BA 2015 Ofoten i Nordland til Balsfjord i Troms. Demonstrasjonsprosjekt

Transkript

1 BA 2015 Ofoten i Nordland til Balsfjord i Troms Demonstrasjonsprosjekt 1

2 SLUTTRAPPORT I DEMONSTRASJONSPROSJEKT Ofoten i Nordland til Balsfjord i Troms ORGANISASJON: STATNETT RAPPORTDATO: SEKTOR: INFRASTRUKTUR STARTDATO: DESEMBER

3 Innhold Sammendrag Tidsplan og aktuell beste praksis Innledning Relevante risikoelementer i prosjektet Ofoten-Balsfjord Arbeid nær spenningssatte ledninger og stasjoner Helikopterbruk Utenlandske entreprenører og språkbarrierer Arbeid i høyden (master, stasjoner) Konklusjon

4 Sammendrag Statnett har innført «nullvisjonen» som målsetting vedrørende skader på personell i anleggsfasen for sine investeringsprosjekter. For å realisere nullvisjonen har Statnetts ledelse utpekt prosjektet Ofoten Balsfjord som demonstrasjonsprosjekt, hvor en har invitert ressurser fra BA2015 til å støtte prosjektet med tilfang av eksempler på beste praksis innen arbeid med HMS fra andre byggherrer, industrier og organisasjoner. Deltakere i denne ekspertgruppen for HMS har vært: Jan Arild Berget, Hydro, Håvard Skaldebø, Metier og Gunnar M. Lamvik, SINTEF Teknologi og samfunn. Lamvik ledet gruppens arbeid i prosjektperioden. Spørsmål og kommentarer til dette dokumentet kan rettes til sistnevnte ved gunnar.lamvik@sintef.no. Kontaktene i Statnett har først og fremst vært leder for utbyggingsprosjektet, Kirsten Faugstad, samt Kjersti Langeland, Rolf Sjølli og Christer Smedvik fra SHA-seksjonen. Hensikten med dette dokumentet er å gi en oversikt over beste praksis som har vært vurdert samt hvilke prosjektet har funnet det formålstjenlig å implementere. I tillegg kommer en skjematisk oversikt over de ulike aktivitetene som gruppen initierte eller var en del av. Selve sluttrapporten utgjør hoveddelen av dette dokumentet. Den inneholder en gjennomgang og drøfting av blant annet risikomomenter ved utbyggingen Ofoten-Balsfjord, samt en del konkrete innspill og råd fra Statnett om hva som har fungert best med HMS-satsingen i prosjektet så langt, og hva de ønsker å ta med seg videre i dette og andre prosjekter i Statnett-regi. Dette siste representerer en læringssløyfe tilbake til BA 2015-programmet og vil kunne spilles inn videre i andre BA-bedrifter. 4

5 1. Tidsplan og aktuell beste praksis Samarbeidet mellom prosjekt Ofoten-Balsfjord og BA2015 teamet har fulgt denne tidsplanen: Innledende oppstartsmøte Kick off-møte Oppfølgingsmøte Oppfølgingsmøte Scope og plan, status og planlegging av Statnett-samling Bjerkvik Ofoten/Balsfjord-samling. Workshop og gruppearbeid SHA-fokus, Bjerkvik Møte i ekspertgruppen, planlegging og gjennomgang av høstens aktiviteter Hydro i Oslo (Vækerø), relevante HMS-erfaringer fra Hydro Rjukan-prosjektet Deltakelse på BA 2015-konferansen, januar 2015 Sluttrapport, juni 2015 BA2015 teamet har gjennomgått og delt med prosjektet dokumentasjon fra Construction Industry Institute (CII), herunder Zero Accidents Techniques. BA2015 har i tillegg lagt fram erfaringer fra andre industrier (offshore), samt bidratt til erfaringsutveksling mellom Hydro Rjukan-prosjektet og Ofoten-Balsfjord. Følgende beste praksis ble foreslått av BA2015 teamet: La HMS bli en enda tydeligere og mer vektlagt faktor ved valg av entreprenør. Søk aktivt erfaringer fra andre prosjekt / industrier, som Statnett kan se sin egen praksis i lys av. Opprettholde og styrke adgangsregime på byggeplass. Løpende input fra de som er mest eksponert for skader og risiko er viktig. Innføre uformelle møter og sammenkomster igjennom hele prosjektperioden. Dette gir økt trivsel og bedre beslutninger. Som byggherre bidra til å ansvarliggjøre den enkelte hvert mastepunkt er et prosjekt. Innføre tavle ved inngangen til byggeplass/stasjon med informasjon om antall mennesker på byggeplass, hvilket arbeid som pågår og generell informasjon. Arbeidstillatelsessystemet fungerer bra på stasjon, vanskeligere på hvert mastepunkt. Forslag: lag en sjekkliste før en går videre til neste mastepunkt 2. Innledning Formålet med BA 2015 sine demonstrasjonsprosjekter er å kunne rette et særskilt fokus på utvalgte områder. I dette demonstrasjonsprosjektet, Ofoten-Balsfjord-sambandet, er Helse, Miljø og Sikkerhet (HMS) plukket ut som et spesielt viktig felt. Siden Statnett i stor grad benytter helikoptre i sine prosjekter, gjerne i kombinasjon med høyspent, mange aktører involvert og langstrakte byggeplasser, er skadestatistikk fra tidligere prosjekter med på å underbygge dette valget av fokusområde. 5

6 Det er en stor utfordring å skulle håndtere HMS-utfordringer i et så langstrakt prosjekt som dette. Byggeplassen er 15 mil lang, og arbeidsstokken består av både lokal og utenlandsk arbeidskraft. Et grep som ble valgt var å vektlegge HMS allerede i tidlig fase. Alle leverandører ble kartlagt og intervjuet basert på HMS-systemer, for deretter å bli forelagt et tenkt HMS-case. De ble bedt om å redegjøre for hvordan de ville taklet en skade, og måten de redegjorde for sine systemer og HMS-praksis på, ble vektlagt i tildelingen av kontraktene. En utfordring vedrørende HMS er, uavhengig av prosjektets størrelse og arbeidets art, å få sikker arbeidspraksis til å angå den enkelte. Først når leder og ansatt oppfatter sikkerheten som personlig, vil den bli ekstra virkningsfull. Industrien har benyttet mange tilnærminger for å oppnå dette gjennom årene, gjerne anført av offshorenæringen. Fra sistnevnte industri kan vi nevne praksiser som Sikker Jobb Analyse (SJA) og Åpne Sikkerhetssamtale (ÅSS), hvor nærmeste leder på plattformen oppsøker sine kolleger eller ansatte og diskuterer hvilke risikomoment de ser i arbeidsoppgaven som ligger foran. Mer generelle oppfordringer som at den enkelte må stoppe opp hvis hun eller han føler seg usikker, er utbredt og en del av den samme kulturen. Uttrykk som «Take five» eller «Stoppkort» er vanlig i offshoreindustrien. Offshoreindustrien har blitt bedt om å ta, og har tatt rollen, som lokomotivet i HMS-arbeidet i Norge. Offshore industriens sterke fokus på sikkerhet og suksess med HMS er både en inspirasjon og et eksempel til etterlevelse for mange landbaserte industrier. En tydelig kobling mellom landbasert industri og offshoreindustrien sine syn på HMS ser vi blant annet i fellesprosjektet E6-Dovrebanen Eidsvoll Stange, anført av Jernbaneverket og Statens vegvesen. Prosjektleder Taale Stensbye hevder for eksempel at de til tross for et flott HMS-system ikke er helt i mål. Man må klare å gjøre sikkerhet til noe personlig for virkelig å lykkes. Figuren ved siden av viser en fremstilling av hvordan dette gjøres i praksis. Figuren viser en tilnærming som gir den enkelte ansvar for sikker arbeidspraksis, uten at den fratar ledelsen det overordnede ansvaret for god HMS-praksis. Slike klistermerker, sjekklister og personlig SJA fungerer som gode påminnelser om at hver enkelt ansatt må etterstrebe å jobbe sikkert. 6

7 3. Relevante risikoelementer i prosjektet Ofoten-Balsfjord Prosjektet omfatter ny 420 kv-ledning fra Ofoten til Balsfjord. Dette er et stort prosjekt bestående av 154 km ny kraftledning og utvidelse av fire eksisterende stasjoner; Ofoten, Kvandal, Bardufoss og Balsfjord. Riktignok vil eksisterende 132 kv ledninger mellom Kvandal og Straumsmo blir over flødig - her går det i dag to parallelle ledninger over en strekning på 50 km, og begge kan fjernes når ny 420 kv ledning står ferdig. Deler av dette området benyttes til ny ledning, og over halve strekningen tilbakeføres naturen. En rekke risikomomenter er blitt identifisert i prosjektet. Nedenfor følger en gjennomgang og drøfting av noen av disse momentene ARBEID NÆR SPENNINGSSATTE LEDNINGER OG STASJONER. Det er høy grad av risiko knyttet til arbeid som utføres nær spenningssatte ledninger og i stasjoner. På Ofoten-Balsfjord skal det bygges 150 km ledninger parallelt med eksisterende ledninger. Dette fordrer at man er nøyaktig med å sikre operasjonen mot overslag og induksjon mellom kraftlinjene, og således unngår hendelser og ulykker. I prosjektet skal det også ombygges eller reinvesteres i fire stasjoner; Ofoten, Kvandal, Bardufoss og Balsfjord. Det mest kritiske med denne delen av prosjektet er at man arbeider ved eksisterende stasjoner i drift. For at en jobb skal utføres parallelt med eller i nærheten av eksisterende drift, må aktørene eller de ulike selskapene inngå en såkalt «Avtale om arbeide nær ved høyspent luftledning». Prosjektet har opplevd noen brudd på denne praksisen. For eksempel var det ved Kvandal transformatorstasjon i januar 2015 en betongbil som ikke overholdt kravet om å kontakte netteier (Statnett) for alt arbeid innenfor 30 meters nærhet til eksisterende drift. Potensiale i hendelsen ble sett på som «rødt» og korrigerende tiltak ble blant annet at byggherren (Statnett) har besluttet at alt arbeide hvor betongpumpebil er involvert, i forbindelse med byggetomta for kontrollbygg, skal underlegges «Leder for sikkerhet». En annen alvorlig og potensielt «rød» hendelse fant sted ved Ofoten transformatorstasjon i februar Her var det en gravemaskin som ikke overholdt «Avtale om arbeide nær ved høyspent luftledning». Det var en reell fare for overslag fra de spenningsførende anleggsdelene og strakstiltaket var at arbeidet ble stanset av elsikkerhetskoordinator, og deretter fulgt opp på byggemøte rett etter vernerunden hvor episoden ble observert. 7

8 3.2. HELIKOPTERBRUK I rapporten «Sikkerhetsstudie innlandshelikopter» (Safetec, 2013) står det blant annet at det for perioden er mer enn 10 ganger høyere frekvens av dødsulykker i helikoptertransporten innenlands enn tilfellet er for innretninger på kontinentalsokkelen. Sannsynligheten for slike dødsulykker skyldes faktorer som dårlige værforhold, mangelfull planlegging, tap av kontroll over helikopter under flygning (kontrolltap i lufta), yngre flygere (flygers alder), flygers totale antall flytimer (dvs. mindre enn 1000 flytimer) og de mest utsatte operatørtyper (små aerial work / PAX-operatører, utenlandske operatører og privatflygere). Det er imidlertid nesten ingen av ulykkene med sivil helikopterbruk som har skjedd i forbindelse med bygging av kraftledninger. Statnett er storforbrukere av sivile innlandshelikoptre. For å komme til med tungt utstyr på ulendte steder, og til selve mastebyggingen og kabeltrekkingen, er de avhengige av helikoptertransport. Det skal reises 474 stålmaster på strekningen Ofoten Balsfjord. Dette krever 6680 tonn med stål. Montasjen av mastene skjer i stor grad med helikopter, som tar omtrent 1 tonn per løft. For hvert mastepunkt blir det da omtrent helikopterturer. Statnett pre-kvalifiserer og reviderer helikopterselskaper som skal jobbe for selskapet eller dets entreprenører kontinuerlig. Det betyr at det stilles langt strengere krav til disse enn ved øvrige oppdrag innen privat helikopterbruk UTENLANDSKE ENTREPRENØRER OG SPRÅKBARRIERER Statnett benytter i stor grad utenlandske entreprenører. Dette er gjerne store konsortier fra ulike land i Europa, hvor ansatte snakker forskjellige språk og har ulik sikkerhetskultur. Det er i tillegg ofte ulike aktører på linje- og stasjonsbygging. I prosjektet Ofoten-Balsfjord er det italienske selskapet Rebaioli hovedentreprenør på strekningen Ofoten til Kvandal, mens tilsvarende på strekningen Kvandal til Bardufoss / Balsfjord er Conzortio, også dette selskapet fra Italia. Noen av de samme konsortiene har også jobbet på andre prosjekter for Statnett. Over tid vil derfor Statnett bli kjent med operasjons- og arbeidspraksisene til flere utenlandske konsortier. Også eventuelle språkutfordringer vil kunne dempes med slik langsiktighet i samarbeidet. Når dette er sagt, er det i 2014 / 2015 ellers tallmessig flest norske selskap med i utbyggingen Ofoten-Balsfjord-forbindelsen. Det være seg Laksaa AS som er i gang med grunnarbeider ved Ofoten stasjon og Nettpartner, som har kontrakt på fundamenter på siste strekning fra Bardufoss til Balsfjord. Jacobsen Elektro AS står for nytt vern- og kontrollanlegg til Ofoten transformatorstasjon, Storegga er i gang med grunnarbeider ved Bardufoss og PEAB er i gang med grunnarbeider ved Kvandal. Begge de italienske ledningsentreprenørene har med seg norske underentreprenører på fundamentarbeidet. 8

9 9

10 3.4. ARBEID I HØYDEN (MASTER, STASJONER) Fallulykker er ofte forbundet med store personskader, i noen tilfeller med dødelig utgang. Ved arbeid i høyden er alltid risikoen for å falle ned tilstede. Hvis en også legger til at arbeidet gjerne involverer høyspent, samt tunge løft og utstyr, er det ikke tvil om at dette er et område som det er avgjørende å få sikret. Som et ekstra sikkerhetstiltak vil man på strekningen Ofoten-Balsfjord ta i bruk fallsikringsskinner på alle 450 master. Fallsikringsskinner i hver mast vil gjøre sikringen på tur opp og ned i masta mye enklere fordi man slipper å flytte festeanordningen. I tillegg til å øke sikkerheten antar man også at det vil være tidsbesparende. Det som ellers har kjennetegnet Statnett sin tilnærming i dette prosjektet, er å komme med HMStiltak tidlig i anskaffelsesprosessen. Det være seg å forbedrede prosedyrer i forbindelse med helikopter bruk, midlertidig omlegging av koblingsanlegg for å trygge arbeidet, ny fallsikringsskinne i master, til mer aktivt å bruke HMS-krav i forbindelse med kontraktsinngåelser fra kontraktører. Synlig ledelse er også en praksis Statnett tilstreber i dette prosjektet. Tett oppfølging av Statnett-personell ute på byggeplasser praktiseres i utbyggingen av Ofoten-Balsfjord. 10

11 Konklusjon Prosjektdirektør i Statnett, Kirsten Faugstad, understreker at det Statnett ønsker å ha med seg videre i driften av dette prosjektet, og i øvrige Statnett-prosjekter, er: HMS fremdriftsplan utarbeides for hvert enkelt mastepunkt og strekkseksjon på ledning med referanser til SJA, risikoanalyse, adkomst- og beredskapsplan. Midlertidig omlegging av koblingsanlegg for å trygge arbeidet på stasjoner som skal opprettholde drift. Nye fallsikringsskinner i master. Ukentlige risikomøter med entreprenører. Daglige morgenmøter på anlegget. Høy tilstedeværelse fra Statnett på byggeplassene. SHA-rådgivere som KP (koordinator for prosjektering) i tidligfase. Hovedbedrift må forberedes/orienteres om hvem de skal koordinere på et anlegg. Dette kan klargjøres i forespørsel. Hovedbedriften på hvert anlegg holder oversikt over personer på anlegget. Det er byggekortleser på alle stasjoner som hjelper til med dette. Grundig gjennomgang av rapporterte hendelser på faste ledermøter. HMS alltid først på agendaen skilles ikke ut i særmøter, men man kan ha tilleggsmøter. God skilting av veier og anlegg samt byggegjerder omkring anleggene. Teste potensielle entreprenører med HMS-case i forhandlingsrundene. Nødbuer tilgjengelig fra alle mastepunkter. Gjenta samme budskap til prosjektteamet: Alle må tenke sikkerhet hver dag. Prosjektet har laget en APP der all informasjon fra MTA-planen (Miljø-, transport- og anleggs planen) er lett tilgjengelig, herunder også skredvarsel fra VARSOM.no Bruke lokalkjente for informasjon om skredfare og nødruter. BA2015 teamet har følgende anbefalinger til andre prosjekter som vurderer å innføre «nullvisjon» og generelt økt fokus på HMS i sine prosjekter: Aktiv bruk av mentorrolle til prosjektet er nyttig særlig i tidlig fase. La HMS være en viktig faktor i pre-kvalifisering av entreprenører. Del erfaringer med tilsvarende prosjekter som er kommet langt på HMS-bevissthet og praktisk bruk av ulik implementerbar beste praksis på HMS. Fokus på enkle daglige tiltak. Byggherreforskriften må gjennomgås grundig, og må has et bevisst forhold til i alle prosjektets faser. Etterstreb å oppnå en kultur i prosjektet hvor alle bryr seg om HMS. Når man oppnår dette, er man kommet langt i å realisere «nullvisjonen». 11

12 12 part of RPS Group