... men Nesbøndene går mot strømmen. side

Transkript

1 Én av ti slaktegrisprodusenter sluttet i fjor... men Nesbøndene går mot strømmen side 9

2 i n n h o l d N R. 4 / Å R G A N G Avl og semin Diverse Nytt avlsmål skal gi økt kjøttprosent, lavere fôrforbruk og flere smågriser 25 Bruker ikke samme råne på mer enn to purker 28 Pløyetanker [styremedlemmets sak] 4 30 fagforedrag på Gris i Griseutstilling i Akershus 21 Fôring og stell Sommerfôr for økt kjøttprosent 30 Helse Svinepest brer seg i Europa 4 Kommunene overtar klinisk veterinærvakt 4 Internasjonalt Kjøttindustri Sofaen best for store svineprodusenter 5 Slakteri-Norge 2012: Færre aktører, integrering og utenlandsk kapital 36 Leder Marked Næringspolitikk Økonomi, data og driftsledelse Bondevennene i Rogaland og de andre [leder] 3 Grisen berget avtalen [leder] 3 Dette vanskelige markedet [direktøren direkte] 8 God økonomi i alle ledd [grisebørsen] 32 Kunne solgt mer svinekjøtt 34 Svinekjøttpølsa Tønsberger er lansert 34 Sprenger alle kyllingrekorder 35 Engangspurker og konsesjonsregelverket 6 Fortsatt tilskudd til satellitter 6 Hver tiende slaktegrisprodusent sluttet i fjor 9 men Nesbøndene satser på nybygg 10 Grisen ble oppgjørets taper [jordbruksavtalen] 14 Uendret målpris 14 Svinebonde uten omløp 16 In-Gris web ny versjon med mer automatikk 20 Nordland får flest avvente [in-gris årsstatistikk] 22 Forsidefoto: Én av ti slaktegrisprodusenter sluttet i fjor. Men ikke på Nes i Hedmark. Morten Mangset (f.v.), Asbjørn Feiring, Harald Finden, Per Eivind Ellingsen og Lars Hulleberg og flere andre i kommunen har bygd nytt og satser på gris. [Foto: Tore Mælumsæter] Fagblad for svineproduksjon Bladet utgis av Norsvin. Bladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter Redaktørplakaten. Adresse: Norsvinsenteret, Postboks 504, 2304 Hamar Telefon: Telefaks: e-post: svin@norsvin.no Ansvarlig redaktør: Tore Mælumsæter e-post: tore.m@norsvin.no Journalist: Frilanser Erling Mysen Telefon: e-post: er-mys@online.no Abonnement: Wenche Martinsen Annonsesalg: Arne Henrik Sandnes Postboks 10, 2301 Hamar Telefon: Telefaks: e-post: arne-henrik@oae-as.no Layout og produksjon: idé trykk as, postboks 263, 2302 Hamar Antall nr. per år: 10 Pris: kr 480, for medlemmer kr 580, for ikke-medlemmer kr 290, for studenter/elever Postgirokonto: Bankgirokonto: Husk å melde adresseforandring! Oppgi kundenr. ved henvendelse til oss! Abonnement er bindende til skriftlig oppsigelse foreligger. Ikke-kommersiell gjenbruk av redaksjonell tekst er tillatt når svin oppgis som kilde. Privattelefoner til Norsvinansatte: Avl og seminsjef Olav Eik-Nes / Adm.dir. (konstituert) Asbjørn Schjerve / Informasjonskonsulent Marthe Lang-Ree / Spesialveterinær Peer Ola Hofmo / Ansv. redaktør Tore Mælumsæter / In-Griskonsulent Solveig Kongsrud / In-Griskonsulent Dyre Johan Haug / Vakttelefon distribusjon: Betjent: man fre (1530) lør søn

3 l e d e r Bondevennene i Rogaland og de andre Hver fjerde gris i Norge produseres nå i Rogaland. Landets største grisefylke har blitt enda større. I løpet av de fem siste åra har svineproduksjonen i Rogaland økt med nærmere 30 prosent. Det forteller mye om rogalendingenes solide og gode fagmiljø. Men det forteller også mye om rogalandsbondens pågangsmot og vilje til satsing. Det er bare å ta av seg hatten for en slik utvikling, og det er nok mange fylker som gjerne skulle ha ønsket seg litt mer av rogalandsånden. Om utviklingen fortsetter i samme tempo de neste åra er kanskje tvilsomt. Kostnadsutviklingen har gått sin gang også i Rogaland. Spredearealet er mange steder begrenset, og om det skulle være mer å gå på der så lager konsesjonsgrensene skranker. Små tegn til avmatning kan kanskje allerede spores, og nye generasjoner bondebarn er muligens ikke like ivrige bondevenner som før. Men dette er en utvikling som mange opplever også ellers i landet. Spesielt ille har avskallinga av svineprodusenter vært i Oppland, Aust-Agder, Hordaland, Sør- Trøndelag og Troms/Finnmark. Om årets jordbruksoppgjør snur opp ned på dette gjenstår å se. Svineprodusentene blir fortsatt færre og færre i antall, men produksjonen hos hver enkelt øker. De som satser bygger gjerne opp til konsesjonsgrensa, men mange har fortsatt mye å gå på. Statistikken for fjoråret viser at snittet nå er på 33,7 avlspurker, og at bare 10 prosent av purkeprodusentene har produksjon opp til eller over konsesjonsgrensa. Gjennomsnittet for slaktegrisprodusentene er akkurat halvparten av konsesjonsgrensa, men også her galopperer strukturutviklingen. 70 prosent av produksjonen foregår nå hos produsenter som leverer mer enn 700 slaktegriser i året. «Nye generasjoner bondebarn er muligens ikke like ivrige bondevenner som før» Grisen berget avtalen Grisen ble taperen i årets jordbruksoppgjør, men den berget jordbruksavtalen. Det var åpenbart ikke mulig å presse ut flere budsjettkroner ut av regjeringen, og da var det kjærkomment å kunne plusse på rammen ved å øke potensielle markedsinntekter med om lag 100 millioner kroner på svinekjøttet. Disse pengene kom til syne når en valgte å forlenge dagens målpris på svinekjøtt, i stedet for å kutte den med 50 eller 80 øre. Uten dette grepet er det tvilsomt om jordbrukets forhandlingsutvalg kunne signert avtalen. Den hang i en tynn nok tråd som den gjorde selv med disse potensielle markedsinntektene. Det var med andre ord ikke mange friske kroner jordbruket greide å få fra motparten etter statens første tilbud. På den positive sida: økte priser på storfe og sau med henholdsvis to og fire kroner kiloen på engrosnivå vil neppe svekke svinekjøttets konkurransekraft. Det bør være et mål å ta nye markedsandeler i kjøttdiskene, særlig i et marked som skriker etter mer svinekjøtt. Engrosprisen på svinekjøtt ligger nå 37 øre per kilo over målpris, men akkumulert på årsbasis ligger den 117 øre under. Så det er litt å ta igjen. Dessuten er det ikke målprisen, men utbetalingsprisen som er interessant for svineprodusentens økonomi. svin 3/2007 3

4 h e l s e Svinepest brer seg i Europa Klassisk svinepest fortsetter å spre seg i Europa. Hele åtte land hadde i mars områder med utbrudd av den meget smittsomme virussykdommen. Verst er det i Romania, Bulgaria og Kroatia. Fakta om klassisk svinepest Klassisk svinepest, Classical swine fever (CSF), er en meget smittsom virussykdom hos svin som skyldes et RNA-virus som tilhører slekten pestivirus. Viruset er meget resistent. I nedfrosset tilstand er det levedyktig i flere år, og i saltede og røkte kjøttproduktet kan det overleve i minst seks måneder. Griser smittes lettest etter direkte eller indirekte kontakt med andre griser og villsvin, men kan i tillegg smittes gjennom persontrafikk, fôr, strø, vann og luft. Mattilsynet advarer mot smittemessig kontakt med utenlandsk dyrehold. Det understreker at mennesker ikke smittes av sykdommen. Landene som har utbrudd av svinepest per 20. mars 2007 er Russland, Bulgaria, Romania, Kroatia, Ungarn, Slovakia, Tyskland og Frankrike. Romania, Bulgaria og Kroatia er hardest rammet, og store deler av tamsvinholdet er angrepet. I Tyskland, Frankrike, Slovakia og Ungarn er det per dato kun villsvin som er smittet. Mennesker smittes ikke av sykdommen. Likevel kan personer som har hatt kontakt med infiserte dyr videreføre smitten til annet dyrehold. Kommunene overtar klinisk veterinærvakt Fra 1. januar 2008 overtar kommunene ansvaret for den kliniske veterinærvakten, og dermed ansvaret for å sikre tilfredsstillende tilgang til veterinærer for husdyrbrukere. Landbruks- og matdepartementet sikrer finansieringen gjennom en øremerket post på sitt budsjett. Ordningen er beregnet å koste om lag 105 millioner kroner. Det er i kommuneproposisjonen for 2008 at regjeringen foreslår dette. Landbruks- og matdepartementet vil fremme de nødvendige lovendringer i løpet av våren, og kommer nærmere tilbake til saken i St.prp.nr. 1 for Dette er en viktig reform som bidrar til å bedre dyrevelferden ytterligere over hele landet. Reformen har en utpreget distriktsprofil, og vil støtte opp under næringssvake områder. Det er kommunene som vet hvor behovene er størst. Derfor er naturlig at de i større grad enn i dag legger premissene for det viktige arbeidet de privatpraktiserende veterinærene utfører rundt omkring i Norge sier landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen. styremedlemmets sak Pløyetanker Johan Arnt Dalen styremedlem norsvin Vinteren slapp og våren kom til Trøndelag i år også. Pløying er en interessant øvelse. Du bare sitter der i traktoren. Tiden og roen gjør at en masse tanker dukker opp i ens hode. Etter to perioder i styret (takk for fornyet tillit), har jeg opplevd mye; Nordic Avl, kastreringsforbud, heving av konsesjonsgrensa, In Gris Web og selvsagt den årlige kampen om svineprodusentens økonomi i jorbruksforhandlingene for å nevne noe Tankene flyr videre, et år er gått siden forrige våronn. Hva har skjedd? Hvilke valg gjorde jeg, kunne noe vært gjort annerledes? Ble de riktige grepa tatt? Hva med de nærmeste, kone og barn, ble det nok tid sammen, eller ble tidsklemma for trang? Er man nok tilstede, eller er vårt yrke så krevende at man risikerer å forsømme sine nærmeste for å få jobben ferdig og økonomien i havn? Spørsmåla ruller over netthinna, mens plogfårene vendes... Nylig hadde vi seminar med Norsvin International. Jeg lar meg imponere av hva de har utrettet. Det koster å være med ute i verden. Hittil har investeringene gitt svært god avkastning, Jeg vil arbeide for at de skal være økonomisk robuste når de skal etablere seg videre for å føre penger tilbake til Norsvin. Samtidig er det en stor og krevende øvelse å være med å spise kirsebær med de store. Det ser imidlertid ut til at NI kan være i stand til det. Obs; melding! «Faglagene legger fram et mye svakere krav for svineprodusentene enn det vi innstilte på i jordbruksforhandlingene» Markedet har i månedsvis etterspurt langt mer svinekjøtt enn vi produserer, og denne situasjonen vil vi ha i lang tid framover. Jeg frykter for at et svakt oppgjør for svineprodusentene vil føre til enda mindre kjøtt, og færre aktører i denne bransjen. Grøsser over tanken om hva statens tilbud kan bli. Dessverre frykter jeg at dette nok en gang vil utløse spørsmålet om konsesjonsheving og gjennom det svekke den norske strukturgrisen. Låter det kjent? Plogen vendes og nye fårer 4 svin 3/2007

5 a v l O G S e m i n Sofaen best for store svineprodusenter Det er ikke automatisk lønnsomt å drive stor slaktegrisproduksjon, i hvert fall ikke i Danmark. Faktisk kan det være like lønnsomt å leie ut grisehus og jord, og i stedet ta seg en lur på sofaen. Det er nye beregninger fra Østlige Øers Svinerådgivning som viser dette. Det koster når elektrikeren skal ha pengene sine, når gjødselpumpa skal repareres og fôringsanlegget vedlikeholdes, skriver Landbrugsavisen. Den viser til beregningene fra svinerådgivningskontoret som viser at kostnadene spiser opp så store deler av fortjenesten, at en ved et dekningsbidrag på 125 DKK per slaktegris like gjerne kan leie ut både grisehus og jord. Og så gode dekningsbidrag har det ikke vært de siste åra. Det vises til et eksempel fra sjefskonsulent Hans Jørgen Rasmussens egen produksjon av 5800 slaktegriser i året. De fem siste åra har danske slaktegrisprodusenter i gjennomsnitt ikke greid å opparbeide et dekningsbidrag på 105 DKK. Det gir informasjon til ettertanke, sier Rasmussen til avisen. Han overveier nå om det er slitet verdt å fortsette, når han rent økonomisk kan få like mye ut av å stoppe som svineprodusent. Men så er det slik at han innerst inne føler seg som en aktiv landmand. Og da er det ikke bare å trekke inn årene. Det er sterke følelser knyttet til livet som svineprodusent også. I følge Hans Jørgen Rasmussen er det bare om lag en tredjedel av alle danske svineprodusenter som i snitt greier å hanke inn mer enn 125 DKK i dekningsbidrag per gris de fem siste åra. For svineprodusenter flest er det et problem å greie å beregne produksjonens reelle utgifter. Og det er jo disse utgiftene bidraget skal dekke. Han mener at mange undervurderer de faktiske kostnadene, og bruker et eksempel; når elektrikeren er på besøk, er det en utgift som hører svineproduksjonen til? Eller låven? Eller begge deler? Svensk matimport for 71 milliarder Den foreløpige statistikken for import og eksport av matvarer inn og ut av Sverige i 2006, viser at importtrykket øker. Økningen er på 13,3 prosent eller drøye 8,8 milliarder svenske kroner, mens verdien for eksport av jordbruksvarer økte med 12,7 prosent. En vesentlig årsak til eksportøkningen er videreeksport av norsk fisk. Sverige har også et betydelig handelsunderskudd på kjøtt. Svenskene importerer kjøtt for 6 milliarder kroner mer enn de eksporterer for. Verdien av Sveriges eksport av jordbruksvarer og andre næringsmidler utgjorde i fjor 39 milliarder svenske kroner, mens importen kostet landet nesten 71 milliarder SEK. Danish Crown hentar svensk svin Danish Crown planlegg å kjøpe slaktegris på kommersielle vilkår frå Sverige og køyre dei over Øresundbrua inn på sitt anlegg i Ringsted i Danmark. Dermed går Danish Crown i direkte konkurranse om råvarene med sin eigen samarbeidspartnar i Polen, HK Ruokatalo. HK kjøpte kort tid før jul Sveriges store slakteri Swedish Meats. Danish Crown grunngjev planane med den endra situasjonen i Sverige nettopp etter at HK overtok Swedish Meats, meldar Landbrukssamvirkets Brüsselkontor med Landbrugsavisen som kjelde. ÅPEN GÅRD Velkommen til Fridtjov Skjerve Egebjerg International A/S fremstiller en rekke kjente og patenterte produkter som f.eks. TUBE-O-MAT, DRIK-O-MAT og MASTERFLOOR. Dessuten tilbyr vi komplette innredningsløsninger til grisehus. Egebjerg International A/S ble grunnlagt i Virksomheten har i dag ca. 150 medarbeidere og hører med blant de største i Europa innenfor fremstilling av inventar og fôringsanlegg til svineproduksjon. Torsdag den 31. mai 2007 kl Skjerve Nordre 7620 Skogn Helt ny innredning fra Egebjerg, Danmark: FTS-binger - plastplanker og rustfri stål - 45 KS-binger - godt miljø til grisene og stor arbeidsglede - Rekrutteringsplasser med CLEAN-O-FLEX inventar. Tett og lukket inventar overalt, enkelt å rengjøre og sikkert for dyrene. - INN-O-FLEX eteskillerom til løsgående purker Demonstrasjon av Robotics vaskerobot. Levert spalter, ventilasjon og våtforingsanlegg. På gjensyn - vær oppmerksom på, at der er dyr i fjøset. Egebjerg International A/S Egebjerg Hovedgade 27 DK-4500 Nykøbing Sj. Tlf egebjerg@egebjerg.com svin 4/2007 5

6 a v l O G S e m i n Engangspurker og konsesjonsregelverket Både Statens Landbruksforvaltning (SLF) og faglaga er innstilt på å stramme inn praktiseringen av konsesjonsloven, slik at denne kommer i samsvar med hensikten med loven. Asbjørn Schjerve Norsvin SLFs rapport «Norsk landbruk en situasjonsbeskrivelse» skal benyttes som bakgrunn for statens tilbud ved årets jordbruksforhandlinger. I denne rapporten er utfordringene rundt de såkalte engangspurkene beskrevet nærmere. Økende problem Ut fra tilgjengelig statistikk har SLF sett på utviklingen i antall purkeslakt hos de svært store besetningene. I 2004 var det sju svineprodusenter, uten konsesjon, som slaktet mer enn 130 purker. Året etter var dette antallet økt til 18 stk. Ut fra dette bedømmer SLF omfanget av engangspurkeproduksjon til å være økende. Tiltakene SLF vil nå se nærmere på hvordan målepunktet skal kunne endres for svineprodusenter med purker. De mener fortsatt at antall avlspurker skal være med, men at dette enten skal sees i sammenheng med antall slakta/omsatte purker, eller antall omsatte smågriser per år. SLF vil nå utrede begrensningsmuligheter, kontrollform og forslag til eventuelle endringer i forskriften. Arealkrav? Jordbrukets forhandlingsutvalg går enda lenger enn SLF. Det foreslår konkrete endringer overfor landbruks- og matdepartementet, og ønsker både at svineprodusentene selv skal eie minst 10 % av spredearalet, og at målepunktet blir en kombinasjon av antall avlspurker og omsatte smågris. Her har de riktignok satt tallet til maksimalt 3000 smågris noe som må skyldes en regnefeil. Dette tallet oppnås dersom de har 105 avlspurker, 30 % 1. kull, og 21 solgte smågriser per årspurke. De fleste produsentene har høyere ytelse enn dette, og vil i så fall måtte redusere purketallet sitt. Fortsatt tilskudd til satellitter SKRINLAGT: Staten har skrinlagt sitt tidligere ønske om å fjerne tilskuddene til de 145 satellittene. [Foto: TM] Landets 145 satellitter bør fortsatt få avløsertilskudd og dyretallsstøtte ut fra antall avlsdyr på telledatoen, mener SLF. Etter fjorårets jordbruksoppgjør ble det enighet om at SLF skulle utrede bestemmelsene rundt tilskudd til satellitter. Utredningen de nå har offentliggjort, konkluderer med at satellittene fortsatt bør få avløsertilskudd og dyretallstøtte ut fra antall avlsdyr på telledatoen. Staten foreslo i fjor at satellittene i løpet av fem år skulle miste sine tilskudd. Etter en hektisk påvirkningsprosess fra blant annet Norsvin, ble avtalepartene enige om å utsette forslaget, og Statens Landbruksforvaltning fikk i oppdrag å utrede saken. Utredningen viser at SLF har satt seg svært grundig inn i hvordan purkeringene drives. De vil nå tolke regelverket slik at tilskudd kan gis ut fra leide dyr, dersom leietakeren har et formelt ansvar for dem, har inntekter fra dem, og det hele er basert på en langsiktig avtale. De konkluderer også med at purkeringene er en spesiell driftsform, som det i forhold til konsesjonsregelverket er vurdert som ønskelig å legge til rette for. Beregningene til SLF viser også helt klart at satellittene, spesielt de mindre, fortsatt vil få langt mindre avløser- og dyretallstøtte, enn vanlige svineprodusenter med tilsvarende produksjonsvolum. De avslutter sin anbefaling med at «det kan argumenteres for at dette er rimelig på grunn av stordriftsfordelene satellitter i purkering antas å ha». Norsvin har imidlertid dokumentasjon på at tilsvarende stordriftsfordeler kan oppnås også innenfor ordinær produksjon. Utredningen til SLF førte til at staten har skrinlagt sitt tidligere ønske om å fjerne tilskuddene til disse svineprodusentene (145 stk). Det er imidlertid svært interessant hva staten skriver i sitt tilbud ved årets jordbruksoppgjør. Staten henviser til evalueringen som SLF har foretatt og foreslår at satellitter i purkeringer bør ha samme tilskuddsutmåling av produksjonstilskudd og avløserrefusjon som andre svinebesetninger med samme produksjonsomfang. Slik undertegnede tolker dette, vil dette si at tilskuddene skal øke, stikk i strid med SLFs anbefalinger. Vi får krysse fingrene i håp om at avtalepartene er seg bevisst det de har skrevet i sluttprotokollen. Åpent storfjøs 31 mai er det åpen dag i det nye store grisehuset hos Fridtjov Skjerve i Levanger. Skjerve har valgt FTS-binger og insemineringsbåser fra Egebjerg, og Fjøssystemer står for fôring og ventilasjonsanlegg. FTS-bingene har en ny type smågrishjørne med gjennomsiktig tak. Grisehuset blir et av landets aller største. I tillegg til grisehuset blir det også visning av vaskerobot. 6 svin 4/2007

7 f ô r i n g O G S t e l l svin 4/2007 7

8 D i v e r s e direk tøren direkte Asbjørn Schjerve konstituert adm. direktør norsvin Dette vanskelige markedet Svinenæringa er ekstremt opptatt av markedssituasjonen. Dette er helt naturlig da 95 % av inntektene kommer i form av pris på det som selges. Det ideelle hadde vært en situasjon der tilbud og etterspørsel hadde vært identisk gjennom hele året. I svineproduksjonen har vi ikke kontrakter der industrien og sluttmarkedet bestemmer kvanta og pris på det som tas inn. Vi har en svært komplisert sammensatt landbrukspolitikk, der det meste henger sammen. Alle kan produsere svinekjøtt og er sikret å få levert det, uansett produksjonssted og mengde. Omsetningsloven, som faktisk ble vedtatt så tidlig som i 1936, og etter den tid revidert en rekke ganger, har bl.a. som formål å sikre at alle får solgt sine produkter til en pris som er avtalt ved jordbruksoppgjøret. Den skal også sikre at næringsmiddelindustrien over hele landet får jevn tilførsel til lik pris. Nortura er satt til å forvalte denne markedsreguleringsordningen, med staten som revisor. Innen svinesektoren har Nortura ca. 70 prosent av slaktinga og 50 prosent av foredlingen. Vi har i dag en svært sterk konkurranse mellom samvirke og de uavhengige aktørene, både om svineprodusentene og om videreforedling av varene. Konkurranselovgivningen her i landet ønsker reell konkurranse i verdikjedene, og begrensete samarbeidsmuligheter mellom aktørene. Når det oppstår ubalanse i svinekjøttmarkedet beveger Nortura seg i et minefelt. På den ene siden skal de sikre egen konkurransekraft, og på den andre siden forvalte markedsreguleringsordningen. I en underskuddssituasjon må de fordele svineslaktet mellom sin egen og konkurrentenes foredling. Både foredlingen til Nortura og medlemsbedriftene til Kjøttbransjens Landsforbund (KLF) vil få langt mindre fersk gris enn hva de reelt ønsker. For å gjøre denne fordelingen mest mulig rettferdig og kontrollèrbar, er forvalterrollen i Nortura skilt ut som egen enhet, kritisk overvåket av Statens Landbruksforvaltning (SLF). Knappheten på gris gjør alle aktørene like frustrert. Bestilles det langt mer gris enn det reelle behovet, i håp om å få tilført en relativt større andel? I uke 18 var ferskvaredekningen i snitt for de siste fem ukene nede på 65 %, og hele slakt var etterspurt denne uka. For ett år siden var tilsvarende dekning 111 %, og kun slakt var etterspurt. Vi har ikke 70 % økning i forbruket på ett år! Uansett overbestilling eller ikke, markedet skriker etter svinekjøtt, og lagrene av ferdig vare er tomme. Importen av frossen gris tar noe av etterspørselen, men det er et udiskutabelt faktum at vi nå kunne solgt mye mer svinekjøtt. Mye av denne etterspørselen skyldes utvilsomt underdekning også på alle andre kjøttslag, men også det faktum at svinekjøttprisen ved nyttår faktisk var så lav at kjedene inngikk store kontrakter. Oppe i dette kaoset graver så de ulike aktører sine skyttergraver. Mange kan ha ulike agendaer. Felles for alle er at de ønsker å tjene mer penger, enten i egen pung eller på vegne av et fellesskap. Dette kan oppnås ved å tilrive seg større markedsandeler, eller sikre seg ulike konkurransefortrinn. Vi er avhengig av reell konkurranse mellom aktørene, men vi har ikke råd til å leke med det som er fundamentalt for å kunne drive med svineproduksjon i Norge. Norsvin er svært opptatt av at svineprodusentene slår ring rundt selve markedsordningen. De som hevder at ordningen bør fjernes, har et kortsiktig ønske om kun å skaffe billigere råvarer. Ordningens formål er nemlig å sikre bøndene inntekter, og dette vil selvsagt gi industrien dyrere råvarer enn om råvarene kunne hentes i et internasjonalt marked. Selvsagt kan forvaltningen av ordningen til enhver tid diskuteres, men vi kan ikke så tvil om at den er livsviktig for næringa. Sammen må vi jobbe for at den skal fungere mest mulig åpent og ikke virke konkurransevridende. Det er svært viktig at all kritikk mot selve markedsreguleringen og prognosene for å kunne planlegge reguleringene, blir så konstruktiv som mulig. Det er nok krefter her i landet som vil selve markedsreguleringsordningen til livs. 8 svin 4/2007

9 Strukturgaloppen fortsetter n æ r i n g s p o l i t i k k Hver tiende slaktegrisprodusent sluttet i fjor Hamskiftet i svinenæringa fortsetter i akselererende tempo. Etter et tøft år i fjor valgte 8,5 prosent av alle norske svineprodusenter å slutte. Størst var avskallingen av slaktegrisprodusenter, hvor hele 10,6 prosent ga seg. Asbjørn Schjerve konst. adm. dir., Norsvin Offentlige tall fra søknad om produksjonstilskudd viser stor avskalling og strukturendring blant svineprodusentene. Ved nyttår hadde vi kun 1771 svineprodusenter med purker, etter at 127, eller 6,7 prosent, hadde valgt å slutte i løpet av fjoråret. I løpet av de siste fem årene har hele 29 prosent sluttet, mens hele 54 prosent har sluttet i løpet av 10 år. Besetningsstørrelsen økte med to purker i løpet av fjoråret, og er nå oppe på 33,7 avlspurker. For fem år siden var tilsvarende tall 22,4, mens de for 10 år siden var på kun 16,4. (Se fig. 1.) Konsesjonsgrensa Som kjent økte konsesjonsgrensa opp til 2100 slaktegrisenheter i I dag ligger gjennomsnittsbesetningen på akkurat det halve. I tillegg til å ha 33,7 avlspurker, leveres 374 slaktegriser i snitt fra disse besetningene. Ut fra statistikken tyder det på at ca 10 prosent av produsentene med purker har produksjon opptil eller over konsesjonsgrensa. Stabile purketall Antall purker har i løpet av fjoråret gått ned med 0,7 %, og samlet antall avlspurker siste nyttår var Ut fra purkeslaktingen og semintallene etter nyttår, tyder det på at dette tallet har falt ytterligere de første månedene i Ut fra statistikken har antall purker vært rimelig stabilt fra Mens vi de 3 første årene etter år 2000 hadde ca 8 % færre purker. (Se figur 3). forts. neste side VIL IKKE: Men noen slaktegrisprodusenter satser i stedet for å gi seg. Bildet viser et nytt grisehus hos Morten Mangset på Nes i Hedmark. [Foto: TM] FYLKE % endring 5 år Brukere Purker Snitt Brukere Purker Østfold ,0-31,6 5,3 Akershus ,1-27,0 10,7 Hedmark ,5-28,4-0,7 Oppland ,0-41,8-3,0 Buskerud ,4-20,9 13,6 Vestfold ,1-29,9-3,9 Telemark ,2-17,9 47,1 Aust-Agder ,3-18,8-8,9 Vest-Agder ,7-32,3 3,5 Rogaland ,4-23,5 28,5 Hordaland ,7-43,4-0,2 Sogn & Fjordane ,7-22,4-1,5 Møre & Romsdal ,2-25,3 16,3 Sør-Trøndelag ,0-39,1-15,4 Nord Trøndelag ,6-27,2-3,0 Nordland ,3-16,2 19,5 Troms ,6-34,9-17,4 Finnmark ,0-35,7-23,4 SUM ,7-29,0 6,9 svin 4/2007 9

10 n æ r i n g s p o l i t i k k Ant. produsenter med purker Ant. rene slaktegrisprodusenter Slaktegris per besetning Ant. rene slaktegrisprodusenter Slaktegris per besetning Ant. rene slaktegrisprodusenter Slaktegris per besetning Ant. produsenter med purker Avlspurker per besetning 30 Avlspurker per besetning Ant. produsenter med purker Avlspurker per besetning Figur 1410 års utvikling blant svineprodusenter med 2005 avlspurker (per 1. januar) Ant. slaktegris Figur 2410 års utvikling Ant. blant avlspurker svineprodusenter med 2005 kun 2006 slaktegris 2007 (per 1. januar) Ant. slaktegris Ant. avlspurker Ant. slaktegris Ant. avlspurker Figur 34Antall slaktegriser og gjennomsnittlig antall avlspurker siste 10 år Distrikter med tilbakegang Avskallinga i svinenæringa slår svært skakt ut. Fra tabell 1 ser vi at Rogaland har økt sin produksjon med hele 28,5 % i løpet av fem år. Dette er fra før landets desidert største grisefylke. Nå kommer nøyaktig hver fjerde gris fra fylket. Noen områder har nedgang i både antall purker og produsenter. Dette gjelder mange fylker, men spesielt Oppland, Aust- Agder, Hordaland, Sør-Trøndelag og Troms/Finnmark har negativ utvikling. Dette er fylker hvor vi etter hvert kan få store problemer med å opprettholde fagmiljøer på gris. Slaktegris Statistikken forteller også at en større og større andel av slaktegrisene fôres opp hos spesialiserte slaktegrisprodusenter. Andelen slaktegriser fra denne gruppen er nå oppe på 54,5 prosent. Disse produsentene leverte i fjor i snitt 525 slakte- På Neshalvøya i Mjøsa er ikke svineprodusentene som andre steder. Her var det ikke snakk om at hver tiende slaktegrisbonde ga seg i fjor. Optimistiske produsenter har tvert i mot restaurert, utvidet og bygd nytt. Tore Mælumsæter Nes, Hedmark Det vil alltid være trusler som henger over oss. WTO, EU og overproduksjonsperioder. Men den som vil være bonde kan ikke sitte på gjerdet og vente på at alle skyer forsvinner. Da råtner gjerdet til slutt, sier Morten Mangset. Vi sitter rundt langbordet hjemme på gården hans, Aske. Garden ligger vestvendt og fint til i forholdsvis bratt skråning ned mot Mjøsa. Nysådde åkrer spirer fint. På andre siden av Mjøsa blinker sola i store plastikkjorder som vitner om at flittige grønnsaksdyrkere på Toten har startet en ny vekstsesong. På Svins initiativ har Morten samlet fire av sine grisekolleger på Neshalvøya rundt bordet. Utgangspunktet er den begredelige statistikken fra fjoråret som viser så sterkt mannefall i svinenæringa. Men det finnes fortsatt kommuner og områder i Norge griser. Antall rene slaktegrisprodusenter er nå nede på 1515 stk, etter at hele 10,6 % sluttet i fjor. Også her blir de største produsentene enda større. 70 % av produksjonen foregår nå hos produsenter som leverer med enn 700 slaktegriser. (Se fig. 2.) Økt effektivitet Tallene fra søknad om produksjonstillegg viser også økt effektivitet. Figur 3 viser utviklingen av antall slaktegris og antall avlspurker de siste 10 årene. Antall avlspurker det enkelte år er her beregnet som gjennomsnitt av antall når året startet og antallet når året slutter. Antar vi at ei avlspurke tilsvarer 1,3 årspurker, ble det i 1997 slaktet 15,7 slaktegriser per årspurke. Tilsvarende tall i 2006 var 18,7, altså en økning på 3 slaktegriser per årspurke. Dette tilsvarer en årlig effektivitetsøkning på to prosent hvert år.... men Nesbøndene satser på nybygg 10 svin 4/2007

11 n æ r i n g s p o l i t i k k hvor optimismen og pågangsmotet overlevde både fjoråret og året før der. Les bare igjennom dette; Morten Mangset. Ren slaktegrisprodusent. Hadde en gammel fjøsdel hvor han drev kombinert produksjon på cirka 45 purker fram til april i fjor. Måtte ta et valg. Tenkte på smågris, men fikk fast leveringsavtale på smågris fra den nye purkeringen i Næra. Valgte derfor å bygge ny slaktegrisavdeling, og driver nå opp til konsesjonsgrensa på 2100 slaktegrisenheter. Harald Finden. Ren slaktegrisprodusent. Faren drev med slaktegris i det gamle kufjøset tidligere. Harald valgte å bygge helt nytt slaktegrisfjøs i vinter, og de første grisene ble satt inn i februar. Huset har kapasitet til å produsere 2100 slaktegrisenheter. Per Eivind Ellingsen. Ren slaktegrisprodusent. Bygde nytt grisehus i vinter, og satte inn de første i romjula. Driver spesialproduksjon av tyngre gris (ca. 120 kilo slaktevekt) på spesialfôr for Norturas anlegg på Tynset. Konsesjonsproduksjon. svin 4/

12 n æ r i n g s p o l i t i k k åra. Det er ikke så forferdelig mange flere svineprodusenter her. Men det har også vært bygd nye kyllinghus og et nytt kufjøs. Et nytt verpehønebygg er trolig også under oppseiling, forteller produsentene til Svin. MOTSTRØMS: Her ser du et lite knippe Nesbønder som gikk mot strømmen når det gjaldt utviklingen i svineproduksjonen i fjor. Fra venstre Morten Mangset, Asbjørn Feiring, Harald Finden, Per Eivind Ellingsen og Lars Hulleberg. Nede i bakken sees taket på det nye grisehuset på Mangsets gård Aske. [Foto: TM] Lars Hulleberg. Kombinert produksjon. Bygger nytt nå. Solgte tidligere 50 prosent av smågrisene. Vil nok fortsatt selge noen smågriser, men ønsker å øke framfôringsprosenten betydelig. Har utvidet konsesjon til 2700 slaktegrisenheter. Men det er flere enn disse som har bygd eller bygger på Nes. Ole Jonny Skjoldknap bygger opp igjen nytt FTS-hus på Stavsjø etter brann i det gamle. Dag Kolstad, tidligere ren slaktegrisprodusent, bygger nytt FTS-hus. Vidar Fladmark utvider Fjosweb.annGRISz :37 Side 1 Asbjørn Feiring. Kombinert produksjon. Har tidligere leid hus til svineproduksjon. Bygde nytt FTS-hus for to år siden. Konsesjonsproduksjon. slaktegrisproduksjonen sin ved å bygge nytt tilbygg. Smågrisprodusentene Inger Stenersen/Arne Dyrseth har utvidet den til det lovlige. Dette forteller litt om byggeboomen som har preget Nesbygda de tre siste Hva er grunnen til dette? Noen får vel panikk når naboen begynner på bygge, gliser av dem. Men grunnen er vel rett og slett at produsentmiljøet er aktivt og godt. Vi har tro på framtida, og det preger produsentene. Svineavlslaget på Nes har bestandig hatt god aktivitet, og flere av produsentene er med i Forum Gris. Her er det faglig aktivitet med innsending av kraftfôrprøver og rådgivning. Det er snart ikke ku igjen i bygda, så kravet til spredeareal er uproblematisk for de fleste, sier produsentene. Hvordan ser det ut på Nes om 10 år? Det er i hvert fall like fin utsikt! Vi er kanskje litt gråere i håret, og jeg er snart pensjonist, kommer det fra en av dem. Jeg tror ikke konsesjonsgrensene røres på mange år ennå, sier Per Eivind Ellingsen. Det er ikke jeg så sikker på. Jeg tror det kan skje mye på 10 år, svarer Morten Mangset. Men vi er antakelig ikke de største taperne om konsesjonsgrensene slippes. Vi har tross alt miljøet, spredearealet og beliggenhet tett ved E6 og slakteri. Det blir nok verre i distrikter som ligger litt mindre sentralt, tror Ellingsen. Klima og miljødebatten kan virke positivt når det gjelder folks syn på jordbruket. Det er ikke bærekraftig å bruke nesten hundre ganger så mye energi på å frakte et salathode fra New Zealand til Norge som den energien salathodet faktisk inneholder, sier Harald Finden. Jeg tror på framtida, sier Ellingsen. Hvis vi ikke gjør det, så har vi gjort noe fryktelig galt, konkluderer Asbjørn Feiring. -ser du framover? NRF49-RUDI -nybygg? -ominnredninger? -se 12 svin 4/2007

13 OKTAN Trondheim - Foto: Vera Gjersøe * Griser som får tilskuddsfôr kan fort bli sparegriser Very Important Pig * At sunne og friske griser er lønnsomme dyr, er ingen hemmelighet. Gi derfor grisene Pluss Multitilskudd ved sykdom, miljø- eller fôrskifte. Får dyrene mye brød, myse eller grovfôr bør de alltid få ekstra vitaminer og mineraler for optimal tilvekst og trivsel. Purker som gis Pluss E-konsentrat eller Pluss E-vitamin m/selen og Biotin i slutten av drektigheten får unger med bedre immunforsvar. All smågris skal ha jerntilskudd. Pluss Smågristorv gis fra 2. levedøgn til avvenning. For å forebygge diaré rundt avvenning kan du gi Pluss Avvenningstorv fra 2 dager før til 2 uker etter avvenning. Skulle grisene likevel få diaré vil Pluss Saltbalanse stabilisere elektrolytt- og væskebalansen. Gir du dyrene Pluss tilskuddsfôr når det er behov øker motstandskraften mot sykdommer, og du vil spare penger på både veterinær og medisiner. Bønder som bruker Pluss går oftere i pluss, enkelt og greit! Kontakt nærmeste FK-butikk eller tonnselger for informasjon.

14 n æ r i n g s p o l i t i k k Jordbruksoppgjøret Grisen ble oppgjørets taper Det eneste grisen har fått i jordbruksavtalen er at vi ikke er fratatt inntektsmuligheter. Slik sett er grisen taperen i årets jordbruksoppgjør, sier Norsvins styreleder Kristin Ianssen i sin kommentar. Tore Mælumsæter Uendret målpris Hun er heller ikke spesielt imponert over oppgjørets generelle profil. Jeg konstaterer at regjeringen ikke har brukt muligheten til å gi jordbruket et historisk løft slik den proklamerte så høyt. Jeg ser ingen vilje til klar kursendring i dette oppgjøret. Det representerer ingen snuoperasjon. Derfor blir jeg litt provosert når jeg ser Senterpartitopper Målprisen på svinekjøtt fortsetter på samme nivå som tidligere, mens produksjonstilskuddet i sin helhet flyttes over til de 35 første avlspurkene. Før oppgjør Før oppgjør Utslag engangsm. Årsutslag '08 (2 Årsutslag '08 ( inkl. økt. ekskl. økt utn. inkl. økt utn. ekskl. skatt Inkl. skatt (1 utn. jordb.fradrag jordb.fradrag jordb.fradrag Melk Korn Sau Melkegeit Svin/korn Egg/korn Poteter og korn Ammeku Økologisk melk, 22 årskyr Melk og storfe, 12 årskyr Melk og storfe, 21 årskyr Melk og storfe, 31 årskyr Melk og storfe, 20 årskyr Østl. Flatb Melk og storfe, 15 årskyr Østl andre Melk og storfe, 26 årskyr Jæren m.m Melk og storfe, 18 årskyr Agder/Roga Melk og storfe, 15 årskyr Vestlandet Melk og storfe, 17 årskyr Trøndelag Melk og storfe, 16 årskyr Nord-Norge Korn, 211 daa, Østlandet Korn, 556 daa, Østlandet Korn og korn/svin, Trøndelag Sau. 196 vinterfôra, landet ) Inkl. inntektsverdien før skatt av eksisterende jordbruksfradrag, beregnet av Budsjettnemnda for jordbruket. 2) Bare bruttoutslag av foreslåtte pris- og tilskuddsendringer, ikke prognose på utviklingen fra året før. 3) Bruttoutslag inkl. prisendringer, tilskuddsendringer og verdien av utvidet jordbruksfradrag. uttale at «dette må vi feire». I stor grad er avtalen en videreføring av det som har vært, mener Ianssen. Hun tilbrakte ettermiddagen den 17. mai i grisehuset hjemme i Eidsberg, hvor det var grising på gang. Men hun hadde det ikke travlere enn at hun hadde vært ute tidligere på nasjonaldagen og møtt mange folk. De jeg møtte som tilhørte jordbruket var skuffet over oppgjøret, sier hun. Hva synes du om grisens vilkår mer spesielt i jordbruksavtalen? Jeg er naturligvis veldig fornøyd med at forhandlerne lyttet til rådene fra markedsregulator og reviderte sin holdning til målprisnedgang. Det var tøft gjort, men helt nødvendig å snu i denne saken. Endringen fra minus til null kom sent, men godt. Realiteten er likevel at vi ikke får større inntektsmuligheter enn Det ble enighet om jordbruksavtalen på kvelden 16. mai. Den totale rammen har en økning på 975 millioner kroner, hvorav 545 kommer i form av økte målpriser og 400 i form av nye budsjettmidler. Utregnet per årsverk utgjør tillegget kroner. Jordbrukets krav var , mens Statens opprinnelige tilbud var en økning på kroner. Årets oppgjør ble helt spesielt for svinenæringa, da forhandlingspartene etter hvert ikke lenger ønsket å redusere målprisen. Forhandlingene startet med et krav om 50 øre redusert målpris, og et tilbud fra staten om ytterligere 30 øre ned. Under forhandlingene har tydeligvis partene lyttet til nye signaler fra markedsregulator. Snuoperasjonen rundt målpris har også gitt uventet utslag for tilskuddene. Her hadde landbruket krevd 600 kroner i økning i produksjonstilskudd for hver av de 35 første avlspurkene. Her tilbød staten 250 kroner, mens det endelige resultatet kun ble en økning på 165 kroner. Økningen tilsvarer eksakt samme totalbeløp som ble oppnådd ved å fjerne tilskuddet på 594 kroner per purke for antallet mellom 36 og 70 avlspurker. Det hører også med i bildet at distriktstilskuddet på Vestlandet øker med gledelige 30 øre per kg, uten at partene på forhånd hadde vurdert dette. 14 svin 4/2007

15 n æ r i n g s p o l i t i k k BONDENS TRYGGE VALG vi allerede hadde. Slik sett er grisen taperen i oppgjøret. Du jobbet hardt for å øke dyretallsstøtten til de første 35 purkene? Ja, og det som har skjedd her er ikke annet enn at en har flyttet penger som tidligere ble gitt opp til 70 purker ned til de 35 første. Dette blir helt kraftløst hvis målet er å gi tydelige signaler til mindre produsenter om at de er ønsket i produksjonen. Det ligger ikke ei frisk krone her, og jeg tror ikke dette er nok til å endre folks handlemønster, slik intensjonen vår var. Men Vestlandet fikk et gledelig pluss? Ja, det er bra med 30 øre ekstra i distriktstillegg for Vestlandet, men det er ikke rare plasteret på såret i forhold til avtalens tunge poster. Det er vel knapt nok så en kan si at det blåses forsiktig på såret. Min konklusjon er at denne jordbruksavtalen gir oss muligheter til samme inntektsutvikling som før, men vi får ingen kompensasjon for økte kostnader for eksempel i form av økt kraftfôrpris. Slik sett ligger det ingen sterk vilje til å bremse strukturutviklingen i svineproduksjonen i denne avtalen. Jeg er naturligvis glad for at målprisresultatet ble bedre enn fryktet, men totalt sett brukes det lite muskler i dette oppgjøret, synes Kristin Ianssen. Avløsertilskuddet øker noe som resultat av forhandlingene. Satsene øker med 58 kroner per avlspurke og 2 kroner per slaktegris, mens maksimalbeløpet øker med 4000 kroner og opp til Det forventes at kraftfôrprisen vil øke med ca 2 øre per kg, etter at målprisen på fôrkorn øker med 3 øre uten tilsvarende økning i prisnedskrivningstilskuddet. Prisen på oljefrø øker med 6 øre, mens det her gis tilsvarende økning i prisnedskrivning. Krav Tilbud Resultat Ny sats Målpris svinekjøtt, kr per kg 0,50 0, ,22 fôrkorn, kr per kg + 0,03 + 0,02 + 0,03 1,73 oljefrø, kr per kg + 0,10 + 0,05 + 0,06 4,33 Distriktstilskudd, Vestlandet ,30 0,84 Tilskudd ved avløsn., kr per avlsgris , kr per sl.gris , maksbeløp kr Prod.tilsk avlsp, kr per stk slaktegris, kr per stk Bunnfradrag redusert med, kr Tilsk. økologisk avlsp kr per stk slaktegris Prisnedskr.tilsk. fôrkorn, kr per kg + 0, ,318 Prisnedskr.tilsk. oljefrø kr per kg ,06 1,59 Stedfrakttilskudd, mill kr Mellomfrakttilskuddet, mill kr Referansebruk 5, korn/svin, kr/årsverk Referansebruk 24, korn/svin Tr.lag kr/årsverk Ramme: Målprisøkning, mill kr Budsjettstøtte, mill kr Per årsverk svin 4/

16 ø k o n o m i, d a t a O G d r i f t s l e d e l s e FÔRER GJELDPURKENE HARDT: Nils Christian Halvorsrud fôrer gjeldpurkene hardt for å få dem raskt tilbake i godt hold. Særlig får unge purker som har hatt et kull mye kraftfôr. Ølstad pluss Anne Jørgensen i Nortura. I tillegg jeg tatt Norsvinskolen, og vært på kurs i egeninseminering. Bestefarens filosofi Men i bunnen ligger bestefarens filosofi. Bestefar Nils Sundby var veterinær, og jeg var ofte med han på gårdsbesøk. Han sa alltid at vi skulle ta oss god tid ved inseminering, og særlig med ungpurkene, forteller Nils Christian. Råd nummer én for de som sliter med omløp er nettopp å ta seg bedre tid ved inseminering. Dette er ingen jobb for de utålmodige, påpeker Nils Christian. Han kan bruke opp til 25 minutter på å inseminere ei ungpurke. Men inseminering kan også ta under et minutt. Tiden det tar bestemmes av hvordan purka klarer å suge opp sæden. Jeg trykker ikke sæden inn, men har kun et lett trykk på tuben, forklarer Blakerbonden. Svinebonde uten omløp Ha is i magen Viktig er det også å ha is i magen før en inseminerer de første purkene som kommer i brunst. En del er nok litt for ivrige etter å komme i gang, tror Halvorsrud. Han inseminerer konsekvent to ganger, og purkene må stå ordentlig. Andre gang er gjerne dagen etter. Men det blir samme dag hvis jeg føler jeg er seint ute, opplyser Nils Christian. For de purkene som kommer seint i brunst gjelder derimot ikke å ha is i magen. Da bør en inseminere nesten så fort en ser det er ståbrunst. I praksis insemineres det både fjerde, femte og sjette dagen etter avvenning. Nils Christian Halvorsrud i Blaker i Akershus hadde kun to omløp i grisehuset i fjor og 26 avvente per årspurke. Det siste er nesten en dobling fra den gang han startet opp som svinebonde. Erling Mysen Nils Christian Halvorsrud tok over familiegården Hogseth Nordre og en besetning på 30 purker i Han kom rett fra lærerskolen uten landbrukskole, og hadde heller ikke vært særlig involvert i svineproduksjon. Resultatet første år som svinebonde ble kun 15 avvente per årspurke. Men siden har Halvorsrud lagt stein på stein. Jeg leste alt i fagbladet Svin. Det var særlig interessant å lese om hvordan guruer som Hans Kr. Heum med flere drev, smiler Halvorsrud. Vi fikk også meget god hjelp og råd av den lokale veterinæren, Per Jacob Systematiker Halvorsrud er veldig systematisk med notater, koder og systemer ved inseminering. Han noterer ikke bare hvilken dag purkene insemineres, men også tidspunkt på dagen. Han merker ryggen på purka med fire ulike koder avhengig av tidspunkt på døgnet. Han tror kanskje at det perfekte insemineringstidspunkt for noen purker kan være om kvelden mens andre er morgenfugler. Han noterer dessuten hvordan insemineringen gikk, og spesielle ting som for eks om purkene sølte mye sæd. Hvis det blir omløp, kan jeg gå tilbake i notatene for å finne en forklaring. De seinere årene har Halvorsrud kun hatt mange omløp en gang. 16 svin 4/2007

17 ø k o n o m i, d a t a O G d r i f t s l e d e l s e SLAKTEGRIS I GAMLE LÅVEN: I gamlelåven har Halvorsrud bygd om til tre store rom der all slaktegrisen på talle fôres fram. Det var i juli for to år siden da det var så inderlig varmt. Jeg fant da ingen annen forklaring en at det kan ha vært noe feil med sæden, sier Halvorsrud. For øvrig er han meget godt fornøyd med sæden han kjøper og det avlsarbeidet som gjøres i Norsvin. Det eneste er at ungpurkene får for mange grisunger, smiler Halvorsrud. I fjor hadde han 13,9 fødte i snitt og nesten like mange på ungpurkene. Det holder med 12 13, synes Nils Christian Anne B. Ragde i grisehuset Halvorsrud låner lydbøker på biblioteket som han lytter til i grisehuset. Det er lettere å motivere seg til å være mye i grisehuset når en lytter til spennende kriminalromaner eller for eks Anne B. Ragde. Han anbefaler alle svineprodusenter å få med seg hennes bøker om svineprodusenten Tor. Og det kan gjøres mens du likevel er i grisehuset. Fôrer hardt Etter avvenning er Halvorsrud nøye med at purkene skal raskt opp i normalt hold før neste grising. Vi bruker Felleskjøpets diefôr super til purkene hele tiden, og fôrer nok hardere enn det som er normalt, sier Halvorsrud. Særlig ungpurker som har hatt et kull fôres hardt. Når purkene nærmer seg det holdet som Nils Christian synes er passe legger han seg på cirka 2,5 fôrenheter per dag. På Hogseth Nordre er det fortsatt manuell fôring som gjelder. Det er en fordel ved oppfôring av gjeldpurker, mener Nils Christian. I slaktegrisbingene er det automater og fri fôring. Automatene fylles manuelt, men det går raskt da fôrsiloer finnes rett ved der automatene fylles. Det er sju ukers puljedrift som gjelder og med 10 til 11 i pulja. Vi har 10 fødebinger, men har lagd i stand en ekstrabinge. Vi inseminerer 11 purker og i fjor var det bare to ganger vi ikke brukte alle 11 bingene, forklarer Halvorsrud. Gammel innredning Grisehuset på Hogseth Nordre er fra Fortsatt brukes samme innredningen. Regnskapsføreren mener vi har kroner i årlig betaling med litt sveising framfor å bytte innredning, forklarer Nils Christian. I gamlelåven har han selv bygd tre tallerom til slaktegris, slik at all grisen nå fôres fram (siste rommet sto ferdig i vinter) Dette vil i år gi en produksjon på over 800 slaktegris. Gjeldpurke og insemineringsavdeling er i samme rom som fødeavdeling. De eldre purkene har 70 cm brede båser der de også insemineres. Fire uker før bedekning kjøpes inn tre ungpurker som har hatt brunst omtrent samtidig. Disse går i felles binge og bedekkes på andre brunst hos Halvorsrud. Dette fungerer perfekt, men avhenger av et godt samarbeid med den du kjøper livdyr av, sier Nils Chrsitian. Purkene som skal insemineres går i samme rom som rånen, men plasseres lengst unna denne. Rånes slippes så fram i gangen foran purkene ved inseminering. Her er derfor ingen smarte eller moderne løsninger, men det eneste som er mulig å få til i et trangt grisehus. Når vi får til dette hos oss, tror jeg det er mulig nesten over alt, mener Nils Christian. Lærerjobb ved siden av Både Nils Christian og kona Liv er lærere ved siden av å være svineprodusenter og kornbønder. Jeg drev gården på fulltid når barna var små, men hadde lyst til å komme meg ut som lærer igjen, forklarer Nils Christian. Dermed er han grisebonde morgen og kveld, men lærer i 100 % stilling i ungdomskolen på dagtid. Men faren min Jens er fast med meg i grisehuset, noe som er helt avgjørende for at dette skal gå rundt opplyser Nils Christian. Med jobb ved siden er det begrenset hvilken tid de kan bruke i grisehuset. -Men det er viktig å sette av tilstrekkelig og ikke minst riktig tid ved grising og inseminering, mener Halvorsrud. TA DEG TID: Bruk gjerne opp til 25 minutter på ei ungpurke, sier Nils Chr. Halvorsrud. Bildet er ikke fra hans besetning. svin 4/

18 d i v e r s e 30 fagforedrag på Gris i 2007 Brikkene har falt på plass for arrangementskomitéen i Gris i Det er et variert program som møter svineprodusenter fra hele landet når de setter hverandre stevne i Trondheim fredag 16. november. Ikke mindre enn 30 forskjellige fagforedrag står på menyen. Svin presenterer noen av dem i dette nummeret, og vil følge opp med flere presentasjoner senere. Foredrag nr 1 Utvikling i tilvekst og fôrforbruk hva kjennetegner de beste besetningene? Fôrforbruket er den faktoren som påvirker økonomien i slaktegrisproduksjonen mest. Det er store forskjeller mellom besetningene både når det gjelder tilvekst og fôrforbruk. Har det vært noen framgang de siste åra? Hva er situasjonen i dag, og hvilke faktorer påvirker effektiviteten? Hva gjør de beste besetningen for å oppnå gode og stabile slaktegrisresultater? Foredragsholdere: Solveig Kongsrud, Norsvin Solveig Kongsrud er utdannet ved NLH allsidig jordbruk i Hun har erfaring som veileder på gris hos Vestfold- Buskerud Slakteri og har siden 1995 vært ansatt i Norsvin som In-Griskonsulent. I hele den tiden har hun jobbet med svinefaglige spørsmål, drift og styring av besetninger, In-Gris statistikk, opplæring og brukerstøtte ut mot rådgivere og svineprodusenter på In-Gris, samt utvikling av In-Gris. Har i dag ansvar for utvikling av In-Gris web fra Norsvins side. Telefon: Mobil: E-post: solveig.kongsrud@norsvin.no Adresse: Norsvin, Postboks 504, 2304 Hamar Vidar Aglen, Felleskjøpet Fôrutvikling Vidar Aglen er utdannet ved NLH Husdyrbruk i Han har erfaring fra kraftfôrindustrien siden Har hele tiden jobbet med svinefaglige spørsmål, optimering av kraftfôrblandinger og opplæring ut mot rådgivere og svineprodusenter på fôring av svin. Siden 1999 har han jobbet hos Felleskjøpet Fôrutvikling med hovedannsvar for fôrtabeller, råvarevurdering og optimering. Mobil: E-post: vidar.aglen@fkf.no Adresse: Felleskjøpet Fôrutvikling, 7005 Trondheim Foredrag nr 2 Hvordan kan vi forbedre fôrutnyttelsen hos slaktegris? Erfaringer fra Danmark. Fôrutnyttelsen har svært stor betydning for økonomien i slaktegrisproduksjonen. Det er viktigere å ha fokus på fôrutnyttelsen enn å øke tilveksten. Undersøkelser og erfaringer i Danmark viser at det er mulig å forbedre fôrutnyttelsen hos slaktegris ved å gjennomføre noen få, og ofte enkle tiltak. Foredagsholder: Anni Øyan Pedersen, Seniorprojektleder, Dansk Svineproduktion, Danmark Anni Øyan Pedersen er agronom og Ph.D. i fysiologi. Hun har tidligere arbeidet ved Danmarks JordbrugsForskning (nå Det Jordbrusvidenskabelige Fakultet, Århus Universitet). Siden 1995 har hun vært ansatt ved Dansk Svineproduktion (tidligere Landsudvalget for Svin). I de siste årene har hun hovedsaklig vært engasjert i forsøk med fermentert våtfôr, og i prosjekt innen fôrutnyttelse. Telefon: Mobil: E-post: anp@danishmeat.dk Adresse: Axeltorv 3, 1609 København V Foredrag nr 7 Minst 5 til 10 prosent av omløpene skyldes feil rutiner ved inseminasjon. Hvorfor? Riktig inseminasjonsteknikk og gode rutiner ved inseminasjon er avgjørende for en høy grisingsprosent. I foredraget gis det tips om enkle forbedringsområder for å få flere purker drektige. Foredraget er et «must» for alle som har en grisingsprosent under 85! I foredraget presenteres også siste nytt innen sædkonservering og kjønnssortering av sædceller. Foredragsholder: Peer Ola Hofmo, overveterinær/- kvalitetsleder Norsvin Peer Ola Hofmo er veterinær og har jobbet i Norsvin siden 1988, der han er fagsjef i Team Semin. Han gjennomført en rekke forskningsprosjekt innen semin og reproduksjon. Hans spesialfelt er sædkonservering og han har holdt flere foredrag om dette temaet på internasjonale reproduksjonskongresser. Han har en doktorgrad innen reproduksjon fra Norges veterinærhøgskole. I tillegg til å jobbe med reproduksjon har han også ansvaret for Norsvins dyrehelsemessige aktiviteter. Telefon: E-post: peer-ola.hofmo@norsvin.no Adresse: Norsvin, Pb 504, 2304 Hamar Foredrag nr 8 Slik får du mange levendefødte smågriser! Skal du oppnå 30 beregna avvente, må utgangspunktet være mange levendefødte og en høg grisingsprosent. Da er det vesentlig å lykkes med bedekkinga. Foredraget tar spesielt for seg igangsetting av brunst hos ungpurker, og bruk av råne til brunstframkalling. Det settes også fokus på selve inseminasjonen. Foredragsholder: Marit og Otto Åsbakk, svineprodusenter. Marit og Otto driver sammen med Arnt og Sissel Åsbakk en formeringsbesetning, samt mjølkeproduksjon, på Fenes utenfor Bodø. Besetningen har i mange år ligget helt i teten i forhold til produksjonsresultat, siste åra tett på 30 beregna avvente per årspurke. Hemmeligheten 18 svin 4/2007

19 d i v e r s e bak en vellykket svineproduksjon er gode rutiner og systemer for alle gjøremål. Telefon: e-post: otto-mar@online.no Adresse: Fenes, 8030 Bodø Foredrag nr 13 Helse og velferd hos norske griser nye utfordringer Det er et overordnet mål at norsk svineproduksjon skal være i verdenstoppen både når det gjelder helse og velferd hos grisene. Hvor står vi i forhold til denne målsetningen? Hvilke andre utfordringer står vi overfor og hvordan skal vi møte utfordrningene? Foredragsholder: Mona Gjestvang, leder og overveterinær Animalia, Helsetjenesten for svin Mona Gjestvang ble utdannet veterinær i 1988 og dansk svinefagdyrlæge i Hun har arbeidet i blandet praksis i 7 år og var en kort periode innom Norsvin som forskningsassistent. Fra 1995 har hun vært tilknyttet Helsetjenesten for svin, først som veterinærkonsulent i Gilde Hed-Opp, senere som fagsjef i Kjøttbransjens Landsforbund, og siden april 06 som leder. Hun har lang erfaring med forebyggende helsearbeid i svinebesetninger, og er en mye etterspurt foredragsholder på flere kurs og seminarer for svineprodusenter. Telefon: e-post: mona.gjestvang@vetinst.no Adresse: Helsetjenesten for svin, Pb 8156 Dep, 0033 Oslo Foredrag nr 14 Superpurka 2010 et etisk dilemma? De kravene vi stiller til Superpurka 2010 medfører store utfordringer når det gjelder fôring og stell av purker og smågriser. I foredraget vil det bli satt søkelys på hvordan en kan klare avvendte pr årspurke på purkas og smågrisens premisser. Det vil bli gitt råd om hvordan en kan unngå tynne purker og purker med dårlig utviklede jurkjertler. Hvordan skal du forholde deg til de svakeste smågrisene, og hva med bruk av Mambo? Foredragsholder: Anne Jørgensen, spesialveterinær svineproduksjon, Nortura Region Øst Anne Jørgensen er veterinær, utdannet i 1978, og er godkjent som spesialist i svinesjukdommer. Hun underviste i 5 år veterinærstudenter ved Sveriges landbruksuniversitet i Uppsala i svinesjukdommer og besetningsdiagnostikk, og var 5 år ansatt ved veterinærinstituttet i Sverige. Fra 1990 har hun vært spesialveterinær i Nortura region øst, og hun har i mange år undervist norske veterinærstudenter i besetningsdiagnostikk. Anne har stor erfaring i problemløsning i svinebesetninger. Hun har gjennomført mange feltstudier og vært en flittig bidragsyter med stoff til fagartikler, faktablad og kurshefter for svineprodusenter. Telefon: Mobil: e-post: anne-maj.jorgensen@nortura.no Adresse: Nortura BA, Pb 175, 1701 Sarpsborg Foredrag nr 19 Hanngrisproduksjon fortsatt en utfordring Når kan vi slutte å kastrere grisungene? Hvilke framskritt er gjort siden satsingen på hanngrisforskning startet i 2004, og hvilke utfordringer gjenstår? Hva skjer i Norge og i resten av Europa? Foredragsholder: Bente Fredriksen, Animalia Bente Fredriksen ble utdannet veterinær i Hun arbeidet 3 år i stordyrpraksis på Helgeland, før hun i perioden gjennomførte doktorgradsarbeid (innen storfe) ved Norges veterinærhøgskole. Fra 1998 til 2002 var hun ansatt ved Veterinærinstituttet, seksjon for epidemiologi, hvor hun blant annet ledet de nasjonale overvåkingsprogrammene for salmonella og for virusinfeksjoner hos gris. Fra 2003 har hun vært ansatt hos Animalia og jobber primært med spørsmål relatert til hanngrisproblematikken, både som prosjektleder og som koordinator for de norske hanngrisprosjektene innen hanngrisprogrammet. Hun er også engasjert i det internasjonale miljøet innen dette fagområdet. Telefon: E-post: bente.fredriksen@animalia.no Adresse: Animallia, Fagsenteret for kjøtt, Pb 396 Økern, 0513 Oslo Foredrag nr 19 Kan vi påvirke svinekjøttes kvalitet? Svinekjøttets posisjon i markedet bestemmes mye av produktkvaliteten. Produktkvalitet, enten det er spisekvalitet eller teknisk kvalitet, kan påvirkes gjennom avlsarbeid og fôr og fôring. Hvordan ser vi for oss framtidas gris med hensyn til ønsket produktkvalitet? Og hvordan skal vi oppnå ønsket produktkvalitet gjennom avl, fôr og fôring? Foredragsholder: Odd Vangen, professor ved Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap, UMB Odd Vangen har vært professor i husdyravl og genetikk ved UMB siden Han har vært forsker og foreleser innen svineavl i en mannsalder, og medlem av avlsrådet i Norsvin siden 1980-tallet. Han leder nå Forskningsprosjektet «Program for forbedret svinekjøtt og fettkvalitet gjennom fôr og genetikk», et brukerstyrt prosjekt i Norges Forskningsråd med Felleskjøpet Fôrutvikling, Norsvin og Animalia. Prosjektet er knyttet til spørsmål av stor betydning for framtidig ernæring og avl av gris, inkludert målemetodikker for nye egenskaper. Vangen har vært en mye brukt foredragsholder i mange år og har blant annet mottatt NLHs pedagogiske pris i Telefon: Mob: e-post: odd.vangen@umb.no Adresse: Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap, UMB, 1432 Ås Foredrag nr 25 Utnytt kompetansen som finnes rundt deg! I drifta di er du avhengig av mange ulike aktører; banknæring, veterinær, produksjonsrådgiver, regnskapsfører med flere. Hvordan skal du få utnyttet deres kompetanse på en best mulig måte? Inviter til gårdsråd, og få en helhetlig tenking omkring drifta! Foredragsholdere: Sigurd Langfors, svineprodusent, Nordland. Sigurd driver formeringsbesetning sammen med Kristin i Bardal i Leirfjord kommune. I tillegg er det en heltidsansatt røkter. Besetningen er på 125 årspurker. Levering av livdyr skjer på kontrakt til 18 besetninger. Sigurd har tidligere jobbet som rådgiver i Nortura, og har hele tiden vært opptatt av at rådgivingen skal være helhetlig. Mobil: E-post: slangfor@online.no Adresse: Nedre Breimo Bardal. svin 4/

20 i n - g r i s a k t u e l t Figur 14Eksempel på registrering av salg/utmelding av purker hos selger av livdyr. Figur 24Eksempel på innmeldingsbilde hos kjøper når dette åpnes etter at selger har registrert disse dyrene solgt til denne besetningen. In-Gris web ny versjon med mer automatikk Utviklingen av In-Gris web fortsetter og en ny versjon er lagt ut. Nye funksjoner er automatisk hopping fra felt til felt, og overføring av data på purker fra selger til kjøper. Dette gjør programmet raskere og mer brukervennlig. Solveig Kongsrud, In-Gris administrasjonen Norsvin In-Gris web har vært i bruk ute hos svineprodusenter siden februar. De fleste er godt fornøyd med programmet, men det er selvsagt mange ting som fortsatt står på ønskelista. I slutten av april la vi ut en ny versjon av In-Gris web som innholder flere mer automatiske funksjoner som gjør programmet enda mer brukervennlig, raskere i bruk, og med mindre sjanse for feilregistreringer. Automatisk hopping In-Gris web har nå fått innført en nødvendig forbedring med automatisk hopping av markøren fra felt til felt i registreringsbildene. Vi har satt en maksimallengde for hvor mange tegn som skal registreres i hvert felt. Når dette antall tegn er tastet, eller det er gjort et valg i en meny, vil markøren automatisk hoppe til neste registreringsfelt. Dette gjør at en for de fleste feltene slipper å bruke piltast eller lignende for komme til neste registreringsfelt. Når det gjelder individnummer er makslengden satt til 6 siffer som er det høyest tillatte siffer i et individnummer. Dersom det tastes 6 siffer i et felt for individnummer vil markøren flytte til neste felt av seg selv, men hvis nummeret du taster har bare fire siffer må du som bruker flytte markøren manuelt. I denne forbindelsen har vi også fastsatt at alle datoer i In-Gris web skal inntastes med seks siffer, på formatet ddmmåå, uten punktum i mellom. Kjøp og salg av purker I forbindelse med kjøp av purker er det mange opplysninger om de nye dyra som skal registreres for at innmeldingen skal bli riktig hos kjøper. Dette har resultert i mye jobb og lett for å gjøre feil når dataene tastes manuelt. Nå har In-Gris web fått automatikk, slik at opplysninger om bl.a. innkjøpsdato, fødselsdato, rase, avstamning, tidligere individnummer og tidligere medlemsnummer overføres fra selger til kjøper. Er det omsetning av drektige purker overføres også data om siste inseminasjon. Det er selger som registrerer handelen med opplysninger som dato og hvilket medlemsnummer (8-sifret LS-nr) purka er solgt til (figur 1). Både ubedekte og drektige purker skal meldes ut i bildet utmelding. Det er derfor svært viktig at selgere av livdyr melder ut solgte dyr umiddelbart. Når kjøper så åpner sitt innmeldingsbilde står purkene opplistet, og det gjenstår bare å gi purkene nytt individnummer og puljenummer (figur 2). Mer lettvint kan det vel nesten ikke bli? Forutsetningen for at automatikken skal fungere er selvsagt at både selger og kjøper bruker In-Gris web. Ta derfor en prat om dette neste gang du selger eller kjøper purker. Flere søkemuligheter I In-Gris web er det enkle og gode muligheter for å søke fram tidligere registreringer. Øverst i alle registreringsbildene er det felter for å søke på spesielle individnummer, hendelser i et datointervall og nå også på puljenummer. De ulike søkemulighetene kan også kombineres slik at en får fram akkurat de registreringene en er ute etter. Datakvalitet og P-rapport I siste versjon er det også gjort noen forbedringer i forhold til datakvalitet. Eksempler på dette er at det er sperre på at purker under fem måneder ikke kan bedekkes, og at det ikke kan registreres inseminasjon med sæd fra råner som er gått ut av semintjeneste for mer enn 10 dager før inseminasjonstidsdatoen. Det er nå åpnet for å gjøre endringer i registreringer på utmeldte purker, men bare på tidspunkt før utmelding. Noen av web-brukerne meldte om at det var til dels store avvik i tall på P-rapporten mellom In-Gris windows og web. Vi har rettet et par feil slik at nøkkeltallene for «Beregna avvente», «Alder ved avvenning» og «Dager fra avvenning til første bedekning», samt gjennomsnittsøyla ytterst til høyre er endret. Kontinuerlig utvikling Når et helt nytt program tas i bruk vil det være behov for kontinuerlig utvikling og programmering i tida framover. Arbeidet med neste versjon, som skal være klar i juni, er i full gang. Med sommerversjonen lanseres også tilvekstdelen i In-Gris web, slik at programmet vil framstå som et verktøy for både, purker smågris og slaktegris. Har du forslag til nye ting og ønsker om endringer i programmet så ta gjerne kontakt med In-Gris administrasjonen. Vi ønsker at In-Gris web skal være et best mulig verktøy for dere som bruker programmet i praksis. Nye funksjoner programmeres så snart vi har ressurser til dette. 20 svin 4/2007