ÅRSPLAN 2019 Skytterhusfjellet barnehage. Tilstede

Transkript

1 ÅRSPLAN 2019 Skytterhusfjellet barnehage Tilstede 1

2 1. Velkommen til Skytterhusfjellet barnehage Årsplan en av mange ulike planer Visjon for en reflekterende, lærende praksis Barnehagemiljøet: Trygge voksne og gode venner Planlegging... 7 a. Periodeplaner... 8 b. Temaer og aktiviteter gjennom året c. Kulturelle begivenheter i d. Særlig satsning: SPRÅKLØYPER SPRÅKHVERDAG «Nu e det æ som snakke» Arbeid med språklig bevissthet i barnehagen Vurdering Foreldremedvirkning

3 1. Velkommen til Skytterhusfjellet barnehage. Barnehagen åpnet 2013 og er fortsatt en nyvinning på barnehagefeltet. Den er bygget etter en idé om å ivareta små barns behov for nære voksne, hvor de fysiske lokaliteter sikrer voksnes tilstedeværelse. Med fasiliteter som sal, sanserom og klimarom tilbyr barnehagen et leke- og læring miljø som både er trygt og utfordrende. Vi tenker at barn trenger trygge voksne som er tilstede og tilgjengelige. Vårt barnehagemiljø har derfor fokus på å tilby gode felleskapsopplevelser og solide vennskap mellom barn. Vår organisering er bygget ut fra en idé om at vi er ett hus. Vi har tre enheter; Fjorden, Vidda og Fjellet, som hver har barn i alderen 0-6 år. Disse samarbeider tett og benytter enhetens rom etter behov; til bespisning og samvær i leke- og læringsprosesser. Barnehagens rom, både ute og inne, er tilgjengelige for alle uavhengig av hvilken enhet vi er tilknyttet. Uteområdet er en kombinasjon av tilrettelagte installasjoner og naturtomt med friluftsområder i rikelig monn. Barnehagens innhold skal være allsidig, variert og være tilpasset enkeltbarnet og barnegruppen. Vi bygger på de føringer som ligger i rammeplan for barnehagen: [ ]. Der heter det at barnehageeier og alle som arbeider i barnehagen sammen skal bidra til å oppfylle målene og kravene i rammeplanen med utgangspunkt i sine erfaringer og sin kompetanse. 3

4 2. Årsplan en av mange ulike planer Årsplanen vår er først og fremst et arbeidsredskap for barnehagepersonalet. Denne årsplanen dokumenterer barnehagens valg og begrunnelser for pedagogisk innsats i Rammeplan, 2017 Årsplan for Skytterhusfjellet barnehage 2019 Periodeplaner som sendes foreldre. Prosjektplaner og gruppeplaner til internt bruk Vurderinger, skriftlige som sendes foreldre På bakgrunn av årsplanen vil foreldre få tilsendt egne delplaner for begrensede perioder eller for deler av barnegruppa. I tillegg utarbeider personalet planer for internt bruk i barnehagen. Enhver planprosess avsluttes med vurderinger. Her er barn og foreldres tilbakemeldinger underveis en del av vurderingsgrunnlaget. Disse vurderingene sendes til alle foreldre. 4

5 3. Visjon for en reflekterende, lærende praksis. Vår barnehages fysiske rom er spesielt utformet for å ivareta barns behov for tilstedeværende voksne. Dette innebærer at rom for stell, mat og påkledning er tilgjengelig, uten at voksne fysisk må ut av enheten. Tilgjengelighet handler og om en opplevelse; Hvordan barn opplever at personalet er tilgjengelige for dem med hele seg? Hvilke øyeblikk er det vi deler, hva er det vi retter oppmerksomheten mot og hva er det vi velger bort? Med denne visjonen som bakteppe vil vi fokusere på de seks grunnpilarer som rammeplanen sier barnehagens innhold skal bygges på. De er som følger: Omsorg Lek Læring Danning Vennskap Språk Alle disse pilarene skal sees i sammenheng og til sammen bidra til barns allsidige utvikling. 5

6 4. Barnehagemiljøet: Trygge voksne og gode venner. Å være barn i barnehage skal være trygt og utfordrende. Det viktigste for små barn er nære tilstedeværende voksne, som er en sikker base for en trygg utforskning av barnehageverden. Å ha fokus på et godt barnehagemiljø er derfor viktig for oss. Vi skal arbeide systematisk med barnets trivsel og allsidige utvikling. Personalet skal jevnlig observere og vurdere kvaliteten i barnehagens leke- og læringsmiljø. Barns erfaringer og synspunkt skal inngå i vurderingsgrunnlaget. Vi vil for de yngste barna arbeide med observasjoner og en løpende dialog med foreldre om enkeltbarnets trivsel. For de eldre barna vil vi i tillegg ha gruppesamtaler om samhandling og trivsel. Dialog med foreldre Samtaler: barn /grupper Trivsel Observasjon 6

7 5. Planlegging Vår planlegging er prosessrettet. Tema vil være avhengig av barns erfaringer, interesser og synspunkter, foreldres innspill og personalets føringer for samfunnsaktuelle tema. Dette vil være utgangspunkt for prosjektplaner, periodeplaner eller gruppeprosjekt. Barnehagens utviklingsprosjekt 1 «Trivsel - slik barn ser det» er spisset mot å la barns stemme bli en større del av vurderingsgrunnlaget i barnehagen. Barnehagen gjennomfører «trivselssamlinger» med 4-åringer; disse samtalene dokumenteres med utsagn, tegninger eller tankekart - og blir en del av vurderingsgrunnlaget vårt. Gjennom prosjektet skal barn i større grad oppleve at deres synspunkter om barnehagelivet har betydning for hva vi vektlegger av innhold. Konkret ser dette slik ut: I 2019 vil vi arbeide mer med de ulike del prosessene for å få tak i hva barns vurdering av trivsel i barnehagen er. Å arbeide med personalets refleksjon over egen tilstedeværelse vil bli førende. 1 Utviklingsprosjekt med støtte fra Fylkesmannen i Finnmark: «Tilstedeværende» voksne i Skytterhusfjellet barnehage - med blikk for barns trivsel, livsglede og mestring» 7

8 a. Periodeplaner Periodeplanene dekker det gjennomløpende innholdet for hver enhet, angir mål og valg av innhold for hele perioden. Planen gir praktisk informasjon for perioden og den sendes ut på mail til alle foreldre, sammen med forrige periodes vurdering. Introduksjon utforskning (planlegging): Vi innleder planleggingen av perioden med: føringer fra rammeplanen (Årsplan s 5), med barnehagens tema og aktiviteter gjennom året (Årsplan s 9), med våre kulturelle begivenheter (Årsplan s 10) og med språksatsningen (Årsplan s 11). Med dette som bakteppe ser vi etter hva barn er opptatte av: Hva snakker de om eller hva leker de med? Foreldrenes tilbakemeldinger er viktige føringer for innholdet. Eksempelvis kan en periodeplan se slik ut: Gjennomføring - utfordring utforskning (refleksjon): I enhetsmøter fordeles arbeidsoppgaver og planen konkretiseres. Små prosjekter kan konkretiseres i mindre interne planer. I planleggingsmøter utfordres personalet ukentlig til refleksjon både av egen innsats i forhold til planens føringer, men og til refleksjon over hvordan leke og læringsmiljøet oppleves for barn. Dette er både knyttet til barns opplevelse av seg selv i lag med andre, men også til hvordan vi sammen utfordrer til å utforske områder de ikke kjenner fra før. Foreldrenes tilbakemeldinger på hva barna opplever er derfor viktige bidrag. Vurdering: Vurderingen skal være knyttet til periodeplanens ulike deler. Ukentlig vurderes tiltak i lys av: Gjort? - Lært? - Lurt? Underveis vurderer personalets sin innsats (individuelt /gruppe) og i hvilken grad målene oppnås. I slutten av hver planperiode sendes det en skriftlig vurdering til alle foreldre som skal dekke barnehagens arbeid med barns trivsel, språk-, leke- og læringsmiljøet i perioden. 8

9 b. Temaer og aktiviteter gjennom året. Barnehagens tradisjoner og temaarbeid er også knyttet til vår lokale forankring. Vi planlegger i forhold til dem samiske årtidskallenderen og har i den tilknytning sett på hvordan årstidene i stor grad påvirker oss som bor her nord. Derfor er årtidskiftene og tradisjoner som følger av disse viktige faktorer for vår barnehages innhold. Barnehagen skal legge til rette for kulturmøter, gi rom for barnas egen kulturskaping og bidra til at alle barn skal få oppleve glede og mestring i sosiale og kulturelle fellesskap (R,17). I barnehagen er vi opptatt av å skape tilhørighet og fellesskap i vårt mangfoldige lokale kulturfellesskap i Sør-Varanger Kommune. Gjennom et utall av varierte lokale og nasjonale begivenheter ønsker vi å fremme likeverdighet og inkludering. 9

10 c. Kulturelle begivenheter i 2019 Januar Oppstart Musikkbarnehage Joikeprosjektet igangsettes Februar 1. februar: Barnas barentsdag: 6. februar: Samefolkets dag 13. februar: Barents spektakkel: Tema 2019: "China Town" 16. februar: Litauen - Nasjonaldag Mars April Mai 11. april: Barnehagekunstutstilling 11. april: Påskefrokost i barnehagen april: Kambodsja/Thailand Songkran/Asiatisk nyttårsaften april: Påske 9. mai: Russland "Seiersdag for den store Fedrelandskrigen". 17. Mai: Norges nasjonladag Juni 12. juni: Filippinene - Nasjonaldag 14. juni: Sommerfest i barnehagen 23. juni: Finland - Midsommar 23. juni: Estland - Jaanipäev/Sankthansdagen Juli August September Oktober 20. oktober: TV aksjon: "På egne ben" 24. oktober: FN dagen 25. oktober: 75 års jubileum for frigjøringen av Finnmark. November 13. november: Mørketidsfest 13. november - Thailand - Loy krathong - Lysenes festival Desember Adventsgudstjeneste i Kirkenes Kirke 6. desember - Tyskland - St.Nikolaus 6. desember - Finland - uavhengighetsdag 13. desember: Lucia i barnehagen 10

11 d. Særlig satsning 2 : SPRÅKLØYPER SPRÅKHVERDAG «Nu e det æ som snakke» Arbeid med språklig bevissthet i barnehagen Hovedmålsetning: Personalet skal styrke daglig arbeid med språklig bevissthet i hverdagen. Innsats 1 Innsats 2 Samtalen i hverdagen Språklig mangfold Hverdagssamtalene skal gi varierte språklig erfaringer og alle skal ha opplevelse av å være deltakende. Tiltak Reflekterende møter: arbeide med personalets forventninger, holdninger og kompetanse (Lyd, video, praksisfortellinger) Arbeide med bruk av konkreter i hverdagen (Benevning: her og nå, planlagte aktiviteter) Gi barn 1.stehåndserfaringer (planlegge for aktiviteter og opplevelser som gir barn kvalitet i sine opplevelser) BUA/ASS Dokumentasjon som utgangspunkt for samtale Vurdering De voksne som er til stede i måltidene fører samtaler med alle barna ved bordet. Voksne bruker språket aktivt i rutinesituasjoner (sang, samtaler, fortellinger, rim osv.) Språklig mangfold skal prege barnehagens hverdagsliv, som hver og en av oss kjenner en god tilhørighet til. Tiltak Reflekterende møter: arbeide med personalets forventninger, holdninger og kompetanse (Lyd, video, praksisfortellinger) Metodikk; utvikle nye måter å jobbe på. Foreldresamarbeid: Foreldre som kilde til kunnskap (sanger, tradisjoner, morsmål): * Bøker, sanger, hverdagsord * Mat Det kulturelle mangfoldet skal synliggjøres i barnehagen (vegg plakater, bilder mm) Vurdering Det språklige mangfoldet i barnehagen er synliggjort på veggene inne på enheten. Vi kan telle til fem, og hilse på de språkene vi har representert på enhetene. Organisering Ansvar Reflekterende møter Pedagogiske ledere Planlagte aktiviteter med vekt på førstehåndserfaringer Bua er i alle enheter Praksisfortellinger Alle Synliggjøring; dokumentasjon for bruk til synliggjøring Elisabeth L Utforme og etablere konkreter for bruk i daglig arbeid/lesing. Alle Dokumentasjon Elisabeth S/ Henriette Metodikk: utvikle nye måter? Bodil 2 [ ] 11

12 Fremdrift av språkløype: Hverdagssamtaler Når Personalmøter Hva Mellomarbeid Vurderinger Januar Språkløype 1-2 Barns språkutvikling Hverdagssamtalen Februar Språkløype 3 Språk og deltakelse i lek Mars Språkløype 4 Språklig variasjon i hverdagen Mellomarbeid April Språkløype 5 Språklig variasjon og språklig identitet Mellomarbeid Mai Språkløype 6 Skriftspråkmøter Mellomarbeid Juni Juli ½ års vurdering August September Språkløype 7 Å oppdage skriften Mellomarbeid Oktober Språkløype 8 Barns deltakelse i lek og den voksnes rolle Mellomarbeid November Språkløype 9 Språkarbeid i overgangssituasjoner Oppsummering av mellomarbeid Desember Språkløype 10 Videreføring Årsvurdering Vurdering skal skje på alle nivå av alle. Dette betyr at vi arbeider med mål og tiltak på alle arenaer i barnehagen: personalmøter, enhetsmøter, veiledninger og i de lærende nettverk (styrer//pedagogiske ledere// barnehagelærere// bua// assistenter). Års vurdering av innsatsen i 2018 skal bygge på: «Språk og språkmiljøet - refleksjonsverktøy» Enhetene: Ukentlig i enhetsmøter/lærende nettverk. Dokumenteres i referat. Barnehagen: Månedlige skriftlige vurderinger som sendes foreldre i periodeplaner. 12

13 6. Vurdering Enhver planleggingsprosess er tilknyttet en vurdering. Her følger en oversikt over hva det er som skal vurderes i løpet av 2019: Hva Fokus 3 R,17 Visjonen: Reflekterende og Kap 2 lærende praksis Tilstedeværende voksne Kap 3 Hvordan Når Av hvem: Dokumentasjon av del prosessene; plan, gjennomføring, refleksjon og vurdering -> ny plan Refleksjoner over praksisfortellinger personalmøter 4 ganger Skriftlig 3 ganger Skriftlig Pedagogiske ledere og styrer i lederteam Alle Styrer Barnehagemiljøet. Barns trivsel Kap 4 Trivselssamtaler med 2014 barn vår og med 2015 i høst Prosjektvurdering av mål og delmål i prosjektplanen 2 ganger vår 2 ganger høst Juni Desember Prosjektgruppa Lekemiljø Kap 3 Observasjon av lekemiljø Månedlig. Skriftlig Pedagogiske ledere Læringsmiljø Kap 8 Løpende i periodevurdering Månedlig. Skriftlig Fagområder Kap 9 Språkløyper Gjennomføringen av planen Måloppnåelse Kap 3 Løpende i periodevurdering Månedlig. Skriftlig Kartlegging av språkmiljø Pedagogiske ledere og styrer i lederteam 3 Gjennom definerte fokusområder gitt i rammeplanen (R, 17) vil vi spesielt vurdere arbeidet i forhold til føringene «Personalet skal». 13

14 7. Foreldremedvirkning Foreldre er våre fremste samarbeidspartnere. Foreldrene og barnehagens personale har et felles ansvar for barnets trivsel og utvikling. Barnehagen vil legge vekt på et samarbeid som har fokus på barnas beste og hvor alle voksne som besøker barnehagen er fokusert på å ivareta det enkelte barns og barnegruppens totale trivsel og trygghet. Våre samarbeidsarenaer er: o I det daglige: Informasjon o Foreldresamtaler: Ved behov og 2 ganger per barnehageår. o Foreldremøte: Minimum 2 ganger: høst og vår o Foreldreråd og SU: Ved innkalling o Brukerundersøkelser: Om åpningstid, jul/påske og feriebehov, foreldreundersøkelsen i løpet av november. I tillegg har vi tilpassede samarbeidsrutiner knyttet til alle overganger; tilvenning til barnehagen, tilvenning ved bytte av barnehage, og tilvenning i overgang til skole. Dette er rutiner som tilpasses hver enkelt overgang. 14