Samferdselsutfordringer i Troms: Regionalt utkikkspunkt Strategi: Fra kyst til marked

Transkript

1 Samferdselsutfordringer i Troms: Regionalt utkikkspunkt Strategi: Fra kyst til marked Fylkesråd for samferdsel og miljø, Ivar B. Prestbakmo (SP) Nordkjosbotn, 3.okt 2018

2 Oversikt Veg og persontransport i Troms fylkeskommunens ansvar Transportutfordringer i regionen Strategi fylkesveg Tromsøregionen Budsjett samferdsel TFK 2018: Totalt: 1,3 mrd kr Fylkesveg: 550 mill kr. Kollektivtransport: 660 mill kr. I tillegg kapitalutgifter og øvrige tjenester

3 Kollektivtransport Troms Passasjerer pr innbyggere Busstilbudet: 12 mill kollektivreiser i 2017 i Troms, 9,5 mill bussreiser i Tromsø! 4. best på kollektivandel i by Utbygging av sanntidsinformasjon er i gang Tromsø busskontrakt: Ny busskontrakt med Tide, kontraktsperioden fra Hurtigbåt: Linje 2; Tromsø-Harstad, kontrakt er inngått med Norled. Norled tilbyr 2 nye båter med plass til 296 passasjerer med komfort forbedringer sammenlignet med dagens fartøy. Kontraktsperioden fra Linje 5 (Sommarøy-Tussøy-Sandneshamn): Konkurransen er utlyst med tilbudsfrist Kontraktsperioden er satt til , med 5 års opsjon. Linje 3 og 4, kontrakt med Norled sammen med rute 2, samme som i dag, noe oppgradering på fartøy. Nord-Troms busskontrakt: Ny busskontrakt med Torghatten, kontraktsperiode fra Midt-Troms busskontrakt: Anbud ute

4 Utfordring kollektivtransport - Tromsøregionen Stort behov for å styrke kapasitet i busstilbudet for Tromsø by Økt trengsel på bussen og fremkommelighet for buss i vegnettet er et økende problem Hvordan bedre kollektive transporttilbud i distriktet og til og fra bysonen? Tynt befolkning med lange avstander betyr høy driftskostnad med nesten tomme busser Skoleskyss er dimensjonerende Muligheter i bedre samordning av ulike transporttilbud og digitale tjenester? Samordning med taxi, helsetransport, bildelingsordninger osv.

5 Fylkesveg fakta i utvalg Fylkeskommunen eier ca 3000 kilometer fylkesveg Transportstrømmene øker kraftig spesielt på fylkesvegene Fylkesvegene slites ned og er til dels sterkt forfalne Eks. tåler kun 59,5 % av fylkesvegnettet Troms aksellast over 10 tonn Troms prioriterer utvikling-, drift og vedlikehold av fylkesvegnettet svært høyt Særlig politisk fokus på næringstransportene og sjømatnæringa over mange år Egen strategi «Fra kyst til marked» Vedlikeholdsetterslep på fylkesveger på minst 8-10 mrd. kroner Utfordring å dimensjonere god infrastruktur for en sjømatnæring i enorm vekst Potensial: 5 ganger dagens volum innen 2040 Store slakterier lokalisert langs fylkesvegene SalMar varsler bygging av nytt stort slakteri på Senja - Klubben næringspark ved fv 861

6 Utfordring 1: Tunneler 40 tunneler (5 undersjøiske) og 4 skredoverbygg Snittalder tunneler: 26 år Tunnelsikkerhetsforskriften medfører at over halvparten må oppgraderes. 16 av disse mangler omkjøringsmulighet, som medfører at det må etableres fergekaier og drift av fergesamband i anleggsperioden. Arbeidet som må utføres i tunnelene er en kombinasjon av et vedlikeholdsmessig etterslep som er opparbeidet gjennom årtier, og nye krav til sikkerhetsutrustning, overvåking, kommunikasjon og annet. Foreløpig har man for Troms anslått at den samlede kostnaden for å oppruste et 20-talls tunneler til 3,5 mrd kr.

7 Utfordring 2: Aksellast næringsmessige begrensninger Over 40% av fylkesvegnettet i Troms har en tillatt aksellast på 8 tonn eller lavere. Dette begrenser næringslivet spesielt innen sjømat. Utgjør en økende utfordring for bosetting og effektiv drift av næringstransporter og næringsvirksomhet Eks. bruk av modulvogntog

8 Utfordring 3: Drenering og klima Svært store utfordringer knyttet til drenering av vegbane og vegkroppen på fylkesvegnettet Et skiftende klima ser ut til å øke vann/is-utfordringene Funksjonelle grøfter og stikkrenner som suksessfaktorer i kampen mot vannet

9 Utfordring 4: Fylkesvegbroer 569 større og mindre fylkesvegbroer i Troms. Mange av disse er bygd på 60- og 70-tallet, og har opparbeidet seg et stort vedlikeholdsetterslep, i Troms anslått til 930 mill kr. Flere av de mindre broene er bygd med en standard som ikke er tilstrekkelig med tanke på dagens trafikkmengder og størrelsen på kjøretøy. Svært mange mindre broer er også bygd smalere enn vegen der brua ligger, som medfører at disse bruene blir flaskehalser (i praksis envegskjørte) og medfører økt ulykkesrisiko. I 2013 ble det vedlikeholdsmessige etterslepet på fylkesvegbruer (og fergekaier) med en usikkerhet på -25% til +35%. I mange tilfeller med utbedring av mindre bruer, må bygges ny bru i stedet for å oppruste eksisterende.

10 Utfordring 5: Dekkelegging Selv med høy andel av midler til dekkelegging i mange år, er Troms det fylket i landet med høyest andel av fylkesvegnettet med dårlig eller svært dårlig dekketilstand. Ca 90% (2 600 km) av fylkesvegnettet har fast dekke. Kostnadsøkningen i de faste driftskontraktene har medført at en stadig større andel av midlene som er tilgjengelige til drift, vedlikehold og dekkelegging på fylkesvegnettet, går til å dekke de faste kontraktene.

11 Fylkeskommunens regional transportplan Strategier for fylkesvegene - utdrag Prioritere vedlikehold av dagens vegnett, fremfor investering i nye større prosjekt. Høytrafikkerte fylkesveger og fylkesveger innenfor «Kyst til markedstrategien» prioriteres. Prioritere punktutbedring og redusere flaskehalser for å styrke næringstransportens fremkommelighet på viktige strekninger, i tråd med politisk strategi «Fra kyst til marked». Videreføre strekningsmessige forfalls- og utbedringsprosjekt. Fokus på uttesting og ta i bruk ny teknologi og intelligent trafikkstyring (ITS) der det kan gi god effekt. For å møte nåværende og kommende klima- og miljøutfordringer må man prioritere utbedring og sikring av vegkropp. Dette innebærer en prioritering av tiltak på drenering og grøfter Prioritere skredsikringstiltak ut fra oppdaterte risikovurderinger fra Statens vegvesen samt sikring av viktige «kyst til marked» korridorer Ha et økt fokus på å vurdere alternative (aktive) skredsikringstiltak på egnede strekninger /skredpunkt.

12 «Kyst til marked-strategien» Høy verdiskapning og positiv samfunnsutvikling i landsdelen er av nasjonal betydning En viktig fellesnevner for våre fylker er sjømatnæringens betydning for bosetting og vekst og behovet for raske, pålitelige og trygge sjømattransporter ut til markedet Dersom man skal nå næringas vekstpotensial om 5 ganger dagens transporter vil det stille svært høye krav til pålitelighet på et transportsystem som også må være dimensjonert til å takle en slik eksportvekst Sjømatnæringen i Troms og Finnmark alene transporterte ut verdier for 21 mrd. kr i 2017 Denne næringen belaster vegnettet med over vogntog i Nord-Norge Avstandsulempene er svært store. Logistikk-kjeder blir aldri sterkere enn det svakeste ledd. Derfor har vi foreslått «Kyst til marked»-strategien som en målrettet og helhetlig innsats for å fjerne flaskehalsene for næringstransportene og befolkningen Inkluderer bla: Farled/havn- fylkesveger- E8 E 6 - ITS Ofotbanen ferger skredsikring - vinterdrift lufthavnstruktur og flytilbud

13 Fylkeskommunale prioriteringer på vegsiden i «fra Kyst til marked» ligger fast Fra NTP-høringen i 2016: Fylkestinget vil prioritere prosjekter som binder regioner sammen og sikrer utvikling av effektive transportkorridorer mot nasjonale og internasjonale markeder. Hovedvegkorridorene vil være E 6, E 8 samt «Hålogalandsvegen» E 10/Rv 83/85. De mest sentrale fylkesvegstrekningene i Troms til de viktigste sjømatbedriftene på Senja og Skjervøy fra E 6 inngår i strategien. Strategien gjenspeiles operasjonelt gjennom våre prioriteringer

14 Utdrag fra «Næringstransporter i Troms og Finnmark» - Statusrapport 2018 Transportstrømmen øker Fylkesvegenes betydning øker Åpning for modulvogntog viktigere Underrapportert verdiskaping Over de to tollstasjonene E 8 Kilpisjärvi og E 45 Kivilompolo antas det at undervurderingen kan ligge på over NOK 2 milliarder. Økning i havbruksnæringens slakteproduksjon og transportarbeid Det er slakteriene som i størst grad påvirker veitransportarbeidet. Omsetningsverdien i havbruksnæringen i Troms og Finnmark i overkant av 13.2 mrd. i Dette er 65,6 % mer enn i Fangstnæringen fortsatt økt veitransportarbeid Omsetningsverdien for rund fisk landet i Troms og Finnm ca. 7,4 mrd. Dette er 53 % mer enn i 2014.

15 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % Troms og Finnmark Næringskategori ÅDT (V) Andel Sjømatnæringen ,4 % Dagligvaregrossist ,1 % Mineraler ,8 % Havbruksslakterier ,9 % Avfall ,4 % Landbruk ,2 % Petroleum ,0 % Fangstmottak ,3 % Annet 23 2,3 % Totalsum (Troms og Finnmark) % Næringenes andel av veitransporten 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % Troms 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % Finnmark 5,0 % 5,0 % 0,0 % 0,0 %

16

17

18 Andel båttransport næringer i Troms og Finnmark 100 % 94 % 90 % 80 % 70 % 73 % 74 % 60 % 50 % 48 % 47 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 16 % 14 % 8 % 0 %

19 Handlingsplan for Sjømatregion Senja Flaskehalsutredning for prioriterte strekninger i Troms Regjeringen har via Statsministeren nylig varslet utarbeidelse av egen handlingsplan for å ivareta utfordringene for sjømattransportene på Senja Statens vegvesen har sammen med vegeieren Troms fylkeskommune - satt i gang med et arbeid som er klart mars I dette arbeidet skal utpekte sjømatstrekninger i hele fylket utredes. Forventninger om friske penger fra Staten Kan inkludere ITS-satsing - Pilot fylkesveg Skredsikring Verdi som prioriteringsverktøy

20 Modulvogntog (MVT) - Strekninger i Troms Riksvegutredningen for ny NTP inneholder viktig fokus på modulvogntog MVT kan utgjøre et viktig konkurransefortrinn i en region med store avstandsulemper Fylkeskommunen har ikke analysert tiltak og kostnader for modulvogntog Operasjonelt vil en åpning for slike vogntog kreve en flaskehals-strategi Vi ønsker at det avklares hvilke større aktører som har et ønske om å benytte modulvogntog, men må se det i et kost-/nytteperspektiv og opp mot sikkerheten til våre trafikanter Fylket ønsker et foreløpig fokus på følgende vegstrekninger: E 10 og spesielt videre på Rv 83 til Harstad Aksen E 6 Skibotn - Alta Del av Fv 53 til Tønsnes havn fra E 8 Del av Fv 295 til Bergneset i Balsfjord fra E 6 Fv 861 til x fv 862 dersom omlasting er ønskelig, samme på Sør-Senja Fv 866 til Skjervøy fra E6 når åpnet i Nord-Troms

21 Ny NTP : Kyst til markeds-strategien krever Ekstra nordområdesatsing i NTP Prioriterte «kyst til marked» korridorer på riksveg E 8 i Troms som vår prioriterte korridor, sammen med E 6, E10 (Rv 83 og Rv 85) Rullering av Joint Barents Transport Plan Fylkesvegene må prioriteres gjennom egen «fylkesvegpakke» i NTP Behov for særskilt ramme for fylkesveger med stor næringsmessig betydning Spesielt retta mot sjømatnæringa (ref. tømmertransporter) Eks. Skjervøy og Senja Skredsikringsatsing Kravet fra Nasjonal rassikringsgruppe om at det offentlige vegnettet skal være sikret mot skred innen 2030 må oppfylles. Skredsikringsammen må økes til minimum kr 2 mrd. pr år.

22 Områder fylket har økt oppmerksomhet på framover Samfunnsutviklerrollen og regionreformen fra 2020 Overføring av sams-vegadministrasjon til fylkeskommunene Nye regionale oppgaver regionale flyruter, fiskerihavner Tunnelsikkerhetsdirektivet År 2025 og kritisk finansieringsbehov Økte skredsikringsrammer for hele vegnettet Aktiv snøskredkontroll Fylkesvegenes forfall og økende næringstransporter Fylkesvegbruer og kartlegging av forfallsomfang Modulvogntogstrekninger - fylkesvegbehovet Nye teknologiske løsninger (ITS) for bedret fremkommelighet og sikkerhet Muligheter for fylkesvegnettet Undertegning av samarbeidsavtale med Statens vegvesen region nord kopling mot E8-prosjektet og Aurora Borealis

23 Takk for oppmerksomheten!