ÅRSPLAN 2018 Skytterhusfjellet barnehage. Tilstede

Transkript

1 ÅRSPLAN 2018 Skytterhusfjellet barnehage Tilstede 1

2 2

3 1. Velkommen til Skytterhusfjellet barnehage Årsplan en av mange ulike planer Visjon - en reflekterende, lærende praksis Barnehagemiløet: Trygge voksne og gode venner Planlegging... 8 a. Prosjektplaner... 8 b. Temaer og aktiviteter gjennom året c. Særlig satsning: Språk, lesing og skriving Vurdering Foreldremedvirkning

4 1. Velkommen til Skytterhusfjellet barnehage. Barnehagen åpnet 2013 og er en nyvinning på barnehagefeltet. Den er bygget etter en idé om å ivareta små barns behov for nære voksne, hvor de fysiske lokaliteter sikrer voksnes tilstedeværelse. Med fasiliteter som sal, sanserom og klimarom tilbyr barnehagen et leke- og læring miljø som både er trygt og utfordrende. Vår organisering er bygget ut fra en idé om at vi er ett hus. Vi har tre enheter; Fjorden, Vidda og Fjellet, som hver har barn i alderen 0-6 år. Disse samarbeider tett og benytter enhetens rom etter behov; til bespisning og samvær i leke- og læringsprosesser. Barnehagens rom, både ute og inne, er tilgjengelige for alle uavhengig av hvilken enhet vi er tilknyttet. Uteområdet er en kombinasjon av tilrettelagte installasjoner og naturtomt med friluftsområder i rikelig monn. Barnehagens innhold skal være allsidig, variert og være tilpasset enkeltbarnet og barnegruppen. Vi bygger på de føringer som ligger i rammeplan for barnehagen: [ ]. Der heter det at barnehageeier og alle som arbeider i barnehagen skal sammen bidra for å oppfylle målene og kravene i rammeplanen med utgangspunkt i sine erfaringer og sin kompetanse. 4

5 2. Årsplan en av mange ulike planer Årsplanen vår er først og fremst et arbeidsredskap for barnehagepersonalet. Denne årsplanen dokumenterer barnehagens valg og begrunnelser for pedagogisk innsats i Rammeplan, 2017 Årsplan for Skytterhusfjellet barnehage 2018 Månedplanser som sendes foreldre. Prosjektplaner og gruppeplaner til internt bruk Vurderinger, skriftlige som sendes foreldre På bakgrunn av årsplanen vil foreldre få tilsendt egne delplaner for begrensede perioder eller for deler av barnegruppa. I tillegg utarbeider personalet planer for internt bruk i barnehagen. Enhver planprosess avsluttes med vurderinger. Her er barn og foreldres tilbakemeldinger underveis en del av vurderingsgrunnlaget. Disse vurderingene sendes til alle foreldre. 5

6 3. Visjon for en reflekterende, lærende praksis. Vår barnehages fysiske rom er spesielt utformet for å ivareta barns behov for tilstedeværende voksne. Dette innebærer at rom for stell, mat og påkledning er tilgjengelig, uten at voksne fysisk må ut av enheten. Tilgjengelighet handler og om en opplevelse; Hvordan barn opplever at personalet er tilgjengelige for dem med hele seg? Hvilke øyeblikk er det vi deler, hva er det vi retter oppmerksomheten mot og hva er det vi velger bort? Med denne visjonen som bakteppe vil i fokusere på de seks grunnpilarer som rammeplanen sier barnehagens innhold skal bygges på. De er som følger: Omsorg Lek Læring Danning Vennskap Språk Alle disse pilarene skal sees i sammenheng og til sammen bidra til barns allsidige utvikling. For å arbeide i retning av vår visjon skal personalet bruke rammeplanens føringer til hva «Personalet skal» som grunnlag for å vurdere voksnes tilstedeværelse i barnehagen. 6

7 4. Barnehagemiljøet: Trygge voksne og gode venner. Å være barn i barnehage skal være trygt og utfordrende. Det viktigste for små barn er nære tilstedeværende voksne, som er en sikker base for en trygg utforskning av barnehageverden. Etter hvert som barna blir eldre er det å ha venner noe av det aller viktigste i barnehagen. Å ha fokus på et godt barnehagemiljø er derfor viktig for oss. Vi skal arbeide systematisk med barnets trivsel og allsidige utvikling. Personalet skal jevnlig observere og vurdere kvaliteten i barnehagens leke- og læringsmiljø. Barns erfaringer og synspunkt skal inngå i vurderingsgrunnlaget. Vi vil for de yngste barna arbeide med observasjoner og en løpende dialog med foreldre om enkeltbarnets trivsel. For de eldre barna vil vi i tillegg ha gruppesamtaler om samhandling. Hvordan lekemiljøet oppleves vil være et fast punkt i våre samlinger. I tillegg gjennomfører vi «trivselssamtaler» med mindre grupper eller enkeltvis, som nedtegnes og blir en del av vurderingsgrunnlaget vårt og et utgangpunkt i foreldresamtaler. Dialog med foreldre Samtaler med barn og barnegrupper Trivsel Observasjon 7

8 5. Planlegging Vår planlegging er prosessrettet. Hva som trekkes frem som viktige tema vil være avhengig av barns erfaringer, interesser og synspunkter. Her vil også foreldres innspill eller personalets føringer for samfunnsaktuelle tema være utgangspunkt for prosjektplaner, periodeplaner eller gruppeprosjekt. Den planprosessen som beskrives er den som kommer til uttrykk i det tredje trinnet i plantrappa barnehagens prosjekt- periode- eller gruppeplaner. a. Prosjektplaner Dokumentasjon Dokumentasjon brukt i planlegging er «alt» vi bruker for å arbeide med det temaet som opptar oss; det kan være bilder vi tar, fortellinger fra barn, foreldre og personalet, tekst vi skriver, lek vi leker, tegninger vi tegner, eller materiell vi samler inn. Dokumentasjon kan også være møtereferater, kartlegginger, veggaviser, det barn lager og billedpresentasjoner. Det avgjørende er hvordan dette stoffet kan utfordre barn og voksnes videre tenkning om temaet. Spørsmålene vi stiller oss i møte med vår dokumentasjon er: hva kan dette fortelle oss? Hvilken vei tar det oss? 1. Introduksjon utforskning - planlegging: Vi innleder planleggingen med utgangspunkt i hva barn er opptatte av. Hva snakker de om eller hva leker de med? Samtidig introduseres temaer barna kan utfordres med; hva skjer rundt oss akkurat nå? Med utforskende holdning som utgangspunkt, innledes temaarbeid ved å skape eierskap og engasjement hos alle som deltar. 2. Gjennomføring - utfordring - utforskning: Gjennom varierte arbeidsmåter inviteres det til mestringsopplevelser. Dette er både knyttet til barns opplevelse av seg selv i lag med andre, men også til hvordan de utfordres til å utforske områder de ikke kjenner fra før. Det å stille spørsmål ved dagliglivets små og store fenomenet er noe vi vil fremme. 3. Vurdering: Dokumentasjonene vil danne bakteppe for en analyse og fortolkning av vår pedagogiske praksis. Gjennom at barn og voksne retter et kritisk blikk på vår alle sider i arbeidsprosessen er det interessant å spørre: Hva har vi gjort? Hva har vært lurt? Hva har vi lært? Er rammeplanen realisert? 8

9 Å hoppe fra stein til stein - en illustrasjon av planleggingsprosessen: 3. Vurdering Gjort?, Lært? og Lurt?... om rammeplanen er realisert. Utforskning Vi gjør mer!!!...mestringsopplevelser og nye opplevelser Barns medvirkning, trivsel og utvikling Utfording Hva trenger vi å lære mer om?... undre og stille kritiske spørsmål. Planlegging Hva skal vi gjøre?...materialer, bøker, leker, vertøy og utstyr? 2. Gjennomføring Vi gjør!... kreativt, improvisert og lekende?2. Dette synliggjør hvordan vi i en planleggingsprosess tenker at «veien må bli til mens vi går». Barns innspill og synspunkter skal tillegges vekt og derfor må vi ha disse med oss, før vi kan gå videre i prosessen. De observasjoner og vurderinger personalet gjør underveis, vil og ha betydning for hvilke valg vi foretar oss videre. Dermed har vi en ide om hvilken stein det er vi skal hoppe til. Hva den bringer oss, vet vi ikke før vi har landet og er klar til å hoppe videre 9

10 b. Temaer og aktiviteter gjennom året. Barnehagens tradisjoner og temaarbeid er også knyttet til vår lokale forankring. Vi planlegger i forhold til dem samiske årtidskallenderen og har i den tilknytning sett på hvordan årstidene i stor grad påvirker oss som bor her nord. Derfor er årtidskiftene og tradisjoner som følger av disse viktige faktorer for vår barnehages innhold. Her er oversikt over hvilke aktiviterer vi planlegger gjennomført i Tema Aktivitet Januar Februar Samefolkets dag Mars April Bhg.kunst Trivsels- Samtale Mai Juni 17.mai Skolebesøk Sommerfest Juli August September Barentsdagene Påske Finnmarksløpet Påskefrokost Foreldremøte Sommerplan Foreldrekaffe Foreldremøte Trivselssamtale Oktober November Mørketidsfest og lysmarkering Foreldreundersøkelse Desember Lucia Nissefest 10

11 c. Særlig satsning: Språk, lesing og skriving Skytterhusfjellet barnehage deltar i Språkløyper 1. Barnehagen har i 2017 gjennomført løype 1 og denne avsluttes ved inngangen i Evalueringen av dette arbeidet vil danne ramme for en ny satsning for høsten Dette vil bli fastsatt i løpet av januar Inntil da er det nåværende språkplan som er gjeldende. Hovedmålsetning: Å skape et rikt språkmiljø, gjennom å utfordre personalets språkstimulerende praksis. Innsats 1 Innsats 2 Lesing Fortelling Å etablere et språkmiljø som er preget av leseglede for barn og voksne. Å utvikle fortellerglede hos barn. Tiltak Tiltak Språkløyper 1-10 Skape og gjenskape historier Arbeide med leseteknikk; øve Gjenkalle opplevelser; ved bruk av konkreter, bilder Bokutvalg; tilgjengelighet, kvalitet Skrive ned historier Arbeide med dramatisering Kurs i billedpresentasjon Organisering Anvar Etablere og organisere for lesegrupper Ped.ledere Etablere og organisere ei dramagruppe Anette og Anita Utvikle konkretiseringsmateriell Cecilie Etablere et system for materiell i barnehagen Elisabeth L og Henriette Etablere lesekroker Ped.ledere Tilgjengelige digitale midler Henriette Tilgjengelige skrivesaker Alle En vurdering av dette arbeidet skal skje gjennom gjennomføring av ståstedsanalyse og foreldreundersøkelse i november

12 6. Vurdering Enhver planleggingsprosess er tilknyttet en vurdering. Dette gjør vi ved å samle inn alt materialet vi har opparbeidet oss igjennom en planperiode: møtereferat, bilder, tegninger, utsagn fra barn eller observasjoner vi har gjort. Til sammen forteller dette oss hva vi har gjort? Det kan og fortelle oss hva vi ikke har gjort; hva har vi valgt bort og hvorfor har vi gjort det vi har gjort. Det neste i en vurdering handler om å se på materialet og trekke ut det som var veldig lurt. Hva var det vi gjorde som vi ikke hadde regnet med? Hva ble til nye erfaringer? Og hva var det som kanskje ikke var så lurt? Til sist: Hva har vi lært? Her er det å reflektere over våre erfaringer i lys av hva vi vet fra før, til hva vi har erfart. Her er et område hvor vi ønsker å utfordre våre begrunnelser: hvorfor velger vi som vi gjør og hva er det vi velger bort? Disse rundene med refleksjon danner bakteppet for vår skriftlige vurdering som sendes ut til alle foreldre i slutten av en planperiode. Denne vurderingen er vårt viktigste dokument ved inngangen til en ny plan. 12

13 7. Foreldremedvirkning Foreldre er våre fremste samarbeidspartnere. Foreldrene og barnehagens personale har et felles ansvar for barnets trivsel og utvikling. Barnehagen vil legge vekt på et samarbeid som har fokus på barnas beste og hvor alle voksne som besøker barnehagen er fokusert på å ivareta det enkelte barns og barnegruppens totale trivsel og trygghet. Våre samarbeidsarenaer er: o I det daglige: Informasjon o Foreldresamtaler: Ved behov og 2 ganger per barnehageår. o Foreldremøte: Minimum 2 ganger: høst og vår o Foreldreråd og SU: Ved innkalling o Brukerundersøkelser: Om åpningstid, jul/påske og feriebehov, foreldreundersøkelsen i løpet av november. I tillegg har vi tilpassede samarbeidsrutiner knyttet til alle overganger; tilvenning til barnehagen, tilvenning ved bytte av barnehage, og tilvenning i overgang til skole. Dette er rutiner som tilpasses hver enkelt overgang. 13

14 14