MØTEINNKALLING Kommunestyret

Transkript

1 Øyer kommune MØTEINNKALLING Kommunestyret Møtested: Rådhuset - Kommunestyresalen Møtedato: Tid: 18:00-22:00 Eventuelt forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Kl. 18:00: Orientering: Landbrukskontoret v/enhetsleder Carl Olav Holen SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 35/14 13/1398 ÅRSREGNSKAPET /14 14/487 ÅRSMELDING 2013 OG RESULTATRAPPORTERING MÅLKART /14 14/348 REGNSKAP OVERFØRING AV MINDRE - OG MERFORBRUK I VIRKSOMHETENE TIL /14 14/506 OFFENTLIG TILSKUDD TIL IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER - AVREGNING AV SATSER /14 14/492 KULTURFUNKSJONER SOLVANG SKOLE TILLEGGSBEVILGNING TEKNISK UTSTYR 40/14 14/510 REVIDERT FORSKRIFT FOR KOMMUNAL RENOVASJON I GAUSDAL, LILLEHAMMER OG ØYER KOMMUNER 41/14 14/540 KONSESJON PÅ ERVERV AV GNR/BNR 115/1 NORDRE MAGELI - KONSESJONSSØKER ANITA TAJET OG HÅVARD NYGÅRD

2 42/14 13/161 UTBYGGINGSAVTALE - OMRÅDE BENEVNT H2 I KOMMUNEDELPLANEN FOR ØYER SØR 102B DETALJREGULERING - HAFJELLTOPPEN HYTTEGREND 43/14 13/737 REGULERINGSPLAN FOR SKALMSTADENGA 44/14 14/553 REVISJONSRAPPORT "RÅDMANNENS FULLMAKT VEDRØRENDE SALG AV TOMTA TJØNNLYKKJA" 45/14 14/286 ÅRSRAPPORT FRA LANDBRUKSKONTORET I LILLEHAMMERREGIOEN FOR /14 14/280 ÅRSMELDING RÅDET FOR MENNESKER MED FUNKSJONSNEDSETTELSER 47/14 14/597 REFERATER Mari Botterud Ordfører

3 Sak 35/14 ÅRSREGNSKAPET 2013 Saksbehandler: Annikken Reitan Borgestrand Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 13/1398 Saksnr.: Utvalg Møtedato 34/14 Formannskapet /14 Kommunestyret Vedlegg: 1. Øyer kommunes årsregnskap med noter for Rådmannens årsberetning for Revisjonsberetning til Øyer kommunes årsregnskap for 2013, datert Kontrollutvalgets uttalelse til Øyer kommunes årsregnskap for 2013 (legges fram i møtet) Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 1. Årsmelding for Målkart for Budsjett for 2013 Sammendrag: Øyer kommunes driftsregnskap og investeringsregnskap for 2013 er gjort opp i balanse. Saksutredning: Årsregnskapet følger samme malen som det har gjort de siste årene. Rådmannens årsberetning er ikke lenger en del av kommunens årsmelding, men er skilt ut som eget dokument som følger denne saken. Driftsregnskapet viser et positivt netto driftsresultat på kr som etter netto avsetninger gir et regnskap i balanse. Det er i samsvar med budsjett overført kr fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet (budsjettert overføring egenkapital og budsjettert overføring momskompensasjon utover pliktig del på 80 %). Øyer kommunes investeringsregnskap er oppgjort i balanse. Vurdering: Det vises til vedlagte regnskapsdokumenter med noter, samt årsberetningen for nærmere detaljer vedrørende regnskapsresultatet og den økonomiske stillingen til kommunen. Rådmannens forslag til innstilling: 1. Øyer kommunes regnskap for 2013 godkjennes. 2. Rådmannens årsberetning for 2013 godkjennes. Sveinar Kildal Rådmann Annikken Reitan Borgestrand Side 3 av 41

4 Sak 35/14 Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 34/14 Behandling: Kontrollutvalgets uttalelse ble utdelt i møtet. Enstemmig som rådmannens innstilling. Formannskapets innstilling: 1. Øyer kommunes regnskap for 2013 godkjennes. 2. Rådmannens årsberetning for 2013 godkjennes. Side 4 av 41

5 Sak 36/14 ÅRSMELDING 2013 OG RESULTATRAPPORTERING MÅLKART 2013 Saksbehandler: Anne Hjelmstadstuen Jorde Arkiv: Arkivsaksnr.: 14/487 Saksnr.: Utvalg Møtedato 35/14 Formannskapet /14 Kommunestyret Vedlegg: Årsmelding 2013 Øyer kommune, datert Resultatrapportering målkart 2013, datert Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Sammendrag: Årsmelding 2013 og resultatrapportering målkart 2013 er rådmannens beretning til de folkevalgte om kommunens virksomhet i året som har gått, hva som er oppnådd og hvordan ressurser og økonomiske midler er brukt. Rådmannen foreslår at årsmelding og resultatrapportering på målkart tas til etterretning. Saksutredning: Årsrapporteringa består av to deler; årsregnskap og årsmelding. Dette fremmes gjennom to saksframlegg, men ses i sammenheng. Årsmeldinga er et viktig dokument både for den administrative og politiske styringen av kommunen, og som informasjon til innbyggere og eksterne. Årsmeldinga inneholder tilbakemelding på måloppnåelse og utvikling for de fem fokusområdene samfunn, læring og fornyelse, medarbeidere, brukere og økonomi, i tillegg til status og utvikling for virksomhetene i kommunen. Vurdering: Rådmannen mener den framlagte årsmeldinga, sammen med resultatrapportering på målkart 2013, gir kommunestyret en god oversikt og status for kommunens virksomhet. Både utviklingstrekk, grad av måloppnåelse og økonomisk status, for kommunen som helhet og for hver enkelt virksomhet, framgår. Det trekkes også linjer framover i tid. Årsmelding 2013 for Øyer kommune viser høy aktivitet, gode tjenester og godt arbeidsmiljø. Kommunen er i positivt driv på mange områder, samtidig som det er utfordringer og forbedringsområder som vil bli fulgt opp videre. Side 5 av 41

6 Sak 36/14 Rådmannens forslag til innstilling: Årsmelding 2013 Øyer kommune og resultatrapportering målkart 2013 tas til etterretning. Sveinar Kildal Rådmann Anne Hjelmstadstuen Jorde Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 35/14 Behandling: Enstemmig som rådmannens innstilling. Formannskapets innstilling: Årsmelding 2013 Øyer kommune og resultatrapportering målkart 2013 tas til etterretning. Side 6 av 41

7 Sak 37/14 REGNSKAP OVERFØRING AV MINDRE - OG MERFORBRUK I VIRKSOMHETENE TIL 2014 Saksbehandler: Annikken Reitan Borgestrand Arkiv: Arkivsaksnr.: 14/348 Saksnr.: Utvalg Møtedato 36/14 Formannskapet /14 Kommunestyret Vedlegg: 1. Tabell 1 Regnskap 2013, overføring av mindre- og merforbruk til 2014 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 1. Årsbudsjett for Årsregnskap for Årsmelding for Økonomi og aktivitetsrapportene for 2013, K-sak 39/13 og 56/13 5. Virksomhetsledernes regnskapsredegjørelser Sammendrag: Samlet for virksomhetene viser regnskapet for 2013 et merforbruk på 9,4 millioner kroner. Elleve virksomheter hadde overskridelser på til sammen 7,7 millioner kroner. Fire virksomheter og fellesutgifter hadde mindreforbruk, til sammen 1,6 millioner kroner. Bygningsmessige investeringer (virksomhetskode 910) hadde mindreinntekt på 3,5 mill kroner. Til opplysning er ikke dette resultatet likt resultatet i regnskapsskjema 1B, som blant annet er brukt i rådmannens årsberetning, da regnskapsskjema 1B ikke tar hensyn til bruk/avsetning disposisjonsfond, og blant annet renteinntekter. Det har gjennom hele året 2013 vært kommunisert at overføringsordningen skal gjelde fullt ut. Rådmannen har likevel funnet det riktig å ettergi utgifter knyttet til det som er ekstraordinært, samt ettergivelse av utgifter som normalt skulle vært kompensert for gjennom året. Virksomhetsledernes kommentarer til regnskapsresultatene følger saken som utrykt vedlegg. Saksutredning: Overføringsordningen er forutsatt å ha 100 % effekt for mindreforbruk og 100 % effekt for merforbruk (K-sak 101/12). Regelverket for ordningen framgår av punkt i økonomireglementet: «Bruk av årets netto besparelser og dekning av netto merforbruk». Dersom årsaken til et merforbruk eller et mindreforbruk gjør det rimelig, kan kommunestyret vedta justeringer av beløpene. Mindreforbruk eller merforbruk beregnes netto (driftsutgifter fratrukket driftsinntekter) ved regnskapsavslutningen i forhold til Side 7 av 41

8 Sak 37/14 vedtatt justert budsjett. Styrking/trekk i budsjettrammen påfølgende år vedtas av kommunestyret i egen sak etter at regnskapet er behandlet. Regnskapet for 2013 ga et netto driftsresultat på 21,6 mill kr som utgjorde 5,2 % av sum driftsinntekter. Netto avsetninger beløper seg til 21,6 mill inkludert overføring til investeringsregnskapet. For ytterligere opplysninger vises til årsregnskapet og årsberetningen for Rådmannens forslag til innstilling i overføringssaken framgår av vedlagte tabell. Tabellen har seks kolonner: 1. Virksomhetskode 2. Virksomhet 3. Regnskap 2013: Avvik mellom justert budsjett og regnskap. Budsjettet vedtas i form av netto rammer på virksomhetsnivå og regnskapet rapporteres på tilsvarende måte. Tallene som framkommer er differanse mellom justert budsjett og regnskap for året, og oppsummerer seg til et samlet merforbruk på 9,4 mill kr. 4. Korrigering: Forslag til ettergivelse av merforbruk/inndragning av mindreforbruk 5. Overføringsgrunnlag 6. Forslag til overføring (+)/inndragning (-) av midler i budsjettet. Gjennomgang av spesielle forhold grunnlag for ettergivelse av merforbruk og inndragning av mindreforbruk Energiregnskap Virksomhetene har ansvar for energibudsjettet. Begrunnelsen for dette valget er at det er de som best kan påvirke forbruket og derav også utgiftene. Fra har Øyer kommune en felles innkjøpsavtale med flere andre offentlige byggeiere. Strømmen kjøpes som spot leveranse fra LOS, mens nettleien betales til GE. Kommunens totale energiforbruk gikk opp med 1,6 % fra 2012 til Forbruket i 2013 var på ca kwt, og økningen utgjorde ca kwt. Årsmiddeltemperaturen gikk opp fra 4,0 grader C i 2012 til 4,2 grader C i Beregnet strømpris for 2013 er 81,7 øre/kwt. Virksomhetene har ansvaret for energibudsjettet. Begrunnelsen er at de som kan påvirke utgiftsnivået også skal ha økonomiansvaret. Samlet for alle kommunens virksomheter viser regnskapet på energipostene et forbruk på 4,9 mill kr (15,8 % reduksjon fra regnskap 2011). Bygg og installasjoner som ikke er med i energirapporteringen Diff kwt kwt kwt Bygg som er med i rapporteringen kwt kwt kwt Totalt reelt forbruk kwt kwt kwt Side 8 av 41

9 Sak 37/14 Virksomhetene Virksomhet 100 Politisk styring, kontroll og administrasjon Virksomheten har totalt et merforbruk på kr Politisk styring viser et mindreforbruk på og kontroll og revisjon har et mindreforbruk på kr Kontrollutvalget søker om overføring av summen til Administrativ ledelse/stab har et merforbruk på lønnsrelaterte poster på kr og et merforbruk på driftsposter på kr Av dette knytter ca til økte øvrige godtgjørelser til rådmannen som ikke tidligere er kompensert i rammen. Det er merforbruk på knyttet til økt egenandel OU-midler. Rådmannen foreslår ettergivelse av kroner knyttet til kontrollutvalget, økte godtgjørelser til rådmannen og økt andel OU-midler. Virksomhet 130 Fellesenhet skatt/innfordring Regnskapet er gjort opp i balanse etter at kr er avsatt til fond som de fire deltakerkommunene eier sin forholdsmessige del av. Hovedårsaken til det store mindreforbruket er økte inntekter på grunn av et etterslep av saker fra I tillegg er det besparelse på lønn på grunn av at det ikke har vært mulig å dekke opp langtidsfravær raskt nok. Virksomhet 300 Mosjordet barnehage Virksomheten har et mindreforbruk på kroner. Mindreforbruket knytter seg i all hovedsak til lønnsposter. Refusjoner som gjelder sykefravær i 2012 er regnskapsført i 2013 og refusjonsberettiget fravær er ikke dekket opp med vikar høsten Virksomhet 320 Orretun barnehage Virksomheten har en merutgift på kroner knyttet til økte vikarutgifter og redusert foreldrebetaling på grunn av 18 ledige plasser fra august. Det har vært høyt langtids sykefravær gjennom nesten hele året og reduksjon av bemanning fra høsten Det mangler inntektsføring av fondsmidler, , som er ført på Vestlund barnehage. Merforbruket i Orretun barnehage sees i sammenheng med mindreforbruket i Vestlund barnehage da disse har felles budsjett fra januar Virksomhet 330 Vestlund barnehage Mindreforbruk på kroner på grunn av at leder ble overført til Orretun i løpet av året og løsningen med stedlig ledelse ble billigere enn budsjettert. Barnehagen har i tillegg hatt lavt sykefravær gjennom hele året. Noe av mindreforbruket skyldes feil inntektsføring av fondsmidler, , som er ført på Orretun. Mindreforbruket i Vestlund barnehage sees i sammenheng med merforbruket i Orretun barnehage da disse har felles budsjett fra januar Virksomhet 340 Aurvoll skole Merforbruk på kroner som i hovedsak er knyttet til svikt i refusjonsinntekter på gjesteelever. Side 9 av 41

10 Sak 37/14 Virksomhet 350 Solvang/Vidarheim skole Merforbruk på som i all hovedsak dreier seg om økte driftsutgifter som en følge av flytteprosess og sammenslåing. Rådmannen foreslår ettergivelse av det merforbruket som er påløpt i sammenslåings- og flytteprosessen. Totalt dreier dette seg om knyttet til IKT, læremidler, inventar, kontorutgifter og kjøregodtgjørelse. Virksomhet 370 Øyer ungdomsskole Virksomheten har et merforbruk på som i all hovedsak skyldes lønn knyttet til ekstraressurser. Virksomhet 390 Øyer læringssenter Øyer læringssenter har et merforbruk på kroner. Virksomheten balanserer på lønns og driftsutgifter, merforbruket skyldes stor svikt i inntekter. Det vil bli lagt fram egen sak før sommeren om Øyer læringssenter og forutsetningene for drift. Virksomhet 420 Helse og familietjenesten Virksomheten har et merforbruk på kroner. Det har vært store merkostnader til økonomisk sosialhjelp og til tiltak for personer med store bistandsbehov. Det er imidlertid besparelser på andre områder som gjør at avvikene ikke er større. Det er ikke kompensert for økt lønn til turnusleger. Rådmannen foreslår at dette ettergis, kroner. Virksomhet 440 PLO Virksomheten har et merforbruk på Dette har flere årsaker: - Høye vikar og overtidskostnader som blant annet skyldes sykefravær. Videre har flere fagstillinger vært ubesatt. At grunnbemanning ikke er på plass utløser overtid og ekstravakter med høyere timesats, samt utgifter til vikarbyrå. - Ikke bokførte inntekter på (kommer i 2014) - Ny 1:1 pasient gir merutgift på Diverse andre driftsutgifter som innkjøp av trygghetsalarmer og økt forbruk Multidose - Ikke budsjetterte kostnader til SU-enhet. Grunnlaget i økonomiplanen for var kroner. Det er budsjettert kroner. Reell utgift er millioner. Rådmannen foreslår å ettergi differansen mellom det som var forutsatt i økonomiplanen og reell utgift, ca kroner. Virksomhet 500 Kultur Virksomheten har et merforbruk på Dette skyldes inntektssvikt som følge av lavere elevtall enn forutsatt, samt underdekning i forbindelse med fagdag demens og etterslep av husleie på Fellesgjerningen. Rådmannen foreslår ettergivelse av utgifter knyttet til fagdag for demens i størrelsesorden kroner. Dette var forutsatt prosjektfinansiert, men midler ble ikke tildelt som forutsatt. Virksomhet 550 Eiendom og anlegg Virksomheten har et mindreforbruk på kr hvorav kroner knytter seg direkte til flomtiltak som er utsatt til våren Resterende mindreforbruk skyldes i hovedsak vakant vaktmesterstilling gjennom året. Side 10 av 41

11 Sak 37/14 Virksomhet 560 Vann og avløp Regnskapsresultatet medfører ingen bruk av fond mot budsjettert nesten 2,4 millioner kroner. Dette skyldes besparelse på lønnsutgifter knyttet til vakante stillinger, samt et langt større antall tilknytninger enn budsjettert. Virksomhet BAG Mindreforbruk på Dette skyldes i hovedsak ikke belastede konsulentkostnader til utarbeidelse av kommuneplanens arealdel. Dette kommer til utførelse i Noe mindreforbruk på lønn knyttet til en måneds vakant stilling, resten sees i sammenheng med fordeling av lønnskostnader for virksomhet 580 selvkosttjenester BAG. Virksomhet 580 Selvkosttjenester BAG Mindreinntekt på Virksomhet 590 Selvkosttjenester renovasjon og feiing I balanse. Fellesutgifter Merforbruk på Fellesutgifter dekker virksomhet 200 der det budsjetteres og regnskapsføres diverse fellesfunksjoner for hele kommunen. Selv om virksomheten har et lite merforbruk totalt sett er bildet mer sammensatt. Tilskudd til ressurskrevende brukere gir en inntektssvikt på totalt 2,1 millioner kroner, hvorav 1,2 mill gjelder 2013, resterende gjelder Virksomheten har et mindreforbruk knyttet til OL2022 på 1,4 mill kroner og til ungdomsol. Rådmannen foreslår å overføre midler til dette da dette kommer til ugift i 2014 og Vurdering: Overføringsordningen er et viktig styringsredskap. Rådmannen har siden budsjettarbeidet startet varslet at overføringsordningen gjelder og ville bli praktisert fullt ut i Det er positivt at kommunen kan praktisere ordningen fullt ut for virksomheter som har mindreforbruk. Det ble i 2012 ettergitt store summer til virksomheter som hadde økonomiske utfordringer. Rådmannen ser at de samme virksomhetene fortsatt har slike utfordringer og det jobbes godt med å finne tiltak for å komme i balanse i virksomhetene. Det er likevel viktig at overføringsordningens styringsstatus opprettholdes. Øyer kommune er i en utfordrende økonomisk situasjon. Rådmannen finner det derfor nødvendig kun å ettergi ekstraordinære utgifter, samt utgifter som skulle vært kompensert for gjennom året. Dette medfører at situasjonen i virksomheter som har økonomiske utfordringer blir ytterligere presset. Etter at det er tatt hensyn til den ettergivelsen av merforbruk som rådmannen innstiller på, overføres det til sammen i virksomheter med mindreforbruk og i virksomheter med merforbruk. Dersom kommunestyret vil avvike fra forutsetningen om å Side 11 av 41

12 Sak 37/14 følge regelverket i overføringsordningen for virksomheter med mindreforbruk og/eller virksomheter med merforbruk kan foreslått avsetning til disposisjonsfondet reduseres/økes. Rådmannens forslag til innstilling: 1. Kommunestyret vedtar budsjettjusteringer som framgår av kolonne «Forslag til overføring ved budsjettjustering 2014». 2. Netto utgiftsreduksjon overføres disposisjonsfondet som settes opp fra kr til kr Sveinar Kildal Rådmann Annikken Reitan Borgestrand Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 36/14 Behandling: H fremmet følgende forslag: «PLO ettergis kr ,- i tillegg til foreslåtte kr , i alt kr ,-.» AP fremmet følgende forslag: «PLO ettergis 2 mill. kroner totalt». Det ble først stemt over Aps forslag, som falt med 4 mot 3 stemmer. Så ble det stemt over Hs forslag som ble enstemmig vedtatt. Til slutt ble det stemt over rådmannens innstilling med vedtatte endring, som ble enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling: 1. Kommunestyret vedtar budsjettjusteringer som framgår av kolonne «Forslag til overføring ved budsjettjustering 2014». 2. Netto utgiftsreduksjon overføres disposisjonsfondet som settes opp fra kr til kr. Side 12 av 41

13 Sak 38/14 OFFENTLIG TILSKUDD TIL IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER - AVREGNING AV SATSER 2013 Saksbehandler: Anne Hjelmstadstuen Jorde Arkiv: Arkivsaksnr.: 14/506 Saksnr.: Utvalg Møtedato 44/14 Formannskapet /14 Kommunestyret Vedlegg: 1. Beregningsgrunnlag for kommunalt tilskudd til ikke-kommunale barnehager i Øyer kommune 2013 ut fra avlagt regnskap 2013 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 1. KS-sak 41/13 Offentlig tilskudd til ikke-kommunale barnehager i Øyer kommune satser Retningslinjer Øyer kommune, av 15. mai 2013 Sammendrag: Rådmannen foreslår at kommunestyret vedtar endelige satser for tilskudd til ikkekommunale barnehager som det framgår av saken, på bakgrunn av kommunens avlagte regnskap for Det foretas deretter en avregning av utbetalt tilskudd til de ikkekommunale barnehagene som følge av dette. Saksutredning: I tråd med Kunnskapsdepartementets forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlig tilskudd til ikke-kommunale barnehager (av ), skal de faktiske satsene for 2013 vedtas av kommunestyret etter at kommunens regnskap er godkjent. I forskriftens 8 står følgende: Dersom kommunens regnskap viser at forbruket i de kommunale barnehagene avviker fra det som lå til grunn for fastsettelsen av tilskuddssatsene etter 4 og 5, skal kommunen i forbindelse med kommunestyrets årlige fastsettelse av årsregnskapet fatte vedtak om etterjustering av tilskudd til ikke-kommunale barnehager. I kommunens retningslinjer, av 15. mai 2013, står det følgende i punkt 5: Kommunalt tilskudd til de ikke-kommunale barnehagene skal etter årets utgang avregnes i forhold til de faktiske utgiftene som kommunen har hatt i sine barnehager. For mye eller for lite utbetalt tilskudd reguleres etter at kommunens regnskap er vedtatt. Tilskuddssatser for ikke-kommunale barnehager i Øyer 2013 ble vedtatt slik i sak 41/13. på bakgrunn av opprinnelig budsjett 2013 for de kommunale barnehagene, samt telledato i barnehager 15/12-12: Side 13 av 41

14 Sak 38/14 Driftstilskudd per heltidsplass små barn kr Driftstilskudd per heltidsplass store barn kr Kapitaltilskudd kr Vurdering: Ved avregning av tilskuddssatsene for 2013 skal årsregnskapet i de kommunale barnehagene legges til grunn. Til grunn for tilskuddssatsene vedtatt i sak 41/13 lå driftsutgifter til de kommunale barnehagene på kr Regnskapet for 2013 viser driftskostnader på kr , totalt sett en negativ differanse på kr , jfr. tabell 1 i vedlegg 1. Budsjettrammene til de kommunale barnehagene ble i løpet av 2013 styrket med 0,4 mill kr i forhold til opprinnelig budsjett. Dette er i all hovedsak lønns- og prisvekst, samt et ubetydelig mindreforbruk overført fra Foreldrebetaling ligger under budsjettert nivå i 2013, og bidrar til å redusere de endelige satsene. I tillegg kommer pensjonsoppgjøret som en redusert utgift i de kommunale barnehagene, på grunn av for mye innbetalt gjennom året. Aktiviteten i de kommunale barnehagene har vært noe lavere enn det som lå til grunn for satsene i sak 41/13. Totalt sett har det vært 8,5 heltidsplass mindre i bruk gjennom året, noe som fører til at de avregnede satsene blir noe høyere, til tross for lavere utgifter til kommunal barnehagedrift. I grunnlaget for tilskuddssatser er det kun driftskostnader knyttet til ordinær barnehagedrift som skal inngå, mens barnehagefunksjonene fremmedspråklige barn, spesialpedagogiske tiltak og styrkingstiltak ikke inngår. Kommunen kan velge om det skal gis tilskudd til kapitalkostnader ut fra gjennomsnittlige kapitalkostnader i egne barnehager, eller om nasjonale satser fastsatt av departementet skal benyttes. I sak 41/13 ble det vedtatt å bruke nasjonal sats, og det foretas derfor ingen avregning knyttet til kapitalsats for I 2013 skal kommunen minst gi tilskudd til de ikke-kommunale barnehagene tilsvarende 92 % av kommunalt nivå for vårhalvåret og 96 % for høsthalvåret, gjennomsnittlig 93,67 % for hele året. Tilskuddssatser for ikke-kommunale barnehager i Øyer kommune 2013, på grunnlag av avlagt årsregnskap for de kommunale barnehagene og faktisk aktivitetsnivå gjennom året, framgår av tabellen under. Satser vedtatt i sak 41/13 vises som sammenligningsgrunnlag. Satser ved Satser for ordinære barnehager Satser vedtatt i sak 41/13 avregning av regnskap 2013 Driftstilskudd per heltidsplass små barn Kr Kr Driftstilskudd per heltidsplass store barn Kr Kr Kapitaltilskudd per plass Kr Kr Side 14 av 41

15 Sak 38/14 Rådmannens forslag til innstilling: 1. Kommunestyret vedtar følgende tilskuddssatser for ordinære ikke-kommunale barnehager i Øyer kommune 2013, etter avregning av årsregnskap for kommunale barnehager: Driftstilskudd per heltidsplass små barn kr Driftstilskudd per heltidsplass store barn kr Kapitaltilskudd per plass kr Tilskuddet til de ikke-kommunale barnehagene for 2013 justeres ved etterutbetaling/trekk i utbetaling i henhold til pkt. 7 i de lokale retningslinjene. Sveinar Kildal Rådmann Anne Hjelmstadstuen Jorde Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 44/14 Behandling: Enstemmig som rådmannens innstilling. Formannskapets innstilling: 1. Kommunestyret vedtar følgende tilskuddssatser for ordinære ikke-kommunale barnehager i Øyer kommune 2013, etter avregning av årsregnskap for kommunale barnehager: Driftstilskudd per heltidsplass små barn kr Driftstilskudd per heltidsplass store barn kr Kapitaltilskudd per plass kr Tilskuddet til de ikke-kommunale barnehagene for 2013 justeres ved etterutbetaling/trekk i utbetaling i henhold til pkt. 7 i de lokale retningslinjene. Side 15 av 41

16 Sak 39/14 KULTURFUNKSJONER SOLVANG SKOLE TILLEGGSBEVILGNING TEKNISK UTSTYR Saksbehandler: Frode Fossbakken Arkiv: Arkivsaksnr.: 14/492 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/14 Formannskapet /14 Kommunestyret Vedlegg: Ingen. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Kommunestyresak 69/12 Kommunestyresak 24/11 Sammendrag: Rådmannen foreslår i denne saken å bevilge kr til teknisk utstyr til Solvang skole og Øyerhallen for å sikre gode forhold for bruk av lokalene til kulturformål. Bevilgningen vil komme lokalt kultur- og idrettsliv til gode, samtidig som det styrker arbeidsforholdene og sikrer arbeidsmiljøet for ansatte og elever ved Øyer kulturskole og Solvang skole. Øyer kommune kan benytte intern kompetanse i anskaffelsesprosessen, og ønsker å sikre en kvalitetsmessig løsning. Saksutredning: I forbindelse med vedtaket om å bygge ut Solvang skole og innlemme elever fra Vidarheim krets ble det gjort undersøkelser for å se på mulighetene for å få til et fungerende flerbrukshus i samme omgang (k-sak 24/11). Dette ble delvis initiert gjennom en egen komite som hadde vurdert flere andre løsninger, og gjennom en politisk komiteutredning. På grunnlag av midlene som ble tildelt utbyggingen på Solvang samt idrettshall samme sted, ble det klart at ideen om et flerbrukshus i ordets rette forstand falt bort. Byggekomiteen for Solvang fikk flere utfordringer gjennom at det ble besluttet å gjøre rom for Øyer kulturskole på Solvang også. Byggekomiteen stokket om på arealbruk i forhold til kulturskolens behov, og det ble også besluttet å satse på idrettshallen som en ren idrettshall, og heller bruke pengene satt av til et teleskopamfi i hallen til et trappeamfi i skolebygget. Da satt man igjen med et areal på drøyt 500 m 2 til kulturformål. Dette dreier seg om følgende: - Øvingsrom til kulturskolen + musikkrom - Trappeamfi til samlingsstunder og forestillinger - Gammel gymsal til øvinger og mindre forestillinger Side 16 av 41

17 Sak 39/14 Dette gav grunnlag for å søke Oppland Fylkeskommune om Kulturbyggmidler. Søknaden ble innvilget, og Øyer kommune ble tildelt kr Disse midlene sikret lyddemping og akustisk tilpasning av de nybygde arealene, både for arbeidsforhold og publikum. Det ble også gjort en del grunnleggende tilpasninger i form av kabelstrekk og klargjøring av teknisk infrastruktur. Kulturbyggmidlene skal benyttes til bygningsmessige tilrettelegginger og kan ikke benyttes til utstyr. Byggekomiteen hadde likevel et håp om at disse midlene skulle frigjøre noe innenfor avsatt reserve. Ved regnskapsoppgjør for prosjektet viser det seg at dette dessverre ikke holder, og at prosjektet trenger midler utover det som er avsatt. Resultat er nå at Øyer kommune og Solvang skole står med gode arealer for kulturaktiviteter, både for kommunal virksomhet og for det lokale foreningslivet. Det som fortsatt mangler er permanent montert utstyr i form av scenetepper, lys- og lydanlegg. Slik det er nå brukes kreative løsninger for å tilpasse området, og til dels store summer på innleie av utstyr fra profesjonelle aktører. Midlertidig montert utstyr utgjør også en stor sikkerhetsrisiko ved trekking av kabler over gulv, tunge høyttalere og lyskastere på stativ, delvis hindring av fluktveier o.l. Ved større arrangementer står slikt utstyr oppe også i løpet av ordinære skoledager, og utgjør en betydelig skaderisiko for skolelevene som trafikkerer lokalene. Den tidligere gymsalen ved skolen benyttes også til kulturskoleundervisning, og av akustiske hensyn og for mulig forestillingsbruk er det ønskelig med noen tilpasninger av denne salen. Ved en misforståelse ble det ikke anskaffet speakeranlegg til Øyerhallen i løpet av byggeprosessen. Dette er et krav i hht spillemiddelbestemmelsene, og må være på plass for å kunne utløse de spillemidlene som er beregnet inn i prosjektet. Alt er gjort klart for oppkobling av anlegg i form av kabler og annet. Vi ønsker i denne sammenhengen å sørge for at det utstyret som handles inn er kompatibelt med utstyr som skal anskaffes til amfiet på Solvang. På denne måten sikrer vi at vi har utstyr som kan komplettere hverandre om det er behov for midlertidig oppgradering på ett av stedene. Øyer kulturskole besitter gjennom flere av sine ansatte en betydelig kompetanse på tilpasning av lyd- og lysutstyr til publikumsbruk. Denne kompetansen har blitt benyttet for å legge opp en hensiktsmessig teknisk spesifisering av behovet. Det er også søkt om eksterne midler fra Sparebankstiftelsen til utstyrsopprustning. Utstyrsbehov i prioritert rekkefølge er: UTSTYR Kostnad minimumsløsning Kostnad maksimumsløsning Fastmontert prosjektor/lerret amfi Kr Kr Permanent speakeranlegg Øyerhallen Kr Kr Side 17 av 41

18 Sak 39/14 Permanent lydanlegg amfi Kr Kr Permanent lysanlegg amfi Kr Kr Skinner og scenetepper amfi Kr Kr Skinner og tepper gammel gymsal Kr Kr Lyd- og lysanlegg gammel gymsal Kr Kr Solskjerming amfi Kr Kr TOTALKOSTNAD Kr Kr Alle innkjøp vil gjennomføres i hht regelverket for offentlig anskaffelse, og prisanslaget ovenfor baserer seg på erfaringspriser og generelle prisundersøkelser. Det kan være aktuelt å undersøke bruktmarkedet for noe utstyr for å skaffe kvalitetsutstyr til en rimeligere penge. Øyer kulturskole har blant sine ansatte meget sterk kompetanse på området, slik at vi er sikret en god prosess og løsning. Vurdering: Det har hele veien i byggeprosjektet på Solvang skole vært intensjonen å legge til rette for det lokale kulturlivet. Gjennom bevilgede kulturbyggmidler fra Oppland fylkeskommune har de bygningsmessige forhold blitt lagt godt til rette. Disse midlene kan ikke benyttes til innkjøp av utstyr, og det er derfor nødvendig med en ekstrabevilgning for å kunne innrede lokalene med permanent utstyr til kulturformål. Lyd- og lysanlegg, tepper og inndekning, projektor og lerret vil sørge for en profesjonell opplevelse av kulturformidling i de profesjonelle lokalene vi allerede har bygd. Rådmannens forslag til innstilling: Rådmannen foreslår å bevilge kr til å sikre kulturfunksjoner ved Solvang skole og Øyerhallen. Bevilgningen dekkes over disposisjonsfondet på følgende måte: Tekst Kontonummer Utgiftsøkning/ inntektsreduksjon Utgiftsreduksjon/ inntektsøkning Allmenn kultur Disposisjonsfondet Til sammen Disposisjonsfondet reduseres med dette fra kr til kr Sveinar Kildal Rådmann Frode Fossbakken Side 18 av 41

19 Sak 39/14 Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 37/14 Behandling: Kåre Solbakken fremmet følgende forslag: «Saken behandles i forbindelse med budsjettbehandlingen» H fremmet følgende forslag: «Det bevilges kr til Permanent speakeranlegg i Øyer hallen. Fastmontert prosjektor/lerret amfi kr dekkes av kulturskolen og Solvang skoles eget budsjett. Resten utsettes til budsjettbehandlingen for 2015». Omforent forslag fra Lisa Kramprud og Håvard Granskogen: «Som rådmannens forslag med unntak av kr ,- til gammel gymsal, som tas under budsjettbehandlingen». Kåre Solbakken trakk sitt forslag. Det ble først stemt over rådmannens forslag som falt med 7 stemmer. Ved alternativ avstemming mellom H sitt forslag og forslaget fra Kramprud/Granskogen ble H sitt forslag vedtatt med 5 mot 2 stemmer. Formannskapets innstilling: Det bevilges kr til Permanent speakeranlegg i Øyer hallen. Fastmontert prosjektor/lerret amfi kr dekkes av kulturskolen og Solvang skoles eget budsjett. Resten utsettes tilbudsjettbehandlingen for Side 19 av 41

20 Sak 40/14 REVIDERT FORSKRIFT FOR KOMMUNAL RENOVASJON I GAUSDAL, LILLEHAMMER OG ØYER KOMMUNER Saksbehandler: Torstein Hansen Arkiv: Arkivsaksnr.: 14/510 Saksnr.: Utvalg Møtedato 39/14 Formannskapet /14 Kommunestyret Vedlegg: - Forskrift for kommunal renovasjon i Gausdal, Lillehammer og Øyer kommuner (1.7.14) - Oppstilling som viser endringene i ny renovasjonsforskrift sammenlignet med tidligere utgave - Vedlegg 2: Veileder til forskrift for kommunal renovasjon i Gausdal, Lillehammer og Øyer kommuner Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): - Vedlegg 1: Notat definisjon boenhet av Vedlegg 3a: Symmetrisk og Asymmetrisk vendesløyfe - Vedlegg 3b: Vendehammer i blindveg og vendehammer i gjennomgående veg - Referat fra styremøte i GLØR iks den 6. mars med saksutredning og innstilling til kommunestyrene Sammendrag: Styret i GLØR iks innstiller at ny revidert forskrift for kommunal renovasjon i Gausdal, Lillehammer og Øyer kommuner vedtas med virkning fra 1. juli Forskriften er utarbeidet av en administrativ interkommunal arbeidsgruppe, den har vært ute på høring og styret i GLØR iks har vedtatt at forslaget sendes kommunene for endelig vedtak. Hensikten med revideringen har vært å gjøre forskriften mer tidsriktig, tilpasset gjeldene lover og forskrifter, lik saksbehandling i regionen og muligheter for differensiering. Rådmannen tilrår at forskriften vedtas i Øyer kommunestyre. Saksutredning: Den administrative arbeidsgruppen har hatt representanter fra alle tre kommuner samt GLØR og gruppen har vært i arbeid i lengre tid for å gjøre et så grundig arbeid som mulig. Det er utarbeidet en veileder til forskriften som skal være et verktøy for saksbehandlerne i de tre kommune og GLØR for å tilstrebe en lik håndtering av abonnentene iht forskriften. Videre gir et notat en definisjon på hva en boenhet er, men denne er ikke endret siden forrige forskrift. Så er det tegnet ut vendesløyfer og vendehammere (iht Statens vegvesen sine vegnormaler) som skal brukes for å sikre at GLØRs biler får trafikksikre løsninger når de må snu i enden av eller langsmed en veg. Side 20 av 41

21 Sak 40/14 Etter at forslaget var styrebehandlet første gang, har det ligget ute til offentlig høring , og det kom inn en merknad. Styret i GLØR 2. gangs behandlet så forskriften i sitt møte den 6. mars 2014 etter at arbeidsgruppa hadde bearbeidet innkomne innspill. Styret gjorde slik vedtak: «Styret vedtar forslaget til revidert forskrift for kommunal renovasjon i Gausdal, Lillehammer og Øyer kommuner og at dette oversendes til kommunene for endelig vedtak i kommune-styrene.» Vurdering: Revidering av forskriften er tilpasset gjeldene lover og forskrifter for kommunal renovasjon og gir grunnlag for en rettferdig og lik behandling av abonnentene i hele GLØR regionen. Forskriften gir også muligheter for differensiering og fortsatt stimulering til kildesortering. Den reviderte forskriften er utarbeidet med et overordnet dokument (Forskriften) og med tre vedlegg som beskriver de praktiske forholdene ved renovasjonen. Ved senere revideringer kan vedleggene endres uten at selve forskriften trenger å endres. Dette er en mer praktisk måte å være à jour på de praktiske forholdene uten å måtte gjennom saksbehandling i kommunestyrene og offentlige høringer. Det kom inn to innspill i høringsrunden fra en person, og de omhandlet klageordningene og at det bør innføres krav om avfallsbrønner i nye boligfelt. Innspillene er vurdert og bearbeidet inn i forskriften. Rådmannens forslag til innstilling: Forskrift for kommunal renovasjon i Gausdal, Lillehammer og Øyer kommuner, vedtas. Den reviderte forskriften skal gjelde fra 1. juli 2014 og den erstatter forskriften fra 1. januar GLØR iks tar ansvar for nødvendig kunngjøring av den nye forskriften. Sveinar Kildal Rådmann Torstein Hansen Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 39/14 Behandling: Enstemmig som rådmannens innstilling. Formannskapets innstilling: Forskrift for kommunal renovasjon i Gausdal, Lillehammer og Øyer kommuner, vedtas. Den reviderte forskriften skal gjelde fra 1. juli 2014 og den erstatter forskriften fra 1. januar GLØR iks tar ansvar for nødvendig kunngjøring av den nye forskriften. Side 21 av 41

22 Sak 41/14 KONSESJON PÅ ERVERV AV GNR/BNR 115/1 NORDRE MAGELI - KONSESJONSSØKER ANITA TAJET OG HÅVARD NYGÅRD Saksbehandler: Geir Halvor Vedum Arkiv: Arkivsaksnr.: 14/540 Saksnr.: Utvalg Møtedato 29/14 Planutvalget /14 Kommunestyret Vedlegg: Ingen. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Konsesjonssøknad datert Kjøpekontrakt mellom partene datert Landbrukstakst utstedt av takstmann Kai-Rune Tollefsen datert K-sak 19/09 Søknad om konsesjon på erverv av nordre Mageli gnr. 115, bnr. 1 Sammendrag: Anita Tajet og Håvard Nygård søker konsesjon på Nordre Mageli, g/bnr 115/1 i Øyer kommune. Formålet med ervervet er økologisk drift av gras- og saueproduksjon, hold av høns og hest. Avtalt pris kan aksepteres. Søkere antas å ha tilfredsstillende kvalifikasjoner for å erverve eiendommen. Rådmannen anbefaler at konsesjon innvilges. SAKSOPPLYSNINGER: Søker: Anita Tajet og Håvard Nygård. Saksutredning: Anita Tajet og Håvard Nygård søker konsesjon på Nordre Mageli g/bnr 115/1 i Øyer kommune. Selger er Mia Kristin og Hans Bjørne Hoel-Eriksen. Nordre Mageli ligger på nord- Tretten, ca. 340 m o.h. og 6 km fra Tretten sentrum. På garden har det i selgernes brukstid vært økologisk saue- og ammekudrift. Søkerne har i dag postadresse Oltedal i Gjesdal kommune i Rogaland. I følge konsesjonssøknaden har de bolig der som skal selges. I tillegg har de hus i Oslo og hytte i Flå. Nordre Mageli består iht. Gardskart av 98,7 daa fulldyrket jord, 82,9 daa innmarksbeite og daa produktiv skog. Annet areal utgjør 238,2 daa. Av den dyrka marka ligger 32,3 daa i Øyer Statsallmenning med seter på Nordre Veslesetra. Jordbruksarealene nede i bygda ligger rundt tunet. Skogbruksarealene ligger nordover fra garden i Rolldalen og mot Side 22 av 41

23 Sak 41/14 kommunegrensa mot Ringebu. Ca. 800 daa av skogen er underlagt verneplan for barskog med forbud mot hogst. Bygningsmassen på garden består av følgende: våningshus kårbolig driftsbygning kaldfjøs for kjøttfe eldhus smie 2 stabbur seterhus og vinterstue på setra diverse utløer, uthus og låver ved garden og på setra Den avtalte kjøpesum opplyses å være kr ,-. Lovgrunnlaget: I henhold til konsesjonsloven 2 kan ikke fast eiendom erverves uten tillatelse med mindre det er gjort unntak i lov eller forskrift. For denne eiendommen er det nødvendig med konsesjon og konsesjon skal vurderes etter konsesjonslova 1 og 9. Konsesjonsloven 1 sier: Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet for blant annet å tilgodese: 1. Framtidige generasjoners behov 2. Landbruksnæringen 3. Behovet for utbyggingsgrunn 4. Hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser 5. Hensynet til bosettingen Forhold som er av betydning for om konsesjon skal gis, er regulert i konsesjonsloven 9: Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det til fordel for søker legges særlig vekt på 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Vurdering: Prisvurdering: Gjennom rundskriv har Landbruks- og matdepartementet gitt retningslinjer om hvordan pris på landbrukseiendommer skal vurderes i konsesjonssaker. Etter rundskrivene M-3/2002, M- 7/2002, M-4/2004, M-3/2009 og M-1/2010 skal avkastningsverdien legges til grunn ved vurdering av prisen på landbrukseiendommer og kapitaliseringsrentefoten skal være 4 % for Side 23 av 41

24 Sak 41/14 vurdering av jord- og skogarealer. Ved vurdering av bygg skal prinsippet om nedskrevet gjenanskaffelsesverdi benyttes. Dette innebærer antagelser om nyanleggskostnad i dag for en tilsvarende bygning, korrigert for alder, størrelse, slitasje, vedlikehold og egnethet etter dagens normer og krav. For enkelte bolighus kan det være aktuelt å nytte årlig netto utleieverdi som verdsettingsgrunnlag. Iht. rundskriv M-3/2002 skal fullstendige verdiberegninger bare utføres i konsesjonssaker hvor det er tvil om den avtalte kjøpesum er i samsvar med konsesjonsloven 1 nr. 4. Er det ikke tvil med hensyn til kjøpesummen, må vurderingen av prisspørsmålet synliggjøres i saksutredningen på en enklere og mindre arbeidskrevende måte enn en fullstendig verdiberegning. Nordre Mageli har vært på salg 2 ganger tidligere det siste ti-året. Nåværende eiere kjøpte bruket og fikk konsesjon på dette i Kjøpesummen var da kr , altså kr mindre enn nå. I sin bruksperiode har selgerne bl.a. satt opp et enkelt utefjøs for hold av ammeku. I K-sak 19/09 var rådmannens forslag at prisen kunne aksepteres, hvilket også ble vedtak i kommunestyret. I lys av bl.a. de investeringer som er gjort og inflasjon i perioden mener rådmannen at kjøpesummen kr kan aksepteres. Hensynet til bosetting: I følge konsesjonsloven 9 1. ledd pkt. 2 skal det vurderes om erververs formål ivaretar hensynet til bosettingen i området. Videre følger det av ledd at det skal tas stilling til om boplikt er påkrevd ut fra hensynet til bosetting, helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet, og om boplikten skal være personlig for eier. Vanligvis er det slik at en bebodd eiendom holdes bedre i stand enn en ubebodd eiendom. Dermed vil boplikt være påkrevd ut fra hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Erfaringer viser også at eiendommer som bebos av eier holdes i bedre hevd enn eiendommer som blir leid ut. Når eiendommen bebos av eier, gir det også større deltagelse i lokalmiljøet da leietagere oftere skifter bosted. Rådmannen mener derfor at Nordre Mageli bør ha personlig boplikt. Det er kommunen som setter vilkår for konsesjon, og dermed hvor lang boplikten skal være. I slike sammenhenger har det vært vanlig å sette vilkår om 5-års boplikt, som er det samme som den lovbestemte boplikten for overdragelse på odel. Det bør settes som vilkår at kjøper bosetter seg på eiendommen innen ett år og bor der i minimum fem år. Søkers kvalifikasjoner: Det oppgis i søknaden at det er ervervet erfaring fra arbeid på garder både i inn- og utland. Driftsopplegget som er skissert tilsier at det er en fordel med erfaringer fra landbruksdrift. Det vurderes at søkernes kvalifikasjoner til tilfredsstillende. De øvrige vilkår i konsesjonsloven 9 ansees som oppfylt. Rådmannens forslag til innstilling: 1. Øyer kommune gir i medhold av konsesjonsloven av og 9 konsesjon til Anita Tajet og Håvard Nygård på erverv av landbrukseiendommen g/bnr 115/1 i Øyer Side 24 av 41

25 Sak 41/14 kommune. Det gis også konsesjon på festeforholdet til g/bnr/fnr 155/1/838 i Øyer Statsallmenning 2. Den avtalte kjøpesummen godkjennes 3. Med hjemmel i konsesjonsloven 11 settes det vilkår for konsesjon at erverver tilflytter eiendommen og tar denne som sin reelle bolig innen ett år fra overtagelse og bebor den i minimum 5 år fra tidspunkt for registrering av bosted Iht. jordloven 8 er det driveplikt på all landbruksjord. Søker gjøres med dette oppmerksom på at innen ett år etter overtagelse må det tas stilling til om jorda skal drives av søker eller leies bort. Dersom søker velger å leie bort jordbruksarealene må dette dokumenteres med 10-års leiekontrakt. Denne skal fremlegges Landbrukskontoret i Lillehammer-regionen. Sveinar Kildal Rådmann Geir Halvor Vedum Behandling/vedtak i Planutvalget den sak 29/14 Behandling: Enstemmig som rådmannens innstilling. Planutvalgets innstilling: Øyer kommune gir i medhold av konsesjonsloven av og 9 konsesjon til Anita Tajet og Håvard Nygård på erverv av landbrukseiendommen g/bnr 115/1 i Øyer kommune. Det gis også konsesjon på festeforholdet til g/bnr/fnr 155/1/838 i Øyer Statsallmenning Den avtalte kjøpesummen godkjennes Med hjemmel i konsesjonsloven 11 settes det vilkår for konsesjon at erverver tilflytter eiendommen og tar denne som sin reelle bolig innen ett år fra overtagelse og bebor den i minimum 5 år fra tidspunkt for registrering av bosted Iht. jordloven 8 er det driveplikt på all landbruksjord. Søker gjøres med dette oppmerksom på at innen ett år etter overtagelse må det tas stilling til om jorda skal drives av søker eller leies bort. Dersom søker velger å leie bort jordbruksarealene må dette dokumenteres med 10-års leiekontrakt. Denne skal fremlegges Landbrukskontoret i Lillehammer-regionen. Side 25 av 41

26 Sak 42/14 UTBYGGINGSAVTALE - OMRÅDE BENEVNT H2 I KOMMUNEDELPLANEN FOR ØYER SØR 102B DETALJREGULERING - HAFJELLTOPPEN HYTTEGREND Saksbehandler: Bente Moringen Arkiv: REGPL 102b Arkivsaksnr.: 13/161 Saksnr.: Utvalg Møtedato 25/14 Planutvalget /14 Kommunestyret Vedlegg: 1. Utbyggingsavtale for Hafjelltoppen hyttegrend område benevnt H2 i kommunedelplanen for Øyer sør, datert Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 1. Utbyggingsprogrammet for KDP Øyer sør, vedtatt Særutskrift fra PU-sak 6/14, Merknad fra Oppland fylkeskommune, datert Merknad fra Fylkesmannen i Oppland, datert 28. mars 2014 Sammendrag: Øyer kommune vedtar i henhold til plan- og bygningslovens 17-4 utbyggingsavtalen for Hafjelltoppen hyttegrend område benevnt H2 i Kommunedelplanen for Øyer sør, mellom Øyer kommune og Gaiatoppen AS, datert Saksutredning: Utbyggingsavtalen ble behandlet i planutvalget den Siden avtalen omhandler at utbygger bekoster tiltak som er nødvendig for utbyggingen, bygger avtalen på kompetansen i plan- og bygningslovens 17-4, og forslaget til avtale ble derfor lagt ut til offentlig ettersyn. Høringspapirene for utbyggingsavtalen ble sendt ut den og annonsert i GD Det ble satt en frist for å komme med uttalelser til planforslaget innen den Det kom inn 2 merknader. Merknadene var fra Oppland Fylkeskommune og Fylkesmannen i Oppland, og hadde ingen merknader til saken. Vurdering: I henhold til plan- og bygningslovens 17-4 kan ikke utbyggingsavtalen bli vedtatt før reguleringsplanen for området er vedtatt. Gjeldene reguleringsplan for området - 201B Detaljregulering Hafjelltoppen hyttegrend, ble vedtatt av Kommunestyret den , sak 12/14. På bakgrunn av at det ikke har innkommet merknader til utbyggingsavtalen, anbefaler rådmannen at avtalen, som har ligget ute til offentlig ettersyn, blir vedtatt. Rådmannens forslag til innstilling: Øyer kommune vedtar i henhold til plan- og bygningslovens 17-4 utbyggingsavtalen for Side 26 av 41

27 Sak 42/14 Hafjelltoppen hyttegrend område benevnt H2 i Kommunedelplanen for Øyer sør, mellom Øyer kommune og Gaiatoppen AS, datert Sveinar Kildal Rådmann Bente Moringen Behandling/vedtak i Planutvalget den sak 25/14 Behandling: Enstemmig som rådmannens innstilling, Planutvalgets innstilling: Øyer kommune vedtar i henhold til plan- og bygningslovens 17-4 utbyggingsavtalen for Hafjelltoppen hyttegrend område benevnt H2 i Kommunedelplanen for Øyer sør, mellom Øyer kommune og Gaiatoppen AS, datert Side 27 av 41

28 Sak 43/14 REGULERINGSPLAN FOR SKALMSTADENGA Saksbehandler: Helge Haugan Arkiv: REGPL Arkivsaksnr.: 13/737 Saksnr.: Utvalg Møtedato 26/14 Planutvalget /14 Kommunestyret Vedlegg: Vedlegg 1 Plankart, datert Vedlegg 2 Reguleringsbestemmelser, datert Vedlegg 3 Planbeskrivelse, datert Vedlegg 4 Risiko og sårbarhetsanalyse, Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Merknader til offentlig ettersyn Særutskrift fra sak 5/ Sammendrag: I medhold av Plan- og bygningslovens vedtar kommunestyret i Øyer reguleringsplan for Skalmstadenga (område B 12 e), med plankart og reguleringsbestemmelser datert Saksutredning: Forslagstiller: Reguleringsplanen er utarbeidet av Planråd AS på vegne av Odd Bræin. Gjeldende planer Gjeldene plangrunnlag er kommunedelplan for Øyer sør med tilhørende føringer for område B 12 e, - plan vedtatt Beliggenhet Planområdet ligger på sørsiden av Hafjell alpinanlegg, ved Skalmstad, mellom Bagstadvegen og Fylkesveg 361 (Ihlekrysset). Området har adkomst fra fylkesveg 361. Avkjøring fra fylkesvegen og inn på privat veg frem til planområdet er avklart med Statens vegvesen. Planprosess Planforslaget ble behandlet i møtet i planutvalget , sak 5/14 og vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn. Varsel om offentlig ettersyn ble annonsert i GD og naboer, berørte parter og regionale myndigheter ble varslet gjennom brev datert Planforslaget har vært ute til offentlig ettersyn i perioden og ved fristens utløp er det kommet 6 merknader. Disse er her gjengitt i sammendrag med rådmannens kommentarer: Side 28 av 41

29 Sak 43/14 1. Fylkesmannen i Oppland, brev av Fylkesmannen mener 4 eneboliger på 4 daa gir for dårlig utnyttelse av arealet og ber kommunen kreve høyere utnytting. Dyrka mark bør ikke legges ut til grønnstruktur og grønnstrukturen bør ikke gå lenger øst enn østlig avgrensning av byggeområdet B1 og B2. Grønnstruktur/turdrag er ikke riktig arealformål for lekeplass og uteoppholdsareal og bør endres. Fylkesmannen mener det bør sikres opparbeiding av lekeplass og ber kommunen ta dette inn i reguleringsbestemmelser. Med hensyn til aldersstrukturen i kommunen bør det vurderes å stille krav til høyere andel tilgjengelige boliger enn 20 % tilpasset universell utforming. Landskapshensyn burde i større gra vært sikret gode landskapatilpassede løsninger i planen. Landbrukshensyn. Planområdet var 7,5 daa ved varsel om oppstart av planarbeidet, - hvorav 4,5 daa dyrka mark. Planområdet er utvidet til 9 daa i planforslaget og er ikke forenlig med kommuneplanen. En altfor lav utnyttelse av arealet som burde ha en minimumsutnytting på 2 2,5 ganger høyere. Rådmannen viser til saksframlegget ved første gangs behandling hvor avviket fra kommunedelplanen er omtalt. 4 eneboliger på ca. 4 daa gir 1 enebolig/tomannsbolig pr dekar. I reguleringsbestemmelsene er det regulert for enebolig, enebolig med utleieenhet eller tomannsbolig, - jf. pkt 2.1. Dette området er ikke et sentrumsnært boligområde slik det vurderes lokalt. Disse tomtene er for de som ønsker seg enebolig på forholdsvis store tomter. Sentrumsnært i Øyer er, slik rådmannen oppfatter det, områdene Granrudmoen, Trodal, Aronsveen mv. Grønnstrukturen i planen er ikke dyrka mark men område med kratt og løvskog. Rådmannen imøtekommer allikevel merknaden og justerer grøntstrukturen tilsvarende fylkesmannens merknad. Merknad til lekeplass imøtekommes og sikres gjennom areal mellom B1 og B2 til lek i plankart og reguleringsbestemmelser. Universell utforming. Andel boliger tilpasset universell utforming skal gjelde for alle boliger som har adkomst som tilfredsstiller krav til tilgjengelighet og som har alle hovedfunksjoner på inngangsplanet. Dette er gjeldende bestemmelser i TEK 10 og er ivaretatt i bestemmelse pkt 1.2. Merknad til universell utforming og endring av antall enheter med krav til universell utforming imøtekommes ikke, da terrengmessige forhold er avgjørende for hvorvidt dette er mulig. Antall boliger som skal tilfredsstille krav til universell utforming skal ikke være mindre enn 20 %. Planområdet. Plangrense er endret ved reduksjon av grøntområdet mellom B1/B2 og Bagstadvegen. Dette gir et planområde mer i samsvar med opplysninger og plangrense gitt ved varsel om planoppstart. Landskapshensyn /-tilpasning. Terrenget er sterkt stigende mot øst med stigning varierende fra 1:4 til ca. 1:2 i de bratteste partiene. De bratteste områdene krever grundige vurderinger og terrengmessige tiltak. Terreng med stigning 1: 4 / 1:3 med bygge dybde på inntil 10 m gir en etasjehøyde. Dette er en kjent og vanlig Side 29 av 41