Sakskart til møte i Eldrerådet Møtested: Galleriet, Schweigaards gt. 4, Oslo Møterom: 212 Møtedato:

Transkript

1 Møteinnkalling Sakskart til møte i Eldrerådet Møtested: Galleriet, Schweigaards gt. 4, Oslo Møterom: 212 Møtedato: Tid: 10:00

2 Saksliste Saksnr PS 2/19 PS 3/19 PS 4/19 PS 5/19 Tittel Nasjonal Transportplan : Innspill om hovedutfordringer på transportområdet Budsjett 2019/Økonomiplan Oppfølging av verbalforslag Årsrapport 2018 fra Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne PS 6/19 Eldrerådets årsrapport 2018 Eventuelt: - Eldreråd i Viken - Høring og invitasjon til dialogmøte 5.april. - Landskonferansen for fylkeskommunale eldreråd - Eldreforum kort gjennomgang av praktisk gjennomføring.

3 Saksframlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 2/19 Eldrerådet Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Fylkesutvalg Forslag til vedtak Forslag til med oppdaterte strategier, retningslinjer og handlingsprogram for perioden legges ut til offentlig ettersyn, med hjemmel i plan- og bygningsloven 8-3. Om saken Spor for framtiden, fylkesdelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Akershus, ble vedtatt i 2007, med en tidshorisont til Siste handlingsprogram ble vedtatt i 2013, med varighet til I henhold til regional planstrategi for Akershus ble det i 2017 satt i gang arbeid med ny regional plan (RP-KM). Vedtaket om etablering av Viken fylkeskommune skapte imidlertid behov for å avklare om arbeidet skulle videreføres som planlagt. Fylkestinget vedtok følgende i februar 2018: «På bakgrunn av etableringen av Viken fylkeskommune fra videreføres regional plan for kulturminner og kulturmiljøer i Akershus, «Spor for framtiden», (jf. alternativ C i saksframlegget). Basert på et oppdatert utfordringsbilde utarbeides forslag til nye strategier, retningslinjer og handlingsprogram for samme periode, gjennom en medvirknings- og høringsprosess med aktuelle parter.» Vedtaket innebar en forenklet prosess, hvor eksisterende plan fra 2007 videreføres med hovedmål og delmål. Det nye plandokumentet skal inneholde oppdaterte strategier, retningslinjer og handlingsprogram. Planen er forutsatt vedtatt innen utgangen av Bakgrunnen for å videreføre vårt regionale planarbeid er at det vil ta tid å få på plass en ny felles plan for Viken. Buskeruds regionale plan ble vedtatt i 2017, og tilsvarende plan i Østfold er fra Stortinget har vedtatt at eksisterende regionale planer videreføres etter 2020, inntil felles planer for de nye fylkene er vedtatt.

4 I henhold til føringer i regional planstrategi har arbeidet særlig vektlagt kulturminnenes verdi i den regionale utviklingstenkningen, og kulturminnene og kulturmiljøenes potensial som ressurs for stedsutviklingen. Strategier og temaer er spisset med utgangspunkt i regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus (RP-ATP). Det foreslås planretningslinjer som bygger opp under RP-ATPs arealstrategi A2 og retningslinje R7 (kulturminnenes bidrag til kvalitet i tettstedsutviklingen). Planretningslinjene inngår i kapittel 7 i plandokumentet. RP-KM beskriver status for kulturminnearbeidet i fylket og foreslår strategier, tiltak og aktiviteter i handlingsprogrammet (kapittel 6). Fra fylkesdelplanen for kulturminner Spor for framtiden ble vedtatt i 2007 har Akershus hatt en befolkningsvekst på ca innbyggere. Utbyggingspresset er sterkt, spesielt i tettstedene, og presset på fylkets kulturminner og kulturmiljøer er større enn noen gang. Samtidig med regionreformen får fylkeskommunene overført nye oppgaver og ansvar for et stort antall nye kulturminner av nasjonal verdi. Det er særlig viktig å definere dagens utfordrings- og mulighetsbilde, og det haster med å komme fram til oppdaterte måter å møte utfordringene på. Mål for planarbeidet Følgende hovedmål og delmål videreføres fra fylkesdelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Akershus Spor for framtiden ( ): HOVEDMÅL Ta vare på og bruke kulturminner som en positiv ressurs i Akershus, og derigjennom bidra til økt kulturforståelse, identitet og tilhørighet, trivsel og verdiskaping. DELMÅL Bevare et utvalg av kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap som gjenspeiler mangfoldet og særpreget ved kulturhistorien i Akershus. Innhente, skape og formidle kunnskap om kulturarven og gjennom dette øke forståelsen for dens betydning i samfunnet Forvalte kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap som en integrert del av en helhetlig miljø- og ressursforvaltning Hensikten med planen er: Oppsummere og evaluere måloppnåelse i eksisterende plan og handlingsprogram Beskrive utfordrings- og mulighetsbildet for kulturminnefeltet i Akershus Oppdatere og justere strategier og satsingsområder, og prioritere og spisse tiltak Være retningsgivende for hvordan kommunene, fylkeskommunen, fylkesmannen og andre regionale virksomheter skal håndtere saker som berører kulturminner Bidra til å gi best mulig forutsigbarhet for kommunene, utbyggere og private eiere i saker som berører kulturminner og kulturmiljøer Legge grunnlag for dialog og samarbeid med kommunene, fylkesmannen, Riksantikvaren, museene, frivillige organisasjoner, eiere og næringsliv Være godt forankret hos brukerne; i kommunene, internt i fylkeskommunen, hos politikere, fylkesmannen, frivillige organisasjoner og museene Løfte fram relevansen av kulturminner for ulike samfunnsområder og grupper, blant annet i den overordnede arealplanleggingen og i by- og tettstedsutviklingen, friluftsliv og folkehelse, mangfold, næringsutvikling m.m. Forslag til regional plan for kulturminner og kulturmiljøer i Akershus med oppdaterte strategier, retningslinjer og handlingsprogram for perioden følger vedlagt (vedlegg 1)

5 Organiseringen av arbeidet Arbeidet med RP-KM er prosjektbasert, med fylkestinget som prosjekteier. Prosjektstyret består av fylkesdirektør for kultur, frivillighet og folkehelse og assisterende fylkesdirektør for plan, næring og miljø, og med prosjektleder fra seksjon for kulturminnevern. Prosjektgruppen har deltagelse fra kommunene, Fortidsminneforeningen i Oslo og Akershus, MIA Museene i Akershus og Akershus kulturvernråd. Internt er det deltagelse fra kultur, plan og næring, idrett, friluftsliv, frivillighet og folkehelse og DKS (den kulturelle skolesekken). En «kjernegruppe» på fire personer i seksjon for kulturminnevern har drevet arbeidet framover fra dag til dag. Satsingsområder og tiltak er utarbeidet av strategigrupper ledet av strategiansvarlige. De strategiansvarlige har også deltatt i prosjektgruppen. Forankring og medvirkning Valg av prioriterte temaer og strategier er gjort på bakgrunn av innspill underveis. Oppstartmøte med kommuner, regionale myndigheter og frivillige foreninger ble holdt personer deltok, og ga mange innspill til hva vi bør prioritere og hvordan vi bør jobbe med kulturminnevern i årene framover. Høsten 2018 ble det arrangert ulike samlinger i regi av strategigruppene. Seminaret «Liv i låven» var et inspirasjonsseminar hvor bønder, bondeorganisasjoner og kommuner ble invitert. Hensikten var å løfte fram mulighetene i ny bruk av landbruksbygninger som har gått ut av bruk. Det ble også arrangert et møte med et utvalg av saksbehandlere, ledere i kommunene og arkitekter, for å få innspill til det daglige samarbeidet med kommunene i plan- og byggesaker. Møter med ressursgrupper og ressurspersoner fra ulike fagområder har gitt innspill til tiltak knyttet til formidling. Fylkeskommunen og fylkesmannens årlige plantreff tok opp temaet tettstedsutvikling med kvalitet. Prosjektgruppemøter, møter i avdeling for plan, næring og miljø og i avdeling for kultur, frivillighet og folkehelse og i kulturminnevernseksjonens møter har også gitt viktige innspill. Oppbygging av planen Planen er bygd opp med en redegjørelse av status for kulturminnearbeidet i fylket i kapittel 3. Prioriterte kulturminnetemaer beskrives i kapittel 4. Kapittel 5 omtaler overordnede strategier for kulturminnearbeidet. Kapittel 6 inneholder handlingsprogram, med strategier, tiltak og aktiviteter som foreslås prioritert. Kapittel 7 gir forslag til planretningslinjer knyttet opp mot RP-ATP. I kapittel 8 konsekvensvurderes planretningslinjene. Prioriterte temaer Basert på innspill på oppstartseminaret i februar 2018 og innspill underveis i planprosessen, har vi kommet fram til bestemte kulturminnetemaer det er viktig å prioritere i denne planperioden: Tettsteder med kvalitet Landbrukets kulturminner og kulturlandskap Kystkultur Etterreformatorisk arkeologi 1900-tallets kulturminner o Boligbebyggelse fra 1900-tallet: Etterkrigstiden prioriteres o Industri, handel og næring fra 1900-tallet o Krigstid og kald krig o Demokratiets, fellesskapets og organisasjonenes bygninger (rådhus, forsamlingslokaler, skoler) o Det mangfoldige og flerkulturelle Akershus o Ferie og fritidsbebyggelse Klima, miljø og bærekraft

6 Nye oppgaver Det gjøres nærmere rede for disse temaene i kapittel 4. Strategier Vi har valgt å konsentrere arbeidet om fem overordnete strategier, med delstrategier, tiltak og aktiviteter (disse beskrives nærmere i kapittel 5): Fremheve kulturminner som ressurs for verdiskaping og bærekraftig utvikling Målet er økt fokus på verdiskaping og bærekraftig utvikling tilknyttet kulturminner, kulturmiljøer og landskap. De siste årene har nasjonal og internasjonal forskning synliggjort hvordan kulturminner representerer viktig ressurser i samfunnsutviklingen. Planen vil: Løfte fram det utvidete verdiskapingsbegrepet Løfte fram landbrukets kulturminner, kulturmiljøer og landskap Arbeide aktivt for å redusere tap av verneverdige bygninger og sikre tradisjonshåndverk i restaureringsprosjekter Fokusere på kulturminner som opplevelser i friluftslivet økt samhandling mellom kulturarv og friluftsliv Fokusere på klima, miljø og bærekraft knyttet til kulturminner og kulturmiljøer Bistå frivilligheten og eierne Nærhet og lokalt eierskap til kulturminner er svært viktig for et godt kulturminnevern. Innsatsen og engasjementet til eiere og frivillige grupper er i de fleste tilfeller avgjørende for bevaring og god bruk. Fylkeskommunen skal bidra til eiernes og frivillighetens arbeid med bevaring og bruk av kulturminner og kulturmiljøer. Vi skal stimulere til nye tiltak og løfte frivillige gruppers prosjekt til realisering ved å: Bistå eiere av fredete anlegg i bevaring og istandsetting av kulturminner Bistå eiere av automatisk fredete kulturminner Bistå frivillige foreninger og organisasjoner Sikre god offentlig forvaltning God offentlig forvaltning på kulturminneområdet handler om hvordan vi som fylkeskommune best mulig utøver vår rolle. Det handler om saksbehandling etter plan- og bygningsloven og kulturminneloven, men også om hvordan det regionale kulturminnevernet kommuniserer med kommunene, befolkningen, eiere, utbyggere og utviklere i Akershus og øvrige forvaltningsinstanser. Gjennom sitt forvaltningsansvar skal Akershus fylkeskommune: Sørge for tydelig rolle- og ansvarsforståelse mellom kommuner og fylkeskommune. Bidra til kompetanseheving og kunnskapsoppbygging innenfor kulturminneforvaltningen i samarbeid med kommunene. Sørge for tilgjengelige og oppdaterte oversikter og databaser over kulturminner Satsing på formidling, synliggjøring og tilgjengelighet Tilgjengeliggjøring og god formidling er vesentlig for at kulturminner skal bli godt bevart for framtiden og få større betydning som ressurs i samfunnsutviklingen. Tilgjengelighet handler om fysisk adgang og skjøtsel, men også tilgangen på informasjon om kulturminner. Følgende strategier foreslås: Formidling i forvaltningsrollen. Levere fagstoff og pressemeldinger vedrørende aktuelle temaer og satsingsområder til ulike medier Tilgjengeliggjøre historien og skape engasjement, kunnskap og interesse for kulturarv gjennom film og digitale medier

7 Formidling av kulturminner til barn og unge Kompetanseheving om universell utforming i formidlings- og tilretteleggingsprosjekter Internasjonalt samarbeid og kompetanseheving Bidra til by- og tettstedsutvikling med kvalitet Byer og tettsteder i Akershus er i rask endring. RP-ATP har definert prioriterte vekstområder der det legges til rette for høy arealutnyttelse. Kulturminner og kulturmiljøene i de eksisterende tettstedene er utsatte i så måte. Følgende strategier foreslås: Sikre god tverrfaglighet og dialog i arbeidet med vern og bruk i utviklingen Definere og utvikle kvalitetsbegrepet for tettstedene med utgangspunkt i kulturminnene og kulturmiljøenes verdi Målrettet formidling av kvalitet i tettstedene Kompetanseoppbygging rundt temaet kulturminner i by- og tettstedsutviklingen Prosessen videre Den regionale planen legges ut til offentlig ettersyn, med hjemmel i plan- og bygningsloven 8-3. Fylkesrådmannen vil etter høringsperioden vurdere innkomne merknader og ferdigstille plandokumentet. Endelig forslag til Regional plan for kulturminner og kulturmiljøer med handlingsprogram for perioden legges fram for vedtak i fylkestinget Oslo, Knut Sletta fylkesrådmann Saksbehandler: Ingeborg Hvidsten Vedlegg 1 2 Handlingsprogram Kapittel 6 Vedlegg som ikke følger saken

8 REGIONAL PLAN Regional plan for kulturminner og kulturmiljøer i Akershus Strategier, retningslinjer og handlingsprogram VEDTATT AV

9 Om dokumentet: Tittel: Type dokument: Regional plan for kulturminner Eier/virksomhet: Akershus fylkesting Forfatter: Sett inn navn på forfatter(e) Første gang opprettet: dato Sist oppdatert/versjoner: Vedtatt av: f.eks. Fylkestinget eller TLG Dato vedtatt: dato Saksnummer: 17/10734 ISBN nr: Sett inn ISBN-nummer Fotograf: Sett inn navn på fotograf(er) Se flere dokumenter på 2 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

10 Innhold 1 Bakgrunn Oppdrag Mål Nasjonale og regionale føringer Nasjonale føringer Regionale føringer Hva vil vi oppnå i arbeidet med regional plan? Planretningslinjer Prioriterte kulturminnetemaer Arbeidet med planen Oppbygging av planen Status for kulturminnearbeidet i Akershus Måloppnåelse siden forrige plan Satsing på bygningsvernet og utadrettet virksomhet Prosjektet Kulturminnekommunen og dialogmøter med kommunene Mer formidling av kulturminner Pilegrimsleden gjennom Akershus kulturarv, utvikling og verdiskaping Verdiskapingsprosjekt knyttet til Nordre Øyeren Utfordringsbildet og muligheter By- og tettstedutviklingen Verdiskaping og utvikling Tverrfaglig samhandling Kulturminnedata kvalitet og tilgjengelighet Klima og miljø Tiden etter 2020 Viken og nye oppgaver Prioriterte kulturminnetemaer Tettstedsutvikling med kvalitet Landbrukets kulturminner og kulturlandskap Kystkultur Etterreformatorisk arkeologi tallets kulturminner Boligbebyggelse fra 1900-tallet* Industri, næring og handel på 1900-tallet Krigstid og kald krig* Demokratiets, fellesskapets og organisasjonenes bygninger* Det mangfoldige og flerkulturelle Akershus Ferie- og fritidsbebyggelse* Klima, miljø og bærekraft AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

11 4.7 Nye oppgaver Strategier for kulturminnearbeidet Fremheve kulturminner som ressurs for verdiskaping og bærekraftig utvikling Status opp mot eksisterende plan Utfordringsbildet Mulighetsbildet Tverrfaglig samarbeid Strategier og tiltak Bistå frivilligheten og eierne Status opp mot eksisterende plan Utfordringsbildet Mulighetsbildet Tverrfaglig samarbeid Strategier og tiltak Sikre god offentlig forvaltning Status opp mot eksisterende plan Utfordringsbildet Mulighetsbildet Tverrfaglig samarbeid Strategier og tiltak Satse på formidling, synliggjøring og tilgjengelighet Status opp mot eksisterende plan Utfordringsbildet Mulighetsbildet Tverrfaglig samarbeid Strategier og tiltak Bidra til tettstedsutvikling med kvalitet Status opp mot til eksisterende plan Utfordringsbildet Mulighetsbildet Tverrfaglig samarbeid Strategier og tiltak Handlingsprogram Regionale planretningslinjer Vedlegg Vedlegg 1: Konsekvensvurdering av planretningslinjer AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

12 1 Bakgrunn 1.1 Oppdrag Spor for framtiden, fylkesdelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Akershus, ble vedtatt i 2007, med en tidshorisont til Siste handlingsprogram ble vedtatt i 2013, med varighet til I henhold til regional planstrategi for Akershus ble det i 2017 satt i gang arbeid med ny regional plan (RP-KM). Vedtaket om etablering av Viken fylkeskommune skapte imidlertid behov for å avklare om arbeidet skulle videreføres som planlagt. Fylkestinget fattet følgende vedtak i februar 2018: På bakgrunn av etableringen av Viken fylkeskommune fra videreføres regional plan for kulturminner og kulturmiljøer i Akershus, «Spor for framtiden», (jf. alternativ C i saksframlegget). Basert på et oppdatert utfordringsbilde utarbeides forslag til nye strategier, retningslinjer og handlingsprogram for samme periode, gjennom en medvirknings- og høringsprosess med aktuelle parter. Vedtaket innebar en forenklet prosess, hvor eksisterende plan fra 2007 videreføres med hovedmål og delmål. Det nye plandokumentet skal inneholde oppdaterte strategier, retningslinjer og handlingsprogram. Planen er forutsatt vedtatt innen utgangen av Bakgrunnen for å videreføre vårt regionale planarbeid er at det vil ta tid å få på plass en ny felles plan for Viken. Buskeruds regionale plan ble vedtatt i 2017, og tilsvarende plan i Østfold er fra Stortinget har vedtatt at eksisterende regionale planer videreføres etter 2020, inntil felles planer for de nye fylkene er vedtatt. Akershus har en sterk befolkningsvekst og rask utbyggingstakt. Det er større press på kulturminner og kulturmiljøer enn noen gang. Samtidig med regionreformen får fylkeskommunene overført nye oppgaver og ansvar for et stort antall nye kulturminner av nasjonal verdi. Det er særlig viktig å forsøke å definere utfordringsbildet og mulighetsbildet, og det haster å komme fram til oppdaterte måter å møte utfordringene på. 5 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

13 2 Mål Følgende hovedmål og delmål videreføres fra fylkesdelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Akershus Spor for framtiden ( ): HOVEDMÅL Ta vare på og bruke kulturminner som en positiv ressurs i Akershus, og derigjennom bidra til økt kulturforståelse, identitet og tilhørighet, trivsel og verdiskaping. DELMÅL Bevare et utvalg av kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap som gjenspeiler mangfoldet og særpreget ved kulturhistorien i Akershus. Innhente, skape og formidle kunnskap om kulturarven og gjennom dette øke forståelsen for dens betydning i samfunnet Forvalte kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap som en integrert del av en helhetlig miljø- og ressursforvaltning 2.1 Nasjonale og regionale føringer Nasjonale føringer Fra 2020 blir en rekke nye oppgaver overført fra Riksantikvaren til fylkeskommunen. Ny ansvarsforskrift er vedtatt Denne definerer roller og oppgaver på kulturminnefeltet fra I forbindelse med budsjettbehandlingen i 2017 ble det bestemt at regjeringen skal legge fram en ny stortingsmelding for kulturminnefeltet våren 2020, hvor endringer i de nasjonale målene skal behandles. I det årlige prioriteringsbrevet for 2019 peker Riksantikvaren på at fylkeskommunens samfunnsutviklerrolle vektlegges, og at kulturminneforvaltningen er en viktig del av denne rollen. Riksantikvaren oppfordrer til tverrfaglig arbeid, og til å samarbeide tett med eksisterende og nye fagfelt for å utnytte merverdien et slikt samarbeid kan ha for vern, bruk og formidling av kulturminneverdier. Riksantikvaren forutsetter at regionalforvaltningen følger opp klimaarbeidet framover, og viser til Statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning (2018). Riksantikvarens fredningsstrategi skal ligge til grunn for hva som skal fredes etter vedtak med hjemmel i kulturminneloven. Det som er fredet bør utgjøre et representativt utvalg av viktige anlegg i nasjonens historie. Riksrevisjonen pekte i 2009 på at det var skjevheter i dagens fredningsliste med hensyn til type kulturminner. Fredningsstrategien skal derfor synliggjøre hvilke kulturminnetemaer, hvilke deler av landet og hvilke tidsepoker som er dårlig representert, slik at fredningsinstituttet reserveres disse: Nasjonale minioriteter, grøntanlegg, rekreasjon, fritid og helse, forsvars- og krigshistorie, kulturminner i utmark, handel, felleskap og demokrati, Industri og bosetning etter industrialismen. Riksantikvarens bystrategi gir anbefalinger til regional og nasjonal forvaltning om hvordan viktige historiske bymiljøer skal forvaltes, med temaer som tilpasning, mulige virkemidler, kvalitet og byreparasjon. 6 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

14 Regionale føringer Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus (RP-ATP), vedtatt 2015, legger føringer for arealbruk og utbyggingsmønster, og innebærer en videreutvikling av dagens senterstruktur. Den legger opp til å konsentrere bolig- og arbeidsplassvekst til prioriterte vekstområder. Målsettingen er å få flere til sykle og gå og til å benytte kollektivtransport. RP-ATP stiller også kvalitetskrav til by- og tettstedsutviklingen, hvor ivaretakelse og bruk av kulturminner og stedenes særpreg nevnes som en faktor som kan bidra til bykvalitet. Regional plan for klima og energi i Akershus (vedtatt av fylkestinget 2018) setter som mål å redusere klimautslippene innen 2030 med 50 %, og klimanøytralitet innen Reduksjon av klimaavtrykk er et aktuelt tema også i kulturminnevernet. Eksempelvis er eldre hus allerede bygget, ofte av robuste materialer, og klimafotavtrykket er allerede tatt. Nybygg fører til store klimaavtrykk gjennom økt materialbruk og transport. Gjenbruk av verneverdig bebyggelse kan dermed bidra til reduserte klimautslipp. Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv legger til rette for samarbeidsprosjekter mellom kulturminnevern, friluftsliv og fysisk aktivitet. Eksempler er digitalisering av stier og kulturminner i marka, gang- og sykkelvei langs Smålensbanen og over Hølenviadukten, og tilrettelegging for Pilegrimsleden ved blant annet bidrag til overnattingssteder. Kulturplan for Akershus viser mange skjæringspunkter mellom kulturminnefeltet og kultursektoren. Kulturmiljøer er viktige produksjons- og formidlingsarenaer, som eksempelvis Eidsvoll verk, Oscarsborg og Blaker skanse. Gjennom arbeidet med Pilegrimsleden og Nordre Øyeren bidrar fylkeskommunen til kulturopplevelser tilknyttet arenaer som kulturminnevernet har ansvar for. Den kulturelle skolesekkens produksjoner knyttes i flere sammenhenger til kulturminner. Revidert reiselivsstrategi for Akershus fylkeskommune omtaler kulturminner og kulturmiljøer som sentrale i reiselivssammenheng. Pilegrimsleden går forbi våre viktigste kulturminner, som middelalderkirkene, og gir potensial for gårdsturisme. Strategien peker også på muligheter for å utvikle gruppebaserte produkter og å tilgjengeliggjøre flere kulturminner. 2.2 Hva vil vi oppnå i arbeidet med regional plan? I henhold til plan- og bygningsloven 8-2 skal regionale planer legges til grunn for regional virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i regionen. RP-KM skal beskrive situasjonen for kulturminnearbeidet i fylket og vise satsingsområder og prioriteringer. Fra fylkesdelplanen for kulturminner Spor for framtiden ble vedtatt i 2007 har vi hatt en betydelig befolkningsvekst, med ca innbyggere. Utbyggingspresset er sterkt, spesielt i tettstedene, og kulturminner og kulturmiljøer forsvinner i raskt tempo. 7 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

15 Regional planstrategi vektlegger kulturminnenes verdi i den regionale utviklingstenkningen i arbeidet med RP-KM. Strategier og temaer skal spisses med utgangspunkt i RP-ATP. Et viktig tema her er kulturminnene og kulturmiljøenes potensial som ressurs for stedsutviklingen. Samtidig er det behov for å jobbe med identifisering, verdivurdering og aktivering av kulturminneverdier i tettstedene. Den regionale planen for kulturminner og kulturmiljøer skal: Oppsummere og evaluere måloppnåelse i eksisterende plan og handlingsprogram Beskrive utfordrings- og mulighetsbildet for kulturminnefeltet i Akershus Oppdatere og justere strategier og satsingsområder, og prioritere og spisse tiltak Være retningsgivende for hvordan kommunene, fylkeskommunen, fylkesmannen og andre regionale virksomheter skal håndtere saker som berører kulturminner Bidra til å gi best mulig forutsigbarhet for kommunene, utbyggere og private eiere i saker som berører kulturminner og kulturmiljøer Legge grunnlag for dialog og samarbeid med kommunene, fylkesmannen, Riksantikvaren, museene, frivillige organisasjoner, eiere og næringsliv Være godt forankret hos brukerne; i kommunene, internt i fylkeskommunen, hos politikere, fylkesmannen, frivillige organisasjoner og museene Løfte fram relevansen av kulturminner for ulike samfunnsområder og grupper, blant annet i den overordnede arealplanleggingen og i by- og tettstedsutviklingen, friluftsliv og folkehelse, mangfold, næringsutvikling m.m Planretningslinjer Fylkestinget har vedtatt at det som del av planarbeidet skal utarbeides forslag til planretningslinjer: «( ) Basert på et oppdatert utfordringsbilde utarbeides forslag til nye strategier, retningslinjer og handlingsprogram for samme periode, gjennom en medvirknings- og høringsprosess med aktuelle parter.» RP-ATP legger opp til høy utnyttelse i prioriterte vekstområder (arealstrategi 1, A1). Samtidig stiller planen kvalitetskrav. Det forventes at viktige kulturminner og kulturmiljøer bevares, for å bidra til kvalitet i tettsedsutviklingen (arealstrategi 2, A2, og retningslinje 7, R7). I arbeidet med RP-KM har kommunene gitt innspill om at det er nødvendig å løfte dette sterkere fram, og at det er behov for sterkere verktøy for å få til bevaring av kulturminner- og miljøer i tettstedene. Det er derfor utarbeidet forslag til planretningslinjer som bygger opp under RP-ATP (A2 og R7). Planretningslinjene beskrives i kapittel 7, og kapittel 8 vurderer konsekvensene Prioriterte kulturminnetemaer Kulturminneforvaltningen arbeider fortløpende med å ivareta hensynene til fredete og verneverdige kulturminner i kommunenes plan- og byggesaksbehandling. Ut fra innspill på oppstartseminaret og i ulike fora underveis i planprosessen er det valgt ut prioriterte kulturminnetemaer som krever ekstra innsats, ut over disse løpende forvaltningsoppgavene (se kap. 4). De høyest prioriterte temaene er merket med stjerne: Tettstedsutvikling med kvalitet* Landbrukets kulturminner og kulturlandskap* 8 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

16 Kystkultur Etterreformatorisk arkeologi* 1900-tallets kulturminner Boligbebyggelse fra 1900-tallet: Etterkrigstiden prioriteres* Industri, handel og næring fra 1900-tallet Krigstid og kald krig* Demokratiets, fellesskapets og organisasjonenes bygninger (rådhus, forsamlingslokaler,skoler)* Det mangfoldige og flerkulturelle Akershus Ferie og fritidsbebyggelse* Klima, miljø og bærekraft* Nye oppgaver* Vi har valgt å konsentrere arbeidet rundt fem strategier, med delstrategier, tiltak og aktiviteter. De fem strategiene er: Fremheve kulturminner som ressurs for verdiskaping og bærekraftig utvikling De siste årene har nasjonal og internasjonal forskning synliggjort hvordan kulturminner representerer viktig ressurser i samfunnsutviklingen. Dette er det nødvendig å løfte fram og formidle i større grad. Sikre god offentlig forvaltning God offentlig forvaltning på kulturminneområdet handler om hvordan vi som fylkeskommune best mulig utøver vår rolle. Det handler om saksbehandling etter plan- og bygningsloven og kulturminneloven, men også om hvordan det regionale kulturminnevernet kommuniserer med kommunene, befolkningen, eiere, utbyggere og utviklere i Akershus og øvrige forvaltningsinstanser. Bistå frivilligheten og eierne Nærhet og lokalt eierskap til kulturminner er svært viktig for et godt kulturminnevern. Innsatsen og engasjementet til eiere og frivillige grupper er i de fleste tilfeller avgjørende for bevaring og god bruk. Målet er i større grad å støtte opp om eierne og frivillige i deres arbeid med bevare og bruke kulturminner og kulturmiljøer, stimulere til nye tiltak og løfte deres prosjekter til realisering. Satsing på formidling, synliggjøring og tilgjengelighet Tilgjengeliggjøring og god formidling er vesentlig for at kulturminner skal bli godt bevart for framtiden og få større betydning som ressurs i samfunnsutviklingen. Tilgjengelighet handler om fysisk adgang og skjøtsel, men også tilgangen på informasjon om kulturminner. Det er viktig å synliggjøre aktuelle temaer og satsingsområder i ulike medier. Bidra til by- og tettstedsutvikling med kvalitet Byer og tettsteder i Akershus er i rask endring. RP-ATP har definert prioriterte vekstområder der det legges til rette for høy arealutnyttelse. Arbeidsintensive virksomheter og konsentrert boligbygging skal legges til kollektivknutepunktene. Kulturminner og kulturmiljøene i de eksisterende tettstedene er utsatte i så måte. 9 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

17 2.3 Arbeidet med planen Planarbeidet er forankret i Regional planstrategi for Akershus og i vedtak i fylkestinget i februar Arbeidet med RP-KM er prosjektbasert, med fylkestinget som prosjekteier. Prosjektstyret består av fylkesdirektør for kultur, frivillighet og folkehelse og assisterende fylkesdirektør for plan, næring og miljø, og med prosjektleder fra seksjon for kulturminnevern. Prosjektgruppen har deltagelse fra kommunene, Fortidsminneforeningen i Oslo og Akershus, MIA Museene i Akershus og Akershus kulturvernråd. Internt er det deltagelse fra kultur, plan og næring, idrett, friluftsliv, frivillighet og folkehelse og DKS (den kulturelle skolesekken). En «kjernegruppe» har drevet arbeidet framover fra dag til dag. Satsingsområder og tiltak er utarbeidet av strategigrupper ledet av strategiansvarlige. De strategiansvarlige har også deltatt i prosjektgruppen Valg av prioriterte temaer og strategier er gjort på bakgrunn av innspill underveis. Oppstartmøte med kommuner, regionale myndigheter og frivillige foreninger ble holdt personer deltok, og ga mange innspill til hva vi bør prioritere og hvordan vi bør jobbe med kulturminnevern i årene framover. Høsten 2018 ble det arrangert ulike samlinger i regi av strategigruppene, som seminaret «Liv i låven», møte med saksbehandlere og ledere i kommunene og arkitekter for å få innspill til det daglige samarbeidet med kommunene i bygge og plansaker. Det ble arrangert møter med ressursgrupper og ressurspersoner. Fylkeskommunen og fylkesmannens plantreff tok opp temaet tettstedsutvikling med kvalitet, med fokus på å aktivere kulturminner i tettstedsutviklingen. 2.4 Oppbygging av planen Planen er bygd opp med en redegjørelse av status for kulturminnearbeidet i fylket i kapittel 3. Prioriterte kulturminnetemaer beskrives i kapittel 4. Kapittel 5 omtaler overordnede strategier for kulturminnearbeidet. Strategiene skal bygge opp under de prioriterte kulturminnetemaene. Kapittel 6 inneholder handlingsprogram, med strategier, tiltak og aktiviteter som foreslås prioritert. Kapittel 7 gir forslag til planretningslinjer knyttet opp mot RP-ATP. I kapittel 8 konsekvensvurderes disse planretningslinjene. Innenfor alle strategier og prioriterte kulturminnetemaer er tverrfaglig arbeid vektlagt. 10 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

18 3 Status for kulturminnearbeidet i Akershus 3.1 Måloppnåelse siden forrige plan I 2011 ble det vedtatt å rullere handlingsprogrammet for regional plan for kulturminner og kulturmiljøer i Akershus Det ble utarbeidet et nytt handlingsprogram for kulturminner i Akershus , vedtatt av fylkestinget Handlingsprogrammet spisset satsingene, gjennom ni temaer med underliggende tiltak. En detaljert gjennomgang av fylkeskommunens kulturminnevernarbeid i Akershus fra 2007 finnes i egne publikasjoner: Resultatpublikasjon for kulturminner , Kulturminnevern i Akershus og Akershus fylkeskommunes kulturminnevern Ikke alle tiltakene i handlingsprogrammet fra 2013 er gjennomført, dels på grunn av manglende ressurser, og dels på grunn av endret aktualitetsbilde. Noen av de gjennomførte satsingene kan løftes fram som viktige og gode grep: Satsing på bygningsvernet og utadrettet virksomhet Innsats for riktig restaurering har vært et viktig bidrag for å nå de nasjonale målsetningene om normalt vedlikehold av fredete bygninger innen 2020 og redusert tap av kulturminner. «Riktig restaurering Akershus» var et prosjekt fram til 2016, da det ble slått sammen med Ressurssenteret for eldre landbruksbygninger til Akershus bygningsvernsenter. Bygningsvernsenteret er organisert som en enhet under MIA Museene i Akershus. Satsingen er for en stor del finansiert av fylkeskommunen, og har vært svært vellykket. Det er stor interesse for bygningsvernsenterets tjenester, og etableringen ser ut til å dekke et stadig økende behov for rådgivning og kunnskap om bygningsvern i regionen, både hos eiere og håndverkere. Bygningsvernsenteret og dets tjenester er viktige å videreføre Prosjektet Kulturminnekommunen og dialogmøter med kommunene Det er gjennomført kommunebesøk i alle kommuner i Akershus gjennom satsingen «Kulturminnekommunen». Prosjektet rettet seg mot alle i kommunenes administrasjoner som er i berøring med kulturminner, innenfor teknisk drift, eiendom, byggesak, plansak, miljø, landbruk, kultur og kulturminner. Riksantikvaren har bidratt med midler gjennom KIK-satsingen (kommunal kulturminnekompetanse og utvikling av samarbeidsmodeller med kommunene). Tiltaket har bidratt positivt til samhandlingen og dialogen mellom fylkeskommunen og kommunene om saksbehandling og planlegging Mer formidling av kulturminner Akershus fylkeskommune legger stor vekt på formidling av kulturminner. Siden forrige planprogram har tre medarbeidere jobbet med ulike sider av formidling. Økte og målrettede ressurser har skapt større handlingsrom for mer strukturert og fokusert formidlingsarbeid. I henhold til planen ble det i 2013 laget en formidlingsstrategi for kulturminnevernet. Et av de prioriterte tiltakene var en tverrfaglig gruppe som jobber med formidlingsrelaterte oppgaver. Gruppen er sammensatt av fra ulike fagområder som arkeologi, bygningsvern, den kulturelle skolesekken (kulturarv), Pilegrimsleden og skilt- og skjøtsel. Opprettingen av formidlingsgruppen har vært et viktig grep for å sette formidlingen i fokus, og se mulighetene til samhandling på tvers av fagområder. 11 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

19 3.1.4 Pilegrimsleden gjennom Akershus kulturarv, utvikling og verdiskaping Akershus fylkeskommune opprettet i 2012 en egen stilling for arbeidet med kulturhistoriske veier, deriblant Pilegrimsleden. Det jobbes aktivt med å utvikle leden med nye overnattingssteder, lokalmatproduksjon og småskala næring. Et økende antall pilegrimer bruker leden gjennom fylket vårt hvert år, og det er et stort potensial for verdiskapingsprosjekter i kjølvannet av dette. Det arbeides med en ny led fra Vestfold som skal kobles på leden i Haslum i Bærum. Det jobbes også med «Eidsivatinget»; et prosjekt med fokus på 1000-årsjubileet for Olav Haraldssons etablering av tingsted på Eid i I samarbeid med folkehelse og friluftsliv er et område langs hver av de tre ledene i Akershus tilrettelagt for universell utforming Verdiskapingsprosjekt knyttet til Nordre Øyeren Gjennom prosjektet «Nordre Øyeren mulighetenes arena» arbeides det med å skape samarbeid og verdiskaping basert på å aktivere de rike natur- og kulturverdiene i området i og rundt Nordre Øyeren, samt å videreutvikle museumstilbudet ved Fetsund lenser og Nordre Øyeren våtmarksenter. 3.2 Utfordringsbildet og muligheter Kulturminnetemaene og strategiene som løftes fram gjenspeiler mange av utfordringene kulturminnevernet står ovenfor, men også mulighetene de gir. Flere av dem er de samme som kulturminnevernet sto overfor i 2007 og i 2013, men med styrket aktualitet. Under kommer et sammendrag av de viktigste. Dette blir nærmere behandlet i kapittel 4 og By- og tettstedutviklingen Akershus har gjennom mange år opplevd kraftig befolkningsvekst, og fylkets byer og tettsteder har over lang tid hatt stort utbyggingspress. I flere tilfeller har et for ensidig fokus på høy utnyttelse gått på bekostning av stedenes kulturminneverdier. RP-ATP vektlegger også at kulturminner og kulturmiljøer kan aktiveres som kvaliteter i by- og tettstedsutviklingen. En viktig oppgave for det regionale kulturminnevernet vil være å bidra til å skape gode løsninger, slik at effektiv utnyttelse kan kombineres med bevaring av kulturminner og kulturmiljøer, og på den måten skape en god tettstedsutvikling Verdiskaping og utvikling De senere årene har nasjonal og internasjonal forskning vist hvordan kulturminner kan representere viktige ressurser for samfunnsutviklingen. Riksantikvarens verdiskapingsprogram har siden 2006 satt dette i fokus. I mange verdiskapingsprosjekter brukes kulturarven direkte for å skape vekst og aktivitet. I Akershus er dette særlig aktuelt i forbindelse med by- og tettstedsutviklingen. Vi kan i langt større grad løfte fram eldre bygg og andre kulturminners bidrag til urbane miljøer som tiltrekker seg beboere og tilreisende, og som også er attraktive for næringsliv og reiseliv. Men også i landbruket har en stor bygningsmasse som ikke er i aktiv bruk og som står i fare for å forfalle. Låver, uthus og fjøs er bygninger med stort potensial for verdiskaping ved kreativ tenkning rundt alternativ utnyttelse. Det samme gjelder slikt som nedlagte militærleirer, industri og verksteder. Også kulturlandskapet har stort potensial for å aktiveres i større grad. Dette står sentralt i strategipunktet om kulturminner som ressurs for verdiskaping og bærekraftig utvikling. 12 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

20 3.2.3 Tverrfaglig samhandling Økt tverrfaglig samarbeid er et grunnleggende prinsipp for tiltakene i denne planen. Vi vil etterstrebe å øke den tverrfaglige dialogen, både på regionalt og kommunalt nivå. Ofte kommer kulturminnevernet for sent inn i prosessene, og får mindre reell påvirkning på allerede vedtatte løsninger. Vi vil også jobbe mer målrettet mot å se mulige samarbeidsflater på tvers av fagfelt. Et eksempel er at kulturminner kan skape opplevelser i friluftsammenheng og inspirere til økt fysisk aktivitet Kulturminnedata kvalitet og tilgjengelighet Hvert år blir kulturminner ødelagt og fjernet på grunn av mangelfull kunnskap og for dårlig informasjon om kulturminneverdiene. Innmålingsdataene til de registrerte kulturminnene kan være gamle og kartfestingen unøyaktig, mangelfull eller feilaktig. Dette medfører stor risiko for skader på og inngrep i kulturminner i disse områdene. Det er også en utfordring at informasjon om kulturminnene ikke når ut til dem som trenger det. Riksantikvarens nasjonale database for kulturminner, Askeladden, er ikke offentlig tilgjengelig, og publikumsløsningen Kulturminnesøk er utilstrekkelig. Utfordringer og tiltak knyttet til kulturminnedata er nærmere beskrevet under strategien om god offentlig forvaltning Klima og miljø Et varmere og fuktigere klima vil by på utfordringer for kulturminnene. Fuktskader, korrosjon, råte og flomskader vil øke behovet for vedlikehold av bygninger. Klimaendringene kan også bidra til at arkeologiske kulturminner brytes ned raskere. Det er en viktig oppgave å redusere risikoen for skader på kulturminnene fra plutselige hendelser som stormflo, flom, ekstremvær, brann og ras. Det er behov for å styrke kompetansen, og vi har behov for oversikter over truede kulturminner Tiden etter 2020 Viken og nye oppgaver Viken blir en stor og variert region med en mangfoldig portefølje av kulturminner. Med både kystlinje, nærhet til hovedstaden og høyfjellsområder ligger det store muligheter for opplevelsesbasert turisme. Et godt samarbeid med lokale myndigheter er en nødvendighet, og store avstander vil derfor være en utfordring for forvaltningen. Fylkeskommunen får fra 2020 nye oppgaver overført fra staten, med større ansvar for den regionale kulturminneforvaltningen. I det ligger også større mulighet for å påvirke politikkutformingen innenfor fagfeltet. De nye oppgavene er nærmere beskrevet under kapittel 4, Nye oppgaver. 13 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

21 4 Prioriterte kulturminnetemaer Boken Akershus et kulturhistorisk riss fra 2015 ble til som en følge av arbeidet med fylkesdelplan for kulturminner , Spor for framtiden. Boka gir et bilde av hvordan kulturminner og kulturmiljøer forteller fylkets historie. Her skal vi kort redegjøre for hvilke deler av kulturminnebestanden vi bør rette søkelyset mot fra Tettstedsutvikling med kvalitet Fremdeles finnes noe av den opprinnelige bebyggelsen og strukturene bevart i tettstedene som vokste fram i Akershus fra slutten av 1800-tallet og gjennom 1900-tallet. Tettstedene hadde ofte sitt utgangspunkt i jernbanestasjonene, men kan også ha utviklet seg fra andre virksomheter og næringer. Stasjonsbygninger, godshus, handel, skysstasjoner, mølle, meieri, herredshus og boliger er typiske eksempler på den tidlige tettstedsdannelsen. Flere av tettstedene er i dag under omdannelse på grunn av ønsket om høy utnyttelse rundt kollektivknutepunktene, og kulturminnene er under press. Temaet beskrives nærmere under kapittel 5.5 Strategier for kulturminnearbeidet. Akershus har flere mindre tettsteder som ikke er utpekt som regionale byer og tettsteder, og hvor det fortsatt finnes verdifulle bygningsmiljøer fra 18- og 1900-tallet. Disse stedene er ikke utsatt for det samme utbyggingspresset, men vi må vie oppmerksomhet også til dem, slik at særpreget og attraksjonsverdiene kan bevares. Tiltak: Bidra til at det etableres oversikter (registreringer) over stedenes eldre bygningsmiljøer og kulturminneverdier. Bidra til kulturhistoriske stedsanalyser. Bidra til å utarbeide veiledere og eksempelsamlinger, og arrangere workshops med næringsliv, arkitekter og utbyggere. Utrede ulike redskaper for å sikre kvalitet i tettstedsutviklingen, som rekkefølgebestemmelser, urbant jordskifte og utbyggingsavtaler. Utarbeide retningslinjer knyttet opp mot RP-ATP (se under retningslinjer kapittel 7). Utarbeide formidlingstiltak, som utstillinger på bibliotek og rådhus. 4.2 Landbrukets kulturminner og kulturlandskap Landbrukets kulturminner omfatter stående bygninger, andre typer kulturminner fra nyere tid (fra 1537) og automatisk fredete kulturminner (eldre enn 1537) i inn- og utmark, samt jordbrukets kulturlandskap. Kulturminner representerer spor etter et steds fortidige samfunn og menneskene som har levd og virket der. Kunnskap om kulturminner skaper forståelse for stedets historie, mangfold og tidsdybde. Derfor kan både automatisk fredete og nyere tids kulturminner brukes i opplevelsessammenheng for besøkende der det drives publikumsrettede næringer. Bygninger kan få ny bruk, og andre kulturminner kan brukes i formidling og markedsføring. 14 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

22 Automatisk fredete kulturminner kan omfatte synlige kulturminner som bevarte gravhauger, fangstgroper, hustufter, ødeåkre, kullgroper, tjæremiler og eldre veifar. Ikke synlige kulturminner kan være graver og bosetningsspor under åker og eng, og steinalderboplasser i utmark. Kunnskap om hvordan disse kulturminnene best bevares er viktig. Det er stadig behov for å formidle hvilke typer tiltak i landbruket som må avklares med fylkeskommunen for vurdering av hensynet til kjente automatisk fredete kulturminner og potensialet for å påvise ukjente kulturminner. Fylkeskommunen gir råd for hvordan hogst ved eller på kulturminner kan utføres uten å skade kulturminnene. På grunn av store endringer i driftsformene på 1900-tallet har mange av de tradisjonelle bygningene i landbruket gått ut av bruk. En del typer uthus, som bryggerhus, vognskjul, smier og kjoner er i ferd med å forsvinne. De gjenværende husmannsplassene er i mange tilfeller utsatt for forfall og sterk endring, og ofte er det bare tufter igjen. Det behov for mer kunnskap om tiltak for å sikre bevaring av utrydningstruede bygninger. Arkeologisk metode (etterreformatorisk arkeologi) kan bidra til kunnskap om nedlagte husmannsplasser og setre, eller aktive tun med lang brukstid. Akershus bygningsvernsenter er et viktig bidrag til å øke kompetansen hos håndverkere innen tradisjonshåndverk. Bygningsvernsenteret opplever stor pågang fra private eiere og bønder som benytter seg av tilbudet om gratis første befaring, og det er stor interesse for å delta på kurs om tilskuddsordninger, vindusrestaurering m.m. Ved forrige handlingsprogram i 2013 drev omtrent halvparten av jordbruksbedriftene i Oslo og Akershus en form for tilleggsnæring, som «Inn på tunet», ulike gårds- og utmarksopplevelser, salg av gårdsmat, og møte- og konferansevirksomhet. I perioden har bygningsvernsenteret opplevd stor pågang fra bønder som ønsker hjelp til bevaring og ny bruk av bygninger. Dette viser at interessen for tilleggsnæringer på gårdsbruk i Akershus fremdeles er stor og trolig økende. Som del av planarbeidet arrangerte fylkeskommunen høsten 2018 seminaret Nytt liv i låven. Her ble det pekt på utfordringer med det å etablere ny virksomhet på gårdstunene. Mange opplever at det er vanskelig å orientere seg i offentlige ordninger, og at regelverket praktiseres ulikt. Det er behov for veiledning om tilskuddordninger og regelverk, og mange ønsker samlinger og nettverk. Flere pekte også at det er vanskelig å skaffe håndverkere med kompetanse på gamle håndverksteknikker. Eksempelsamlinger på ny bruk og ombygginger av låver og andre uthusbygninger ble også etterlyst. For å utnytte mulighetene i landbrukets kulturminner er det behov for tettere samarbeid med fylkesmannen, landbrukskontorene og bondeorganisasjonene. Økonomiske virkemidler som spesielle miljøtiltak i landbrukets kulturlandskap (SMIL) og Regionalt miljøprogram i landbruket (RMP) bør brukes mer aktivt. Det er også et potensial i mer tverrfaglig arbeid og felles satsinger med eksempelvis folkehelse, friluftsliv, reiseliv, næring og plan. Tiltak: Sørge for bedre kunnskap om og oversikter av gjenværende eldre landbruksbygninger. Ta i bruk arkeologisk metode (etterreformatorisk arkeologi) for kulturminner som for eksempel nedlagte husmannsplasser. 15 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

23 Arrangere møteplasser og bidra til nettverk for ny bruk av landbruksbygninger. Tilrettelegge og skilte automatisk fredete og nyere tids kulturminner. Informere om forskjellige typer automatisk fredete kulturminner. Informere om når fylkeskommunene skal kontaktes for vurdering eller veiledning, eksempelvis i dreneringssaker og ved hogst. Bidra til god informasjon og veiledning gjennom nettsider og ulike formidlingstiltak. Lage eksempelsamlinger og veiledere. 4.3 Kystkultur Kulturminnene i kystområdene langs Oslofjorden er spor etter en viktig del historien, og vitner om handel, sjøfart, fiske og industrier som tidlig oljeindustri, isdrift med mer. Kysten i Akershus ble gjennom 18- og 1900-tallet stadig mer populær i fritids- og rekreasjonssammenheng, og har også vært tilholdssted for kjente kunstnere. Kyststier og kystleder opparbeides i samarbeid med frivillige og organisasjoner, og kulturminnene og kulturmiljøene langs kysten utgjør viktige deler av opplevelsen i tursammenheng. Ladestedene langs Oslofjorden var gjennom 1900-tallet populære sommerbyer, men har de siste tiårene i stadig større grad blitt tatt i bruk til helårsbeboelse. Det er viktig at disse stedene er «levende» året rundt. Samtidig representerer dette et press på kvalitetene i bygningsmiljøene. Det er behov for mer oppmerksomhet rundt istandsetting med tradisjonelle metoder, og der det åpnes for nye tiltak må det sikres god tilpasning til og respekt for den gamle bebyggelsen. Det trengs sterkere bevisstgjøring om ladestedenes unike kvaliteter og verdier, og det må løftes fram at dette har betydning også for reiseliv og opplevelsesnæringene. Både ladestedenes historie og kvalitetene som ligger i bevarte bygninger og bygningsmiljøer man kan besøke bør formidles. Her kan man bruke kunnskap som er fremkommet gjennom arkeologiske undersøkelser eller som finnes i skriftlige kilder eller generell informasjon om ladestedenes historie. Tiltak: Fortsette å jobbe tverrfaglig og aktivere kulturminnene i kystleder og kyststier. Formidlingstiltak knyttet til tradisjonelle håndverksmetoder og bevaringsområdenes særpreg. Sikre god tilpasning mellom nytt og gammelt i bevaringsverdige miljøer. Skaffe oversikt over rester etter ulike næringer langs kysten (tømmereksport, oljeindustri, isdrift m.m.). Iverksette formidlingstiltak, for eksempel skilt og brosjyrer, som forteller om ladestedenes historie, bevarte bygninger og bygningsmiljøer, og kunnskap hentet fra arkeologiske undersøkelser og skriftlige kilder. 4.4 Etterreformatorisk arkeologi Arkeologiske kulturminner fra etter reformasjonen i 1537 og stående kulturminner fra etter 1650 er ikke omfattet av kulturminnelovens bestemmelser om automatisk fredning og heller ikke vernet etter andre regler i kulturminneloven. Det er et betydelig kildepotensial i disse kulturminnene, som står i fare for å gå tapt. 16 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

24 Arkeologiske undersøkelser av etterreformatoriske kulturminner kan gi uvurderlig kunnskap om sammenhengen mellom stående bygninger/bygningsrester og kulturlag, og kan inkludere både ordinær arkeologisk metode og bygningsarkeologi. Metoden kan brukes til å hente ut informasjon om blant annet kulturlag og strukturer i byer og tettsteder (by- og tettstedsdannelser), veifar, husmannsplasser, finneboplasser og seterlandskap, etterreformatoriske kirkegårder, graver/gravminner og hageanlegg. Behovet for å bevare og undersøke slike kulturminner har vært tema lenge. Europarådets konvensjon om vern av den arkeologiske kulturarven (Vallettakonvensjonen 1992) forplikter Norge til å ta hensyn til arkeologiske kulturminner, uavhengig av tidsperiode. Formålet med konvensjonen er å verne om arkeologiske kulturminner og kulturmiljøer som kilde til felles europeisk historie og identitet, og som redskap for vitenskapelige og historiske undersøkelser. Behovet for å prioritere etterreformatoriske arkeologiske kulturminner er også tatt opp i siste stortingsmelding (St.meld. nr , Leve med kulturminner), som trekker fram fysiske spor i bakken etter for eksempel tidlig industri, skogbruk, militær virksomhet og byenes utvikling særlig fra 15 og 1600 tallet. Riksantikvarens fredningsstrategi påpeker behovet for å systematisere eksisterende kunnskap og innhente ny kunnskap om slike kulturminner, og for å utvikle metoder for kartlegging og verdisetting av dem for å kunne prioritere hvilke som bør fredes. Tiltak: Utføre arkeologiske undersøkelser på og ved husmannsplasser, setre og skogfinske gårdsbruk med mer. Metoden kan gi informasjon om blant annet eldre tun, bygninger som har blitt flyttet eller gått ut av bruk, som eldre bolighus, fjøs, oppgangssager og kvernhus. Man kan også få informasjon om ødeåkre, svedjebruk og utmarksaktivitet. Utføre arkeologiske undersøkelser i byer og tettsteder. Der det også er eldre, stående bygninger kan man se på sammenhengen mellom disse og bevarte kulturlag og strukturer. Utføre bygningsarkeologiske undersøkelser i eldre, stående bygninger tallets kulturminner Handlingsprogrammet for løftet fram 1900-tallet, under overskriften Det nye og moderne Akershus. Enkelte kommuner har vurdert kulturminner fra 1900-tallet i sitt arbeid med kulturminneplanene. For å sikre et utvalg av kulturminnene fra 1900-tallet for framtiden må vi bygge opp mer kunnskap om perioden, få oversikt over hva som er bevart og koble dette til historisk sammenheng. Temaer fra 1900-tallet (prioriterte temaer er merket med stjerne): Boligbebyggelse fra 1900-tallet. Etterkrigstiden prioriteres* Industri, handel og næring fra 1900-tallet Krigstid og kald krig* Demokratiets, fellesskapets og organisasjonenes bygninger (rådhus, forsamlingslokaler, skoler)* Det flerkulturelle og mangfoldige Akershus Ferie- og fritidsbebyggelse* 17 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

25 Kommunikasjon og samferdsel Boligbebyggelse fra 1900-tallet* Akershus utviklet seg i løpet av 1900-tallet på mange måter som et «forstadsfylke» til hovedstaden. Tidlig på 1900-tallet begynte grunneiere langs jernbanen å selge tomter, og flere så muligheten til å bosette seg i pendleravstand til Oslo. Det ble vanlig å først sette opp en liten hytte, inntil man fikk råd til å bygge hus. I noen av de eldre boligområdene, slik som i Oppegård, finner vi fortsatt eksempler på de små hyttene fra «pionertiden». Småhusområder var dominerende i mellomkrigstida, men etter annen verdenskrig fikk vi også nye boligtyper som rekkehus, blokkbebyggelse og drabantbyer. Det kom nye planleggingsidealer, arkitektoniske uttrykk, materialbruk og produksjonsmåter. I forbindelse med plan- og byggesaker fra kommunene følger det ofte med lite opplysninger om bebyggelsen fra 1900-tallet. Noen kommuner har foretatt registreringer av bebyggelse fra 1900-tallet, som Bærum, Asker og Lørenskog, og arbeidet som er gjort her kan være nyttig som retningslinje for andre kommuner. Spesielt sårbar er kanskje etterkrigstidens bebyggelse fra 1960 og fram til vår tid, da vi mangler kunnskap om perioden og det kan være vanskeligere å forstå særpreg og kvaliteter. Det er nødvendig å skaffe kunnskap om etterkrigstidens bebyggelse for å kunne foreta verdivurderinger og utvelgelse for vern. Tiltak: Kunnskapsoppbygging og registreringer av 1900-tallets boligbebyggelse. Etterkrigstida prioriteres. Øke kompetansen på etterkrigstidas materialbruk, produksjonsmåter, håndverk og istandsetting (i samarbeid med Akershus bygningsvernsenter). Samarbeid med kommuner, forskere, arkitekter for å øke kompetansen på feltet. Formidlingstiltak knyttet til ulike tiår, som utstillinger i biblioteker, avisartikler, seminarer og samlinger Industri, næring og handel på 1900-tallet Landbruket er, og var gjennom det meste av 1900-tallet, en stor næring i fylket. Nærheten til arbeidsplasser i hovedstadsregionen betydde nødvendige tilleggsinntekter for bøndene. Flere fabrikkanlegg produserte tidlig på 1900-tallet byggematerialer for Christiania, som trevare, tegl, takstein og kalk. Mellomkrigstida var preget av flere mindre industrietableringer, blant annet innenfor tekstilbransjen, som Heggedal Ullvarefabrikk og Norrøna i Asker, Sandvika veveri og Odlo i Oppegård (1945). Gjennom 1900-tallet vokste ulike tettsteder fram, ofte ved kommunikasjonsknutepunkter som jernbanen. Her ble handel, møteplasser og ulike sentrumsfunksjoner etablert for omlandet. Etter hvert som veksten i levestandarden og handelsnæringene økte etter krigen, fikk vi kjøpesentrene, - de tidligste på og 60-tallet. Først ute var trolig Eiksmarka i Bærum i Kjøpesentrene kom ofte utenfor de etablerte tettstedene og baserte seg på bilbruk. Mot slutten av 1900-tallet ble tradisjonelle industribedrifter avviklet. Kontorbedrifter overtok, spesielt innen kapitalforvaltningsmarkedet og teknologi. På samme tid blir også flere gamle fabrikk- og verkstedbygg gjenbrukt til kontorer, handel, kafeer, restauranter og kulturformål. Eksempler på dette er Bærums verk, Strømmen stål og industrianleggene på Heggedal i Asker. Rundt 2000-tallet flyttet en del store bedrifter ut av Oslo og etablerte 18 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

26 anlegg i Akershus, som Ringnes bryggeri i Nittedal og Postens Østlandsterminal i Lørenskog. Tiltak: Kunnskapsoppbygging og registreringer. Formidlingstiltak, som avisartikler, foredrag, utstillinger i biblioteker, rådhus Krigstid og kald krig* Vi har ikke god nok oversikt over de gjenværende kulturminnene fra annen verdenskrig i Akershus. Byantikvaren i Oslo har registrert krigens kulturminner, og viser at tyskerne hadde betydelig byggeaktivitet både i Oslo og Akershus. Fylkeskommunen og MiA Museene i Akershus arrangerte i 2016 et seminar for kommunene og frivilligheten om krigens kulturminner. Seminaret var en oppfølging av 75- årsmarkeringen for okkupasjonen (2015), og bakgrunnen var et behov for å få innspill om hvordan vi bør jobbe med perioden. Frivillige lag og foreninger har mye lokalkunnskap, og det er viktig å sikre fysiske spor og muntlige kilder som belyser motstandsbevegelse, hverdagsliv, tyske militære- og sivile anlegg, fangeleirer, krigshandlinger og frigjøring. Frivillige lag og foreninger fikk tilbud om bistand til å registrere minner fra krigen. Det er behov for å videreføre og intensivere innsamlingen og registreringen i samarbeid med frivillige og MiA. Dette arbeidet haster, da mange av informantene har høy alder. Under den kalde krigen, fra slutten av 1940-tallet til slutten av 1980-tallet, etablerte NATO hovedkvarter på Kolsås i Bærum og et NIKE-batteriet i Asker. Etter nedbyggingen av Warszawapakten og Berlinmurens fall i 1989 ble flere militære anlegg i Akershus reorganisert og nedlagt, som Oscarsborg festning, Ski magasinleir, Lahaugmoen sanitetsleir og NATOs hovedkvarter. Tiltak: Intensivere satsningen for å registrere minner fra krigen og få oversikt over materiale fra frivilligheten, i samarbeid med kommunene og MiA. Ulike formidlingstiltak om krigens kulturminner (i samarbeid med MiA) Demokratiets, fellesskapets og organisasjonenes bygninger* En rekke rådhus og herredshus i Akershus ble oppført på 1900-tallet. Dette er ofte påkostede bygg som er tegnet av kjente arkitekter og har høy arkitektonisk verdi. Gjennom 1900-tallet ble skoler utvidet med nye bygg og fløyer som følge av lovkrav, økt barnetall og nye pedagogiske idealer. Det er stadig behov for ombygging og nybygg, og mange av skolene har flere generasjoner av bygninger. Ofte står de eldste bygningene i fare for å forsvinne. Skoleanleggene kan ha betydelig interesse både lokalt og i regional sammenheng. På 1900-tallet var det vekst i organisasjonslivet, og mange grendehus, festiviteter, arbeidersamfunn og bedehus ble bygget, ofte på dugnad. Forsamlingshusene, hvor man kunne samles for å arbeide for politiske eller religiøse formål og til sosialt fellesskap, er en viktig del av demokratihistorien. For å forvalte kulturminneverdiene disse bygningene og anleggene representerer er det behov for bedre oversikt og mer kunnskap. 19 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

27 Tiltak: Registreringer og kunnskapsoppbygging om forsamlingslokaler og om skoler og skoleanlegg. Ulike formidlingstiltak i samarbeid med MiA, som utstillinger med mer Det mangfoldige og flerkulturelle Akershus Den sterke befolkningsveksten i Akershus er en følge av tilflytting fra andre deler av landet og fra andre land i verden, noe som bidrar til å gjøre Akershus til et fylke med kulturelt, religiøst og verdimessig mangfold. 1. januar 2017 var 15,8 % av alle bosatt i Akershus innvandrere, mens 3,9 % var norskfødte med innvandrerforeldre. Gjennom hele historien har internasjonale impulser påvirket vår kultur, noe kulturminner og kulturmiljøer vitner om. Riksantikvarens fredningsstrategi løfter fram minoritetenes kulturminner, som finsk innvandring, romanifolket/tatere, rom (sigøynere) og jøder. I Akershus har fylkeskommunen igangsatt fredning av finneboplassen Mikkelrud i Aurskog-Høland kommune. Kulturminner kan ha en funksjon for unge innvandrere og andre som opplever utenforskap. Mange har behov for integrering, erfaring og kompetanse, og det er et stort behov for å øke antallet kvalifiserte håndverkere til verneverdig bebyggelse. Med midler fra Riksantikvarens verdiskapingsprogram arbeider MiA med et kompetanseprogram for opplæring i håndverk for unge mellom 18 og 30 år. Tiltak: Kunnskapsoppbygging og registreringer av kulturminner knyttet til mangfold og flerkultur. Bidra til aktualisering av kulturminner i integrerings- og opplæringstiltak. Kunstprosjekter og tverrfaglige prosjekter Ferie- og fritidsbebyggelse* Akershus var gjennom 1900-tallet et rekreasjons- og ferieområde for hovedstadens innbyggere. Utbyggingen av jernbane, vei og dampbåter tilgjengeliggjorde rekreasjonsområdene ved fjorden, innlandsvann og store skogs- og naturområder. På slutten av 1800-tallet økte interessen for helse, sport og friluftsliv, og borgerskap og middelklasse bygde villaer i landlige omgivelser. Tariffavtaler og lovfestet rett til ferie utover på 1900-tallet ga et bredere lag av befolkningen mulighet til å ta ut ferie og ha fritid. Det finnes områder på øyene og langs Oslofjorden som fremdeles har godt bevart fritidsbebyggelse fra 1900-tallet. I mellomkrigstiden, på 1950-tallet og i perioden , ble det bygget mange hytter i kystområdene i Akershus. Enkelte av hytteområdene er fortsatt godt bevart. Ut over 1900-tallet ble det bygget feriekolonier «på landet» for barn, og mange organisasjoner bygde feriehjem for sine ansatte og medlemmer. Det fredete Brannmennenes feriehjem på Digerud i Frogn er et eksempel på dette. Fra slutten av 1800-tallet og utover på 1900-tallet ble også de gamle ladestedene og andre områder langs Oslofjorden populære feriesteder. Vi fikk hoteller, pensjonater, badehus og sjøbad. Mange av anleggene er borte, men ved Flaskebekk på Nesodden har vi fremdeles bevart den lengste badehusrekka i landet fra tidlig på 1900-tallet. De 20 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

28 funksjonalistiske badeanleggene Ingierstrand bad i Oppegård og Hvalstrand bad i Asker fra tidlig på 1930-tallet er fredet. Tiltak: Registrere og innhente oversikt over fritidsbebyggelse. 4.6 Klima, miljø og bærekraft Statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning ( ) tilsier at kommuner og fylkeskommuner i sin planlegging innarbeider tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser. Regional plan for klima og energi i Akershus har satt som mål at Akershus fylkeskommune skal være et lavutslippsfylke innen Dersom dagens utvikling fortsetter, vil det de neste hundre årene bli store endringer i temperatur og nedbørsmengde. Et fuktigere og varmere klima vil gi utfordringer for kulturminnene. Fuktskader, korrosjon, råte og flomskader vil øke vedlikeholdsbehovene. Klimaendringene kan også bidra til at arkeologiske kulturminner brytes ned raskere. Det er behov for oversikt over truede kulturminner, og risikoen for skader fra klimabelastning ved plutselige hendelser som stormflo, flom, ekstremvær, brann og ras må reduseres. Eldre, tradisjonelle bygningsmaterialer og teknikker som har bevist at de har lang varighet blir enda viktigere i et fuktigere klima. 1 For å møte klimautfordringene må kompetansen og oppmerksomheten på feltet økes, og flere håndverkere med kompetanse på tradisjonelle håndverksmetoder og materialbruk må utdannes. Bevaring av kulturminner kan bidra til å redusere klimagasser og til å oppfylle FNs bærekraftsmål. Nasjonale og internasjonale forskningsrapporter viser at bruk av eldre bygninger kan være et godt alternativ til å bygge nytt. Eldre hus er allerede bygget, gjerne av robuste materialer, klimafotavtrykket er allerede satt, og de kan ofte med enkle grep gjøres mer klimavennlige og energieffektive. Tradisjonell og stedegen byggeskikk har ofte smarte klimaløsninger som kan videreføres, og med jevnlig vedlikehold med tradisjonelle metoder kan eldre bygninger ha lang levetid. Nybygg medfører store klimafotavtrykk gjennom økt materialbruk, transport osv. Globalt står byggenæringen for 30 % av klimagassutslippet, 30 % av avfallet, 40 % av energiforbruket og 40 % av bruken av naturressurser som metaller, mineraler og skog. 2 Likevel går oppføring av nye bygg ofte på bekostning av eldre, ut fra at disse blir antatt å være mindre klimavennlige. En viktig rolle for kulturminnemyndighetene i årene framover vil være å bevisstgjøre utbyggere, eiendomsutviklere og private eiere om verdien av å ta i bruk eller energieffektivisere eksisterende bygningsmasse. Tiltak: Kartlegging av kulturminner som trues av klimaendringer, og ROS-analyser for disse. Informasjon til og samarbeid med eiere. Kompetanseheving om kulturminner og klimaendringer for kommuner, fylkeskommuner og håndverkere (i samarbeid med Akershus bygningsvernsenter). 1 Riksantikvaren: «Informasjonsark Klimaendringer og bevaringsverdige bygninger» 2 Regional plan for klima og energi, Akershus, s AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

29 Informasjon til utbyggere, eiendomsutviklere, håndverkere og andre om mulighetene for å minske klimagassutslipp ved å bevare eksisterende bygninger. 4.7 Nye oppgaver Fylkeskommunen har siden 1990 vært regional kulturminnemyndighet, med en rådgivende rolle i saker etter plan- og bygningsloven og et delegert ansvar etter kulturminneloven i saker knyttet til automatisk fredete arkeologiske kulturminner og fredete bygninger i privat eie. Fylkeskommunen har også stått for fordelingen av statlige tilskudd til private eiere av fredete bygninger. Gjennom sin rolle som regional kulturminnemyndighet har fylkeskommunen ivaretatt et nasjonalt ansvar på regionalt nivå. Riksantikvaren har imidlertid beholdt en rekke førstelinjeoppgaver knyttet til forvaltningen av fredete bygg i statlig eie, stående bygninger fra middelalder, middelalderkirkegårder og listeførte kirker. Riksantikvaren har også hatt ansvaret for forvaltningen av de arkeologiske kulturminnene innenfor landets middelalderbyer. Ansvarsfordelingen på kulturminneområdet er delt på flere forvaltningsnivåer og kan fremstå som uoversiktlig for eksterne aktører. Den kan også medføre tungrodde prosesser, gråsoner og dobbeltarbeid. Som en del av regionreformen overføres en rekke oppgaver innen kulturminnevernet fra statlig til regionalt nivå. Nesten alle Riksantikvarens «førstelinjeoppgaver» overtas av fylkeskommunen. Ny ansvarsforskrift etter kulturminneloven ble vedtatt Denne definerer roller og oppgaver på kulturminnefeltet fra Et betydelig ansvar for nasjonalt viktige kulturminner overføres til regional kulturminneforvaltning. Oppgavene som overføres fra Riksantikvaren til fylkeskommunen fra 2020 Dispensasjonsmyndighet for automatisk fredete kulturminner. Frigi kulturminner og tillate / sette vilkår for inngrep (krav om utgravning, overvåking, tildekking, byggehøyde, gravedybde mv.). Forvaltningen av byanlegg, kirkegårder og kirkesteder fra middelalderen. Riksantikvaren beholder inntil videre forvaltningen av bevarte middelalderkirker og de fire «store» middelalderbyene Oslo, Bergen, Tønsberg og Trondheim. Forvaltning av middelalderruiner. Riksantikvaren beholder inntil videre forvaltningen av ruiner i de fire store middelalderbyene. Pålegg om retting/tilbakeføring av ulovlige tiltak på automatisk fredete kulturminner. Forvaltning av profane (ikke-kirkelige) trebygninger fra middelalderen. Forvaltning av fartøy som er ført på Riksantikvarens liste over «vernet skip». Riksantikvaren beholder forvaltningen av de fredete fartøyene. Forvaltning av statlig eide bygg som er fredet eller ført i verneklasse 1 og 2 i landsverneplanene. Det ligger en betydelig utfordring i å etablere kapasitet til og å få på plass rutiner for å behandle disse sakene i den regionale kulturminneforvaltningen fra AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

30 5 Strategier for kulturminnearbeidet 5.1 Fremheve kulturminner som ressurs for verdiskaping og bærekraftig utvikling Det foreslåtte delmålet for innsatsområdet verdiskaping tar utgangspunkt i den regionale planens hovedmål: Ta vare på og bruke kulturminner og kulturmiljøer som en positiv ressurs, og gjennom dette bidra til økt kulturforståelse, identitet og tilhørighet, trivsel og verdiskaping. Delmålet er å ta i bruk kulturarven som grunnlag for bærekraftig verdiskaping og utvikling av lokalsamfunn og næringsliv. Verdiskapingsbegrepet er hentet fra næringslivet, og handlet i utgangspunktet om å skape økonomiske verdier. I dag har begrepet fått utvidet betydning, med bærekraftig samfunnsutvikling i sentrum. Det dreier seg om en helhetlig tilnærming til kulturarv, hvor kulturminner inngår i økonomisk, miljømessig, sosial og kulturell verdiskaping. Verdiskaping kan være aktiviteter som gir grunnlag for arbeidsplasser, produksjon og inntekt. skaper innsikt, forståelse, kunnskap, identitet, samt bidrar til stedsutvikling. verner, skjøtter, bevarer eller aktiviserer kulturarven ut fra et bærekraftig perspektiv. Verdiskaping knyttet til kulturminner kan være en strategi for å skape attraktivitet for nye og eksisterende beboere, næringsliv og besøkende (jf. Europa Nostra-rapport Cultural Heritage Counts for Europe (2015) og NIBRs rapport Kulturarv som ressurs i samfunnsutviklingen (2016:7)). Kunnskap om verdiskaping kan legitimere det å ta vare på kulturminneressursene og dermed gi kulturminner bedre vern i sitt lokalsamfunn. Dette er kunnskap og perspektiver vi ønsker å formidle ytterligere til aktuelle aktører i Akershus. Det er sentralt i regionreformen at de nye fylkene skal ta et større ansvar for den regionale samfunnsutviklingen. Fylkeskommunens ansvar som bindeledd og utviklingsaktør i regionen vektlegges. Studier som gjennomgår vellykkede verdiskapingsprosjekter viser at kommunene bør være synlige og aktive aktører i slike prosesser. Gjennom ansvaret for byggesaksbehandling og planlegging etter plan- og bygningsloven og som lokal landbruksmyndighet er de viktige forvaltere av kulturhistoriske verdier. God dialog og involvering av private aktører og eiere er gjerne en forutsetning for å få realisert verdiene som ligger i kulturarven. Vern gjennom bruk er et viktig perspektiv for kulturminneforvaltningen. Bygninger uten bruk vil forfalle, og kulturminneverdiene forringes. Næringsutvikling med utgangspunkt i kulturminner inngår ofte i lokale verdiskapingsprosesser. Inntekt fra slik virksomhet kan brukes til å vedlikeholde kulturminnene, og i mange tilfeller bidrar virksomheten til at flere får oppleve dem. Det kan også ha tydelig miljøperspektiv. Gjenbruk av eksisterende bygninger i stedet for å bygge nytt kan gi betydelig klimagevinst og vil være viktige grep i arbeidet med klimatilpassing. Kulturminner som ressurs for verdiskaping og bærekraftig utvikling behandles også under strategien Bidra til tettstedsutvikling med kvalitet (Kapittel 5.5). Den videre beskrivelsen her legger derfor hovedvekt på landbrukets kulturminner og kulturmiljøer. 23 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

31 5.1.1 Status opp mot eksisterende plan Tiltakene knyttet til satsingsområdet verdiskaping i regional plan for kulturminner og kulturmiljøer fra 2007 var ambisiøse og til dels kostnadskrevende. Mange er gjennomført eller påbegynt, men med begrensede ressurser har det ikke vært realistisk å gjennomføre alle. I handlingsprogrammet fra 2013 var verdiskaping bakteppe for mange av temaene og tiltakene. Utviklingen av Pilegrimsleden var et satsingsområde der verdiskaping sto helt sentralt (kapittel 9 i planen). Pilegrimsleden har utviklet seg til å bli en av våre viktigste varige satsinger på lokal verdiskaping Utfordringsbildet En forutsetning for verdiskaping og næringsutvikling med utgangspunkt i kulturminner er at bruken er riktig, og ikke forringer verdien til kulturminnet. Dette må bygge på kunnskap. De siste års kontrollregistrering av arkeologiske kulturminner viser at en stor andel av automatisk fredete kulturminner har skader eller er skjemmet av f.eks. påførte masser, ofte som følge av manglende kjennskap til de konkrete kulturminnene og manglende kunnskap om og forståelse for hva de representerer. En velskjøttet gravhaug blir sjelden skadet om den er skiltet eller ligger som et merket kulturminne ved en tursti i skogen. Kulturminner har ulik vernestatus, og må forvaltes tilsvarende. Flere utfordringer er knyttet til forvaltningsaktørenes skjønnsutøvelse. Et eksempel er gårdstun. Gårder ligger gjerne i LNFR-områder (landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift), og kommunene må bruke skjønn knyttet til ny eller endret bruk av eksisterende bygningsmasse. Offentlig regelverk kan skape hindringer for kulturminnerelatert næringsvirksomhet. Eiere møter utfordringer på ulike områder som byggeteknisk forskrift (TEK 17) eller krav fra Mattilsynet. Det er mulig å finne praktiske løsninger som både tilfredsstiller regelverket og ivaretar kulturarv, men ulik praksis kan medføre uforutsigbarhet og at eiere må bruke mye tid og ressurser før løsninger kan godkjennes (jf. rapport fra Norsk Kulturarv 2017). Mangel på håndverkere med kompetanse innenfor tradisjonshåndverk og praktisk bygningsvern er en utfordring for arbeidet med istandsetting av bygninger. Tilgjengelig håndverkskunnskap og rådgivning innen bygningsvern er en forutsetning for at verneverdige bygninger blir istandsatt på en måte som ivaretar bygningens kulturhistoriske verdi Mulighetsbildet Det er stort potensial for å bruke kulturminner mer aktivt. Kultur- og naturarven er i dag Norges viktigste reiselivsprodukt. Det er økt etterspørsel etter unike opplevelser, og disse kan tilføres større verdi kombinert med steder med særpreg. Aktiv bruk av kulturarven kan øke stedstilhørigheten og skape trivsel, også for innbyggere som ikke er spesielt opptatt av kulturminner i seg selv. Fokus på tilleggsnæringer i landbruket har bidratt til ny bruk av ledige landbruksbygg. Stortingsmeldingen Garden som ressurs marknaden som mål (2015) ser på hvordan potensialet for økt verdiskaping kan utløses, og oppfordrer til aktiv bruk av kulturarven Tverrfaglig samarbeid Riksantikvaren har som mål at verdiskaping skal være en integrert del av kulturminneforvaltningen. Stortingsmeldingen Framtid med fotfeste fra 2013 fremhever at 24 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

32 fylkeskommunen har en nøkkelrolle i dette arbeidet. Fylkeskommunen er både regional utviklingsaktør og kulturminnemyndighet, og verdiskaping skal vektlegges i den regionale planleggingen. Samarbeid og planlegging mellom fagfelt internt i fylkeskommunen og rådgiving ut mot kommuner og andre samarbeidspartnere står sentralt Strategier og tiltak Tiltakene i handlingsprogrammet konkretiserer hvordan vi prioriterer å jobbe med kulturminner som ressurs for verdiskaping og bærekraftig utvikling, For å få til dette blir det viktig å styrke vår formidling av temaet, vårt samarbeid med relevante aktører og å videreutvikle kompetanse om verdiskaping. Tiltakene redegjør for hvordan vi vil prioritere dette, hvilke målgrupper som det er ønskelig å nå, og med hvilke aktiviteter. Prioriterte kulturminnetemaer Vi ønsker å legge mer vekt på verdiskaping og bærekraftig utvikling knyttet til kulturminner, kulturmiljøer og landskap. Det utvidete verdiskapingsbegrepet står sentralt og må ses særskilt opp mot de prioriterte kulturminnetemaene. Tettsteder med kvalitet og Klima, miljø og bærekraft. Tiltakene er basert på innspill fra kommunene, eiere, frivillige organisasjoner og andre aktører på området. Innspillene viser blant annet et sterkt ønske om at fylkeskommunen skal ta en aktiv rolle som bindeledd mellom ulike aktører. Inspirasjonsseminaret Nytt liv i låven som ble avholdt i 2018 som et ledd i arbeidet med regional plan, viste at det er stor interesse for næringsutvikling med utgangspunkt i kulturminner i regionen. Denne satsingen videreføres som tiltak i handlingsprogrammet, og kan særlig kobles opp mot fokustemaene Landbrukets kulturminner og kulturlandskap, og Klima, miljø og bærekraft. Strategi 1: Løfte fram det utvidete verdiskapingsbegrepet Det utvidete verdiskapingsbegrepet ser på den helhetlige påvirkningen kulturarven har for samfunnet ut fra et økonomisk, sosialt, kulturelt og miljømessig perspektiv. Strategien går ut på å løfte fram og formidle denne tilnærmingen med tanke på å bruke kulturarven som ressurs inn i samfunnet. Tiltakene bygger opp under dette og retter seg mot ulike grupper og ulike arenaer. Det utvidete verdiskapingsbegrepets karakter gjør at det kan kobles på samtlige av våre utvalgte fokustemaer, men særlig opp mot Tettsteder med kvalitet. Det er ønskelig med flere verdiskapingsprosjekter i Akershus. Vi ønsker å bruke verdiskapingsprosjektet Nordre Øyeren som et pilotprosjekt for hvordan vi kan jobbe med verdiskaping også andre steder. Tiltak: Styrke og videreutvikle arbeidet med verdiskapingsprosjekter basert på kulturminnevern etter modell av Nordre Øyeren-prosjektet. Denne typen verdiskapingsprosjekter bør også overføres til andre deler av fylket. Aktivitet: Prosjektbasert, krever personal- og økonomiressurser. Skape dialog og møteplasser der et utvidet verdiskapingsbegrep formidles i møte med kommuner, politikere, næringsaktører og samfunnsutviklere. Aktivitet: Møte-/foredragsrekke, seminar, workshops i samarbeid med kommunene, administrasjon og beslutningstakere, landbrukskontorene, næringsaktører og 25 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

33 samfunnsutviklere. Informasjonsfilm om verdiskaping som kan vises på nettsider og i digitale medier, samt i møtevirksomhet med beslutningstakere. Prosjektbasert, krever personal- og økonomiressurser. Målrettede formidlingstiltak om mulighetene til, og informasjon om, verdiskapingsprosjekter, virkemidler og forvaltningens rolle. Aktivitet: Stand, informasjonsmateriell, foredrag og avisinnlegg. Oppsøke nye og utradisjonelle arenaer og møtesteder. Utarbeide eksempelsamling som viser gjenbruk av ulike typer eldre bygg (industribygg, militære anlegg, stasjonsbygninger m.m.), i samarbeid med kommuner, eiere og utviklingsaktører. Aktivitet: Prosjektbasert, i samarbeid med relevante ressurspersoner. Aktuelle samarbeidspartnere er arkitektfirmaer med erfaring med ny bruk og ombygging, Riksantikvaren, NIBR (Norsk institutt for by- og regionforskning) med flere. Undersøke hva som allerede finnes av eksempelsamlinger og relevant litteratur med mer. Strategi 2: Løfte fram landbrukets kulturminner, kulturmiljøer og landskap Tiltakene er basert på innspill fra kommuner og eiere i Akershus. Satsingen Nytt liv i låven videreføres, og det utarbeides en eksempelsamling som løfter fram mulighetene til ny eller endret bruk av eksisterende bygningsmasse og som ivaretar de kulturhistoriske verdiene til kulturminnene, også ut fra et miljøperspektiv. Registrering av kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse (KULA) er underveis. Vi ønsker å bruke denne registreringen til synliggjøre ressursene slike helhetlige kulturlandskap kan være for verdiskaping. Vi ønsker også å vektlegge veiledning av eiere og kommunene om muligheter for tilskudd innen forvaltning av kulturlandskap. Tiltakene kan knyttes direkte opp mot fokustemaene Landbrukets kulturminner og kulturlandskap og Klima, miljø og bærekraft. Tiltak: Formidle verdien av helthetlige kulturlandskap og synliggjøre kvalitetene opp mot et verdiskapingsperspektiv. Veilede kommuner og eiere om muligheter for tilskudd innenfor forvaltning av kulturlandskap. Aktivitet: Nettsider og digitale medier, informasjonsfilm. Videreføre satsingen Nytt liv i låven. Aktivitet: Skape møteplasser med fokus på verdiskaping. Utarbeide og formidle eksempelsamlinger for ny bruk og ny næring av gårdsbebyggelse og gårdsmiljøer, til opplysning og inspirasjon. Også ivaretakelse av gammel bebyggelse i forbindelse med moderne landbruk. 26 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

34 Aktivitet: Prosjektbasert, i samarbeid med relevante ressurspersoner. Formidle gjennom nettsider og digitale medier, workshops og seminarer. Strategi 3: Arbeide aktivt for å redusere tap av verneverdige bygninger og sikre tradisjonshåndverk i restaureringsprosjekter Akershus bygningsvernsenter er en viktig ressurs i arbeidet med bygningsvern, og bidrar aktivt til å redusere tap av verneverdige bygninger i Akershus. Strategien og tiltaket skal sørge for at de prioriterte oppgaver som gratis rådgivning til private eiere og håndverkeropplæring videreføres. Det er ønskelig å bruke bygningsvernsenterets kompetanse inn i arbeidet med eksempelsamling for landbrukets kulturminner. Strategien kan kobles direkte opp til fokustemaene Landbrukets kulturminner, 1900-tallets kulturminner, Tettsteder med kvalitet, og Klima, miljø og bærekraft. Tiltak: Bidra til at Akershus bygningsvernsenter fortsatt kan være et faglig sterkt kompetansesenter innenfor tradisjonshåndverk i regionen knyttet til opplæring og rådgivning. Aktivitet: Videreføre eksisterende personal og økonomiske ressurser. Skape gode dialog- og møteplasser. Strategi 4: Fokusere på kulturminner som opplevelser i friluftslivet økt samhandling mellom kulturarv og friluftsliv Kulturminner kan brukes som opplevelsesverdi og turmål og bidra til å fremme god folkehelse. Strategien oppfordrer til samarbeidsprosjekter som kobler friluftsliv og kulturarv gjennom eksempelvis turstier, skilting og universell utforming. Tiltakene kan kobles særlig opp mot fokustemaet Landbrukets kulturminner og kulturlandskap. Tiltak: Informere kommuner og organisasjoner om aktuelle tilskuddsordninger rettet mot friluftsliv som kan inkludere kulturminner. Aktivitet: Oppdatere nettsider og bruke digitale medier, legge til rette for møteplasser. Sørge for tilgjengelig og oppdatert informasjon om registrerte kulturminner i Akershus, og oppfordre regionale friluftsorganisasjoner til å ta i bruk kulturminnedata i sin virksomhet. Aktivitet: Oppdatere kulturminnedata mot fylkeskommunens kartløsning (jf. tiltak i god offentlig forvaltning). Strategi 5: Fokusere på klima, miljø og bærekraft knyttet opp til kulturminner og kulturmiljøer Tiltaket svarer på behovet for økt kompetanse og veiledning rundt tematikken hos kommuner, eiere og andre. Tiltaket kan kobles direkte opp mot fokustemaene Klima, miljø 27 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

35 og bærekraft, Landbrukets kulturminner, og 1900-tallets kulturminner (boligbebyggelse fra 1900-tallet). Tiltak: Veilede kommunene og andre om miljøperspektivet ved ny, fortsatt eller endret bruk av bygningsmasser. Aktivitet: Informasjon på nettsider og digitale medier. 5.2 Bistå frivilligheten og eierne Målet for strategien er å bistå eierne og frivilligheten med å bevare og bruke kulturminner og kulturmiljøer, stimulere til nye tiltak og løfte frivillige gruppers prosjekter til realisering. Nærhet og lokalt eierskap er svært viktig for å ivareta kulturminner og kulturmiljøer. Innsatsen og engasjementet til eiere og frivillige grupper er i de fleste tilfellene avgjørende Status opp mot eksisterende plan Å styrke frivillige lag og foreninger var et av temaene som ble løftet fram i forrige handlingsprogram (2013). Det har etter dette vært flere samarbeidsprosjekter med frivillige foreninger og organisasjoner. Et av tiltakene er samarbeidet med Fortidsminneforeningen om arrangementet Ditt verdifulle nabolag, med foredrag og vandringer med fokus på kvaliteter i lokale nabolag. Arrangementet er svært aktuelt i forbindelse med endringene som skjer i tettstedene, og viktig for å løfte fram hva som finnes av kvaliteter. Det er også relevant for å bevisstgjøre om særtrekk og verdier knyttet til 1900-tallets boligbebyggelse. Et annet samarbeid med Fortidsminneforeningen er Perle under restaurering. Dørene til et restaureringsprosjekt åpnes, og man blir vist rundt av håndverkere og eiere. Arrangementene er svært populære og trekker mange besøkende. Akershus bygningsvernsenter ble opprettet som en enhet under MiA Museene i Akershus i Erfaringen er svært positiv. Det er stor etterspørsel etter senterets tjenester, som befaring hos eiere og kurs i temaer knyttet til istandsetting og vedlikehold. Eiere og kommuner ønsker rådgivning om istandsetting, om tilskuddsordninger og ny bruk av eldre bygninger. Det er også etterspørsel etter tilstandsrapporter og bistand i registreringsprosjekter. Senteret kan vise til at mange eiere planlegger eller er i gang med restaureringsprosjekter. Bygningsvernsenteret gjør en viktig jobb knyttet til håndverkeropplæring og det er økende interesse for kursene også fra yngre håndverkere. Seminaret om krigens kulturminner (jf ) hadde mål om å få innspill til hvordan vi bør jobbe med temaet og sikre kulturminner og informasjon om minner fra perioden. Blant annet ble det oppfordret til registrering av krigens kulturminner. Fylkeskommunen har mange samarbeidsprosjekter med frivillige, blant annet om skilting. Eksempler er skilting og kortfilm om Gamle Mossevei, skilting ved Bingsfoss, og prosjektet Viking i Kisi i Ullensaker. Fylkeskommunen tilbyr også befaringer i forbindelse med hogst for å unngå at skogsmaskiner gjør skader på kulturminner. Som ledd i arbeidet med den regionale planen arrangerte fylkeskommunen i 2018 seminaret Nytt liv i låven. Om lag 80 gårdbrukere og kulturminneinteresserte fra forvaltning og organisasjoner var samlet omkring temaet landbrukets kulturminner. 28 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

36 Seminaret var ment som inspirasjon til ny bruk for bygninger som er gått ut av bruk, og å gi innspill til planarbeidet. Mange av de foreslåtte tiltakene og virkemidlene er basert på innspill herfra, og temaet vil være et satsingsområde framover. Kulturminnebøndene på Veset i Fenstad i Nes kommune arrangerer seminarer, kurs og opplevelser mellom gårdene Huser og Fenstad. Virksomheten er eksempel på hvordan gårdsbruk og landskap kan aktiveres i opplevelsessammenheng Utfordringsbildet Regjeringens mål om at alle fredete bygninger og anlegg skal ha et ordinært vedlikeholdsnivå innen 2020 er ikke nådd. De statlige tilskuddene til private eiere er trappet opp gjennom flere år, men det er fortsatt behov for betydelige ressurser for å nå målene. Det er behov for samlinger for eiere av fredete anlegg for å informere om lovverk, dispensasjon fra kulturminneloven, tilskuddsordninger, rådgivning og muligheter for god istandsetting og bruk. Det er også behov for å informere om hva det vil si å eie et automatisk fredet kulturminne og hvordan man kan drive skjøtsel av det. Registrene over automatisk fredete kulturminner er ufullstendige, og ofte mangler gårdbrukere kjennskap til at de har verdifull kulturarv på eiendommen. Ved eierskifte kan mye informasjon gå tapt dersom kulturminnene ikke er kjent. Det er gitt mange innspill til planarbeidet om at det er vanskelig å finne fram i regelverk og tilskuddsordninger, at det er ulik praksis mellom kommunene knyttet til praktisering av regelverket og at offentlig saksgang og planprosesser generelt er vanskelig å forstå. Det kan være vanskelig å forstå hva som ligger i vedtatte planer før byggetiltak igangsettes. Det er ønske om kurs i planprosesser og hvordan frivillige kan gi innspill og påvirke, og møteplasser og nettverk for utveksling av erfaringer. Mange etterlyser også enklere tilgang til oppdaterte kulturminneregistre, og tilgang på gode håndverkere som kan istandsette etter tradisjonelle prinsipper. Et annet tema som løftes fram er hvordan man kan ivareta kulturminner og landskap kombinert med moderne landbruksdrift Mulighetsbildet Det er stort potensial i å styrke formidlingsarbeidet og dialogen opp mot eiere og frivillige. Godt bevarte verneverdige bygninger og miljøer, gårdstun og vedlikeholdte kulturlandskap gir positive opplevelser for alle og er et verdifullt bidrag til samfunnsutviklingen. Akershus bygningsvernsenter opplever økende interesse fra eiere for å sette bygninger i stand og finne ny bruk. Generelt er det mye engasjement, og mange har planer og ønsker for egne kulturminner eller kulturminner i nærmiljøene. Flere er i gang med «Inn på tunet», har kafeer og utsalg av gårdsprodukter, og tar bygninger i bruk til utstillinger, overnatting og til lokaler for ulike bedrifter. Frivillige lag og foreninger, som historielag, verneforeninger, velforeninger, stiftelser og eiere, har lokale arrangement som bidrar til kunnskap og engasjement. De registrerer lokale kulturminner, driver skjøtsel, setter i stand verneverdige bygninger og landskap. Eierne og de frivillige besitter viktig kunnskap som bør sikres og innlemmes i offentlige databaser. Frivilliges engasjement kan bidra til å løfte fram verdier som er viktige for lokalmiljøet, og kan ha stor verdi i aktuelle plansaker og byggesaker. 29 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

37 Det er viktig at Akershus bygningsvernsenter får videreført og utviklet sine kurs og rådgivning overfor private. Rådgivning direkte til eier i en tidlig fase er et viktig for at flere lykkes med istandsetting av sine verneverdige bygninger. Det at tilbudet er «lavterskel», hvor første befaring er gratis og uavhengig av offentlige myndigheter, er trolig også viktig Tverrfaglig samarbeid Satsingen mot eierne og frivilligheten sammenfaller i stor grad med tiltakene som foreslås under kapitlet om formidling. Mange eiere er opptatt av og interessert i å ta i bruk bygningene sine til småskala næring, og tiltakene som er beskrevet under strategien kulturminner som ressurs i verdiskapning og bærekraftig utvikling, er også relevante her. Tverrfaglig satsing på eiere og frivillighet er relevant for flere av fylkeskommunens satsingsområder. Det er potensial for samarbeid og merverdi innenfor områder som friluftsliv og folkehelse, kunst og kultur, mangfold og klima og miljø Strategier og tiltak. Akershus fylkeskommune skal bidra til eiernes og frivillighetens arbeid med bevaring og bruk av kulturminner og kulturmiljøer. Vi skal stimulere til nye tiltak og løfte frivillige gruppers prosjekt til realisering. Prioriterte kulturminnetema Frivillige og eiere er viktige for alle typer kulturminner vi har fokus på i dette planarbeidet, både landbrukets kulturminner, kulturminner i tettstedene og 1900-tallets kulturminner som boligbebyggelse, kulturminner knyttet til krigstid og kald krig, og for forsamlingslokaler og skoleanlegg. Temaer som i større grad bør løftes fram er etterreformatorisk arkeologi, etterkrigstidens boligbebyggelse, samt kulturminner knyttet opp mot klima, miljø og bærekraft. Strategi 1: Bistå eiere av fredete anlegg i bevaring og istandsetting av kulturminner Strategien handler om å bistå eiere med kunnskap om hva det vil si å eie et fredet anlegg og om offentlige ordninger og tilgjengelige verktøy for å kunne forvalte bygninger og anlegg på best mulig måte. Tiltak: Informere om lovgivning og tilskuddsmuligheter. Veiledning om vedlikehold, istandsetting, og om hvor man kan få råd og faglig bistand. Aktivitet: Årlige samlinger med aktuelle tema for eiere av fredete bygninger og anlegg. Utarbeide informasjonsmateriell og eksempelsamlinger. Sørge for god og tilgjengelig informasjon på nett. Bidra til flere kvalifiserte håndverkere Aktivitet: Bidra til at Akershus bygningsvernsenter fortsetter å være et faglig sterkt kompetansesenter innenfor tradisjonshåndverk, og videreføre opplæring av håndverkere og bidra med rådgivning og kurs for private eiere. Strategi 2: Bistå eiere av automatisk fredete kulturminner Mange eiere har lite kjennskap til det å ha automatisk fredete kulturminner på eiendommen, og det er viktig å i større grad kunne bistå med informasjon om offentlige 30 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

38 ordninger og tilgjengelige verktøy for å forholde seg til og forvalte kulturminnene på best mulig måte. Tiltak: Informere om lovverk, myndighetsansvar, forvaltning, saksgang, tilskuddsmuligheter, skjøtsel, og hvor man kan henvende seg for å få råd. Aktivitet: Samlinger og informasjonsopplegg i samarbeid med landbrukskontorene, kommunene, Bondelaget, landbrukslag, historielag og andre aktuelle lag og foreninger. Utarbeide informasjonsmateriell som kan deles ut, og videreutvikle nettformidlingen.. Strategi 3: Bistå frivillige foreninger og organisasjoner Mange frivillige og eiere etterlyser mer informasjon om offentlige ordninger og tilgjengelige verktøy for å kunne forvalte kulturminnene på best mulig måte. Frivillige innehar også verdifull lokalkunnskap som bør sikres for ettertiden. De ønsker også mer kunnskap om offentlige plan- og byggesaksprosesser og muligheter til påvirkning. Tiltak: Informere om tilgjengelige registreringer og databaser over kulturminner. Informere om hvordan bevare, bruke og formidle kulturminner og tilskuddsordninger. Informere om lovverk, planprosesser og påvirkningsmuligheter. Informere om skilting av kulturminner. Gi faglig påfyll, veiledning i registreringsmetode og formidlingsmuligheter. Aktivitet: Oppdatere fylkeskommunens nettsider. Utarbeide veiledningsmateriell og eksempelsamlinger. Bruke bibliotek og kommunenes publikumsmottak for å distribuere informasjonsmateriell. Arrangere samlinger og workshops om ulike temaer. Være tilstede på ulike foreninger og historielags årsmøter. Bidra til dialog, faglig samarbeid og informasjonsutveksling med metallsøkerforeningene Aktivitet: Arrangere og delta på seminarer og samlinger med metallsøkere. Utarbeide informasjonsmateriell. Legge informasjon på nettsider. Samarbeidsprosjekter om formidling. Løfte fram frivilliges kunnskap om kulturminner og kulturmiljøers historie. Aktivitet: Sikre og samle inne frivilliges registreringer og lokalkunnskap i samarbeid med MIA - Museene i Akershus. Bidra til rekruttering og skape interesse og tilhørighet knyttet til kulturminner, hos barn og unge. Aktivitet: Registreringskurs, formidlingsprosjekter og involveringsprosjekter (som planprosesser m.m), hvor kulturminner inngår, som bygninger, tettsteder, i utmark og arkeologiske kulturminner. Samarbeid med DKS og MIA-Museene i Akershus. 31 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

39 5.3 Sikre god offentlig forvaltning God offentlig forvaltning er avgjørende for fylkeskommunens rolle som samfunnsutvikler, Dette er også vesentlig for at fylkeskommunen aktivt kan være med på å legge premissene for en bærekraftig utvikling i Akershus, hvor kulturminner og kulturmiljøer tas i bruk som ressurser. God offentlig forvaltning på kulturminneområdet handler om hvordan vi som fylkeskommune utøver vår rolle på best mulig måte. Det handler om saksbehandling etter plan- og bygningsloven og kulturminneloven, men også om hvordan det regionale kulturminnevernet kommuniserer med kommunene, befolkningen, eiere, utbyggere, utviklere og øvrige forvaltningsinstanser. Ansvar og roller i kulturminneforvaltningen Riksantikvaren har det overordnede ansvaret for kulturminnevernet på nasjonalt nivå, men har også ivaretatt en rekke «førstelinjeoppgaver» som rådgivning og forvaltning knyttet til fredete bygninger i statlig eie, vernede fartøy, kirker, bygninger fra middelalder og middelalderbyene. En rekke av disse overføres til fylkeskommunen fra Fylkeskommunen har en sentral rolle som delegert myndighet etter kulturminneloven, en rådgivende rolle i saker etter plan- og bygningsloven, og ansvar for kulturminner av vesentlig regional og av nasjonal verdi. Virkemidlene og tiltakene i den regionale planen for kulturminner og kulturmiljøer skal legge grunnlaget for fylkeskommunens rolle og bidra til god offentlig forvaltning på kulturminneområdet. Planen skal også bygge opp under den jobben som gjøres i kommunene, ved at fylkeskommunen bidrar til godt samarbeid, gode rutiner og kompetanseheving. Fylkeskommunen skal sørge for å tilgjengeliggjøre oppdaterte oversikter over kulturminner og sørge for gode og tydelige rutiner for hvilke saker som skal oversendes regional kulturminneforvaltning Status opp mot eksisterende plan Spor for framtiden, fylkesdelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Akershus , definerer forvaltning som ett av fire satsningsområder, med mål om å forvalte kulturminner, kulturlandskap og kulturmiljøer som en integrert del av en helhetlig miljø- og ressursforvaltning. Fokus for arbeidet har vært bedre forvaltningspraksis gjennom tydelige roller og ansvarsforhold, gode samarbeidsformer, kompetanseheving og utarbeidelse av informasjonsmateriell. Kulturminnekommunen (KIK) Satsningen Kulturminnekommunen hadde utgangspunkt i Riksantikvarens satsing og tilskudd til kompetanseheving i kommunene (KIK-prosjektet). Riksantikvaren har bevilget midler til kulturminneplaner og kompetanseopplegg, i tillegg til samlinger og nettverksmøter. Akershus fylkeskommune har fulgt opp med egne personalressurser og midler, som et av satsningsområdene i den regionale planens handlingsprogram for Prosjektet har bidratt til kompetanseheving gjennom kommunale kulturminneplaner, kommunebesøk, kurs, samlinger og nettverksarbeid. Det er gjennomført møter med administrasjonen i alle kommunene, med fokus på felles problemstillinger og saksbehandlingsrutiner, roller, 32 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

40 ansvar og lovverk. En viktig hensikt med kommunebesøkene var å bli bedre kjent med kommunene, for å kunne lette dialogen i det daglige arbeidet. Fylkeskommunen har også arrangert en rekke kurs og samlinger for ansatte i kommunene. Tema har vært kulturminner som bidrag til kvalitet i tettstedsutviklingen, kulturlandskap, teknisk bygningsvern, krigens kulturminner, muligheter til vern etter planog bygningsloven, utarbeidelse av kulturminneplaner og registreringskurs i tettsteder. Fylkeskommunen har bidratt til oppstart av nettverk for kommunale saksbehandlere med ansvar for kulturminnevern i Asker og Bærum og Follo, mens nettverket på Romerike er etablert etter lokalt initiativ. I neste planperiode tas det sikte på å bruke nettverkene i større grad til gjensidig informasjonsutveksling. Fylkeskommunen gir tilskudd til kommuner kommunale kulturminneplaner (oversikt over kommunens kulturminner og føringer for kommunens arbeid med temaet). Ved utgangen av 2018 hadde 21 av fylkets 22 kommuner utarbeidet egne planer. Den siste kommunen er nå i gang med planarbeid, og flere rullerer gamle planer. Ordningen med tilskudd til denne typen planverktøy foreslås videreført. Det er også viktig at fylkeskommunen har ressurser til faglige innspill og veiledning til kommunene i dette arbeidet. Mange kommuner har spilt inn et løpende behov for dialog og kompetansebygging, og det foreslås at disse tiltakene videreføres i det nye handlingsprogrammet. Kvalitetsheving og tilgjengeliggjøring av kulturminnedatabaser og registre Kunnskapsgrunnlaget er avgjørende for god forvaltning av kulturminneverdiene i fylket. Databaser, registre og kartinformasjon er viktige verktøy, men for at denne informasjonen skal legge grunnlaget for god offentlig forvaltning må flere typer kulturminner integreres og datagrunnlaget stadig fornyes og kvalitetssikres. Askeladden er Riksantikvarens offisielle database over kjente kulturminner. Den inneholder alle kjente automatisk fredete kulturminner, vedtaks- og forskriftsfredete bygninger, SEFRAK-registrerte bygg og et stort antall verneverdige kulturminner av lokal, regional og nasjonal verdi. Databasen er imidlertid ikke fullstendig, og det legges hele tiden til nye objekter og kategorier av kulturminner. Fylkeskommunen legger stadig inn nyoppdagede automatisk fredete kulturminner, og mange kommuner har tatt Askeladden i bruk for å registrere eksempelvis krigens kulturminner og 1900-tallets boligbebyggelse. For vedtaksfredete anlegg arbeides det med å tilstandsregistrere bygningsmassen og legge dette inn i Askeladden. Dette vil være et pågående arbeid også i årene fremover. I Akershus fylke er det registrert til sammen ca lokaliteter. Av disse er ca enten automatisk fredet, vedtaksfredet eller med uavklart vernestatus. Et stort antall av disse er registrert i forbindelse med kartlegging i tilknytning til økonomisk kartverk på og 70-tallet. Disse registreringene er ofte mangelfulle og/eller har dårlig kartfesting. Hvis Askeladden skal fungere som et relevant verktøy for offentlig forvaltning er det helt avgjørende at informasjonen kvalitetssikres gjennom kontrollregistrering og kartfesting med digitalt innmålingsutstyr (GPS med høy nøyaktighet). Fylkeskommunen jobber systematisk med å kontrollregistrere disse kulturminnene, og har så langt kontrollregistrert alle de automatisk fredete kulturminnene i Ski og Ås kommune. Med dagens ressursbruk anslås det alle kommunene i Akershus vil være ferdig kontrollregistrert i AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

41 Tilgjengelig informasjon fra Askeladden og SEFRAK-registreringer er i dag synliggjort i fylkeskommunens kartinnsynsløsning. Denne foreligger i to utgaver: En intern for fylkeskommunens saksbehandlere, og en ekstern på fylkeskommunens nettsider. Begge versjonene viser kartfestingen av kjente kulturminner. Som del av arbeidet med å heve kvaliteten på saksbehandlingen bør alle arkeologiske registreringer gjøres tilgjengelig digitalt ved at registreringsområder og rapporter gjøres tilgjengelig på den eksterne kartportalen. Oversikten bør oppdateres slik at også registreringsprosjektene før 2015 blir tilgjengelig for saksbehandlere og publikum. Det bør også være en målsetning at kulturminnevernets topografiske arkiv digitaliseres og gjøres tilgjengelig gjennom fylkeskommunens kartinnsynsløsning. Dette vil bidra til økt effektivitet og kvalitet i den fylkeskommunale saksbehandlingen, men også gjøre det enklere for kommuner og private aktører å få oversikt over tilgjengelig informasjon om kulturminneverdier i et område. Kartlegge Akershus regionale kulturhistoriske landskap På samme vis som i Riksantikvarens satsing Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse (KULA), kan det være aktuelt å utvide arbeidet med et register over regionalt viktige kulturlandskap. Et slikt register kan være et nyttig verktøy for å løfte blikket og fremme en helhetlig landskapsforståelse. Det kan også være et kunnskapsgrunnlag og forvaltningsverktøy for kommunene og andre myndigheter som påvirker og styrer utviklingen av landskapet. I likhet med de kartlagte nasjonale landskapene, kan et register over regionale kulturhistoriske landskap tydeliggjøre hva som bør ivaretas og hvordan. Dette kan bidra til økt forutsigbarhet i arealplanleggingen og forvaltningen av landskapene, og til en spissing av fylkeskommunens satsninger. Oppdatering av retningslinjer i del B av den regionale planen Retningslinjer for forvaltning og saksbehandling i kapittel 7, del B i Spor for framtiden må gjennomgås og oppdateres i tråd med endringene i plan- og bygningsloven, endret ansvarsforskrift, nye rutiner i forvaltningen og oppdaterte oversikter. Oppdatert del B bør gjøres tilgjengelig på fylkeskommunens nettsider. Arbeidet avventes til Viken fylkeskommune er etablert Utfordringsbildet Akershus er landets mest folkerike fylke, og flertallet av fylkets kommuner har en i norsk sammenheng relativt stor befolkning. Det er likevel stor variasjon mellom kommunene. Enkelte har egne kulturvernkonsulenter, oppdaterte kulturvernplaner og god kompetanse på kulturminnevern. Andre har begrenset kapasitet til å behandle saker som berører kulturminneverdier. Kompetansen er ofte basert på enkeltpersoner, noe som er sårbart. Regional plan for samordnet areal og transport (RP-ATP) skisserer en utvikling hvor flere av Akershus tettsteder skal transformeres og utvikles til regionale byer. Kulturminneforvaltningen jobber målrettet med å løfte fram at eldre bygninger og bygningsmiljøer kan integreres og bidra til variasjon og attraksjon i tettstedsutviklingen, men det er behov for større vektlegging på og bevissthet rundt temaet. Området omtales i større detalj under kapittel 5.4, Bidra til tettstedsutvikling med kvalitet. De nye kulturminneoppgavene som overføres til fylkeskommunen fra 2020 utgjør et betydelig økt ansvar for å ivareta vedtatte nasjonale føringer og målsetninger. Det er forventes at kulturminner skal aktiveres og inngå som en ressurs i samfunnsutviklingen. 34 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

42 Nasjonale verdier knyttet til kulturminner skal vurderes opp mot øvrige ansvarsområder, slik som arealbruk, transport og næringsutvikling. Utfordringen blir å aktivisere kulturminneverdiene som del av en helhetlig ressursforvaltning og å avstemme disse opp mot øvrige ansvarsområder, uten at dette går på bekostning av nasjonale målsetninger og verdien av kulturminner som en ikke-fornybar ressurs. Etter 2020 får Viken ansvar for større deler av kulturminnefeltet og et betydelig økt antall kulturminner. I tillegg er det forventinger om at vi skal vektlegge samfunnsutviklerrollen i større grad. Å ivareta økte forvaltningsoppgaver på en god måte vil kreve tilsvarende økte personalressurser. Det samme gjelder ressurser til registrering, formidling, prosjektarbeid og utviklingsrettet arbeid for i større grad å kunne bidra i samfunnsutviklerrollen Mulighetsbildet Nye oppgaver og et mer helhetlig ansvar gir fylkeskommunen mulighet til å se kulturminneverdiene som en integrert del av arealforvaltningen. Forvaltningen av de fredete kulturminnene har fram til i dag vært fordelt mellom flere forvaltningsnivåer, og for aktører på utsiden av kulturminneforvaltningen har det vært vanskelig å vite hvem som er rette myndighet. Når en større del av ansvaret legges til fylkeskommunen vil ansvar og myndighetsforhold bli tydeligere, og bidra til mer helthetlig og effektiv forvaltning. Tydeligere ansvarsforhold kan også bidra til at fylkeskommunen i enda større grad kan komme tidlig inn og legge kulturminnefaglige føringer i plan- og byggesaker. Viken vil ha et stort kulturminnefaglig miljø, noe som kan gi høy faglig kvalitet både innenfor forvaltnings- og utviklingsarbeid. I regionreformen er det en tydelig forventning om at ansvar og myndighet skal plasseres på lavest mulig forvaltningsnivå og at nærhet til kulturminnene er avgjørende for en god forvaltning. Dette følges opp i ny ansvarsforskrift for kulturminnevernet. Dette skaper også en forventning om at kommunene tar ytterligere selvstendig ansvar for kulturminnevernet. Dette gir potensial for bedre eierskap og dermed ansvar for kulturminnene lokalt. Et viktig virkemiddel er at kommunene ivaretar dette bedre enn i dag gjennom sin myndighet etter plan- og bygningsloven. Det er en forutsetning at de har tilstrekkelige ressurser og kompetanse som kreves for å fylle denne rollen. Fylkeskommunen vil bidra til kompetansebygging gjennom kurs og seminarer for fagadministrasjonen Tverrfaglig samarbeid Kulturminnevernet er en del av den helhetlige ressurs- og miljøforvaltningen, og forvaltningen av kulturminneverdiene skal skje i nært samarbeid med øvrige sektorinteresser. Spesielt viktig her er samordnet forvaltning av interesser knyttet til areal og transport. Dette gjøres allerede, men de foreslåtte tiltakene i handlingsprogrammet skal bidra til at fylkets kulturminneverdier blir bedre kjent og tilgjengelig. Områder som friluftsliv, frivillighet, næring og miljø er også vesentlige samarbeidspartnere i en helhetlig ressursforvaltning. Større tverrfaglig samarbeid gjør at man i større grad kan dra nytte av verdifull kompetanse og virkemidler Strategier og tiltak Den overordnede strategien er å sikre god kulturminneforvaltning i dialog og samarbeid med kommunene, eiere, utviklere og frivillige, samt med regionale og nasjonale myndigheter. Dette er avgjørende for å kunne bidra i rollen som samfunnsutvikler, og for 35 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

43 at kulturminner og kulturmiljøer skal tas i bruk som ressurser og være på å legge premissene for en bærekraftig samfunnsutvikling. Prioriterte kulturminnetemaer For den offentlige forvaltingen er det viktig å komme fram til riktig aktiviteter for å kunne løfte frem de prioriterte kulturminnetemaene i planen. For de fleste av temaene er det behov for bedre oversikter over hva vi har og hva som går tapt. Dette gjelder spesielt for kulturminner i tettstedene, landbrukets kulturminner og kulturlandskap og 1900-tallets kulturminner. God offentlig forvaltning omfatter alt vi gjør, og kan med det kobles mot alle de prioriterte kulturminnetemaene i denne planen. Strategi 1: Sørge for tydelig rolle- og ansvarsforståelse mellom kommuner og fylkeskommune. Bidra til kompetanseheving og kunnskapsoppbygging innenfor kulturminneforvaltningen i samarbeid med kommunene. Kommunene har en sentral plass i kulturminneforvaltningen. Kun en liten andel av våre kulturminner er vernet gjennom kulturminneloven. Kulturminner og kulturmiljøer yngre enn 1650 vernes i stor grad gjennom plan- og bygningsloven som det fremste juridiske virkemiddelet. Kommunen er myndighet etter plan- og bygningsloven, og vernet praktiseres gjennom planarbeidet med tilhørende bestemmelser. En omfattende del av fylkeskommunes arbeid opp mot kommunene er oppfølging og saksbehandling av kommunale planer, blant annet for å avklare forholdet til automatisk fredete og nyere tids kulturminner. Dette er en del av de lovpålagte oppgavene og tar mye av fylkeskommunens ressurser. Det er imidlertid viktig at kommunene har rutiner og fagkunnskap som gjør at de kan ivareta sin rolle på best mulig måte. Tiltak: Gi lett tilgjengelig informasjon om lovverk og forskrifter, ansvarsforskrift med mer. Jevnlige faglige samlinger og workshops og bidra til nettverk mellom kommunene, som gjennom Kulturminnekommunen (KIK). Aktivitet: Nettsider, kurs og samlinger. Utarbeide veiledere. Personalressurser til arrangering og oppfølging av samlinger. Bidra til arbeid med kulturminneplaner, med blant annet kulturminnetemaer i fokus. Aktivitet: Videreføre tilskuddsordning og sikre personalressurser til faglig oppfølging av kulturminneplanarbeid i kommunene. Strategi 2: Sørge for tilgjengelige oppdaterte oversikter og databaser over kulturminner Akershus fylkeskommune jobber hele tiden med å sikre oppdatert informasjon om kulturminner som er lagt inn i Askeladden. Med dagens ressursbruk vil arbeidet være ferdig i For at dette arbeidet skal kunne fullføres innen rimelig tid, er det nødvendig å sette av nok ressurser til dette. Tiltak: Kontrollregistrering av automatisk fredete kulturminner i Askeladden. Aktivitet: Styrke personalressurser. 36 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

44 Sikre oppdaterte opplysninger i Askeladden vedrørende vedtaksfredete anlegg, som tilstandsregistrering. Aktivitet: Styrke personalressurser. Tilgjengeliggjøring av kvalitetssikret kulturminnedata i kartløsninger. Oppdatere og vedlikeholde felles kartportal. Gjøre oppdatert informasjon om kulturminner tilgjengelig på fylkeskommunens nettsider, inkludert oversikt over områder som er registrert med geometri og registreringsrapport. Aktivitet: Krever personal og økonomiske ressurser til digitalisering/innlegging av eldre data. Gjennomgang og oppdatering av saksbehandlingsrutiner frem mot 2020 (tilsvarende del B i gammel plan). Aktivitet: Prosjekt. Krever personal og økonomiske ressurser. Nyregistrering av kulturminner som inngår i fokustemaer (kapittel 4), samt hente inn og sammenstille oversikter som allerede finnes i kommunenes kulturminneplaner. Aktivitet: Prosjektbasert. Krever personal og økonomiske ressurser til registrering, dokumentasjon og digitalisering/innlegging av data. Videreføre Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse (KULA) ved å kartlegge fylkets «regionale kulturlandskap». Aktivitet: Prosjektbasert. Krever personal og økonomiske ressurser. 5.4 Satse på formidling, synliggjøring og tilgjengelighet Et besøk ved et kulturminne er attraktivt på flere måter, og kan stimulerer til refleksjon om tilhørighet og identitet. Kulturminner representerer tidligere samfunn og menneskene som har levd der, og er viktige for å skape forståelse av stedets historie, mangfold og tidsdybde. Tilrettelegging og god formidling er viktig for at kulturminner skal bli godt bevart for framtiden og få en større betydning som ressurser i samfunnsutviklingen. Å gjøre kulturarven tilgjengelige handler om mer enn bare skjøtsel og tilrettelegging ved kulturminnet. Det handler også om å gi publikum tilgang til informasjon gjennom ulike former for formidling, slik som bilder, tekst, filmer, internett, brosjyrer, utstillinger og omvisninger. Alle skal ha mulighet til å oppleve sin lokale kulturarv. I det ligger et særlig ansvar for fylkeskommunen å tilrettelegge for dem med funksjonsbegrensninger, både ved kulturminnet og i forbindelse med formidlingen av dem. 37 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

45 5.4.1 Status opp mot eksisterende plan Formidling har de siste årene blitt en mer integrert del av kulturminnevernets oppgaver i fylkeskommunen. Dette reflekteres også i de foreslåtte strategiene og tiltakene i denne planen, der ulike gruppers behov for informasjonsflyt og veiledning ligger til grunn for mye av det vi ønsker å gjennomføre i tiden som kommer. Spor for framtiden, fylkesdelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Akershus , presenterte en rekke mål og strategier som fortsatt er aktuelle og bør videreføres. Herunder å styrke den muntlige formidlingen, formidle de gode historiene, skilte, lage utstillinger, samt videreføre og utvikle samarbeidet med museer og frivillige. Digital formidling og universell utforming er et av områdene der det er satt i gang og gjennomført flere prosjekter, og som vi ønsker å videreutvikle i tverrfaglige samarbeid Utfordringsbildet Tilrettelagte uteområder stiller store krav til publikums mobilitet, oppfatning, orienteringsevne, syn, hørsel og leseferdigheter. Utformingen av tilgjengelighet i friluftsområder kan være utfordrende, noe som kan skyldes mangel på bevissthet og kunnskap, knappe ressurser og lite tverrfaglig samarbeid. Det kan også skyldes og manglende dialog mellom for eksempel fylkeskommune, kommuner, lokalbefolkning, historielag, friluftsorganisasjoner, brukerorganisasjoner og utbyggere. For mange må reisevei og adkomst føles trygg før man ønsker å besøke et sted, og trygghetsskapende informasjon er viktig. Informasjon og kart om hvilke kulturminneområder som er tilrettelagt må formidles. Det er behov for å øke kompetansen på tilretteleggingsprosjekter. Dette bør gjøres i samarbeid med relevante partnere Mulighetsbildet Mange saker preges av manglende kunnskap om kulturminneverdiene som berøres og manglende forståelse for kulturminneforvaltningens rolle. Her kan formidlingsarbeidet ta en mer aktiv rolle med å beskrive hva vi tar vare på, hvorfor og hvordan. Økt kunnskap og bevisstgjøring av lokal kulturarv kan bidra til å begrense skader og inngrep i kulturminner. Identitet og tilhørighetsskapende arbeid vil være høyt prioritert. Dette er spesielt viktig i områder med stor vekst og tilflytting. I by- og tettstedsutviklingen er det viktig å formidle aktivt hvordan kulturminner kan bidra til fremme stedenes karakter og særpreg. Ut fra et mangfoldsperspektiv kan kulturminner gi fellesskap og en følelse av tilhørighet, for eksempel gjennom felles møtepunkter og arrangementer knyttet til et steds historie. Ved å tenke mangfold i prosjektene gjør man kulturminner relevant for flere. Bruk av informasjonsmateriell, eksempelsamlinger, pressesaker, artikler, kurs, dialogmøter og seminarer vil være viktige formidlingsgrep. Mye av dette må utarbeides i samarbeid med kommuner og andre aktører. Det er også viktig å ha dialog med andre aktører som eiendomsutviklere og næringer for å bevisstgjøre disse, og å være tidlig ute i saker hvor områder skal utvikles. Det er et mål å formidle på nye måter og på nye arenaer for å nå flere grupper. Det er viktig å sikre at informasjonen om fylkeskommunens forvaltningsrolle og våre oppgaver er tilgjengelig og relevant for ulike brukergrupper. God og oppdatert formidling av dette vil sikre informasjonsflyten til eiere, kommuner og andre. 38 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

46 Vi ønsker i større grad å være i forkant med aktuell informasjon til media. Dette kan være artikler som synliggjør ulike kulturminnetemaer, informasjon om spesifikke kulturminner i pressområder, saksinformasjon om pågående saker og aktuelle prosjekter. Pressemeldinger kan også være et godt verktøy. Tverrfaglige prosjekter, som natur- og kulturbaserte prosjekter, når ut til mange på ulike nivåer. Kulturminner kan være en motivasjon for å komme seg ut og kan gi tilleggsverdi til selve turopplevelsen. Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv omtaler kulturminner som en viktig ressurs, og det er et stort potensial i å integrere kulturminner i tilretteleggingen av turområdene Universell utforming Utfordringer knyttet til tilgjengelighet og tilrettelegging for enkeltgrupper lar seg ofte løse ved gjennomtenkte og innovative løsninger tilpasset det enkelte kulturminnet. Gode løsninger kan være informasjonsskilt, skilt med taktil tekst, lyd, korte informasjonsfilmer, tilrettelegging for muntlig og digital formidling, og utbedring av turstier og veier til kulturminner. Det vesentligste ved universell utforming er å utforme omgivelsene på en måte som ivaretar og inkluderer alle, også dem med nedsatt funksjonsevne. Det er flere eksempler på kreative løsninger som både er estetiske gode og kan bedre tilgjengeligheten for alle, uten at det går ut over kulturminneverdier eller opplevelser. Fylkeskommunen kan være formidler av informasjon om gjennomførte prosjekter med gode løsninger til inspirasjon for planleggere og tilrettelegger, og kan bidra til økt kompetanse om universell utforming gjennom seminarer og praktiske kurs. Prinsipper for universell utforming kan også brukes som veileder for å kommunisere og utføre forvaltningsoppgavene våre bedre: Klart språk i rådgivning og saksbehandling, gode brukergrensesnitt for IT- og nettløsninger, kriterier for valg av lokale for arrangementer, og god grafisk utforming av informasjonsmateriell og presentasjoner Tverrfaglig samarbeid Akershus fylkeskommune prioriterer formidlingsprosjekter hvor vi er hovedansvarlig for utformingen, men er avhengig av eksterne samarbeidspartnere for innspill og ønsker tverrfaglige prosjekter for å få best mulig resultat. Fylkeskommunen vil arrangere workshops, arbeidsmøter, seminarer og andre arrangementer for frivilligheten, eiere av kulturminner og kommunene. Vi samarbeider også med aktuelle fagområder internt i egen organisasjon, som for eksempel mangfold, friluftsliv, frivillighet, kultur, samferdsel, planlegging og administrasjon Strategier og tiltak Den overordnede strategien er å bidra til å ta vare på og bruke kulturminner som en positiv ressurs gjennom formidling, synliggjøring og tilgjengelighet. Prioriterte kulturminnetemaer I forbindelse med de prioriterte kulturminnetemaene blir nettopp formidling særdeles viktig. Ved aktivt og bevisst bruk av ulike formidlingskanaler kan disse temaene få økt 39 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

47 oppmerksomhet og aktualitet, både hos publikum generelt men også hos beslutningstagere på regionalt og lokalt nivå, samfunnsutviklere, utbyggere med flere. Strategi 1: Formidling i forvaltningsrollen En sentral del av formidlingsoppgavene til fylkeskommunen er å øke bevisstheten rundt kulturarv og kulturminner, og å skape en større forståelse for hva vi tar vare på og hvorfor. Bedre lokal forankring av kulturminner vil bidra til at skader påført som følge av manglende kunnskap og forståelse vil minke. Kjenner man historien og har gode opplevelser på stedet, er det sannsynlig at man slår ring om det og er positiv til å ivareta og bevare kulturminner. Formidling er derfor en viktig del av en god forvaltningspraksis for å forebygge tap av kulturminner. I dette arbeidet er dialog og formidling på nye arenaer og til flere grupper viktig. Økt kunnskap om kulturminner i alle sektorer som forvalter kulturminneverdier vil bidra til bedre kvalitetssikring i den daglige saksbehandlingen av kulturminnespørsmål. Tiltak: Være i forkant og jobbe for å nå målgrupper og media med aktuell informasjon. Det kan være ved å tilby fagstoff og pressemeldinger med informasjon om satsningsområder, prosjekter eller pågående saker. Aktiviteter: Eksempelvis lage informasjonsmateriell, eksempelsamlinger, papir- og digitale løsninger, film, rollups, utstillinger, kampanjer, artikler, pressesaker, oppdaterte nettsider, stands, kurs, foredrag, dialogmøter, seminarer, kreative møter/workshops. Sikre oppdatert og lett tilgjengelig informasjon om fylkeskommunens ansvar og forvaltningsrolle. Aktiviteter: Oppdaterte nettsider. Strategi 2: Tilgjengeliggjøre historien og skape engasjement, kunnskap og interesse for kulturarv og historie gjennom film og digitale medier. Det er en økende forventning til at informasjon skal være tilgjengelig der vi er. Kulturhistorien bør derfor gjøres tilgjengelig for alle som ønsker å lære mer om sin lokale kulturarv i sitt nærmiljø, ute på tur, i undervisningssituasjoner, eller bruker PC, nettbrett eller mobil. For å få til dette på fylkeskommunen bruke et bredt spekter av formidlingskanaler og være oppdaterte på bruk av digitale verktøy. Tiltak: Lage Kulmin-filmer. I filmkonseptet Kulmin gjøres kulturarven levende og dramatisk gjennom lyd, video, tekst og bilde, i fortellinger som er basert på kulturhistorisk og arkeologisk faktamateriale. Filmene er til fri bruk. Aktivitet: Filmproduksjon. Videreutvikle formidling på våre nettsider og i sosiale media. Aktivitet: Lage forskjellige typer digital formidling som kan kobles til skilt og brukes i presentasjoner, forelesninger, på nett og i andre formidlingssammenhenger. 40 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

48 Strategi 3: Formidling av kulturminner til barn og unge Ved å bruke kulturarven som del av undervisningen kan barn og unge bli bevisste at de inngår i en historisk sammenheng. Det kan også bidra til å skape en identitet og en følelse av tilhørighet og eierskap til nærmiljøet. I et forvaltningsperspektiv er det viktig for den langsiktige bevaringen å gi barn og unge kunnskap om, og gode opplevelser knyttet til kulturminner. Det gode tverrfaglige samarbeidet med Den kulturelle skolesekken vil videreføres, og vi vil utvikle nye og videreføre tidligere prosjekter innen kulturarvfeltet. Vi ønsker å utvikle formidlingsprosjekter som kan bidra til å skape identitet og tilhørighet gjennom bevisstgjøring av den lokale kulturarven. Alle DKS-tilbud tar utgangpunkt i kulturminner på stedet elevene bor. Tiltak: Videreføre samarbeidet og utøverroller i DKS-prosjekter som er i igangsatt. Prosjekter som vil videreføres er: Arkeolog for en dag, Steinalderen kommer, Jernet, Gravhaugfortellinger, Et bedre liv, Lirekassa, Klebersteinsbruddet på Piggåsen, God vakt, Flyktningeruta, Stein skole, Funnefoss og I tømmerfløterens fotspor. Aktivitet: Fortsette samarbeidet med og utøverroller i Den kulturelle skolesekken (DKS) Videreutvikle pilotprosjektet «Ridderhaugen» (2018/2019) som omhandler gravhaugen ved Riddersand barneskole i Fet kommune. Prosjektet har overføringsverdi til flere barneskoler hvor man har kulturminner i nærheten av skolen. Prosjektet tilbyr historie- og skrivekurs, tegnekurs, og fortellerkurs for trinn. Resultatene i form av en historie laget av elevene, tegninger etc. kan komme på et skilt ved kulturminnet, bli en bok eller formidles i en muntlig form. Aktivitet: Overføre elementer fra «Ridderhaugen» til nye steder og flere fagområder. Formidlingen kan være skilting, undervisning, lydvandring, turruter, opplevelser, informasjonsmateriell, bøker, film, workshops/ kreative arbeidsmøter, arrangementer med mer. Igangsette og utvikle et pilotprosjekt hvor målgruppen er elever fra videregående skoler. Målet med prosjektet er å gi bevissthet og kunnskap om lokal stedsutvikling som en del av identitet- og tilhørighetsbygging. Aktiviteter: Overføre elementer fra eksisterende prosjekter til nye steder og flere fagområder. Formidlingen kan være skilting, undervisning, lydvandring, turruter, opplevelser, informasjonsmateriell, bøker, film, workshops/ kreative arbeidsmøter og arrangementer. Strategi 4: Kompetanseheving innen universell utforming i formidlings- og tilretteleggingsprosjekter. Innen fysisk tilrettelegging utvikles det blant annet informasjonsskilt om kulturminner med tanke på god lesbarhet, taktilitet og tilgjengelig plassering. Vi har økt fokus på tverrfaglig 41 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

49 samarbeid med friluftsliv og frivilligheten om planlegging av tilretteleggingsprosjekter. Det tverrfaglige samarbeidet sikrer kvalitet og et mer helhetlig tilbud til publikum. Tiltakene kan gjøres ved alle typer fysiske kulturminner som kan besøkes, eksempelvis gravhauger og andre kulturminner i skog, samt gamle bygninger. Medvirkningsprosesser med ulike interesseorganisasjoner vil kunne gi oss ny erfaring og økt kompetanse og kunnskap om behovet for tilrettelegging og mulige løsninger. Kunnskapen vil kunne brukes i nye prosjekter og bidra til å forbedre tidligere prosjekter. Det er viktig å kommunisere tilgjengeligheten til en utflukt samlet, fra adkomst ved parkeringsplassen eller kollektive tilbud og frem til og ved kulturminnet. Her er det et stort potensial for samarbeid med friluftsliv og samferdsel. Det er også viktig at informasjon om tilrettelagte kulturminner når ut til målgruppene. Tiltak: Utbedre skilt og adkomst til våre tidligere universelt utformede skiltprosjekter og sikre at nye skiltprosjekter i størst mulig grad er universelt utformet. Aktivitet: Benytte Kartverkets metode for kartlegging av tilgjengelighet og universell utforming i friluftsområder. Tilknytte digitale løsninger til skilt, som Kulminfilmer med mer. Bistå frivillige og utegrupper som tilrettelegger turstier og kulturminner. Aktivitet: For eksempel arrangere kurs, samlinger og workshops, samt lage informasjonsmateriell som sjekklister og hjelpehefter. Innhente og spre informasjon om tilgjengelige steder med kulturminner, særskilt til grupper som trenger større grad av tilrettelegging. Aktivitet: Oppdaterte nettsider, kartløsninger og informasjonsspredning til målgruppene. Det skal inviteres til medvirkning i tiltaksprosesser for å innhente informasjon om brukernes behov og hindringer, slik at våre framtidige tilrettelagte kulturminner kan besøkes av flest mulig. Aktivitet: Involvering tidlig i prosjektutviklingen, befaringer, workshops, dialogmøter. Strategi 5: Internasjonalt samarbeid og kompetanseheving Kulturutveksling og påvirkning utenfra har bidratt til å forme vår kulturarv gjennom alle tider. Et internasjonalt formidlingsprosjekt om havner, skipsfart, handel og kulturmøter kan gi oss mulighet til å se vår rolle i en bredere historisk kontekst. Gjennom prosjektet vil vi formidle vår samlede kunnskap til et bredt publikum på nye og engasjerende måter, og tilegne oss nye erfaringer ved å jobbe på tvers av institusjoner og landegrenser. Tiltak: Skaffe nettverk og kontakter. 42 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

50 Aktivitet: Delta på konferanser, holde foredrag Invitere til samarbeidsprosjekt om maritim handel og kulturutveksling og formidlingen av denne historien. Aktivitet: Delta på konferanser, holde foredrag, arrangere og delta på møter, sende ut invitasjoner, fremme facebookside og annen eksisterende nettinformasjon. Søke om midler fra Kreativt Europa. Aktivitet: Utarbeide en søknad sammen med samarbeidspartnere Utvikle god formidling sammen med samarbeidspartnere Aktivitet: For eksempel vandreutstillinger, faste utstillinger, artikler, filmer, virtual reality, spill, nettformidling, facebook med mer. Jobbe internasjonalt med pågående og nye prosjekter om ulike temaer og kulturminner 43 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

51 5.5 Bidra til tettstedsutvikling med kvalitet Regional plan for areal og transport i Akershus (RP-ATP), peker på at kulturminner og kulturmiljøer kan bidra til kvalitet i tettstedsutviklingen. Dette reflekteres også i de nasjonale føringene som tydelig definerer kulturminner som kvaliteter inn i byer og tettsteder (Stortingsmeldingen Leve med kulturminner (St.meld. nr.16, ), Statlige planretningslinjer for samordnet bolig, areal- og transportplanlegging (2014, punkt 4.7), og Riksantikvarens bystrategi ( ) Status opp mot til eksisterende plan By- og tettstedutviklingen var tema både i den regionale planen fra 2007 og handlingsprogrammet fra Seminarer og temasamlinger, som Urban Idé, og tettstedsarbeidet i regi av fylkeskommunens planavdeling har satt tematikken på dagsorden og bidratt til å dele kunnskap og kompetanse. Noen kommuner har laget DIVEanalyser i kartleggingen av hvilke fysiske spor som er sentrale i stedenes historie og som er viktige funksjons- og betydningsbærere Utfordringsbildet Byer og tettsteder i Akershus er i rask endring. RP-ATP har valgt ut prioriterte byer og tettsteder der det legges til rette for høy arealutnyttelse. Her ønskes det arbeidsintensive virksomheter og konsentrert boligbygging. Mye tyder på at det er forventningen om høy arealutnyttelse som har fått mest oppmerksomhet, mens RP-ATPs krav om kvalitet ikke er fanget opp på samme måte. Det en utfordring å få gjennomslag for at kulturminner og kulturmiljøer kan bidra til kvalitet, til tross for at RP-ATP løfter nettopp dette fram. I særlig grad berører dette stasjonstettstedene, noe som gjør kulturmiljøene her utsatte. Mange steder er det en vanskelig balansegang når fortetting og transformasjon skal foregå samtidig som egenart og særpreg skal bevares. Kommunene står i krevende planprosesser, der det ofte spisser seg til når forventninger om utnyttelsen hos eiere og utviklere er høye. Planlegging foregår ofte under tidspress og med stort politisk fokus. Det er dessuten viktig at beslutningstakerne faktisk følger vedtatte planer. I mange sammenhenger blir det dispensert fra vedtatte planer der de kulturminnefaglige vurderingene og avveiingene mot andre hensyn allerede er gjort, gjennom grundige planprosesser. Også i ladesteder og tettsteder langs kysten er det utfordringer knyttet til ivareta kulturmiljøene på en god måte. Selv om flere av disse er gitt formelt vern gjennom regulering, er det stadig utfordringer knyttet til det å sikre et godt vern og få til ønsket utvikling. Flere av de problemstillingene vi møter i de øvrige tettstedene gjelder også her Mulighetsbildet Veksten i byer og tettsteder gir muligheter til å utvikle stedene våre til fremtidsrettede og klimavennlige byer. Folk som vil bo i byer og tettsteder ønsker seg urbane kvaliteter, hvor handel, service, kultur og kollektivtilbud er godt utviklet. Barn og voksne trenger god tilgang til parker, gode utearealer og lett tilgang til friluftslivet i nærområdene. Bykvalitet handler først og fremst om å sikre felleskapsgoder. I denne sammenhengen blir det en sentral oppgave for regional og kommunal kulturminneforvaltning å være tydelige og synliggjøre det mulighetsrommet kulturminner og kulturmiljøer representerer. 44 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

52 Det er viktig å sikre kunnskapsgrunnlaget som planene baseres på. Historiske spor av blant annet eldre bebyggelse må være godt nok utredet og vurdert når beslutningene skal tas. Dersom kommuneplaner, områdeplaner og detaljplaner klarer å innarbeide og aktivere vesentlige historiske elementer i helheten, vil dette kunne gi viktige bidrag til den bykvaliteten vi ønsker oss. RP-ATP peker også på hvordan høy utnyttelse kan kombineres med bevaring av verneverdige bygningsmiljøer. Man kan ha høy utnyttelse og bygge tett, og samtidig bevare mye av de opprinnelige. Høy utnyttelse betyr ikke nødvendigvis å bygge høyt. Man kan oppnå bærekraftige steder og ønsket områdetetthet med forholdvis lav bebyggelse og kjente bygningstypologier (RP-ATP s. 26). Ved å bygge tett og lavt vil man kunne skape gode byrom, ha høy utnyttelse, og samtidig få en bedre tilpasning til eksisterende bygningsmiljøer. RP-ATP henviser dessuten til Nasjonal gåstrategi (2012) og Nasjonal sykkelstrategi (2012), som sier at folk flest er villige til å gå omlag en kilometer eller sykle tre kilometer til kollektivknutepunkter (RP-ATP s 28). Ved å trekke linjen for fortettingen noe vekk fra togstasjoner og eldre bykjerner vil man kunne bevare mye av stedenes særpreg og samtidig kunne ivareta intensjonen om høy utnyttelse. Dette vil være verdifullt for de som bor der, og bidra til attraksjon for besøkende. FNs bærekraftsmål er universelle og gjelder for alle land, også Norge. Ett av disse (mål 11) er særlig relevant i denne sammenhengen: «gjøre byer og samfunn inkluderende, trygge, robuste og bærekraftige». Den nye regjeringsplattformen (januar 2019) kobler bærekraftbegrepet til bevaring og gjenbruk av bebyggelse, hvor det heter at kulturminner og kulturmiljøer også spiller en sentral rolle. Det vises til at ny bruk av gamle bygninger er et bidrag til omstillingen til en sirkulærøkonomi. Det er ikke bærekraftig at eksisterende bebyggelse fraflyttes, blir stående ubrukt eller rives. Derfor må det legges til rette for byendring ved gjenbruk, og fortetting gjennom transformasjon. Byspredning fører til at eksisterende bygninger og strukturer forsvinner og at verdier går tapt. For å beholde stedenes kulturmiljø inn i planprosessene er det viktig at områdeplaner ses som helhetlige områder og ikke som enkeltelementer. Gode byrom og møteplasser er viktige for sosial inkludering, bærekraftig byutvikling og et levende byliv. Offentlige myndigheter må sende tydelige signaler til boligutviklere at ethvert nytt prosjekt skal være et godt kvalitativt tilskudd til eksisterende bebyggelse og omkringliggende omgivelser, og bidra til sosialt og kulturelt mangfold. Byene våre skal være for alle, både innbyggere og besøkende. En økende utfordring er at prisveksten i boligmarkedet i knutepunktene gjør det umulig for mange med vanlige inntekter å kunne bo sentralt. Skal veksten være bærekraftig på sikt må dette gjelde på alle områder: Sosialt, miljømessig og økonomisk. Anslag tyder på at 80 % av dagens bygninger fortsatt vil finnes i I tillegg til nybygg bør det derfor legges mer arbeid i å ta vare på og oppgradere eksisterende bygningsmasse, som også omfatter verneverdig bebyggelse. Dette vil kunne bidra til å gi et boligtilbud til et bredere spekter av befolkningen, og i så måte være i tråd med FNs bærekraftsmål om et inkluderende samfunn. 45 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

53 5.5.4 Tverrfaglig samarbeid Få av utfordringene vi står overfor kan løses uten tett samarbeid og samhandling med andre aktører. Balanseutfordringene mellom vekst og vern må være en pågående læringsprosess der kunnskapsgrunnlag, planforslag og overordnede mål konstant må brynes mot hverandre. I arbeidet med å sikre at kulturarven inngår som kvalitetselement i by- og stedsutviklingen må mange inviteres inn i samarbeidet. Kommuner, fylkeskommuner, grunneiere, frivillige organisasjoner, næringslivet og innbyggere har alle viktige roller og ansvar. Å legge til rette for gode møteplasser for dialog mellom aktørene blir viktig for å løse felles utfordringer knyttet opp mot steds- og næringsutvikling Strategier og tiltak En overordnet strategi til denne planen er å jobbe for at kulturminner og kulturmiljøer brukes og ivaretas som en integrert del av arbeidet med å oppnå tettsteder med kvalitet Strategiene, tiltakene og aktivitetene i handlingsprogrammet bygger opp under dette. Det er behov for bedre dialog og tverrfaglig samhandling i planprosesser, å definere og utvikle kvalitetsbegrepet, formidle tematikken og kompetanseheving av beslutningstakere. Kommunene har spilt inn at det er behov for å finne frem til sterkere verktøy og virkemidler for at kulturminner og kulturmiljøer i større grad bevares i tettstedsutviklingen. I denne planen foreslås planretningslinjer som nærmere definerer hva det innebærer å bruke kulturminner som kvalitet i tettstedene, jfr RP-ATP, Arealstrategi 2 og retningslinje 7 (se kapittel 7). Prioriterte kulturminnetemaer Å bidra til tettstedsutvikling med kvalitet er et av de prioriterte temaene i denne planen. Vi opplever at 1900-tallets kulturminner, og da særlig boligbebyggelse fra 1900-tallet og demokratiets og fellesskapets bygninger, er spesielt utsatt når det skal bygges nytt og fortettes. Utfordringene vi står overfor i tettstedstedene er også aktuelle for ladesteder og tettsteder i kyststrøkene. I byer og tettsteder hvor det finnes eldre kulturminner i grunnen som må ivaretas kan etterreformatorisk arkeologi være en aktuell metode. Ut fra et klima og miljøperspektiv vil gjenbruk av eksisterende bygningsmasse også bidra til å minske klimautslippene i tettstedene. Strategi 1: Sikre god tverrfaglighet og dialog i arbeidet med vern og bruk i utviklingen Ha fokus på hvordan kulturarven kan gi vesentlige bidrag til kvalitetsutviklingen i vekstområdene og få temaet på dagsordenen i kontaktflatene vi har gjennom saksbehandling og møtevirksomhet. Tiltak: Etablere nye, og videreføre eksisterende tverrfaglige møteplasser for dialog og samarbeid. Aktivitet: Temasamlinger, nettverksmøter, seminarer, workshops med mer. Videreføre arbeidet opp mot by- og tettstedsgruppen. 46 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

54 Strategi 2: Definere og utvikle kvalitetsbegrepet for tettstedene med utgangspunkt i kulturminner og kulturmiljøer De siste tiårenes erfaring med utfordringene rundt forholdet mellom vekst og vern har vist at det er behov for å utvikle målbare indikatorer for kvalitetsdimensjonen i by- og tettstedsutviklingen. Dette er et utviklingsarbeid der det må tverrfaglig og tverrsektoriell involvering til. DIVE-analyser kan være et slikt hjelpemiddel. Det er avgjørende at resultatene fra disse analysene blir lagt til grunn for fremtidig planlegging, og at dette er i tråd med regionale planer (se planretningslinjer under kapittel 7). Tiltak: Jobbe videre med og utvikle kvalitetsbegrepet i by- og tettstedsutviklingen, og finne gode metoder for å sikre at definerte kvaliteter blir fulgt opp gjennom hele planprosessen. Aktivitet: Prosjektbasert, i samarbeid med kommuner. Bidra til å få oversikt over hva som finnes av kulturminner og kulturmiljøer i kommunenes pressområder og kartlegge hva som går tapt. Aktivitet: Økonomisk støtte til DIVE-analyser eller tilsvarende stedsanalyser (se planretningslinjer kapittel 7) Aktiv deltagelse i prosessen med rullering av RP- ATP. Aktivitet: Delta i dialog- og møteplasser, sette kulturminner på dagsorden i relevante fora. Strategi 3: Målrettet formidling om kvalitet i tettstedene For å øke forståelsen for hvorfor og hvordan kulturminner kan bidra til å skape byrom og tettsteder med kvalitet, er det nødvendig å jobbe målrettet med formidling av temaet, både mot kommuner, eiere, utbyggere, utviklere, politikere, men også ovenfor befolkningen generelt. Tiltak: Spisset formidling mot temaet kvalitet i tettsteder, med formidlingstiltak rettet mot ulike grupper, som kommuner, eiere, eiendomsutviklere, næringsliv og befolkningen generelt. Utarbeide en kortfattet formidlingsstrategi. Aktivitet: Aktuelle formidlingstiltak kan være dialogmøter, foredrag, digitale medier og nettsider, film, utstilling, foredrag, artikler, kampanjer med mer. Bruke bibliotekene som arena og som distributør av informasjon. Utvikle en veileder eller «vær varsom»-plakat om hva som kan bidra til å ivareta kulturminner og kulturmiljøer inn i planprosessene. Aktivitet: Prosjekt i samarbeid med kommuner og andre relevante samarbeidspartnere. Bruke DIVE-analyser (se planretningslinjer kapittel 7). Veilederen kan inneholde skala, krav til tilpasning og hensyn til stedets karakter og identitet ved nybygg. 47 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

55 Utarbeide en eksempelsamling som viser bevaring av kulturmiljøer og enkeltminner, samt gode tilpasninger mellom gammel og nytt. Gode eksempler fra regionen og landet forøvrig kan inngå i en lettfattelig rapport. Et verktøy for veiledning og inspirasjon. Aktivitet: Eksempelsamlingen kan bygge videre på veilederen om «fortetting med bykvalitet» som utarbeides i regi av Oslo kommune. Prosjektbasert samarbeid med kommunene og andre relevante samarbeidspartnere. Formidlingsopplegg rundt temaet «stedstap» til publikum og beslutningstakere, i samarbeid med relevante aktører som MIA - Museene i Akershus. Aktivitet: Eksempelvis utstilling. Prosjektbasert samarbeid med relevante partnere. Strategi 4: Kompetanseoppbygging rundt temaet kulturminner i by- og tettstedsutviklingen Utfordringsbildet har tydeliggjort et behov for å styrke og utvikle kompetansen om by- og tettstedstematikken. Dette gjelder både for forvaltningen på regionalt og lokalt nivå, men også for eiere, utviklere og beslutningstakere. En styrket samhandling mellom fagsektorene vil være en nødvendighet for å få til gode løsninger for by- og tettstedsutviklingen i Akershus, og sikre samkjøring i den regionale planleggingen. Når RP-ATP skal rulleres må vesentlige strategier og mål avstemmes mot relevante mål og strategier i regional plan for kulturminner og kulturmiljøer. Tiltak: Bidra til faglig kompetanseheving hos politikere, kommuner, eiere, utviklere og utbyggere i form av dialog- og informasjonsutveksling rundt temaet kulturminner i byog tettstedsutviklingen. Aktivitet: Ulike møteplasser som temasamlinger, workshops, kommunebesøk, studieturer for fylkets politikere, kommuneadministrasjon og kommunepolitikere. Informere om ulike muligheter for juridiske virkemidler som urbant jordskifte og utbyggingsavtaler i samarbeid med kommunene. Strategi 5: Sikre kvalitetene i tettsteder med bevaringsverdig bebyggelse og kulturlag, som ikke er definert som prioriterte vekstområder i RP-ATP. Det trengs en sterkere bevisstgjøring om ladestedenes unike kvaliteter og verdier, og det må løftes fram at dette har betydning også for reiseliv og opplevelsesnæringene. Det er behov for oppmerksomhet rundt istandsetting med tradisjonelle metoder, og der det åpnes for nye tiltak må det sikres god tilpasning og respekt for den gamle bebyggelsen. Tiltak: Bidra til faglig kompetanseheving hos politikere, kommuner, eiere, utviklere og utbyggere rundt temaet tilpassing og utvikling i verneverdige tettsteder. Informasjon om stedenes historie, byggeskikk, istandsetting, tradisjonshåndverk og muligheter for rådgivning og tilskuddsordninger. Aktivitet: Bidra til dialogarenaer og informasjonsutveksling i form av samlinger, workshops og kurs. Utarbeide eksempelsamlinger og veiledere. 48 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

56 6 Handlingsprogram Handlingsprogrammet følger som vedlegg i form av fem skjemaer, knyttet til hvert av strategiområdene, jf kapittel 5. I disse framkommer strategier, tiltak, aktiviteter og hvilke prioriterte temaer som dekkes, samt finansiering. De fem overordnede strategiområdene er: Fremheve kulturminner som ressurs for verdiskaping og bærekraftig utvikling Sikre god offentlig forvaltning Bistå frivilligheten og eierne Satsing på formidling, synliggjøring og tilgjengelighet Bidra til by- og tettstedsutvikling med kvalitet 49 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

57 7 Regionale planretningslinjer Fylkestinget har vedtatt at det som del av planarbeidet skal utarbeides forslag til retningslinjer. Planretningslinjene gir føringer for arealplanleggingen i den enkelte kommune i Akershus. Kommunene plikter som ansvarlig planmyndighet etter plan- og bygningsloven å sørge for at planretningslinjene legges til grunn ved utarbeidelse av kommuneplaner og aktuelle reguleringsplaner. Det forutsettes at kommunene gjør planretningslinjene kjent for dem som utarbeider private reguleringsplaner. Planretningslinjene er også føringer rettet mot regionale og statlige myndigheter. Fylkeskommunen, fylkesmannen og øvrige statlige myndigheter skal bruke disse som grunnlag i sitt arbeid. Ved oppstart av arbeid med kommuneplaner og reguleringsplaner skal regionale og statlige myndigheter vise til planretningslinjene der det er relevant. Retningslinjene er grunnlag for eventuelle innsigelser til arealplaner. I tråd med føringene i regional planstrategi er de foreslåtte retningslinjene knyttet opp mot regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus (RP-ATP), som en konkretisering av planens retningslinje R7 om kvalitetskrav i by- og tettstedsutviklingen: I kommuneplanens arealdel forventes det at det inngår bestemmelser og retningslinjer med kvalitetskrav til arealutviklingen både innenfor og utenfor prioriterte vekstområder. Det legges til rette for en attraktiv by- og tettstedsutvikling med ivaretakelse av viktige blågrønne strukturer, kulturminner og kulturmiljøer. De foreslåtte planretningslinjene for ivaretakelse av kulturminner og kulturmiljøer i tettstedsutviklingen skal sikre at byene og tettstedenes kulturminnekvaliteter kartlegges, verdisettes, vektlegges og hensyntas, slik at de kan bidra til attraktiv by- og tettstedsutvikling. Forslag til regionale planretningslinjer for ivaretakelse av kulturminner og kulturmiljøer i tettstedsutviklingen: 1. I planprosesser knyttet til de prioriterte vekstområdene, og for tettsteder ut over disse der det legges opp til vesentlig transformasjon eller fortetting, forventes det at kommunene utarbeider kulturhistoriske stedsanalyser, for å kartlegge, beskrive, vurdere og aktivere kulturminner og kulturmiljøer. Slike analyser bør utarbeides tidlig, og parallelt med utredning av andre temaer, slik at de utgjør et samlet grunnlag for planprosessene. 2. Det forventes at kulturminner og kulturmiljøer som utgjør viktige historiske spor fra tettstedenes fremvekst, og som representerer stedets tidsdybde og utvikling, bevares og integreres i planleggingen slik at de kan bidra til identitet, opplevelse, attraksjon og variasjon. Det kan eksempelvis være bygninger og anlegg knyttet til jernbanestasjonene, forretningsgårder, boligbebyggelse, møller, meieri, skysstasjoner, brygger, hotell, serveringssteder, veifar og gamle strukturer, brygger, hager og parker, med mer. 50 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

58 3. Det forventes at kommunen utarbeider bestemmelser som sikrer at ny bebyggelse i tilknytning til slike kulturminner og bevaringsområder forholder seg til eksisterende miljø på en slik måte at man oppnår et godt samspill mellom ny og gammel bebyggelse. Ny bebyggelse skal ha høy kvalitet og god arkitektonisk utforming og bidra til at stedet berikes. 51 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

59 8 Vedlegg 8.1 Vedlegg 1: Konsekvensvurdering av planretningslinjer Konsekvensvurdering av virkninger for miljø og samfunn av foreslåtte planretningslinjer, jf. lov om planlegging og byggesaksbehandling, 4-2 og 8-3 Den regionale planene for areal og transport i Oslo og Akershus stiller klare forventninger til kommunene om å legge til rette for by- tettstedsutvikling med kvalitet, herunder ivareta viktige kulturminner og kulturmiljøer (arealstrategi A2 og retningslinje R7). Målet med de regionale planretningslinjene som foreslås her er å tydeliggjøre hvordan areal- og transportplanens føringer på dette området skal forstås og følges opp, og slik bidra til realisering av intensjonene i den planen. De foreslåtte retningslinjene konkretiserer hva som bør inngå i planprosessene for å legge til rette for at bevaring og bruk av viktige kulturminner og kulturmiljøer bidrar til kvalitet i tettstedutviklingen. Retningslinjene vil dermed legge føringer for kommunenes kartlegging og ivaretakelse av kulturminnehensyn i disse planprosessene. Under nevnes de samfunnsforholdene som vurderes som relevante: Utvikle attraktive tettsteder og byer Konsekvenser for kommunenes planlegging Klima og miljø Folkehelse Utvikling av attraktive tettsteder og byer Positive konsekvenser: Stedsanalyse sikrer et godt faglig grunnlag for vurdering av hva som skal bevares og hvor det kan bygges nytt, og kan være verktøy for at kulturminner integreres i tettstedsutviklingen. Bevaring av kulturminner kan bidra til kvalitet i tettstedsutviklingen, ved å gi identitet, variasjon og attraksjon til stedene, og ved at bolig og sentrumsområder blir attraktive steder å oppholde seg. Bevaring av kulturminner kan skape attraksjonsverdier for reiseliv og næringsliv, og økt verdi for eierne, eierne i kulturmiljøenes omgivelser og stedet som helhet. Bevaring av eldre bebyggelse og andre kulturminner kan bidra til variasjon og mangfold i tettstedene, gode miljøer og godt samspill mellom ny gammel og bebyggelse. 52 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

60 Negative konsekvenser: Krav om bevaring kan føre til at bebyggelse forfaller, dersom eier ikke ønsker eller har mulighet for å ta vare på den og kommunen ikke på annet vis klarer å legge til rette for hensiktsmessig bruk og bevaring. Sterkere bevaringskrav kan være vanskelig å forene med fordeling av økonomisk gevinst for grunneiere. Sterkere bevaringskrav legge begrensninger på mulighetene for å finne adekvat bruk for eksisterende bygningsmasse. Konsekvenser for kommunenes planlegging Positive konsekvenser: Tidlig kartlegging kan bidra til å synliggjøre at det ikke må være motsetning mellom bevaring av kulturminner og høy utnyttelse, bidra til større forutsigbarhet og dempe konfliktnivået. Tidlig kartlegging kan åpne for midlertidig bruk av bygningsmasse og sikre at bygninger gis en bruk til tross for lange planprosesser Tydelige retningslinjer kan bidra til å tydeliggjøre innholdet i kvalitetsbegrepet i byog tettstedssammenheng. Krav til nybygg i bevaringsområder kan sikre bedre arkitektonisk kvalitet. Kartlegging av kulturminneverdiene parallelt med øvrig kartleggingsarbeid kan bidra til mer helhetlige planprosesser og større forutsigbarhet. Negativ konsekvenser: Utarbeidelse av stedsanalyse kan innebære merarbeid og økte kostnader for kommunen, og kan gi risiko at planprosesser trekker ut i tid. Sterkere føringer for utforming av ny bebyggelse i og ved bevaringsområder vil legge begrensninger for utbyggernes egne ønsker. Konsekvenser for klima og miljø Positive konsekvenser: Bevaring og gjenbruk av eksisterende verneverdige bygninger kan bidra til å minke klimaavtrykket, da eldre hus allerede er bygget, og ofte av robuste materialer. Nybygg medfører store klimafotavtrykk gjennom økt materialbruk og transport. Bevaring vil bidra til FNs bærekraftsmål nr 11, om Bærekraftige byer og samfunn, og 11.4: Styrke innsatsen for å verne og sikre verdens kultur- og naturarv. Negative konsekvenser: Krav til høy arealutnyttelse kan i enkelte tilfeller måtte vike for kulturminnehensyn. 53 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

61 Konsekvenser for folkehelse Positive konsekvenser: Bevaring av kulturminner kan skape tilhørighet og identitet. Bevaring av kulturminner kan bidra til attraktive steder å bo og oppholde seg og skape møtesteder hvor folk trives. Negative konsekvenser: Ingen kjente negative konsekvenser 54 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

62 FREMHEVE KULTURMINNER SOM RESSURS FOR VERDISKAPING OG BÆREKRAFTIG UTVIKLING Overordnet mål: Økt fokus på verdiskaping og bærekraftig utvikling tilknyttet kulturminner, kulturmiljøer og landskap. MØRK BLÅ = SKAL GJØRES LYS BLÅ = ØNSKES ELLER BØR GJØRES Strategi Tiltak Dekker hvilke prioriterte temaer Finansiering Styrke og videreutvikle arbeidet med verdiskapingsprosjeketer basert på kulturminnevern etter modell av Nordre Øyeren-prosjektet. Denne type prosjekter bør også overføres til andre deler av fylket. Landbrukets kulturminner og kuturlandskap (også forhistoriske), etterreformatorisk arkeologi, Nordre Øyerenprosjektet løses innenfor eksisterende Aktivitet: Prosjektbasert tallets kulturminner, klima, miljø og rammer. Nye lignende bærekraft. prosjekter krever økte eller eksterne Strategi 1: Løfte fram det utvidede verdiskapingsbegrepet Skape dialog og møteplasser der et utvidet verdiskapingsbegrep formidles i møte med kommuner, politkere, næringsaktører og samfunnsutviklere. Aktivitet: Møte/foredragsrekke, seminar, workshops i samarbeid med kommunene, administrasjon og beslutningstakere, landbrukskontorene, næringsaktører og samfunnsutviklere. Informasjonsfilm om verdiskaping som kan vises på nettsider og i digitale medier, samt i møtevirksomhet med beslutningstakere. Prosjektbasert. Målrettede formidlingstiltak om mulighetene til, og informasjon om, verdiskapingsprosjekter, virkemidler og forvaltningens rolle. Aktivitet: Stand, informasjonsmateriell, foredrag og avisinnlegg. Oppsøke nye og utradisjonelle arenaer og møtesteder. Utarbeide eksempelsamlinger som viser gjenbruk av ulike typer eldre bygg (industribygg, militære anlegg, stasjonsbygninger med mer), i samarbeid med kommuner, eiere og utviklingsaktører. Aktivitet: Prosjektbasert. Tettsteder med kvalitet, landbrukets kulturminner og kulturlandskap (også forhistoriske), etterreformatorisk arkeologi, tallets kulturminner, klima, miljø og bærekraft. Tettsteder med kvalitet, landbrukets kulturminner og kulturlandskap (også forhistoriske), etterreformatorisk arkeologi, tallets kulturminner, klima, miljø og bærekraft, nye oppgaver. Tettsteder med kvalitet, landbrukets kulturminner og kulturlandskap, etterreformatorisk arkeologi, tallets kulturminner, klima, miljø og bærekraft. ressurser. Noe kan løses innenfor eksisterende rammer. Krever økte ressurser. Kan løses innenfor eksisterende rammer. Nødvendig med økte ressurser. Strategi 2: Løfte fram landbrukets kulturminner, kulturmiljøer og landskap Strategi 3: Arbeide aktivt for å redusere tap av verneverdige bygninger og sikre tradisjonshåndverk i restaureringsprosjekter. Strategi 4: Fokusere på kulturminner som opplevelser i friluftslivet - økt samhandling mellom kulturarv og friluftsliv Strategi 5: Fokusere på klima, miljø og bærekraft knyttet opp kulturminner og kulturmiljøer Formidle verdien av helthetlige kulturlandskap og synliggjøre kvalitetene opp mot et verdiskapingsperspektiv. Veilede kommuner og eiere om tilskuddsmuligheter innenfor forvaltning av kulturlandskap. Aktivitet: Nettsider og digitale medier, informasjonsfilm. Videreføre satsingen "Nytt liv i låven". Aktivitet: Skape møteplasser med fokus på verdiskaping. Bidra til ny bruk og aktivering av bygninger, gravfelt, andre kulturminner og landskap. Utarbeide og formidle eksempelsamlinger for ny bruk og ny næring av gårdsbebyggelseog miljøer, til opplysning og inspirasjon. Også ivaretakelse av gammel bebyggelse i sammenheng med moderne landbruk. Aktivitet: Prosjektbasert, i samarbeid med relevante ressuspersoner og miljøer. Formidle gjennom nettsider og digitalie medier, workshops og seminarer. Bidra til at Akershus bygningsvernsenter fortsatt kan være et faglig sterkt kompetansesenter innenfor tradisjonsåndverk knyttet til opplæring og rådgivning. Aktivitet: Videreføre eksisterende personal og økonomiske ressurser. Skape gode dialogog møteplasser. Informere kommuner og organisasjoner om aktuelle tilskuddsordninger rettet mot friluftsliv som kan inkludere kulturminner. Aktivitet: Oppdatere nettsider og digitale medier, møteplasser. Sørge for tilgjengelig og oppdatert informasjon om registrerte kulturminner i Akershus, og oppfordre regionale friluftsorganisasjoner til å ta i bruk kulturminnedata i sin virksomhet. Aktivitet: Oppdatere kulturminnedata mot fylkeskommunens kartløsning (jmf tiltak i god offentlig forvaltning). Veilede kommunene og andre om miljøperspektivet. Det handler både om følger for kulturminner, tiltak knyttet til kulturminner og om å øke kompetansen innenfor dette temaet. Aktivitet: Nettsider og digitale medier. Landbrukets kulturminner og kulturlandskap (også forhistoriske), klima, miljø og bærekraft. Landbrukets kulturminner og kulturlandskap, klima, miljø og bærekraft Landbrukets kulturminner og kulturlandskap, etterreformatorisk arkeologi, 1900-tallets kulturminner, klima, miljø og bærekraft. Tettsteder med kvalitet, landbrukets kulturminner og kulturlandskap, kystkultur, 1900-tallets kulturminner, klima, miljø og bærekraft. Landbrukets kulturminner og kulturlandskap (også forhistoriske), kystkultur, etterreformatorisk arkeologi, 1900-tallets kulturminner Tettsteder med kvalitet, landbrukets kulturminner og kulturlandskap (også forhistoriske), kystkultur, 1900-tallets kulturminner, klima, miljø og bærekraft, nye oppgaver. Klima, miljø og bærekraft Kan løses innenfor eksisterende rammer Løses i første omgang innenfor eksisterende rammer. Det er nødvendig med ekstramidler for å kunne gjøre dette i ønsket omfang. Løses i første omgang innenfor eksisterende rammer. Det er nødvendig med ekstramidler for å kunne gjøre dette i ønsket omfang. Løses ved å videreføre eksisterende personal og økonomiske ressurser. Kan løses innenfor eksisterende rammer. Noe kan løses gjennom eksisterende rammer. Det er nødvendig med ekstra ressurser for å kunne gjøre dette i ønsket omfang. Noe kan løses gjennom eksisterende rammer. Det er nødvendig med ekstra ressurser for å kunne gjøre dette i ønsket omfang.

63 BISTÅ FRIVILLIGHETEN OG EIERNE Overordnet mål: Bistå eierne og frivilligheten i bevaring og bruk av kulturminner og kulturmiljøer. Stimulere til nye tiltak og løfte frivillige gruppers prosjekt til realisering. MØRK BLÅ = SKAL GJØRES LYS BLÅ = ØNSKES ELLER BØR GJØRES Strategier Tiltak Dekker hvilke prioriterte temaer Finansiering Informere om lovgivning og tilskuddsmuligheter. Veiledning om vedlikehold, istandsetting, og om hvor man kan få råd og faglig bistand. Aktivitet: Årlige samlinger med aktuelle tema for eiere av fredete bygninger og anlegg. Kurs om istandsetting og vedlikehold. Utarbeide informasjonsmateriell og eksempelsamlinger. Sørge for god og tilgjengelig informasjon på nett. Alle typer vedtaksfredete kulturminner. Strategi 1: Bistå eiere av fredete anlegg i bevaring og istandsetting av kulturminner Strategi 2: Bistå eiere av automatisk fredete kulturminner Strategi 3: Bistå frivillige foreninger og organisasjoner Bidra til flere kvalifiserte håndverkere. Aktivitet: Bidra til at Akershus bygningsvernsenter fortsatt skal være et faglig sterkt kompetansessenter innenfor tradisjonshåndverk, og videreføre opplæring av håndverkere og bidra med rådgivning og kurs for private eiere. Informere om lovverk, myndighetsansvar, forvaltning, saksgang, tilskuddsmuligheter, skjøtsel, hvor man kan henvende seg for å få råd. Aktivitet: Samlinger og informasjonsopplegg i samarbeid med landbrukskontorene, kommunene, Bondelaget, landbrukslag, historielag og andre aktuelle lag og foreninger. Utarbeide informasjonsmateriell som kan deles ut, og videreutvikle nettformidlingen. Alle vedtaksfredete bygninger og anlegg. Automatisk fredete kulturminner Informere om tilgjengelige registreringer og databaser over kulturminner. Informere om Landbrukets kulturlandskap og hvordan bevare, bruke og formidle kulturminner. Informere om lovverk, kulturminner (også forhistoriske), tilskuddsordninger, planprosesser og påvirkningsmuligheter. Informere om skilting av etterreformatoriske kulturminner, kulturminner. Gi faglig påfyll, veiledning i registreringsmetode og formidlingsmuligheter tallets boligbebyggelse, krigstid Aktivitet: Oppdatere fylkeskommunens nettsider. Utarbeide veiledningsmateriell og og kald krig, demokratiets og eksempelsamlinger. Bruke bibliotekene og kommunenes publikumsmottak for å distribuere fellesskapes bygninger, klima, miljø informasjonsmateriell. Arrangere samlinger og workshops om ulike temaer.være til stede og bærekraft. på ulike foreninger og historielags årsmøter. Bidra til dialog, faglig samarbeid og informasjonsutveksling med metallsøkerforeningene. Aktivitet: Arrangere og delta på seminarer og samlinger. Utarbeide informasjonsmateriell. Legge informasjon på nettsider. Samarbeidsprosjekter om formidling. Løfte fram frivilliges kunnskap om kulturminner og kulturmiljøers historie. Aktivitet: Prosjektbasert. Sikre og samle inne frivilliges registreringer og lokalkunnskap. Bidra til rekruttering og vekke interesse for kulturminner, kulturmiljøer og (lokal) historie hos unge. Dette kan skape tilhørighet og også ha betydning i et mangfoldsperspektiv. Aktivitet: Registreringskurs, formidlings- og involveringsprosjekter (som planprosesser m.m), hvor kulturminner inngår, som bygninger, tettsteder, i utmark og arkeologiske kulturminner. Landbrukets kulturlandskap og kulturminner (også forhistoriske), etterreformatorisk arkeologi. Tettstedsutvikling med kvalitet, landbrukets kulturminner og kulturlandskap (også forhistoriske), kystkultur, etterreformatorisk arkeologi, 1900-tallets kulturminner, det mangfoldige og flerkulturelle Akershus, klima, miljø og bærekraft. Landbrukets kulturlandskap og kulturminner (også forhistoriske), etterreformatoriske kulturminner, 1900-tallets boligbebyggelse, krigstid og kald krig, demokratiets og fellesskapes bygninger, klima, miljø og bærekraft tettsteder, fredete kulturminner. Prioriteres innenfor eksisterende rammer. Løses innenfor eksisterende rammer. Bør prioriteres innenfor eksisterende rammer. Noe gjøres innenfor eksisterende rammer. Det er behov for økte ressurser. Bør prioriteres ytterligere innenfor eksisterende rammer. Omfanget av oppgaven er stor og krever mer ressurser enn vi har i dag. Kan kun i liten grad løses innenfor eksisterende rammer. Krever ekstra ressurser. Noe gjøres innenfor eksisterende rammer ( per år) Behov for ytterligere kurs krever økte ressurser.

64 SIKRE GOD OFFENTLIG FORVALTNING Overordnet mål: Sikre god offentlig forvaltning i god samhandling med kommunene, befolkningen, eiere, utbyggere m.fl., slik at kulturminnene kan være med på å legge premissene for en bærekraftig utvikling MØRK BLÅ = SKAL GJØRES Strategier Tiltak Dekker hvilke prioriterte temaer Finansiering Gi lett tilgjengelig informasjon om lovverk og forskrifter, ansvarsforskrift med mer. Jevnlige faglige samlinger og workshops og bidra til nettverk mellom kommunene, som gjennom "kulturminnekommunen" (KIK). Aktivitet: Nettsider, kurs og samlinger. Utarbeide veiledere. Personalressurser til arrangering og oppføling av samlinger. Strategi 1: Sørge for tydelig rolle- og ansvarsforståelse mellom kommuner og fylkeskommune. Bidra til kompetanseheving og kunnskapsoppbygging innenfor kulturminneforvaltning i samarbeid med kommunene. Bidra til arbeid med kulturminneplaner, med blant annet kulturminnetemaene i fokus. Aktivitet: Videreføre tilskuddsordning og sikre personalressurser til faglig oppfølging av kulturminneplanarbeid i kommunene. Kontrollregistrering av automatisk fredete kulturminner i Askeladden. Aktivitet: Styrke og prioritere arbeidet. Automatisk fredete kulturminner, vedtaksfredete bygninger og anlegg, tettstedsutvikling med kvalitet, landbrukets kulturminner og kulturlandskap, kystkultur, etterreformatorisk arkeologi, tallets kulturminner, det mangfoldige og flerkulturelle Akershus, klima, miljø og bærekraft, nye oppgaver. Automatisk fredete kulturminner, vedtaksfredete bygninger og anlegg, tettstedsutvikling med kvalitet, landbrukets kulturminner og kulturlandskap, kystkultur, etterreformatorisk arkeologi, tallets kulturminner, det mangfoldige og flerkulturelle akershus, klima, miljø og bærekraft, nye oppgaver. Automatisk fredete kulturminner, tettstedsutvikling med kvalitet, landbrukes kulturminner, etterreformatorisk arkeologi. LYS BLÅ = ØNSKES ELLER BØR GJØRES KIK løses innenfor 30 % av eksisterende rammer. De nye oppgavene fra og med 2020 krever flere nye stillinger til kommunale støtte og personalressurs innenfor de 30 % nevnt over (20%) innenfor eksiterende rammer. Med dette vil kontrollregistrering bli ferdig i Ved økte ressurser til 100% vil det være mulig å få det ferdig i Sikre oppdaterte opplysninger i Askeladden vedrørende vedtaksfredete anlegg, som tilstandsregistrering. Aktivitet: Styrke personalressurser. Vedtaksfredete bygninger og anlegg, tettsteder med kvalitet, landbrukes kulturminner, etterreformatorisk arkeologi Årlig vedlikehold innenfor eksisterende rammer. Strategi 2: Sørge for tilgjengelige og oppdaterte oversikter og datbaser over kulturminner. Tilgjengeliggjøring av kvalitetssikret kulturminnedata i kartløsninger. Oppdatere og vedlikeholde felles kartpportal. Gjøre oppdatert informasjon om kulturminner tilgjengelig på fylkeskommunens nettsider, inkludert oversikt over områder som er registrert med geometri og registreringsrapport. Aktivitet: Digitalisering/ innlegging av eldre data. Gjennomgang og oppdatering av saksbehandlingsrutiner frem mot 2020 (tilsvarende del B i gammel plan). Aktivitet: Prosjektbasert Nyregistering av kulturminner som inngår i de prioriterte kulturminnetemaene (kapittel 4), samt hente inn og sammenstille oversikter som allerede finnes i kommunenes kulturminneplaner. Aktivitet: Prosjektbasert. Registrering, dokumentasjon og digitalisering/innlegging av data. Automatisk fredete kulturminner, Gjøres sporadisk innenfor vedtaksfredete bygninger og anlegg, eksisterende rammer. Krever økte tettstedsutvikling med kvalitet, ressurser. Et årsverk utenfor landbrukets kulturminner og eksiserende rammer vil være kulturlandskap, kystkultur, viktig for å gjøre informasjonen etterreformatorisk arkeologi, tilgjengelig i rimelig tid. tallets kulturminner, det mangfoldige og flerkulturelle Akershus, klima, miljø og bærekraft, nye oppgaver. Automatisk fredete kulturminner, vedtaksfredete bygninger og anlegg, tettstedsutvikling med kvalitet, landbrukets kulturminner og kulturlandskap, kystkultur, etterreformatorisk arkeologi, tallets kulturminner, det mangfoldige og flerkulturelle akershus, klima, miljø og bærekraft, nye oppgaver. Spesielt fokus på tettstedsutvikling med kvalitet, landbrukes kulturminner, etterreformatorisk arkeologi, boligbebyggelse fra 1900-tallet, krigens kulturminner, demokratiets og fellesskapets kulturminner, ferie- og fritidsbebyggelse. Omfangert må vurderes etter 2020, men krever ekstra ressurser Ingen midler innenefor eksisterende rammer. Krever økte ressurser. Et forprosjekt som kan gi oversikt over ressursbehov, tema og metodikk med mer trenger et halvt årsverk (50%) utenfor eksisterende rammer. Videreføre Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse (KULA) ved å kartlegge fylkets "regionale kulturlandskap". Aktivitet: Prosjektbasert Automatisk fredete kulturminner, vedtaksfredete bygninger og anlegg, tettstedsutvikling med kvalitet, landbrukets kulturminner og kulturlandskap, kystkultur, etterreformatorisk arkeologi, tallets kulturminner, det mangfoldige og flerkulturelle Akershus, klima, miljø og bærekraft, nye oppgaver. Et halvt årsverk (50 %) utenfor eksisterende rammer

65 SATSE PÅ FORMIDLING SYNLIGGJØRING TILGJENGELIGHET Overordnet mål: Bidra til å ta vare på og bruke kulturminner som en positiv ressurs gjennom formidling, synliggjøring og tilgjengelighet. MØRK BLÅ = SKAL GJØRES LYS BLÅ = ØNSKES ELLER BØR GJØRES Strategi Tiltak Dekker hvilke prioriterte temaer Finansiering Være i forkant og jobbe for å nå målgrupper og media med aktuell informasjon. Det kan være ved å tilby fagstoff og pressemeldinger med informasjon om satsningsområder, prosjekter eller aktuelle saker. Aktivitet: Lage informasjonsmateriell, eksempelsamlinger, papir- og digitale løsninger, film, Strategi 1: Formidling i rollups, utstillinger, kampanjer, artikler, pressesaker, oppdaterte nettsider, stands, kurs, forvaltningsrollen foredrag, dialogmøter, seminarer, kreative møter/workshops med mere. Strategi 2: Tilgjengeliggjøre historien og skape engasjement, kunnskap og interesse for kulturarv gjennom film og digitale medier Strategi 3: Formidling av kulturminner til barn og unge. Sikre oppdatert og lett tilgjengelig informasjon om fylkeskommunens ansvar og forvaltningsrolle. Aktivitet: Oppdaterte nettsider. Lage Kulmin-filmer. I filmkonseptet Kulmin gjøres kulturarven levende og dramatisk gjennom lyd, video, tekst og bilde, i fortellinger som er basert på kulturhistorisk og arkeologisk faktamateriale. Filmene er til fri bruk. Aktivitet: Filmproduksjon. Videreutvikle formidling på våre nettsider og i sosiale media. Aktivitet: Lage forskjellige typer digital formidling som kan kobles til skilt og brukes i presentasjoner, forelesninger, på nett og i andre formidlingssammenhenger. Videreføre samarbeidet og utøverroller i DKS-prosjekter som er i igangsatt. Prosjekter som vil videreføres er: Arkeolog for en dag, Steinalderen kommer, Jernet, Gravhaugfortellinger, Et bedre liv, Lirekassa, Klebersteinsbruddet på Piggåsen, God vakt, Flyktningeruta, Stein skole, Funnefoss og I tømmerfløterens fotspor. Aktivitet: Fortsette samarbeidet med og utøverroller i Den kulturelle skolesekken (DKS) Videreutvikle pilotprosjektet «Ridderhaugen» (2018/2019) som omhandler gravhaugen ved Riddersand barneskole i Fet kommune. Prosjektet har overføringsverdi til flere barneskoler hvor man har kulturminner i nærheten av skolen. Prosjektet tilbyr historie- og skrivekurs, tegnekurs, og fortellerkurs for trinn. Resultatene i form av en historie laget av elevene, tegninger etc. kan komme på et skilt ved kulturminnet, bli en bok eller formidles i en muntlig form. Aktivitet: Overføre elementer fra «Ridderhaugen» til nye steder og flere fagområder. Formidlingen kan være skilting, undervisning, lydvandring, turruter, opplevelser, informasjonsmateriell, bøker, film, workshops/ kreative arbeidsmøter, arrangementer med mer. Igangsette og utvikle et pilotprosjekt hvor målgruppen er elever fra videregående skoler. Målet med prosjektet er å bevisstgjøre og bidra til kunnskap om lokal stedsutvikling som en del av identitet- og tilhørighetsbygging. Aktivitet: Overføre elementer fra eksisterende prosjekter til nye steder og flere fagområder. Formidlingen kan være skilting, undervisning, lydvandring, turruter, opplevelser, informasjonsmateriell, bøker, film, workshops/ kreative arbeidsmøter og arrangementer. Automatisk fredete kulturminner, vedtaksfredete bygninger og anlegg, tettstedsutvikling med kvalitet, landbrukets kulturminner og kulturlandskap, kystkultur, etterreformatorisk arkeologi, 1900-tallets kulturminner, det mangfoldige og flerkulturelle akershus, klima, miljø og bærekraft, nye oppgaver. Automatisk fredete kulturminner, vedtaksfredete bygninger og anlegg, tettstedsutvikling med kvalitet, landbrukets kulturminner og kulturlandskap, kystkultur, etterreformatorisk arkeologi, 1900-tallets kulturminner, det mangfoldige og flerkulturelle akershus, klima, miljø og bærekraft, nye oppgaver. Automatisk fredete kulturminner, vedtaksfredete bygninger og anlegg tettstedsutvikling med kvalitet, landbrukets kulturminner og kulturlandskap, kystkultur, etterreformatorisk arkeologi, 1900-tallets kulturminner. Løses innenfor eksisterende rammer. Omfanget kan økes med ekstra ressurser Løses innenfor eksisterende rammer. Omfanget kan økes med ekstra ressurser Løses innenfor eksisterende rammer. Omfanget kan økes med ekstra ressurser Løses innenfor eksisterende rammer. Omfanget kan økes med ekstra ressurser Løses innenfor eksisterende rammer. Omfanget kan økes med ekstra ressurser Usikkert om noen slike prosjekter kan utarbeides innenfor eksisterende rammer. Det er nødvendig med ekstra ressurser for å kunne gjøre dette i ønsket omfang. Usikkert om noen slike prosjekter kan utarbeides innenfor eksisterende rammer. Det er nødvendig med ekstra ressurser for å kunne gjøre dette i ønsket omfang. Strategi 4: Kompetanseheving innen universell utforming i formidlings- og tilretteleggingsprosjekter. Utbedre skilt og adkomst til våre tidligere universelt utformede skiltprosjekter og sikre at nye skiltprosjekter i størst mulig grad er universelt utformet. Aktivitet: Benytte Kartverkets metode for kartlegging av tilgjengelighet og universell utforming i friluftsområder. Koble digitale løsninger til skilt, som Kulminfilmer med mer. Bistå frivillige organisasjoner og utegrupper som tilrettelegger turstier og kulturminner. Aktivitet: For eksempel arrangere kurs, samlinger og workshops, samt lage informasjonsmateriell som sjekklister og hjelpehefter. Innhente og spre informasjon om tilgjengelige steder med kulturminner, særskilt til grupper som trenger større grad av tilrettelegging. Aktivitet: Oppdaterte nettsider, kartløsninger og informasjonsspredning til målgruppene. Automatisk fredete kulturminner, vedtaksfredete bygninger og anlegg, tettstedsutvikling med kvalitet, landbrukets kulturminner og kulturlandskap, kystkultur, etterreformatorisk arkeologi, 1900-tallets kulturminner. Noe løses innenfor eksisterende rammer. Ekstra ressurser eller eventuelt ekstern finansiering kan være nødvendig for å sikre dette arbeidet Løses innenfor eksisterende rammer. Omfanget kan økes med ekstra ressurser Løses innenfor eksisterende rammer. Omfanget kan økes med ekstra ressurser Strategi 5: Internasjonalt samarbeid og kompetanseheving Det skal inviteres til medvirkning for å innhente informasjon om brukernes behov og hindringer, slik at våre framtidige tilrettelagte kulturminner kan besøkes av flest mulig. Aktivitet: Involvering tidlig i prosjektutviklingen, befaringer, workshops, dialogmøter. Skaffe nettverk og kontakter. Aktivitet: Delta på konferanser, holde foredrag. Invitere til samarbeidsprosjekt om maritim handel og kulturutveksling, og formidlingen av denne historien. Aktivitet: Delta på konferanser, holde foredrag, arrangere og delta på møter, sende ut invitasjoner, fremme facebookside og annen eksisterende nettinformasjon. Søke om midler fra Kreativt Europa. Aktivitet: Utarbeide en søknad sammen med samarbeidspartnere. Utvikle god formidling sammen med samarbeidspartnere Aktivitet: For eksempel vandreutstillinger, faste utstillinger, artikler, filmer, virtual reality, spill, nettformidling, facebook med mer. Jobbe internasjonalt med pågående og nye prosjekter om ulike temaer og kulturminner Automatisk fredete kulturminner, tettstedsutvikling med kvalitet, kystkultur, etterreformatorisk arkeologi Automatisk fredete kulturminner, vedtaksfredete bygninger og anlegg, tettstedsutvikling med kvalitet, landbrukets kulturminner og kulturlandskap, kystkultur, etterreformatorisk arkeologi, 1900-tallets kulturminner, det mangfoldige og flerkulturelle Akershus, klima, miljø og bærekraft, nye oppgaver. Løses innenfor eksisterende rammer Noe løses innenfor eksisterende rammer Ekstern finansiering gjennom. Kreativt Europa gir muligheter for et storskala-prosjekt. Noe kan eventuelt løses innenfor eksisterende rammer. Dette vil trolig kreve økte ressurser

66 BIDRA TIL BY- OG TETTSTEDSUTVIKLING MED KVALITET Overordnet mål: Kulturminner og kulturmiljøer skal brukes og ivaretas som en integrert del av arbeidet med å oppnå tettsteder med kvalitet, jfr RP Areal- og transport, RP-ATP, (A2 og R7). Strategien omfatter også tettsteder med bevaringsverdig bebyggelse og kulturlag, som ikke er definert som prioriterte vekstområder i RP-ATP MØRK BLÅ = SKAL GJØRES LYS BLÅ = ØNSKES ELLER BØR GJØRES Strategier Tiltak Dekker hvilke prioriterte temaer Finansiering Strategi 1: Sikre god tverrfaglighet og dialog i arbeidet med vern og bruk i utviklingen. Etablere nye og videreføre eksisterende tverrfaglige møteplasser for dialog og samarbeid. Aktivitet: Temasamlinger, nettverksmøter, seminarer, workshops med mer. Videreføre arbeidet opp mot By- og tettstedsgruppen. Tettstedsutvikling med kvalitet, kystkultur, etterreformatisk arkeologi, 1900-tallets kulturminner, klima, miljø og bærekraft. Løses innenfor eksisterende rammer. Jobbe videre med å utvikle kvalitetsbegrepet i by- og tettstedsutviklingen, og finne gode metoder for å sikre at definerte kvaliteter blir fulgt opp gjennom hele planprosessen. Aktivitet: Prosjektbasert arbeid i samarbeid med kommuner. Tettstedsutvikling med kvalitet, kystkultur, etterreformatisk arkeologi, 1900-tallets kulturminner, klima, miljø og bærekraft, nye oppgaver. Løses innenfor eksisterende rammer. Strategi 2: Definere og utvikle kvalitetsbegrepet for tettstedene med utgangspunkt i kulturminner og kulturmiljøer Strategi 3: Målrettet formidling om kvalitet i tettstedene Strategi 4: Kompetanseoppbygging rundt temaet kulturminner i by- og tettstedsutviklingen Bidra til å få oversikt over hva som finnes av kulturminner og kulturmiljøer i kommunenes pressområder og kartlegge hva som går tapt. Aktivitet: Økonomisk støtte til DIVE-analyser eller tilsvarende stedsanalyser. Aktiv deltagelse i prosessen med rullering av RP- ATP. Aktivitet: Delta i dialog- og møteplasser, sette kulturminner på dagsorden i relevante fora. Spisset formidling mot temaet kvalitet i tettsteder, med formidlingstiltak rettet mot ulike grupper, som kommuner, eiere, eiendomsutviklere, næringsliv og befolkningen generelt. Utarbeide en kortfattet formidlingsstrategi. Aktivitet: Aktuelle formidlingstiltak kan være dialogmøter, foredrag, digitale medier og nettsider, film, utstilling, artikler, kampanjer med mer. Bruke bibliotekene som arena og som distributør av informasjon. Utvikle en veileder eller "vær varsom"-plakat som skal bidra til å ivareta kulturminner og kulturmiljøer inn i planprosessene. Aktivitet: Prosjekt i samarbeid med kommuner og andre relevante samarbeidspartnere. Bruke DIVE-analyser. Veilederen kan inneholde skala, krav til tilpasning og hensyn til stedets karakter og identitet ved nybygg. Utarbeide en eksempelsamling som viser bevaring av kulturmiljøer og eneltminner, samt gode tilpasninger mellom gammelt og nytt. Gode eksempler fra regionen og landet for øvrig kan inngå i en rapport. Et verktøy for veiledning og inspirasjon. Aktivitet: Eksempelsamlingen kan bygge videre på veilederen som utarbeides om "Fortetting med bykvalitet". Prosjektbasert samarbeid med kommunene og andre relevante samarbeidspartnere. Formidlingsopplegg rundt temaet "stedstap" til publikum og beslutningstakere, i samarbeid med relevante aktører som MiA - Museene i Akershus. Aktivitet: Eksempelvis utstilling. Prosjektbasert samarbeid med relevante partnere. Bidra til faglig kompetanseheving hos politikere, kommuner, eiere, utviklere og utbyggere i form av dialog- og informasjonsutveksling rundt temaet kulturminner i by- og tettstedsutviklingen. Aktivitet: Ulike møteplasser som temasamlinger, workshops, kommunebesøk og studieturer for beslutningstakere. Se på ulike muligheter for juridiske virkemidler som urbant jordskifte og utbyggingsavtaler i samarbeid med kommunene. Tettstedsutvikling med kvalitet, kystkultur, etterreformatisk arkeologi, 1900-tallets kulturminner, klima, miljø og bærekraft, nye oppgaver. Tettstedsutvikling med kvalitet, etterreformatisk arkeologi, 1900-tallets kulturminner, klima, miljø og bærekraft, nye oppgaver. Tettstedsutvikling med kvalitet, kystkultur, etterreformatisk arkeologi, 1900-tallets kulturminner, klima, miljø og bærekraft, nye oppgaver. Tettstedsutvikling med kvalitet, kystkultur, etterreformatisk arkeologi, 1900-tallets kulturminner, klima, miljø og bærekraft, nye oppgaver. Tettstedsutvikling med kvalitet, kystkultur, etterreformatisk arkeologi, 1900-tallets kulturminner, klima, miljø og bærekraft. Tettstedsutvikling med kvalitet, tallets kultuminner Tettstedsutvikling med kvalitet, kystkultur, etterreformatisk arkeologi, 1900-tallets kulturminner, klima, miljø og bærekraft, nye oppgaver. Løses delvis innnenfor eksisterende rammer, men her er det behov for ytterligere ressurser. Kan vurdere opp mot støtte som gis til arbeid med kulturminneplaner. Økte ressurser kan gi den nødvendige oversikten raskere. Løses innenfor eksisterende rammer. For disse tiltakene er det ønskelig med en 50 % stillingsressurs. Per i dag løses dette i samarbeid med planavdelingen med noe ressurser fra kulturminnevernet. For ønsket effekt bør det være en hel stilling fra kulturminnevernet. For å få det til trengs det økte ressurser. Strategi 5: Sikre kvalitetene i tettstedene med bevaringsverdig bebyggelse og kulturlag, som ikke er definert som prioriterte vekstomrdåer i RP-ATP Bidra til faglig kompetanseheving hos kommuner, eiere, politikere, utviklere og utbyggere rundt temaet tilpasinng og utvikling i verneverdige tettsteder. Informasjon om stedenes historie, byggeskikk, istandsetting, tradisjonshåndverk og muligheter for rådgivning og tilskuddsordninger. Aktivitet: Bidra til dialogarenaer- og informasjonsutveksling i form av samlinger, workshops og kurs. Utarbeide eksemplesamlinger og veiledere Tettstedsutvikling med kvalitet, Noe kan løses innenfor eksisterende kystkultur, etterreformatorisk arkeologi, rammer. Økte ressurser innenfor 1900-tallets kulturminner. kulturminnefaglig arbeid er nødvendig.

67 Saksframlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 9/19 Hovedutvalg for samferdsel /19 Eldrerådet Fylkesutvalg Fylkesting Nasjonal Transportplan : Innspill om hovedutfordringer på transportområdet Forslag til vedtak Fylkestinget er positive den nye styringsmodellen for NTP som innebærer en betydelig mer dynamisk prosess og tidligere involvering av fylkeskommunene. Akershus fylkeskommune ønsker å spille inn følgende utfordringer, som tas med i det videre arbeidet med Nasjonal transportplan (NTP) : 1. Mobilitet er i endring og nye teknologiske løsninger dukker opp. De nye fylkeskommunen får et bredt ansvar knyttet til mobilitet og må håndtere dette på tvers av mange transportformer. 2. Hovedstadsområdet står foran en fortsatt kraftig befolkningsvekst. Transportveksten som følger av dette skal løses gjennom økte gange-, sykkel- og kollektivandeler, i stedet for vekst i biltrafikken. Dagens samferdselsutfordringer er i stor grad knyttet til hvordan denne utviklingen skal håndteres på en effektiv og miljøvennlig måte. 3. Akershus har vedtatt ambisiøse klimamål. Samferdselssektoren står i dag for størstedelen av fylkets klimagassutslipp (over 70 prosent), samtidig som veitrafikken også gir opphav til lokal luftforurensning og støy. 4. Skal nullvekstmålet for biltrafikk oppfylles, må det tas høyde for en langsiktig vekst i kollektivtrafikken. De årlige driftstilskuddene til Ruter utgjør i dag rundt halvparten av samferdselsbudsjettet for Akershus. Fortsatt vekst i kollektivtrafikken gir store finansielle utfordringer. 5. Det er behov for flere større kollektivtiltak for å håndtere den forventede veksten, slik som Fornebubanen, ny metrotunnel gjennom Oslo og kollektivbetjening av Nedre Romerike. Byutviklingsavtalene med ordningen med 50% statlig bidrag er viktig, men det er nødvendig at rammene til denne ordningen blir tilstrekkelige til å få gjennomført de nødvendige tiltakene. 6. Det er økende fremkommelighetsproblemer i sentrale deler av veinettet, i regionbyene og i bybåndet inn mot Oslo. Bussen er det dominerende kollektivtransportmiddelet for

68 lokale reiser i Akershus og det er utfordrende at bussene blir stående i de samme køene som bilene. 7. Jernbanen må fortsette å være en sentral del av kollektivtilbudet. Dette krever at satsingen på jernbane videreføres og styrkes og at kapasiteten gjennom Oslo sikres. Vedlikeholdsetterslepet må også reduseres. 8. I regional plan for Oslo og Akershus (RATP) er det lagt opp til at % av fremtidig bolig- og næringsutvikling skal skje i byer og tettsteder. Det betyr at det i årene fremover vil være et betydelig behov for å tilpasse veinettet i byer og tettsteder til nye funksjoner. 9. Veksten i tungtransport har vært sterk og næringstransport er unntatt fra nullvekstmålet. Det må legges til rette for at en større del av godstransporten kan tas med tog og båt, samtidig som konsekvensene av tungtransporten på veg må håndteres og næringstransport sikres et tjenlig og pålitelig transportsystem. Om saken Samferdselsdepartementet har i brev av 11. januar (vedlegg 1) orientert alle fylkeskommunene om ny modell for prosess og organisering av arbeidet med Nasjonal transportplan. Den nye prosessen innebærer at det opprettes en politisk kontaktgruppe med fylkeskommunene og at fylkeskommunene vil bli invitert til å komme med innspill til NTP-arbeidet i flere runder. I brev av 18. februar (vedlegg 2) inviteres fylkeskommunene til å komme med innspill på hva som er de største utfordringene på transportområdet i de ulike regionene med frist 10. mai Samferdselsdepartementet ønsker kortfattede innspill fra fylkeskommunene med rangering av de viktigste utfordringene og det bes om at fylkesinndelingen per etter regionreformen legges til grunn. Arbeidsutvalget for fellesnemda har drøftet saken og det legges opp til en sak i fellesnemda i mai etter forutgående enkeltvis behandling i de enkelte fylkestingene. Samferdselsdepartementet har i sitt brev understreket at de nå ønsker å få innspill på utfordringer, og at mål, løsninger og prioriteringer ikke vil være tema i denne tidlige fasen av arbeidet. Ny styringsmodell for NTP-arbeidet Samferdselsdepartementet vil nå selv ta en tydeligere styring i planprosessen for å styrke arbeidet med mer effektiv ressursbruk, og for å svare best mulig på de samfunnsmessige utfordringene. Hensikten med endringen er å få en mer dynamisk prosess mellom transportetatene og Samferdselsdepartementet i planprosessen. Den nye styringsmodellen for NTP-prosessen innebærer mellom annet at flere av oppgavene i NTP-arbeidet er flyttet til Samferdselsdepartementet. Tidligere har etatene i fellesskap levert et samlet planforslag som har vært sendt på høring og dannet grunnlag for Stortingsmeldingen om NTP. I den nye modellen vil Samferdselsdepartementet gi flere deloppdrag til virksomhetene på tema som er viktige fundament for neste NTP. Deloppdrag 1 ble oversendt transportetatene 11. januar og har som hovedtema «Mer infrastruktur for pengene effektiv ressursbruk». Etatene er gitt en frist til 1. oktober med leveransen. I lys av omorganisering og flytting av ansvar for sams vegadministrasjon til fylkeskommunene, og gjennomføring av regionreformen varsler Samferdselsdepartementet behov for større involvering av politisk nivå i fylkeskommunene og de største bykommunene tidligere i planprosessen. Departementet har derfor opprette en kontaktgruppe som er ledet politisk av

69 Samferdselsdepartementet, hvor KS, fylkeskommunene, de største bykommunene og Sametinget deltar på politisk nivå. Kontaktgruppen hadde sitt første møte 8. mars Samferdselsdepartementet vil i 2019 invitere fylkeskommunene til å komme med egne innspill til NTP-arbeidet i flere omganger. I brev av 18. februar (vedlegg 2) er fylkeskommunene m. fl. Invitert til å gi innspill på hva som er de største utfordringene på transportområdet i de ulike regionene med frist 10. mai Samferdselsdepartementet ønsker kortfattede innspill fra fylkeskommunen med rangering av de viktigste utfordringene. Det bes om å skille mellom dagens utfordringer og hvilke utfordringer vi står overfor i fremtiden. Departementet understreker videre at de nå ønsker å få innspill på utfordringer, og at mål, løsninger og prioriteringer ikke vil være tema i denne tidlige fasen av arbeidet. Når det gjelder innspill fra fylkene bes det også om at fylkesinndelingen per etter gjennomføring av regionreformen legges til grunn. Arbeidsutvalget for Viken har drøftet fremgangsmåten og kommet frem til at det utarbeides sak til hvert FT der hovedutfordringer i fylket belyses. Sakene behandles i Fylkestinget i Østfold 28. mars, Akershus 8. april og i Fylkesutvalget i Buskerud 10. april. Med bakgrunn i disse sakene lages det en felles sak til fellesnemnda 2.mai. Vedtak og saksframlegg oversendes SD innen 10. mai. Arbeidet med Nasjonal transportplan faller sammen med prosessene hvor politikk for Vikensamfunnet skal dannes og Viken fylkeskommune skal etableres. Viken fylkeskommune skal samtidig forsterke sin rolle som samfunnsutvikler, og det er vesentlig at medvirkning med kommuner og andre parter gjennomføres med troverdighet. Fra juni 2019 hvor fellesnemda har sitt siste møte, og til oktober 2019 hvor Viken fylkesting konstitueres, er det en spesielt krevende periode for involvering av kommuner, og utforming av politiske prioriteringer. Samferdselsdepartementet indikerer samtidig at involvering av fylkeskommunene vil skje i flere omganger. Det innebærer at fylkeskommunene og Viken fellesnemd/arbeidsutvalg/fylkesting, må være forberedt på å best mulig koordinere eventuelle innspill til NTP-prosessen med andre pågående prosesser/vedtak i fellesnemda. De største transportutfordringene i Akershus Hovedstadsområdet står foran en fortsatt kraftig befolkningsvekst og forventes fram til år 2030 å vokse med over innbyggere, dvs. en befolkning større enn Trondheim. Transportveksten som følger av dette skal løses gjennom økte gange-, sykkel- og kollektivandeler, i stedet for vekst i biltrafikken. Dagens samferdselsutfordringer er i stor grad knyttet til hvordan denne utviklingen skal håndteres på en effektiv og miljøvennlig måte. Fellesnemda i Viken har vedtatt at eksisterende regionale planer og sektorstrategier skal videreføres inntil de erstattes av nye. Det er derfor naturlig at en beskrivelse av de største transportutfordringene tar utgangspunkt i Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus og Samferdselsplan for Akershus med tilhørende Handlingsprogram for Samferdsel i tillegg til innspill til forrige NTP-prosess. Noen av de mest sentrale utfordringene som trekkes frem i disse dokumentene er: 1. Mobilitet i endring Mobilitet er i endring og nye teknologiske løsninger dukker opp. Det er viktig for utviklingen av transportsystemet at nye mobilitetsløsninger og teknologisk utvikling bli implementert på en god måte og at transportaktørene er aktive i dette arbeidet. De nye fylkeskommunen får et bredt ansvar knyttet til mobilitet og må håndtere dette på tvers av mange transportformer. 2. Klima og miljø

70 I regional plan for klima og energi i Akershus er det vedtatt at Akershus skal redusere de direkte klimagassutslippene med 55 % innen 2030 sammenlignet med nivået i Frem til i dag har de samlede utslippene økt med 5 prosent, mens utslippene fra veitrafikk har økt med 40 prosent. Samferdselssektoren står i dag for størstedelen av fylkets klimagassutslipp (over 70 prosent), samtidig som veitrafikken også gir opphav til lokal luftforurensning og støy. Skal fylkeskommunen nå klimamålene som er satt for 2030, må det jobbes parallelt med både teknologiske løsninger og tiltak som kan redusere veitrafikken. For å nå klimamålet er det blant annet satt et nullvekstmål for personbiltrafikk i Akershus. De siste ti årene har veitrafikken i Akershus vokst omtrent i takt med landsgjennomsnittet. Den nasjonale reisevaneundersøkelsen viser høye bilandeler blant bosatte i Akershus på alle typer hverdagsreiser utenom arbeidsreiser til Oslo sentrum. 3. Finansiering av drift av kollektivtrafikken Hvis nullvekstmålet for biltrafikk skal oppfylles, må det tas høyde for en langsiktig vekst i kollektivtrafikken på anslagsvis 3 prosent per år (Ruter H2017). Da er det lagt til grunn at en betydelig del av trafikkveksten også løses gjennom økt bruk av sykkel. Forutsatt samme billettpriser vil tilskuddsbehovet til Ruter øke omtrent i takt med passasjerene. I det lange løp vil det bli vanskelig å finansiere driften dersom tilskuddet eller billettprisene øker. De årlige driftstilskuddene til Ruter utgjør i dag rundt halvparten av samferdselsbudsjettet for Akershus (inklusive bruk av bompenger). 4. Finansiering av nødvendige større kollektivtiltak Det er store utfordringer knyttet til finansiering av nødvendige større kollektivtiltak, slik som Fornebubanen, ny metrotunnel gjennom Oslo og kollektivbetjening av Nedre Romerike. Byutviklingsavtalene med ordningen med 50% statlig bidrag er viktig, men det er nødvendig at rammene til denne ordningen blir tilstrekkelige til å få gjennomført de nødvendige tiltakene. Jernbanen må fortsette å være en sentral del av kollektivtilbudet. Dette krever at satsingen på jernbane videreføres og styrkes og at kapasiteten gjennom Oslo sikres. Vedlikeholdsetterslepet må også reduseres. 5. Næringstransport og næringsutvikling Veksten i tungtransport har vært sterk og næringstransport er unntatt fra nullvekstmålet. Det må legges til rette for at en større del av godstransporten kan tas med tog og båt, samtidig som konsekvensene av tungtransporten på veg må håndteres og næringstransport sikres et tjenlig og pålitelig transportsystem. 6. Samferdsel og byutvikling. I regional plan for Oslo og Akershus (RATP) er det bestemt at % av fremtidig bolig- og næringsutvikling skal skje i byer og tettsteder. Det betyr at det i årene fremover vil være et betydelig behov for å tilpasse den finmaskede delen av veinettet i byer og tettsteder til nye funksjoner. Ombygging av fylkesveier og til dels riksveier i byområder til bygater vil kreve store investeringer og gi økte driftskostnader. Det er en stor utfordring i årene som kommer å finne økonomisk handlingsrom til å kunne utvikle det eksisterende vegnettet slik at det kan håndtere veksten som er forutsatt å komme i byer og tettsteder i Akershus. 7. Fremkommelighet på vegnettet Det er økende fremkommelighetsproblemer i sentrale deler av veinettet, i regionbyene og i bybåndet inn mot Oslo. Dette skyldes befolkningsvekst, kombinert med at de fleste daglige reiser, unntatt arbeidsreiser til/fra Oslo sentrum, skjer med privatbil. Beregninger viser at

71 trafikksituasjonen vil forverre seg i årene fremover, hvis vi ikke klarer å endre dagens reisemønster med større innslag av gåing, sykling og kollektivtrafikk. Ikke minst vil køene vare lengre om morgenene og ettermiddagene. Bussen er det dominerende kollektivtransportmiddelet for lokale reiser i Akershus. Fylkesveinettet består av tofelts veier, og bare unntaksvis er det egne kjørefelt for buss. Bussene blir derfor stående i de samme køene som bilene. Skal bussene få nødvendig fremkommelighet, må enten biltrafikken dempes gjennom bruk av restriktive virkemidler som regulerer biltrafikken eller det må investeres i separate kollektivfelt. Alternativt en kombinasjon av disse. Kollektivfelt i tettbygde områder av Akershus, koster i størrelsesorden 100 mill. kr per kilometer. Uten bruk av restriktive tiltak, kan det i årene fremover bli behov for flere milliarder ut over det som ligger inne i vedtatte budsjetter. 8. Satsing på gange og sykkel Det er vedtatt mål om å doble sykkelandelen i Akershus innen år Tiltak for å bedre skoleveiene kommer også syklister til gode, men inn mot byer og tettsteder hvor sykkelpotensialet er størst er det behov for egne sykkelfelt eller sykkelfelt med fortau. Dette vil kreve omfattende tilrettelegging for sykling. Det er et gap mellom mål og tilgjengelige midler. En stor andel av tiltakene kommunene foreslår i sine sykkelveiplaner gjelder tiltak på fylkesveier, fordi de utgjør stammen i det lokale veinettet. Dette er kostbart. Vurderinger Fylkesrådmannen ser positivt på at samferdselsdepartementet legger opp til at NTP-prosessen får mer politisk innflytelse og blir mer dynamisk. Dette kan medføre at fylkene får en tidlig stemme inn i prosessen med NTP, og vil gi fylkene en større grad av involvering og medvirkning. Fylkesrådmannen ser det også som en fordel at NTP-prosessen starter tidlig, slik at dette arbeidet får en grundig behandling på flere nivåer. Det er viktig at NTP gjenspeiler det som fylkene og regionene, opplever som utfordringer, og at løsningene og prosjektene som prioriteres i NTP, bygger opp under å løse disse utfordringene. Fylkesrådmannen ser at det vil være en fordel at møteplaner hvor NTP skal drøftes med samferdselsdepartementet, blir forutsigbare slik at fylkene kan sikre en god forankring. Arbeidet med Nasjonal transportplan faller sammen med prosessene hvor politikk for Viken-samfunnet skal dannes, og Viken fylkeskommune skal etableres. Viken fylkeskommune skal samtidig forsterke sin rolle som samfunnsutvikler, og det er vesentlig at kommuner og regioner får løftet sine utfordringer. Akershus fylkeskommune har hatt utstrakt dialog med kommunene i tidligere innspill til NTP og i arbeidet med regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus. Fylkesrådmannen ser positivt på at samferdselsdepartementet starter med overordnede utfordringer, for så å utlede mål og løsninger for å løse disse. Dette er viktig for å se helheten mellom regionene i Norge, og prøve å finne løsninger som kan gi stor effekt. Det er dessuten viktig å se på hva som kan være fremtidens utfordringer, og vurdere hvordan ny teknologi kan løse disse. Fellesnemda i Viken har vedtatt at eksisterende regionale planer og sektorstrategier skal videreføres inntil de erstattes av nye. Det er derfor naturlig at en beskrivelse av de største transportutfordringene tar utgangspunkt i Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus og Samferdselsplan for Akershus med tilhørende Handlingsprogram for Samferdsel i tillegg til innspill til forrige NTP-prosess. Østlandssamarbeidet, hvor Østfold, Akershus og Buskerud er part, utarbeider i disse dager også innspill til Nasjonal transportplan. Selv om innspillene fra Østlandssamarbeidet enda ikke er politisk vedtatt, kan hovedtrekkene hensyntas ved innspillene fra fylkeskommunene.

72 Oslo, Knut Sletta fylkesrådmann Saksbehandler: Jon-Terje Bekken Vedlegg 1 Ny modell for prosess og organisering av arbeidet med Nasjonal transportplan 202(1) 2 NTP Invitasjon om å komme med innspill om hovedutfordringer på transp(1) Vedlegg som ikke følger saken

73 Ifølge liste Deres ref Vår ref 17/ Dato 11. januar 2019 Ny modell for prosess og organisering av arbeidet med Nasjonal transportplan De samfunnsmessige utfordringene knyttet til transport er store og ønskene om nye satsinger på infrastruktur mange. Samtidig vet vi at handlingsrommet i norsk økonomi er begrenset fremover. Dette stiller store krav til effektiv bruk av ressursene. Den raske utviklingen av ny teknologi åpner nye muligheter for en mer kostnadseffektiv transportpolitikk og mer brukervennlige løsninger. Jeløya-plattformen slår fast at det er viktig med god infrastruktur for å skape gode bo- og arbeidsmarkedsregioner, og for å knytte produksjon av varer og tjenester til markedene. Dette må skje innenfor rammene av en forsvarlig klimapolitikk og høye krav til sikkerhet. Det vil være avgjørende at vi i neste NTP bruker ressursene i transportsektoren mer effektivt, slik at vi får mest mulig transport og infrastruktur for pengene. De utfordringene vi står overfor stiller nye krav til styring av NTP-prosessen, særlig gjelder dette "planfasen". Samferdselsdepartementet etablerer derfor en ny styringsmodell for NTParbeidet, som innebærer en annen prosess og organisering av arbeidet enn det som ble meddelt virksomhetene gjennom brev av til Sekretariatet for Nasjonal transportplan. Dette er nærmere redegjort for nedenfor. Ny styring av planprosessen Planarbeidet i virksomhetene har vært organisert gjennom en styringsgruppe og et programstyre, jf. brev av Samferdselsdepartementet vil nå ta en tydeligere styring i planprosessen. Dette gjøres for å styrke arbeidet med mer effektiv ressursbruk, og for å svare best mulig på de samfunnsmessige utfordringene. Dette innebærer en mer dynamisk prosess mellom transportvirksomhetene og Samferdselsdepartementet. Det er Postadresse Postboks 8010 Dep 0030 Oslo postmottak@sd.dep.no Kontoradresse Akersg Telefon* Org.nr Avdeling Strategi,- økonomi og administrasjonsavdelingen Saksbehandler Borghild Ollestad

74 Samferdselsdepartementet v/departementsråden som skal lede styringsgruppen for NTP. Styringsgruppen skal ellers bestå av ekspedisjonssjefene i departementet og virksomhetslederne fra Statens vegvesen, Jernbanedirektoratet, Kystverket, Avinor og Nye Veier. KS og representanter for fylkeskommunene har tidligere sittet som observatører i virksomhetenes styringsgruppe. Opprettelsen av den nye styringsgruppen for NTP innebærer at virksomhetenes styringsgruppe opphører. For å sikre kontakt med regional og lokal forvaltning ønsker Samferdselsdepartementet derfor å etablere en dialog med fylkeskommunene og de største bykommunene. Vi ønsker også god dialog med Sametinget, og det opprettes en politisk kontaktgruppe for KS, fylkeskommunene, de største bykommunene og Sametinget, jf. punkt om ekstern prosess under. Dette innebærer at flere av oppgavene i NTP-arbeidet nå flyttes til departementet. Det vil imidlertid være behov for at virksomhetene koordinerer sitt arbeid for å svare ut oppdragene fra departementet. Den nye organiseringen innebærer at virksomhetenes NTP-sekretariat legges ned, og at eksterne henvendelser om NTP-arbeidet som ikke gjelder den enkelte virksomhets arbeid heretter rettes til departementet. Samferdselsdepartementet legger vekt på at sentrale myndigheter som Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, Sjøfartsdirektoratet og Miljødirektoratet kan bidra med sin kompetanse inn i NTP-arbeidet. Det kan være aktuelt å invitere disse og eventuelt andre myndigheter til å delta på møter i styringsgruppen ved behandling av saker som er relevante for disse. Deloppdrag til virksomhetene I dagens modell styres virksomhetenes faglige grunnlagsarbeid gjennom retningslinjer fra Samferdselsdepartementet, og virksomhetene legger frem et felles grunnlagsdokument. I den nye modellen vil Samferdselsdepartementet gi flere deloppdrag til virksomhetene på tema som er viktige fundament for neste NTP. Dette skal bidra til en mer dynamisk prosess. Svarene på oppdragene vil i sum utgjøre virksomhetenes faglige innspill til stortingsmeldingen om NTP. Både oppdrag til og svar fra virksomhetene vil være offentlige. Første oppdrag vil være om "Mer infrastruktur for pengene", som sendes parallelt med dette brevet. Gjennomgangen av ressursbruken som vi i oppdraget ber virksomhetene om å gjøre, vil være et viktig grunnlag for prioriteringene i neste NTP. Øvrige oppdrag til virksomhetene vil bl.a. være knyttet til utviklingstrekk og fremskrivinger, tematiske områder som klima og teknologi, utfordringer i korridorene/byområdene og prioriteringer av ulike områder innen økonomiske rammer. Side 2

75 Ny ekstern prosess I lys av omorganisering og flytting av ansvar for sams vegadministrasjon til fylkeskommunene og gjennomføring av regionreformen er det behov for større involvering av politisk nivå i fylkeskommunene og de største bykommunene tidligere i planprosessen. I tillegg legges det til rette for at Sametinget kan bidra i arbeidet i relevante spørsmål. Samferdselsdepartementet vil i 2019 invitere fylkeskommunene, de største bykommunene og Sametinget til å komme med egne innspill i flere omganger. Nå i tidligfase av arbeidet ønsker departementet innspill om hva som er de største utfordringene på transportområdet i de ulike regionene. Videre vil Samferdselsdepartementet opprette en kontaktgruppe hvor KS, fylkeskommunene, de største bykommunene og Sametinget er representert på politisk nivå, og som er politisk ledet av Samferdselsdepartementet. Samferdselsdepartementet ønsker fremdeles en god dialog med næringslivet i NTP-arbeidet, og vil invitere til innspillskonferanse(r). Det er viktig at ulike interessegrupper kommer til orde i planarbeidet, og vi vil derfor invitere disse til innspillskonferanse(r), bl.a. på bakgrunn av de faglige utredningene. Virksomhetene kan fremdeles innhente synspunkt fra relevante aktører til bruk i sitt planarbeid. Samferdselsdepartementet ser imidlertid ikke at det lenger vil være behov for at virksomhetene har en egen referansegruppe for NTP-arbeidet. Denne kontakten vil heretter ivaretas gjennom innspillskonferanse(r) i regi av Samferdselsdepartementet. Samferdselsdepartementet vil komme tilbake med en tids- og møteplan både for arbeidet i styringsgruppen, og for den eksterne prosessen. Samferdselsdepartementet ser frem til samarbeidet med virksomhetene i arbeidet med NTP Med hilsen Tore Raasok (e.f.) ekspedisjonssjef Jan Fredrik Lund prosjektleder Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer Side 3

76 Kopi: Finansdepartementet Klima- og miljødepartementet Kommunal- og moderniseringsdepartementet Nærings- og fiskeridepartementet Nasjonal kommunikasjonsmyndighet Sjøfartsdirektoratet Miljødirektoratet Side 4

77 Adresseliste Avinor AS Postboks GARDERMOEN Jernbanedirektoratet Postboks OSLO Sentrum Kystverket Postboks ÅLESUND hovedkontoret Nye Veier AS Tangen Kristiansand Vegdirektoratet Postboks 8142 Dep OSLO Side 5

78 Ifølge liste Deres ref Vår ref 19/91-1 Dato 18. februar 2019 NTP Invitasjon til å komme med innspill om hovedutfordringer på transportområdet Samferdselsdepartementet viser til brev av 11. januar 2019 om ny prosess og organisering av arbeidet med neste Nasjonale transportplan, der det bl.a. fremgår at vi vil be fylkeskommunene, de største bykommunene og Sametinget om innspill til NTP-arbeidet i flere omganger. Nå i tidlig fase av arbeidet ønsker departementet innspill om hva som er de største utfordringene på transportområdet for de ulike fylkene/regionene. Samferdselsdepartementet vil utforme neste Nasjonal transportplan slik at den møter utfordringene og omstillingene vi står overfor fremover. Det er viktig med et godt transportsystem for å skape gode bo- og arbeidsmarkedsregioner, og for å knytte produksjon av varer og tjenester til markedene. Omstillingen til et fremtidig lavutslippssamfunn krever at dette skjer innenfor rammene av en forsvarlig klima- og miljøpolitikk, samtidig som det stilles høye krav til transportsikkerhet. Det vil være avgjørende at vi i neste NTP bruker ressursene i transportsektoren mer effektivt, slik at vi får mest mulig transport og infrastruktur for pengene. Videre åpner den raske utviklingen av teknologi for nye muligheter. Hovedutfordringer For å få gode og effektive transportløsninger er det viktig at aktørene i en tidlig fase av arbeidet definerer hva de regionalt ser som de største utfordringene i dag og i fremtiden. Samferdselsdepartementet vil med dette invitere fylkeskommunene, de største bykommunene og Sametinget til å komme med innspill om hovedutfordringer på transportområdet. Det vil bl.a. være viktig på et tidlig tidspunkt å synliggjøre hva som er de reelle transport- og mobilitetsutfordringene sett fra eget fylke/region, uavhengig av de ulike forvaltningsnivåenes ansvarsområder. Eksempelvis kan utfordringene være knyttet til å få næringslivets transporter effektivt, sikkert og miljøvennlig frem fra produksjonssted til Postadresse Postboks 8010 Dep 0030 Oslo postmottak@sd.dep.no Kontoradresse Akersg Telefon* Org.nr Avdeling Strategi,- økonomi og administrasjonsavdelingen Saksbehandler Borghild Ollestad

79 markedene, eller det kan være å legge til rette for enkle, raske, trygge og miljøvennlige arbeidsreiser. Vi ber om at det skilles mellom dagens utfordringer og hvilke utfordringer vi står overfor i fremtiden. Dette kan både være knyttet til hvordan ny teknologi kan bidra til å løse utfordringene, og til fremtidens næringsutvikling og bosetning. Samferdselsdepartementet vil spesielt peke på det offentliges rolle som tilrettelegger og regulator for hensiktsmessig utvikling og bruk av ny teknologi i samferdselssektoren, som igjen kan få betydning for etablering av nye forretningsmodeller. Vi ønsker derfor innspill om det eksisterer hindringer og er nødvendig med særlige grep fra det offentlige for at ny teknologi kan tas i bruk og nye mobilitetsløsninger realiseres. Det er viktig at alle aktører vurderer og rangerer hva de mener vil være de viktigste utfordringene fremover. Samferdselsdepartementet understreker at vi nå ønsker å få innspill på utfordringer, og at mål, løsninger og prioriteringer ikke vil være tema i denne tidlige fasen av arbeidet. Prosess Samferdselsdepartementet ønsker kortfattede innspill med en rangering av de viktigste utfordringene på transportområdet. Vi ber om at innspillene sendes Samferdselsdepartementet innen 10. mai Når det gjelder innspill fra fylkene ber vi om at fylkesinndelingen per etter gjennomføring av regionreformen legges til grunn. Samferdselsdepartementet har opprettet en kontaktgruppe hvor KS, fylkeskommunene, de største bykommunene og Sametinget deltar på politisk nivå, og som er politisk ledet fra Samferdselsdepartementet. Vi legger opp til å invitere til møte(r) i kontaktgruppen i mai/juni 2019 for å diskutere innspillene om hovedutfordringer, og vil senere komme tilbake med dagsorden, tid og sted for dette. Samferdselsdepartement vil samtidig få minne om at det er invitert til første møte i kontaktgruppen, jf. brev av Vi ser frem til samarbeidet om neste Nasjonal transportplan gjennom innspill og diskusjoner i den politiske kontaktgruppen. Med hilsen Tore Raasok (e.f.) Ekspedisjonssjef Jan Fredrik Lund prosjektleder Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer Side 2

80 Kopi: Avinor AS Jernbanedirektoratet Kystverket Nye Veier AS Vegdirektoratet Nasjonal kommunikasjonsmyndighet Miljødirektoratet Sjøfartsdirektoratet Side 3

81 Adresseliste Akershus fylkeskommune Aust-Agder fylkeskommune Bergen kommune Buskerud fylkeskommune Finnmark fylkeskommune Hedmark fylkeskommune Hordaland fylkeskommune KS Møre og Romsdal fylkeskommune Nordland fylkeskommune Oppland fylkeskommune Oslo kommune - Byrådet Rogaland fylkeskommune Sametinget Sogn og Fjordane fylkeskommune Stavanger kommune Telemark fylkeskommune Troms fylkeskommune Trondheim kommune Trøndelag fylkeskommune Vest-Agder fylkeskommune Vestfold fylkeskommune Østfold fylkeskommune Side 4

82 Saksframlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 4/19 Eldrerådet Fylkesutvalg Fylkesting Budsjett 2019/Økonomiplan Oppfølging av verbalforslag og oversendte forslag Forslag til vedtak Fylkestinget tar oppfølgingen av verbalforslag knyttet til budsjett 2019/økonomiplan til orientering. Om saken Forslag til oppfølging av verbalforslag legges fram for fylkestinget. Koordineringsutvalget er blitt forelagt et lignende, forenklet forslag der hensikten var å sortere hvilke forslag som følges opp i hhv. Akershus fylkeskommune og i prosjektet knyttet til etableringen av Viken fylkeskommune. Dette framgår av den vedlagte rapporten. Vurderinger Fylkestinget inviteres til å godta eller komme med andre forslag til oppfølgingen: om forslagene følges opp i Akershus eller i Viken om forslagene følges opp på andre måter enn skissert i vedlegget. Saksbehandler: Ole Kjendlie Oslo, Knut Sletta fylkesrådmann

83 Vedlegg 1 oversikt

84 1 VERBALFORSLAG BUDSJETT 2019/ ØKONOMIPLAN Sak Vedtak Oppfølging F/IF Samferdsel Sak 123/18 Årsbudsjett 2019 og økonomiplan ) Familierabatt på kollektivtrafikk hele uka. 2) Fylkestinget i Akershus ønsker at det skal bli lettere for barnefamilier å reise kollektivt til daglige gjøremål. Fylkesrådmannen bes legge frem en sak om hvordan familierabatten på Ruters kollektivbilletter kan utvides og gjelde alle dager, ikke bare i helger og på offentlige helligdager slik den gjøre i dag. 3) Økt sikkerhet ved skoleveier Akershus fylkeskommune ber Statens vegvesen gjennomføre prøveprosjekt ved noen skoler med aktiv lysregulering. (Smartlys som varsler lavere hastighet ved skolestart- og avslutning). 4) Det sendes en henvendelse til statens veivesen om utbygging av gang og skoleveier ved riksveier som brukes som skolevei. Eks. Riksvei 22 mellom Fetsund og Mysen. 5) På kollektivknutepunktene våre ønsker mange å parkere syklene sine trygt og effektivt. Dette er gjerne en motsetning, fordi innelåste sykler tar lenger tid å parkere/hente, mens sykler som står låst utendørs har lettere for å bli stjålet. Akershus fylkeskommune utlyser så snart som mulig en konkurranse i håp om å få inn det beste forslaget til løsning på utfordringen: trygg og effektiv sykkelparkering. 6/7) Skilting av sykkelruter: Det bes om en sak som viser eksisterende og planlagte gjennomgående sykkelveier og sykkelruter i Akershus. Samt status og planer for skilting av sykkelveier og sykkelruter i Akershus. Følges opp i leveranseavtalen med Ruter, må sees i sammenheng en harmonisering mellom Viken-fylkene og håndteres gjennom sak til fellesnemda/ Viken fylkesting. Følges opp i leveranseavtalen med SVRØ. Følges opp i leveranseavtalen med SVRØ. Følges opp i leveranseavtalen med SVRØ. Følges opp i leveranseavtalen med SVRØ innen

85 2 Sak Vedtak Oppfølging F/IF Sak 123/18 Årsbudsjett 2019 og økonomiplan /9) Registrering av farlige punkter i sykkeltraseer Det gjøres en gjennomgang av kryss og punkter med registrerte ulykker med sykkel involvert i Akershus, som underlag for forbedringstiltak. 10) Bruk av fjorden Å utvikle bruk av fjorden og av nullutslippsbåter i kollektivtrafikken er viktig i et Viken-perspektiv. For å få mer informasjon og bedre forståelse for disse mulighetene, bes det om en sak med vurdering av om det er behov for flere ressurser for å få nullutslippsbåter i kollektivtrafikken raskt på plass. Plan, næring og miljø 1) FNs klimapanel (IPCC) sin nyeste rapport viser at kutt i klimagassutslipp må skje raskere. I arbeidet med å etablere Viken fylkeskommune må dette legges til grunn. Det bes om at klimamålene forsterkes i tråd med Parisavtalen i det videre arbeidet med bærekraftrapport, klimaregnskap og klimabudsjett. 2) Fylkesrådmann bes om å komme med en sak om hvordan Akershus kan bli et mer bievennlig fylke. Det kan inkludere å endre skjøtsel av fylkeskommunens arealer til mer villbie- og humlevennlige areal, reetablering av slåtteenglignende arealer, bruke bievennlige arter i beplantinger, mer bruk av bevokste tak, og andre aktuelle tiltak. De kan også være aktuelt å oppfordre Vegvesenet til å ta hensyn til blomstring i forbindelse med skjøtsel av grøfter, veikanter og rundkjøringer. Foruten en vurdering av hvordan fylkeskommunen selv kan gå foran bør det belyses hvordan fylkeskommunen kan bidra Følges opp i leveranseavtalen med SVRØ, frist Notat legges frem før sommeren (Akershus) Hensynet til globale klimagassutslipp og aktuelle IPCC-vurderinger bes tatt inn i arbeidet med klima og energi i Viken fylkeskommune. Det legges fram en sak til politisk behandling i løpet av 2019 i Akershus.

86 3 Sak Vedtak Oppfølging F/IF overfor andre aktører for å skape et mer bievennlig fylke. Utdanning og kompetanse Sak 123/18 Årsbudsjett 2019 og økonomiplan ) Det bes om at fellesnemnda for Viken får framlagt en sak som belyser samspillet mellom fagskolene og næringslivet i regionen, og hvordan dette kan styrkes i Viken. 2) Fylkesrådmannen bes legge til rette for at også miljøarbeidere og elevassistenter kan omfattes av faglig kompetanseutvikling. 3) Fylkesrådmannen bes om en evaluering av hvilke konsekvenser større klasser/elevgrupper kan få for læring og elevmiljø, herunder for det praktiske fokus på yrkesfag. Kultur, frivillighet og folkehelse 1) Mål Fylkets tre planer innen HU-KFF løftes inn i fylkesrådmannens Hovedmål 7 (0 kr) a. Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv som nytt punkt b. Kulturplan for Akershus som nytt punkt (Et inkluderende kulturliv, Barn og Unge, Talentutvikling, Kulturnæringer) c. Frivillighet i Akershus som nytt punkt ) Fylket bruker betydelige midler på nye skolebygg, og det er etablert en ordning for å gi frivilligheten tilgang til våre bygg. Frivillige organisasjonene og kulturadministrasjonen kommer ofte for sent inn i planleggingen av nye bygg. Vi bør samordne og kartlegge virkemidlene vi har på området og utarbeide en strategi for hvordan arbeidet skal foregå. 3) Når Akershus avvikles og Viken blir det nye fylket vårt, er det viktig at historie og kulturhistorie Sak legges fram for prosjektgruppe A5 før fellesnemnda Viken Sak legges fram for politiske utvalg i Akershus Sak legges fram for politiske utvalg i Akershus Innarbeides uten saksforberedelser for politiske organ. Det legges fram sak for hu-kff og fylkestinget (Akershus) Det fremmes sak til hu-kff og fylkestinget i løpet av våren.

87 4 Sak Vedtak Oppfølging F/IF for Akershus tas vare på for fremtiden. Fylkestinget ber om en egen sak om hvordan dette best kan gjøres. Annet Sak 123/18 Årsbudsjett 2019 og økonomiplan I forbindelse med etableringen av Viken er det større arbeidsbelastning for fylkesadministrasjonen. Fylkesrådmannen bes gi fylkesutvalget en vurdering av status på arbeidsmiljøet og hvordan vi kan opprettholde tjenestetilbudet best mulig frem til Legges fram som sak for Akershus fylkesutvalg. Endringer i driftsbudsjettet med kommentarer: Gang-og sykkelvei: Ekstra adm. stilling Nagelhus Schia productions Elev, lærling- og mobbeombud 0,8 0,8 0,8 0,8 4. Mediefabrikken 0,5 0,5 0,5 0,5 5. Fordypningsprogram og talentsatsning Visuell kunst 0,5 0,5 0,5 0,5 6. DanseFot 0,5 0,5 0,5 0,5 7. UngTEKST 0,5 0,5 0,5 0,5 8. Follopiloten 0,5 0,5 0,5 0,5 9. Psykisk helseteam Tilbakeføring av kutt i driftsbudsjett vgs Lokale møteplasser frivilligheten Miljøfyrtårn Åpne skolebygg for frivilligheten Tannhelse - utjevne sosiale forskjeller Innfartsparkering - midler til ny adm. Stilling Aktiv i Akershus-planen styrkes 0,5 0,5 0,5 0,5 17. Den kulturelle spaserstokken 0,2 0,2 0,2 0,2 18. Utslippsfri transport hovedstadsregionen Økte finansutgifter 0, Sum: 20,5 19. Haldenvassdraget kanalselskap 0, Oscarsborg museum 0,1 21. Turskilt 0,1

88 5 22. Miljøfondet Regionale utviklingsmidler Veivedlikehold Oscarsborg i kamp 0,2 26. Regional kampsportarena 0,5 Sum: 38,25 Tiltak 1.-18: Økte driftsmidler på 20,5 mill. kr salderes mot å redusere netto driftsresultat. Fylkeskommunens låneopptak for finansiering av investeringer økes tilsvarende med 21 mill. kr i hvert av årene 2019 til Tiltak: : Økte engangsmidler i perioden 2019 finansieres ved bruk av midler fra reservefond. 1. Det settes av 1 mill. kr per år i ØP-perioden til å øke kapasiteten på arbeidet med planlegging av gang- og sykkelveier i Akershus. 2. Nagelhus Schia productions styrkes årlig med 1 mill. kr. Bevilgningen brukes til å realisere prosjektet med et aspirantkompani samt støtte av driften av hovedkompaniet. 3. Elev, lærling og mobbeombud styrkes med en stilling : Talentutvikling: - Det settes av 0,5 mill kr per år i ØP-perioden til arbeid med entreprenørskap knytta til Mediefabrikken. Mediefabrikken skal utrede mulighet for å etablere en næringsklynge for unge tvprodusenter/nyetablerte produksjonsselskaper i Filmparken på Jar. Dette innebærer at man må se på barrierer og hvilke incentiver som må til for å utvikle bærekraftige samarbeid og prosjekter. Enten gjennom å etablere nyetableringer eller knytte seg til etablerte selskaper. - Fordypningsprogram og talentsatsning visuell kunst: Det bevilges 0,5 mill kr årlig til et pilotprosjekt med utgangspunkt i kulturskoler for fordypningsprogram og talentutvikling innen visuelle kunstfag. Prosjektet skal ivareta samarbeid med videregående skoler studieretning for kunst, design og arkitektur, folkehøgskoler, høyere utdanningsinstitusjoner, Henie Onstad Kunstsenter, Akershus kunstsenter, samt andre aktuelle museer og aktører. - Det bevilges 0,5 mill. kr til DanseFOT utvides til å omfatte VG2 - Det bevilges 0,5 mill. kr årlig til UngTEKST rettet mot Akershusteater og aspirantordning. - Follopilotens toppsatsning utvides til å omfatte talenter slik at tilbudet blir mer robust i forhold til en større befolkning i Viken. Til dette bevilges det 0,5 mill kr årlig. 9. Akershus fylkesting ser med bekymring på at flere og flere unge sliter med psykisk helse. Det settes av ytterligere midler til lavterskeltilbud innen psykisk helse og rus i alle regioner. Fylkestinget ber samtidig om en sak som viser hvordan tjenesten skal organiseres. Årets bevilgning må sees i lys av tidligere bevilgninger. 11. Det settes av ytterligere 2 mill kr til den nye tilskuddsordningen «Tilskudd til lokale møteplasser for frivilligheten», basert på verbalvedtak 29 som ble vedtatt i fylkestinget Det settes av ytterligere 1 mill. kr til styrking og igangsetting av ordningen med miljøfyrtårnsertifisering.

89 6 Kommentar: Det er knyttet en koordinator til etablering av miljøfyrtårnsertifisering i fylkeskommunen med oppstart 1. mars Det settes av 2 mill kr til renhold og vakthold for å forsterke ordningen med utlån av skolebygg. 14. Tannhelsetjenesten styrkes ytterligere med 2 mill kr årlig for å møte befolkningsøkning, utjevne sosiale helseforskjeller og å bedre tjenestetilbudet for både pasienter på institusjoner og personer med kommunale pleie- og omsorgstjenester. 15. Det settes av kr 1 mill kr per år i ØP-perioden til en administrativ ressurs/ kompetanse som kan styrke koordineringen og arbeidet med planlegging og bygging av innfartsparkeringsplasser, herunder samarbeid med Ruter, Bane Nor, Statens Vegvesen, kommunene og aktuelle private aktører for å sikre god koordinering og fremdrift i arbeidet 16. Aktiv i Akershus planen styrkes, innsatsen rettes mot mennesker med nedsatt funksjonsevne. Økes med kr. 17. Den kulturelle spaserstokken økes med kr. 18. Akershus fylkeskommune vil at Osloregionen skal bli verdens første hovedstadsregion hvor all transport er utslippsfri innen Det settes derfor av 1 mill. kr årlig for å lage en strategi samt koordinere arbeidet mellom Ruter, Oslo kommune, nye Viken fylkeskommune og næringslivet i regionen for å nå dette målet. Kommentar: Vikeprosess anbefales. Saken legges fram for hovedprosjektleder og Vikens ledergruppe hvor det bes om at det tas stilling til videre saksgang kr i tilskudd til Haldenvassdraget Kanalselskap: Kanalselskapet ønsker i betydelig sterkere grad å bidra til økt aktivitet og utvikling ut over dagens vedlikeholdsdrift samt bidra til flere arbeidsplasser. For å få til dette må økonomien styrkes vesentlig. I dag bygges kanalen opp betydelig med midler fra Riksantikvaren, men driften av den ligger i realiteten på et sparebluss og det trengs å legges til rette for mer aktivitet både av lek og moro, næringsliv, turisme, nye næringer knyttet til vann, vannmiljø m.m 20. Oppgradering av Oscarsborg museum. Tilskudd kr. 21. Turskilt: Fylkeskommunen bidrar med å etablere turskilt i hele fylket som synliggjør fylkets mange turområder. Tilskuddet økes med kr. 22. Miljøfondet styrkes med 14 millioner i 2019 for å kunne realisere enda flere tiltak i tiltaksplanen i klimabudsjettet. Kommentar: Sak 12/19 vedtatt i FU Regional utviklingsmidler innenfor næringsområde styrkes med 3 mill kr for i større grad nå målene i Regional plan for innovasjon og nyskapning i Akershus fylkeskommune har gjennom mange år hatt et godt nivå på vedlikehold av fylkesveinettet. Vi ønsker å fortsette å ta igjen etterslepet på vedlikehold av fylkesveinettet, ikke minst for å øke trafikksikkerheten. 25. Akershus teater tildeles en ekstra støtte for å kunne videreføre forestillingen Oscarsborg i kamp kr i Det settes av midler til å starte forprosjekt for en regional kampsportarena i Viken.

90 Saksframlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 5/19 Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 5/19 Eldrerådet Fylkesutvalg Fylkesting Årsrapport 2018 fra Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Forslag til vedtak Årsrapporten for 2018 fra Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne godkjennes. Om saken Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne skal hvert år levere en årsrapport som synliggjør aktivitetene i perioden. Vedlagt følger årsmeldingen for Saksbehandler: Trude Remme Oslo, Knut Sletta fylkesrådmann Vedlegg 1 Årsrapport 2018 fra Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne

91

92 Årsrapport fra Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne

93 Retningslinjer / Mandat Akershus fylkeskommunale råd for funksjonshemmede er oppnevnt av fylkestinget - første gang i Fylkeskommunalt råd for funksjonshemmede var frem til 10. september 2007 ikke lovpålagt, og grunnlaget for rådets oppnevning og arbeid var lagt i Sosialdepartementets veiledende retningslinjer for kommunale og fylkeskommunale råd for funksjonshemmede fra På grunnlag av disse vedtok fylkestinget høsten 2003 egne retningslinjer for Akershus fylkeskommunale råd for funksjonshemmede. 10. september 2007 trådte «Lov om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsatt funksjonsevne» i kraft. Med utgangspunkt i denne loven endret fylkestinget 1. november 2007 navn på rådet og vedtok samtidig et eget mandat for Akershus fylkeskommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. I henhold til dette mandatet skal Akershus fylkeskommune gjennom det fylkeskommunale rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne sørge for at mennesker med nedsatt funksjonsevne blir sikret en åpen, bred og tilgjengelig medvirkning i arbeidet med saker som er særlig viktige for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Rådet skal: medvirke til at samfunnsskapte barrierer fjernes bl.a. gjennom informasjon og påvirkning for størst mulig grad av universell utforming medvirke til at direkte og indirekte diskriminering blir motarbeidet medvirke til at mennesker med nedsatt funksjonsevne får tilgang til de tjenester som er nødvendige for å kunne delta i samfunnet bidra til drøftinger mellom rådets medlemmer og representanter for offentlige instanser og institusjoner om spørsmål av betydning for mennesker med nedsatt funksjonsevne I løpet av 2019 trer ny kommunelov i kraft. Representasjonsordning for mennesker med nedsatt funksjonsevne er der hjemlet i Kommunal- og moderniseringsdepartementet har også sendt ut en forskrift til denne lovparagrafen på høring, med høringsfrist i april Når ny lov trer i kraft vil særloven «Lov om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsatt funksjonsevne» opphøre. Sammensetning Det fylkeskommunale rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne er sammensatt av: Tre fylkestingspolitikere Tre brukerrepresentanter (To fra Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Akershus (FFO) og én fra Samarbeidsforum for funksjonshemmedes organisasjoner Akershus (SAFO)) 2

94 Én representant for NAV Akershus Én representant for Fylkesmannen i Oslo og Akershus Én observatør fra fylkeskommunens administrasjon (uten stemmerett, men med talerett) Valgperioden Høsten 2015 var det kommunestyre- og fylkestingsvalg, og det ble valgt nye representanter til Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne for perioden Det nye Rådet hadde sitt konstituerende møte I 2018 har rådet hatt følgende medlemmer og varamedlemmer: Medlemmer: Finn Terje Tønnessen (leder) Eline Stokstad Oserud Torunn Skottevik Jan Petter Myrvold Solveig Langrud Sletten Ann-Karin Pettersen Berit Paulsrud Svein Guldbrandsen Ole Kjendlie Varamedlemmer Lone Kjølsrud Morten Vollset Vilde Lofthus Rooth Siri Thrane-Nielsen Knut Vedal Arne Kolstadbråten Sunniva Pallin Elisabeth Wang Fremskrittspartiet Senterpartiet Arbeiderpartiet Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Samarbeidsforum for funksjonshemmedes organisasjoner NAV Akershus Fylkesmannen i Oslo og Akershus Akershus fylkeskommune (observatør uten stemmerett) Fremskrittspartiet Senterpartiet Arbeiderpartiet Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Samarbeidsforum for funksjonshemmedes organisasjoner NAV Akershus Fylkesmannen i Oslo og Akershus Rådets sekretariat er lagt til administrasjonsavdelingen. Rådgiver Trude Remme er rådets fagsekretær. 3

95 Øverst fra venstre: Benedikte V. Kise (adm.), Ole Kjendlie (adm.), Svein Guldbrandsen, Jan Petter Myrvold, Finn Terje Tønnessen. Nederst fra høyre: Torunn Skottevik, Eline Stokstad Oserud, Ann-Karin Pettersen, Sunniva Pallin (vara), Siri Thrane-Nielsen (vara). Fraværende faste medlemmer: Solveig Langerud Sletten, Berit Paulsrud. Handlingsplan for perioden Rådet har utarbeidet en egen handlingsplan for perioden Handlingsplanen ble behandlet i fylkestinget 21. november Temaområdene i handlingsplanen er: Generelt Informasjonsarbeid Samferdsel Arbeid Kultur og frivillighet Folkehelse Regional- og arealplanlegging 4

96 Møtevirksomhet 2018 Rådet har i 2018 avholdt 7 møter og har behandlet 19 saker og 7 orienteringsnotater. I møtene har friluftsområder og kollektivtransport utmerket seg som særlig fokusområder. Inkluderende videregående skoler og folkehelse har også vært et viktig tema i Rådet har gjennom dette arbeidet berørt flertallet av punktene i handlingsplanen under temaområdene; generelt, informasjonsarbeid, kultur og frivillighet, folkehelse og samferdsel. Behandling av saker Generelt har rådet ved behandling av sakene hatt gode diskusjoner og gitt administrasjonen muntlig tilbakemeldinger på flere områder. Rådet har blant annet diskutert hvordan en kan skape et mer aktivt råd som inkluderes tidlig i relevante prosesser i fylkeskommunen. Dette har ført til oppfordringer til administrasjonen, samt til punkter på aktivitetshjulet for 2018 og Rådet har behandlet saker om blant annet: Bestillingstransporttilbudet i Akershus sett i lys av TT-ordningen Deltakelse i tiltaksutvikling innen program for folkehelsearbeid i kommunene Vurdering av hjemreiser for funksjonshemmede internatelever Fylkesvise mobbeombud Strategi for universell utforming og tilgjengelighet i kollektivtransporten i Akershus Et differensiert transporttilbud i Akershus utvikling av bestillingstransporten. Skolenes samarbeid med offentlige tjenester og elevenes tilgang til tjenestene. Digital samlokalisering av tjenestetilbudet for elever i videregående skoler. Fylkeskommunens pågående arbeid med universell utforming av kulturbygg Kartlegging av universell utforming i friluftsområder og turveger med kulturhistorisk verdi 2018 Regional plan for handel, service og senterstruktur Rullering handlingsprogram for samferdsel i Akershus Fylkeskommunens årsrapport og regnskap 2017 Årsbudsjett 2019 og økonomiplan Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Skriftlige innspill fra rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne: Rådet har handlet innenfor mandatet gitt fra fylkestinget og har i flere av sakene de har behandlet også fremmet skriftlige forslag til endringer i fylkesrådmannens forslag til vedtak. 5

97 Sak 6/2018 6/ Fylkeskommunens årsrapport og regnskap 2017 Rådets innspill/tillegg: Fylkestinget ber om at det rapporteres på universell utforming i fylkeskommunens årsrapport NOT 2/ Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder i Akershus - Status Rådets innspill/tillegg: Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne ber om en status på arbeidet når det er avsluttet Sak 7/18 Strategi for universell utforming og tilgjengelighet i kollektivtransporten i Akershus Rådets innspill/tillegg: Kommunene i Akershus skal være en del av høringsinstansene Sak 8/ Et differensiert transporttilbud i Akershus - utvikling av bestillingstransport Rådets innspill/tillegg: Fylkestinget anmoder Ruter til å utvide bestillingstransporten til kl. 21:00. Fylkestinget anmoder Ruter om å etablere en digital løsning for bestillingstransport. Befaringer/Annen representasjon/deltakelse i 2018: felles faglig innledning med eldrerådet Audun Støren fra Den norsk turistforening (DNT) avdeling Drammen, holdt et faglig innlegg om DNTs kartlegging av tilgjengelige turstier og samarbeidet mellom frivillige organisasjoner og kommuner i en slik prosess Arbeidsverkstedet for strategien for tilgjengelig kollektivtrafikk Berit Paulsrud og Torunn Skottevik deltok. Hensikten var å få innspill på tilgjengelig kollektivtrafikk og hva administrasjonen bør prioritere i strategien for tilgjengelig kollektivtrafikk som skal utarbeides Befaring på Krokstrand i Vestby kommune med orientering fra blant andre Heidrun Kårstein. Vestby kommune har fått tilrettelagt Krokstrand med HC-baderampe og fiskeplass. Det er også grusveier med fast grus til HC-toalett/skifterom. En kiosk vil komme på plass også. Tiltak som er gjennomført på Krokstrand: etablering av tre HCparkeringsplasser og herunder planering av parkeringsplassen, etablert vei/sti med fast dekke og ledelinje fra ny HC-parkering til toaletter med ledelinje som kan være til hjelp for synshemmede. Videre har de etablert adkomst ut i vannet via rampe. Handikapprampa er bygget i tråd med Norges handikapforbunds anbefalinger. Den er etablert slik at den ikke ødelegges eller forringes raskt av vær og isgang. Det er også laget en fiskeplass for rullestolbrukere med informasjonstavle ytterst på moloen. 6

98 Rådet foran badeplassen. Fra venstre: Solveig Langrud Sletten, Eline Stokstad Oserud, Torunn Skottevik, Heidrun Kårstein (Vestby kommune) og Finn-Terje Tønnesen. Foto: Trude Remme 7

99 Baderampen som leder ned til vannet. Foto: Trude Remme Fiskeplass. Foto: Trude Remme 8

100 12. september: Samling for rådene i Viken Solveig Langrud Sletten deltok på en samling for alle medvirkningsorganene i Viken (råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, eldreråd, ungdomsråd og flerkulturelt råd). Temaet var innspill på organisering av medvirkningsorganer i Viken september: Landskonferanse for fylkeskommunale råd på Hamar Eline Stokstad Oserud, Trude Remme og Solveig Langrud Sletten deltok på landskonferansen for fylkeskommunale råd på Hamar 13. og 14. september. Temaet var skole, spesialundervisning, tilrettelegging og fritak fra fag for elever med funksjonsnedsettelser. På bakgrunn av orienteringene som ble gitt her ønsket Rådet å be Avdeling for videregående opplæring om følgende innspill: Hvordan er tilstanden i våre videregående skoler med tanke på spesialundervisning, tilrettelegging og fritak fra fag for elever med funksjonsnedsettelser? Rådet ønsker en skriftlig redegjørelse om disse temaene med spesielt fokus på hvordan skolene tilrettelegger for å inkludere flest mulig i undervisningen der det er mulig, og hvordan tilretteleggingen er utformet. Fritak fra fag: I hvor stor utstrekning gjøres dette og hva er kriteriene for å få fritak? Dagskonferansen for kommunale råd, 18. september 2018 Dagskonferansen ble gjennomført på Thon hotell Arena, Lillestrøm. Hotellet ble valgt både på grunn av beliggenhet og hotellets fokus på universell utforming. I lokalet ble det blant annet tatt hensyn til rullestolbrukere (avstand mellom benkeradene, rampe til talerstol), nedsatt hørsel (teleslynge, bruk av mikrofoner) og nedsatt syn (reserverte plasser fremst i salen, kontrastmarkeringer og skrivetolk). 9

101 Konferansen hadde 52 påmeldte fra de kommunale rådene i Akershus og det fylkeskommunale rådet, og i alt 16 av 22 kommuner. Som i foregående år ble også rådenes sekretærer invitert til konferansen da det ble gitt gode tilbakemeldinger på dette. Rådenes sekretærer/fagsekretærer er det viktigste bindeleddet mellom rådet og kommunen, faglig forståelse for rådenes arbeid og virke, samt aktuelle problemstillinger er derfor relevant. Kommunene ble invitert til å delta med fire representanter hver. Hovedtemaet for årets konferanse var universell utforming og tilgjengelighet i friluftsliv og programmet hadde innledere fra offentlig sektor, frivillig organisasjoner og forskningsinstitusjoner. 10

102 Første post på programmet var Kristina Dignes, friluftslivsrådgiver i Akershus fylkeskommune. Hun informerte engasjert om et kartleggingsprosjekt av tilgjengelige friluftsområder som fylkeskommunen har gjennomført. Kartleggingen er tilgjengelig i en database, slik at man kan søke opp friluftsområder og sjekke om disse er tilgjengelige for blant annet rullestolbrukere. Videre i programmet holdt Roger Jensen fra fylkesmannen i Telemark en god orientering om Satsing på sentrumsnære turveger med universell utforming i Telemark - Tverrfaglig og tverretatlig prosjekt som startet i 2012 på fylkesnivå og i alle 18 kommuner. Roger Jensen er leder av arbeidsgruppa på fylkesnivå og folkehelserådgiver hos Fylkesmannen i Telemark Roger Jensen holdt videre et innlegg med bilder og filmer om eksempelturveger i Drangedal kommune. Universell utforming AS ved Karen-Anne Noer var invitert til å si noe om universell utforming av utearealer i kommunal planlegging. Hun snakket noe om hvilke arealer som skal være universelt utformet og generelle krav til opparbeidede uteområder Til sist på programmet var Turistforeningen invitert til å snakke litt om prosjektet «Klart det går» - friluftsliv for alle ved Thea Hajum Utvik og Inger Helene Ruud, Turleder. Inger Helene Ruud fortalte engasjert om egne opplevelser, først som deltaker og seinere som turleder på disse turene. Akershus fylkeskommune ønsker primært at alle kommunene deltar på denne konferansen, men i 2018 var det vanskelig å få med mer enn 16 kommuner. Det betyr at det var 6 kommuner som ikke stilte. Deltakerantallet var også en del lavere i 2018 enn tidligere år, til tross for gjentatte påminnelser. På bakgrunn av dette, og med tanke på regionreformen og fylkestingsvalget 2019, er det besluttet å ikke arrangere konferansen i

103 Informasjonsarbeid Rådet besluttet i sitt møte at informasjonssiden for Rådets arbeid legges inn under fylkeskommunens nettsider og at kontrakten med Trygt Ly Presse om «Akershus for alle» skulle løpe til og ikke fornyes utover dette. Rådet nedsatte en arbeidsgruppe bestående av Jan Petter Myrvold (FFO), Ann-Karin Pettersen (SAFO) og Trude Remme (fagsekretær) som skulle jobbe sammen med fylkeskommunens nettredaktør Solveig Rødland, om utforming av nettsiden og plassering på Dette arbeidet ble videreført i 2017 og 2018, med støtte fra fylkeskommunens kommunikasjonsrådgiver Torunn Skottevik, og i november 2017 var informasjonssiden tilgjengelig for offentligheten. På siden finnes i dag blant annet informasjon om Akershus fylkeskommunes arbeid innenfor bygg, friluftsområder og kollektivtransport. Siden skal oppdateres fortløpende med relevante dokumenter, informasjon og nyhetssaker. Informasjonssiden finner du her: 12

104 Saksframlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 6/19 Eldrerådet /19 Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Fylkesutvalg Fylkesting Eldrerådets årsrapport 2018 Forslag til vedtak Saken tas til orientering. Om saken Årsmeldingen er en redegjørelse for Akershus eldreråds arbeid i Etter eldrerådsloven skal fylkeseldrerådet hvert år legge fram en årsmelding for fylkestinget. Årsmeldingen legges fram til orientering. Vurderinger Dagens eldreråd ble oppnevnt av fylkestinget den Eldrerådet har i løpet av 2018 hatt åtte utvalgsmøter, samt arrangert Akershus Eldreforum 2018 (et seminar og møteplass mellom de kommunale eldrerådene i fylket og fylkeseldrerådet). Eldrerådet fremmet i 2016 et handlingsprogram for perioden som ble lagt fram som sak i fylkestinget 12. september Handlingsprogrammet viser hva som etter Akershus eldreråds oppfatning er viktige politiske utfordringer og saker for eldre i Akershus. I handlingsprogrammet er hovedfokus «eldres representasjon og deltakelse i samfunnet». Eldrerådet har som mål å bruke sitt mandat som rådgivende organ for fylkestinget til å virkeliggjøre sitt handlingsprogram, ved å tydeliggjøre konsekvenser, behov og interesser for eldre i sine uttalelser. Eldrerådet har i løpet av året gitt ett innspill til fylkestinget. Det vises til nærmere redegjørelse i vedlegget.

105 Oslo, Knut Sletta fylkesrådmann Saksbehandler: Benedikte Vivaas Kise Vedlegg 1 Eldrerådets årsrapport 2018

106 Akershus eldreråds årsrapport For året 2018