Møteinnkalling. Utvalg: Kommunestyre Møtested: Kommunestyresalen, Rollag kommunehus Dato: Tidspunkt: 18:00

Transkript

1 Rollag kommune Møteinnkalling Utvalg: Kommunestyre Møtested: Kommunestyresalen, Rollag kommunehus Dato: Tidspunkt: 18:00 Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn på sekretærens kontor. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf , v/per Thorstein Raunholm. Anser noen at de er inhabile i en sak, må det meldes fra om dette. Utvalget vil ta standpunkt til inhabilitetsspørsmålet, jfr forvaltningsloven. Vararepresentanter møter etter nærmere melding. Rollag kommune, Dag Lislien Ordfører

2 Sakskart: Utvalgs Saksnr: Sakstittel Lukket/åpen PS 11/19 Godkjenning av protokoll fra møte , og PS 12/19 Meldinger og orienteringer Referatsaker RS 1/19 RS 2/19 RS 3/19 Budsjett Idrettskolen Numedal Folkehøgskole og Rollag ressurssenter KF Årsmelding Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat Stadfestelse av ny politivedtekt for Rollag kommune PS 13/19 Årsrapport om kontrollutvalgets virksomhet i 2018 PS 14/19 Høring - Planprogram for Fossan slamlagune - 65/1 PS 15/19 PS 16/19 PS 17/19 PS 18/19 PS 19/19 Eiendomsskatt Omtaksering / kontorjustering. Utvidelse av Kongsbergregionen IKT - endring av vedtekter Endring av vedtekter for Rollag kommunale barnehage Låneopptak fra Husbanken for videretildeling til startlån. Søknad om redusert pris for kjøp av kommunale tomter for bygging av seniorboliger i Veggli - seniorboliggruppa

3 PS 11/19 Godkjenning av protokoll fra møte , og

4 ROLLAG KOMMUNE Rollag : Arkiv : 033 Saksmappe : 2019/116 Avd. : Sentraladministrasjonen Saksbehandler : Per Thorstein Raunholm Meldinger og orienteringer MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Kommunestyre /19 Ordfører orienterte om følgende:

5 Referatsaker RS 1/19 Budsjett Idrettskolen Numedal Folkehøgskole og Rollag ressurssenter KF

6 Idrettsskolen Numedal Folkehøgskole og Rollag ressurssenter KF Budsjett 2019 Desember 2018

7 Protokoll fra styrets behandling av budsjett 2019 i møte : Sak 45/18 Budsjett for Rektor redegjorde for forslag til budsjett for Pkt 8; Rettelse; Skal stå 2019 i stedet for 2018 på «Totalt over budsjett 2018». Ref. forslag til vedtak skal også inntektssiden vurderes slik at helheten i henhold til både utgifter og inntekter vurderes. Vedtak; Rektors forslag til vedtak ble vedtatt. 2

8 Målgruppe for tjenesten Idrettsskolen har ansvaret for følgende tjenester: Tjeneste Målgruppe Antall Folkehøgskole langkurs Ungdom fra 18 år til Idrettsskolens aktivitets og kompetansesenter Ungdom og voksne 300 IAKS utleie og kurs Idrettsskolens aktivitetssenter IAS Barn/ungdom/voksne 200 Utviklingstrekk Elevtallsutvikling basert på innrapporterte tall til kunnskapsdepartementet. Skoleår Høst Vår Elevtall år Kortkurs/pr. år Dep. tall Maks elevtall 2011/ / / / / / / / ?? 106 Som det fremgår av tabell har skolen hatt noe varierende elevtall fra skoleåret 2011/12 til inneværende skoleår 2018/19. Maks elevtall for skolen er 106. Skolen har 103 sengeplasser. Snitt elevtall med kortkurs i et 7 års perspektiv er Snitt elevtall er akseptabelt. Antall kortkurselever er viktig i år der langkurset ikke rekrutterer opp mot maks elevtall. Kortkursene vil fases ut i løpet av Da blir det enda viktigere å rekruttere på langkurs. Mål: Maks tall elever langkurs og kortkurs mellom Ut i fra overstående tabell har skolen innfridd mål 6 av de siste 8 år. Elevtall fordelt på linjer 2012/ /19. Skolen har lærerkapasitet til å tilby 6-7 linjer. Vi markedsfører 8. Kriterier for oppstart av linje er : 10 elever ved skolestart. Ønsket antall på linje er i snitt: Linje maks 12/13 13/1 14/1 15/1 16/1 17/1 18/1 19/2 Tot Snitt Fotball Ballsport Linje X Fitness GX Fitness-OCR LinjeX-villmark Ledertrening Movement-Cult. 4 4 Jibb * Dans/cheerdance Tabellen viser et bra elevsnitt på linjer som Fotball, Linje X, Fitness og Ballsport/idrett. Skoleåret 2018/19 har vi startet opp 3 nye linjer. Dette er en del av Prosjektet Idrettsskolen LinjeX-Villmark og Fitness-OCR har rekruttert elever innenfor rammen av hva vi krever for oppstart. Linjene Fitness GX og Movement Culture har begge 4 elever hver. I utgangspunktet skulle disse ikke starte opp. Med bakgrunn i at alle Fitness linjene 3

9 kan samarbeide på deler av undervisningsopplegget og at vi ønsker at linjene blir markedsført gjennom et skoleår, har vi allikevel valgt å starte de opp. Skolen markedsfører halvt års kurs på de fleste linjene. Det har som konsekvens at 3 elever slutter til jul 2018, mens 7 elever starter i januar. Jibbing og dans har hatt en stor nedgang i elevtall. Jibbing ble nedlagt som egen linje fra høsten Dans ble endret til Cheerdance. Hardhaus, Idrettspsykologi og Viking Birkebeiner er andre linjer vi hat prøvd å markedsføre uten at disse linjene har gitt skolen elever. De er derfor lagt på is inntil videre. Tabell viser linjer i 2018/19 og nye linjer for 2019/20. Linje 2018/19 Linje 2019/20 Fotball Futsal 17 Fotball Futsal - jenter Linje X -Action 20 Linje X - Action Fitness-GX - instruktør 4 Fitness GX - Instruktør Movement Culture 0 Movement Culture Ballsport Ballsport LinjeX-Villmark 12 LinjeX-Villmark Fitness -OCR 12 Crossfit OCR Ledertrening 2. års elever 6 Ledertrening 2. års elever 4-6 Av de 8 linjene har skolen kapasitet til å starte opp 7 inkludert Ledertrening-2. års elever. Den siste satt til 4-6 elever. Regner vi flat fordeling på 6 linjer og 103 elever som maks tall i forhold til sengekapasitet bør vi opp i 17 elever pr. linje. Det er et mål å få tilnærmet lik fordeling på linjene. Årsverk fordelt på ulike ansvar/tjenester Område Årsverk 2017/ / /20 Merknader Ledelse Rektor/daglig leder Inspektør Internatleder Internatleder Kontorleder Totalt ledelse Pedagoger Kjøkken Kokk Internatassistenter Renhold Skole Svømmehall Idrettshall Svømmehall Bademester Badevakt Vaktmester Skole Ytre anlegg Idrettshall Kontor Sekretær IAKS Prosjekt Totalt

10 Økonomiske rammer. i 1000kr 2019 Utgifter Lønn og sosiale utgifter Varer og tjenester Eksterne finansutgifter Totalt Inntekter Statstilskudd, elevinnbetalinger osv Overføring fra bundet driftsfond Sum inntekter Nye tiltak: Målindikatorer: Økonomi: Avvik (merforbruk +, mindreforbruk -) 0,- 0,- 0,. 0.- Medarbeidere: Gjennomførte medarbeidersamtaler 100 % 50% 50% 100% Medarbeiderundersøkelse 100% 100 % 100% 100% 100% Gjennomsnittlig stillingsprosent pr. ansatt 80 % 80 % 0.85% 0.85% 0.85% Sykefravær i % 4 % 5.0% 5.0% 5.0% 5.0% Antall pedagoger med godkjent lærerutdanning 90 % 90 % 90% 90% 100% Antall pedagoger uten godkjent lærerutdanning Gjennomsnitt ant. dager etterutdanning pr. lærer Antall ansatte under videreutdanning Antall ansatte med seniortiltak Produksjonsfaktor: Dekningsgrad elevantall langkurset/103 elever 85 % 100 % 95% % % Fullverdi gjennomføring av skoleåret/103 95% 95% 95% 95% 95% Omdømme anbefale skolen til andre 95 % 95 % 90% 90% 90% Kortkurselever omregnet til årselever Deltagelse på IAS- kurs i skoleåret IAKS - produksjon sommer + ekstraordinært Antall overnattinger ut over elever B800/N515 B800/N Gjennomført vedlikehold jmfr plan IKT Kompetanse E-handel 70 % 80 % 80% 80% 80% Informasjon: Oppdatert hjemmeside Ja Ja Ja Ja Ja Oppdatert skolebrosjyre Ja Ja Ja Ja Ja Brukerperspektiv (kvalitet i tjenesten) Brukerundersøkelse deltakelse elever 85% 85% 85% 85% 85% 5

11 Driftsbudsjett Budsjett 2019 Budsjett 2018 Regnskap 2017 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Overføringer uten krav til motytelse Sum driftsinntekter DRIFTSUTGIFTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i foretakets tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter foretakets tjensteproduksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat EKSTERNE FINANSINNTEKTER Renteinntekter og utbytte Mottatte avdrag på lån Sum eksterne finansinntekter EKSTERNE FINANSUTGIFTER Renteutgifter og låneomkostninger Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat BRUK AV AVSETNINGER Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger AVSETNINGER Overført til investeringsregnskapet Avsatt til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Sum avsetninger Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk

12 Sammendrag driftsbudsjett Budsjett 2019 Budsjett 2018 Regnskap 2017 Skolen Internat Ekstrordinær aktivitet Svømmehall Idrettshall Boliger Idrettslag Bygninger Renter og avdrag Interne transaksjoner IAKS Mindreforbruk Investeringsbudsjett Tall i 1 kroner Budsjett 2019 Budsjett 2018 Regnskap 2017 FINANSIERINGSBEHOV Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket Avsetninger Årets finansieringsbehov FINANSIERING Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket / Udisponert

13 Detaljert driftsbudsjett 2019 Konto Konto (T) Ansvar Ansvar (T) Budsjett 2019 Opprinnelig budsjett 2018 Regnskap Fast lønn 5000 Skolen Fast lønn lærere 5000 Skolen Vikar ved sykdom 5000 Skolen Ekstrahjelp 5000 Skolen Overtid 5000 Skolen Lørdags- og søndagstillegg 5000 Skolen Kvelds- og nattillegg 5000 Skolen Annen lønn 5000 Skolen Tilfelding lønn / honorar 5000 Skolen Avg.pl./trekkpl. km.godtgjørelse 5000 Skolen Avg.pl. telefongodtgj Skolen Møtegodtgjørelse 5000 Skolen Pensjonsinnskudd KLP 5000 Skolen Pensjonsinnskudd - lærere SPK 5000 Skolen Gruppeliv 5000 Skolen Ulykkesforsikring avg.fri 5000 Skolen Arbeidsgiveravgift 5000 Skolen Refusjon sykepenger 5000 Skolen Refusjon foreldrepenger 5000 Skolen Lønnsutgifter inkl refusjon folketrygden 5000 Skolen Kontorutgifter 5000 Skolen Abonnementer 5000 Skolen Bøker klasse-/lærerbibliotek 5000 Skolen Matvarer 5000 Skolen Representasjon 5000 Skolen Renhold 5000 Skolen Velferdsmidler 5000 Skolen Diverse driftsutgifter 5000 Skolen Driftsutgifter biler 5000 Skolen Telefonutgifter 5000 Skolen Portoutgifter 5000 Skolen Bankgebyr Spb.1/DNB 5000 Skolen Informasjon 5000 Skolen Kurs 5000 Skolen Opplæring 5000 Skolen Skyss og kost 5000 Skolen Arbeidstøy 5000 Skolen Div. reiseutlegg (ikke oppg.pl.) 5000 Skolen Andre oppg.pl. godtgjøringer 5000 Skolen La Santa/felles skoletur 5000 Skolen Reiseutg underv. og studenter 5000 Skolen Elektrisitet 5000 Skolen Forsikring 5000 Skolen Andre avgifter 5000 Skolen Kommunale avgifter 5000 Skolen Utstyr og inventar 5000 Skolen EDB-utstyr 5000 Skolen Leasing-/serviceavtaler 5000 Skolen Vedlikehold 5000 Skolen Vintervedlikehold 5000 Skolen Vedlikehold av anlegg 5000 Skolen

14 Konto Konto (T) Ansvar Ansvar (T) Budsjett 2019 Opprinnelig budsjett 2018 Regnskap Brannsikring 5000 Skolen EDB - tjenester 5000 Skolen Ekstern konsulenthjelp 5000 Skolen Andre tjenester 5000 Skolen Varer og tjenester i komm. tjensteprod Skolen Refusjon - distriktsrevisjon 5000 Skolen Kjøp fra egen kommune 5000 Skolen Varer og tjenester som erst. komm. tjenesteprod Skolen Merverdiavg på vederlag 5000 Skolen Tap på krav 5000 Skolen Overføringer 5000 Skolen Bundne driftsfond (2.51) 5000 Skolen Avskrivinger 5000 Skolen Finansutgifter og finansieringstransaksjoner 5000 Skolen Salg- og leieinntekter 5000 Skolen Gebyrer 5000 Skolen Div. andre inntekter 5000 Skolen Kursavgifter 5000 Skolen Egenandeler 5000 Skolen Salgsinntekter 5000 Skolen Refusjon fra staten 5000 Skolen Komp.for mva utgiftsført - Drift 5000 Skolen Refusjoner 5000 Skolen Overf. fra fylkeskommunen 5000 Skolen Overf. fra andre kommuner 5000 Skolen Overføringer fra andre 5000 Skolen Overføringer 5000 Skolen Renter på bankinnskudd 5000 Skolen Renter av andre fordringer 5000 Skolen Disp.fond (2.58) 5000 Skolen Finansinntekter og finansieringstransaksjoner 5000 Skolen Skolen Fast lønn 5010 Internat Lør/søn t-trinn 5010 Internat Vikar ved sykdom 5010 Internat Ekstrahjelp 5010 Internat Overtid 5010 Internat Lørdags- og søndagstillegg 5010 Internat Kvelds- og nattillegg 5010 Internat Helligdagstillegg 5010 Internat Avg.pl./trekkpl. km.godtgjørelse 5010 Internat Avg.pl. telefongodtgj Internat Pensjonsinnskudd KLP 5010 Internat Gruppeliv 5010 Internat Ulykkesforsikring avg.fri 5010 Internat Arbeidsgiveravgift 5010 Internat Refusjon sykepenger 5010 Internat Refusjon foreldrepenger 5010 Internat Lønnsutgifter inkl refusjon folketrygden 5010 Internat

15 Konto Konto (T) Ansvar Ansvar (T) Budsjett 2019 Opprinnelig budsjett 2018 Regnskap Kontorutgifter 5010 Internat Abonnementer 5010 Internat Fritt skolematriell 5010 Internat Bøker klasse-/lærerbibliotek 5010 Internat Medisiner 5010 Internat Matvarer 5010 Internat Toalett-/tørkepapir m.v Internat Renhold 5010 Internat Diverse driftsutgifter 5010 Internat Leasingbiler - dr.utg Internat Driftsutgifter biler 5010 Internat Telefonutgifter 5010 Internat Portoutgifter 5010 Internat Informasjon 5010 Internat Kurs 5010 Internat Opplæring 5010 Internat Skyss og kost 5010 Internat Arbeidstøy 5010 Internat Arbeidstøy 5010 Internat Div. reiseutlegg (ikke oppg.pl.) 5010 Internat Skoleskyss 5010 Internat La Santa/felles skoletur 5010 Internat Elevrådet 5010 Internat Skolegensere 5010 Internat Reiseutg underv. og studenter 5010 Internat Linjetur 5010 Internat Linjetur Høst 5010 Internat Elektrisitet 5010 Internat Forsikring 5010 Internat Andre avgifter 5010 Internat Kommunale avgifter 5010 Internat Utstyr og inventar 5010 Internat Læremidler og undervisningsutstyr 5010 Internat Leasing-/serviceavtaler 5010 Internat Vedlikehold 5010 Internat Vintervedlikehold 5010 Internat Vedlikehold av anlegg 5010 Internat Vedlikehold / drift 5010 Internat Ekstern konsulenthjelp 5010 Internat Interne overføringer 5010 Internat Varer og tjenester i komm. tjensteprod Internat Merverdiavg på vederlag 5010 Internat Overføringer 5010 Internat Bundne driftsfond (2.51) 5010 Internat Avskrivinger 5010 Internat Finansutgifter og finansieringstransaksjoner 5010 Internat Skolepenger 5010 Internat Gebyrer 5010 Internat Medlemskontingenter 5010 Internat Div. andre inntekter 5010 Internat

16 Konto Konto (T) Ansvar Ansvar (T) Budsjett 2019 Opprinnelig budsjett 2018 Regnskap Betaling for kost 5010 Internat Betaling for kost - ansatte 5010 Internat Salgsinntekter 5010 Internat Komp.for mva utgiftsført - Drift 5010 Internat Refusjoner 5010 Internat Overf. fra andre kommuner 5010 Internat Overføringer 5010 Internat Bundne driftsfond (2.51) 5010 Internat Finansinntekter og finansieringstransaksjoner 5010 Internat Internat Andre vikariater 5020 Ekstraordinær aktivitet Ekstrahjelp 5020 Ekstraordinær aktivitet Overtid 5020 Ekstraordinær aktivitet Lørdags- og søndagstillegg 5020 Ekstraordinær aktivitet Kvelds- og nattillegg 5020 Ekstraordinær aktivitet Helligdagstillegg 5020 Ekstraordinær aktivitet Pensjonsinnskudd KLP 5020 Ekstraordinær aktivitet Pensjonsinnskudd - lærere SPK 5020 Ekstraordinær aktivitet Arbeidsgiveravgift 5020 Ekstraordinær aktivitet Lønnsutgifter inkl refusjon folketrygden 5020 Ekstraordinær aktivitet Fritt skolematriell 5020 Ekstraordinær aktivitet Matvarer 5020 Ekstraordinær aktivitet Renhold 5020 Ekstraordinær aktivitet Diverse driftsutgifter 5020 Ekstraordinær aktivitet Driftsutgifter biler 5020 Ekstraordinær aktivitet Elektrisitet 5020 Ekstraordinær aktivitet Kommunale avgifter 5020 Ekstraordinær aktivitet Andre tjenester 5020 Ekstraordinær aktivitet Varer og tjenester i komm. tjensteprod Ekstraordinær aktivitet Merverdiavg på vederlag 5020 Ekstraordinær aktivitet Overføringer 5020 Ekstraordinær aktivitet Salg- og leieinntekter 5020 Ekstraordinær aktivitet Div. andre inntekter 5020 Ekstraordinær aktivitet Salgsinntekter 5020 Ekstraordinær aktivitet Komp.for mva utgiftsført - Drift 5020 Ekstraordinær aktivitet Refusjoner 5020 Ekstraordinær aktivitet Ekstraordinær aktivitet Fast lønn 5030 Svømmehall Kveld/natt t-trinn 5030 Svømmehall Vikar ved sykdom 5030 Svømmehall Andre vikariater 5030 Svømmehall Ekstrahjelp 5030 Svømmehall Kvelds- og nattillegg 5030 Svømmehall Avg.pl./trekkpl. km.godtgjørelse 5030 Svømmehall Avg.pl. telefongodtgj Svømmehall Pensjonsinnskudd KLP 5030 Svømmehall Gruppeliv 5030 Svømmehall Ulykkesforsikring avg.fri 5030 Svømmehall Arbeidsgiveravgift 5030 Svømmehall Lønnsutgifter inkl refusjon folketrygden 5030 Svømmehall

17 Konto Konto (T) Ansvar Ansvar (T) Budsjett 2019 Opprinnelig budsjett 2018 Regnskap Kontorutgifter 5030 Svømmehall Toalett-/tørkepapir m.v Svømmehall Kjemikalier 5030 Svømmehall Diverse driftsutgifter 5030 Svømmehall Prøveanalyser 5030 Svømmehall Telefonutgifter 5030 Svømmehall Skyss og kost 5030 Svømmehall Arbeidstøy 5030 Svømmehall Div. reiseutlegg (ikke oppg.pl.) 5030 Svømmehall Elektrisitet 5030 Svømmehall Forsikring 5030 Svømmehall Kommunale avgifter 5030 Svømmehall Utstyr og inventar 5030 Svømmehall Læremidler og undervisningsutstyr 5030 Svømmehall Leasing-/serviceavtaler 5030 Svømmehall Vedlikehold 5030 Svømmehall Vedlikehold / drift 5030 Svømmehall Varer og tjenester i komm. tjensteprod Svømmehall Kjøp fra egen kommune 5030 Svømmehall Varer og tjenester som erst. komm. tjenesteprod Svømmehall Merverdiavg på vederlag 5030 Svømmehall Overføringer 5030 Svømmehall Avskrivinger 5030 Svømmehall Finansutgifter og finansieringstransaksjoner 5030 Svømmehall Skolepenger 5030 Svømmehall Andre inntekter 5030 Svømmehall Div. andre inntekter 5030 Svømmehall Billettinntekter 5030 Svømmehall Salgsinntekter 5030 Svømmehall Komp.for mva utgiftsført - Drift 5030 Svømmehall Refusjon fra egen kommune 5030 Svømmehall Interne overføringer 5030 Svømmehall Refusjoner 5030 Svømmehall Svømmehall Fast lønn 5040 Idrettshall Pensjonsinnskudd KLP 5040 Idrettshall Gruppeliv 5040 Idrettshall Arbeidsgiveravgift 5040 Idrettshall Lønnsutgifter inkl refusjon folketrygden 5040 Idrettshall Toalett-/tørkepapir m.v Idrettshall Telefonutgifter 5040 Idrettshall Skyss og kost 5040 Idrettshall Elektrisitet 5040 Idrettshall Forsikring 5040 Idrettshall Utstyr og inventar 5040 Idrettshall Læremidler og undervisningsutstyr 5040 Idrettshall Leasing-/serviceavtaler 5040 Idrettshall Vedlikehold 5040 Idrettshall Vintervedlikehold 5040 Idrettshall Brannsikring 5040 Idrettshall Varer og tjenester i komm. tjensteprod Idrettshall

18 Konto Konto (T) Ansvar Ansvar (T) Budsjett 2019 Opprinnelig budsjett 2018 Regnskap Merverdiavg på vederlag 5040 Idrettshall Overføringer 5040 Idrettshall Avskrivinger 5040 Idrettshall Finansutgifter og finansieringstransaksjoner 5040 Idrettshall Skolepenger 5040 Idrettshall Andre inntekter 5040 Idrettshall Div. andre inntekter 5040 Idrettshall Salgsinntekter 5040 Idrettshall Refusjon fra staten 5040 Idrettshall Komp.for mva utgiftsført - Drift 5040 Idrettshall Interne overføringer 5040 Idrettshall Refusjoner 5040 Idrettshall Bundne driftsfond (2.51) 5040 Idrettshall Finansinntekter og finansieringstransaksjoner 5040 Idrettshall Idrettshall Vedlikehold 5060 Boliger Varer og tjenester i komm. tjensteprod Boliger Merverdiavg på vederlag 5060 Boliger Overføringer 5060 Boliger Husleieinntekter 5060 Boliger Salgsinntekter 5060 Boliger Komp.for mva utgiftsført - Drift 5060 Boliger Refusjoner 5060 Boliger Boliger Diverse driftsutgifter 5070 Idrettslag Andre avgifter 5070 Idrettslag Utstyr og inventar 5070 Idrettslag Varer og tjenester i komm. tjensteprod Idrettslag Tap på krav 5070 Idrettslag Overføringer 5070 Idrettslag Kursavgifter 5070 Idrettslag Salgsinntekter 5070 Idrettslag Komp.for mva utgiftsført - Drift 5070 Idrettslag Refusjoner 5070 Idrettslag Overf. fra andre kommuner 5070 Idrettslag Overføringer fra andre 5070 Idrettslag Overføringer 5070 Idrettslag Idrettslag Andre vikariater 5080 Bygninger Ekstrahjelp 5080 Bygninger Overtid 5080 Bygninger Lørdags- og søndagstillegg 5080 Bygninger Arbeidsgiveravgift 5080 Bygninger Lønnsutgifter inkl refusjon folketrygden 5080 Bygninger Arbeidstøy 5080 Bygninger Elektrisitet 5080 Bygninger Forsikring 5080 Bygninger Andre avgifter 5080 Bygninger Utstyr og inventar 5080 Bygninger

19 Konto Konto (T) Ansvar Ansvar (T) Budsjett 2019 Opprinnelig budsjett 2018 Regnskap Leasing-/serviceavtaler 5080 Bygninger Vedlikehold 5080 Bygninger Vedlikehold av anlegg 5080 Bygninger Brannsikring 5080 Bygninger Varer og tjenester i komm. tjensteprod Bygninger Merverdiavg på vederlag 5080 Bygninger Overføringer 5080 Bygninger Komp.for mva utgiftsført - Drift 5080 Bygninger Refusjoner 5080 Bygninger Bygninger Bankgebyr Spb.1/DNB 5098 Renter og avdrag Varer og tjenester i komm. tjensteprod Renter og avdrag Renter på løpende lån 5098 Renter og avdrag Avdrag på løpende lån 5098 Renter og avdrag Finansutgifter og finansieringstransaksjoner 5098 Renter og avdrag Renter på bankinnskudd 5098 Renter og avdrag Finansinntekter og finansieringstransaksjoner 5098 Renter og avdrag Renter og avdrag Premieavvik - amortisering tidl. premieavvik 5099 Interne transaksjoner Arbeidsgiveravgift 5099 Interne transaksjoner Lønnsutgifter inkl refusjon folketrygden 5099 Interne transaksjoner Disp.fond (2.58) 5099 Interne transaksjoner Overført til investeringsregnskapet 5099 Interne transaksjoner Regnskapsmessig overskudd 5099 Interne transaksjoner Finansutgifter og finansieringstransaksjoner 5099 Interne transaksjoner Tidligere års overskudd 5099 Interne transaksjoner Disp.fond (2.58) 5099 Interne transaksjoner Motpost avskrivinger 5099 Interne transaksjoner Finansinntekter og finansieringstransaksjoner 5099 Interne transaksjoner Interne transaksjoner

20 Detaljert investeringsbudsjett 2019 Konto Konto (T) Prosj Prosj (T) Budsjett 2019 Opprinnelig budsjett 2018 Regnskap Kjøp av aksjer Overført fra driftsregnskapet momskomp Nyanlegg 9010 Svømmehall Merverdiavg på vederlag 9010 Svømmehall Komp.mva utgiftsført (2014) 9010 Svømmehall Bundne kapitalfond (2.55) 9010 Svømmehall Overført fra driftsregnskapet momskomp 9010 Svømmehall Svømmehall Anskaffelse av maskiner 9091 Gressklipper Merverdiavg på vederlag 9091 Gressklipper Komp.mva utgiftsført (2014) 9091 Gressklipper Lån 9091 Gressklipper Disp.fond (2.58) 9091 Gressklipper Gressklipper

21 Årsmelding 2018 Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat 14/02/2019 Rapport

22 Rapport 14/02/ Årsmelding 2018 Forord Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat ble opprettet 5. desember 2008, og forvaltningsmyndigheten er lagt til de berørte kommunene ved et statlig oppnevnt lokalt styre. Trillemarka-Rollagsfjell er på ca. 148 km 2 og ligger i kommunene Sigdal, Rollag og Nore og Uvdal. Årsmeldingen for 2018 oppsummerer forvaltningens arbeid gjennom året. Rapporten er utarbeidet av forvaltningsmyndigheten. Rollag, februar 2019 Dag Lislien (sign) Leder forvaltningsstyret Hege Jaren (sign) Verneområdeforvalter Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat Postadresse: Postboks 325, 1502 Moss Telefon: / E-post: hege.jaren@fylkesmannen.no Hjemmeside:

23 Rapport 14/02/ Årsmelding 2018 Innhold 1 ADMINISTRASJON OG ORGANISERING s. 4 2 STATUS OG AKTIVITETER I 2018 s Generelt s Administrasjon og møteaktivitet s Besøksforvaltning s Forskriftsendring s Frivillig skogvern s Informasjon og formidling s Statens naturoppsyn (SNO) og politiet s Tilrettelegging i verneområdet s Tilrettelegging i randområdet s Dispensasjonssaker s. 8 Vedlegg 1 Økonomisk tildeling ESS s. 10 Vedlegg 2 Behandlede saker, Miljøvedtaksregisteret s. 11

24 Rapport 14/02/ Årsmelding Administrasjon og organisering Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat ble vernet 5. Desember Forvaltningsmyndigheten er delegert til et statlig oppnevnt lokalt forvaltningsstyre. Medlemmer til styret foreslås av de berørte kommunene, men oppnevnes formelt av Miljødirektoratet. Funksjonstiden for medlemmene følger kommunestyreperioden. Forvaltningsstyret står selv for konstituering. Verneområdeforvalter er ansatt hos Fylkesmannen i Buskerud, men har kontorlokalisering i Rollag. Forvalter er underlagt styret i alle saker som angår forvaltning av verneområdet. Det er etablert god og regelmessig kontakt mellom forvaltningsmyndigheten og Statens naturoppsyn (SNO) lokalt. Forvaltningsstyret for Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat 2018: Hovedmedlem Vara Kommune Dag Lislien (leder) Olav Traaen Rollag Anne Kristine Norman (nestleder) Torstein Aasen Sigdal Tore Kravik Kristian Hvaale Nore og Uvdal Kjell-Tore Finnerud Kari Johanne Foss Sigdal Frøydis Hansen Aasen Øystein Morten Rollag

25 Rapport 14/02/ Årsmelding Status og aktiviteter Generelt Verneforskriften er førende for forvaltningen av verneområdet, og forvaltningsplanen utdyper og konkretiserer bestemmelsene i verneforskriften. Lokal forvaltning og lokalt engasjement legger til rette for god kontakt med lokalmiljø og brukerinteresser, noe som bidrar til involvering av lokalt initiativ og medvirkning der dette er mulig. En betydelig del av henvendelsene løses gjennom informasjon og dialog med brukerinteressene, og er derfor ikke alltid synliggjort gjennom formell saksbehandling. Verdien av et forvaltningsstyre med lokal tilhørighet kommer til syne i form av ekte engasjement og lav terskel for kontakt mellom sekretariat og styre. Dette utnyttes ved at styret involveres i det løpende arbeidet med forvaltning gjennom informasjon og diskusjoner rundt prinsippsaker og forventede problemstillinger. Dette bidrar til at styret får et bedre grunnlag for å gjøre vedtak i tråd med rammene som er gitt gjennom verneforskrift og forvaltningsplan, og at styret over tid opparbeider seg kompetanse som gjør forvaltningen mer forutsigbar over tid. 2.2 Administrasjon og møteaktivitet Forvalter er ansatt hos Fylkesmannen i Buskerud. Fylkesmannen fungerer som faglig og administrativt tilknytningspunkt. Forvalter er underlagt styret i alle saker som angår forvaltning av verneområdet, og styret disponerer forvalters arbeidstid. Det administrative arbeidet dette året har vært knyttet til løpende drift i form av oppfølging av tiltak gjennom bestillingsdialogen med SNO, henvendelser fra grunneiere og andre som har interesser i verneområdet, saksbehandling og møteaktivitet. Forvaltningsstyret har i 2018 hatt 5 møter og en befaring knyttet til tiltak på skogshusvære ved Rollagstjønn. Forvalter deltok på forvaltersamling i Trondheim april Møteprotokoller, rapporter og annen relevant informasjon blir løpende lagt ut på forvaltningens hjemmeside. 2.3 Besøksforvaltning Alle verneområder skal ha utarbeidet besøksstrategi innen utgangen av En besøksstrategi er en plan for hvordan forvaltningsmyndigheten vil gjennomføre besøksforvaltning for et verneområde, og skal vise hvilke tiltak som er nødvendig for å balansere verneverdier, besøkende og lokal verdiskaping. Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat består av private grunneiendommer, noe som gjør at grunneierinteressene bør tillegges vekt i framtidig besøksforvaltning. En godt gjennomarbeidet besøksstrategi vil kunne bidra til gode tilretteleggings- og informasjonstiltak som balanserer verneverdier og brukerinteresser og som knytter sammen allerede utførte tiltak med en flerårig tiltaksplan. Forvaltningsstyret har i 2018 vedtatt oppstart av arbeidet med besøksstrategi, og prosjektplan for arbeidet ble vedtatt som grunnlag for videre arbeid.

26 Rapport 14/02/ Årsmelding Forskriftsendring Gjennom arbeidet med forvaltningsplanen som ble godkjent i 2013 ble det fremmet forslag om enkelte endringer i verneforskriften, og forvaltningsmyndigheten kom gjennom dette arbeidet fram til et konkret forslag om endringer knyttet til bruk av eksisterende bilveger, mulighet for oppsetting av mobile jakttårn og utvidet størrelse på tilbygg til eksisterende bygninger. Endring av verneforskrift for Trillemarka- Rollagsfjell naturreservat ble etter en lang prosess vedtatt i statsråd Endringene gjelder: Motorferdsel på navngitte eksisterende bilveger i reservatet ( 4.2) Oppsetting av mobile jakttårn ( 4.21) Tilbygg til eksisterende bygninger ( 5.1) 2.5 Frivillig skogvern Frivillig vern har ført til vern av to nye og utvidelse av tre eksisterende naturreservater i Buskerud. Frivillig vern av skog er en ordning der private grunneiere tilbyr skogen sin til staten for vern. Det er Fylkesmannen i Buskerud som har hatt hånd om prosessen, og Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat er gjennom denne ordningen utvidet med et areal på 340 dekar i Rollag kommune. 2.6 Informasjon og formidling Hjemmesiden oppdateres fortløpende med informasjon om natur- og kulturhistorie, regelverk, informasjonsmateriell, møtereferater og forvaltning. Vi har fortsatt et lite opplag av brosjyren med oversiktskart i målestokk 1:75000 som ble trykket i 2009 og kulturminnerapporten fra Disse kan også lastes ned fra hjemmesiden. Turkartet Trillemarka-Rollagsfjell dekker hele verneområdet med adkomstveier. Tekstsiden av kartet gir god oversikt over hva som finnes av overnatting og opplevelser både i og utenfor verneområdet. Kartet, som inngår i den nasjonale turkartserien, er lagt ut for salg på servicetorgene i de tre Trillemarkakommunene, og distribueres ellers gjennom forretninger og nettbutikker som selger kartserien. 2.7 SNO og politiet Statens naturoppsyn (SNO) ivaretar kontrollfunksjonen knyttet til gjeldende regelverk i verneområdet sammen med politiet. Samarbeidet mellom forvaltningsmyndighet og SNO lokalt fungerer godt med statusmøter ved behov og lav terskel for kontakt. Politistillingen som ble opprettet for verneområdet har ikke vært besatt de siste tre årene. Både kommunene og forvaltningen har gjort skriftlige henvendelser til politimester og politidirektør. Når årsmeldingen skrives er denne politiressursen fortsatt ikke tilgjengelig for forvaltningen i verneområdet. Hovedtyngden av SNO sitt arbeid består i oppsyn knyttet til verneverdiene. Dette innebærer kontroll av aktiviteter og motorferdsel, oppfølging av dispensasjoner gitt av forvaltningsmyndigheten og informasjon til brukere av området.

27 Rapport 14/02/ Årsmelding 2018 SNO utfører løpende overvåkning og registrering av rovfugllokaliteter, hekkeplasser for sårbare fugler og spillplasser for skogsfugl. Fiskeørnreiret ved Buvatnet følges opp spesielt. SNO leverte to rapporter til forvaltningen på ulovlig oppført uthus/utedo i 2017 som ble fulgt opp og avsluttet i En varm og tørr sommer med mye lyn og torden førte til brann flere steder i I Trillemarka- Rollagsfjell førte lynnedslag til en skogbrann i området ved Kortefjell i Nore og Uvdal kommune. 2.8 Tilrettelegging i verneområdet Stier og løypetraséer som var i bruk på vernetidspunktet er registrert og kartfestet gjennom forvaltningsplanarbeidet. Disse skal jfr. verneforskriften kunne merkes, ryddes og vedlikeholdes i samsvar med forvaltningsplanen. Dette gjelder også nødvendig motorferdsel ved stikking og oppkjøring av kartfestede skiløyper. Ut over enkel merking og skilting av eksisterende stier og løyper etter lokalt initiativ og gjennom bestillingsdialogen med SNO, har forvaltningsstyret lagt seg på en bevisst strategi om nullkanalisering i verneområdet. Dette for lettere å kunne ta tak i problemer knyttet til ferdsel i form av kanalisering og tilrettelegging når behovet melder seg, og for å fordele trykket på de mange veiene som fører inn til området uten å gjøre politikk ut av det. Av samme grunn har styret valgt å ikke definere innfartsveier. Løypekjøringen i verneområdet ivaretas av privatpersoner og løypelag i samarbeid med kommunene. Løypene kjøres med snøscooter med slodd eller sporsetter etter kartfestede traséer. 2.9 Tilrettelegging i randområdet Foto: SNO Bestillingsdialogen for 2018 resulterte i en etterlengtet ferdselsteller for Madonnastien og tilskudd på kr ,- (vedlegg 1) til tilretteleggingstiltak. Tildelingen er brukt til klopplegging av sti langs Buvatnet og Storvatnet. For nærmere opplysninger om bruk av midler gjennom bestillingsdialogen og SNO sitt arbeid i verneområdet, henvises det til årsrapport fra SNO for 2018 som kan lastes ned på Madonnaen på Bjørneskortenatten i Eggedal vestfjell er et mye brukt turmål både for innenbygdsboende, hyttefolk og tilreisende. Skulpturen, som ble satt opp i 2009, står 100 m fra vernegrensa og byr på panoramautsikt over store deler av verneområdet og tilgrensende områder. Ferdselen viste seg raskt å bli større enn det var mulig å forutse, noe som har resultert i stor slitasje og erosjon på det opprinnelige stisystemet. Eggedal Turlag har i samarbeid med Sigdal kommune et pågående prosjekt med tilrettelegging og utbedring av stier og parkering for å kanalisere ferdselen og legge til rette for besøkende.

28 Rapport 14/02/ Årsmelding 2018 Forvaltningsstyret har samarbeidet med prosjektet og støttet tiltaket med egne midler (fondsmidler) til steinsetting av Madonnastien i 2016, 2017 og Sommeren 2018 bidro forvaltning og SNO til at det ble satt opp ferdselsteller ved stien opp til Madonnaen noe som viste seg å være i grevens tid. Stort fokus lokalt samtidig som stien fikk fylkesprisen og hevdet seg i toppen og tok publikumsprisen med flest stemmer i Gjensidigestiftelsens kåring av Norges beste turrute høsten 2018 førte til en markert besøkstopp denne sesongen. Telleren viste tett oppunder passeringer med månedlig gjennomsnitt på rundt 5000 og travleste dag i analyseperioden på nærmere Som fylkesvinner går stien videre i konkurransen om Norges beste turrute som avgjøres på stikonferansen i Bergen i våren Figurene under viser ukentlig trafikk og nøkkeltall for telleren: Madonnaen har blitt en «hit» som bekrefter at etablering av turmål umiddelbart utenfor vernegrensa er et godt eksempel på hvordan ferdsel kan kanaliseres utenfor verneområdet samtidig som opplevelsen av området ivaretas Dispensasjonssaker Søknader om tillatelse til motorferdsel eller ulike typer tiltak i verneområdet blir behandlet etter de spesifiserte dispensasjonsbestemmelsene i verneforskriften. Tiltak som ikke er hjemlet i verneforskriften blir vurdert etter den generelle dispensasjons-bestemmelsen ( 48) i naturmangfoldloven. Flerårige dispensasjonen for motorisert ferdsel i verneområdet praktiseres når dette er naturlig, og mengden søknader vil derfor variere fra år til år. Løypekjøring langs etablerte traséer som er kartfestet i godkjent forvaltningsplanen er direkte hjemlet etter 4 punkt 5 i verneforskriften. Dispensasjoner for privat transport til husvære er gitt for et bestemt antall turer med krav om rapportering i etterkant. Innvilgede turer blir ikke alltid benyttet fullt ut. Rapporteringen viser at ca % av turene knyttet til gjeldende dispensasjoner benyttes.

29 Rapport 14/02/ Årsmelding 2018 I tillegg til motorferdsel, ble det i 2018 behandlet søknader om tilbygg til eksisterende bygning, riving og gjenoppføring av fiskehytte og rehabilitering og flytting av stall ved gammelt skogshusvære. Alle søknader som er behandlet etter verneforskriften eller naturmangfoldloven (NML) blir fortløpende lagt inn i Miljøvedtaksregisteret (vedlegg 2) Dispensasjonssøknader behandlet i 2018: Hjemmel Tekst Innv Delvis Avsl 5. 1 (forskrift) Tilbygg/utedo (forskrift) Tilrettelegging stier, løyper a (forskrift) Motorferdsel N.Folkehjelp b,d (forskrift) Motorferdsel (snøscooter) b (forskrift) Motorferdsel Statnett 1 48 (NML) Forskning, innsekter 1 48 (NML) Transport på veg (barmark) 2 48 (NML) Riving og tilbygg 1 48 (NML) Riving/gjenoppf. fiskehytte 1 48 (NML) Rehab/flytting av stall 1

30 Rapport 14/02/ Årsmelding 2018 Vedlegg 1 Oversikt over søknad og økonomisk tildeling gjennom Miljødirektoratets elektroniske søknadssenter (ESS) Søknad om midler til tiltak i verneområder (kap 1420 post 31)

31 Rapport 14/02/ Årsmelding 2018 Vedlegg 2 Oversikt over behandlede saker 2018 (dispensasjoner) som ligger i Miljøvedtaksregisteret.

32 Rapport 14/02/ Årsmelding 2018

33 Rapport 14/02/ Årsmelding 2018

34 Rapport 14/02/ Årsmelding 2018

35 Rapport 08/02/ Årsmelding 2018 Norges nasjonalparker Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat Mellom de to dalførene Sigdal og Numedal ligger Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat. Området består hovedsakelig av gammel skog som er lite påvirket av mennesker i nyere tid. Her kan du oppleve naturskog med stor variasjon i vegetasjon og arter i et landskap som strekker seg fra dype bekkekløfter til myrlendt gammelskog og snaufjell med vidt utsyn. Sammen med setermiljøer og kulturminner som vitner om generasjoners bruk av utmarka utgjør dette et sammenhengende skogområde som er rikt både på naturverdier og kulturhistorie. Kontaktinformasjon Norges nasjonalparker Telefon: E-post: Nett: Post: Besøksadresse: 03400/ Faks: post@miljodir.no Postboks 5672 Sluppen, 7485 Trondheim Brattørkaia 15, 7010, Trondheim

36 r K P O LI TI E T POLITIDIREKTORATET Rollag kommune national police directorate 3626 ROLLAG Deres referanse: Vår referanse: Sted, Dato 2018/ Oslo, STADFESTELSE AV NY POLITIVEDTEKT BUSKERUD FOR ROLLAG KOMMUNE, Politidirektoratet viser til brev av 13. november 2018 fra Rollag kommune, med oversendelse av ny politivedtekt for Rollag kommune, for stadfestelse, samt til skriv av 27. desember 2018 med oversendelse av dokumentasjon av saksbehandlingen. Politidirektoratet stadfester, med de endringer som fremkommer av merknadene til paragrafene, Rollag kommunestyres vedtak av 1. november 2018 (sak nr. 61/18) om ny politivedtekt for Rollag kommune, Buskerud fylke, jf. lov om politiet av 4. august 1995 nr , jf. Justisdepartementets delegasjonsvedtak av 16. november 2000 nr Vedtekten lyder: KAPITTEL 1. ALMINNELIGE BESTEMMELSER 1-1. Offentlig sted Med offentlig sted forstås gate, vei, fortau, sti, herunder gang- og sykkelvei, park, torg e.l, plass, bru, kai, strand, anlegg eller annet sted som er alminnelig beferdet eller bestemt for alminnelig ferdsel Ansvar og plikter for fester, bruker, leier eller bestyrer av hus eller grunn 1 Plikter som er lagt på eier av hus eller grunn, hviler også på den som fester, bruker, leier eller bestyrer eiendommen. Det er foretatt en språklig endring ved at "hus eller grunn" i slutten av bestemmelsen er endret til "eiendommen". Politidirektoratet Post: Postboks 8051 Dep., 0031 Oslo Besøk: Fridtjof Nansens vei 14/16 Tlf: Faks: E-post: politidirektoratet@politiet.no Org. nr.: mva Giro:

37 * KAPITTEL 2. ORDEN PÅ OFFEN TLIG STED 2-1. Ro og orden på offentlig sted På eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted må ingen delta i oppløp, sammenstimling, støy eller bråk som forstyrrer den alminnelige orden eller ferdsel. Enhver som ferdes på eller i umiddelbar mellom kl og kl nærhet av offentlig sted plikter å overholde nattero Samles mange mennesker ved inngangen til forsamlingslokale, sportsplass, utsalgssted, holdeplass e.l., skal de stille seg i kø og for øvrig rette seg etter de pålegg som politiet eller arrangøren gir for å opprettholde den alminnelige orden eller regulere ferdselen Kjøring, camping mv i parker, grøntarealer, friområder o.l. I offentlige parker, grøntarealer, friområder, på, ved eller under veier eller plasser i tettbygd strøk er telting, camping e.l. forbudt, med mindre annet fremgår av skiltingen på stedet. I offentlige parker, grøntarealer og friområder er det forbudt å kjøre og parkere motorkjøretøyer med mindre annet fremgår av skiltingen på stedet Opptreden og andre pubiikumsrettede aktiviteter Den som på eller ut mot offentlig sted vil opptre eller utføre andre pubiikumsrettede aktiviteter, må på forhånd sende melding til politiet, uavhengig av om aktivitetene skjer ved bruk av høyttaler o.l. Det samme gjelder den som på eller i nærheten av offentlig sted ønsker å gjøre bruk av gående, kjørende eller flygende reklame Tigging Tigging på offentlig sted eller fra hus til hus, kan kun skje etter forutgående melding til politiet Farlig eller skremmende virksomhet 2 På, ut over eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted er det forbudt: 1. å skyte med gevær eller annet skytevåpen, herunder paintball, softgun, bue, sprettert o.l. 2 I punkt 2. første setning er det foretatt en endring ved at "brannvesenets tillatelse" er endret til "politiets tillatelse". Endringen er gjort fordi det i politivedtekt ikke er hjemmel for å pålegge innhenting av tillatelse fra annen myndighet enn politiet. Videre er kravet om innhenting av politiets tillatelse i denne bestemmelsen knyttet opp mot politiets ansvar for opprettholdelse av ro og orden. Det politiet skal ta stilling til er om det i forbindelse med arrangementer, selskaper, markeringer o.l. bør gis tillatelse til avfyring av krutt, fyrverkeri eller eksplosive stoffer. Politiets vurdering gjelder ikke det pyrotekniske eller mulig brannfare, men om en slik tillatelse vil kunne forstyrre natteroen i området, være skremmende eller plagsomt for mennesker eller dyr. Lokal brannmyndighet kan i alle tilfeller, gjennom egne hjemler eller med hjemmel i eget lovverk, nedlegge forbud mot bruk av krutt, fyrverkeri eller eksplosive stoffer. Det vises for øvrig til at bruk av krutt, fyrverkeri eller eksplosive stoffer i alle tilfeller må skje innenfor rammene av brann- og eksplosjonsvernloven av 14. juni 2002 nr. 20. Side 2/8

38 2. å brenne av krutt, fyrverkeri eller eksplosive stoffer uten politiets tillatelse. Slik tillatelse er ikke påkrevd for godkjent fyrverkeri som skal benyttes i tidsrommet 31. desember kl til 1. januar kl å kaste eller slippe stein, snøball eller annet som kan være til skade eller ulempe for dem som ferdes der. KAPITTEL 3. SIKRING AV FERDSELEN 3-1. Hindringer 3 På eller ut over offentlig sted er det forbudt å plassere eller montere noe som kan være til hinder eller ulempe for ferdselen eller som hindrer fri sikt til trafikkskilt o.l. Markiser eller annet som henger ut over fortau, skal på det laveste være minst 2,5 meter over bakken Dyr Det er forbudt å la husdyr gå løs på eller ved offentlig sted uten forsvarlig tilsyn Aktiviteter Politiet kan forby enhver form for sport, lek eller spill på bestemt offentlig sted når dette er påkrevet av hensyn til ferdselen eller den alminnelige orden Ferdsel på islagt vann eller sjø Politiet kan av sikkerhetsgrunner forby eller gi regulerende bestemmelser for ferdselen på islagt vann eller sjø. For at bestemmelsen i punkt 2, andre setning skal kunne stadfestes, er det en forutsetning at politiet har samtykket, jf. merknaden til 2-5 i Normalpolitivedtekten. Dette forutsetter imidlertid at politiet er kjent med bestemmelsen. Lokalt politi skal involveres ved utarbeidelse av eller endringer i en lokal politivedtekt, samt at politiet også skal være høringsinstans. Det legges derfor vanligvis til grunn at politiet er kjent med denne bestemmelsen, og at de tar dette opp med kommunen dersom de ikke ønsker en slik ordning. I oversendelsen fra Rollag kommune fremkommer det at politiet har avgitt høringsuttalelse i saken, jf. Sør-Øst politidistrikts høringssvar av til Rollag kommune. Ut fra Sør-Øst politidistrikts høringsuttalelse vedrørende 2-5, punkt 2, fremkommer det at politiet ikke er innforstått med hva som er deres ansvarsområde i denne bestemmelsen. For ordens skyld anbefales det derfor at Rollag kommune avklarer med lokalt politi når det gjelder bestemmelsen i punkt 2, annen setning. 3 Det er foretatt en endring i første ledd ved at "og" er erstattet med "eller". Dette er gjort for å synliggjøre at det er to uavhengige alternativer, enten "på offentlig stecf' eller "ut over offentlig sted", jf. samme bestemmelse i Normalpolitivedtekten. Side 3/8

39 3-5. Avsperring av offentlig sted 4 Er det påkrevet på grunn av byggearbeid e.l. at fortau, gate, vei eller et annet offentlig sted blir helt eller delvis sperret for et begrenset tidsrom, må det på forhånd innhentes tillatelse fra politiet, som kan fastsette nærmere vilkår Byggevirksomhet mv. Oppføring, nedriving eller reparasjon av bygning, graving eller annet arbeid på eller ut mot offentlig sted som kan medføre fare for ferdselen, skal på forhånd meldes til politiet. Politiet kan bestemme hvorledes arbeidsstedet skal holdes avsperret og påby andre sikkerhetstiltak til vern for publikum Sprengningsarbeid Sprengningsarbeid på eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted skal på forhånd meldes til politiet, som kan påby særskilte sikkerhetstiltak Vedlikehold av bygning mv. 5 Ved vedlikehold av bygninger mv. på eller ut mot offentlig sted plikter den ansvarlige for arbeidet umiddelbart å sette opp avvisere som gjør det tydelig at ferdselen er forbundet med fare eller ulempe Fare for takras Når det er fare for at snø eller is kan falle ned fra hustak mot offentlig sted, skal eieren straks sette opp avvisere som gjør det tydelig at ferdselen er forbundet med fare eller ulempe og snarest sørge for at taket blir ryddet Fjerning av sperrer Avsperringer, avvisere o.l. innretninger fjernes når det arbeid som er nevnt i 3-6, 3-7 og 3-8 er utført, eller faren eller ulempen som er nevnt i 3-9 ikke lenger er til stede. KAPITTEL 4. RENHOLD PÅ OFFENTLIG STED 4-1. Rengjøring av lys- og luftegraver Eier av hus eller grunn mot offentlig sted plikter å sørge for rengjøring av lys- og luftegraver i umiddelbar tilknytning til eiendommen. Det er videre foretatt en presisering av bestemmelsen ved at "et" er satt inn foran "annet offentlig sted", jf. Normalpolitivedtekten. 5 Det er videre foretatt en presisering av bestemmelsen ved at "den" er satt inn foran "ansvarlige", jf. Normalpolitivedtekten. Side 4/8

40 Renholdet skal utføres slik at det blir til minst mulig ulempe. Kloakksluk må ved renhold ikke tilføres oppsop e.l Rydding av snø etter takras Eier av hus eller grunn mot offentlig sted plikter etter takras å rydde fortauet utenfor eiendommen for snø og is Vannavløp Eier av hus eller grunn mot offentlig sted skal sørge for at vannavløp i fortau, rennestein, grøft e.l. holdes åpne. KAPITTEL 5. HINDRE FORSØPLING OG TILGRISING 5-1. Hindre forsøpling og tilgrising 6 På, ut over eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted er det forbudt: 1. å kaste avfall, herunder glass, flasker, plast, spiker, papir, tyggegummi og tobakksprodukter. 2. å grise til med maling, tusj, sprayprodukter e.l. på enhver overflate mot offentlig sted, herunder på eller ved bygning, gate, vei, park, anlegg, innretninger og transportmidler. 3. å henge opp kunngjøringer, plakater e.l., uten politiets tillatelse. Dette gjelder ikke oppslag på tavler e.l. som er godkjent av kommunen til slikt bruk, eller oppslag på eiendom om forhold som bare vedkommer eiendommen eller næringsvirksomheten til dem som disponerer eiendommen. Det er forbudt å rive, skade eller skjemme oppslag som er lovlig satt opp. Oppslag skal fjernes når de er foreldet. 4. å urinere utendørs i tettbygd strøk eller på steder der det kan virke sjenerende på andre Rydding ved kiosksalg, arrangementer o.l. Den som driver salg fra kiosk, uteservering, gatesalg eller annen lignende næringsvirksomhet på eller ut mot offentlig sted, skal sørge for at området ikke skjemmes eller tilsmusses av virksomheten, og plikter å sørge for at det blir satt opp et tilstrekkelig antall Det er foretatt en endring i punkt 3 ved at "dem som bor der" er endret til "dem som disponerer eiendommen", som er formuleringen som benyttes i Normalpolitivedtekten. Dette er gjort for å synliggjøre at det ikke nødvendigvis må bo noen på eiendommen. Side 5/8

41 søppelkasser. Etter stengetid plikter virksomheten umiddelbart å rydde området og fjerne avfall som skyldes virksomhetens aktivitet. Den som arrangerer tilstelning fjernet etter arrangementet. på offentlig sted, skal sørge for at papir og annet avfall blir KAPITTEL 6. OFFENTLIGE ANLEGG 6-1. Kirkegård og gravplass På kirkegård og gravplass er det forbudt å sykle, ake, drive sport, lek eller annet som ikke sømmer seg der. Det er forbudt å trenge seg inn på kirkegård når den er stengt for besøk. KAPITTEL 7. ARRANGEMENTER PÅ OFFENTLIG STED 7-1. Søknadsplikt for arrangement på offentlig sted 7 Den som på offentlig sted vil holde arrangement som overveiende er av underholdningsmessig, kunstnerisk, selskapelig eller kommersiell art, og som har et omfang som vil medføre behov for betydelige ferdselsreguleringer eller vakthold, må søke om dette innen en frist som politiet setter. Politiloven 11 gjelder tilsvarende Meldeplikt for allment tilgjengelige arrangementer Den som vil holde et arrangement som er allment tilgjengelig, må i god tid forut for arrangementer sende melding til politiet, når dets art eller størrelse gjør det sannsynlig at politioppsyn blir nødvendig av hensyn til ro og orden eller avvikling av trafikken. Dette gjelder også når arrangementet ikke skjer på offentlig sted. Meldeplikten gjelder også sammenkomst eller tilstelning av overveiende selskapelig eller underholdende art for medlemmer av en forening e.l. sammenslutning. Politiloven 11 gjelder tilsvarende Barns tilgang til offentlig arrangement Barn under 15 år har ikke adgang til offentlig allment tilgjengelig tilstelning uten i følge med foreldre eller andre foresatte. 7 Det er foretatt en endring i ordlyden i annet ledd, ved at "Politiloven 11 får tilsvarende anvendelse" er endret til "Politiloven 11 gjelder tilsvarende". Dette samsvarer også med tilsvarende bestemmelse i 7-2. Side 6/8

42 Politiet kan gi dispensasjon ved tilstelninger 18 år. som arrangeres spesielt for barn og unge under KAPITEL 8. PANTELÅNERVIRKSOMHET 8-1. Pantelånervirksomhet Den som har fått bevilling til å drive pantelånervirksomhet skal føre protokoll, autorisert av politiet, over alle lån og kjøp. Politiet kan fastsette nærmere vilkår for virksomheten. KAPITTEL 9. FORSKJELLIGE BESTEMMELSER 9-1. Pliktforsømmelse Unnlater noen å utføre det vedkommende har plikt til etter vedtekten eller pålegg gitt med hjemmel i denne, kan politiet la det utføres på vedkommendes bekostning Straff Overtredelser av vedtekten eller pålegg gitt i medhold av vedtekten, straffes etter politiloven 30 nr. 4, hvis ikke forholdet går inn under en strengere straffebestemmelse Kommunal håndhevelse 8 Kommunen kan håndheve følgende bestemmelser inntatt i normalpolitivedtekten: 3-1 Hindringer (kommunal håndheving etter denne paragraf er begrenset til gjenstander e.l. på eller utover fortau) 3-9 Fare for takras 3-10 Fjerning av sperrer når arbeidet er ferdig/faren er over 4-1 Rengjøring av lys- og luftegraver 4-2 Rydding av snø etter takras 4-3 Vannavløp 5-1 Hindre forsøpling og tilgrising 5-2 Rydding ved kiosksalg, arrangementer o.l. Kan håndheves av Rollag kommune med hjemmel i forskrift av 19. juni 2012 nr. 600 om kommunal håndheving av politivedtekter, jf. politiloven 14 tredje ledd. Rollag kommune kan ved overtredelse av disse bestemmelsene også ilegge overtredelsesgebyr Ikrafttreden 9 Det er foretatt en endring i paragrafen ved at 4-4. Eiers plikt til renhold m.m. av fortau, er tatt ut. Dette fordi 4-4 kun gjelder plikter som forutsetter at det i kommunen foreligger en dokumentert bindende sedvane for slike plikter. I gjeldende politivedtekt for Rollag kommune forekommer ingen av disse pliktene. Side 7/8

43 II Denne vedtekt trer i kraft 1 måned etter at den er stadfestet av Politidirektoratet. Fra samme tid oppheves forskrift av 8. juli 2015 nr. 840, om politivedtekt for Rollag kommune, Buskerud fylke. Vedtekten vil bli tatt inn i Norsk Lovtidend, avd. II. Kopi av dette brevet er sendt Fylkesmannen i Buskerud og Sør-Øst politidistrikt til underretning. Med hilsen Benthe Huse seniorrådgiverseksjonssjef 9 I annet ledd er det foretatt en rettelse av datoen for gjeldende politivedtekt for Rollag kommune - fra 7. august 2015 til 8. juli 2015, da det er sistnevnte dato som fremkommer av Lovdata. Side 8/8

44 ROLLAG KOMMUNE Rollag : Arkiv : 033 Saksmappe : 2019/141 Avd. : Sentraladministrasjonen Saksbehandle : Per Thorstein Raunholm Årsrapport om kontrollutvalgets virksomhet i 2018 MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Kommunestyre /19 Utvalgsleders forslag til vedtak: Kontrollutvalgets årsrapport for 2018 tas til orientering. Saken gjelder: Årsrapport 2018 fra Kontrollutvalget. Fakta: Kommunestyret har etter kommuneloven 76 det øverste ansvaret for tilsyn og kontroll i kommunen. Etter kommunelovens 77 skal det oppnevnes et særskilt kontrollutvalg til å forestå det løpende tilsyn med den kommunale forvaltning på deres vegne. Kommunestyret er kontrollutvalgets oppdragsgiver. Kontrollutvalget rapporterer til kommunestyret gjennom årsrapport. Gjennomførte forvaltningsrevisjoner og undersøkelser vil bli rapportert særskilt til kommunestyret. Kontrollutvalget har i 2018 hatt 5 måter og 31 saksnumre på møteinnkallingene. Tilsvarende var det 5 møter og 34 saksnumre i Kontrollutvalget har avgitt uttalelse til følgende årsregnskap: Rollag kommunes årsregnskap 2017 Årsregnskapet 2017 til Idrettskolen Numedal folkehøgskole og ressurssenter KF Kontrollutvalget har i 2018 planlagt og bestilt følgene forvaltningsrevisjon: Elevenes psykososiale skolemiljø Før øvrig vises det til vedlagte årsrapport for redegjørelser og saker behandlet av kontrollutvalget 2018.

45 Saksbehandlers vurdering: I samsvar med etablert praksis legger kontrollutvalget frem en årlig melding om hvordan oppdrag som kontroll- og tilsynsorgan for kommunestyret er utført. Kontrollutvalget behandlet årsrapporten i møte den og fattet følgende vedtak i sak 05/19: Kontrollutvalget slutter seg til fremlagte årsrapport for Kontrollutvalget anbefaler kommunestyret å fatte følgende vedtak: Kommunestyret tar kontrollutvalgets årsrapport for 2018 til orientering. Rådmannens konklusjon: Kontrollutvalgets årsrapport for 2018 tas til orientering. Vedlegg 1 Årsrapport Kontrollutvalget

46

47

48

49

50

51

52 ROLLAG KOMMUNE Rollag : Arkiv : L12 Saksmappe : 2019/59 Avd. : Teknisk Saksbehandler : Tanja Grinde Bjørkgården Høring - Planprogram for Fossan slamlagune - 65/1 MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Næring, Miljø, Ressurs /19 Kommunestyre /19 Utvalgsleders forslag til vedtak: Planprogrammet legges ut til offentlig ettersyn i 6 uker iht i Plan og bygningsloven. Behandling i Næring, Miljø, Ressurs : Utvalgsleders innstilling ble enstemmig vedtatt. Innstilling i Næring, Miljø, Ressurs : Planprogrammet legges ut til offentlig ettersyn i 6 uker iht i Plan og bygningsloven. Saken gjelder: Høring planprogram Fossan slamlagune eiendom 65/1 Fakta: Slamlagunene ved Fossan har vært i drift siden 1992, hvorav Fylkesmannens miljøvernavdeling ga utslippstillatelse til avvanning og mellomlagring av inntil 6000 m3 avløpsslam pr. år. På denne tiden mottok slamlagunene avløpsvann fra slamskillere og tette tanker i fra både Rollag og Flesberg kommune. Etter klage på lukt fra slamlagunene, innsendt av 12 naboer i grenda Bakkerud sør for lagunene, ble anlegget stengt den 1/ , etter vedtak fra Fylkesmannens miljøvernavdeling. Etter søknad om midlertidig drift av slamlaguneanlegget juni 2015 har anlegget vært i kontinuerlig drift. Pga. av planlagt utvidelse av anlegget er det nå stilt krav om detaljregulering av anlegget.

53 Forslag til detaljreguleringsplan er ikke i tråd med kommuneplanens arealdel for Rollag kommune. Det er derfor utarbeidet et planprogram, som legger opp til konsekvensutredning etter Plan- og bygningslovens (Pbl.) 4-1 og 4-2, samt forskrift for konsekvensutredning. Det må utarbeides risiko- og sårbarhetsanalyse for planer som legger til rette for utbygging jamfør 4-3 i Pbl, og kravene i Naturmangfoldloven kap. II ( 8-12) skal særskilt vurderes. Saksbehandlers vurdering: Hensikten med planarbeidet er å detaljregulere et område som kan motta inntil m3 avløpsvann / septik fra slamavskillere og tette tanker pr. år, fra Rollag kommune, østre deler av Sigdal kommune og søndre deler av Nore og Uvdal kommune. Anlegget vil også bli dimensjonert for mottak av avvannet slam fra de samme kommunene. Tiltaket vil omfatte mekanisk slamavvanning, rankekompostering av slammet, mellomlagring av kompostert slam og infiltrasjon av rejektvann fra avvanningsprosessen i åpne infiltrasjonsbassenger. Planprogrammet er gjennomarbeidet og kan legges på høring i 6 uker Rådmannens konklusjon: Planprogrammet legges ut til offentlig ettersyn i 6 uker iht i Plan og bygningsloven. Vedlegg 1 PR1912_planprogram_01A 2 PR1912_varsling1_plankart _01A

54 PR1912_planprogram Planprogram Detaljreguleringsplan for Fossan slamlaguner, del av eiendom gnr/bnr 65/1, Rollag kommune Utgave 01A

55 Innholdsfortegnelse 1. MÅL OG RAMMER Innledning Bakgrunn Formål med planarbeidet Vurdering av utredningsplikt Innkommende merknader ved planoppstart Endringer etter offentlig ettersyn Planområdet Beliggenhet og avgrensning Eierforhold Dagens situasjon Planstatus og andre rammebetingelser Gjeldene bebyggelses- / reguleringsplan Kommunale planer Regionale planer Nasjonale føringer og retningslinjer Andre føringer og veiledere Aktuelle lover og forskrifter PROBLEMSTILLINGER Antatte problemstillinger og foreløpige vurderinger Forholdet rundt lukt fra anlegget Foruresning av grunnvann Trafikkmengde og sikkerhet ved kryss (Fv.40) KRAV TIL PLANPROSESS OG UTREDNINGER Utredningsalternativer alternativet Alternative planforslag Utredningstemaer Naturmiljø og naturmangfold Luktproblematikk Grunnvann, herunder forurensning til vann- og vassdrag Naturressurser Kulturmiljø og kulturminner Nærmiljø, friluftsliv og daglig bruk av området Trafikkforhold Barn og unge Risiko og sårbarhet (ROS-analyse) Metode Utredningsmetode for konsekvensutredning Utredningsmetode for risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) Framstillingsmetode Videre planprosess og medvirkning Side 1 av 20

56 1. Mål og rammer 1.1 Innledning Bakgrunn På vegne av Rollag kommune v / Gunn-Hege Laugen har Plan og Ressurs AS v/ landskapsarkitekt Joar- André Halling, fått i oppdrag å utarbeide detaljreguleringsplan for Fossan slamlaguner, del av eiendom gnr./bnr. 65/1 i Rollag kommune. Slamlagunene ved Fossan har vært i drift siden 1992, hvorav Fylkesmannens miljøvernavdeling ga utslippstillatelse til avvanning og mellomlagring av inntil 6000 m 3 avløpsslam pr. år. På denne tiden mottok slamlagunene avløpsvann fra slamskillere og tette tanker i fra både Rollag og Flesberg kommune. Etter klage på lukt fra slamlagunene, innsendt av 12 naboer i grenda Bakkerud sør for lagunene, ble anlegget stengt den 1/ , etter vedtak fra Fylkesmannens miljøvern-avdeling. Etter søknad om midlertidig drift av slamlaguneanlegget juni 2015 har anlegget vært i kontinuerlig drift. Pga. av planlagt utvidelse av anlegget er det nå stilt krav om detaljregulering av anlegget se mer informasjon under delkapitlene og Formål med planarbeid Hensikten med planarbeidet er å detaljregulere et område som kan motta inntil m 3 avløpsvann / septik fra slamavskillere og tette tanker pr. år, fra Rollag kommune, østre deler av Sigdal kommune og søndre deler av Nore og Uvdal kommune. Anlegget vil også bli dimensjonert for mottak av avvannet slam fra de samme kommunene. Tiltaket vil omfatte mekanisk slamavvanning, rankekompostering av slammet, mellomlagring av kompostert slam og infiltrasjon av rejektvann fra avvanningsprosessen i åpne infiltrasjonsbassenger. Fylkesmannen i Buskerud er forurensningsmyndighet for avvanning og mellomlagring av slam ved Fossan slamlaguneanlegg. Side 2 av 20

57 1.1.3 Vurdering av utredningsplikt Da forslag til detaljreguleringsplan ikke er i tråd med arealdelen for kommuneplan for Rollag kommune er det vurdert at planen må konsekvensutredes etter Plan- og bygningslovens (Pbl.) 4-1 og 4-2, samt forskrift for konsekvensutredning. Dessuten skal det etter 4-3 i Pbl. utarbeides risiko- og sårbarhetsanalyse for planer som legger til rette for utbygging, og kravene i Naturmangfoldloven kap. II ( 8-12) skal særskilt vurderes. Nærmere om hva som skal/bør utredes beskrives senere i planprogrammet Innkommende merknader ved planoppstart. Informasjon kommer senere. Adressat Merknader Planleggers kommentarer Endringer etter offentlig ettersyn Informasjon kommer senere. Side 3 av 20

58 1.2 Planområdet Beliggenhet og avgrensning Området ligger ca. 200 meter nord for grensen mellom Flesberg og Rollag kommune, og ca. samme avstand i luftlinje fra Fv.40. Planområdet defineres av arealet på eksisterende slamlaguner og planlagt utvidelse mot nord. Det vil også settes av areal for å regulere inn en «grønn buffer» rundt slamlagunene, i tillegg til at eksisterende adkomstveg frem til krysset til Fv.40 blir en del av detaljreguleringen. Figur 1. Kartet viser planområdets beliggenhet i regionen (ca. plassering vist med rød firkant). Figur 2. Planområdets beliggenhet. Side 4 av 20

59 Figur 3. Planområdets avgrensning ved varsling av planoppstart. Side 5 av 20

60 Figur 4. Planområdets avgrensning ved varsling av planoppstart. Ortofoto. Side 6 av 20

61 Eierforhold Området ligger i sin helhet innenfor deler av eiendom gnr./bnr. 65/1 i Rollag kommune Dagens situasjon Området ligger i skogsterreng bestående av hovedsakelig barskog (gran og furu), og er lite synlig fra omgivelsene. Med unntak av selve anlegget, adkomstveg, og hogstflater enkelte steder i nærområdene, fremstår omgivelsene som ikke menneskepåvirkede i umiddelbar nærhet. Det finnes spredt bebyggelse omkring. Adkomst til lagunene skjer via Fv.40. Som tidligere beskrevet har området vært benyttet til slamlaguner fra 1992 og kun unntaksvis har driften vært stoppet. I dag består området av 4 basseng for avvanning av septikslam, hvorav den ene lagunen er tomt på nåværende tidspunkt. Anlegget består også av arealer for mellomlagring av slam. Frem til nå har septikkbilene tømt avløpsvannet direkte i de åpne slambassengene hvorav bassengene fylles opp én av gangen, og blir satt til «hvile» i omkring 3 år før det avvannede slammet graves ut og mellomlagres i ca. 3 nye år. Slammet har videre blitt benyttet til landbruk- og grøntarealer i Rollag kommune. Prosessen i lagunen foregår slik: Avløpsvannet infiltreres vertikalt gjennom minimum 13 m stedlige tørre sand- og grusmasser, ned til grunnvannet. Deretter følger infiltrert avløpsvann grunnvannets strømningsretning mot Numedalslågen. Anslått lengde fram til Numedalslågen i grunnvannets strømningsretning er mer enn 600 m 1.3 Planstatus og andre rammebetingelser Under vil det kort redegjøres for rikspolitiske retningslinjer, lover og forskrifter, overordnede planer og føringer, gjeldende regulering og planer under arbeid som er relevante for planforslaget (ikke uttømmende liste). Side 7 av 20

62 Gjeldene bebyggelses- / reguleringsplaner Området er ikke tidligere regulert, og forslag til plan kommer heller ikke i konflikt med nærliggende reguleringsplaner. Unntaket til dette kan imidlertid gjelde avkjørselen ved Fv.40 hvor regulert vegareal på Fv.40 vil kunne overlappe deler av reguleringsplan for Fossan masseuttak (plan id ). Eksakt grense vil vurderes senere i prosessen. Figur 5. Oversikt over reguleringsplaner i nærområdet hvorav planen for Fossan masseuttak nordvest i planområdet vil kunne delvis overlappes. Planområde er vist med rød linje Kommunale planer Overordnede føringer for arealdisponering hjemles i «Kommuneplanens arealdel for Rollag kommune», ikrafttredelsesdato , hvor området er avsatt som kommunalteknisk anlegg og LNFR for spredt bolig-, fritids, - og næringsbebyggelse. Dagens anlegg er noe større enn arealet avsatt til kommunalteknisk anlegg i gjeldene kommuneplan, og i tillegg til en ytterligere utvidelse innenfor LNFRområde, vil dette, sammen med krav i forskrift om konsekvensutredning, utløse krav til planprogram og konsekvensutredning. Side 8 av 20

63 Figur 6. Utsnitt av kommuneplan for Rollag kommune. Planområdet er vist med rød linje Regionale planer Regional planstrategi for Buskerud Regional plan for næringsutvikling og verdiskaping Areal- og transportplan for Buskerudbyen Regional plan for kulturminnevern Regional plan for areal og transport i Buskerud Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken Nasjonale føringer og retningslinjer Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, vedtatt 12. juni Stortingsmelding. Meld. St. 14 ( ) Natur for livet. Stortingsmelding. St. Meld nr. 34 ( ) Norsk Klimapolitikk Stortingsmelding. St. Meld nr. 26 ( ) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand Stortingsmelding. St. Meld nr. 29 ( ) Regional planlegging og arealpolitikk Stortingsmelding. St. Meld nr. 58 ( ) Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling. Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming og økt tilgjengelighet Regjeringens handlingsplan for økt tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne. Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T-1442/2012. Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplan T 4/93. Rikspolitiske interesser for å styrke barn og unges interesser i planlegging T- 2/08. Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging, fastsatt 4. september Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Andre føringer og veiledere Den Europeiske landskapskonvensjonen, ikrafttredelse 1.mars Temaveileder DSB: samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging (2017). Side 9 av 20

64 Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE) veiledere «Flaum- og skredfare i arealplanar», «Sikkerhet mot skred i bratt terreng nr » og faktaark «Hvordan ta hensyn til klimaendringer i arealplanleggingen nr ». Klima- og miljøverndepartementet veiledere T-1450 Planlegging av fritidsbebyggelse Aktuelle lover og forskrifter Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) Lov om vern mot forurensing og om avfall (Forurensingsloven) (kunngjort ) Lov om forvaltning av naturens mangfold (Naturmangfoldloven) (kunngjort ) miljørettslige prinsipper for offentlig beslutningstaking. Lov om vassdrag og grunnvann (vannressursloven) (kunngjort ) Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) (kunngjort ) Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova) (kunngjort ) Lov om kulturminner (kulturminneloven) (kunngjort ) Forskrift om konsekvensutredninger Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav Side 10 av 20

65 2. Problemstillinger 2.1 Antatte problemstillinger og foreløpige vurderinger Asplan Viak AS har utarbeidet en søknad om utslippstillatelse og mellomlagring av slam. Søknaden vil bli behandlet parallelt med denne planprosessen. Søknaden beskriver i detalj forhold rundt anlegget, herunder fremtidig håndtering av avløpsslam, og prøvetaking av grunnvannsbrønner. Antatte problemstillinger knyttet til anlegget er derfor redegjort i søknaden, men det vises en oppsummering under (delvis sitert fra søknad fra Asplan Viak AS) Forholdet rundt lukt fra anlegget Luktproblematikk for anlegget har tidligere være på agendaen da anlegget ble vedtatt stengt av Fylkesmannens miljøvernavdeling grunnet klage fra 12 naboer i grenda Bakkerud sør for lagunene. Etter igangsatt midlertidig drift i 2015 har også naboer meldt ifra når de har kjent lukt fra anlegget, men rapporterte tilfeller har vist seg å ha sammenheng med spredning av husdyrgjødsel på dyrket mark, og kan ikke relateres til driften av slamlaguneanlegget. I søknaden beskriver Asplan Viak AS følgende om dette temaet; «Ved å fjerne mer en antatt 90 % av slammet fra avløpsvannet før det ledes til infiltrasjon i åpne bassenger, forventes en betydelig reduksjon i luktulempene fra laguneanlegget. Gassdannelsen fra slam som gjærer / råtner i bassengene vil reduseres betydelig ( ) Det er også viktig å ikke drifte infiltrasjonsbassengene for lenge av gangen. Det anbefales maks. 1 2 års drift av hvert infiltrasjonsbasseng, før det settes i hvile ( ) Ved å lede avløpsvannet i rør ned til bunnen av bassenget, vil også luktulempene reduseres. For ytterligere reduksjon av luktulemper ved Fossan laguneanlegg, anbefales følgende tiltak:» «- Tildekking av eksisterende slamholdige laguner med bark eller flis.» «- Tildekking av mellomlagret slam med bark eller flis.» «- Avvente tømming av eksisterende laguner til de er tørket godt opp (3-5 års lagring).» Side 11 av 20

66 «- Benytte slam som er mellomlagret i minst 3 år til gjødsling både på innsiden og utsiden av gjerdet rundt lagunene, for å etablere en kraftig buskvegetasjon rundt anlegget.» Forurensing av grunnvann «Asplan Viak AS har bistått med prøvetaking av grunnvannsbrønner ved Fossan slamlaguner. Prøvene fra mai 2018 ble tatt ut i samarbeid med kommunens driftsoperatør. I notatet kommenteres foreliggende måle- og analyseresultater fra 2013, 2014 og Avstand fra terrengnivå til grunnvannsnivå er i størrelsesorden 14 m. Løsmassene består av lagdelt sand og grus. Antatt grunnvannsstrømning er fra østnordøst mot vestsørvest. Minimum avstand i grunnvannets strømningsretning er 600 m fram til Numedalslågen ( ) Med noen få unntak tilfredsstiller analyseresultatene grenseverdiene i Drikkevannsforskriften, se markering med rødt i tabellene. Grunnvannet under slamlagunene påvirkes tydelig av klorid, jern- og nitrogenforbindelser (Total nitrogen, ammonium og nitrat). For nevnte stoffer ligger analyserte verdier betydelig høyere enn normale bakgrunnsverdier i grunnvann. Fosforverdiene i grunnvannet er svært lave, og på nivå med forventet bakgrunnsverdi. Det er tatt ut både filtrerte og ufiltrerte prøver for fosfor. Med ett unntak ligger innholdet av tungmetaller godt under grenseverdiene i Drikkevannsforskriften. Unntaket er for bly, i prøven fra mai 2014.» Trafikkmengde og sikkerhet ved kryss (Fv.40) En økning i trafikkmengde til anlegget vil være en naturlig konsekvens av økt tilførsel av slam fra nabokommunene med septikkbil. Det er vurdert at krysset ved Fv.40 har akseptable frisiktsoner, men det skal gjøres en vurdering av kryssets utforming, og adkomstvegen til anlegget. F. eks vil adkomstvegen muligens anlegges med møteplasser for bedre fremkommelighet. Side 12 av 20

67 3. Krav til planprosess og utredninger 3.1 Utredningsalternativer alternativet I henhold til Forskrift om konsekvensutredninger skal det redegjøres for følgene av ikke å realisere tiltaket (0-alternativet). O-alternativ tar utgangspunkt i dagens situasjon, og omfatter i tillegg forventede endringer uten tiltaket i analyseperioden. Alle konsekvenser som blir utredet i de ulike alternativene vil derfor ses i forhold til 0-alternativet. I denne planen vil altså 0-alterntivet gjenspeile dagens / eksisterende situasjon, og defineres som forventet utvikling av eksiterende situasjon Alternative planforslag Det er ikke planlagt å utarbeide alternative planforslag. 3.2 Utredningstemaer Under oppstartmøte med Rollag kommune ble det diskutert aktuelle temaer som skal utredes nærmere i forbindelse med konsekvensutredning, og som antas å kunne ha vesentlig betydning for miljø og samfunn. Listen er utarbeidet med utgangspunkt i «Forskrift om konsekvensutredninger» Kapittel 5, 21. Konsekvensutredningen utarbeides som en integrert del av planbeskrivelsen, og består av flere hovedtemaer som er beskrevet på nese side. Noen av temaene er vurdert å ikke konsekvensutredes, men skal gjennomgås på ordinær måte som for arealplaner som ikke konsekvensutredes, dvs. at det gjøres en Side 13 av 20

68 kvalitativ vurdering i planbeskrivelsen på lik linje og nivå med planer som i utgangspunktet ikke skal konsekvensutredes. I forbindelse med utredningene skal kravene i naturmangfoldloven kap. II alltid vurderes, og i tillegg hjemler plan- og bygningsloven 4-3 krav til risiko- og sårbarhetsanalyse for alle planer som legger til rette for utbygging. Noen av temaene som anses spesielt relevante for konsekvensutredning er beskrevet nedenfor: Naturmiljø og naturmangfold Iht. naturmangfoldloven skal kravene i kap. II vurderes ( 8-12). Det skal gjennomføres undersøkelse i tilgjengelige databaser, f. eks miljostatus.no, naturbase.no og skogoglandskap.no. Informasjon om viktige biotoper, verdifull vegetasjon, geologiske elementer, landskapsøkologi, og naturtyper og/eller sårbare/fremmede arter på henholdsvis rød- og fremmedartlista innenfor planområde eller i nærheten skal vurderes der dette er relevant. Temaet vil bygge på kunnskapsgrunnlag som allerede foreligger, men ved nødvendig suppleres med kartlegging av naturmangfoldet Luktproblematikk Viser til tidligere beskrivelse Vil måtte utredes nærmere i forbindelse med planprosessen Grunnforurensning, herunder forurensning til vann- og vassdrag Viser til tidligere beskrivelse Resipient vil være Numedalslågen i vest og Steinkloppbekken i sør (som leder til Numedalslågen). Temaet er vurdert i søknaden utarbeidet av Asplan Viak hvor det også gis noen anbefalninger for videre prøvetaking. Aktuelle temaer som ikke skal konsekvensutredes, men som vurderes kvalitativt og med beskrivelse virkningene for miljø og samfunn er beskrevet på neste side: Side 14 av 20

69 3.2.4 Naturressurser Her tas det spesielt sikte på å vise en kvantifisering og verdsetting av eventuelle beiteressurser, skog- og jordbruksarealer, og samtidig vurder hvordan tiltakets omfang påvirker dette Kulturmiljø og kulturminner Det må mest sannsynligvis gjennomføres kulturminneundersøkelse innenfor deler av planområdet Nærmiljø, friluftsliv og daglig bruk av området Hvis planen kommer i konflikt med friluftsinteresser, herunder stier og løyper vil dette beskrives her Trafikkforhold Planens virkning på trafikkbilde redegjøres under dette temaet. Det planlegges gjennomført en forenkle trafikkanalyse. Spesielt redegjørelse for eksisterende kryssløsning ved Fv.40 og økende grad av tyngre kjøretøyer på vegnettet må beskrives nærmere Barn- og unge Temaet er også overlappende med andre temaer slik som f. eks nærmiljø, friluftsliv og daglig bruk av området, men hvor temaet rettes spesielt mot barn- og unge. Trafikkforhold og blant annet sikkerhet i tilknytning til planlagte veger er også meget aktuelt Risiko- og sårbarhet (ROS-analyse) I følge plan- og bygningsloven 4-3 skal det i alle reguleringsplaner for utbygging gjennomføres en risikoog sårbarhetsanalyse (ROS- analyse). Hensikten er å få en oversikt over planens egnethet som utbyggingsformål, hvilken risiko det eventuelt innebærer at planen blir gjennomført, og samtidig foreslå tiltak for å forebygge uønskede hendelser og redusere konsekvenser dersom disse inntreffer. Se kapittel for mer informasjon om metode. Side 15 av 20

70 3.3. Metode Utredningsmetode for konsekvensutredning Hensikten med konsekvensutredning er å få oversikt over hvilke vesentlige konsekvenser planforslaget kan føre med seg, slik at disse er kjent både under utarbeidelse av planen og når det fattes vedtak. Metodikken vil variere innenfor de ulike temaer, men f. eks naturmiljø og naturmangfold kan vurderes etter metodikk fastsatt i Statens Vegvesens håndbok V712 Konsekvensanalyser under «ikke prissatte konsekvenser» (kapittel 6 i håndbok V712) hvor utredningen bygger på en metodikk som klarlegger områdets nåværende verdi-, og omfang- og konsekvensgrad for tiltaket sammenliknet med 0- alternativet. Figur 7. Metodikk for konsekvensutredning benytter seg av verdi og omfang som gir konsekvens for et bestemt tema. Konsekvensviften er hentet fra håndbok V712, Statens Vegvesen. Side 16 av 20

71 3.3.2 Utredningsmetode for risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyse) I følge plan- og bygningsloven 4-3 skal det i alle reguleringsplaner for utbygging gjennomføres en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS- analyse). Hensikten er å ivareta samfunnssikkerhet, og samtidig få en oversikt over planens egnethet som utbyggingsformål, og hvilken risiko det eventuelt innebærer at planen blir gjennomført. Metoden som brukes er hentet fra direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) sin temaveileder «Samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging Metode for risiko og sårbarhetsanalyse i planleggingen» (2017). ROS-analysen bygger på det foreliggende kunnskapsgrunnlaget, f. eks fra databaser, tidligere utredninger og komme(del)planer, men suppleres med ny kunnskap ved behov. Figur 8 (over). Begreper som benyttes i ROS- Figur 9 (under) Trinnene i ROS-analysen. Side 17 av 20

72 Utover å kartlegge risiko- og sårbarhetsforhold vil også en identifisering av mulig uønskede hendelser også skje ved å vurdere funn fra fagspesifikke risikovurderinger og vurderer om sikkerhetskrav i byggteknisk forskrift (TEK 17 kapittel 7) er relevante. Figur 10. Identifisering av mulige uønskede hendelser skjer gjennom kartlegging av risiko- og sårbarhetsforhold, funn fra fagspesifikke risikovurderinger og relevante sikkerhetskrav i TEK17 kap. 7. Mulig uønskede hendelser kan grupperes i «naturhendelser» og «andre uønskede hendelser». På neste side vises en «ikke-uttømmende» liste over ulike hendelser som gjennomgås i forbindelse med ROSanalysen (flere temaer på listen suppleres hvis dette viser seg å være relevant), men det er på nåværende tidspunkt vurdert aktuelle temaer (se listen nedenfor). I følge veilederen anbefales det at konsekvenser for natur- og miljø (herunder landskapsvirkninger) blir vurdert gjennom andre metoder enn denne ROSanalysen, dvs. gjennom konsekvensutredning og beskrivelse av planens virkninger for miljø og samfunn. Hendelsestyper Kategorier Eksempler på uønskede hendelser Figur 11. Aktuelle temaer vil fylles inn i kolonnene i forbindelse med utarbeidelse av planforslaget. Side 18 av 20

73 Figur 12. Eksempler på risiko- og sårbarhetsforhold som benyttes ved identifisering av mulig uønskede hendelser. Side 19 av 20

74 3.3.3 Fremstillingsmetode Planforslaget konsekvensvurderes med hovedtemaene som tidligere nevnt. Deretter gis det en konklusjon som viser de samlede konsekvensene av planforslaget medregnet resultat fra ROS-analysen. Dersom det avdekkes betydningsfulle negative konsekvenser av tiltaket, skal det for hvert fagtema beskrives avbøtende tiltak. 3.4 Videre planprosess og medvirkning Oppstartmøte med kommunen ble gjennomført Det er i samråd med kommunen besluttet å varsle oppstart av planarbeid og planprogram samtidig med at planprogrammet sendes til høring og offentlig ettersyn. Prosess detaljregulering med KU Forventet fremdrift Oppstartsmøte Innsendelse av forslag til planprogram til Rollag kommune Kunngjøring og varsling av oppstart planarbeid med forslag til planprogram Evt. åpent informasjonsmøte / medvirkning Planlegges tidlig mars 2019 Planlegges mars 2019 Anses ikke nødvending Høringsperiode planprogram Planlegges mars / april 2019 Fastsettelse av planprogram Planlegges april 2019 Innsendelse av planforslag med KU Høringsperiode planforslag Evt. åpent informasjonsmøte / medvirkning Vedtak detaljreguleringsplan med KU Ikke fastsatt Ikke fastsatt Anses ikke nødvending Ikke fastsatt REV01A Joar-André Halling Landskapsarkitekt Plan og Ressurs AS Side 20 av 20

75 Planområde JAH GHL 1:5000 (A4) Detaljreguleringsplan for Fossan slamlaguner gnr./bnr. 65/1, Rollag kommune PR A

76 ROLLAG KOMMUNE Rollag : Arkiv : 232 Saksmappe : 2019/220 Avd. : Utvikling Saksbehandl : Knut Landsverk Eiendomsskatt Omtaksering / kontorjustering. MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet /19 Kommunestyre /19 Utvalgsleders forslag til vedtak: Rollag kommune foretar ny alminnelig omtaksering av samtlige eiendommer gjeldende fra 2020 jf. eiendomsskatteloven 8 A-3 (2). Kommunen benytter derfor ikke formuegrunnlag for boligeiendommer. Rollag kommune godkjenner forslag til reviderte «Eiendomsskattevedtekter (versjon 2019)» Behandling i Formannskapet : Knut Landsverk orienterte. Følgende deltok i debatten: Steinar Berthelsen, Lars Erik Emrud og Haldis Prestmoen Formannskapet foreslo rådmannens konklusjon alternativ 1 som innstilling med følgende tillegg: 1. Rollag kommune foretar ikke ny alminnelig omtaksering gjeldende fra Kommunen velger isteden å foreta ny kontorjustering med 10 % påslag i skattegrunnlaget fra 2020, jf. eiendomsskatteloven 8 A-4. Samlet eiendomsskattegrunnlag (før reduksjonsfaktor) blir 20 % høyere (denne inkluderer den 10% kontorjusteringen for skatteåret 2019) enn eiendommens takst vedtatt av sakkyndig nemnd. Rollag kommune foretar ny alminnelig omtaksering av samtlige eiendommer gjeldende fra Rollag kommune godkjenner forslag til reviderte «Eiendomsskattevedtekter (versjon 2019)» Innstillingen med de foreslåtte tilleggene ble enstemmig vedtatt. Innstilling i Formannskapet : 1. Rollag kommune foretar ikke ny alminnelig omtaksering gjeldende fra Kommunen velger isteden å foreta ny kontorjustering med 10 % påslag i skattegrunnlaget fra 2020, jf.

77 eiendomsskatteloven 8 A-4. Samlet eiendomsskattegrunnlag (før reduksjonsfaktor) blir 20 % høyere (denne inkluderer de 10% kontorjustering for skatteåret 2019) enn eiendommens takst vedtatt av sakkyndig nemnd. Rollag kommune foretar ny alminnelig omtaksering av samtlige eiendommer gjeldende fra Rollag kommune godkjenner forslag til reviderte «Eiendomsskattevedtekter (versjon 2019)» Saken gjelder: Endelig avklaring om kommunen skal foreta ny alminnelig taksering gjeldende fra Fakta: Historikk/ statistikk Rollag kommune innførte eiendomsskatt på alle eiendommer gjeldende fra Promillesatsen ble i 2009 fastsatt til 2,5, men ble økt til 3,5 fra Dette tilsvarer 40 % økning i eiendomsskatten dette året. Generell prisstigning (konsumprisindeks) fra 2008 til 2018 har vært 23 % Kommunens takster er i gjennomsnitt ca. 40 % av omsetningsverdi (før kontorjustering) jf. analyse av oppnådde priser på hytter i kommunen i perioden I følge tall fra Kostra (for 2018) er eiendomsskatten for standard enebolig i Rollag ca. 75 % av landsgjennomsnittet (for de som har innført eiendomsskatt) Endring i lovgrunnlag fra 2020 Maksimal skattesats senkes fra 7 til 5 promille gjeldende for bolig og fritidsbolig. Regjeringen har også signalisert at den vil senke makssatsen til 4 promille, antatt fra Obligatorisk reduksjon på 30 % i skattegrunnlaget for boliger og fritidseiendommer. For er alternativene: 1. Kommunen foretar ny kontormessig oppjustering av eiendomsskatten Rollag kommune vedtok i sak 47/18 at eiendomsskatten for 2019 skrives ut med 10 % påslag i eiendommens takstverdi (kontorjustering, jf. esktl. 8-A4). Dette er ikke til hinder for at kommunen også kan foreta en ny kontorjustering i 2020 og senere år dersom skattegrunnlaget etter evt. kontorjustering (men før justering for reduksjonsfaktor) ikke overstiger markedspris. Resultatet at evt. ny kontorjustering og evt. endring i skattesats (+ 1 promille) framgår av tabellen nedenfor. Tabellen viser at eiendomsskatten vil reduseres i 2020 tilbake til nivå som i Rollag Takst kr (eksempel) Skattegrunnlag - etter kontorjustering 10 % i 2019 og 10 % i Skattegrunnlag (etter lovbestemt reduksjonsfaktor 30 %)

78 Promille 0,0035 0,0035 0,0045 Skatt Skattenivå % Total e-skatt bolig/ fritid mill. kr 7,0 7,7 6,87 I tabellen inngår ikke årlig økning i skatteinntektene som følge av nybygg, tilbygg og standardheving. Dette har i gjennomsnitt (siste 3 år) vært ca kr pr. år. 2. Kommunen foretar ny alminnelig omtaksering Rollag kommune vedtok i sak 47/18 at kommunen ikke foretar alminnelig omtaksering etter 10 år (fra 2019). Takseringen ble utsatt. I kommunens vedtatt budsjett/ økonomiplan er det avsatt midler til å gjennomføre ny alminnelig omtaksering i 2019 gjeldende fra skatteåret Nye takster må foreligge senest fra alternativt må kommunen forta kontorjustering hvert år fra 2022 inntil nye takster foreligger (kontorjustering i 2019 og evt. 2020/2021 endrer ikke dette kravet). Ved ny alminnelig taksering nullstilles vedtatte kontorjusteringer. Ved uendret skattesats (3,5 promille) må takstene evt. øke med 43 % for å opprettholde skatteinntektene på 2018-nivå. Dersom promillesatsen endres til 4,5 promille (mulig maks 4,0 fra 2021) må skattetakstene økes med 25 % fra 2020 for å opprettholde samme nivå (årlig tilbygg, nybygg og standardheving er ikke inntatt i disse beregningene). 3. Kommunen lar takstene stå urørt i ett eller to år til - dvs. for årene 2020 og 2021 Oppsummering alternativer Alternativ Fordel Ulempe 1. Kontorjustering Ressursbesparende, skattegrunnlaget økes i takt med prisstigning (skattepåslag) Skattegrunnlaget (inntektene) kan tilnærmet opprettholdes på 2018 nivå i Antatt lite klager Skattegrunnlaget for linjenett må vurderes særskilt (teknisk verdi) Må foretas hvert år fra 2022 inntil evt. nye takster foreligger 2. Omtaksering Rammer og retningslinjer oppdateres. Evt. oppståtte skjevheter kan justeres (sjablonger, soner m.m.) Likebehandlingsprinsippet kan ivaretas bedre. 3. Takstene står urørt i 2020 og 2021 Takster oppdateres - kan stå urørt i 10 nye år Kostnadskrevende og tidkrevende prosess. Alle eiendommer må befares på nytt. 30 % skattetap i forhold til 2019

79 Rådmannens konklusjon: Alt.1: Rollag kommune foretar ikke ny alminnelig omtaksering gjeldende fra Kommunen velger isteden å foreta ny kontorjustering med 10 % påslag i skattegrunnlaget fra 2020, jf. eiendomsskatteloven 8 A-4. Samlet eiendomsskattegrunnlag (før reduksjonsfaktor) blir 20 % høyere enn eiendommens takst vedtatt av sakkyndig nemnd. Rollag kommune godkjenner forslag til reviderte «Eiendomsskattevedtekter (versjon 2019)» Alt.2: Rollag kommune foretar ny alminnelig omtaksering av samtlige eiendommer gjeldende fra 2020 jf. eiendomsskatteloven 8 A-3 (2). Kommunen benytter derfor ikke formuegrunnlag for boligeiendommer. Rollag kommune godkjenner forslag til reviderte «Eiendomsskattevedtekter (versjon 2019)» Vedlegg 1 Eiendomsskattevedtekter 2013/2019 Endringer 2 Eiendomsskattevedtekter 2019

80 EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER ROLLAG KOMMUNE Versjon Revidert 2019 KAP. I SAKKYNDIG NEMND 1-1 I medhold eiendomsskatteloven 8 A-3 (4) velger kommunestyret en sakkyndig nemnd til å verdsette eiendommer i Rollag kommune på bakgrunn av forslag fra tilsatte befaringsmenn. Til å behandle klager velger kommunestyret i medhold av eiendomsskatteloven 20 en sakkyndig ankenemnd. Den sakkyndige nemnd og sakkyndige ankenemnd skal hver bestå av tre medlemmer (leder, nestleder og ett medlem). I tillegg velges tre varamedlemmer Kommunestyret velger leder og nestleder for sakkyndig nemnd og ankenemnda. Valgperioden følger kommunevalgperioden. 1-2 Valgbarhet, inhabilitet og møteplikt 1 Valgbare og pliktige til å motta valg som medlem og varamedlem av sakkyndig nemnd og ankenemnd, er de som er pliktige til å motta valg til kommunestyret. Medlem av formannskapet skal ikke være med i den sakkyndige nemnd eller sakkyndige ankenemnd, jf eiendomsskatteloven 21. Et medlem er inhabil til å delta i taksten når medlemmet a) selv er eier, panthaver eller leieboer til eiendommen, b) er i slekt eller i svogerskap med en som nevnt under a) i opp- eller nedstigende linje eller sidelinje så nær som søsken, c) er eller har vært gift, partner eller forlovet med, eller er fosterfar eller fostermor eller er fosterbarn til eier, d) er verge for en person som nevnt under a), e) er styrer eller medlem av styret for et selskap, en forening, Sparebank, stiftelse eller offentlig innretning som er eier, panthaver eller leieboer til eiendommen, f) er medlem av formannskapet Likedan er et medlem inhabil når andre særegne omstendigheter foreligger som er egnet til å svekke tilliten til vedkommende medlems upartiskhet. Nemnda treffer selv avgjørelse om hvorvidt et medlem er inhabil. 1-3 Medlemmer av den sakkyndige nemnd og ankenemnd plikter å stille til alle møter i de respektive nemnder, med mindre det foreligger lovlig forfall. 1-4 Befaringsmenn/ Sakkyndige.

81 Eiendomsskattekontoret engasjerer befaringsmenn i samråd med den sakkyndige nemnd (flyttet fra 2-4). Det kan oppnevnes befaringsmenn med sakkyndig kompetanse til å verdsette spesielle typer eiendommer. Nemndene kan be eiendomsskattekontoret tilkalle engasjere sakkyndig hjelp til å avgi veiledende uttalelser på det bygningstekniske, industrielle, maskintekniske, juridiske eller andre områder når dette anses nødvendig. De sakkyndige inngir kun forslag til takster deltar ikke i selve takseringen og har ikke ingen stemmerett. KAP. II FORBEREDELSE AV TAKSERINGEN 2-1 Enheten for Plan og Utvikling fungerer som eiendomsskattekontor. Det påligger eiendomsskattekontoret å sørge for alt administrativt og kontormessig arbeid for den sakkyndig nemnd og ankenemnda. 2-2 Eiendomsskattekontoret utarbeider en liste over antatt skattepliktige eiendommer som den sakkyndige nemnd inviteres til å vurdere. Det lages en egen liste over eiendommer som er fritatt etter eiendomsskatteloven 5 og 7. Eiendommer som er fritatt etter 5 skal ikke takseres. Rådmannen bestemmer om eiendommer som er fritatt etter 7 skal takseres. Det bør også etableres en egen liste over verk og bruk antatte næringseiendommer. 2-3 Eiendomsskattekontoret forbereder takseringen ved å innhente tilgjengelig informasjon om den enkelte eiendom. Eieren gjøres kjent med de opplysninger om eiendommen som kommunen har, og gis anledning til å uttale seg. Eiendomskattekontoret kan be eieren utlevere opplysninger av betydning for taksten (jf. eiendomsskatteloven 31). 2-4 Eiendomsskattekontoret engasjerer befaringsmenn i samråd med den sakkyndige nemnd. Hver befaringsmann anvises et takstdistrikt eller liste over verk og bruk. (Flyttet til 1-4) KAP. III GJENNOMFØRING AV TAKSERINGEN 3-1 Det påligger lederen av den sakkyndige nemnd, i samarbeid med eiendomsskattekontoret, å planlegge og lede arbeidet med takseringen. Eiendomsskattekontorets leder innkalles til alle møter i nemnda. Eiendomsskattekontoret berammer takstmøtene i samråd med den sakkyndige nemnd og befaringen i samråd med befaringsmennene. 3-2 Før den alminnelige taksering påbegynnes, drøfter den sakkyndige nemnd alminnelige retningslinjer som skal legges til grunn ved for takseringen for å sikre størst mulig ensartethet i vurderingen.

82 . Den sakkyndige nemnd kan vedta sjablonger til bruk i takseringen. Sjablongene skal være et hjelpemiddel for å komme fram til eiendommenes omsetningsverdi, og skal ta høyde for at eiendommenes innretning, bruksegenskap og lokalisering kan virke inn på verdien. Den sakkyndige nemnd skal foreta prøvetaksering for å fastsette prisnivået for takseringen. Det skal føres protokoll over forhandlingene i den sakkyndige nemnd. 3-3 Den sakkyndige nemnd er i samarbeid med eiendomsskattekontoret ansvarlig for å gi befaringsmennene informasjon og veiledning om praktiseringen av nemndas de alminnelige retningslinjerne. Prøvetaksering bør finne sted med så vel nemnda som befaringsmennene til stede for å sikre likeartet praksis. 3-4 Eiendommens eier varsles om at eiendommen skal takseres. Varsel kan gis ved å be skattyter gi eller stadfeste opplysninger om eiendommen innen 4 uker, se vedtektene 2-3. Eiendomsskattekontoret fastsetter normalfrist for varsel om taksering. 3-5 Eiendommene skal i alle tilfelle befares av en befaringsmann. Sakkyndig nemnd tar stilling til om eiendommene også skal fotograferes (jf. eiendomsskatteloven 31 (5)). Befaringsmannen vurderer om det er grunn til å fotografere eiendommen. Ved taksering av verk og bruk næringseiendom bør fotografering alltid skje. I forbindelse med befaringen utarbeider befaringsmennene forslag til takst. Forslag til takst bør inneholde grunnlagsdata og prinsippene for verdsettelsen. Forslaget bør også nevne særlige forhold som har vesentlig betydning for taksten. Ved taksering av antatte verk og bruk næringseiendommer bør takstforslaget også inneholde de opplysninger som er nødvendige for at den sakkyndige nemnd skal kunne ta stilling til om eiendommen kvalifiserer som verk og bruk næringseiendom. Hvis maskiner og tilbehør foreslås medtatt i taksten i medhold av eiendomsskatteloven 4 annet ledd, bør takstforslaget redegjøre for hvorfor vilkårene for dette er oppfylt. 3-6 Den sakkyndige nemnda fastsetter i møte takstene på bakgrunn av de forslag som er utarbeidet av befaringsmennene. Den sakkyndige nemnd tar i forbindelse med fastsettelsen av taksten stilling til om den enkelte eiendom skal beskattes som bolig/ fritidseiendom eller som næringseiendom inngår i eiendomsskatteområdet (hvis dette er avgrenset til områder helt eller delvis

83 utbygd på byvis) eller skal beskattes som verk og bruk, samt hvilket tilbehør og ting som skal inngå i taksten, jf eiendomsskatteloven 4 tredje og fjerde punkt, og hvilke eiendommer som skal unntas fra eiendomsskatt etter eiendomsskatteloven 5 (obligatoriske fritak). Det bør utarbeides særskilt forslag for grunn og bygning hvis de eies av forskjellige skattytere. Befaringsmennene deltar ikke i den sakkyndige nemnds fastsettelse av takstene, men kan møte i nemnda for å presentere sine takstforslag. 3-7 Det skal gis en kort begrunnelse for taksten som ikke kan være kortere enn at det blir mulig for skattyter å forstå hvordan taksten er fastsatt. Begrunnelsen skal inneholde prinsippene for verdsettelsen, samt hvilke kriterier og grunnlag som er lagt til grunn for den enkelte eiendom. Begrunnelsen kan gis på et skjema som viser hvilke faktiske opplysninger om eiendommen og hvilke sjablongverdier som er brukt. For verk og bruk næringseiendom vil det ofte være behov for en grundigere begrunnelse. KAP. IV - OMTAKSERING OG SÆRSKILT TAKSERING 4-1 I perioden mellom de alminnelige takseringer kan omtaksering/særskilt taksering av enkelteiendommer foretas etter de retningslinjer og vilkår som fremgår av eiendomsskatteloven 8 A-3, 5femte. og 6sjette. ledd. Fristen for å begjære omtaksering etter sjette ledd er 1. november i året forut for skatteåret. Den sakkyndige nemnd tar stilling til om vilkårene for omtaksering/særskilt taksering er oppfylt. Verdsettelsen bør skje etter samme prinsipper og samme prisnivå som ved forrige alminnelige taksering. Skattyter orienteres om taksten ved melding om vedtak. For klage gjelder kapittel V. KAP. V - KLAGE 5-1 Skattyter kan klage på taksten og/ eller utskrivingen innen seks uker fra det seneste tidspunktet av utsendelse av skatteseddel og kunngjøringen av at eiendomsskattelisten er lagt ut. Klage over taksten kan fremmes hvert år i forbindelse med den årlige utskrivingen av eiendomsskatt, dersom det ikke er klaget på samme grunnlag tidligere. 5-2 Selv om klageren har oversittet klagefristen, kan klagen tas under behandling såframt

84 a) parten eller hans fullmektig ikke kan lastes for å ha oversittet fristen eller for å ha drøyd med klage etterpå, eller b) det av særlige grunner er rimelig at klagen blir prøvd. 5-3 Klage over vedtak fattet av eiendomsskattekontoret Hvis klagen gjelder et vedtak (utskrivningsvedtak) som er fattet av eiendomsskattekontoret i første instans (for eksempel beregning av skatten, tildeling av bunnfradrag), kan eiendomsskattekontoret behandle saken og oppheve eller endre vedtaket dersom det finner klagen begrunnet. Hvis eiendomsskattekontoret ikke finner grunn til å gi klager medhold, oversendes sakens dokumenter uten opphold til sakkyndig ankenemnd. 5-4 Klage over vedtak fattet av den sakkyndige nemnd Ved klage over vedtak (takstvedtak) fattet av den sakkyndige nemnd, oversender eiendomsskattekontoret sakens dokumenter til sakkyndig nemnd (underinstansen). Den sakkyndige nemnd kan endre taksten i skattyters favør dersom den finner begjæringen klagen begrunnet. I motsatt fall oversendes begjæringen klagen til sakkyndig ankenemnd. 5-5 Behandling - sakkyndig ankenemnd Ved klage over taksten skal sakkyndig ankenemnd dra på befaring av eiendommen. 5-6 Sakkyndig ankenemnd utarbeider en protokoll med en kort begrunnelse for klagevedtaket. Protokollen skal angi hvilket faktum og rettsanvendelse vedtaket bygger på og hvilke verdsettelsesprinsipper som er anvendt ved klage på taksten. Vedtaket må ta stilling til klagerens anførsler. 5-7 Omgjøring til ugunst for skattyter Når klagen tas til følge, skal utskrivingen rettes til skattyters gunst innen 3 år fra utgangen av skatteåret. Omgjøring til ugunst for skattyter Sakkyndig ankenemnd kan prøve alle sider av saken, og kan omgjøre vedtaket til ugunst for skattyter, jf. eiendomsskatteloven 17. Retten til å rette utskrivinga til ugunst for skattyter går tapt om retten ikke er benyttet innen 1. mars året etter utskrivingen. Har feilen sammenheng med at eieren har brutt opplysningsplikten eller plikten til å medvirke til befaring, kan utskrivingen rettes innen tre år fra utgangen av skatteåret. Taksten kan likevel rettes til ugunst for skattyter med virkning framover i tid. 5-8 Klagen har ikke oppsettende virkning. KAP. VI - FORSKJELLIGE BESTEMMELSER

85 6-1 Kommunestyret fastsetter godtgjørelsen til nemndsmedlemmer og ankenemnda. Eiendomsskattekontoret fastsetter godtgjørelsen til befaringsmenn og sakkyndige som nevnt i vedtektenes 1-4. Eiendomsskattekontoret sørger for utbetaling av godtgjørelsen. 6-2 Ved første gangs utskriving av eiendomsskatt må alminnelig taksering og utskriving av skatten være avsluttet innen utgangen av juni i skatteåret. Påfølgende år skal eiendomsskatten så vidt mulig være utskrevet og skattelisten offentliggjort innen 1. mars i skattåret. Første året bunnfradrag innføres er fristen innen 1. april. 6-3 Eiendomsskattekontoret fører eiendomsskatteliste med slik innhold som nevnt i eiendomsskatteloven 15. Listen skal ligge ute til offentlig gjennomsyn i minst tre uker etter at det er kunngjort at listen er lagt ut. Det kunngjøres i lokalpressen når og hvor utleggelse finner sted. Kunngjøringen skal inneholde opplysninger om fristen for å begjære overtakst klage(6 uker) og hvem begjæringen klagen skal sendes til. Hvert år, samtidig med at eiendomsskattelisten legges ut, sendes skatteseddel til skattyter. 6-4 Eiendomsskatten forfaller til betaling etter de terminer (minimum 2) som kommunestyret fastsetter.

86 EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER ROLLAG KOMMUNE Revidert 2019 KAP. I SAKKYNDIG NEMND 1-1 I medhold eiendomsskatteloven 8 A-3 (4) velger kommunestyret en sakkyndig nemnd til å verdsette eiendommer i Rollag kommune på bakgrunn av forslag fra tilsatte befaringsmenn. Til å behandle klager velger kommunestyret i medhold av eiendomsskatteloven 20 en sakkyndig ankenemnd. Den sakkyndige nemnd og sakkyndige ankenemnd skal hver bestå av tre medlemmer (leder, nestleder og ett medlem). I tillegg velges tre varamedlemmer Kommunestyret velger leder og nestleder for sakkyndig nemnd og ankenemnda. Valgperioden følger kommunevalgperioden. 1-2 Valgbarhet, inhabilitet og møteplikt i Valgbare og pliktige til å motta valg som medlem og varamedlem av sakkyndig nemnd og ankenemnd, er de som er pliktige til å motta valg til kommunestyret. Medlem av formannskapet skal ikke være med i den sakkyndige nemnd eller sakkyndige ankenemnd, jf. eiendomsskatteloven 21. Et medlem er inhabil til å delta i taksten når medlemmet a) selv er eier, panthaver eller leieboer til eiendommen, b) er i slekt eller i svogerskap med en som nevnt under a) i opp- eller nedstigende linje eller sidelinje så nær som søsken, c) er eller har vært gift, partner eller forlovet med, eller er fosterfar eller fostermor eller er fosterbarn til eier, d) er verge for en person som nevnt under a), e) er styrer eller medlem av styret for et selskap, en forening, Sparebank, stiftelse eller offentlig innretning som er eier, panthaver eller leieboer til eiendommen, f) er medlem av formannskapet Likedan er et medlem inhabil når andre særegne omstendigheter foreligger som er egnet til å svekke tilliten til vedkommende medlems upartiskhet. Nemnda treffer selv avgjørelse om hvorvidt et medlem er inhabil. 1-3 Medlemmer av den sakkyndige nemnd og ankenemnd plikter å stille til alle møter i de respektive nemnder, med mindre det foreligger lovlig forfall. 1-4 Befaringsmenn/ Sakkyndige. Eiendomsskattekontoret engasjerer befaringsmenn i samråd med den sakkyndige nemnd. Det kan oppnevnes befaringsmenn med sakkyndig kompetanse til å verdsette spesielle typer eiendommer.

87 Nemndene kan be eiendomsskattekontoret engasjere sakkyndig hjelp til å avgi veiledende uttalelser på det bygningstekniske, industrielle, maskintekniske, juridiske eller andre områder når dette anses nødvendig. De sakkyndige inngir kun forslag til takster og har ikke stemmerett. KAP. II FORBEREDELSE AV TAKSERINGEN 2-1 Enheten for Plan og Utvikling fungerer som eiendomsskattekontor. Det påligger eiendomsskattekontoret å sørge for alt administrativt og kontormessig arbeid for den sakkyndig nemnd og ankenemnda. 2-2 Eiendomsskattekontoret utarbeider en liste over antatt skattepliktige eiendommer som den sakkyndige nemnd inviteres til å vurdere. Det lages en egen liste over eiendommer som er fritatt etter eiendomsskatteloven 5 og 7. Eiendommer som er fritatt etter 5 skal ikke takseres. Rådmannen bestemmer om eiendommer som er fritatt etter 7 skal takseres. Det bør også etableres en egen liste over antatte næringseiendommer. 2-3 Eiendomsskattekontoret forbereder takseringen ved å innhente tilgjengelig informasjon om den enkelte eiendom. Eiendomskattekontoret kan be eieren utlevere opplysninger av betydning for taksten (jf. eiendomsskatteloven 31). KAP. III GJENNOMFØRING AV TAKSERINGEN 3-1 Det påligger lederen av den sakkyndige nemnd, i samarbeid med eiendomsskattekontoret, å planlegge og lede arbeidet med takseringen. Eiendomsskattekontorets leder innkalles til alle møter i nemnda. Eiendomsskattekontoret berammer takstmøtene i samråd med den sakkyndige nemnd og befaringen i samråd med befaringsmennene. 3-2 Før den alminnelige taksering påbegynnes, drøfter den sakkyndige nemnd alminnelige retningslinjer som skal legges til grunn ved takseringen for å sikre størst mulig ensartethet i vurderingen. Den sakkyndige nemnd kan vedta sjablonger til bruk i takseringen. Sjablongene skal være et hjelpemiddel for å komme fram til eiendommenes omsetningsverdi, og skal ta høyde for at eiendommenes innretning, bruksegenskap og lokalisering kan virke inn på verdien. Den sakkyndige nemnd skal foreta prøvetaksering for å fastsette prisnivået for takseringen. Det skal føres protokoll over forhandlingene i den sakkyndige nemnd.

88 3-3 Den sakkyndige nemnd er i samarbeid med eiendomsskattekontoret ansvarlig for å gi befaringsmennene informasjon og veiledning om praktiseringen av nemndas retningslinjer. Prøvetaksering bør finne sted med så vel nemnda som befaringsmennene til stede for å sikre likeartet praksis. 3-4 Eiendommens eier varsles om at eiendommen skal takseres. Varsel kan gis ved å be skattyter gi eller stadfeste opplysninger om eiendommen innen 4 uker, se vedtektene 2-3. Eiendomsskattekontoret fastsetter normalfrist for varsel om taksering. 3-5 Eiendommene skal i alle tilfelle befares av en befaringsmann. Sakkyndig nemnd tar stilling til om eiendommene også skal fotograferes (jf. eiendomsskatteloven 31 (5)). Ved taksering av næringseiendom bør fotografering alltid skje. I forbindelse med befaringen utarbeider befaringsmennene forslag til takst. Forslag til takst bør inneholde grunnlagsdata og prinsippene for verdsettelsen. Forslaget bør også nevne særlige forhold som har vesentlig betydning for taksten. Ved taksering av antatte næringseiendommer bør takstforslaget også inneholde de opplysninger som er nødvendige for at den sakkyndige nemnd skal kunne ta stilling til om eiendommen kvalifiserer som næringseiendom. 3-6 Den sakkyndige nemnda fastsetter i møte takstene på bakgrunn av de forslag som er utarbeidet av befaringsmennene. Den sakkyndige nemnd tar i forbindelse med fastsettelsen av taksten stilling til om den enkelte eiendom skal beskattes som bolig/ fritidseiendom eller som næringseiendom og hvilke eiendommer som skal unntas fra eiendomsskatt etter eiendomsskatteloven 5 (obligatoriske fritak). Det bør utarbeides særskilt forslag for grunn og bygning hvis de eies av forskjellige skattytere. Befaringsmennene deltar ikke i den sakkyndige nemnds fastsettelse av takstene, men kan møte i nemnda for å presentere sine takstforslag 3-7 Det skal gis en kort begrunnelse for taksten som ikke kan være kortere enn at det blir mulig for skattyter å forstå hvordan taksten er fastsatt. Begrunnelsen skal inneholde prinsippene for verdsettelsen, samt hvilke kriterier og grunnlag som er lagt til grunn for den enkelte eiendom. Begrunnelsen kan gis på et skjema som viser hvilke faktiske opplysninger om eiendommen og hvilke sjablongverdier som er brukt. For næringseiendom vil det ofte være behov for en grundigere begrunnelse. KAP. IV - OMTAKSERING OG SÆRSKILT TAKSERING

89 4-1 I perioden mellom de alminnelige takseringer kan omtaksering/særskilt taksering av enkelteiendommer foretas etter de retningslinjer og vilkår som fremgår av eiendomsskatteloven 8 A-3, femte og sjette ledd. Fristen for å begjære omtaksering etter sjette ledd er 1. november i året forut for skatteåret. Den sakkyndige nemnd tar stilling til om vilkårene for omtaksering/særskilt taksering er oppfylt. Verdsettelsen bør skje etter samme prinsipper og samme prisnivå som ved forrige alminnelige taksering. Skattyter orienteres om taksten ved melding om vedtak. For klage gjelder kapittel V. KAP. V - KLAGE 5-1 Skattyter kan klage på taksten og/ eller utskrivingen innen seks uker fra det seneste tidspunktet av utsendelse av skatteseddel og kunngjøringen av at eiendomsskattelisten er lagt ut. Klage over taksten kan fremmes hvert år i forbindelse med den årlige utskrivingen av eiendomsskatt, dersom det ikke er klaget på samme grunnlag tidligere. 5-2 Selv om klageren har oversittet klagefristen, kan klagen tas under behandling såframt a) parten eller hans fullmektig ikke kan lastes for å ha oversittet fristen eller for å ha drøyd med klage etterpå, eller b) det av særlige grunner er rimelig at klagen blir prøvd. 5-3 Klage over vedtak fattet av eiendomsskattekontoret Hvis klagen gjelder et vedtak (utskrivningsvedtak) som er fattet av eiendomsskattekontoret i første instans (for eksempel beregning av skatten, tildeling av bunnfradrag), kan eiendomsskattekontoret behandle saken og oppheve eller endre vedtaket dersom det finner klagen begrunnet. Hvis eiendomsskattekontoret ikke finner grunn til å gi klager medhold, oversendes sakens dokumenter uten opphold til sakkyndig ankenemnd. 5-4 Klage over vedtak fattet av den sakkyndige nemnd Ved klage over vedtak (takstvedtak) fattet av den sakkyndige nemnd, oversender eiendomsskattekontoret sakens dokumenter til sakkyndig nemnd (underinstansen). Den sakkyndige nemnd kan endre taksten i skattyters favør dersom den finner klagen begrunnet. I motsatt fall oversendes klagen til sakkyndig ankenemnd.

90 5-5 Behandling - sakkyndig ankenemnd Ved klage over taksten skal sakkyndig ankenemnd dra på befaring av eiendommen. 5-6 Sakkyndig ankenemnd utarbeider en protokoll med en kort begrunnelse for klagevedtaket. Protokollen skal angi hvilket faktum og rettsanvendelse vedtaket bygger på og hvilke verdsettelsesprinsipper som er anvendt ved klage på taksten. Vedtaket må ta stilling til klagerens anførsler. 5-7 Omgjøring til ugunst for skattyter Når klagen tas til følge, skal utskrivingen rettes til skattyters gunst innen 3 år fra utgangen av skatteåret. Omgjøring til ugunst for skattyter Sakkyndig ankenemnd kan prøve alle sider av saken, og kan omgjøre vedtaket til ugunst for skattyter, jf. eiendomsskatteloven 17. Retten til å rette utskrivinga til ugunst for skattyter går tapt om retten ikke er benyttet innen 1. mars året etter utskrivingen. Har feilen sammenheng med at eieren har brutt opplysningsplikten eller plikten til å medvirke til befaring, kan utskrivingen rettes innen tre år fra utgangen av skatteåret. Taksten kan likevel rettes til ugunst for skattyter med virkning framover i tid. 5-8 Klagen har ikke oppsettende virkning. KAP. VI - FORSKJELLIGE BESTEMMELSER 6-1 Kommunestyret fastsetter godtgjørelsen til nemndsmedlemmer og ankenemnda. Eiendomsskattekontoret fastsetter godtgjørelsen til befaringsmenn og sakkyndige som nevnt i vedtektenes 1-4. Eiendomsskattekontoret sørger for utbetaling av godtgjørelsen. 6-2 Ved første gangs utskriving av eiendomsskatt må alminnelig taksering og utskriving av skatten være avsluttet innen utgangen av juni i skatteåret. Påfølgende år skal eiendomsskatten være utskrevet og skattelisten offentliggjort innen 1. mars i skattåret. Første året bunnfradrag innføres er fristen innen 1. april. 6-3 Eiendomsskattekontoret fører eiendomsskatteliste med slik innhold som nevnt i eiendomsskatteloven 15. Listen skal ligge ute til offentlig gjennomsyn i minst tre uker etter at det er kunngjort at listen er lagt ut. Det kunngjøres i lokalpressen når og hvor utleggelse finner sted. Kunngjøringen skal inneholde opplysninger om fristen for å klage (6 uker) og hvem klagen skal sendes til. Hvert år, samtidig med at eiendomsskattelisten legges ut, sendes skatteseddel til skattyter.

91 6-4 Eiendomsskatten forfaller til betaling etter de terminer (minimum 2) som kommunestyret fastsetter.

92 ROLLAG KOMMUNE Rollag : Arkiv : 026 Saksmappe : 2019/162 Avd. : Rådmann Saksbehandl : Hans Henrik Thune Utvidelse av Kongsbergregionen IKT - endring av vedtekter MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet /19 Kommunestyre /19 Utvalgsleders forslag til vedtak: Kommunestyret godkjenner Sigdal og Krødsherad kommuners inntreden i Kongsbergregionens IKT-samarbeid, og vedtar forslaget til endring av vedtekter for samarbeidet. Behandling i Formannskapet : Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Innstilling i Formannskapet : Kommunestyret godkjenner Sigdal og Krødsherad kommuners inntreden i Kongsbergregionens IKTsamarbeid, og vedtar forslaget til endring av vedtekter for samarbeidet. Saksopplysninger: Kongsbergregionen IKT v/daglig leder ble kontaktet av rådmennene i Sigdal og Krødsherad kommuner på våren 2018, med ønske om å se på et IKT-samarbeide. De to kommunene ønsket seg en IT partner med større kapasitet og kompetanse enn det de hadde tilgjengelig selv i dag. Daglig leder i Kongsbergregionen IKT og rådmennene i Sigdal og Krødsherad hadde flere møter utover våren for å vurdere hvordan og når et eventuelt samarbeide kunne starte. Vurderinger som ble gjort i kartleggingsarbeidet: Tekniske vurderinger Overordnet kartlegging av fagsystemer og teknisk infrastruktur i Sigdal og Krødsherad for å se om dette lar seg flytte/konsolidere inn i Kongsbergregionens eksisterende IT-løsninger. Konklusjonen: Dette lar seg gjøre ved å kjøre implementeringsprosjekt.

93 Økonomiske vurderinger Det ble simulert kostnadsutvikling ved å innføre to nye kommuner i IKT-samarbeidet, da det var viktig å se at det var gevinster å hente for de eksisterende kommunene i Kongsbergregionen. Personalmessige vurderinger Dersom Sigdal og Krødsherad kommuner går inn i IKT-samarbeidet, så inkluderer det også en virksomhetsoverdragelse av inntil 2,5 årsverk fra Sigdal og Krødsherad kommuner. En virksomhetsoverdragelse av personell vil følge samme prosess og ha de samme rammene som alle ansatte i Kongsbergregionen IKT fikk da de ble overført fra sine respektive kommuner i Juridiske vurderinger Det må gjennomføres to endringer i vedtektene som kommunestyret bes om å godkjenne. Endring 1: Inntreden av to nye kommuner (Sigdal og Krødsherad) inn i det regionale IKT samarbeidet, Kongsbergregionen IKT. 2 i vedtektene. Endring 2: Tillegg av informasjon til 11 - Oppløsning, i vedtektene. Regler for håndtering av materielle IT verdier (maskinvare) ved opphør av Kongsbergregionen IKT. Forslaget til endrede vedtekter for interkommunalt samarbeid i Kongsbergregionen om IKTdrift, versjon 2.0 revidert pr , følger vedlagt saken. Styret i K-IKT har vært løpende informert om denne prosessen, og kommunestyrene i både Sigdal og Krødsherad kommuner fattet i desember vedtak om å søke seg inn i vårt samarbeid. Vurdering: Rådmannen har vurdert saken og vil anbefale at kommunestyret godkjenner inntreden av to nye kommuner, samt foreslåtte vedtektsendringer. Samtlige syv kommuner i Kongsbergregionen vil få reduserte IT-kostnader dersom Sigdal og Krødsherad kommuner går inn i samarbeidet. Da vil det være ni kommuner som deler på alle felleskostnader knyttet til Kongsbergregionen IKT, kontra syv kommuner. Det vil også gjøre samarbeidet mindre sårbart, og samtidig mer attraktivt med tanke på ytterligere utvidelse. Viktigheten av velfungerende IKT-løsninger og god infrastruktur i kommunesektoren er vel dokumentert. Likeledes sårbarhet i forhold til daglig drift og et stadig mer utfordrende trusselbilde. Dette fordrer en viss størrelse på den driftsorganisasjonen som skal holde i gang kommunens ulike løsninger på en god og sikker måte. Av den grunn er det veldig positivt at nå Sigdal og Krødsherad kommuner søker seg mot det etablerte IKT-samarbeidet i vår region. Konklusjon: Kommunestyret godkjenner Sigdal og Krødsherad kommuners inntreden i Kongsbergregionens IKT-samarbeid, og vedtar forslaget til endring av vedtekter for samarbeidet. Vedlegg: Utkast til vedtekter for interkommunalt samarbeid i Kongsbergregionen om IKT-drift, revidert

94 Vedtekter for interkommunalt samarbeid i Kongsbergregionen om IKT-drift Versjon 2.0 Revidert Ansvarlig Oddvar Kaasa Daglig leder K-IKT Disse vedtektene regulerer interkommunalt samarbeid i Kongsbergregionen om IKT-drift. I tillegg til vedtektene skal det foreligge en samarbeidsavtale. 1 Samarbeidets navn og rettslige status Samarbeidets navn er «Kongsbergregionen IKT Drift». Samarbeidet anses opprettet fra den dag alle deltakerkommunene i Kongsbergregionen har vedtatt opprettelse av samarbeidet. Samarbeidet er opprettet med hjemmel i kommuneloven 27. Virksomheten skal være registrert i Enhetsregisteret. Samarbeidet er ikke et eget rettssubjekt. Samarbeidet er forpliktet av aktuelle tariffavtaler innenfor KS-området. 2 Deltakere Deltakere i samarbeidet er kommunene i Kongsbergregionen. Dette omfatter kommunene Flesberg, Hjartdal, Kongsberg, Nore og Uvdal, Notodden, Rollag og Tinn. I tillegg så er Sigdal og Krødsherad kommuner deltakere i samarbeidet fra Samarbeidets formål og ansvarsområde Samarbeidet skal levere IKT driftstjenester til deltakerkommunene i henhold til den til enhver tid gjeldende tjenestekatalog og tjenestenivåavtale. Dette vil omfatte oppgaver knyttet til drift, service, forvaltning og utvikling av eierkommunenes informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), samt inngåelse og oppfølgning av avtaler om kjøp av tjenester og varer fra eksterne leverandører innenfor dette området. Virksomheten skal være konkurransedyktig på pris og kvalitet. Virksomheten skal håndtere oppdrag etter bestilling fra kommunene og innenfor rammen av Kongsbergregionens og deltakerkommunenes til enhver tid gjeldende IKT-strategier. Virksomheten kan også levere tjenester til virksomheter eller selskaper som fullt ut er eiet av deltakerkommunene, eller i selskaper hvor deltakerkommunene har bestemmende innflytelse. Definisjonen av formål og ansvarsområde er uttømmende. Organisering av videre IKT driftssamarbeid i Kongsbergregionen - vedtekter Vedlegg 3 til saksframlegg for behandling i kommunestyrene

95 4 Samarbeidets hovedkontor Samarbeidets hovedkontor er i Notodden kommune. Hovedkontorkommunen skal være arbeidsgiver for alle ansatte i driftsenheten. Hovedkontorkommunen bidrar med økonomitjenester og personalfaglig veiledning. 5 Styret Styret består av rådmennene i medlemskommunene samt inntil to representanter for virksomhetens ansatte. Antall ansattrepresentanter avklares ved drøftinger. De ansatte velger selv sine representanter. Styret konstituerer seg selv og velger styreleder og nestleder. Virksomheten ledes av styret, som har myndighet til å treffe avgjørelser i alle saker som gjelder virksomhetens drift og organisering. Styret påser at virksomheten drives i samsvar med virksomhetens vedtekter, vedtatte budsjetter og andre vedtak eller retningslinjer fastsatt av kommunene i samarbeidsavtalen. Styremøtene sammenkalles og ledes av styrets leder. Vedtak fattes med alminnelig flertall. Ved stemmelikhet har styrets leder dobbeltstemme. Styrets leder sørger for at det blir ført protokoll fra styremøtene. Styret har plikt til å etterse at det føres lovmessig regnskap og revisjon av virksomheten, i samsvar med kommunelovens bestemmelser. Styret skal delegeres myndighet til å opprette og nedlegge stillinger, foreta tilsettinger og til å treffe avgjørelser i personalsaker. Styret tilsetter daglig leder. Styret kan delegere til styrets leder eller daglig leder å representere samarbeidet utad. 6 Daglig leder Daglig leder er direkte underordnet styret. Etter fullmakt fra styret kan daglig leder delegeres myndighet til å fatte avgjørelser om virksomhetens daglige drift og organisering. Dette kan også omfatte oppgaver knyttet til arbeidsgiverrollen. Daglig leder forestår den daglige ledelse av virksomheten og har ansvaret for at virksomheten drives i overensstemmelse med gjeldende bestemmelser og i henhold til retningslinjer og vedtak gitt av styret. Daglig leder skal holde styret orientert om forhold av vesentlig betydning for virksomheten, herunder også økonomi- og personalforhold. Daglig leder er styrets sekretær og saksbehandler. Vedkommende har tale- og forslagsrett i styrets møter, med mindre styret i enkeltsaker vedtar at vedkommende ikke skal kunne møte. Organisering av videre IKT driftssamarbeid i Kongsbergregionen - vedtekter Vedlegg 3 til saksframlegg for behandling i kommunestyrene

96 7 Innskuddsplikt og plikt til å foreta andre ytelser overfor selskapet Medlemskommunene skal ikke betale inn innskudd ved virksomhetens etablering, men er pliktige til å skyte inn midler i samsvar med gjeldende budsjett og avtalte fordelingsnøkler. 8 Låneopptak Styret kan ikke ta opp lån eller påføre kommunene forpliktelser, utover det som følger av de budsjetter eller vedtak eierkommunene har fastsatt. 9 Tvister Tvister mellom samarbeidspartene forsøkes løst gjennom forhandlinger. Dersom partene ikke blir enige, kan saken bringes inn for de ordinære domstolene etter alminnelige vernetingsregler. Voldgift kan avtales særskilt. 10 Uttreden Deltagelse i samarbeidet kan sies opp med ett års skriftlig varsel til styret, gjeldende fra 1. januar det påfølgende årsskifte. Styret har ansvar for å varsle øvrige deltagere om ønsket om uttreden og iverksette arbeidet med å gjennomføre uttredenen. Ved vesentlig mislighold av vedtektene og/eller samarbeidsavtalen, kan en deltager varsle uttreden med øyeblikkelig virkning. Økonomiske rettigheter og forpliktelser gjøres opp etter reglene for oppløsning. 11 Oppløsning Samarbeidet kan oppløses dersom deltagerne er enige om dette. En enkelt deltager kan kreve samarbeidet oppløst dersom det foreligger vesentlig krenkelse av denne deltageren rettigheter i samarbeidet og det vil være urimelig at denne deltageren skal tre ut av samarbeidet separat. Vedtas samarbeidet oppløst, skal styret oppnevne et avviklingsstyre til å gjennomføre de praktiske sidene ved oppløsningen. Det henvises til kommuneloven 27 nr. 3. Avviklingsstyret og styret arbeider etter bestemmelsene i IKS-loven 33 til 36 så langt disse passer. Tilsvarende prosedyre benyttes ved uttreden. Regler for håndtering av materielle IT verdier (maskinvare) ved opphør av Kongsbergregionen IKT. Dersom organisasjonen Kongsbergregionen IKT skulle opphøre basert på kommunestyrevedtak, så skal materielle IT verdier håndteres på følgende måte: a. For teknisk IT utstyr som har inngått i felles investeringer, skal restverdi settes av 3.part leverandør. Organisering av videre IKT driftssamarbeid i Kongsbergregionen - vedtekter Vedlegg 3 til saksframlegg for behandling i kommunestyrene

97 b. Kommuner som har inngått i regionsamarbeidet skal ha førsterett til å kjøpe ut nødvendig utstyr basert på verdifastsettelsen. c. Utstyr kan overdras til deltaker kommuner vederlagsfritt gjennom styrevedtak. d. Utstyr som ikke blir gjenbrukt eller solgt internt til regionens kommuner, skal forsøkes solgt eksternt, og salgssummen fordeles på kommunene basert på 30/70 fordelingsnøkkel. 12 Endrete forutsetninger Ved vesentlige endringer i forutsetningene, slik som ved endringer i kommunestrukturen gjennom sammenslåinger eller grensejusteringer, skal bestemmelser og forpliktelser tas opp til vurdering og justering. 13 Vedtagelse Disse vedtektene er vedtatt av Flesberg kommunestyre den Disse vedtektene er vedtatt av Hjartdal kommunestyre den Disse vedtektene er vedtatt av Kongsberg kommunestyre den Disse vedtektene er vedtatt av Nore og Uvdal kommunestyre den Disse vedtektene er vedtatt av Notodden kommunestyre den Disse vedtektene er vedtatt av Rollag kommunestyre den Disse vedtektene er vedtatt av Tinn kommunestyre den Disse vedtektene er vedtatt av Sigdal kommunestyre den Disse vedtektene er vedtatt av Krødsherad kommunestyre den Vedtektsendringer Vedtektene kan endres av kommunestyrene i deltakerkommunene. Virksomhetens styre fremmer forslag til vedtektsendringer. Organisering av videre IKT driftssamarbeid i Kongsbergregionen - vedtekter Vedlegg 3 til saksframlegg for behandling i kommunestyrene

98 ROLLAG KOMMUNE Rollag : Arkiv : A10 Saksmappe : 2019/177 Avd. : Rollag kommunale barnehage Saksbehandl : Gry Hamre Endring av vedtekter for Rollag kommunale barnehage MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet /19 Kommunestyre /19 Utvalgsleders forslag til vedtak: Vedlagt forslag til vedtekter for Rollag kommunale barnehage vedtas. Vedtektene gjøres gjeldene fra Behandling i Formannskapet : Følgende deltok i debatten: Lars Erik Emrud Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Innstilling i Formannskapet : Vedlagt forslag til vedtekter for Rollag kommunale barnehage vedtas. Vedtektene gjøres gjeldene fra Fakta: Gjeldene vedtekter ble godkjent i kommunestyremøte og var gjeldene fra Det er etter dette gjort endringer i barnehageloven med forskrifter som krever justeringer i vedtektene. Kommunen har også innført et nytt saksbehandlingssystem for barnehage slik at innholdet i systemet og vedtektene er samkjørt. De gamle vedtektene og forslaget til nye vedtekter ble tatt opp i samarbeidsutvalget 12.november, samarbeidsutvalgets medlemmer hadde ingen innsigelser mot forslaget til nye vedtekter og godkjente de. Det er gjort følgende endringer i de nye vedtektene: 1 Formål og innhold er utdypet jfr. barnehagelovens formålsparagraf. 3 Eierforhold er endret fra politisk underlagt Utvalg FOLK til Formannskapet.

99 5 Bemanning er endret i forhold til ny norm for pedagogisk bemanning og bemanningsnormen for øvrig. 6 Foreldresamarbeid er spesifisert i 3 deler, samarbeid mellom hjem og barnehage, foreldreråd, samarbeidsutvalg. 7 Opptak o 7.1 Rett til plass, justert i forhold til barnehageloven. o 7.2 Opptaksmyndighet. Siden kommunen pr. nå ikke har private barnehager er private barnehager fjernet fra teksten. o 7.3 Opptakskriteriene, nummerering er endret for å passe med det som er lagt inn i IST barnehage, Gamle punkt 3 og 4 er endret i rekkefølge jfr. hva som er praksis i kommunene. o Andre hensyn er fjernet da det i varetas under andre punkter. o 7.6 Søknad om å beholde plassen ved flytting fra kommunen, fjernet kulepunkt 2 for det blir ivaretatt via samarbeid mellom barnevern og barnehage. Dersom et barn med vedtak etter lov om barneverntjenester flytter fra kommunen er det kun i spesielle tilfeller at de må beholde barnehageplass i fraflyttings kommunen. o 7.7 Opptaksperiode og oppsigelsesfrist, dette punktet er utdypet noe mer. 8 Åpningstider mm. oppfordringen om at barna skal holdes hjemme i romjulen osv. tas vekk etter sterkt ønske fra foreldrene. Har fjernet det at barnehagen sender ut egen barnehagerute da alle stengte dager legges inn i IST Direkte som er det nye kommunikasjonssystemet mellom hjem og barnehage. 13 Samarbeid mellom avdelingene, endret antall pedagogmøter i løpet av året. 14 Evaluering av vedtektene. Fjernet at de skal evalueres en gang i løpet av hver kommunestyreperiode, vedtektene bør evalueres ved endringer i lovverk eller andre bestemmelser som har innvirkning på vedtektene. 15 Annet er fjernet i sin helhet da barnehagen ikke lånes ut til andre formål enn interne møter for barnehagen. Og røykeloven er utvidet. Dagens vedtekter og forlag til nye vedtekter ligger vedlagt. Rådmannens konklusjon: Vedlagt forslag til vedtekter for Rollag kommunale barnehage vedtas. Vedtektene gjøres gjeldene fra Vedlegg 1 Gjeldende vedtekter for Rollag kommunes barnehager 2 Forslag til nye vedtekter for Rollag kommunale barnehage

100 2012 Vedtekter for Rollag kommunale barnehage Gry Hamre Larsen Rollag kommune 2012

101 Vedtekter for Rollag kommunale barnehage Innhold 1. Formål Lovverk Eierforhold Areal Bemanning Foreldresamarbeid Opptak Rett til plass Opptaksmyndighet Opptakskriterier Søknad om barnehageplass Søknad om endring av barnehageplass Søknad om å få beholde barnehageplass ved flytting fra kommunen Opptaksperiode og oppsigelsesfrist Åpningstider m.m Betalingssatser Internkontroll Sykdom og fravær Permisjon Samarbeid mellom avdelingene Evaluering av vedtektene Annet...7 Gjeldende fra

102 Vedtekter for Rollag kommunale barnehage 1. Formål og innhold. I barnehageloven heter det: - Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. I. Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. II. Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet. Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur. Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. Barnehagen skal ha en helsefremmende og en forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Departementet fastsetter nærmere regler om barnehagens innhold og oppgaver (rammeplan) ved forskrift. Barnehagens eier kan tilpasse rammeplanen til lokale forhold. Med utgangspunkt i rammeplan for barnehagen skal samarbeidsutvalget for hver barnehage fastsette en årsplan for den pedagogiske virksomheten. 2. Lovverk. Barnehagene drives i samsvar med Lov om barnehager av 17. juni 2005 nr 64 og dens forskrifter, inkludert Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Videre legges kommunale vedtak til grunn for driften. 3. Eierforhold. Rollag kommune er eier av Rollag kommunale barnehage med følgende avdelinger: Rollag og Veggli. Barnehagen er egen enhet styrt av enhetsleder for barnehage og er politisk underlagt Utvalg FOLK. Formannskapet Gjeldende fra

103 Vedtekter for Rollag kommunale barnehage 4. Areal. Barnehagene har som hovednorm en arealutnytting for oppholds- og lekeareal på 4 m 2 pr. barn over 3 år og 5,5 m 2 pr. barn under 3 år. Uteområdet skal tilsvare minimum 6 ganger samlet lekeareal inne. Formannskapet er godkjenningsorgan ved godkjenning av barnehager. 5. Bemanning Grunnbemanning følger til enhver tid gjeldende lovverk. er 6 hele stillinger på 36 plasser, med to pedagogiske ledere. Hver barnehage skal ha tilsatt styrer, pedagogisk leder/barnehagelærer og barne- og ungdomsarbeider/assistent. Grunnbemanning følger til enhver tid gjeldende lovverk. Som et minimum skal det være minst én ansatt per 3 barn under tre år og én ansatt per 6 barn over tre år. Pedagogbemanning følger til enhver tid gjeldende lovverk. Som et minimum skal det være minst én pedagogisk leder per 7 barn under tre år og én pedagogisk leder per 14 barn over tre år. De tilsatte i barnehagen må arbeide i samsvar med Lov om barnehager, vedtekter, gjeldende retningslinjer og instrukser. Alle tilsatte skal ha levert politiattest før de begynner å arbeide i barnehagen, jf. Barnehageloven 19 og Forskrift om politiattest i barnehager. Alt personale har taushetsplikt i henhold til forvaltningsloven 13. Barnehagepersonalet har opplysningsplikt til sosialtjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten, jf. Barnehageloven 21 og til barneverntjenesten, jf. 22. Enhetsleder er faglig og administrativ leder av virksomheten, og avdelingsstyrer er daglig leder i egen avdeling, i samsvar med barnehageloven 17. Personalet har taushetsplikt og ansatte må legge frem tilfredsstillende politiattest. 6. Foreldresamarbeid. Hver barnehage skal ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg. Foreldrerådet består av foreldre/foresatte til alle barna i barnehagen. Samarbeidsutvalget består av foreldre/foresatte og ansatte i barnehagen, slik at hver gruppe er likt representert. Barnehagens eier kan delta etter eget ønske, men ikke med flere representanter enn hver av de andre gruppene. Til samarbeidsutvalget velges representanter for foreldre og ansatte for en periode av 1 år, mens eiers representant velges for valgperioden. Styrer er sekretær for samarbeidsutvalget. Gjeldende fra

104 Vedtekter for Rollag kommunale barnehage Felles samarbeidsutvalg: Kommunen kan bestemme at det skal være felles samarbeidsutvalg for kommunal barnehage og grunnskole. Valgperiode: Som over. Rektor er sekretær i et felles samarbeidsutvalg. Samarbeidsutvalget for hver barnehage skal fastsette en årsplan for den pedagogiske virksomheten A. Samarbeid mellom hjem og barnehage Barnehagen skal legge til rette for foreldresamarbeidet og god dialog med foreldrene. Foreldresamarbeidet skal både skje på individnivå og på gruppenivå. Den jevnlige kontakten mellom hjem og barnehage skal sikre oppfølging av barna på individnivå. I tillegg gjennomfører barnehagen foreldresamtaler mellom foreldre/barn og barnehagens personale, min. 2 ganger pr. år. Foreldremøter arrangert av barnehagens personale. B. Foreldrerådet Foreldrerådet består av foreldrene/de foresatte til alle barn i barnehagen. Foreldrerådet skal - sikre samarbeidet og fremme fellesinteressene til foreldrene. - bidra til at samarbeidet mellom barnehagen og foreldregruppa skaper et godt barnehagemiljø. C. Samarbeidsutvalget Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. Det skal særlig være med å drøfte barnehagens ideelle grunnlag for å fremme kontakt mellom barnehagen og lokalsamfunnet. Hver barnehage skal ha et samarbeidsutvalg som består av: 1 representanter oppnevnt av Rollag kommune, eier representant 1 representanter oppnevnt av de ansatte 1 representanter oppnevnt av foreldrerådet. Alle skal ha en vara. Kommunens representanter oppnevnes for valgperioden. Foreldre- og de ansattes representant velges for ett år av gangen. Enhetsleder er sekretær for utvalget. 7. Opptak 7.1 Rett til plass Gjeldende fra

105 Vedtekter for Rollag kommunale barnehage Kommunens barnehage kan gi tilbud til barn fra endt rettmessig fødselspermisjon fram til skolepliktig alder. Barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass i barnehage fra august i samsvar med barnehageloven med forskrifter. Barn som fyller ett år i september, oktober eller november det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass i barnehage innen utgangen av den måneden barnet fyller ett år. Barnet har rett til plass i barnehage i den kommunen der det er bosatt. Det må søkes innen fristen for hovedopptaket for at retten skal gjelde. Barn som ikke får oppfylt første eller andre ønske om plass, har rett til å stå på venteliste til ønsket tilbud, uavhengig av om en har akseptert tilbudt plass eller ikke. Tilbud om barnehageplass i kommunen regnes som oppfyllelse av rett til plass. 7.2 Opptaksmyndighet Opptaksmyndighet er delegert til enhetsleder. Kommunen sørger for samordnet opptak ved privat barnehagedrift. Formannskapet er klageinstans for opptaket. Klagefrist er 3 uker. 7.3 Opptakskriterier Rollag kommune gir barnehageplass til barn som er bosatt i kommunen. Søkere til barnehageplass kan bli tilbudt sitt andrevalg dersom dette gjør at barnehageavdelingene får fylt opp antall barn i gruppene. Dersom det bare søkes ett alternativ, kan annet tilbud gis. En barnehageplass kan i løpet av barnehageåret bli vurdert flyttet, for å utnytte personalressursene best mulig. Følgende kriterier gjelder i prioritert rekkefølge dersom det er flere søkere til en barnehage enn det er plass til: 1. Barn med nedsatt funksjonsevne og barn det er fattet vedtak om etter lov om barneverntjenester 4-12 og 4-4 annet og fjerde ledd. 2. Barn fra hjem med sykdom eller spesielle sosiale vansker. 3. Barn med aleneforsørger som er yrkesaktiv eller er under utdanning. 4. Barn fra språklige og kulturelle minoriteter. Herunder gjelder også barn fra familier som er deltagere i introduksjonsprogram for nyankomne flyktinger. 5. Barn er sikret plass siste året før skolestart. 6. Søsken har plass. 10: Barn med nedsatt funksjonsevne 11: Vedtak etter lov om barnevern 20: Barn fra hjem med sykdom eller spesielle sosiale vansker 30: Barn fra språklige og kulturelle minoriteter 40: Enslig forsørger 50: Siste året før skolestart 60: Søsken har plass 90: Øvrige søkere Gjeldende fra

106 Vedtekter for Rollag kommunale barnehage Andre hensyn: Flerfødsler (Eks. tvillinger) Eldre barn prioriteres fremfor yngre ved ellers like forhold. Søknader om endring prioriteres fremfor nye søkere dersom de etter opptakskriteriene og andre hensyn står likt Søknad om barnehageplass Søknad om barnehageplass skjer på elektroniskskjema med nødvendige vedlegg. Vedlegg kan også sendes i papirform til Rollag kommune, Barnehagene, Vrågåvegen 10, 3626 Rollag. Søknadsskjema er tilgjengelig på kommunens nettside. Søknadsfristen er 1.mars. Ønskes det endring av barnehagetilbudet må det søkes om på fastsatt skjema på samme måte som og frist som hovedopptaket. 7.5 Søknad om endring av barnehageplass Endringer kan søkes om i løpet av året. Oppsigelsestiden gjelder. Ved endringssøknad har en mulighet til å beholde eksisterende plass dersom det er ønske fremfor nytt tilbud. 7.6 Søknad om å få beholde barnehageplass ved flytting fra kommunen Dersom barnet flytter fra Rollag kommune mister en barnehageplassen med en måneds frist regnet fra den første i påfølgende måned. En kan i spesielle tilfeller søke om å få beholde barnehageplassen ut barnehageåret. Følgende kriterier må ligge til grunn for å søke om å beholde plassen: Barn med nedsatt funksjonsevne Barn det er fattet vedtak om etter lov om barneverntjenester 4-12 og 4-4 annet og fjerde ledd. Vedtak etter lov om barnevern Separerte eller skilte foresatte der en av de foresatte er bosatt i Rollag kommune og har delt omsorg for barnet. 7.7 Opptaksperiode og oppsigelsesfrist. Utenom hovedopptaket behandles søknader tidligst 2 mnd før en ønsker plass. Rollag kommune har ordning med faste plasser. Tildelt plass kan sies opp skriftlig til Rollag kommune, Barnehagene, 3626 Rollag, med en måneds frist regnet fra den første i påfølgende måned. Det må betales for plassen i oppsigelsestiden selv om den ikke benyttes. Ved søknad om opptak benyttes elektronisk søknad via portal på kommunens nettsider. Hovedopptaket skjer med søknadsfrist 1. mars med oppstart 15. august. Søknadsfrist blir kunngjort. Supplerende opptak gjennom året. Dersom det ikke er gitt bekreftelse på mottatt plass innen fastsatt frist, mistes plassen. Det året barnet er undervisningspliktig utgår avtalen om barnehageplass, gjensidig ved endt barnehageår. Gjeldende fra

107 Vedtekter for Rollag kommunale barnehage Oppsigelse av barnehageplass er gjensidig og skjer digitalt via kommunens portal med 1 måneds varsel, regnet fra den 1. i måneden etter oppsigelsestidspunktet. Oppsigelsesbestemmelsen gjelder fra den dato en har bekreftet å ha tatt imot barnehageplass. Kommunen har rett til å si opp plassen ved dårlig benyttelse, endring av opptakskriterier og ved eventuell omlegging/nedlegging av barnehageplasser. Slutter barnet etter 1.april må det likevel betales for plassen ut barnehageåret. Ved flytting fra kommunen kan det gis dispensasjon fra denne bestemmelsen etter skriftlig søknad. 8. Åpningstider m.m. Barnehagenes åpningstid er fra kl til kl , mandag til fredag. Åpningstiden kan bli endret i løpet av barnehageåret. Ved henting etter kl ilegges kr. 100,- i gebyr pr. 10. påbegynte minutt. Rollag kommune gir barnehagetilbud 11 måneder hele året, men alle barn skal ha fem ukers ferie i løpet av barnehageåret (inkl. planleggingsdagene). Tre av disse ukene skal avvikles sammenhengende i tiden 15. juni til 14. august. Det kan søkes om dispensasjon fra denne bestemmelsen skriftlig til enhetsleder. Det er stengt 2 uker på sommeren, i uke 29 og 30. I uke 28 og 31 og 32(dersom det er får barn), og i jul og påskeferien blir den ene barnehageavdelingen stengt, tilbud blir gitt i den andre. Barna bør få være hjemme i romjulen og i dagene mellom palmesøndag og skjærtorsdag dersom en av foreldrene har fri. Unntak kan tas opp til vurdering med enhetsleder. Barnehageåret blir regnet fra 15. august. Innenfor barnehageåret er det 5 planleggingsdager, barnehagene er da stengt. Barnehagene sender ut egen barnehagerute. 9. Betalingssatser. Rollag kommunestyre fastsetter foreldrebetalingen for barnehageplass i samsvar med forskrift om foreldrebetaling. Betaling for opphold i barnehagen skjer etter forskuddsvis for 11 måneder i året. Betaling for kost kommer i tillegg. Står en plass ubetalt i mer enn 1 måned etter vanlig betalingsfrist, kan plassen sies opp fra kommunens side med 14 dagers varsel. Det gis ikke tilbud om barnehageplass dersom foresatte skylder foreldrebetaling. 10. Internkontroll. Barnehagens eier er ansvarlig for internkontroll i barnehagene. Her skal fastsatte forskrifter og avdelingenes egne sjekklister følges. 11. Sykdom og fravær Gjeldende fra

108 Vedtekter for Rollag kommunale barnehage Barnas fravær skal meldes til avdelingen. 12. Permisjon Det gis permisjon fra barnehageplass i inntil 2 måneder pr. år etter skriftlig søknad. Foresatte må betale 50 % av foreldrebetalingen pr. mnd i permisjonstiden. 13 Samarbeid mellom avdelingene Det skal være et tett samarbeid mellom avdelingene: Samarbeidsmøte mellom enhetsleder og avdelingsstyrere minimum en gang pr. mnd. hver 14.dag. 1-2 inntil 6 møter pr. halvår for det pedagogiske personalet i avdelingene. Årlig fagmøte for alle barnehagetilsatte. Felles planleggingsdag(er) for begge avdelingene. Årlig felles arrangement for barn fra begge avdelingene. 14 Evaluering av vedtektene Disse vedtektene skal evalueres en gang i løpet av hver kommunestyreperiode eller ved behov. Endringer / godkjenning av vedtekter foretas av kommunestyret etter innstilling fra Formannskapet. 15 Annet Når det ikke er til hinder for den daglige driften, kan barnehagens lokaler brukes til andre møte- og aktivitetsformål etter avtale med avdelingsstyrer. Det er røykeforbud på barnehagens område. Disse vedtektene ble vedtatt i kommunestyremøte i PS 17/12, og er gjeldende fra Gjeldende fra

109 VEDTEKTER FOR ROLLAG KOMMUNALE BARNEHAGE Revidert mars 2019

110 Vedtekter for Rollag kommunale barnehage Innhold 1. Formål og innhold Lovverk Eierforhold Areal Bemanning Foreldresamarbeid Opptak Rett til plass Opptaksmyndighet Opptakskriterier Søknad om barnehageplass Søknad om endring av barnehageplass Søknad om å få beholde barnehageplass ved flytting fra kommunen Opptaksperiode og oppsigelsesfrist Åpningstider m.m Betalingssatser Internkontroll Sykdom og fravær Permisjon Samarbeid mellom avdelingene Evaluering av vedtektene...8 Gjeldende fra

111 Vedtekter for Rollag kommunale barnehage 1. Formål og innhold. I. Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. II. Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet. Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur. Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. Barnehagen skal ha en helsefremmende og en forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Departementet fastsetter nærmere regler om barnehagens innhold og oppgaver (rammeplan) ved forskrift. Barnehagens eier kan tilpasse rammeplanen til lokale forhold. Med utgangspunkt i rammeplan for barnehagen skal samarbeidsutvalget for hver barnehage fastsette en årsplan for den pedagogiske virksomheten. 2. Lovverk. Barnehagene drives i samsvar med Lov om barnehager av 17. juni 2005 nr 64 og dens forskrifter, inkludert Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Videre legges kommunale vedtak til grunn for driften. 3. Eierforhold. Rollag kommune er eier av Rollag kommunale barnehage med følgende avdelinger: Rollag og Veggli. Barnehagen er egen enhet styrt av enhetsleder for barnehage og er politisk underlagt Formannskapet Gjeldende fra

112 Vedtekter for Rollag kommunale barnehage 4. Areal. Barnehagene har som hovednorm en arealutnytting for oppholds- og lekeareal på 4 m 2 pr. barn over 3 år og 5,5 m 2 pr. barn under 3 år. Uteområdet skal tilsvare minimum 6 ganger samlet lekeareal inne. Formannskapet er godkjenningsorgan ved godkjenning av barnehager. 5. Bemanning Hver barnehage skal ha tilsatt styrer, pedagogisk leder/barnehagelærer og barne- og ungdomsarbeider/assistent. Grunnbemanning følger til enhver tid gjeldende lovverk. Som et minimum skal det være minst én ansatt per 3 barn under tre år og én ansatt per 6 barn over tre år. Pedagogbemanning følger til enhver tid gjeldende lovverk. Som et minimum skal det være minst én pedagogisk leder per 7 barn under tre år og én pedagogisk leder per 14 barn over tre år. De tilsatte i barnehagen må arbeide i samsvar med Lov om barnehager med forskrifter, vedtekter, gjeldende retningslinjer og instrukser. Alle tilsatte skal ha levert politiattest før de begynner å arbeide i barnehagen, jf. Barnehageloven 19 og Forskrift om politiattest i barnehager. Alt personale har taushetsplikt i henhold til forvaltningsloven 13. Barnehagepersonalet har opplysningsplikt til sosialtjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten, jf. Barnehageloven 21 og til barneverntjenesten, jf. 22. Enhetsleder er faglig og administrativ leder av virksomheten, og avdelingsstyrer er daglig leder i egen avdeling, i samsvar med barnehageloven Foreldresamarbeid. A. Samarbeid mellom hjem og barnehage Barnehagen skal legge til rette for foreldresamarbeidet og god dialog med foreldrene. Foreldresamarbeidet skal både skje på individnivå og på gruppenivå. Den jevnlige kontakten mellom hjem og barnehage skal sikre oppfølging av barna på individnivå. I tillegg gjennomfører barnehagen foreldresamtaler mellom foreldre/barn og barnehagens personale, min. 2 ganger pr. år. Foreldremøter arrangert av barnehagens personale. B. Foreldrerådet Foreldrerådet består av foreldrene/de foresatte til alle barn i barnehagen. Foreldrerådet skal - sikre samarbeidet og fremme fellesinteressene til foreldrene. Gjeldende fra

113 Vedtekter for Rollag kommunale barnehage - bidra til at samarbeidet mellom barnehagen og foreldregruppa skaper et godt barnehagemiljø. C. Samarbeidsutvalget Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. Det skal særlig være med å drøfte barnehagens ideelle grunnlag for å fremme kontakt mellom barnehagen og lokalsamfunnet. Hver barnehage skal ha et samarbeidsutvalg som består av: 1 representant oppnevnt av Rollag kommune, eier representant 1 representant oppnevnt av de ansatte 1 representant oppnevnt av foreldrerådet. Alle skal ha en vara. Kommunens representanter oppnevnes for valgperioden. Foreldre- og de ansattes representant velges for ett år av gangen. Enhetsleder er sekretær for utvalget. 7. Opptak 7.1 Rett til plass Barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass i barnehage fra august i samsvar med barnehageloven med forskrifter. Barn som fyller ett år i september, oktober eller november det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass i barnehage innen utgangen av den måneden barnet fyller ett år. Barnet har rett til plass i barnehage i den kommunen der det er bosatt. Det må søkes innen fristen for hovedopptaket for at retten skal gjelde. Barn som ikke får oppfylt første eller andre ønske om plass, har rett til å stå på venteliste til ønsket tilbud, uavhengig av om en har akseptert tilbudt plass eller ikke. Tilbud om barnehageplass i kommunen regnes som oppfyllelse av rett til plass. 7.2 Opptaksmyndighet Opptaksmyndighet er delegert til enhetsleder. Formannskapet er klageinstans for opptaket. Klagefrist er 3 uker. 7.3 Opptakskriterier Rollag kommune gir barnehageplass til barn som er bosatt i kommunen. En barnehageplass kan i løpet av barnehageåret bli vurdert flyttet, for å utnytte personalressursene best mulig. Gjeldende fra

114 Vedtekter for Rollag kommunale barnehage Følgende kriterier gjelder i prioritert rekkefølge dersom det er flere søkere til en barnehage enn det er plass til: 10: Barn med nedsatt funksjonsevne 11: Vedtak etter lov om barnevern 20: Barn fra hjem med sykdom eller spesielle sosiale vansker 30: Barn fra språklige og kulturelle minoriteter 40: Enslig forsørger 50: Siste året før skolestart 60: Søsken har plass 90: Øvrige søkere 7.4. Søknad om barnehageplass Søknad om barnehageplass skjer på elektroniskskjema med nødvendige vedlegg. Vedlegg kan også sendes i papirform til Rollag kommune, Barnehagene, Vrågåvegen 10, 3626 Rollag. Søknadsskjema er tilgjengelig på kommunens nettside. Søknadsfristen er 1.mars. Ønskes det endring av barnehagetilbudet må det søkes om på fastsatt skjema på samme måte som og frist som hovedopptaket. 7.5 Søknad om endring av barnehageplass Endringer kan søkes om i løpet av året. Oppsigelsestiden gjelder. Ved endringssøknad har en mulighet til å beholde eksisterende plass dersom det er ønske fremfor nytt tilbud. 7.6 Søknad om å få beholde barnehageplass ved flytting fra kommunen Dersom barnet flytter fra Rollag kommune mister en barnehageplassen med en måneds frist regnet fra den første i påfølgende måned. En kan i spesielle tilfeller søke om å få beholde barnehageplassen ut barnehageåret. Følgende kriterier må ligge til grunn for å søke om å beholde plassen: Barn med nedsatt funksjonsevne Vedtak etter lov om barnevern Separerte eller skilte foresatte der en av de foresatte er bosatt i Rollag kommune og har delt omsorg for barnet. 7.7 Opptaksperiode og oppsigelsesfrist. Ved søknad om opptak benyttes elektronisk søknad via portal på kommunens nettsider. Hovedopptaket skjer med søknadsfrist 1. mars med oppstart 15. august. Søknadsfrist blir kunngjort. Supplerende opptak gjennom året. Dersom det ikke er gitt bekreftelse på mottatt plass innen fastsatt frist, mistes plassen. Det året barnet er undervisningspliktig utgår avtalen om barnehageplass, gjensidig ved endt barnehageår. Oppsigelse av barnehageplass er gjensidig og skjer digitalt via kommunens portal med 1 måneds varsel, regnet fra den 1. i måneden etter oppsigelsestidspunktet. Slutter barnet Gjeldende fra

115 Vedtekter for Rollag kommunale barnehage etter 1.april må det likevel betales for plassen ut barnehageåret. Ved flytting fra kommunen kan det gis dispensasjon fra denne bestemmelsen etter skriftlig søknad. Oppsigelsesbestemmelsen gjelder fra den dato en har bekreftet å ha tatt imot barnehageplass. Kommunen har rett til å si opp plassen ved dårlig benyttelse, endring av opptakskriterier og ved eventuell omlegging/nedlegging av barnehageplasser. 8. Åpningstider m.m. Barnehagenes åpningstid er fra kl til kl , mandag til fredag. Åpningstiden kan bli endret i løpet av barnehageåret. Ved henting etter kl ilegges kr. 100,- i gebyr pr. 10. påbegynte minutt pr. barn. Rollag kommune gir barnehagetilbud 11 måneder, alle barn skal ha fem ukers ferie i løpet av barnehageåret. Tre av disse ukene skal avvikles sammenhengende i tiden 15. juni til 14. august. Det kan søkes om dispensasjon fra denne bestemmelsen skriftlig til enhetsleder. Det er stengt 2 uker på sommeren, i uke 29 og 30. I uke 28 og 31 og 32(dersom det er få barn), og i jul og påskeferien blir den ene barnehageavdelingen stengt, tilbud blir gitt i den andre. Barnehageåret blir regnet fra 15. august. Innenfor barnehageåret er det 5 planleggingsdager, barnehagene er da stengt. 9. Betalingssatser. Rollag kommunestyre fastsetter foreldrebetalingen for barnehageplass i samsvar med forskrift om foreldrebetaling. Betaling for opphold i barnehagen skjer forskuddsvis for 11 måneder i året. Betaling for kost kommer i tillegg. Står en plass ubetalt i mer enn 1 måned etter vanlig betalingsfrist, kan plassen sies opp fra kommunens side med 14 dagers varsel. Det gis ikke tilbud om barnehageplass dersom foresatte skylder foreldrebetaling. 10. Internkontroll. Barnehagens eier er ansvarlig for internkontroll i barnehagene. Her skal fastsatte forskrifter og avdelingenes egne sjekklister følges. 11. Sykdom og fravær Barnas fravær skal meldes til avdelingen innen klokken dagen det gjelder. 12. Permisjon Det gis permisjon fra barnehageplass i inntil 2 måneder pr. år etter skriftlig søknad. Foresatte må betale 50 % av foreldrebetalingen pr. måned i permisjonstiden. Gjeldende fra

116 Vedtekter for Rollag kommunale barnehage 13 Samarbeid mellom avdelingene Det skal være et tett samarbeid mellom avdelingene: Samarbeidsmøte mellom enhetsleder og avdelingsstyrere hver 14.dag. Inntil 6 møter pr. år for det pedagogiske personalet i avdelingene. Årlig fagmøte for alle barnehagetilsatte. Felles planleggingsdag(er) for begge avdelingene. Årlig felles arrangement for barn fra begge avdelingene. 14 Evaluering av vedtektene Endringer / godkjenning av vedtekter foretas av kommunestyret etter innstilling fra Formannskapet. Vedtektene er godkjent i: Barnehagens samarbeidsutvalget 12.november Formannskapet. Kommunestyremøte.. Gjeldende fra

117 ROLLAG KOMMUNE Rollag : Arkiv : 251 Saksmappe : 2019/119 Avd. : Sentraladministrasjonen Saksbehandl : Inger Lene Bekkjorden Låneopptak fra Husbanken for videretildeling til startlån. MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet /19 Kommunestyre /19 Utvalgsleders forslag til vedtak: Rollag kommune tar opp lån på kr i Husbanken for videretildeling til startlån. Behandling i Formannskapet : Følgende deltok i debatten: Haldis Prestmoen og Lars Erik Emrud Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Innstilling i Formannskapet : Rollag kommune tar opp lån på kr i Husbanken for videretildeling til startlån. Saken gjelder: Låneopptak fra Husbanken for videretildeling til startlån. Fakta: Rollag kommune har etter søknad til Husbanken fått tildelt kr som kan videretildeles som startlån til innbyggere. Det er kun kommunestyret som kan fatte endelig vedtak om låneopptaket. Rollag kommune har igjen kr ,- i startlånsmidler. Det er ikke lånt inn midler fra Husbanken siden Rollag kommunes utlånsportefølje pr er på: kr ,-. I hovedsak benyttes startlån til kjøp av bolig. Hvis det er mulig å få grunnfinansiering i privat bank, kan startlån benyttes til å toppfinansiere. I tilfeller der det ikke er mulig å oppnå grunnfinansiering i privat bank, kan startlånet benyttes til å fullfinansiere. Boligen skal være nøktern sammenlignet med alternative boliger i nærområdet. Boligen skal også være egnet for husstanden over tid. I enkelte tilfeller kan startlån også benyttes til refinansiering. Kommunen gikk for kort tid siden over til å benytte Husbankens retningslinjer for tildeling:

118 Startlån skal tildeles etter en behovsprøving. I vurderingen skal kommunen legge vekt på om søkeren: a) forventes å ha langvarige problemer med å finansiere eid bolig og b) har benyttet mulighetene til sparing innenfor de økonomiske mulighetene søkerens inntekter og nødvendige utgifter til livsopphold gir. Søkeren må ha evne til å betjene lånet over tid og fortsatt ha nødvendige midler igjen til livsopphold. Uavhengig av vurderingene etter annet ledd kan kommunen gi startlån i alle disse situasjonene: a) husstanden har barn eller særlige sosiale eller helsemessige utfordringer, og hensynet til å sikre en trygg, god og stabil bosituasjon innen kort tid taler for det b) husstanden har problemer med å dekke boutgiftene, og refinansiering med startlån kan bidra til at husstanden kan bli boende i boligen sin c) boligsituasjonen hindrer mulighetene for å opprettholde et arbeidsforhold, eller hindrer utviklingen av det lokale næringslivet eller d) lånet bidrar til bedre utnyttelse av kommunalt disponerte boliger. Målgruppe for å søke startlån må tilhøre en av disse gruppene: Familie med barn, med behov for en stabil bolig raskt Mottar trygd/offentlige ytelser Eier bolig og har gjeldsproblemer Andre utfordringer og behov» NAV Numedal er delegert myndighet til saksbehandling av slike søknader. Kommunens risiko ved mislighold av denne typen lån er et delt ansvar mellom Husbanken og kommunen og går på tapsdeling. Startlån fra kommunen skal sikres med pant i boligen, eller adkomstdokumentet til boligen, og samlet lån etter refinansiering, inklusiv eventuelt tilskudd til etablering, må ikke overstige boligens verdi. Mislighold vil kunne medføre salg av bolig og tapsdeling innebærer at Husbanken og kommunen deler oppståtte tap på startlån. Kommunene har tapsrisikoen for de første 25 prosent av gjenstående hovedstol samt forfalte renter og omkostninger før realisering av pantet. Forsinkelsesrenter tas ikke med i tapsdelingen. Staten har tapsrisikoen for et eventuelt restbeløp etter realisering av pantet. Saksbehandlers vurdering: Kommunen har tidligere år tatt oppstartlån fra Husbanken, og har gjennom flere år hatt variert etterspørsel etter virkemidlene. Vi forventer at etterspørselen blir stigende, da kommunen har opphevet egne retningslinjer for startlån som hadde store begrensinger i beløp og formål. Det kan bli mer behov for fullfinansiering og behovet for midler til utlån vil dermed være større. Kommunen ønsker å bidra til at vanskeligstilte på boligmarkedet skal kunne etablere seg i egen bolig og ser at Husbankens virkemidler er et godt verktøy i denne satsningen. Det har fram til nå vært lite tap på startlån og selv om beløpene nå vil kunne øke vil det fortsatt vær høy sannsynlighet for innfrielse på lån gitt med sikkerhet i bolig. Kommunen har i tillegg avsatt kr ,- på tapsfond til slikt formål. Rådmannens konklusjon: Rollag kommune tar opp lån på kr i Husbanken for videretildeling til startlån.

119

120 ROLLAG KOMMUNE Rollag : Arkiv : 19/53/0/0 Saksmappe : 2018/1011 Avd. : Teknisk Saksbehandler : Tanja Grinde Bjørkgården Søknad om redusert pris for kjøp av kommunale tomter for bygging av seniorboliger i Veggli - seniorboliggruppa MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet /19 Kommunestyre /19 Utvalgsleders forslag til vedtak: Det gis en reduksjon på tomteprisen på 20 % - med utgangspunktet i 2016 priser til Seniorboliggruppa for tomene D1 og D2 i Glaimsmogen boligfelt i Veggli. Tilbudet forutsetter at byggeprosjektet startes opp innen to år. Behandling i Formannskapet : Følgende deltok i debatten: Lars Erik Emrud, Steinar Berthelsen og Haldis Prestmoen Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Innstilling i Formannskapet : Det gis en reduksjon på tomteprisen på 20 % - med utgangspunktet i 2016 priser til Seniorboliggruppa for tomene D1 og D2 i Glaimsmogen boligfelt i Veggli. Tilbudet forutsetter at byggeprosjektet startes opp innen to år. Saken gjelder: Søknad om reduksjon i tomtepris for seniorboliger i Veggli v/seniorboliggruppa.

121 Fakta: Rollag kommune har fått henvendelse fra Seniorboliggruppa (SBG) v/helge Jensen vedrørende boliger for eldre. Søknaden begrunnes med følgende: «Vi er en gruppe eldre mennesker som ser behov for tilrettelagte boliger når alderdommen krever sitt. Vi ser for oss inntil 6 boenheter bygd i henhold til TEK17 på Glaimsmogen boligfelt, tomtene D1 og D2 sammenslått, med universelt tilrettelagt uteområde. Vår oppfatning er at dette i sin tur vil avlaste Rollag kommunes framtidige behov for eldreboliger (omsorgsboliger). På denne bakgrunn søker vi om å få overta de to tomtene kostnadsfritt og uten krav til tilknytningsavgift. Dersom dette ikke aksepteres av kommunen, ber vi alternativt om sterkt reduserte tomtepriser og ingen tilknytningsavgift. Vi tillater oss dessuten å søke om fritak for byggesaksgebyr. Til informasjon: SBG arbeider også for å få i stand seniorboliger i Rollag tettsted. Her er imidlertid tomtespørsmålet ikke avklart.» Administrasjonen har hatt møte med Seniorboliggruppa hvor de har lagt fram deres planer. Det er nærmere 400 personer i Rollag mellom år. Rollag kommune har 17 aldersboliger. I følge SBG er det lite tilbud for eldre på boligmarkedet. Prisene på kommunale boligtomter i Rollag kommune ble fastsatt av kommunestyret i sak 71/2013. Hver enkelt tomt ble prissatt. I tillegg fremgår det av vedtaket at prisene justeres årlig ved budsjettbehandlingen. I henhold til kommunens delegasjonsreglement har rådmann fullmakt til å tildele tomt i kommunale byggefelt i henhold til de til enhver tid gjeldende priser og retningslinjer. Rådmann har altså ikke fullmakt til å fravike prisene som er fastsatt av kommunestyret. Saken forelegges derfor kommunestyret for endelig avgjørelse. Saksbehandlers vurdering: På bakgrunn av henvendelse fra Seniorboliggruppa har administrasjonen sett på prisene for boligtomter i Veggli. Ved en inkurie er ikke prisene blitt justert siden Gebyr for fradeling og oppmåling av tomt er inkludert i boligpris. Tomtene D1 og D2 har en pris på ,- og ,-. Sammenlignet med nabokommune er prisene tilsvarende i Nore og Uvdal og en god del høyere i Flesberg kommune. Seniorboliggruppa har opplyst at de ønsker å lage retningslinjer slik at boligene kun vil være forbeholdt eldre. Boligene vil ligge sentralt og ha universell utforming både ute og inne. Dette vil kunne medvirke til at folk kan bo hjemme og minske behovet for alternative tilrettelagte boliger. Det er viktig å vektlegge likebehandling ved salg av kommunale tomter. Prisene som er fastsatt av kommunestyret må derfor være førende for salg. Samtidig vurderes dette initiativet til bygging av seniorboliger fra SBG som interessant. Kommunen ser svært positivt på at det er en gruppe eldre som tar initiativ til anskaffe seg alternativ bolig når en selv ser at behov for tilrettelagte boliger oppstår. Omfanget av dette prosjektet er også av en slik karakter at det vil kunne frigjøre andre boliger i kommunen for andre boligsøkende. Boligene vil også være sentralt plassert, både i forhold til butikker og andre servicetilbud i sentrum. Rådmannen synes likevel det en vanskelig å imøtekomme søknaden om å få overta tomtene kostnadsfritt. Dette begrunnes særlig i forhold til likebehandling i forhold til andre kjøpere.

122 Det foreslås derfor en reduksjon for tomteprisen med 20 % pr tomt. Det foreslås videre at det er prisene for 2016 som legges til grunn og at en eventuell prisstigning fram til i dag ikke medregnes. Tilknytningsavgift og byggesaksgebyrer er selvkost som dekker kommunens utgifter for arbeidet med disse oppgavene og det gis ikke fritak fra disse. Det foreslås videre at tilbudet forutsetter at byggeprosjektet startes opp innen to år, jfr. salgsoppgave for tomter Galimsmogen boligfelt. Rådmannens konklusjon: Det gis en reduksjon på tomteprisen på 20 % - med utgangspunktet i 2016 priser til Seniorboliggruppa for tomene D1 og D2 i Glaimsmogen boligfelt i Veggli. Tilbudet forutsetter at byggeprosjektet startes opp innen to år. Vedlegg: Oversikt over tomter i Glaimsmogen boligfelt

123