sum , ( 12 )

6 Framtidig situasjon: Tabell 2 Etter utbygging Nedbørsfelt NORD Arealtype Areal (m 2 ) Avrenningskoeffisient Redusert areal (m 2 ) Tak , Grøntarealer , Balkong /t errasse 463 0,7 324 Vei , Permeabelt dekke 245 0,6 147 Sum , Tabell 3 Etter utbygging Nedbørsfelt SØR Arealtype Areal (m 2 ) Avrenningskoeffisient Redusert areal (m 2 ) Tak , Grøntarealer , Balkong /t errasse 409 0,7 286 Vei , Permeabelt dekke 672 0, , For situasjonen før utbygging, er redusert areal vesentlig lavere enn redusert areal etter utbygging, jfr. tabell 1, 2 og 3. Dette er forventet og helt naturlig som følge av at en naturtomt bygges ut. For å sikre at endringene minimeres som følge av de nye til takene med utbygging, vil store deler av arealene avsettes til grøntområder og overvannsanlegg med mulighet for infiltrasjon og fordrøyning av overvann. Beregnede vannmengder etter utbygging For å finne dimensjonerende vannmengder er nedbørsdata fra ned børstasjonen på Ås - Rustadskogen benyttet. Det er tatt hensyn til fremtidig nedbørsøkning v ed bruk av en klimafaktor på 1,5, dvs. en økning i di mensjonerende nedbørsmengde på 50 %. Tomten ligger med nærhet til både boligområder, industri og jordbruksområde r. I henhold til overvannsveilderen til Ski kommune, er det ben yttet et gjentaksintervall på 25 år for nedbøren. Overvannsberegningene er konservativt beregnet og det kan vurderes i neste fase å gå i dialog med kommunen om å bruke 20 - års gjentaksinterval l. Konsentras jonstiden for feltet er vurdert etter Northern Virginia BMP Handbook ( 1992) som angir tilrenningstider ( tabell 4 ). 6 ( 12 )

7 Figur 4 : Veiledende konsentrasjonstider for ulike felt. For dette prosjektet er benyttet veiledende konsen trasjonstider for boligområder med flerfamiliehus. F or nedbørsfelt N ord er det benyttet en konsentrasjonstid på 8,5 minutter. Nedbørsfelt S ør er noe større, og det er følgelig benyttet en konsentrasjonstid på 10 min utter. I tillegg er konsentrasjonstiden vurdert ut ifra f eltets lengde, fall og ruhet. For feltet før utbygging (naturtomt) er benyttet en vannhastighet for markoverflater på 0,1 m/s, oppgitt i Svenskt vattens veiledning P90 (2004). Lengste strømningsvei er divi dert på hastigheten for å finne konsentrasjonstiden. Beregning av nødvendig fordrøyningsvolum Ved beregning av nødvendig fordrøyningsvolum er det forutsatt en påslippsmengde på 5l/s/daa jfr. overvannsveilederen til Ski kommune. For utbyggingstomten Glynitveien 39 som har et samlet areal på ca m2, gir dette en total påslippsmengde på 155 l/s. Påslippsmengden a v overvann vil fordeles på to påkoblingspunkt er for å unngå punktbelastninger på overvannsnettet (se VA - plan m/overvan n shåndtering, vedlegg 5). Området er delt inn i nedbørsfelt nord og sør, d er overvann fra nord ledes til påkobling i vest ved Drømtorpjordet. Nedbørsfelt nord sitt areal utgjør m2 og følgelig er det beregnet en total påslippsmengde på 67,8 l/s fra nedbørsfelt nord (ved antagelse om tillatt påslipp på 5l/s*daa). Nedbørsfelt sør sitt areal utgjør m2 og følgelig er det beregnet en total påslippsmengde på 87,2 l/s fra ne dbørsfelt sør (ved antagelse om tillatt påslipp på 5l/s*daa). D e t t e o v ervannet vil ledes til påkoblingspunkt i Anolitveien, sør for prosjektområdet. I tillegg er det lagt opp til at overvannet hovedsakelig fordrøyes åpen t og lokalt for å min imere påslippsmengdene til offentlig nett. Beregning av nødvendig fordrøyningsvolum er beregnet med utgangspunkt i informasjonen i tabell 2 og 3. Detaljer omkring utregningene kan ses i vedlegg 3 og 4. For nedbørsfelt nord er det beregnet et nødvendig fordrøyningsvolum på ca. 165 m 3. For nedbørsfelt sør er nødvendig fordrøyningsvolum beregnet til 260 m 3. Dette gir til sammen et totalt fordrøyningsvolum på 425 m 3. Det er forsøkt å etablere åpen og lokal f ordrøyning i størst mulig grad. N OTAT 7 ( 12 )

8 Vurdering av lokale overvannsløsninger Overvannet skal tas hånd om åpent og lokalt slik at vannets kretsløp overholdes og naturens selvrensingsevne utnyttes. Dette er i tråd med veilederen for overvann i Ski kommune. Det er ønskelig med en kombinasjon av løsninger for å ivareta tretrinnsstrategien for overvannshåndtering i størst mulig grad. Følgende lokale overvannsløsninger vil etableres på tomten e : - Innkjørsel og gårdsplass vil ha permeabelt dekke. - Takvannet vil ledes til terreng så langt det lar seg gjøre - Gressplen og grøntarealer avsettes for infiltrasjon og fordrøyning av overvann - Enkelte trær og diverse beplantning vil beholdes (eller evt. plantes ), da dette er effektive fordrøyningstiltak. - Åpne vann s peil (overvannsdammer) og vannrenner vil etableres - Regnbed Dagens arealer består av naturtomt. Etter utbygging vil det sikres at tilstrekkelige arealer avsettes til grøntarealer og diverse bepla ntning (ca. 56 %). Overvannet vil i størst mulig grad håndteres åpent og lokalt. Det er lagt opp til noe infilt rasjon i grunnen ved at det skal etableres gressplen på store deler av arealene utendørs. Tomten har skrånende terreng med slakt fall mot sør og sørvest, og dette bidrar positivt til at overvannet kan ledes videre i gresskledte grøfter og vannrenner inne på tomten. Grøftene forsinker og fordrøyer overvannet gjennom noe for drøyningsvolum i grøften. I tillegg er det planlagt å anlegge to enkle overvannsdammer med permanent vannspeil; en i nedbørsfelt nord, og en nedstrøms i nedbørsfelt sør. Overvannsdammene har potensial til å fordrøye mye overvann. Vanndybdene i overvannsda mmene må detaljeres nærmere i neste fase, men foreløpig er det benyttet veiledende tall fra VA - miljøblad nr : Utforming av overvannsdammer: «Vanndybden under tørrvær bør ikke overskride 1-1,5 m og under regn 2-2,5 m. Dette skyldes ønsket om aerob e forhold (god oksygentilgang) i vannfase og sediment. Bassenger må ha en minimumsdybde for å unngå erosjon og oppvirvling av bunnslam. Her må spesielt vintersituasjonen med isdekke og strømning under isen ivaretas ( ) Bassenger i Norge bør ha en minimumsd ybde på ca. 1 m». Figur 1 viser en prinsippskisse av en enkel overvannsdam med fordøyningsvolum. Noe lignende tenkes etablert i Glynitveien ( 12 )

9 Figur 5 : Prinsippskisse av et overvannsbasseng med permanent vannspeil (snit t /plan), hentet fra VA - mijøblad n r Det er også planlagt å etablere regnbed på utearealene, og evt. enklere løsninger med nedsenket areal av drenerende masser og passende beplantning med evt. steinsatt kant. Regnbedene må dimensjoneres og detaljeres nærmere til senere fase. Det henvises til VA - miljøblad nr. 106 (2013) for detaljer omkring anlegging av regnbed. Takvannet fra rekkehusene vil ledes ut på gressplenen. Med fordel kan det etableres en renne ut på gressplenen, med fall ut fra bygningen, se bilde 4. Takvann fra blokk bebyggelsen kan ledes ut i overvannsdammene, dersom høydeforhold muliggjør dette. 9 ( 12 )

10 Figur 6 : Taknedløp med renne ut på gressplen. Bildet er hentet fra VA - miljøblad nr. 106, På VA - planen (vedlegg 5) er de viktigste overvannstiltakene tegnet inn. F or hele tomta i Glynitveien 39, er det beregnet et samlet nødv endig fordrøyningsvolum på ca m 3. Dette kan fordeles på følgende måter ( NB! Tallene er kun veiledende og foreløpige ): Tabell 4: Oversikt over foreslåtte fordrøyningsvolum for ulike overvannsløsninger Overvannstiltak Antatt overflateareal[m 2 ] Dybde[m] Fordrøyningsvolum [m 3 ] Overvannsdam nord 100 1,5 150 Overvannsdam sør 40 1,5 60 Regnbed 250 0,20 50 Grøfter 60 0,10 6 Lukket fordrøyning SUM 4 25 Vurdering av flomveier Ved ekstreme nedbørhendelser langt stø rre enn dimensjonerende regn (25 - års regn med klimafaktor 1,5 ), kan vann bli stående på overflaten, dersom regnintensiteten blir større enn infiltrasjonshastigheten. Figur 2 viser teoretiske flomveier i Ski Øst. Disse viser at flomvannet vil renne ut fra eiendommen i sør, på grunn av tomtens helning. Vannet vil trolig renne videre sørvestover mot jordbruksområdene, og videre ne d i retning Drømtorp. Vedlegg 6 viser flomveier inntegnet på oversiktskart for eien dom Glynitveien ( 12 )

11 Figur 7 : Flomveier i Ski Øs t (200 - års flom og klimafaktor 1,5), hentet fra «Overvannsplan som premissgivende forvaltningsverktøy for Ski kommune, kommunalteknisk virksomhet». Oppsummering - håndtering av overvann I forbindelse med utbygging i Glynitveien 39, skal det sikres at dagens krav om overvannshåndtering ivaretas etter utbygging. Utbyggingen medfører at arealtypene endres, men dette vil ko m penseres ved å etablere blågrønne løsninger og en forsvarlig overvann shåndtering på eiendommene. 11 ( 12 )

12 V edlegg Vedlegg 1: Utomhusplan Vedlegg 2: Beregning overvann_ før utbygging Vedlegg 3: Beregning overvann_ etter utbygging nedbørsfelt nord Vedlegg 4: Beregning overvann_ etter utbygging nedbørsfelt sør Vedlegg 5 : VA - plan m/overvannshåndtering Vedlegg 6 : Flomveier Vedlegg 7: Overvannsdiagram Vedlegg 8: Blågrønn faktor Sweco Norge AS Elisabeth Blom Solheim 12 ( 12 )