88/18 16/ Kommunedelplan for oppvekst Strategi for utvikling av framtidige bolig- og næringsområder

Transkript

1 Møteinnkalling Formannskapet Dato: kl. 13:00 Sted: Formannskapssalen Forfall meldes snarest til formannskapskontoret telefon eller evt. e-post: hoe@sarpsborg.com. Varamedlemmer møter kun etter nærmere beskjed. Gruppemøter Arbeiderpartiet og Senterpartiet mandag kl Møterom Formannskapssalen Høyre tirsdag kl 1730 Møterom Formannskapssalen Fremskrittspartiet mandag kl 1730 Møterom Olav den hellige Budsjettpresentasjon Møtet starter med presentasjon av rådmannens forslag til årsbudsjett for 2019 og handlingsplan for perioden Presentasjonen holdes i Bystyresalen fra kl SAKSKART Side Saker til behandling 88/18 16/ Kommunedelplan for oppvekst /18 17/ /18 10/ /18 18/ Strategi for utvikling av framtidige bolig- og næringsområder Innsigelse - områderegulering Gretnes/Sundløkka, Fredrikstad kommune Etablering av øvingsområde for Sarpsborg brannvesen /18 18/ Elektronisk velkomstpakke til nye innbyggere 25 93/18 16/ /18 18/ Sykepenger til ordfører, varaordfører og frikjøpte folkevalgte - endring av Regler om godtgjøring, frikjøp og dekning av utgifter til folkevalgte i Sarpsborg kommune Kommunestyre- og fylkestingsvalget Fastsetting av valgdag

2 95/18 18/ /18 18/ Sarpsborg kommunes eierstrategi for Skjebergkilens Marina AS Sarpsborg kommunes eierstrategi for AS Høisand Bad /18 18/ Finans- og gjeldsrapport 2. tertial /18 18/ Tilstandsrapport 2. tertial /18 18/ Referatsaker Tilbud om kjøp av aksjer - Unntatt etter offentlighetsloven /18 18/ Protokoll Formannskapet /18 11/ Protokoll fra styringsgruppe bypakke Nedre Glomma Formannskapskontoret Sindre Martinsen-Evje Ordfører Hilde Øisang Formannskapssekretær 2

3 Saker til behandling 88/18 Kommunedelplan for oppvekst Arkivsak-dok. 16/ Saksbehandler Terje Roar Aldar Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for kultur og oppvekst /18 2 Formannskapet /18 3 Bystyret Saksordførersak. Saksordfører: Therese Thorbjørnsen Medsaksbehandlere: Saksordførers innstilling: Legges fram i møtet Vedlegg: Kommunedelplan oppvekst , rådmannens forslag Sammendrag av innspill med rådmannens vurdering 12 høringssvar Sammendrag: Rådmannen legger med dette fram kommunedelplan oppvekst til politisk sluttbehandling. Planen bygger på målsettinger i kommuneplanens samfunnsdel samt overordnede, nasjonale føringer for oppvekstområdet. Arbeidet med å utarbeide en helhetlig kommunedelplan for oppvekstområdet har pågått gjennom 2017 og Det har vært bred medvirkning i planprosessen. Kommunedelplanen vil være et viktig verktøy for å sikre en enhetlig forståelse for planlegging og gjennomføring av tiltak innenfor oppvekstområdet i planperioden. Planen har fire innsatsområder for utvikling av oppvekstområdet. Disse er; Helhet og sammenheng, Læringskvalitet og læringsutbytte, Kompetanse og rekruttering Kvalitet i ledelse og organisasjonsutvikling. Utkast til kommunedelplan oppvekst har vært på høring i perioden til Det er mottatt 12 høringssvar. Høringsinnspill som har resultert i endringer i planutkastet, er sammenfattet i vedlegg til saken. Alle høringsinnspill følger saken som egne vedlegg. 3

4 Kommunedelplan oppvekst sluttbehandles i utvalg for kultur og oppvekst , i Formannskapet og i Bystyret Utredning: Oppstartsnotat i sak om kommunedelplan for oppvekst var til behandling i utvalg for kultur og oppvekst 7. februar Oppstartsnotatet redegjorde for bakgrunn og begrunnelse for planarbeidet. Formålet med planarbeidet var å utarbeide en kommunedelplan med tydelige innsatsområder innen oppvekstområdet. Det ble planlagt for bred medvirkning på ulike arenaer i planarbeidet. Det ble utarbeidet et planprogram som grunnlag for kommunedelplanarbeidet. Et planprogram angir hvilke temaer og problemstillinger som er tenkt belyst i kommunedelplanen. Videre angir planprogrammet hva slags medvirkning det legges opp til. Planprogrammet var på høring i perioden 14.februar til 28.mars Det er mottatt fem høringsuttalelser på planprogrammet. Planprogrammet ble vedtatt 8.juni Overordnede målsettinger i kommunedelplanen bygger på nasjonale føringer og er innpasset i kommunalt planhierarki. Følgende fire innsatsområder er lagt til grunn for utvikling av oppvekstområdet i planperioden: 1. Helhet og sammenheng 2. Læringskvalitet og læringsutbytte 3. Kompetanse og rekruttering 4. Kvalitet i ledelse og organisasjonsutvikling Kommunedelplanen har et tidsperspektiv på 12 år, med en intensjon om rullering hvert fjerde år. Det er utarbeidet en handlingsdel som har et tidsperspektiv på fire år. Fire-årig handlingsdel inneholder mål («slik vil vi ha det») og strategier («slik gjør vi det»). Årlig rullering av handlingsdelen skjer gjennom de årlige kvalitetsmeldingene for skole og barnehage samt kommunens handlingsplan. Tiltakene i kvalitetsmeldingene skal ligge til grunn for virksomhetsplanene for barnehager og skoler. Virksomhetsplanene vil ha en fellesdel basert på kommunedelplanen og dens handlingsdel. Kommunedelplan oppvekst bygger på kommunens Samfunnsplan og tar opp i seg og erstatter ulike delplaner for oppvekst. Planen danner sammen med nasjonale styringsdokumenter grunnlaget for arbeidet i oppvekstsektoren i Sarpsborg i perioden Planen synliggjør og forplikter i arbeidet med å gi alle barn i Sarpsborg mulighet for en god oppvekst og et godt utdanningsløp i barnehage, skole og skolefritidsordning (SFO). Planen tydeliggjør hvordan kommunen skal sikre kvalitet og etterleve krav og forventninger til tjenester innen sektoren. Kommuneområde oppvekst omfatter kommunale barnehager og grunnskoler med skolefritidsordninger, St.Marie læringssenter (nytt navn på Norsksenteret høsten 2018), Enhet Alternative skolearenaer, Enhet Spesialpedagogikk førskole, PPT og forvaltningen som ivaretar kompetanse og kvalitet i oppvekst. Planen er ikke forpliktende for de private barnehagene, men det er et mål at de private barnehagene skal jobbe utfra planen og at kommunens innbyggere skal oppleve samsvar mellom private og kommunale barnehager. Medvirkning Kommunedelplan oppvekst er utarbeidet med bred medvirkning fra samarbeidsutvalg i barnehager og skoler. Det har vært nedsatt arbeidsgrupper med ansatte, ledere og ansattes organisasjoner. Utvalg for kultur og oppvekst og Ungdommens bystyre har gitt sine innspill i prosessen. Videre har kommunen hatt en «åpen linje inn» via kommunens nettside med en egen epostadresse for innspill for de av kommunens innbyggere som har ønsket å ha en 4

5 stemme med i prosessen. Resultatet er en oppvekstplan for barn og unge i Sarpsborg som både skal motivere og forplikte alle som arbeider for og med kommunens barn og unge. Høringsinnspill Utkast til kommunedelplan oppvekst ble etter behandling i utvalg for kultur og oppvekst og i formannskapet sendt på høring med høringsfrist Høringen ble kunngjort på kommunens nettside og i Sarpsborg Arbeiderblad. I tillegg ble planen sendt direkte til ulike høringsinstanser. I høringsperioden har stab oppvekst vært til stede på Sarpsborgkontoret ved torget fire arbeidsdager for å svare på spørsmål og motta innspill. Totalt er det kommet 12 høringssvar. Disse har gitt høringssvar: Ungdommens bystyre Samarbeidsutvalget, Varteig barne- og ungdomsskole Samarbeidsutvalget, Hafslund Østfoldhelsa ungdomsskole Samarbeidsutvalget, Hafslundsøy og Varteig Utdanningsforbundet, Sarpsborg barnehager Samarbeidsutvalget, Glomma barnehager Samarbeidsutvalget, Sandesundsveien barneskole Ungt entreprenørskap, Østfold Samarbeidsutvalget, Lande barneskole Samarbeidsutvalget, Kurland barneskole Foreldrerådets arbeidsutvalg, Lande barneskole Hovedinntrykket til rådmannen er at høringsinstansene opplever planen som helhetlig og god. Høringssvarene består både av generelle synspunkter rundt arbeidet med planen, ytringer og ønsker som omhandler helheten og detaljer. Høringssvarene inneholder mange gode betraktninger og refleksjoner rundt arbeid i egen enhet. Rådmannen vurderer det slik at de fleste innspillene i høringssvarene allerede er ivaretatt slik planen er utformet og de tas dermed til orientering, men fører ikke til endringer fra høringsutkastet. Når rådmannen har vurdert hvilke innspill som skal føre til endring i planutkastet, er dette basert både på den sammenheng hvor høringsinnspillet er gitt og på planens helhet. Innspill kan være ivaretatt andre steder i planen, eller de passer ikke inn i en overordnet plan selv om de isolert sett kan virke gode. Rådmannen ser heller ikke grunn til å ta inn momenter som er ivaretatt gjennom nasjonale styringssignaler. Enkelte innspill imøtekommes delvis gjennom at deler av innspillet benyttes eller at innholdet i innspillet innfases annet sted i planen i en sammenheng det passer inn. Rådmannen kommenterer og vurderer i eget vedlegg de innspill som har ført til endringer i rådmannens forslag som fremlegges til politisk behandling. Rådmannen har i tillegg gjort enkelte justeringer og språkvask samt korrigeringer for gjentakelser og skrivefeil. Flere høringssvar har nevnt momenter som leksefri skole, heldagsskole og nærmiljøhus. Det er en del av planens intensjon å utrede videre tanker om nærmiljøhus og lengre skoledag. Rådmannen vil våren 2019 legge frem en egen sak om leksefri skole til politisk behandling. 5

6 Prosjekter med nærmiljøhus ved Sandesundsveien og Alvimhaugen barneskoler følges tett og gir erfaringer. Det er foreløpig ikke evaluert eller trukket noen konklusjon på at utprøving ved Alvimhaugen og Sandesundsveien barneskoler skal være en modell å følge for andre skoler i Sarpsborg. Barnehager og skoler i Sarpsborg skal alltid være åpne for å vurdere samarbeid med nærmiljøet og frivilligheten. Rådmannen vurderer at spesifikke samarbeidsparter og samarbeidende organisasjoner ikke bør nevnes med navn i planen. Dette da rådmannen vurderer det som for spesifikt i en kommunedelplan å forplikte seg til bestemte aktører / programmer. Det er utfordrende å liste opp koblinger til eksterne planer og samarbeidsorganisasjoner. Ved slik oppramsing vil det alltid være en risiko for at noe/noen blir uteglemt. Det vises til overordnede nasjonale føringer knyttet til de aktuelle tjenestene og øvrige lokale og interne relevante planer og styringsdokumenter. Flere høringssvar mener at det er avgjørende at Sarpsborg kommune satser på utdanning og tidlig innsats, med spesielt fokus på elever med lavere sosioøkonomisk bakgrunn eller innvandrerbakgrunn. Dette er beskrevet og ivaretatt i planen. Høringssvar fra eksterne samarbeidspartene Østfoldhelsa og Ungt entreprenørskap vurderes og kommenteres særskilt; Østfoldhelsa; Er positiv til at Sarpsborg kommune fremmer planlegging av oppvekstområdet som egen kommunedelplan. Østfoldhelsa fremmer gjennom sitt høringssvar synspunkter og meninger om tekst og tiltak som de mener «kunne» eller «burde» ha vært annerledes, og peker på enkelte områder og momenter som kunne ha vært tatt bedre hensyn til i planen. Rådmannen tar innspillet til orientering og vurderer at planutkastet favner de virkemidlene kommunen rår over. Ungt entreprenørskap, Østfold; Gir konkrete innspill til endringer i planen. Rådmannen har vurdert flere av innspillene som relevante og innfaset disse i planforslaget. Innspill som ikke har ført til endringer har i hovedsak vært der hvor «Ungt entreprenørskap, Østfold» har foreslått seg selv som samarbeidspartner nevnt med navn i planen. Ungt entreprenørskap, Østfold er en god samarbeidspartner og drivkraft, men rådmannen vurderer det slik at planen ikke skal nevne og forplikte på spesifikke metoder og samarbeidspartnere. Slike valg bør synliggjøres gjennom årlige kvalitetsmeldinger og virksomhetsplaner. Samtlige høringssvar er i sin helhet vedlagt. Rådmannens vurdering Rådmannen mener forslaget til kommunedelplan utgjør et godt og helhetlig styringsverktøy for oppvekstområdet i Sarpsborg kommune. Høringsrunden har medført innspill som har bidratt til å forbedre planen ytterligere fra høringsutkastet. Rådmannen anbefaler at forslaget til kommunedelplan vedtas. 6

7 Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Tiltak med økonomiske konsekvenser innarbeides i kommunens fireårige handlingsplan med årsbudsjett. Miljø: Ingen vesentlige konsekvenser. Folkehelse: Folkehelseaspektet er ivaretatt ved at føringer og vedtak som er gjort i Kommunedelplan for folkehelse , gjeldende for oppvekstområdet, er tatt opp og innarbeidet i kommunedelplan oppvekst. Rådmannens anbefaling: Kommunedelplan oppvekst vedtas. Behandling og innstilling fra Utvalg for kultur og oppvekst ettersendes. 7

8 89/18 Strategi for utvikling av framtidige bolig- og næringsområder Arkivsak-dok. 17/ Saksbehandler Anne Karine Frigaard Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /18 2 Bystyret Saksordførersak. Saksordfører: Stein-Erik Westlie Medsaksbehandlere: Emilie Cosson-Eide, Bård Andersen Saksordførers innstilling: Legges fram i møtet Vedlegg: Sammendrag: I plattform for eiendomsforvaltning ( ) og boligpolitisk plattform (2015) er det et vedtatt mål at kommunen skal tilrettelegge for eneboligtomter til private med et antall på tomter per år i et 10-års perspektiv. Per i dag reguleres og opparbeides det kommunal grunn for eneboligtomter flere steder i kommunen. Det antas at kommunen har tilstrekkelig med arealer for eneboligtomter frem til Utover igangsatte prosjekter er det ca 80 dekar kommunale arealer avsatt til fremtidig boligformål i kommuneplanens arealdel. Dersom kommunen skal tilrettelegge for samme antall eneboligtomter etter 2027, må kommunen kjøpe opp private områder for regulering og opparbeidelse. Handlingsplan gir rådmannen i oppgave å vurdere om kommunen fortsatt skal tilrettelegge for eneboligtomter etter inneværende periode. Etterspørselen etter eneboligtomter er stor og rådmannen mener at kommunen bør tilrettelegge for dette på gjenstående kommunale arealer der plangrunnlaget gir mulighet for det. Rådmannen ser det imidlertid ikke som naturlig at kommunen skal kjøpe opp private områder for å kunne tilby eneboligtomter. Derfor anbefaler rådmannen at målet om å kunne tilby eneboligtomter per år, bør vurderes i forbindelse med revidering av plattform for eiendomsforvaltning, som trolig gjøres i Kommuneplanens arealdel ( ) er planlagt vedtatt vinteren 2019/2020. Vedtatt planprogram fokuserer på mer arealeffektive næringsarealer samt behovet for transformasjon for å oppnå mer effektiv bruk av nåværende arealer. Kommunen eier i dag få næringsarealer. Disse er under regulering og opparbeidelse. Rådmannen anbefaler ikke at kommunen går i konkurranse med markedet om attraktive næringsarealer, men stiller seg positiv til oppkjøp hvis grunneierne ønsker det og det er hensiktsmessig for å nå kommunens mål. Ut over slike oppkjøp skal kommunen som grunneier ikke aktivt tilrettelegge for kommunalt eide næringsarealer. Det ligger til kommunens rolle som planmyndighet å tilrettelegge tilstrekkelig med areal for framtidige næringstomter. 8

9 Utredning: Strategi for fremtidige boligeiendommer (eneboligtomter): I plattform for eiendomsforvaltning ( ) og boligpolitisk plattform (2015) er det et vedtatt mål at kommunen skal tilrettelegge for eneboligtomter til private med et antall på tomter per år i et 10-års perspektiv. Per i dag reguleres og opparbeides det kommunale arealer for eneboligtomter på Navestad Berg, Yvenåsen, Kløvningsten og Maugesten med et estimert antall på rundt 200 tomter. Dette dekker antall boligtomter i inneværende ti-års periode ( ). Utover igangsatte områder har kommunen få arealer som er avsatt til fremtidig boligformål i arealplanen. Kommunen eier deler av et boligområde (ca. 10 mål) ved Borgen sykehjem (gnr.1049 bnr. 61). Videre er Opstadfjellet (gnr bnr 229) avsatt til fremtidig boligområde, men båndlagt inntil videre i påvente av en avklaring rundt fremtidig togtrasé. Utvikling av Opstadfjellet betinger etablering av ny samlevei gjennom Greåkerdalen. Dette er det ikke avsatt penger til. Realisering av Opstadfjellet ligger derfor langt frem i tid. Status per i dag er at kommunen ikke har nok arealer til å kunne tilby eneboligtomter i samme omfang etter utløpet av Dersom kommunen fortsatt skal tilby eneboligtomter, må kommunen sikre seg nye utbyggingsområder gjennom oppkjøp av private områder. Historisk perspektiv Kommunen har lenge hatt en aktiv rolle i boligpolitikken. Kommunens tomteselskap, Borg Næring og Eiendom AS (heretter BNE) har vært en aktiv tomteutvikler. For år siden kjøpte BNE opp store arealer til boligformål. Dette engasjementet ble etter hvert redusert, og fra midten av 90-tallet ble oppkjøp og tilrettelegging av boligområder i stadig større grad overlatt til private. Mellom 1998 og 2014 har tomteselskapet solgt 287 eneboligtomter og 179 tomter for konsentrert småhusbebyggelse. De boligfeltene som kommunen har tilrettelagt for etter 1990, og fortsatt tilrettelegger for, er i all hovedsak arealer som tomteselskapet har kjøpt opp tidligere. I 2013 ble eierskapet til tomtene som BNE eide overført til kommunen, og tomteutviklingen ble overtatt av kommunen. Betydningen av fylkesplanen/kommuneplanen - tidsperspektiv Fylkesplanen fremmer de nasjonale interessene i arealbruk innenfor fylket og vil i stor grad være førende for hvor de fremtidige boligområdene i kommuneplanen blir liggende. Fylkesplanen ble vedtatt og viser hvilke områder som kan vurderes for framtidig bebyggelse frem til Mens fylkesplanen har et perspektiv frem til 2050, har kommuneplanens arealdel et 12- års perspektiv. Rådmannen mener det er krevende å vurdere fremtidig arealbruk for eneboliger med grunnlag i fylkesplanens perspektiv. Mange av områdene som er avsatt til framtidig bebyggelse i fylkesplanen er ikke avklart. En del av områdene har verdier som dyrket mark, friluftsliv, kulturlandskap eller biologisk mangfold. Fylkesplanen er tydelig på at dette er områder som det kan komme innsigelser på. Skal kommunen kjøpe opp arealer for å selge eneboligtomter etter 2027, bør det tas utgangspunkt i kommuneplanens arealdel, herunder et 12-års perspektiv. Eneboligtomter Private aktører står i dag for hoveddelen av bolig- og tomteutviklingen i kommunen. Likevel har selvbyggertomter i liten grad vært tilbudt av det private markedet i Sarpsborg på mange år. Eneboligtomter er arealkrevende og gir mindre avkastning for utbygger enn konsentrert bebyggelse. Derfor har private entreprenører gått stadig mer bort fra å selge eneboligtomter. Kommunens salg av eneboligtomter på Kløvningsten i 2015 viste at selvbyggertomter var ettertraktet i markedet. Kommunens strategi i inneværende 10-årsperiode ( ) er derfor å komplettere markedet med å tilby denne typen boligtomter. Kommunen vil i perioden legge til rette for salg av ca. 200 selvbyggertomter. At kommunen tilbyr eneboligtomter bidrar til et variert botilbud, som igjen kan medføre økt tilflytting, ny kompetansearbeidskraft og 9

10 tilflytting av barnefamilier spesielt. Dette gir fordeler for kommunen i form av en god og variert befolkningssammensetning. Rådmannen mener at gjenstående kommunale arealer bør tilrettelegges for eneboligtomter der plangrunnlaget gir mulighet for det. Kommunen kan videre tilrettelegge for eneboligtomter ved å samarbeide med private aktører som eier grunn inntil kommunal eiendom, for eksempel ved å makebytte arealer for å oppnå en mer hensiktsmessig utnytting av tomteområdet. Større eller mindre arealer kan ut fra omstendighetene vurderes som egnet til eneboliger. Dersom kommunale skogteiger kan egne seg for utbygging innenfor et lengre tidsperspektiv, bør disse områdene beholdes og eventuelt spilles inn i arealplanen som utbyggingsområde. Dersom kommunen skal tilby eneboligtomter i samme omfang etter 2027, må kommunen sikre seg nye utbyggingsområder gjennom oppkjøp av privat grunn. Dette betyr at kommunen må konkurrere med private aktører om å skaffe seg arealer til dette formålet. Slik konkurranse bidrar til å øke prisen ved salg av arealer og gir mest sannsynlig lavere fortjeneste ved videresalg. Et alternativ kan være å kjøpe opp arealer som ikke er avsatt til boligbebyggelse, men som i fremtiden kan bli omdisponert til slikt formål i fylkesplan/arealplan, f.eks LNF-områder. Slikt oppkjøp medfører liten forutsigbarhet og en stor usikkerhet om arealene i det hele tatt lar seg utvikle i framtiden. Rådmannen forventer høyere krav til fortetting og jordvern fremover. Fylkesmannen har i nyere reguleringsplaner i Sarpsborg etterlyst en tettere arealbruk for å nå nullvekstmålet og redusere klimagassutslippene i henhold til statlige planretningslinjer. Dette er også sentrale mål i en fremtidig byvekstavtale. Sarpsborg har en høy eneboligandel. Forslag til ny sentrumsplan legger betydelig vekt på høy arealutnyttelse i form av fortetting og transformasjon. Det samme legges til grunn for rulleringen av kommuneplanens arealplan. Å tilrettelegge arealer for eneboligtomter utenfor tettstedsgrensen er per i dag ikke i tråd med nasjonale føringer for effektiv og konsentrert arealbruk. Et eventuelt oppkjøp av nye tomteområder til eneboligtomter vil fremstå som arealkrevende og lite fremtidsrettet. Om kommunen skal videreføre sin satsing på selvbyggertomter må vurderes etter at ny sentrumsplan og ny arealplan foreligger i Det samme gjelder tomteområder for konsentrert bebyggelse. Rådmannen anbefaler at kommunen ikke aktivt går inn for å kjøpe ytterligere arealer for å utvikle boligtomter. Målet om å tilby eneboligtomter årlig bør derfor vurderes ved revidering av plattform for eiendomsforvaltning, trolig i 2020 eller Næringsarealer: Det er viktig at næringsarealer møter næringslivets behov - det vil si at de må være store nok og med gode grunnforhold, samt ha tilknytning til overordnet veinett. Etterspørselen etter næringsarealer i markedet viser at kommunen som grunneier per i dag har få attraktive næringsarealer. Kommunen regulerer og opparbeider i dag kommunale arealer for næring i området Kampenesmosen, Kløvningsten (N4-N6) og Bjørnstadmyra (Tune senter II Grålum). På Kampenesmosen er næringsarealet ca. 45 daa, området er tiltenkt industri/lager. Denne opparbeides i løpet av 2019 og tomtene kan realiseres fra 2019/

11 På Kløvningsten er næringsarealet ca. 35 daa, området er tiltenkt lettere industri og kan realiseres fra 2020/2021. Næringsarealet (Tune senter II - Grålum) er på ca. 55 daa. Det blir igangsatt en mulighetsstudie med tilhørende områderegulering i 2019, og området er planlagt realisert i løpet av Kommunen har per i dag ikke næringsarealer utover nevnte områder. Planprogram for kommuneplanens arealdel ( ) slår fast at det er behov for tilstrekkelige og attraktive næringsarealer for plasskrevende næringer. Kommuneplanens arealdel skal også legge til rette for høyere utnyttelse av næringsarealer, både nåværende og framtidige. Det er et politisk ønske at rådmannen vurderer hvilken strategi kommunen som grunneier skal ha for utvikling av fremtidige næringsarealer. Rådmannen mener det er viktig at kommunen som planmyndighet tilrettelegger for næringsarealer, både for eksisterende bedrifter og for nyetableringer. Rådmannen mener at kommunen gjennom arealplanarbeidet må avsette arealer for næringsdrivende. Rådmannen anbefaler ikke at kommunen går i konkurranse med markedet om attraktive næringsarealer, men stiller seg positiv til oppkjøp hvis grunneiere ønsker det og det er hensiktsmessig for å nå kommunens mål. Salg av næringseiendommer skal i dag følge EØS regelverket. Subsidierte tomter er ikke lenger et lovlig virkemiddel for å knytte til seg næringsetableringer. Rådmannen anbefaler at kommunen i et fremtidig 12 års perspektiv ikke gjør aktive oppkjøp av nye næringsarealer. Kommunens grunneierrolle i transformasjonsprosesser må avklares nærmere i plattform for eiendomsforvaltning, som trolig rulleres i Attraktive tomter for næring bør spilles inn i arealplanen. Her er Grålum et eksempel på et område som bør utvikles videre. Områdene som er avsatt til framtidig næring i kommuneplanens arealdel er Bjørnstad (industri), Kampenes (industri/lager) og strekningen Sannesund-Greåker (transformasjon til lettere næring/bolig). Områder som kan være aktuelle å spille inn som fremtidige næringsarealer kan være arealer mot sykehuset på Kalnes, syd for E6 og langs E6 som hovedtransportakse gjennom kommunen. Dette må avklares nærmere gjennom rullering av kommuneplanens arealdel. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Et oppkjøp av nye tomteområder, vil kreve at det bevilges penger til kjøp, regulering og opparbeidelse. Miljø: Dersom kommunen aktivt skal fortsette å tilby eneboligtomter til private, vil dette hindre fortetting og øke klimagassutslippene. Gjennomføring av transformasjon av uegnede næringsarealer til bolig kan bidra til høyere arealeffektivitet. Folkehelse: Økte klimagassutslipp vil ha en negativ påvirkning på folkehelsen. En eventuell fremtidig omdisponering av grønne områder vil kunne redusere allmenhetens tilgang til rekreasjonsområder. 11

12 Rådmannens anbefaling: Rådmannen anbefaler følgende vedtak: 1. Kommunen jobber ikke aktivt for å erverve nye, framtidige boligområder. Målet om å tilby eneboligtomter vurderes i forbindelse med revidering av plattform for eiendomsforvaltning. 2. Kommunen skal i et 12 års perspektiv ikke gjøre aktive oppkjøp av nye næringsarealer. Kommunens grunneierrolle i transformasjonsprosesser må avklares nærmere i plattform for eiendomsforvaltning. Kommunen skal tilrettelegge for næringsarealer, både for eksisterende bedrifter og for nyetableringer gjennom arealplanarbeidet. 12

13 90/18 Innsigelse - områderegulering Gretnes/Sundløkka, Fredrikstad kommune Arkivsak-dok. 10/ Saksbehandler Emilie Cosson-Eide Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /18 Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Rådmannens innstilling: Sarpsborg kommune avgir følgende høringsuttalelse til foreslått områderegulering for Gretnes/Sundløkka: Sarpsborg kommune mener at utviklingen som er skissert vil kunne medføre attraktive boliger i nærheten av Sarpsborg sentrum, og vil kunne gi positive ringvirkninger for Sarpsborg. Det er spesielt positivt å ruste opp elvefronten mot Glomma. Sarpsborg kommune mener at endringene som Fredrikstad kommune har gjort siden 2015 er positive og at planen har beveget seg i riktig retning. Sarpsborg kommune mener imidlertid at endringene ikke er tilstrekkelige til at planen kan vedtas slik den nå foreligger. Sarpsborg kommune mener at en utvikling i tråd med planforslaget vil svekke Sarpsborg sentrum. Det vil også forverre en allerede kritisk trafikksituasjon over Glomma mot Sarpsborg sentrum vesentlig. Disse to forholdene er av så stor betydning for Sarpsborg at Sarpsborg kommune fremmer innsigelse på to punkter: 1. Omfang av sentrumsfunksjoner Planforslaget åpner for m 2 nye næringsarealer, inkludert opptil m 2 BRA kontorarealer. Det står i planbeskrivelsen at det kan komme ca arbeidsplasser. Kun for kontorene kan man regne at det kan komme ca. 650 ansatte. Området ligger rett ved E6 og bilister som kjører av fra E6 ved Årumkrysset vil ikke betale bompenger. Dette gir store konkurransefortrinn for området sammenlignet med sentrum. Utviklingen vil gjøre det tilnærmet umulig for Sarpsborg å nå målet om at 40% av nye arbeidsplasser skal komme i sentrumsplanområdet. Utviklingen er også i strid med målene om styrking av bysentrene og rett funksjon på rett sted, som er nedfelt i samarbeidsavtalen for arealog transportutvikling i Nedre Glomma. Sarpsborg kommune mener at omfanget av kontorarealer kun skal gjenspeile behovet for kontor tilhørende industri- og lagervirksomheter. Det skal ikke åpnes for konferansesenter/messehall. Reguleringsbestemmelse må tydeliggjøre at begrensningene for bevertning gjelder for hele planområdet. I områdene som er satt av til tjenesteyting, mener Sarpsborg kommune at det ikke skal åpnes for underformål konsulentvirksomhet, kino, konsertlokale eller lekeland. 2. Rekkefølgekrav om ny veikryssing over Sarpsfossen Sarpsborg kommune mener at det må stilles krav i reguleringsbestemmelsene om at ny rv. 111 ved Hafslund og ny veiforbindelse over Glomma ved Sarpsfossen må være ferdig 13

14 utbygd og tatt i bruk før utbygging i Gretnes/Sundløkka kan skje. Utbygging av Gretnes/Sundløkka i et så stort omfang vil medføre mye biltrafikk til de to kryssingene over Glomma. Situasjonen er allerede alvorlig i dag med store kødannelser gjennom hele sentrum når en ulykke skjer på en av bruene. Det er av stor betydning for innbyggerne og næringslivet i Sarpsborg at ny veikryssing over Sarpsfossen og ny rv. 111 ved Hafslund er på plass før trafikken kan økes i så stor grad. Sarpsborg kommune er opptatt av å ha en god dialog med Fredrikstad kommune for å finne løsninger som er akseptable for begge parter. Vedlegg: 1. Saksutskrift for sak 97/15 «Innsigelse utkast til områderegulering av Gretnes/Sundløkka i Fredrikstad», plan- og miljøutvalget i Sarpsborg kommune, møte Høringsbrev fra Fredrikstad kommune datert Planbeskrivelse sist revidert Oversiktskart 5. Plankart, del 1 6. Plankart, del 2 7. Reguleringsbestemmelser, sist revidert Oversikt endringer, datert Merknader/innsigelser til første gangs høring 10. Vurdering av innspill, sist revidert Vedlegg til planbeskrivelsen A20 næringsfunksjoner Sammendrag: Fredrikstad kommune har sendt forslag til områderegulering for Gretnes/Sundløkka på andre gangs høring. Planen omfatter 812 daa ved Årum, mellom rv. 111, E6 og Glomma, med grense til Sarpsborg kommune. Ved første gangs høring i 2015 fremmet Sarpsborg kommune innsigelse. Sarpsborg kommune mente at omfanget av utbygging med et bymessig preg ville bidra til byspredning og svekkelse av Sarpsborg sentrum. Sarpsborg kommune mente også at utviklingen var i strid med målet om mindre bilbruk fordi det ikke var maksimumsnormer for parkering. Sarpsborg kommune stilte krav om at utbyggingen ikke kunne skje før ny veiforbindelse over Glomma ved Sarpsfossen var på plass. Rådmannen mener at utviklingen som er skissert vil kunne medføre attraktive boliger i nærheten av Sarpsborg sentrum, og vil kunne gi positive ringvirkninger for Sarpsborg. Rådmannen mener at det er spesielt positivt å ruste opp elvefronten mot Glomma. Rådmannen mener at endringene som Fredrikstad kommune har gjort siden 2015 er positive og at planen har beveget seg i riktig retning. Det har vært noe dialog på administrativt og politisk nivå siden Rådmannen mener imidlertid at endringene ikke er tilstrekkelige til at planen kan vedtas slik den nå foreligger. Rådmannen mener at en utvikling i tråd med planforslaget vil svekke Sarpsborg sentrum. Det vil også forverre en allerede kritisk trafikksituasjon over Glomma mot Sarpsborg sentrum vesentlig. Disse to forholdene er av så stor betydning for Sarpsborg at 14

15 rådmannen anbefaler å fremme innsigelse på to punkter (se punktene i rådmannens innstilling). Utredning: Bakgrunn Fredrikstad kommune har sendt forslag til områderegulering for Gretnes/Sundløkka på andre gangs høring. Planen omfatter 812 daa. Området ligger ved Årum, mellom rv. 111, E6 og Glomma, med grense til Sarpsborg kommune. Området ligger på sitt nærmeste mindre enn 2 km i luftlinje fra torget i Sarpsborg sentrum. Høringsfristen var satt til 22. oktober 2018, men Sarpsborg kommune fikk utsatt fristen til 2. november. Kort om forslaget som var sendt på første gangs høring i 2015 Fredrikstad kommune sendte sommeren 2015 et forslag til områderegulering på første gangs høring. Forslaget åpnet for ca boenheter ( m 2 boligarealer) og ca nye arbeidsplasser ( m 2 nye næringsarealer). Planen åpnet for ulike næringsformål: industri, lager, inntil m 2 forretning, hotell, kontorer og bevertning. Sarpsborg kommunes høringsuttalelse i 2015 Sarpsborg kommune trakk fram i 2015 at utviklingen på Gretnes/Sundløkka vil ha positive ringvirkninger for Sarpsborg og regionen som helhet. Området vil blant annet kunne tilby attraktive boliger i nærheten av Sarpsborg sentrum. Det er spesielt positivt at elvefronten mot Glomma rustes opp. Sarpsborg kommune mente imidlertid at forslaget som forelå i 2015 ville ha store negative konsekvenser for Sarpsborg kommune. Plan- og miljøutvalget vedtok derfor å fremme innsigelse til forslaget til områderegulering for Gretnes/Sundløkka. Innsigelsen ble begrunnet med at: planutkastet la til rette for en utbygging med et bymessig preg i et såpass stort omfang og med grense til Sarpsborg sentrum, at det ville bidra til økt byspredning og svekkelse av sentrumsområdet. planutkastets bestemmelser «2.1.4 Parkering» ikke la føringer for mindre bilbruk. Dette var i konflikt med felles regional forpliktelse om å tilrettelegge for å nå målet om mindre bilbruk. planutkastets «13.1 Rekkefølgebestemmelser» ikke ivaretok målene for Bypakke Nedre Glomma. Dette fordi planen ikke stilte krav om realisering av ny rv. 111 ved Hafslund og ny veiforbindelse over Glomma ved Sarpsfossen før planen kunne gjennomføres. Dette var i konflikt med felles regional forpliktelse knyttet til følgende mål i Bypakka; Nedre Glomma skal i år 2030 håndtere transportetterspørselen innen personog godstransport mer effektivt enn i dag. Innsigelser fra andre myndigheter i 2015 Østfold fylkeskommune, Statens vegvesen, Fylkesmannen i Østfold, Norges vassdrag og energidirektorat (NVE) og Kystverket fremmet innsigelse til planforslaget i Rådmannen velger ikke å beskrive alle innsigelser i detalj, men vil trekke fram noen temaer som sammenfaller med Sarpsborg kommune sin innsigelse i Østfold fylkeskommune trakk fram utfordringer knyttet til areal- og transportplanlegging. Fylkeskommunen mente at omfang av utbygging ikke var i tråd med kommuneplanens arealdel eller varsel om oppstart av områdereguleringen. Både planen og varselet la til grunn utvikling av lokalmiljøet på Gretnes/Sundløkka, mens fylkeskommunen mente at forslaget la til rette for utviklingen av en ny bydel. Østfold fylkeskommune trakk også fram at 15

16 planforslaget åpnet for næringsfunksjoner som hører til sentrum, og at utviklingen ville være bilbasert. Fylkesmannen i Østfold begrunnet også sin innsigelse med at planforslaget var i strid med samordnet areal- og transportplanlegging. Fylkesmannen etterlyste begrensninger for hva slags næringsvirksomhet som kunne etableres i området. Statens vegvesen hadde innsigelse da de krevde ny rundkjøring på rv. 111 for å betjene Gretnes/Sundløkka. De stilte også krav om firefelts rv. 111 som gir økt kapasitet på veien. Statens vegvesen har ikke presisert akkurat hvor de krever utbygging av fire felt, men rådmannen har forstått i dialog med Statens vegvesen at det kun gjelder området rundt Årum. Det nye forslaget til områderegulering av Gretnes/Sundløkka (2018) Det har vært noe dialog mellom Sarpsborg og Fredrikstad kommune på administrativt og politisk nivå siden Fredrikstad kommune har revidert planforslaget og har nå sendt det på ny høring. Tabellen under viser hovedendringene som Fredrikstad kommune har gjort mellom 2015 og Etter tabellen drøfter rådmannen betydningen av disse endringene. Forslag til områderegulering 2015 Forslag til områderegulering 2018 Omfang av ny boligbebyggelse Ca m 2 (tilsvarer ca boenheter) Ca m 2 (tilsvarer ca boenheter) Omfang av nye næringsarealer Ca m 2 (tilsvarer ca arbeidsplasser) Ca m 2 (det står i planbeskrivelsen at det kan komme ca arbeidsplasser) Type nye næringsarealer Parkeringsnormer Lettere industri Lager Forretning (inntil 6000 m 2 ) Hotell Kontor Bevertning Kun minimumsnormer, for eks.: Min 1,5 plasser per 100 m 2 BRA Min. 2 plasser per bolig over 80 m 2 BRA Lettere industri Lager Forretning og bevertning (inntil 3500 m 2, men ikke tydelig om begrensningen gjelder kun for forretning eller for begge) Ikke hotell Kontor (inntil m 2 - tilsvarer ca. 650 ansatte 1 ) Minimums- og maksimumsnormer, for eks.: Min 1,5 maks 1,7 plasser per 100 m 2 BRA kontor 2 Min 2 plasser per bolig over 80 m 2 BRA 1 Man kan regne med 4 ansatte per 100 m 2 BRA kontor, som er tallet statlige byggeprosjekter operer med. 2 Med utgangspunkt i 4 ansatte per 100 m 2 BRA kontor, gir maksimumskrav på 1,7 bilplasser per 100 m 2 en parkeringsdekning på rett under 50%. 16

17 Rekkefølgebestemmelser om veiinfrastruktur Knyttet til trafikksystemet på Årum, bl. a.: Krav om ny rundkjøring på rv. 111 etter første utbyggingsfase Knyttet til trafikksystemet på Årum, bl. a.: Krav om ny rundkjøring på rv. 111 etter første utbyggingsfase Krav om firefelts rv Det er ikke presisert akkurat hvor kravet gjelder. Rådmannens vurdering av det nye forslaget I 2015 fremmet Sarpsborg kommune innsigelse på tre punkter. Rådmannen mener at endringene som Fredrikstad kommune har gjort siden 2015 er positive og at planen har beveget seg i riktig retning. Rådmannen mener imidlertid at endringene som er gjort ikke er tilstrekkelige til at planen kan vedtas slik den nå foreligger. Kommuner kan ifølge plan- og bygningsloven 5-4 fremme innsigelse mot forslag til reguleringsplaner i andre kommuner i spørsmål som er av vesentlig betydning for kommunens innbyggere, for næringslivet, for natur- eller kulturmiljøet i kommunen eller for kommunens egen virksomhet eller planlegging. Rådmannen mener at en utvikling i tråd med planforslaget vil svekke Sarpsborg sentrum og vil vesentlig forverre trafikksituasjonen over Glomma mot Sarpsborg sentrum. Disse to forholdene er av så stor betydning for Sarpsborg at rådmannen anbefaler å fremme innsigelse på to punkter: 1. Omfang av sentrumsfunksjoner Planforslaget åpner for m 2 nye næringsarealer, inkludert opptil m 2 BRA kontorarealer. Det står i planbeskrivelsen at det kan komme ca arbeidsplasser. Kun for kontorene kan man regne at det kan komme ca. 650 ansatte. Området ligger rett ved E6 og bilister som kjører av fra E6 ved Årumkrysset vil ikke betale bompenger. Dette gir store konkurransefortrinn for området sammenlignet med sentrum. Utviklingen vil gjøre det tilnærmet umulig for Sarpsborg å nå målet om at 40% av nye arbeidsplasser skal komme i sentrumsplanområdet. Utviklingen er også i strid med målene om styrking av bysentrene og rett funksjon på rett sted, som er nedfelt i samarbeidsavtalen for arealog transportutvikling i Nedre Glomma. Sarpsborg kommune mener at omfanget av kontorarealer kun skal gjenspeile behovet for kontor tilhørende industri- og lagervirksomheter. Det skal ikke åpnes for konferansesenter/messehall. Reguleringsbestemmelse må tydeliggjøre at begrensningene for bevertning gjelder for hele planområdet. I områdene som er satt av til tjenesteyting, mener Sarpsborg kommune at det ikke skal åpnes for underformål konsulentvirksomhet, kino, konsertlokale eller lekeland. 2. Rekkefølgekrav om ny veikryssing over Sarpsfossen Sarpsborg kommune mener at det må stilles krav i reguleringsbestemmelsene om at ny rv. 111 ved Hafslund og ny veiforbindelse over Glomma ved Sarpsfossen må være ferdig utbygd og tatt i bruk før utbygging i Gretnes/Sundløkka kan skje. Utbygging av Gretnes/Sundløkka i et så stort omfang vil påføre mye biltrafikk til de to kryssingene over Glomma. Situasjonen er allerede alvorlig i dag med store kødannelser gjennom hele sentrum når en ulykke skjer på en av bruene. Det er av stor betydning for innbyggerne og næringslivet i Sarpsborg at ny veikryssing over Sarpsfossen og ny rv. 111 ved Hafslund er på plass før trafikken kan økes i så stor grad. Rådmannen er opptatt av å ha en god dialog med Fredrikstad kommune for å finne løsninger som er akseptable for begge parter. 17

18 Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Utbyggingen får ingen direkte konsekvenser for Sarpsborg kommune. Det tas forbehold om at økonomiske virkninger av økt brannberedskap ikke er vurdert. Etablering av et eventuelt nytt tilbud med ferge over Glomma til Sandesund er heller ikke vurdert. Miljø: Utviklingen av området skaper mye transport og dette vil få konsekvenser for luftkvalitet og støy da mye av trafikken vil gå til/fra Sarpsborg. Folkehelse: Planforslaget sikrer rekreasjonsområder innenfor planområdet. 18

19 91/18 Etablering av øvingsområde for Sarpsborg brannvesen Arkivsak-dok. 18/ Saksbehandler Terje Surdal Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for plan, miljø og teknikk /18 2 Formannskapet /18 3 Bystyret Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Odd Erling Henriksen, Trond Klausen, Bård Andersen Rådmannens innstilling: 1. Det etableres et øvingsområde for Sarpsborg brannvesen ved Gatedalen miljøanlegg. 2. Investeringen på 7,7 millioner kroner søkes innarbeidet i budsjett og handlingsplan Videre innarbeides økte kapitalkostnader og tilsvarende besparelse på drift. Vedlegg: Kostnadsoverslag Sammendrag: For å ivareta de kompetanse- og øvingskrav som stilles til etaten har Sarpsborg Brannvesen behov for et område egnet for øving og trening. Oppdrag brannvesenet er involvert i, har over tid endret seg mye og i takt med samfunnets utvikling for øvrig. Disse preges av økt kompleksitet og store krav og forventninger til kompetanse og innsats. Øving og trening med utstyr under ulike forhold og scenarier er helt avgjørende for å løse oppdragene på en god og effektiv måte hvor liv, helse og miljø er truet, og hvor tidskritiske beslutninger basert på kunnskap og erfaring representerer det viktigste suksesskriterium. Det er også avgjørende for innsatspersonellets egen sikkerhet at man har øvd og trent på det som vil kunne møte en under en uønsket hendelse på et skadested. Av de alternativene som er vurdert, alene og sammen med andre aktører, kommer Gatedalen best ut på investerings- og driftskostnader. Området oppfyller også alle hovedkriteriene som er lagt til grunn med hensyn til blant annet miljø, størrelse, tilgjengelighet og krav til responstid. Rådmannen foreslår å avsette 7,7 millioner kroner til prosjektering, opparbeidelse og etablering. Utredning: Bakgrunn Sarpsborg Brannvesen har i dag ikke et eget eller egnet område for øving og trening for å ivareta de mest grunnleggende kompetanse- og øvingskrav som stilles til etaten. Oppgaveporteføljen i de oppdrag brannvesenet er involvert i, har over tid endret seg mye og i takt med samfunnets utvikling for øvrig, og preges av økt kompleksitet og store krav og forventninger til kompetanse og innsats. Øving og trening med utstyr under ulike forhold og scenarier er helt avgjørende for å løse oppdragene på en god og effektiv måte hvor liv, helse og miljø er truet, og hvor tidskritiske beslutninger basert på kunnskap og erfaring representerer det viktigste suksesskriterium. Det er også avgjørende for innsatspersonellets 19

20 egen sikkerhet at man har øvd og trent på det som vil kunne møte en under en uønsket hendelse på et skadested. Arbeidstilsynet gjennomførte i 2016/2017 et postalt tilsyn hos alle landets brannvesen. Arbeidstilsynets fokus på brannpersonellets arbeidsmiljø med forurensning fra støv, sot og brannrøyk har satt de ansattes helserisiko øverst på dagsorden. Det antas at ansatte i landets brannvesen har en forhøyet risiko for enkelte krefttyper, og at dette er relatert til slukkeinnsatser ved hendelser og trening. Egnede fasiliteter for øvelser og trening er i så måte også et av de viktigste tiltakene for å redusere helserisikoen til brannpersonell. Utover de krav som stilles til arbeidsgiver gjennom Arbeidsmiljøloven om at arbeidstakere får den opplæring, øvelse og instruksjon som er påkrevd, fremkommer det også klart av veiledning til forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen ( 4-13) at beredskapspersonell jevnlig skal øves for de oppgaver de kan forventes å bli stilt overfor i brann- og ulykkestilfeller. Lov om kommunal beredskapsplikt og Forskrift om brannforebygging gir også føringer som et øvingsområde vil kunne bidra til å ivareta. Etatens fag- og tilsynsmyndighet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), har i sin siste analyse av overordnede og dimensjonerende krisescenarier i nasjonalt risikobilde også påpekt samfunnets økte forventninger til håndteringsevne. Som tabellen under viser så er brann- og redningstjenesten med i hele krisespekteret gjennom kategoriene naturhendelser, store ulykker og tilsiktede hendelser. I tillegg berøres etaten direkte i hele 10 av 15 definerte risikoområder (markert m/rød tekst). Ulike krisescenarioer er i analysen brukt for å kunne analysere de ulike risikoområder mer inngående og er overførbare til alle deler av landet. Kategori Risikoområder Scenarioer Naturhendelser 1. Ekstremvær 1. Storm i indre Oslofjord 2. Langvarig strømrasjonering 2. Flom 3. Flom på Østlandet 3. Skred 4. Varslet fjellskred i Åkneset 5. Kvikkleireskred i by 4. Epidemi 6. Pandemi i Norge 5. Skogbrann 7. Tre samtidige skogbranner 6. Romvær års solstorm 7. Vulkansk aktivitet 9. Langvarig vulkanutbrudd på Island 8. Jordskjelv Nytt 10. Jordskjelv i by Nytt Store ulykker 9. Farlige stoffer 11. Gassutslipp på industrianlegg 12. Brann på tanklager i by 10. Atomulykker 13. Atomulykke på gjenvinningsanlegg 11. Offshoreulykker 14. Olje- og gassutblåsning på borerigg 20

21 12. Transportulykker Nytt 15. Skipskollisjon på Vestlandskysten 16. Brann i tunnel Nytt Tilsiktede hendelser 12. Terrorisme 17. Terrorangrep i by 13. Sikkerhetspolitiske kriser 18. Strategisk overfall 14. Det digitale rom 19. Cyberangrep mot finansiell infrastruktur Figur 1; Analyse av krisescenarioer (DSB/2017) 20. Cyberangrep mot ekom-infrastruktur Nytt Sarpsborg Med sin plassering, størrelse, infrastruktur og næringsliv har Sarpsborg kommune på mange måter litt av alt hva gjelder utfordringer knyttet til samfunnssikkerhet og beredskap. Her er små og mellomstore bedrifter samt industri med storulykkepotensial, tettbebyggelse, by og landbruk/skogbruk, kritisk infrastruktur og skjermingsverdige objekter, innlandsskog og kyststripe, sommerturisme og større kultur- og idrettsarrangement, verneverdige bygg/områder, jernbane og skipstrafikk, i tillegg til E6 som går gjennom kommunen og representerer hovedfartsåren for gods- og persontrafikk inn og ut av landet. Disse forhold reflekteres også i kommunens egen overordnede risiko- og sårbarbarhetsanalyse, så vel som i tilsvarende analyser innen IUA (Interkommunalt utvalg for akutt forurensning) hvor Sarpsborg kommune v/brannvesenet har et særskilt regionalt ansvar overfor akutt forurensing på land og tungredning. Begge disse analysene m/tilhørende beredskapsplaner oppdateres i 2018 med utgangspunkt i nye krav, økte forventninger og endret risikobilde. Arbeidet knyttet til å få etablert et øvingsområde for Sarpsborg brannvesen går langt tilbake i tid men har jevnlig vært oppe til diskusjon og behandling på ulike nivå de siste 10 årene. Flere ulike utredninger er gjort og alternativer vurdert, alene og sammen med andre aktører og nabobrannvesen. Blant alternativene som tidligere er vurdert er områder i og omkring Borge (m/fredrikstad), Eide, Kampenes og på Opsund (m/borregaard). Med utgangspunkt i verbalvedtak fattet i bystyret i forbindelse med behandling av gjeldende handlingsplan (HP ), er det på initiativ fra Sarpsborg kommune søkt å finne en mulig felles løsning med Fredrikstad kommune. En prosjektgruppe med representanter fra begge kommuner konkluderte etter flere møter og befaringer våren 2018 (27/2, 6/3, 16/3, 13/4, 27/4 og 2/5) med at det ikke var egnede områder for etablering av et felles øvingsområde som oppfylte de fastsatte kriteriene i.f.t størrelse, tilgjengelighet og responstid m.m. slik det var nedfelt i prosjektets mandat. Av alternativene som her har vært vurdert som mest aktuelle, var et område på Valle og ved Industriveien på Rolvsøy i Fredrikstad kommune, i tillegg til et område ved Greåkerveien inne på området til Nordic Paper. Eiendommen på Valle viste seg mindre egnet grunnet størrelse og ytterligere redusert utnyttelsesgrad gjennom store høydeforskjeller og bekk gjennom området. I tillegg var det stor usikkerhet knyttet til grunnforhold. Området ved Industriveien var godt egnet men oppfylte ikke krav til responstid for Sarpsborg brannvesen. Området inne på industriområdet til Nordic Paper på Greåker var godt egnet til formålet, men ble forkastet etter at bedriften meddelte at de likevel ikke ønsket å selge. Etter dette er det jobbet videre med å identifisere egnede områder andre steder for Sarpsborg brannvesen. Av de områder som er vurdert har Gatedalen vist seg best egnet ut fra de fastsatte kriterier, herunder også de økonomiske rammene som begrenser handlingsrommet. Andre alternativer i prosessen var næringstomter på Bjørnstadfeltet som var godt egnet og oppfylte alle kriterier. Med anskaffelse av tomter i den størrelse som et 21

22 øvingsfelt krever, ville imidlertid investeringskostnaden blitt vesentlig høyere enn det rammene for prosjektet la opp til. Kommunens områder i Vister ble også vurdert som egnet, men ville krevd større investeringer i infrastruktur som vei tilrettelagt for utrykning, vann, strøm m.m. enn hva som er tilfellet med Gatedalen. Gatedalen Området tiltenkt øvingsområde for brann- og redningstjenesten er på ca. 6 mål og ligger innenfor området til Gatedalen miljøanlegg. Arealet det er snakk om er i dag ubenyttet. Hverken tiltaksanalysen, gjeldende reguleringsplan eller festekontrakten med Hafslund Eiendom er til hinder for etablering av et øvingsområde. Det har også nødvendig avstand til boligbebyggelse med tanke på utslipp, er allerede inngjerdet og har tilgang til nødvendig infrastruktur som vann og avløp, strøm og adkomstvei. Statens vegvesen har videre signalisert at det ikke vil være noe til hinder for å etablere en egen utrykningsvei til Statsminister Torps vei for å opprettholde krav til responstid på begge sider av Glomma. En slik løsning er også bedre for å ivareta sikker ferdsel inn og ut av Gatedalen miljøanlegg. Figur 2; Kartutsnitt Gatedalen1:2000 (øvingsområde stiplet m/gul farge) For Sarpsborg brannvesen vil det være en stor besparelse i at all øving/trening kan gjøres innen ordinær arbeidstid med de mannskaper som er på jobb uten at ekstramannskaper må kalles inn på overtid for å ivareta beredskapen. Ved eventuelle hendelser/utrykninger vil mannskaper på øvingsfeltet kunne avslutte umiddelbart og rykke ut i henhold til lovpålagte krav om responstid og innsats til alle deler av kommunen. Som eksempel kan her nevnes at det å gjennomføre «varmdykk» for beredskapspersonell, som er en av flere årlige lovpålagte øvelser, må Sarpsborg brannvesen normalt leie øvingsområde i Hobøl kommune (IFsenteret). Kostnadene knyttet til leie, overtid, reise og forpleining i 4-5 omganger for å få gjennomført dette med vikarer og alt personell i vaktturnus beløper seg til ca. kr ,- 22