Temaplan for rusarbeidet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Temaplan for rusarbeidet"

Transkript

1 Temaplan for rusarbeidet Perioden HØRING «Frihet er retten til å gjøre alt som ikke skader andre mennesker». Menneske rettighetserklæringen, 1789, 4 10 langruppa AM

2 OM TEMAPLANER Temaplanen er en plan for bestemte tjenester, temaer eller sektorer, og inngår som en del av kommunens styringssystem. Det skal taes med brukerrepresentanter i arbeidet med temaplaner der det er naturlig, jf Kongsberg kommunes policy for innbygger- og brukermedvirkning. Temaplaner skal bidra til en dypere kjennskap til virkeligheten når veivalg og prioriteringer besluttes. Temaplanen er således en forberedende prosess til handlingsprogrammet, og bygger på de føringer som ligger i kommuneplanen. I temaplanen skal det komme frem hva en vil oppnå, hvilke ambisjoner en har og forslag til tiltak. Konklusjonene i temaplanen er grunnlaget for prioritering og event. Innarbeiding i handlingsprogrammet. Det betyr at temaplanen rulleres årlig i forkant av behandling av handlingsprogram/ økonomiplan. Begrepsavklaring: Begrepet alkohol- eller ruspolitisk handlingsplan er ofte brukt om kommunenes plan for rusarbeidet. Jf. Alkoholloven og bestemmelsen om at kommunen skal utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. Det er anbefalt at hele rusområdet inntaes i slik plan. I Kongsberg kommunes styringssystem bruker vi, som sagt, temaplaner og vi har valgt å kalle planen «En temaplan for rusarbeidet» som tilsvarer en ruspolitisk handlingsplan når den er politisk vedtatt.

3 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formålet med temaplan for rusarbeidet side 1 2. Sammendrag side 2 3. Sentrale dokumenter side Lovgrunnlag 3.2 Nasjonale føringer 3.3 Kommunale prioriteringer 4. Statusbeskrivelse side Sentrale trekk ved situasjonen på landsbasis 4.2 Sentrale trekk ved situasjonen i Kongsberg VOKSNE : Om tjenestene og funn Brukerplan side 8 UNGE: Om tjenestene og funn Ungdata side Frivillige organisasjoners - «likemannsarbeid» side Strategiske veivalg. side Samhandlingsreformens strategiske føringer 5.2 Høyrisikostrategier 6. Handlingsprogram side Primærforebyggende 6.2 Sekundærforebyggende 6.3 Tærtiærforebyggende 7. Om planarbeidet og sentrale begreper side 24

4 1. FORMÅLET MED TEMAPLAN FOR RUSARBEIDET Kommunens ansvar for tjenesteutøvelse på rusområdet er regulert gjennom flere lover. Formålet med temaplanen er at Kongsberg kommune har bygd opp eller bygger opp strategier med mål og tiltak som er i overensstemmelse med lovkravene/dekker brukernes behov og kommunens rammebetingelser. Herunder å vurdere om virkemidlene for målgruppen er egnede og om de er rett dimensjonert både kvantitativt og kvalitativt. Jf Helse og omsorgsloven. Kommunens ansvar innebærer plikt til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten slik at tjenestens omfang og innhold er i samsvar med krav fastsatt i lov eller forskrift. Bestillingen er at det skal lages en kortfattet plan som direkte tar for seg området. Det betyr en naturlig spisset tilnærming som innebærer at det ikke beskrives all tjenesteaktivitet i oppvekst, helse og omsorg, kultur og velferd som også innbyggere med ulik grad av rusproblematikk drar nytte av. Rusmiddelproblemer er sammensatte. Dette forutsetter at temaplanen for rusarbeidet både må være tverrfaglig, tverretatlig og se kommunens rusmiddelpolitiske tiltak i sammenheng. Forebyggende tiltak som holdningsskapende arbeid, informasjonstiltak og bevillingstiltak bør sees i sammenheng med oppfølging og rehabilitering av rusmisbrukere. Helsetjenester, skoler, kultur og organisasjoner har sin plass i ulike mål, strategier og tiltak. En rusmiddelpolitisk temaplan må også ses i sammenheng med kommuneplanen og ulike andre temaplaner. I forhold til alkoholpolitikken er det viktig å balansere næringslivsinteresser mot sosiale og helsepolitiske hensyn. Avgrensning: Temaplanen gir en oversikt over de helse- og sosialpolitiske utfordringer, konsekvenser og mål med tiltak innen rusområdet. Temaplanen har ikke innpasset en rullering av alkoholpolitiske retningslinjer. Jf Alkohollovens spesifikke bestemmelse om kommunens ansvar for å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. En rullering av alkoholpolitiske retningslinjer gjennomføres vanligvis hvert 4 år og følger valgperioden. De alkoholpolitiske retningslinjene inngår imidlertid naturlig som en sentral del av en helhetlige temaplanen på rusområdet. Ved neste rullering bør derfor retningslinjene vurderes i lys av dette. Vesentlige deler av arbeidet med temaplanen og kartlegging i BrukerPlan ble gjort første halvår Kommunen har allerede i 2013 tatt flere «grep» innen rusarbeidet. Nevnes kan: Prosjekt «Bo og Beholde Bolig» og opprettelse av stilling som boligrådgiver. 3- årig prosjekt som spesielt har fokus mot bolig og rehabilitering og at vanskeligstilte på boligmarkedet, herunder rusavhengige i rehabilitering, kan nyttiggjøre seg de økonomiske virkemidlene fra Husbanken. Prosjektet skal prøve ut metoder vedr. leie til eie ble oppgaver knyttet til oppfølging av rusavhengige overført fra NAV Kongsberg til Helse og omsorgstjenesten, ved Psykisk helse- og rusteam. 1,5 årsverk fulgte med: 0,5 til FA og 1 årsverk til psykisk helse og rusteam. «En dør inn» og ett telefonnummer vil sikre en mer oversiktlig, brukervennlig og helhetlig tjeneste til brukere, pårørende og samarbeidspartnere opphørte «ACT prosjektet» som var et samrbeidsprosjekt med DPS Vestre Viken og omfattet pasienter med dobbeltdiagnose. Pasienter samt 1 årsverk ble tilbakeført til helse og omsorg, ved psykisk helse og rusteam. KID (kurs i depresjonsmestring) og KIB (Kurs i belastningsmestring) er fra overført til FriskLIV Kongsberg. Stor pågang! Kommunen har gjennomført en kartlegging i BrukerPlan. Oppveksttjenesten har gjenomført en kartlegging i UngData. Det kan allerede vises til positive resultater av disse grepene og forventningen er at denne temaplanen gir anledning til å bygge videre på de erfaringer som er gjort så langt. side 1

5 2. SAMMENDRAG Gjennom lovbestemmelsene som regulerer kommunens virksomhet både for hele befolkningen og den enkelte innbygger, gjennom nasjonale dokumenter som Stortingsmeldinger og gjennom reformer legges utviklingstrekkene opp. Dette følges opp gjennom kommunens eget styringssystem med planverktøyene. Der avklares den retning kommunen vil ha for utvikling av tjenester og tiltak for å bedre forholdene for innbyggerne. Temaplanen for rusarbeidet inngår i dette. Det sentrale for kommunen er at økte oppgaver og ansvar følges av økonomisk mulighet til å ta ansvaret. I planen statusbeskrivelse pekes det på sentrale trekk på landsbasis når det gjelder rusmiddelsituasjonen. Risikoen for sykdom, helseplager og helseskader og sosiale problemer øker med bruk av rusmidler. Det gjelder for bruker, men også for andre enn brukeren selv. Sentralt i denne sammenhengen står psykiske skader og plager hos barn som følge av foreldrenes rusmisbruk. Tidlig alkoholdebut øker faren for bruk av narkotika. Et høyt alkoholkonsum og bruk av narkotika øker risikoen for avhengighet og sykdommer. Rusmiddelproblemer medfører også kostnader for arbeidslivet i form av sykefravær og tapte årsverk. I tillegg kommer akutte skader som oppstår som følge av ulykker, vold og suicidal adferd. Årlig er det registrert rundt 350 dødsfall som direkte følge av høyt og langvarig alkoholinntak. Rundt 250 dødsfall kan årlig knyttes til bruk av narkotika. Svært mange av drapene i Norge er ruslelaterte enten ved at gjerningspersonen var ruset på gjerningstidspunktet eller at gjerningspersonen hadde en rusrelatert diagnose. Bruken av legemidler og alkohol øker i den eldre befolkningen. Antallet narkotikasaker har økt med 10,2% fra 2012 til 2013 og har aldri vært høyere. Siden midten på 2000-tallet har antall saker øket med over 50%. I 2013 ble det,for første gang, gjennomført en kartlegging i BrukerPlan. Det stadfestes at det ytes forholdsvis omfattende kommunale tjenester til 158 voksne innbyggere som har moderat til alvorlige konsekvenser av sin rusbruk. Det er kun mottakere av kommunale tjenester som er omfattet og det er en faglig kartlegging. Antagelsen er at det er snakk om store mørketall. Fastlegene har ikke deltatt denne gang. Høsten 2013 ble det, for første gang, gjennomført en undersøkelse i ungdomsskolene i Kongsberg. UngData er en landsomfattende undersøkelse og den gir et godt blikk inn i ungdoms hverdag, deres holdninger og fremtidstanker. På rusfeltet er svarene flotte for Kongsberg. På den annen side gir utviklingen i barnevernet grunn til bekymring og ingen grunn til å redusere på innsatsen. Tvert i mot. Politiets arbeid og samarbeid med kommunen står sentralt både i forhold til trygghet for innbyggerne og i forhold til forebygging av unges livs- og helsesituasjon. Det vises til en oversikt over antall narkotika/ alkohol saker i Kongsberg kommune. Ulike organisasjoner utøver på frivillig basis et fundamentalt viktig arbeid på rusområdet. Deres virksomhet fremheves spesielt i denne planen da aktivitetene og «likemannsarbeid», på mange måter, kan være av større viktighet for enkeltmennesket enn offentlige tjenester. Det er tatt to strategiske veivalg i planen: Samhandlingsreformen og høyrisikostrategi som er definert som «planlegging av tiltak rettet mot individ eller grupper som kan være disponert for å utvikle sykdom eller helseproblemer». Strategiene har meislet seg naturlig frem både ut i fra den nasjonale hovedstrategien på helseområdet som utgjøres av samhandlingsreformen og hovedføringene i ulike lovbestemmelser bl.a folkehelseloven der forebyggingsperspektivet er fremhevet. Planens høyrisikostrategi er samordnet med «omsorgstrappa» og modellen viser på en oversiktilig måte hvordan en bør systematisere tjenester og tiltak i primærforebyggende, sekundærforebyggende og tærtiærforebyggende slik at rett tjeneste/tiltak (virkemiddel) kan iverksettes i forhold til rett behov. Noe som både er til det beste for den enkelte bruker og optimalt driftseffektivt. Handlingsprogrammet i temaplanen inneholder i all hovedsak en videreføring av dagens tjenester/tiltak og nye tiltak/prosjekter innenfor dagens ramme. To sentrale delmål nye ønskede tiltak er imidlertid vurdert som områder, både for risiko og som utfordringer. Dette er forebyggende og oppfølgende barnevern, samt økt innsats i samarbeidet med frivillige.

6 3. SENTRALE DOKUMENTER 3.1 Lovgrunnlag: Kommunens ansvar innen rusområdet er fundamentert i ulike lover. - Lov om omsetning av alkoholholdig drikke mv/alkoholloven: Sikter på å begrense, i størst mulig utstrekning, de samfunnsmessige og individuelle skader som alkoholbruk kan innebære. Som ledd i dette sikter loven på å begrense forbruket av alkoholholdige drikkevarer. Det heter også i loven at kommunen skal utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. Jf våre retningslinjer som del av helhetlig temaplan. - Folkehelseloven: Folkehelsearbeidet innebærer å svekke det som medfører helserisiko, og styrke det som bidrar til bedre helse. Rusarbeidet er således nær knyttet til folkehelsearbeidet. I lovgrunnlaget heter det at folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Et informasjonsansvar. - Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen. Formålet med loven er å bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til sosial og økonomisk trygghet, herunder at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig, og fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltagelse i samfunnet. Kommunen skal gjøre seg kjent med innbyggernes levekår, vie spesiell oppmerksomhet til trekke ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale problemer, og søke å finne tiltak som kan forebygge slike problemer. - Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Formålet med loven er at kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Kommunens ansvar omfatter alle pasient- og brukergrupper, herunder personer med somatisk elle psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne. Kommunens ansvar etter første ledd innebærer plikt til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten slik at tjenestens omfang og innhold er i samsvar med krav fastsatt i lov eller forskrift. Helsestasjon og skolehelsetjeneste: Helse og omsorgstjenesteloven omhandler også tjenester som skal fremme helse og søke å forebygge sykdom, skade og sosiale problemer. Dette skal skje blant annet ved opplysning, råd og veiledning i helsestasjon og skolehelsetjeneste. - Lov om barnevern. Barnevernlovens formål er: - å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, - å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår. Lovens bestemmelser er høyst relevante der det er rusproblematikk hos barn eller foreldre. - Lov om opplæring (Opplæringsloven) Loven stadfester at elevene og lærlingene skal utvikle kunnskap, dyktighet og holdninger for å kunne mestre livene sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Rusforebyggende arbeid står sentralt i denne sammenhengen. side 3

7 3.2 Nasjonale føringer: - Med rusreformen i 2004 ble ansvaret for fylkeskommunale tiltak for rusavhengige overført til staten ved de regionale helseforetakene. Ansvaret for tjenestene ble samtidig endret fra å være hjemlet i sosialtjenesteloven til å bli definert som spesialisthelsetjeneste etter spesialisthelsetjenesteloven. - Stortingsmelding nr 47 ( ). Om samhandlingsreformen - Opptrappingsplan for rusfeltet : Gjennom denne planen er rusfeltet styrket, men det gjenstår mye som stadfestet i Stortingsmelding nr 30. Kommunen er gjennom opptrappingsplanen tilført øremerkede midler til spesielle tiltak. Planen avløses av strategier på områdene folkehelse, overdoser og kompetanse samt utvikling i hht. samhandlingsreformen. - Stortingsmelding nr 16 ( ) Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ). Her er den politiske kursen for helse- og omsorg og folkehelsearbeidet lagt. Målet er et helhetlig og sammenhengende tilbud av god kvalitet, med høy pasientsikkerhet, kort ventetid, med størst mulig nærhet til, og tilpasset den enkelte bruker. Samhandlingsreformen bygger på en utvidet og styrket kommunerolle og en mer spisset spesialisthelsetjeneste, for å imøtekomme dagens og fremtidens utfordringer. Forebygging i henhold til Folkehelseloven er en vesentlig del av samhandlingsreformen. - Stortingsmelding nr 30 ( ) SE MEG! «En helhetlig rusmiddelpolitikk alkohol narkotika doping». Det settes her hovedfokus på forbedringsområder som: Forebygging og tidlig innsats. Å begrense tilgjengeligheten til rusmidler. En restriktiv alkoholpolitikk. Bekjempe narkotika. Tidlig individuell innsats og arbeidsinkludering. Samhandling tjenester som jobber sammen. Helhetlig og individuelt tilrettelagt tjenestetilbud. Økt kompetanse og bedre kvalitet i tjenestene. Hjelp til tungt avhengige, redusere overdosedødsfall. Behandling, rehabilitering og skadereduksjon. Innsats mot pårørende og andre som rammes av rusmisbruk. 3.3 Kommunale prioriteringer Temaplanen for rusarbeidet bør sees i sammenheng med øvrig planverk i kommunen. - Kommuneplanen for Kongsberg ( Mangfold, raushet og mestring. Kommunale tjenester. Livskvalitet og levekår med vekt på barns og unges oppvekstmiljø. Av relevans for temaplan for rusarbeidet: Kongsbergsamfunnet skal inkludere alle, fremme gode oppvekstvilkår for barn og unge og legge til rette for samfunnsaktive innbyggere som skaper sin egen fremtid ved å engasjere seg: Flest mulig i alle aldersgrupper skal mestre sin egen livssituasjon. Det skal etableres hjelpeordninger som ivaretar/trygger de som ikke mester livet. Kongsberg skal ha hensiktsmessige lavterskeltiltak for barn og unge og praktiske løsninger på «sviktsoner», med målrettet arbeid for barn og unge som «faller mellom to stoler». Opplæring skal være tilpasset den enkelte elev. Side 4

8 Kongsberg kommune vil aktivt bruke familiesentre og barnehager for å gi barna god sosial og faglig basis. Det skal videreutvikles gode nærmiljøer med inkluderende og tilrettelagte møteplasser hvor alle befolkningsgrupper kan delta. Den enkelte innbyggers behov for tjenestetrygghet skal dekkes på en samordnet, forutsigbar og faglig forsvarlig måte. Flest mulig skal være i arbeid i et inkluderende arbeidsliv. De som ikke har muligheter innen ordinært arbeidsmarked, skal hjelpes til arbeid. - Helse- og omsorgsplanen Helse- og omsorgsplanen er sentral for alle brukergrupper og psykisk helse og rusavhengighet har et eget kapitel i planen. I planen presiseres det at samhandlingsreformen legger til grunn at det er behov for å satse sterkere på forebygging og innsats tidligere i sykdomsforløpet. Det innledes med følgende beskrivelse: Depresjon, angst og rusmiddelmisbruk er et betydelig folkehelseproblem da det ofte medfører sykdom, uførhet, lav sosial integrering og redusert levealder. Angst og depresjon er de mest utbredte psykiske lidelsene, de mest kostnadskrevende for samfunnet og samtidig de letteste og mest lønnsomme å forebygge. Stortingsmelding nr. 30 Se meg! 1 om rusmiddelpolitikken påpeker at kommunale tjenester skal være «bærebjelke», med et differensiert og tilpasset tjenestetilbud, sømløst mellom kommunale tjenester og at behandling og oppfølging i hovedsak skal skje i de ordinære tjenestene. Dette fordrer økt kompetanse og kvalitet i ordinært tjenesteapparat. I planen fremheves fem brukerrettede utviklingsområder: Økt kompetanse innen psykiatri og rus. Merknad 2014: Kompetanseheving ved videreutdanninger og kurs gjennomføres fortløpende. Utvidet «åpningstid» i personalbasen i tilrettelagt botilbud med 12 boliger. Merknad: Det arbeides med utvidet tilsyn med eksisterende ressurser. Opprette LOS som et kommunalt tjenestetilbud. Merknad 2014: LOS prioriteres ikke med eksisterende ressurser. Sertifisere flere kursinstuktører. Kurs vedr. mestring av depresjon mm. Merknad 2014: Overført til FriskLIV Kongsberg. Søke statlige tilskuddsmidler for opprettelse av stilling som kommunal psykolog. Merknad: HO søker ikke om tilskuddsmidler til kommunepsykolog i planperioden. Side 5 1

9 4. STATUSBESKRIVELSE 4.1 Sentrale trekk ved situasjonen på landsbasis. I Stortingsmelding nr 30 pekes det på en rekke konsekvenser av rusmisbruk. Risikoen for sykdom, helseplager og helseskader og sosiale problemer øker med bruk av rusmidler. Det gjelder for bruker, men også for andre enn brukeren selv. Eksempler kan være psykiske skader og plager hos barn som følge av foreldrenes rusmisbruk. Tidlig alkoholdebut øker faren for bruk av narkotika. Når det gjelder illegale rusmidler, er det vanskeligere å utforme strategier rundt kartlegging, forebygging og utforme tiltak som har ønsket effekt på generell utbredelse. Vi vet imidlertid at mangelfulle forebyggende tiltak fører til økt behov for oppfølging og rehabilitering. En lite påaktet gruppe i forhold til rusmiddelpolitiske planer er pasienter som av leger får foreskrevet vanedannende medikamenter ut over vedtatte retningslinjer. Et høyt alkoholkonsum og bruk av narkotika øker risikoen for avhengighet og sykdommer som f. eks. hjerte- og karsykdommer, flere krefttyper, skrumplever og psykiske problemer. I tillegg kommer faren for lungesykdommer, overdoser og smittsomme sykdommer som hepatitt B og C og HIV. Rusmiddelproblemer medfører også kostnader for arbeidslivet i form av sykefravær og tapte årsverk. I tillegg kommer akutte skader som oppstår som følge av ulykker, vold og suicidal adferd. Det er dokumentert sammenheng mellom bruk av alkohol og trafikkulykker, arbeidsulykker, drukning og brann. Alkohol er dessuten forbundet med vold og kriminalitet. En stor del av brukere av krisesentra har en familiesituasjon eller en situasjon i nære relasjoner som er knyttet til alkohol og rusmisbruk. Årlig er det registrert rundt 350 dødsfall som direkte følge av høyt og langvarig alkoholinntak. Rundt 250 dødsfall kan årlig knyttes til bruk av narkotika. Svært mange av drapene i Norge er ruslelaterte enten ved at gjerningspersonen var ruset på gjerningstidspunktet eller at gjerningspersonen hadde en rusrelatert diagnose. Det finnes ikke statistikk som viser eksakt utbredelse av rusproblemer i Norge. Hvert år får rundt nordmenn utlevert vanedannende legemidler. De fleste bruker disse i kortere perioder. I følge befolkningsprognosene/fn`s befolkningsprognose for 2050 vil antall eldre øke betydelig. I Norge har alkoholkonsumet øket mest blant kvinner og menn over 50 år. I denne gruppen er alkoholkonsumet nesten doblet de siste tiårene. Endrede alkoholvaner i befolkningen påvirker også eldre vaner. Fysiologiske endringer med alder gjør at eldre har mindre væskevolum slik at promillen i blodet blir forholdsmessig høyere enn hos yngre personer. Eldre er også den gruppen som bruker mest legemidler. Blandingen av alkohol og legemidler har uheldige bivirkninger og øker risikoen for ulykker. Kilde: Stortingsmelding nr Antallet narkotikasaker har økt med 10,2% fra 2012 til 2013 og har aldri vært høyere. Siden midten på 2000-tallet har antall saker øket med over 50%. At antall saker øker kan bety økt innførselpress og tilgjengelighet, men det kan også være et uttrykk for politiets og tollvesenets aktivitet og prioriteringer. Kilde:Kripos narkotika og dopingstatistikk Sentrale trekk ved situasjonen i Kongsberg kommune. Under dette punktet ser vi nærmere på situasjonen i Kongsberg. Kommunen tok for første gang i 2013 i bruk kartleggingsverktøyene BrukerPlan og UngData for å få bedre informasjoner til temaplan for rusarbeidet. I det følgende har vi delt inn sentrale trekk ved situasjonen i funn for «voksne» (over 18 år) og for «unge» VOKSNE: BrukerPlan: BrukerPlan er en kartlegging som er gjort av fagpersonell. Det er et verktøy for kommuner som ønsker å kartlegge omfanget og karakteren av rusmiddel- misbruk blant brukere dvs de som mottar tjenester fra kommunens helse-, omsorgs-, og velferdstjenester. Verktøyet og prosedyren for kartlegging og analyse er

10 godkjent av Datatilsynet og HOD. Det er Helse Stavanger som har fått konsesjon til å samle inn og analysere data. Fylkesmannen i Buskerud bidrar med midler. Det er en faglig kartlegging og alle data er anonymisert. Det må pekes på at legetjenesten ikke er involvert i kartleggingen denne gangen, noe som er særlig ønskelig ved sendere kartlegginger. Rusmiddelbruk blir i sammenheng med BrukerPlan definert som bruk av rusmidler som er til skade for personens funksjonsnivå og relasjoner til andre. Synliggjør etterspørselen etter tjenester. BrukerPlan dokumenterer og synliggjør omfang og karakter av rusmiddelmisbruk og dokumenterer det tjenestetilbudet som gies pr. i dag. Ved sammenligninger av data med andre kommuner og over flere år gir dette viktig informasjon til planarbeid. Oversiktene synliggjør omfang, type og utviklingstrekk over tid. I det følgende er det vist samlede oversikter over antall brukere, funksjonsvurdering og fordeling på alder. Det vises til vedlagte kortversjon av resultatene fra BrukerPlan og også resultatene i sin helhet. Vedlegg 2 og 4 Helse- og omsorgstjenesten. Brukere med ulik grad av rusproblematikk mottar tjenester som er integrert både i de ordinære hjemmebaserte tjenester og i institusjon. I seksjon for forebyggende og rehabiliterende tjenester er imidlertid ressurser og kompetanse samlet i et spesialisert tjenesteområde med 27 årsverk. Psykisk helse- og rusteam og bolig psykisk helse og rus.. Det ytes kun tjenester til denne målgruppen. Som det fremgår av kartleggingen i BrukerPlan, jf vedlegg, tabell 4.15 og 4.16, så ytes det relativt omfattende HO tjenester til rusavhengige. Det må påpekes at alle innbyggere med et rusproblem har, som alle andre innbyggere (hjemmeboende), en lovmessig rett (rettssikkerhet) til en vurdering av sitt helse- og omsorgsbehov og behov for tjenester etter enkeltvedtak.. Under kapittel for formål med denne planen er det vist til flere «grep» som er gjort i 2013 for at HO tjenesten imøtekommer Samhandlingsreformen på best mulig måte. Likeledes er det i handlingsprogrammet innpasset pågående, nye prosjekt og tiltak. Spesielt kan det pekes på omstillingen vedr. NAV`s rolle og funksjon (1 åv) som nå er overført til HO. Sammen med annen omdisponert stilling har nå HO 2 stillinger som ruskonsulent. Funnene i BrukerPlan viste et markant behov for tjenester knyttet til ruskonsulentfunksjon som: Forebyggende og helsefremmende rusarbeid ved «en dørs-prinsippet», lavterskelnivå som befolkningen kan ta direkte kontakt med, eks pårørende, koordinering (tjenester og bruker) mellom forvaltningsnivå, ifm. individuell plan, oppfølging, motivasjon og endringsarbeid, innsøking til behandling/ avgiftning, oppfølging før/under og etter institusjonsopphold, oppfølging av brukere som har LAR (legemiddel-assistert behandling), komme tidlig inn vedr. unge voksne, tidligintervensjon. Drifte LAR møter (ansvarsgruppemøter holdes av konsulent fra LAR Buskerud, men ansvaret for koordineringen ligger til kommunen (ruskonsulent stilling). Oppfølging av brukere som er på institusjon etter tvangsvedtak. Vurdere/ fatte vedtak om tvang etter Helse og omsorgstjeneste loven 10, som omhandler rusmiddelavhengige og gravide rusmiddelavhengige, er lagt til kommunelegen. Om Kirkens Bymisjon: Bymisjonen har samarbeidsavtale og tilskudd til lokaler og drift fra Kongsberg kommune for sitt arbeid med rusavhengige. Bymisjonen har et utstrakt samarbeid med frivillige.. I kartleggingen og spesielt tabell 4.16 er ikke tilbudene som ytes i regi av Bymisjonen spesifisert, men tatt inn under tjenester fra helse- og omsorg. Bymisjonen har tilbud for rusavhengige som dagtilbud, feltsykepleie mm. Om Kultur og velferdstjenesten: Innbyggere med rusproblematikk mottar tjenester som er integrert i det ordinære tjenestene i seksjonene for utvikling og anlegg, kulturskolen, idrette- og svømmehallen, bibliotek, frivillighetssentral, NAV: I vedlegg Brukerplan tabell 4.11 gies en oversikt over tjenester fra NAV til brukere med rusproblematikk. Integreringsseksjonen med støttekontaktordningen: I vedlegg Brukerplan tabell 4.14 vises at det er 12 personer med rusproblematikk som har støttekontakt. I Kongsberg kalt fritidskontakt. Flere av disse i LAR.

11 Kongsberg kommune. Funn i BrukerPlan BRUKERE OG FUNKJONSVURDERINGER: REGISTRERTE BRUKERE Tabell 4.0 Antall aktive brukere i databasen 158 Antall rusmisbrukere 41 Antall psykiatrisk pasient 0 Antall samtidig rus og psykisk lidelse 117 Prevalens 0,78%. Andel i forhold til folketall over 18 år (20311) Kjønnsfordeling: Menn 105 (66,5%) og kvinner 53 (33.5%) Tabell 4.1 BrukerPlan område GRØNN: Dette er brukere som har følgende behovskjennetegn: Rusing: Nogenlunde under kontroll Økonomi: Orden i fast inntekt/stønad Psykisk helse: Vanlig god Fysisk helse: Vanlig god Bolig: Eier/leier boligrådgiver Sosial kompetanse: God Nettverk: God kontakt Arbeid/aktivitet: Nok/tilstrekkelig Psykisk helse: Vanlig god BrukerPlan område GULT: Dette er brukere som har følgende behovskjennetegn: Rusing: Omfattende, men innen grenser Økonomi: Delvis orden i inntekt/stønad Psykisk helse: Noe funksjonssvikt Fysisk helse: Noe fysiske plager Bolig: Tilrettelagt/støtte i bolig Sosial kompetanse: Begrenset Nettverk: Begrenset kontakt Arbeid/aktivitet: Litt Psykisk helse: Noe psykiske plager over tid BrukerPlan område RØDT: Dette er brukere som har følgende behovskjennetegn: Rusing: Svært omfattende, uten grenser Økonomi: Stor uorden Psykisk helse: Alvorlig funksjonssvikt Fysisk helse: Alvorlige fysiske plager Bolig: Tilfeldig/utilfredsstillende bolig Sosial kompetanse: Dårlig Nettverk: Ingen/dårlig kontakt Arbeid/aktivitet: Ingen Psykisk helse: Alvorlige psykiske plager BLODRØDT: Dette er brukere som har svært mange røde behovskjennetegn side 8

12 Tabell 4.2 Tabell 4.3 Vurdering: Tabell 4.1 viser at det er 93 rusavhengige innbyggere som har en svært alvorlig helse- og livssituasjon. I tabell 4.2 vises antall brukere og alvorlighetsgrad i henhold til behovskjennetegn. F.eks de røde søylene: Det er 49 personer som har svært omfattende rusing uten grenser. Det er 12 personer som har stor uorden i økonomien, det er 22 personer som har alvorlig psykisk funksjonssvikt, det er 10 personer som ikke har tilstrekkelig/tilfredsstillende bolig osv. Det er flest personer over 35 år, men det er ikke avklart alvorlighetsgrad i forhold til alder. Det er 10 personer under 24 år og 25 personer i alder år som får tjenester. Det er sannsynlig at disse har et omfattende problem da ungdom og unge voksne erfaringsmessig unngår eller ikke vil ha tjenester. Side 9

13 Politiet Politiets rolle svært sentral når vi snakker om rusområdet. Deres arbeid er ofte av avgjørende samfunnsmessig betydning i situasjoner der personer som er ruset kommer ut av kontroll og er til fare både for seg selv og andre. Deres kriminalitetsforebyggende rolle og arbeid knyttet til ulovelige rusmidler er ofte avgjørende for at vi skal ha et trygt samfunn. Politiet er ofte en samarbeidspartner for de kommunale helse- og velferdstjenestene for å trygge situasjoner. Samarbeidet med kriminalomsorgen er sentral ved endt soning og tilbakeføring til kommunen. Ofte er det behov for koordinerte tjenester knyttet til bolig, arbeid/økonomi og helsetjenester mm. Narkotika og promille. Oversikt over antall saker i Kongsberg kommune. Tabell 4.4 STRAFFELOVEN Narkotikaforbrytelser 162, første ledd fengsel inntil 2 år Narkotikaforbrytelser 162, annet ledd fengsel inntil 10 år Narkotikaforbrytelser 162, tredje ledd fengsel inntil 21 år Dopingforbrytelser 162b,første ledd LEGEMIDDELLOVEN Narkotika bruk ( 31) Narkotika besittelse ( 31) Narkotika div VEGTRAFIKKLOVEN Påvirket/beruset ( 22, første ledd) Påvirket/beruset m/personskade Påvirket/beruset m/materiell skade Som det fremgår under beskrivelser for unge arbeider politiet tett med kommunens tjenester i det forebyggende ungdomsarbeidet og er fast medlem i arbeidslag 1. side 10

14 UNGE: Forebyggende ungdomsarbeid - arbeidslag 1: Flerfaglig samarbeid: Kommunen har etablert arbeidslag 1 etter arbeidslagsmodellen. Arbeidslaget har et flerfaglig fokus med samarbeid på tvers av tjenester og forvaltningsnivå. Mandatet innebærer at arbeidslaget skal dele informasjon om positive og utfordrende trekk vedr ungdomsmiljøet i Kongsberg. Deling av informasjon skal være av konstruktiv, løsningsorientert og praktisk karakter. Via delegert myndighet tildelt hver deltaker/ enhet, besitter deltakerne redskap for sammen løse utfordringer i større og mindre ungdomsmiljøer. Gruppa skal på en hensiktsmessig måte, dele presis informasjon slik at de sammen opererer effektivt til det beste for unge menneskers livssituasjon i Kongsberg. Arbeidslaget koordineres av seksjonsleder for ungdomskontoret og medlemmene er oppvekst, fra helse, fra barnevern og politiet. Kultur og velferdstjnesten: Innbyggere med ulik grad av rusproblematikk mottar tjenester som er integrert i det ordinære tjenestene i seksjonene for ungdomskontor, kulturskole, utvikling- og anlegg, integrering, bibliotek, idretts- og svømmehall, frivillighetssentral. Ungdomskontoret: Tilbyr lavterskeltilbud og oppsøkende utekontakt for barn og unge. Utekontakten har sitt personell ute der barn og unge ferdes etter skole. Utekontakten har en særlig sentral rolle i å fange opp og veielede unge videre i de tilfeller det er spesiell problematikk i den unges livs- og/eller helsesituasjon og problematikk knyttet til rusmidler. Virksomhetene i ungdomsklubbene har en rolle når det gjelder «å fange opp» ulike utfordringer i ungdomsmiljøene. Unges livsutfordringer er ofte kjent lenge før problematikk og utfordringer må taes hånd om både helse- og omsorg-, barnevern- og velferdsfaglig. Oppveksttjenesten: Som en integrert del av undervisningen i skolene er fokus at elevene skal utvikle kunnskap, dyktighet og holdninger for å kunne mestre livene sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Rusforebygging står sentralt i denne sammenhengen. Helsestasjon for barn og unge 0 20 år : Det helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons og skolehelsetjenesten er et helsetilbud til alle gravide, barn og unge 0-20 år. Retten til denne helsetjenesten er i hjemlet i Helse- og omsorgstjenesteloven og pasientrettighetsloven. Tilbudet omfatter helseundersøkelser, rådgivning med oppfølging/ henvisning ved behov, forebyggende psykososialt arbeid,opplysningsvirksomhet og veiledning individuelt og i grupper,hjemmebesøk/oppsøkende virksomhet,tverrfaglig samarbeid etter behov. Barnevernet: Barneverntjenesten er organisert under Oppveksttjenesten. Barneverntjenestens særskilte fokus er å sikre at barn og unge, som lever under forhold som kan skade deres utvikling og helse, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Barneverntjenesten er med i arbeidslag 1. De deltar også i ulike konsultasjonsteam. Barneverntjenesten har relativt god kjennskap til rusutfordringene blant ungdommer under 18 år i Kongsberg. Det er etablert godt samarbeid med relevante instanser som eksempelvis politi, helsestasjon og utekontakt. Barneverntjenesten ser med bekymring på utfordringene rus fører med seg blant de unge innbyggerne. Bare fra januar-mars 2014 har 4 ungdommer fra Kongsberg blitt plassert ut av hjemmene sine/ut av Kongsberg pga rus. Barneverntjenesten ønsker å peke på at de opplever seg svært fattig på tiltak for ungdommer som står i fare for, eller allerede har utviklet et rusmisbruk. Plassering blir for ofte løsningen for disse, og dette har både etiske og samfunnsøkonomiske konsekvenser. De har over tid signalisert behov for gode forebyggende tiltak rettet direkte mot enkeltungdommer og rus. Pr i dag har de ingen mulighet til systematisk, målrettet forebyggende arbeid i forhold til de unge «vi allerede kjenner til». side 11

15 Skolene: Høsten 2013 ble det gjennomført, for første gang, en undersøkelse i ungdomsskolene i Kongsberg. Dette er en landsomfattende undersøkelse og den gir et godt blikk inn i ungdoms hverdag, deres holdninger og fremtidstanker. Undersøkelsen er utarbeidet av Kompetansesenter rus region sør (KoRus - Sør) er ett av syv nasjonale kompetansesentra på rusfeltet, og arbeider på oppdrag fra Helsedirektoratet. Denne undersøkelsen er med på å utfylle det bildet skolen har fått gjennom faglige prøver og trivselsundersøkelser slik som Nasjonale prøver og Elevundersøkelsen. Undersøkelsen går under navnet UNGDATA. Ungdata tegner et bilde av Kongsbergungdommen som viser at det er sunne holdninger til rusmidler. De trives i sin hverdag. De er stolte over sine foreldre og de vil gjerne gjøre det godt på skolen. Når det kommer til selvbilde og psykiske utfordringer er det noen varseltegn vi må ta på alvor. Under følger noen få eksempler. En oppsummering av undersøkelsen er lagt ved. Skoler, helsestjenesten, kultur og barnevern har fått kopier som viser resultat for skolene, fordelt på kjønn og resultat på enkeltspørsmål. Kongsberg kommune og landet. Funn i UngData: Vurdering: På rusfeltet er svarene flotte for Kongsberg. I forhold til tobakk og alkohol ligger Kongsbergungdommen under landsgjennomsnittet, og dette er også i utgangspunktet lavt. På spørsmål om hasj/narkotika ligger svarene på snittet. Tabell 4.5 side 12

16 Vurdering: Her ser vi noen sosiale relasjoner. Dette er gode tall å ta med. Tabell 4.6 Tabell 4.7 Vurdering: Her ser vi noe vi bør bite oss merk i. Færre er fornøyd med utseende sitt. Andelen jenter som svarte slik trekker tallet ned. En andel av vår unge er plaget av ensomhet og depressive tanker. Dette kan få følger også på rusfeltet. Side 13 Se vedlegg 2

17 4.3 FRIVILLIGE ORGANISASJONERS - «LIKEMANNSARBEID»: Ulike organisasjoner utøver på frivillig basis et fundamentalt viktig arbeid på rusområdet. Deres virksomhet fremheves spesielt i denne planen da aktivitetene og «likemannsarbeid», på mange måter, kan være av større viktighet for enkeltmennesket enn offentlige tjenester. Organisasjonene utøver sin virksomhet både på overordnet generell basis med informasjons- og opplysningsarbeid og på individuell basis der enkeltmenneske og pårørende kan få bistand gjennom likemannsarbeid. Det er umulig å si noe konkret om omfanget av den innsatsen som utøves. Virksomhetene utgjør et sentralt samfunnsmessig fundament for arbeidet på rusområdet. Ved forarbeidene til denne planen ble det, vår 2013, tatt initiativ til et åpent møte i Kongsberg fra - Kongsberg avholdslag (DNT) og - IOGT: rusmidler i Kongsberg. IOGTs visjon er at alle mennesker skal kunne leve frie, rike og meningsfylte liv, og en verden hvor rusmidler ikke står i veien for dette. Derfor arbeider vi for en politikk som kan redusere forbruket og skadene, vi har forebyggende prosjekter og et omfattende sosialt arbeid for å støtte de som sliter med egne og andres rusproblem. Fra andre er følgende opplysninger innhentet: - Kirkens Bymisjon er et nettverk av diakonale stiftelser fordelt over store deler av landet, med sentre i 11 byer i Norge. De møter mennesker på ulike måter gjennom oppsøkende virksomhet i rus- og prostitusjonsmiljøene, arbeid med barnevern og ungdomspsykiatri, behandling for rusmiddelavhengige, omsorgstiltak, voksenpsykiatri, eldreomsorg - og i kirkelig virksomhet med sjelesorg og menighetsarbeid. De 11 stiftelsene har ca 1850 fast ansatte medarbeidere i hel- og deltidsstillinger og ca 3000 frivillige medarbeidere på faste avtaler. - Landsforbundet mot stoffmisbruk (LMS) Organiserer pårørende til rusavhengige og andre engasjerte personer i arbeidet for en restriktiv narkotikapolitikk og et godt behandlingstilbud for de rusavhengige. - Anonyme Alkoholikere er et fellesskap av kvinner og menn som deler sin erfaring, styrke og håp med hverandre for at de kan løse sitt felles problem og hjelpe andre å friskne til fra alkoholisme. Den eneste betingelse for medlemskap, er et ønske om å slutte å drikke. AA ønsker ikke å ta stilling i noe stridsspørsmål, hverken støtter eller motarbeider noen sak. Vårt fremste formål er å holde oss edru og hjelpe andre alkoholikere til edruskap. - RIO - Rusmisbrukernes interesseorganisasjon er en landsdekkende interesseorganisasjon stiftet i RIO organiserer kunnskapen sin gjennom å dele egne erfaringer innad i organisasjonen og i møte med rus avhengige med ulike ståsted. De er opptatt av at organiseringen blir en del av det faglige og at dette kan føre til mer brukervennlige tjenester. Myndiggjøring av tjenesteutøver i nær relasjon med brukerne er en nødvendighet for at Individuell plan kan bli det verktøyet det fortjener med bakgrunn i brukerens sammensatte problematikk. RIO er opptatt av pasientforløp og helhet og fokuserer på brukernes iboende ressurser. RIO mener at aktivitet er nøkkelen til suksess for alle uansett ståsted. - A-larm er en landsdekkende bruker- og pårørendeorganisasjon innen rusfeltet og ble stiftet i A-larm er et supplement til offentlige tjenester med tilbud til hele familien. A-larm har selvhjelpsideologien som grunnstamme, og fokuserer på å kombinere fag- og erfaringskompetanse. A-larm jobber for åpenhet om rus og behandling. De har fokus på den enkeltes muligheter og ressurser, og ønsker å bidra til at man kan få mer innsikt og bedre livskvalitet. De jobber for at brukere og pårørende kan bygge nettverk i et rusfritt miljø. A-larm har fokus på forebyggende arbeid. - Brukerforeningen LAR-Nett Norge er en landsdekkende brukerorganisasjon for de som er i legemiddelassistert rehabilitering(lar). Administrasjonen ligger i Tønsberg, daglig leder har sitt kontor i Bergen. - Brukerorganisasjon for LARiNord (Marborg) er en forening av og for brukerne i medikamentassistert rehabilitering i Nord Norge, men har også mennesker med avhengighetsproblemer i forhold til andre rusmidler, samt pårørende som medlemmer. MARBORG jobber tosidig; opp mot systemet gjennom bla råd, utvalg og prosjektarbeid, men også med brukerrettede tilbud. Eks. rusfrie møteplasser, rusfrie botilbud og sosiale tiltak. MARBORGs mål er bl.a mer brukerorienterte tjenester, og synliggjøring av rusavhengige og tidligere rusavhengige som en ressurs. - prolar er en brukerorganisasjon av og for mennesker i legemiddelassistert rehabilitering. prolar jobber nasjonalt, regionalt og internasjonalt for at folk i LAR skal ha en optimal rehabilitering og de beste forutsetninger for en økt livskvalitet. Brukernes muligheter og rettigheter står sterkt i fokus både på system, tjeneste og individnivå.

18 5. STRATEGISKE VEIVALG 5.1 SAMHANDLINGSREFORMENS FØRINGER: Med samhandlingsreformen er kommunenes ansvar og rolle i endring. Kort oppsummert i følgende: Reformen viser vei framover. Gir helsetjenesten ny retning. Lettere å få helsehjelp lokalt. Få ulike ledd i helsetjenesten til å jobbe bedre sammen. Folk skal få bistand til koordinering av behandling og oppfølging. Forebygge framfor bare å reparere. Tidlig innsats framfor sen innsats Flytte tjenester nærmere der folk bor. Flere oppgaver til kommunene og penger til å utføre dem. Samle spesialiserte fagmiljøer som er sterke nok Bedre for pasientene - sterkere brukermedvirkning Strategiene som er meislet ut etter samhandlingsreformen omfatter selvsagt alle brukergrupper. Tempo for endringer knyttet til event ansvarsoverføring og innholdet i dette ansvaret er imidlertid ikke klarlagt for rusavhengige, men varslet. Helse og omsorgsdepartementet vurderer økonomiske virkemidler for pasienter med psykiske- og rusrelaterte lidelser. Som en del av dette arbeidet skal også kommunal medfinansiering, betaling for utskrivningsklare pasienter og plikt til å etablere øyeblikkelig hjelp døgntilbud vurderes. 5.2 HØYRISIKOSTRATEGI Høyrisikostrategier er definert som «planlegging av tiltak rettet mot individ eller grupper som kan være disponert for å utvikle sykdom eller helseproblemer»: BEON-prinsippet og forebyggingsfokus i rusarbeidet innebærer at det arbeides etter en høyrisikostrategi. Dvs overordnede føringer etter samhandlingsreformen. I figuren under vises en modell for hvordan en høyrisikostrategi kan settes i system med BEON prinsippet (best effektive omsorgsnivå)/omsorgstrappa og samordnet med det forebyggende fokus. Modellen kan benyttes til å få en systematisk oversikt over ulike behov, tiltak og strategier innen rusarbeidet: FØR: RUSFOREBYGGING RUSPROBLEMATIKK TRINN 2 RUSAVHENIGHET TRINN 3 KOMMUNE SAMHANDLINGSREFORM? (1 1/2 LINJETJENESTE) TRINN 4 STAT/HELSEFORETAK TRINN 5 STAT TRINN 1 KOMMUNE Fylkeskommune Stat v/politiet INTERESSE- ORGANISASJONER PRIMÆR- FOREBYGGING KOMMUNE Fylkeskommune SEKUNDÆR- FOREBYGGING Rehabilitering (ettervern) TÆRTIÆR- FORBYGGING ETTER: RUSREHABILITERING «STØTTEPILARENE»: Familie / nettverk og Frivillige organisasjoners individrettede virksomhet

19 Forklaring: «Støttepilarene»: Modellen viser at den står på støttepilarer som et uttrykk for den fundamentalt viktige innsatsen fra familie, nettverk og frivillige organisasjoner. Både generelt forebyggende, og individrettede virksomhet. Trinn nr 1 i tiltak- og tjenestetrappa omfatte kommunens forebyggende arbeid på rusområdet. Enkelt kalt generell RUSFOREBYGGING. Primærforebygging er her definert som «Alt som gjøres for å skape gode, trygge lokalsamfunn som retter seg mot å snu, begrense og stanse. Rettes mot alle som kan stå i fare for å få et problem med rusmidler risikogrupper. Trinn nr 2 vil beskrive tjenester der det et rusproblematikk. Enkelt sagt RUSPROBLEMATIKK. Sekundærforebygging er her definert som tjenester som rettes mot personer som har hatt/har et rusproblem, men som kan stå i fare for å få tilbakefall eller forverring av sin helse- og russituasjon. Målrettet arbeid i forhold til individ og risikogrupper individuell risiko. Jf forklaring, siste avsnitt under trinn 4 og 5. De sekundærforebyggende tjenester er vist som å inneholde en todelt dvs også å innebære rehabilitering/ettervern. Trinn nr 3 vil beskrive tjenester til rusavhengige. Enkelt sagt RUSAVHENGIGHET. Tærtiærforebygging er her definert som tjenester som er rettet mot personer som er identifiserte, ofte tungt belastede rusavhengige. Innsatsen går ut på å motvirke en forverring av problemene og kan derfor grense opp mot det vi legger i medisinsk behandling individuell risiko. Trinn nr 4 og nr 5 synliggjør spesialisthelsetjenester: - Trinn 4: Er ment som et uttrykk for tjenester på helseforetaks- «distriktsnivå» som Vestre Viken helseforetak og Kongsberg distriktspsykiatriske senter (DPS) - Trinn 5: Er ment som utrykk for tjenester på statlig regionalt helseforetaksnivå ( fire helseregioner). For vårt område står tjenestene fra Borgestadklinikken Blå Kors Sør sentralt. Borgestadklinikken har driftsavtale med Helse Sør-Øst. Kompetansesenter rus-region sør (KoRus Sør) eies av Borgestadklinikken. Oppdragsgiver er Helsedirektoratet. Hovedoppgavene for kompetansesenteret er å sikre ivaretakelse, oppbygging og formidling av rusfaglig kompetanse i kommunene og i spesialisthelsetjenesten. Behandlingen utføres på ulike måter. Poliklinisk, avrusning (en kortere innleggelse), korttidsbehandling (3-6 måneder) og langtidsbehandling( mot 1 år) 1 1/2 linjetjeneste?: Innen rusarbeidet er spørmålet hvilke endringer samhandlingsreformen vil få for forskyvning av tjenester, som hittil har vært på et spsialisthelsetjenestenivå (2 linje tjeneste), men muligens vil forskyves til et kommunalt ansvarsområde (førstelinjetjeneste). Ansvarsforskyvninger mellom forvaltningsnivåene i refomperioder er forenklet og historisk betegnet som 1 1/2 linje tjenester. For at kommunen skal kunne ta ansvar for økte oppgaver må det følge med tilstrekkelig økonomiske ressurser. De inntegnede pilene nederst på tegningen fra og til forbyggingstrinn, til sekundærforebyggende, er bla. ment også å skulle gjenspeile at det i dag er «opphold/ventetid» mellom avrusning og behandling i statlig institusjon. I ventetiden må bruker få egnede tjenester i egen kommune. Som det fremkommer er det utfordringer og samhandlingskompleksitet knyttet til sammenhengende tjenesteflyt begge veier dvs. fra og til behandling i spesialitsthelsetjenesten og kommunen. Dette er synliggjort i modellen ved enkelt sagt: «ETTER: Rusrehabilitering». Modellen forsøker å vise sammenhengen vedr. tidligere rusavhengige som har vært til behandling i statlig rusinstitusjon og rehabilitering/»ettervern» i hjemstedskommunen etter ferdigbehandling. De sekundærforebyggende tjenester er derfor todelt til ikke kun å omfatte tjenester til personer med et vedvarende rusproblem, men også omfatte rehabiliterings- og «ettervern» tjenester. Side 16

20 VOKSNE: Høyrisikostrategiene og sammenheng med BrukerPlan: Modellen som forklart ovenfor kan også knyttes til funnen i BrukerPlan og til gradering av behovskjennetegn hva gjelder funksjonsområdene rød gul og grønn. Se tabellene 4.1. Spesifisert på områder i tabell 4.2 og også tabell 4.6 som omhandler mangel på planer. Det betyr for Kongsberg at det er: - 57 (gul) + 5 (grønn) brukere som har behovkjennetegn med tjenestebehov på et sekundærforebyggende trinn/nivå. De grønne er tatt med her da de får individuelle tjenester jf. definisjon av forebyggingsnivåene (rød) og 23 (blodrød) brukere har behovskjennetegn med et tjenestebehov på et tærtiærforebyggende trinn/nivå. Høyrisikostrategien med individuelt tilpassede forebyggingstjenester vil altoverveiende søke at brukers helse-, livs- og russituasjon utvikles positivt med tjenesteyting på lavest mulige nivå/trinn. BrukerPlan og følge utviklingen: Ved gjentatte kartlegginger over år i BrukerPlan er det mulig å følge utviklingen i brukerbehov, tjenestesituasjonen i kommunen og sammenligne med andre kommuner. Det kan også være mulig å følge utviklingen av om høyrisikostrategien, ved tjenester/tiltak som er sekundærog tærtiærforebyggende, har ønsket virkning ved at flere brukere får tjenester på et lavere omsorgstrinn og/eller f.eks utviklingen i antall brukere som har individuell plan og/eller er i rehabilitering mm. Side 17

De bearbeidede resultatene (gratis tjeneste fra KorFor) kan brukes til:

De bearbeidede resultatene (gratis tjeneste fra KorFor) kan brukes til: BrukerPlan er et gratis dataverktøy som kartlegger rusmisbruk i kommunen. Resultatene kan danne grunnlag for folkehelseplan, rusplan og individuell plan, men er i seg selv ikke et direkte planverktøy.

Detaljer

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering Sak 49-12 Vedlegg 1 Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk alkohol narkotika - doping Kort oppsummering 5 hovedområder for en helhetlig rusmiddelpolitikk 1. Forebygging

Detaljer

Signaler i Prop.1 S ( ), pågående arbeid og satsninger

Signaler i Prop.1 S ( ), pågående arbeid og satsninger Signaler i Prop.1 S (2012-2013), pågående arbeid og satsninger Anette Mjelde avdelingsdirektør avdeling psykisk helse og rus 17.12.2012 Fra St. Olavsplass til Alta 1 Disposisjon Samhandlingsreformen i

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Liv Marit Torbergsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 14/578 OPPRETTING AV 50% STILLING SOM SLT-KOORDINATOR FOR ETS-KOMMUNENE

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Liv Marit Torbergsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 14/578 OPPRETTING AV 50% STILLING SOM SLT-KOORDINATOR FOR ETS-KOMMUNENE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liv Marit Torbergsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 14/578 OPPRETTING AV 50% STILLING SOM SLT-KOORDINATOR FOR ETS-KOMMUNENE Rådmannens innstilling: 1. Det vises til tilsagnsbrev fra

Detaljer

Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm

Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Reformer for kvalitet og bærekraft Opptrappingsplan psykisk helse

Detaljer

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig

Detaljer

Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015. til Notodden kommunes ruspolitisk handlingsplan

Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015. til Notodden kommunes ruspolitisk handlingsplan Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015 til Notodden kommunes ruspolitisk handlingsplan 1 2 Innhold 1 Bakgrunn... 4 2 Nye tiltak iverksatt i perioden 2011-13... 4 3 Nye nasjonale føringer og veiledere

Detaljer

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Lokale helsetjenester Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Samhandlingskoordinator Reidun Gutvik Korssjøen Temadag Tilskudd og innovasjon innen

Detaljer

rusmidler Mestre eget liv uten avhengighet av

rusmidler Mestre eget liv uten avhengighet av Mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler Informasjon om tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk (TSB) i Midt-Norge og øvrige tilbud tilknyttet Rusbehandling Midt-Norge HF (RMN). www.rus-midt.no

Detaljer

Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015

Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015 Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015 til Notodden kommunes ruspolitisk handlingsplan (Med endringer etter vedtak i kommunestyret sak 4/14) 1 Innhold 1 Bakgrunn... 3 2 Nye tiltak iverksatt i perioden

Detaljer

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Mål og formål Synliggjøre brukergruppens behov og understøtte det lokale

Detaljer

Sammen om mestring. Tverrfaglig samarbeid. Reidar Pettersen Vibeto. Korus Sør

Sammen om mestring. Tverrfaglig samarbeid. Reidar Pettersen Vibeto. Korus Sør Sammen om mestring Tverrfaglig samarbeid Reidar Pettersen Vibeto Korus Sør 3 HOVEDFORLØP Hoved forløp 1; Milde og kortvarige problemer. Hovedforløp 1 Nyoppstått angst eller depresjon mild til moderat Selvskading

Detaljer

Plan for rus- og psykisk helsearbeid 2013-2017

Plan for rus- og psykisk helsearbeid 2013-2017 Plan for rus- og psykisk helsearbeid 2013-2017 Plan for rus- og psykisk helsearbeid 2013-2016 Innledning: Rusmiddelmisbruk og psykiske lidelser kan være svært belastende for den som rammes, også familie,

Detaljer

Rus og psykisk helsetjeneste. Namdal legeforum 16.04.15

Rus og psykisk helsetjeneste. Namdal legeforum 16.04.15 Rus og psykisk helsetjeneste Namdal legeforum 16.04.15 Organisering av tjenestene Helse og omsorgssjef Stab Hjemmetjenester Rus og psykisk helsetjeneste Familiens hus Organisering av tjenestene Rus og

Detaljer

Hurum kommune : Samarbeidsprosjekter mellom 1. og 2. linjetjenesten for mennesker med ROP-lidelser. Union Scene 22. November 2016

Hurum kommune : Samarbeidsprosjekter mellom 1. og 2. linjetjenesten for mennesker med ROP-lidelser. Union Scene 22. November 2016 Hurum kommune : Samarbeidsprosjekter mellom 1. og 2. linjetjenesten for mennesker med ROP-lidelser Union Scene 22. November 2016 Samarbeid med Asker DPS Prosjekt psykisk helse og rus (utvikling av en modell

Detaljer

Signaler for rus og psykisk helse i Prop 1S og Meld. St. 30 Se meg!

Signaler for rus og psykisk helse i Prop 1S og Meld. St. 30 Se meg! Signaler for rus og psykisk helse i Prop 1S og Meld. St. 30 Se meg! Ketil Nordstrand Seniorrådgiver Avdeling for psykisk helse og rus 07.12.2012 Signaler for rus og psykisk helse i Prop 1S og Meld. St.

Detaljer

Opptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen

Opptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen Opptrappingsplaner psykisk helse og rus Direktør Bjørn-Inge Larsen Befolkningens psykiske helse Halvparten av befolkningen får en psykisk lidelse i løpet av livet 20-30 % har hatt en psykisk lidelse siste

Detaljer

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov BOLIGLAGET Arbeidslag nr Status pr. 31.1 1. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov IS/AM 1.3 13 Arbeidslag nr. skal samordne kommunens tjenester som arbeider med boligsaker. Lov: Forvaltningsloven Lov

Detaljer

Veileder for kommunale frisklivssentraler og veileder for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator.

Veileder for kommunale frisklivssentraler og veileder for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator. Veileder for kommunale frisklivssentraler og veileder for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator. Inger Merete Skarpaas og Sigrunn Gjønnes, Helsedirektoratet Trondheim, 25.april

Detaljer

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 1. Folkehelse og helsetjenestens rolle i folkehelsearbeidet 2. Frisklivssentraler

Detaljer

Ruspolitisk Handlingsplan. Bruker og pårørende perspektiv

Ruspolitisk Handlingsplan. Bruker og pårørende perspektiv Ruspolitisk Handlingsplan Bruker og pårørende perspektiv NKS Veiledningssenter for pårørende til rusmiddelavhengige i Midt Norge. Et av 5 Veiledningssenter i landet. Et i hver helseregion. Vi har en treårs,

Detaljer

Utfordringer på psykisk helsefeltet. Øystein Mæland, assisterende helsedirektør

Utfordringer på psykisk helsefeltet. Øystein Mæland, assisterende helsedirektør Utfordringer på psykisk helsefeltet Øystein Mæland, assisterende helsedirektør NSH 14.10.2013 Mål møte pasienter og pårørende Pasienter/brukere vet hvor de kan fåhjelp når de trenger det Tilgang pånødvendig

Detaljer

Hvordan finne ut hvor skoen trykker - gjennomgang av ulike måter å kartlegge på

Hvordan finne ut hvor skoen trykker - gjennomgang av ulike måter å kartlegge på Hvordan finne ut hvor skoen trykker - gjennomgang av ulike måter å kartlegge på 12-09.2013 Dina von Heimburg, Innherred samkommune Roar Bakken, Kompetansesenter rus Midt-Norge DelTa tverrfaglig samarbeid

Detaljer

Et utvalg tilskuddsordninger innen rus- og psykisk helsefeltet - Helsedirektoratet 2015.

Et utvalg tilskuddsordninger innen rus- og psykisk helsefeltet - Helsedirektoratet 2015. Et utvalg tilskuddsordninger innen rus- og psykisk helsefeltet - Helsedirektoratet 2015. v/ seniorrådgiver Tore Sørensen 1 Langsiktige mål for psykisk helse og rusarbeid Fremme selvstendighet og mestring

Detaljer

Opptrappingsplanen for rusfeltet Avdelingsdirektør Anette Mjelde, Helsedirektoratet. Bergen 14 juni 2016

Opptrappingsplanen for rusfeltet Avdelingsdirektør Anette Mjelde, Helsedirektoratet. Bergen 14 juni 2016 Opptrappingsplanen for rusfeltet 2016-2020 Avdelingsdirektør Anette Mjelde, Helsedirektoratet Bergen 14 juni 2016 Opptrappingsplanen for rusfeltet 2016-2020 Planen ble vedtatt i Stortinget 28 april 2016

Detaljer

Rusmiddelpolitisk handlingsplan for Midtre Namdal samkommune

Rusmiddelpolitisk handlingsplan for Midtre Namdal samkommune Rusmiddelpolitisk handlingsplan for Midtre Namdal samkommune Hva har vi gjort og hva har vi kommet fram til Presentasjon Stjørdal 14.10.10 Folkehelsekoordinator Sissel Pettersen Kommuneoverlegen i Midtre

Detaljer

Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper

Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper Delavtale 4.3.8. Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper (habilitering, rehabilitering, læring og mestring og forebyggende arbeid) (Lov om helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Status rusmiddelpolitisk handlingsplan

Status rusmiddelpolitisk handlingsplan Status rusmiddelpolitisk handlingsplan Senter for rusforebygging - primærtjeneste for kommunens rusarbeid Ny stortingsmelding ( juni 2012) Stortingsmelding 30 ( 2011-2012) SE MEG! En helhetlig rusmiddelpolitikk

Detaljer

Opptrappingsplan for rusfeltet ( )

Opptrappingsplan for rusfeltet ( ) Helse- og omsorgsdepartementet Opptrappingsplan for rusfeltet (2016 2020) Tore Sørensen Oslo 01.11.2016 Rus og psykisk helse satsingsområde for Regjeringen Regjeringens mål er å skape pasientens helsetjeneste

Detaljer

Den gode kommune Bærebjelken også for de som er i ferd med eller har utviklet rusmiddelproblem?

Den gode kommune Bærebjelken også for de som er i ferd med eller har utviklet rusmiddelproblem? Den gode kommune Bærebjelken også for de som er i ferd med eller har utviklet rusmiddelproblem? Kommunaldirektør Tor Åm,10. november 2008 Utfordringer for velferdsstaten; 1. Økende press på tjenester 2.

Detaljer

Tilskuddsordninger rus- og psykiske tjenester

Tilskuddsordninger rus- og psykiske tjenester Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Tilskuddsordninger rus- og psykiske tjenester Seniorrådgiver Lars Wikdahl Fylkesmannens møte med NAV-ledere og rådmenn 4.mars 2016 Sentrale mål for helse- og omsorgspolitikken

Detaljer

Se meg! Ny stortingsmelding om rusmiddelpolitikk

Se meg! Ny stortingsmelding om rusmiddelpolitikk Se meg! Ny stortingsmelding om rusmiddelpolitikk Ruskonferansen 2013, Trondheim 5. mars 2013 Regjeringens mål for en helhetlig rusmiddelpolitikk Å redusere negative konsekvenser av rusmiddelbruk for enkeltpersoner,

Detaljer

Rusmiddelpolitisk handlingsplan. Status for arbeidet - fremdriftsplaner

Rusmiddelpolitisk handlingsplan. Status for arbeidet - fremdriftsplaner Rusmiddelpolitisk handlingsplan Status for arbeidet - fremdriftsplaner Hva er oppdraget Handlingsplanen skal gi grunnlag for beslutning om strategiske mål for kommunens forebyggende rusarbeid og for kommunens

Detaljer

Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet. Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus

Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet. Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus Helsedirektoratets roller og funksjon Fagorgan Følge-med-ansvar Rådgivende

Detaljer

INFORMASJON TIL FASTLEGER

INFORMASJON TIL FASTLEGER INFORMASJON TIL FASTLEGER Med rusreformen (01.01.2004) fikk leger en selvstendig rett å henvise pasienter til tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbrukere (TSB). Dette er særlig viktig fordi

Detaljer

hvordan henger det sammen,

hvordan henger det sammen, Kriminalitet og rus/psykisk helse; hvordan henger det sammen, og hva kan vi gjøre? Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Oslo 30. oktober Hvilke virkemidler har HOD? Helse- og omsorgstjenesteloven; kommunalt

Detaljer

Hva er folkehelsearbeid?

Hva er folkehelsearbeid? Hva er folkehelsearbeid? St.meld. nr. 47 (2008 09) Målet med folkehelsearbeid er flere leveår med god helse i befolkningen og å redusere sosiale helseforskjeller. Hvordan kan vi oversette målene i folkehelsearbeidet

Detaljer

BrukerPlan. Et kartleggingsverktøy utviklet i samarbeid mellom Helse Fonna, IRIS og KORFOR. Kartlegging 2010. 10 kommuner i Helse Stavangers område

BrukerPlan. Et kartleggingsverktøy utviklet i samarbeid mellom Helse Fonna, IRIS og KORFOR. Kartlegging 2010. 10 kommuner i Helse Stavangers område BrukerPlan Et kartleggingsverktøy utviklet i samarbeid mellom Helse Fonna, IRIS og KORFOR Kartlegging 21 1 kommuner i Helse Stavangers område 16/3-211 Hva er BrukerPlan? Et verktøy for kommuner som ønsker

Detaljer

Arbeidet med å bedre dokumentasjon på rusfeltet. Kari Aanjesen Dahle seniorrådgiver avdeling for psykisk helse og rus Helsedirektoratet

Arbeidet med å bedre dokumentasjon på rusfeltet. Kari Aanjesen Dahle seniorrådgiver avdeling for psykisk helse og rus Helsedirektoratet Arbeidet med å bedre dokumentasjon på rusfeltet Kari Aanjesen Dahle seniorrådgiver avdeling for psykisk helse og rus Helsedirektoratet Agenda: Viktigheten av gode styringsdata Nye planverk, reformer og

Detaljer

Samhandling for et friskere Norge

Samhandling for et friskere Norge Samhandling for et friskere Norge Jan Tvedt Seniorrådgiver Helsedirektoratet Samhandlingsreformen konsekvenser for psykisk helsefeltet 1 Samhandlingsreformen skal bidra til å forebygge mer behandle tidligere

Detaljer

Drammen Opptrappingsplanen for rusfeltet Fagdag Drammen 22.nov. 2016

Drammen Opptrappingsplanen for rusfeltet Fagdag Drammen 22.nov. 2016 Drammen Opptrappingsplanen for rusfeltet 2016-2020 Fagdag Drammen 22.nov. 2016 Opptrappingsplanen for rusfeltet 2016-2020 Planen ble vedtatt i stortinget 28 april 2016 Tiltaksdelen er spisset mot personer

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

Strategisk plan for Blå Kors Norge 2014-2018

Strategisk plan for Blå Kors Norge 2014-2018 Strategisk plan for Blå Kors Norge 2014-2018 Strategisk plan 2014-2018 1 VISJON Med hjerte, kunnskap og kraft skaper Blå Kors muligheter for mestring og mening. VERDIER Blå Kors er en felleskristen, diakonal

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Tilskuddsordninger Kommunalt rusarbeid 2010

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Tilskuddsordninger Kommunalt rusarbeid 2010 Tilskuddsordninger Kommunalt rusarbeid 2010 Bakteppe for tilskuddsordningene: Ulike rapporter og undersøkelser viser: Dårlig helsetilstand hos personer med rusmiddelproblemer og Mangelfullt tjenestetilbud

Detaljer

Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard

Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard 1 En helhetlig rusmiddelpolitikk- Se meg - Stortingsmelding 30! Fortsatt restriktiv alkoholpolitikk. Forebygging begrense

Detaljer

Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene

Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Trondheim 26.-27. november 2014 Forankring av arbeidet i helse- og omsorgstjenesten Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Alkoholpolitisk handlingsplan

Alkoholpolitisk handlingsplan Alkoholpolitisk handlingsplan Alkoholloven 1-7d Kommunen skal utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. Departementet kan gi forskrifter om innholdet av kommunal alkoholpolitisk handlingsplan. ALTA KOMMUNE

Detaljer

MANIFEST 2012-2016. Tilbake til livet ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF)

MANIFEST 2012-2016. Tilbake til livet ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) MANIFEST 2012-2016 Tilbake til livet Arbeiderbevegelsens rus- og sosialpolitiske forbund (AEF) AEF, Torggata 1, 0181 Oslo 23 21 45 78 (23 21 45

Detaljer

Ruspolitisk plan - med alkoholpolitisk handlingsplan

Ruspolitisk plan - med alkoholpolitisk handlingsplan 2017 2020 Ruspolitisk plan - med alkoholpolitisk handlingsplan Sist revidert 04.10.16 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 2 1.1. Bakgrunn... 2 1.2. Rullering av planen... 2 2. Ruspolitiske mål og strategier...

Detaljer

Mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler

Mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler Mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler Informasjon om tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk (TSB) i Midt-Norge og øvrige tilbud tilknyttet Rusbehandling Midt-Norge Rusrelaterte

Detaljer

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge 1 Samhandlingsreformen Samfunnsreform Ikke bare en helsereform Alle sektorer

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

Den kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse. 28.01.2014 Pål Iden Fylkeslege

Den kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse. 28.01.2014 Pål Iden Fylkeslege Den kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse 28.01.2014 Pål Iden Fylkeslege 1 En helhetlig rusmiddelpolitikk- Se meg - Stortingsmelding 30! Fortsatt restriktiv alkoholpolitikk.

Detaljer

Helsetjenester til flyktninger og asylsøkere

Helsetjenester til flyktninger og asylsøkere Helsetjenester til flyktninger og asylsøkere Fylkesmannen i Rogaland Avd. dir. Anette Mjelde, avdeling psykisk helse og rus 22.01.20161 Rett til helse- og omsorgstjenester Asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente

Detaljer

Helse i alt vi gjør!

Helse i alt vi gjør! Helse og levekår i Utfordringer Mål Tiltak Helse i alt vi gjør! Presentasjon på Feiringklinikken 29.11.12 v/janita Hofseth Virksomhetsleder Helsehuset side 1 Nytt lovgrunnlag Lov om helse- og omsorgstjenester

Detaljer

FOKUSOMRÅDER, EKSISTERENDE TILTAK

FOKUSOMRÅDER, EKSISTERENDE TILTAK 1 Temaplan RUSPOLITISK PLAN 2010-2013 Uttalelse fra n, Levanger kommune 1. Planens struktur, språk layout Planen er meget oversiktlig godt strukturert.(kollonner for ansvar kostnad bør utvides litt) Planen

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014

STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014 STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN SANDEFJORD KOMMMUNE 1 HANDLINGSPLAN Hovedmål: Sandefjord kommunes helse- og omsorgstilbud skal være tilpasset

Detaljer

Kompetanseutvikling og nettverksamling innen rusfeltet

Kompetanseutvikling og nettverksamling innen rusfeltet Kompetanseutvikling og nettverksamling innen rusfeltet Quality Grand Hotel Steinkjer 15. - 16. oktober 2009 Hva skal jeg si noe om: Utfordringer innenfor kommunalt rusarbeid Statlige føringer Forslag til

Detaljer

Helse- og omsorgspolitikk & Tilskuddsordninger rus- og psykisk helsefeltet & Opptrappingsplan for rusfeltet

Helse- og omsorgspolitikk & Tilskuddsordninger rus- og psykisk helsefeltet & Opptrappingsplan for rusfeltet Helse- og omsorgspolitikk & Tilskuddsordninger rus- og psykisk helsefeltet & Opptrappingsplan for rusfeltet 2016-2020 1 Sentrale mål for helse- og omsorgspolitikken Redusere unødvendig og ikke- medisinsk

Detaljer

RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN

RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN NAV Tinn 2012-2016 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 Innledning 3 1.1 Definisjon av rusmisbruk 3 1.2 Rusmiddelpolitiske nasjonale mål 3 1.3 Helse og omsorgsplan 4 2.0 Lovverket

Detaljer

Pasientens helsetjeneste

Pasientens helsetjeneste Pasientens helsetjeneste Helse- og omsorgsminister Bent Høie Urbanisering 2015 2030 Befolkning 2015: 5 167 475 2030 5 948 156 Demografi Eldre 2015: 503 051 2030 794 873 Mangfold 2030 Hva lever vi med og

Detaljer

HANDLINGSPLAN PSYKISK HELSEARBEID

HANDLINGSPLAN PSYKISK HELSEARBEID Bydel Grünerløkka Bydelsadministrasjonen Oslo kommune Bydel Grünerløkka Bydelsadministrasjonen Saksframlegg Arkivsak: 200900389 Arkivkode: 219 Saksbeh: Anders Norman Saksgang Møtedato Oppvekst- og kulturkomiteen

Detaljer

Bolig og helse Samhandlingsreformens betydning for boligpolitikken. Arne Backer Grønningsæter

Bolig og helse Samhandlingsreformens betydning for boligpolitikken. Arne Backer Grønningsæter Bolig og helse Samhandlingsreformens betydning for boligpolitikken Arne Backer Grønningsæter Oversikt Kontekst annen relevant forskning Bolig og tjenester Bolig og helse Funn fra en undersøkelse om samhandlingsreformens

Detaljer

dugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal

dugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal dugnad Vi tilbyr veiledning, kompetanse og stimulerings-midler. Kommunen mobiliserer og utvikler tiltak og samarbeid. Kompetansesenter

Detaljer

Opptrappingsplanen for rusfeltet ( ) Helse- og omsorgsdepartementet

Opptrappingsplanen for rusfeltet ( ) Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016 2020) Rus og psykisk helse satsingsområde for regjeringen Utpekt som satsingsområde før valget i 2013 Inngår i regjeringserklæringen

Detaljer

Handlingsplan for psykisk helse GJEMNES KOMMUNE

Handlingsplan for psykisk helse GJEMNES KOMMUNE Handlingsplan for psykisk helse 2007 2010 GJEMNES KOMMUNE INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning 3 2. Planprosessen 3 3. Nasjonale føringer for plana 3 4. Kommunens hovedmål 3 5. Kommunens organisering av det

Detaljer

Kompetansesenter rus Midt- Norge. Hvem er vi, hva gjør vi og hva kan vi bidra med? Rådgiver Katrin Øien e-post:

Kompetansesenter rus Midt- Norge. Hvem er vi, hva gjør vi og hva kan vi bidra med? Rådgiver Katrin Øien e-post: Kompetansesenter rus Midt- Norge Hvem er vi, hva gjør vi og hva kan vi bidra med? Rådgiver Katrin Øien e-post: katrin.oien@stolav.no KoRus Kompetansesenter rus -Midt-Norge (KoRus-Midt) er ett av syv regionale

Detaljer

Læring og mestring en viktig brikke i helheten. Ellen Margrethe Carlsen, seniorrådgiver Erfaringskonferanse, Trondheim 31.mai 2012

Læring og mestring en viktig brikke i helheten. Ellen Margrethe Carlsen, seniorrådgiver Erfaringskonferanse, Trondheim 31.mai 2012 Læring og mestring en viktig brikke i helheten Ellen Margrethe Carlsen, seniorrådgiver Erfaringskonferanse, Trondheim 31.mai 2012 Disposisjon Læring og mestring i et historisk perspektiv Samhandlingsreformen

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 v/ann Nordal og Kaja C. Sillerud Avd. psykisk helse og rus, Helsedirektoratet Erfaringskonferanse Scandic Oslo Airport Hotel,

Detaljer

EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003

EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003 OPPTRAPPINGSPLANEN FOR PSYKISK HELSE NASJONAL SATSING (1998-2006) EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003 Levanger Kommune mars 2003 1 1. Bakgrunn St.prop nr 63 Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2006

Detaljer

Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet

Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Rusforum 2012 Alta, 6. november 2012 NKS Veiledningssenter for pårørende i Nord Norge AS Norske kvinners sanitetsforening avd. Nordland,

Detaljer

Ruspolitisk handlingsplan. Et kort sammendrag av innhold

Ruspolitisk handlingsplan. Et kort sammendrag av innhold Ruspolitisk handlingsplan Et kort sammendrag av innhold Hvorfor ruspolitisk handlingsplan Kommunen er pålagd å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan jf. alkoholloven 1-7d. Alkohollovens formålsparagraf,

Detaljer

RISØR KOMMUNE. Møteinnkalling. Utvalg: Helse- og omsorgskomitéen Møtested: Perleporten - Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 18:00

RISØR KOMMUNE. Møteinnkalling. Utvalg: Helse- og omsorgskomitéen Møtested: Perleporten - Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 18:00 Side 1 av 1 RISØR KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Helse- og omsorgskomitéen Møtested: Perleporten - Kommunehuset Dato: 12.08.2013 Tidspunkt: 18:00 Forfall meldes på tlf 37 14 96 38 til Eva Swane som sørger

Detaljer

Strategi 1: Videreutvikle samarbeid mellom tjenester og virksomheter som jobber med forhold i sentrum og nær sentrum

Strategi 1: Videreutvikle samarbeid mellom tjenester og virksomheter som jobber med forhold i sentrum og nær sentrum Hovedutfordring 1 - Bydelens særskilte ansvar for sentrum I forbindelse med bydelsreformen fikk bydelen 1. januar 2004 ansvar for Oslo sentrum. Dette innebærer forvaltningsansvar og tilsynsvirksomhet for

Detaljer

«Fra innsikt til handling» KS-tilbud om kurs i styringsdata (samhandlingsreformen)

«Fra innsikt til handling» KS-tilbud om kurs i styringsdata (samhandlingsreformen) FOLKEHELSE ROGALAND - Nettverksmøte «Fra innsikt til handling» KS-tilbud om kurs i styringsdata (samhandlingsreformen) Therese Sivertsen, KS Vest-Norge Stavanger 2.november 2012 Styringsdata om kommunenes

Detaljer

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA Psykisk helse i BrukerPlan Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA BRUKERE MED SAMTIDIGE RUSLIDELSER OG PSYKISK LIDELSE, ROP-LIDELSER

Detaljer

SAMMENHENGENDE TILTAKSKJEDE RUS VERDAL KOMMUNE REVIDERING AV RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN DRIFTSKOMITEEN

SAMMENHENGENDE TILTAKSKJEDE RUS VERDAL KOMMUNE REVIDERING AV RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN DRIFTSKOMITEEN SAMMENHENGENDE TILTAKSKJEDE RUS VERDAL KOMMUNE REVIDERING AV RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN DRIFTSKOMITEEN 16.09.09 MANDAT Utrede habile og stabile tiltak som ivaretar et helhetlig tilbud, og som gir en rett

Detaljer

Habilitering og rehabilitering

Habilitering og rehabilitering Habilitering og rehabilitering Illustrasjon: Rolf Skøien Et hjelpemiddel til deg som representerer Norges Handikapforbund, og jobber med spørsmål om habilitering og rehabilitering, enten gjennom organisasjonen

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Nettverk for læring og mestring, Helse Vest, 10. nov 2016 Helhet,

Detaljer

FOREKOMST FOREKOMST FOREKOMST. Rusmisbruk. Nasjonal faglig retningslinje for ROP IS Anbefalinger om kartlegging

FOREKOMST FOREKOMST FOREKOMST. Rusmisbruk. Nasjonal faglig retningslinje for ROP IS Anbefalinger om kartlegging Rusmisbruk Samarbeid mellom og allmennmedisineren 20.november 2012 FOREKOMST Lars Linderoth Overlege Rehabiliteringspoliklinikken, Bærum DPS, Vestre Viken HF Faglig rådgiver, Nasjonal kompetansetjeneste

Detaljer

Samhandling mellom kommuner og spesialisthelsetjeneste om tilbudet til rusmiddelmisbrukere behovet for et felles informasjonsgrunnlag

Samhandling mellom kommuner og spesialisthelsetjeneste om tilbudet til rusmiddelmisbrukere behovet for et felles informasjonsgrunnlag Samhandling mellom kommuner og spesialisthelsetjeneste om tilbudet til rusmiddelmisbrukere behovet for et felles informasjonsgrunnlag Adm. direktør Bård Lilleeng Målene med rusreformen Lettere for personer

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt

Detaljer

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15.

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. SLT HANDLINGSPLAN Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. 1. BAKGRUNN Visjon: Det er godt å vokse opp i Gjesdal. Barn og unge er satsingsområde i kommuneplanperioden 2011 2021. Den helhetlige oppvekstplanen

Detaljer

Nasjonale mål, hovedprioriteringer og tilskudd innenfor de sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen 2014

Nasjonale mål, hovedprioriteringer og tilskudd innenfor de sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen 2014 / / il q1145 bni,) Landets kommuner Deres ref: Vår ref:08/18250 Vår dato: 16.1.2014 Nasjonale mål, hovedprioriteringer og tilskudd innenfor de sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen 2014

Detaljer

En ansvarlig rusmiddelpolitikk som forebyggende verktøy

En ansvarlig rusmiddelpolitikk som forebyggende verktøy En ansvarlig rusmiddelpolitikk som forebyggende verktøy Del 1- folkehelsearbeid og rusmiddelpolitikk Legane -Delta i planarbeid - Samtaler om rusmiddelbruk med pasienter Politiet - Ansvarlig for å overholde

Detaljer

Alkoholloven i forebyggingsperspektiv. 21.11.12 Nina Sterner

Alkoholloven i forebyggingsperspektiv. 21.11.12 Nina Sterner Alkoholloven i forebyggingsperspektiv 21.11.12 Nina Sterner Alkoholforbruk I 1993 var totalomsetningen på 4,55 liter per innbygger fra 15 år og oppover, og i dag på ca 7 liter. Ølkonsumet har vært relativt

Detaljer

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE 1 HVA ER PSYKISK HELSETJENESTE? Psykisk helsetjeneste er et tilbud for mennesker med psykiske problemer, psykiske lidelser, eller som står i fare for

Detaljer

HVA ER VIKTIG FOR DEG?

HVA ER VIKTIG FOR DEG? HVA ER VIKTIG FOR DEG? NASJONALE FØRINGER OG KUNNSKAP OM NESBUEN Unni-Berit Schjervheim 9.3 2017 Visjon: Nes kommune «Det gode liv der elevene møtes» Verdier: Nærhet Engasjement Synlighet 3 satsningsområder:

Detaljer

Prosjektplan. Mellom linjene. Et samhandlingsprosjekt om barn, familie og oppvekst i Flesberg kommune

Prosjektplan. Mellom linjene. Et samhandlingsprosjekt om barn, familie og oppvekst i Flesberg kommune Prosjektplan Mellom linjene Et samhandlingsprosjekt om barn, familie og oppvekst i Flesberg kommune 11.11.2013 1. MÅL OG RAMMER... 2 2. BAKGRUNN... 2 3. HENSIKT... 3 4. FORPROSJEKT... 3 5. OMFANG OG AVGRENSNINGER...

Detaljer

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung.

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. KIRKENS BYMISJON Drammen den 30.03.12 Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. Innledning Høsten 2006 begynte forarbeidet til prosjektet FRI. Anders Steen som var ansatt

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale nr. 10 Samarbeid om forebygging Side 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF

Detaljer

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Bodø og Svolvær, 27. og 28. mai 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Bodø og Svolvær, 27. og 28. mai 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA Psykisk helse i BrukerPlan Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Bodø og Svolvær, 27. og 28. mai 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA NAPHAs rolle 2014: Har bidratt til delen om psykisk helse

Detaljer

Hurum kommune Prosjekt om samarbeid med Asker DPS rus / psykisk helse. Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet 25. mai 2016

Hurum kommune Prosjekt om samarbeid med Asker DPS rus / psykisk helse. Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet 25. mai 2016 Hurum kommune Prosjekt om samarbeid med Asker DPS rus / psykisk helse Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet 25. mai 2016 Samarbeid med Asker DPS Prosjekt psykisk helse og rus (utvikling av en modell

Detaljer

Retningslinje for samarbeid mellom Midtre Gauldal kommune og St. Olavs Hospital HF om tilbud til pasienter med behov for koordinerte tjenester

Retningslinje for samarbeid mellom Midtre Gauldal kommune og St. Olavs Hospital HF om tilbud til pasienter med behov for koordinerte tjenester Redigert 10.12. Retningslinje for samarbeid mellom Midtre Gauldal kommune og St. Olavs Hospital HF om tilbud til pasienter med behov for koordinerte tjenester Hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Bolig for velferd Felles ansvar felles mål. Programkommunesamling, Værnes Inger Lise Skog Hansen, Husbanken

Bolig for velferd Felles ansvar felles mål. Programkommunesamling, Værnes Inger Lise Skog Hansen, Husbanken Bolig for velferd Felles ansvar felles mål Programkommunesamling, Værnes 14.10.15 Inger Lise Skog Hansen, Husbanken 2 «Bolig er roten til alt godt» - Vi har flyttet mye etter at vi kom til Norge. Barna

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Fagdirektør Arne Marius Fosse. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Fagdirektør Arne Marius Fosse. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Fagdirektør Arne Marius Fosse Sektor perspektivet Nasjonale mål Ulykker Støy Ernæring Fysisk aktivitet Implementering Kommunen v/helsetjenesten Kommuneperspektivet

Detaljer

Bolig for velferd. Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder

Bolig for velferd. Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder Bolig for velferd Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros 20.5.2015 Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder 2 «Bolig er roten til alt godt» 3 Marsjordre Alle skal bo trygt og godt. Alle må bo Med

Detaljer