Temaplan for rusarbeidet

Transkript

1 Temaplan for rusarbeidet Perioden «Frihet er retten til å gjøre alt som ikke skader andre mennesker». Menneske rettighetserklæringen, 1789, 4 Plangruppa AM juni 2014

2 OM TEMAPLANER Temaplanen er en plan for bestemte tjenester, temaer eller sektorer, og inngår som en del av kommunens styringssystem. Det skal taes med brukerrepresentanter i arbeidet med temaplaner der det er naturlig, jf Kongsberg kommunes policy for innbygger- og brukermedvirkning. Temaplaner skal bidra til en dypere kjennskap til virkeligheten når veivalg og prioriteringer besluttes. Temaplanen er således en forberedende prosess til handlingsprogrammet, og bygger på de føringer som ligger i kommuneplanen. I temaplanen skal det komme frem hva en vil oppnå, hvilke ambisjoner en har og forslag til tiltak. Konklusjonene i temaplanen er grunnlaget for prioritering og event. innarbeiding i handlingsprogrammet. Det betyr at temaplanen rulleres årlig i forkant av behandling av handlingsprogram/ økonomiplan. Begrepsavklaring: Begrepet alkohol- eller ruspolitisk handlingsplan er ofte brukt om kommunenes plan for rusarbeidet. Jf. Alkoholloven og bestemmelsen om at kommunen skal utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. Det er anbefalt at hele rusområdet inntaes i slik plan. I Kongsberg kommunes styringssystem bruker vi, som sagt, temaplaner og vi har valgt å kalle planen «En temaplan for rusarbeidet» som tilsvarer en ruspolitisk handlingsplan når den er politisk vedtatt. side 2

3 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formålet med temaplan for rusarbeidet side 4 2. Sammendrag «5 3. Sentrale dokumenter «6 3.1 Lovgrunnlag 3.2 Nasjonale føringer 3.3 Kommunale prioriteringer 4. Statusbeskrivelse «9 4.1 Sentrale trekk ved situasjonen på landsbasis 4.2 Sentrale trekk ved situasjonen i Kongsberg VOKSNE : Om tjenestene og funn Brukerplan «9 Om politiets arbeid «13 UNGE: Om tjenestene og funn Ungdata « Organisasjoners (ideelle/private) frivillige- og «likemannsarbeid» «17 5. Strategiske veivalg. « Samhandlingsreformens strategiske føringer 5.2 Høyrisikostrategier 6. Handlingsprogram « Primærforebyggende 6.2 Sekundærforebyggende 6.3 Tærtiærforebyggende 7. Om planarbeidet og sentrale begreper «27 side 3

4 1. FORMÅLET MED TEMAPLAN FOR RUSARBEIDET Kommunens ansvar for tjenesteutøvelse på rusområdet er regulert gjennom flere lover. Formålet med temaplanen er at Kongsberg kommune har bygd opp eller bygger opp strategier med mål og tiltak som er i overensstemmelse med lovkravene/dekker brukernes behov og kommunens rammebetingelser. Herunder å vurdere om virkemidlene for målgruppen er egnede og om de er rett dimensjonert både kvantitativt og kvalitativt. Jf Helse og omsorgsloven. Kommunens ansvar innebærer plikt til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten slik at tjenestens omfang og innhold er i samsvar med krav fastsatt i lov eller forskrift. Bestillingen er at det skal lages en kortfattet plan som direkte tar for seg området. Det betyr en naturlig spisset tilnærming som innebærer at det ikke beskrives all tjenesteaktivitet i oppvekst, helse og omsorg, kultur og velferd som også innbyggere med ulik grad av rusproblematikk drar nytte av. Rusmiddelproblemer er sammensatte. Dette forutsetter at temaplanen for rusarbeidet både må være tverrfaglig, tverretatlig og se kommunens rusmiddelpolitiske tiltak i sammenheng. Forebyggende tiltak som holdningsskapende arbeid, informasjonstiltak og bevillingstiltak bør sees i sammenheng med oppfølging og rehabilitering av rusmisbrukere. Helsetjenester, skoler, kultur og organisasjoner har sin plass i ulike mål, strategier og tiltak. En rusmiddelpolitisk temaplan må også ses i sammenheng med kommuneplanen og ulike andre temaplaner. I forhold til alkoholpolitikken er det viktig å balansere næringslivsinteresser mot sosiale og helsepolitiske hensyn. Avgrensning: Temaplanen gir en oversikt over de helse- og sosialpolitiske utfordringer, konsekvenser og mål med tiltak innen rusområdet. Temaplanen har ikke innpasset en rullering av alkoholpolitiske retningslinjer. Jf Alkohollovens spesifikke bestemmelse om kommunens ansvar for å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. En rullering av alkoholpolitiske retningslinjer gjennomføres vanligvis hvert 4 år og følger valgperioden. De alkoholpolitiske retningslinjene inngår imidlertid naturlig som en sentral del av en helhetlige temaplanen på rusområdet. Ved neste rullering bør derfor retningslinjene vurderes i lys av dette. Vesentlige deler av arbeidet med temaplanen og kartlegging i BrukerPlan ble gjort første halvår Kommunen har allerede i 2013 tatt flere «grep» innen rusarbeidet. Nevnes kan: Prosjekt «Bo og Beholde Bolig» og opprettelse av stilling som boligrådgiver. 3- årig prosjekt som spesielt har fokus mot bolig og rehabilitering og at vanskeligstilte på boligmarkedet, herunder rusavhengige i rehabilitering, kan nyttiggjøre seg de økonomiske virkemidlene fra Husbanken. Prosjektet skal prøve ut metoder vedr. leie til eie ble oppgaver knyttet til oppfølging av rusavhengige overført fra NAV Kongsberg til Helse og omsorgstjenesten, ved Psykisk helse- og rusteam. 1,5 årsverk fulgte med: 0,5 til FA og 1 årsverk til psykisk helse og rusteam. «En dør inn» og ett telefonnummer vil sikre en mer oversiktlig, brukervennlig og helhetlig tjeneste til brukere, pårørende og samarbeidspartnere opphørte «ACT prosjektet» som var et samrbeidsprosjekt med DPS Vestre Viken og omfattet pasienter med dobbeltdiagnose. Pasienter samt 1 årsverk ble tilbakeført til helse og omsorg, ved psykisk helse og rusteam. KID (kurs i depresjonsmestring) og KIB (Kurs i belastningsmestring) er fra overført til FriskLIV Kongsberg. Stor pågang! Kommunen har gjennomført en kartlegging i BrukerPlan. Oppveksttjenesten har gjennomført en kartlegging i UngData. Det kan allerede vises til positive resultater av disse grepene og forventningen er at denne temaplanen gir anledning til å bygge videre på de erfaringer som er gjort så langt. side 4

5 2. SAMMENDRAG Gjennom lovbestemmelsene som regulerer kommunens virksomhet både for hele befolkningen og den enkelte innbygger, gjennom nasjonale dokumenter som Stortingsmeldinger og gjennom reformer legges utviklingstrekkene opp. Dette følges opp gjennom kommunens eget styringssystem med planverktøyene. Der avklares den retning kommunen vil ha for utvikling av tjenester og tiltak for å bedre forholdene for innbyggerne. Temaplanen for rusarbeidet inngår i dette. Det sentrale for kommunen er at økte oppgaver og ansvar følges av økonomisk mulighet til å ta ansvaret. I planens statusbeskrivelse pekes det på sentrale trekk på landsbasis når det gjelder rusmiddelsituasjonen. Risikoen for sykdom, helseplager og helseskader og sosiale problemer øker med bruk av rusmidler. Det gjelder for bruker, men også for andre enn brukeren selv. Sentralt i denne sammenhengen står psykiske skader og plager hos barn som følge av foreldrenes rusmisbruk. Tidlig alkoholdebut øker faren for bruk av narkotika. Et høyt alkoholkonsum og bruk av narkotika øker risikoen for avhengighet og sykdommer. Rusmiddelproblemer medfører også kostnader for arbeidslivet i form av sykefravær og tapte årsverk. I tillegg kommer akutte skader som oppstår som følge av ulykker, vold og suicidal adferd. Årlig er det registrert rundt 350 dødsfall som direkte følge av høyt og langvarig alkoholinntak. Rundt 250 dødsfall kan årlig knyttes til bruk av narkotika. Svært mange av drapene i Norge er ruslelaterte enten ved at gjerningspersonen var ruset på gjerningstidspunktet eller at gjerningspersonen hadde en rusrelatert diagnose. Bruken av legemidler og alkohol øker i den eldre befolkningen. Antallet narkotikasaker har økt med 10,2% fra 2012 til 2013 og har aldri vært høyere. Siden midten på 2000-tallet har antall saker øket med over 50%. I 2013 ble det,for første gang, gjennomført en kartlegging i BrukerPlan. Det stadfestes at det ytes forholdsvis omfattende kommunale tjenester til 158 voksne innbyggere som har moderat til alvorlige konsekvenser av sin rusbruk. Det er kun mottakere av kommunale tjenester som er omfattet og det er en faglig kartlegging. Antagelsen er at det er snakk om store mørketall. Fastlegene har ikke deltatt denne gang. Høsten 2013 ble det, for første gang, gjennomført en undersøkelse i ungdomsskolene i Kongsberg. UngData er en landsomfattende undersøkelse og den gir et godt blikk inn i ungdoms hverdag, deres holdninger og fremtidstanker. På rusfeltet er svarene flotte for Kongsberg. På den annen side gir utviklingen i barnevernet grunn til bekymring og ingen grunn til å redusere på innsatsen. Tvert i mot. Politiets arbeid og samarbeid med kommunen står sentralt både i forhold til trygghet for innbyggerne og i forhold til forebygging av unges livs- og helsesituasjon. Det vises til en oversikt over antall narkotika/ alkohol saker i Kongsberg kommune. Ulike organisasjoner utøver på frivillig basis et fundamentalt viktig arbeid på rusområdet. Deres virksomhet fremheves spesielt i denne planen da aktivitetene og «likemannsarbeid», på mange måter, kan være av større viktighet for enkeltmennesket enn offentlige tjenester. Det er tatt to strategiske veivalg i planen: Samhandlingsreformen og høyrisikostrategi som er definert som «planlegging av tiltak rettet mot individ eller grupper som kan være disponert for å utvikle sykdom eller helseproblemer». Strategiene har meislet seg naturlig frem både ut i fra den nasjonale hovedstrategien på helseområdet som utgjøres av samhandlingsreformen og hovedføringene i ulike lovbestemmelser bl.a folkehelseloven der forebyggingsperspektivet er fremhevet. Planens høyrisikostrategi er samordnet med «omsorgstrappa» og modellen viser på en oversiktilig måte hvordan en bør systematisere tjenester og tiltak i primærforebyggende, sekundærforebyggende og tærtiærforebyggende slik at rett tjeneste/tiltak (virkemiddel) kan iverksettes i forhold til rett behov. Noe som både er til det beste for den enkelte bruker og optimalt driftseffektivt. Handlingsprogrammet i temaplanen inneholder i all hovedsak en videreføring av dagens tjenester/tiltak og nye tiltak/prosjekter innenfor dagens ramme. To sentrale delmål nye ønskede tiltak er imidlertid vurdert som områder, både for risiko og som utfordringer. Dette er forebyggende og oppfølgende barnevern, samt økt innsats i samarbeidet med frivillige. side 5

6 3. SENTRALE DOKUMENTER 3.1 Lovgrunnlag: Kommunens ansvar innen rusområdet er fundamentert i ulike lover. - Lov om omsetning av alkoholholdig drikke mv/alkoholloven: Sikter på å begrense, i størst mulig utstrekning, de samfunnsmessige og individuelle skader som alkoholbruk kan innebære. Som ledd i dette sikter loven på å begrense forbruket av alkoholholdige drikkevarer. Det heter også i loven at kommunen skal utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. Jf våre retningslinjer som del av helhetlig temaplan. - Folkehelseloven: Folkehelsearbeidet innebærer å svekke det som medfører helserisiko, og styrke det som bidrar til bedre helse. Rusarbeidet er således nær knyttet til folkehelsearbeidet. I lovgrunnlaget heter det at folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Et informasjonsansvar. - Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen. Formålet med loven er å bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til sosial og økonomisk trygghet, herunder at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig, og fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltagelse i samfunnet. Kommunen skal gjøre seg kjent med innbyggernes levekår, vie spesiell oppmerksomhet til trekke ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale problemer, og søke å finne tiltak som kan forebygge slike problemer. - Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Formålet med loven er at kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Kommunens ansvar omfatter alle pasient- og brukergrupper, herunder personer med somatisk elle psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne. Kommunens ansvar etter første ledd innebærer plikt til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten slik at tjenestens omfang og innhold er i samsvar med krav fastsatt i lov eller forskrift. Helsestasjon og skolehelsetjeneste: Helse og omsorgstjenesteloven omhandler også tjenester som skal fremme helse og søke å forebygge sykdom, skade og sosiale problemer. Dette skal skje blant annet ved opplysning, råd og veiledning i helsestasjon og skolehelsetjeneste. - Lov om barnevern. Barnevernlovens formål er: - å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, - å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår. Lovens bestemmelser er høyst relevante der det er rusproblematikk hos barn eller foreldre. - Lov om opplæring (Opplæringsloven) Loven stadfester at elevene og lærlingene skal utvikle kunnskap, dyktighet og holdninger for å kunne mestre livene sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Rusforebyggende arbeid står sentralt i denne sammenhengen. side 6

7 3.2 Nasjonale føringer: - Med rusreformen i 2004 ble ansvaret for fylkeskommunale tiltak for rusavhengige overført til staten ved de regionale helseforetakene. Ansvaret for tjenestene ble samtidig endret fra å være hjemlet i sosialtjenesteloven til å bli definert som spesialisthelsetjeneste etter spesialisthelsetjenesteloven. - Stortingsmelding nr 47 ( ). Om samhandlingsreformen - Opptrappingsplan for rusfeltet : Gjennom denne planen er rusfeltet styrket, men det gjenstår mye som stadfestet i Stortingsmelding nr 30. Kommunen er gjennom opptrappingsplanen tilført øremerkede midler til spesielle tiltak. Planen avløses av strategier på områdene folkehelse, overdoser og kompetanse samt utvikling i hht. samhandlingsreformen. - Stortingsmelding nr 16 ( ) Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ). Her er den politiske kursen for helse- og omsorg og folkehelsearbeidet lagt. Målet er et helhetlig og sammenhengende tilbud av god kvalitet, med høy pasientsikkerhet, kort ventetid, med størst mulig nærhet til, og tilpasset den enkelte bruker. Samhandlingsreformen bygger på en utvidet og styrket kommunerolle og en mer spisset spesialisthelsetjeneste, for å imøtekomme dagens og fremtidens utfordringer. Forebygging i henhold til Folkehelseloven er en vesentlig del av samhandlingsreformen. - Stortingsmelding nr 30 ( ) SE MEG! «En helhetlig rusmiddelpolitikk alkohol narkotika doping». Det settes her hovedfokus på forbedringsområder som: Forebygging og tidlig innsats. Å begrense tilgjengeligheten til rusmidler. En restriktiv alkoholpolitikk. Bekjempe narkotika. Tidlig individuell innsats og arbeidsinkludering. Samhandling tjenester som jobber sammen. Helhetlig og individuelt tilrettelagt tjenestetilbud. Økt kompetanse og bedre kvalitet i tjenestene. Hjelp til tungt avhengige, redusere overdosedødsfall. Behandling, rehabilitering og skadereduksjon. Innsats mot pårørende og andre som rammes av rusmisbruk. 3.3 Kommunale prioriteringer Temaplanen for rusarbeidet bør sees i sammenheng med øvrig planverk i kommunen. - Kommuneplanen for Kongsberg ( Mangfold, raushet og mestring. Kommunale tjenester. Livskvalitet og levekår med vekt på barns og unges oppvekstmiljø. Av relevans for temaplan for rusarbeidet: Kongsbergsamfunnet skal inkludere alle, fremme gode oppvekstvilkår for barn og unge og legge til rette for samfunnsaktive innbyggere som skaper sin egen fremtid ved å engasjere seg: Flest mulig i alle aldersgrupper skal mestre sin egen livssituasjon. Det skal etableres hjelpeordninger som ivaretar/trygger de som ikke mester livet. Kongsberg skal ha hensiktsmessige lavterskeltiltak for barn og unge og praktiske løsninger på «sviktsoner», med målrettet arbeid for barn og unge som «faller mellom to stoler». Opplæring skal være tilpasset den enkelte elev. side 7

8 Kongsberg kommune vil aktivt bruke familiesentre og barnehager for å gi barna god sosial og faglig basis. Det skal videreutvikles gode nærmiljøer med inkluderende og tilrettelagte møteplasser hvor alle befolkningsgrupper kan delta. Den enkelte innbyggers behov for tjenestetrygghet skal dekkes på en samordnet, forutsigbar og faglig forsvarlig måte. Flest mulig skal være i arbeid i et inkluderende arbeidsliv. De som ikke har muligheter innen ordinært arbeidsmarked, skal hjelpes til arbeid. - Helse- og omsorgsplanen Helse- og omsorgsplanen er sentral for alle brukergrupper og psykisk helse og rusavhengighet har et eget kapitel i planen. I planen presiseres det at samhandlingsreformen legger til grunn at det er behov for å satse sterkere på forebygging og innsats tidligere i sykdomsforløpet. Det innledes med følgende beskrivelse: Depresjon, angst og rusmiddelmisbruk er et betydelig folkehelseproblem da det ofte medfører sykdom, uførhet, lav sosial integrering og redusert levealder. Angst og depresjon er de mest utbredte psykiske lidelsene, de mest kostnadskrevende for samfunnet og samtidig de letteste og mest lønnsomme å forebygge. Stortingsmelding nr. 30 Se meg! 1 om rusmiddelpolitikken påpeker at kommunale tjenester skal være «bærebjelke», med et differensiert og tilpasset tjenestetilbud, sømløst mellom kommunale tjenester og at behandling og oppfølging i hovedsak skal skje i de ordinære tjenestene. Dette fordrer økt kompetanse og kvalitet i ordinært tjenesteapparat. I planen fremheves fem brukerrettede utviklingsområder: Økt kompetanse innen psykiatri og rus. Merknad 2014: Kompetanseheving ved videreutdanninger og kurs gjennomføres fortløpende. Utvidet «åpningstid» i personalbasen i tilrettelagt botilbud med 12 boliger. Merknad: Det arbeides med utvidet tilsyn med eksisterende ressurser. Opprette LOS som et kommunalt tjenestetilbud. Merknad 2014: LOS prioriteres ikke med eksisterende ressurser. Sertifisere flere kursinstuktører. Kurs vedr. mestring av depresjon mm. Merknad 2014: Overført til FriskLIV Kongsberg. Søke statlige tilskuddsmidler for opprettelse av stilling som kommunal psykolog. Merknad: HO søker ikke om tilskuddsmidler til kommunepsykolog i planperioden. 1 side 8

9 4. STATUSBESKRIVELSE 4.1 Sentrale trekk ved situasjonen på landsbasis. I Stortingsmelding nr 30 pekes det på en rekke konsekvenser av rusmisbruk. Risikoen for sykdom, helseplager og helseskader og sosiale problemer øker med bruk av rusmidler. Det gjelder for bruker, men også for andre enn brukeren selv. Eksempler kan være psykiske skader og plager hos barn som følge av foreldrenes rusmisbruk. Tidlig alkoholdebut øker faren for bruk av narkotika. Når det gjelder illegale rusmidler, er det vanskeligere å utforme strategier rundt kartlegging, forebygging og utforme tiltak som har ønsket effekt på generell utbredelse. Vi vet imidlertid at mangelfulle forebyggende tiltak fører til økt behov for oppfølging og rehabilitering. En lite påaktet gruppe i forhold til rusmiddelpolitiske planer er pasienter som av leger får foreskrevet vanedannende medikamenter ut over vedtatte retningslinjer. Et høyt alkoholkonsum og bruk av narkotika øker risikoen for avhengighet og sykdommer som f. eks. hjerte- og karsykdommer, flere krefttyper, skrumplever og psykiske problemer. I tillegg kommer faren for lungesykdommer, overdoser og smittsomme sykdommer som hepatitt B og C og HIV. Rusmiddelproblemer medfører også kostnader for arbeidslivet i form av sykefravær og tapte årsverk. I tillegg kommer akutte skader som oppstår som følge av ulykker, vold og suicidal adferd. Det er dokumentert sammenheng mellom bruk av alkohol og trafikkulykker, arbeidsulykker, drukning og brann. Alkohol er dessuten forbundet med vold og kriminalitet. En stor del av brukere av krisesentra har en familiesituasjon eller en situasjon i nære relasjoner som er knyttet til alkohol og rusmisbruk. Årlig er det registrert rundt 350 dødsfall som direkte følge av høyt og langvarig alkoholinntak. Rundt 250 dødsfall kan årlig knyttes til bruk av narkotika. Svært mange av drapene i Norge er ruslelaterte enten ved at gjerningspersonen var ruset på gjerningstidspunktet eller at gjerningspersonen hadde en rusrelatert diagnose. Det finnes ikke statistikk som viser eksakt utbredelse av rusproblemer i Norge. Hvert år får rundt nordmenn utlevert vanedannende legemidler. De fleste bruker disse i kortere perioder. I følge befolkningsprognosene/fn`s befolkningsprognose for 2050 vil antall eldre øke betydelig. I Norge har alkoholkonsumet øket mest blant kvinner og menn over 50 år. I denne gruppen er alkoholkonsumet nesten doblet de siste tiårene. Endrede alkoholvaner i befolkningen påvirker også eldre vaner. Fysiologiske endringer med alder gjør at eldre har mindre væskevolum slik at promillen i blodet blir forholdsmessig høyere enn hos yngre personer. Eldre er også den gruppen som bruker mest legemidler. Blandingen av alkohol og legemidler har uheldige bivirkninger og øker risikoen for ulykker. Kilde: Stortingsmelding nr Antallet narkotikasaker har økt med 10,2% fra 2012 til 2013 og har aldri vært høyere. Siden midten på 2000-tallet har antall saker øket med over 50%. At antall saker øker kan bety økt innførselpress og tilgjengelighet, men det kan også være et uttrykk for politiets og tollvesenets aktivitet og prioriteringer. Kilde:Kripos narkotika og dopingstatistikk Sentrale trekk ved situasjonen i Kongsberg kommune. Under dette punktet ser vi nærmere på situasjonen i Kongsberg. Kommunen tok for første gang i 2013 i bruk kartleggingsverktøyene BrukerPlan og UngData for å få bedre informasjoner til temaplan for rusarbeidet. I det følgende har vi delt inn sentrale trekk ved situasjonen i funn for «voksne» (over 18 år) og for «unge» VOKSNE: BrukerPlan: BrukerPlan er en kartlegging som er gjort av fagpersonell. Det er et verktøy for kommuner som ønsker å kartlegge omfanget og karakteren av rusmiddel- misbruk blant brukere dvs de som mottar tjenester fra kommunens helse-, omsorgs-, og velferdstjenester. Verktøyet og prosedyren for kartlegging og analyse er side 9

10 godkjent av Datatilsynet og HOD. Det er Helse Stavanger som har fått konsesjon til å samle inn og analysere data. Fylkesmannen i Buskerud bidrar med midler. Det er en faglig kartlegging og alle data er anonymisert. Det må pekes på at legetjenesten ikke er involvert i kartleggingen denne gangen, noe som er særlig ønskelig ved sendere kartlegginger. Rusmiddelbruk blir i sammenheng med BrukerPlan definert som bruk av rusmidler som er til skade for personens funksjonsnivå og relasjoner til andre. Synliggjør etterspørselen etter tjenester. BrukerPlan dokumenterer og synliggjør omfang og karakter av rusmiddelmisbruk og dokumenterer det tjenestetilbudet som gies pr. i dag. Ved sammenligninger av data med andre kommuner og over flere år gir dette viktig informasjon til planarbeid. Oversiktene synliggjør omfang, type og utviklingstrekk over tid. I det følgende er det vist samlede oversikter over antall brukere, funksjonsvurdering og fordeling på alder. Det vises til vedlagte kortversjon av resultatene fra BrukerPlan og også resultatene i sin helhet. Vedlegg 1 og 3 Helse- og omsorgstjenesten. Brukere med ulik grad av rusproblematikk mottar tjenester som er integrert både i de ordinære hjemmebaserte tjenester og i institusjon. I seksjon for forebyggende og rehabiliterende tjenester er imidlertid ressurser og kompetanse samlet i et spesialisert tjenesteområde med 27 årsverk. Psykisk helse- og rusteam og bolig psykisk helse og rus.. Det ytes kun tjenester til denne målgruppen. Som det fremgår av kartleggingen i BrukerPlan, jf vedlegg, tabell 4.15 og 4.16, så ytes det relativt omfattende HO tjenester til rusavhengige. Det må påpekes at alle innbyggere med et rusproblem har, som alle andre innbyggere (hjemmeboende), en lovmessig rett (rettssikkerhet) til en vurdering av sitt helse- og omsorgsbehov og behov for tjenester etter enkeltvedtak.. Under kapittel for formål med denne planen er det vist til flere «grep» som er gjort i 2013 for at HO tjenesten imøtekommer Samhandlingsreformen på best mulig måte. Likeledes er det i handlingsprogrammet innpasset pågående, nye prosjekt og tiltak. Spesielt kan det pekes på omstillingen vedr. NAV`s rolle og funksjon (1 åv) som nå er overført til HO. Sammen med annen omdisponert stilling har nå HO 2 stillinger som ruskonsulent. Funnene i BrukerPlan viste et markant behov for tjenester knyttet til ruskonsulentfunksjon som: Forebyggende og helsefremmende rusarbeid ved «en dørs-prinsippet», lavterskelnivå som befolkningen kan ta direkte kontakt med, eks pårørende, koordinering (tjenester og bruker) mellom forvaltningsnivå, ifm. individuell plan, oppfølging, motivasjon og endringsarbeid, innsøking til behandling/ avgiftning, oppfølging før/under og etter institusjonsopphold, oppfølging av brukere som har LAR (legemiddel-assistert behandling), komme tidlig inn vedr. unge voksne, tidligintervensjon. Drifte LAR møter (ansvarsgruppemøter holdes av konsulent fra LAR Buskerud, men ansvaret for koordineringen ligger til kommunen (ruskonsulent stilling). Oppfølging av brukere som er på institusjon etter tvangsvedtak. Vurdere/ fatte vedtak om tvang etter Helse og omsorgstjeneste loven 10, som omhandler rusmiddelavhengige og gravide rusmiddelavhengige, er lagt til kommunelegen. Kirkens Bymisjon: Bymisjonen (stiftelse) har samarbeidsavtale og tilskudd til lokaler og drift fra Kongsberg kommune for sitt arbeid med rusavhengige. Bymisjonen har et utstrakt samarbeid med frivillige. I kartleggingen og spesielt tabell 4.16 er ikke tilbudene som ytes i regi av Bymisjonen spesifisert, men tatt inn under tjenester fra helse- og omsorg. Bymisjonen har tilbud for rusavhengige som dagtilbud, feltsykepleie mm. Kultur og velferdstjenesten: Innbyggere med rusproblematikk mottar tjenester som er integrert i det ordinære tjenestene i seksjonene for utvikling og anlegg, kulturskolen, idrette- og svømmehallen, bibliotek, frivillighetssentral, NAV: I vedlegg Brukerplan tabell 4.11 gies en oversikt over tjenester fra NAV til brukere med rusproblematikk. Integreringsseksjonen med støttekontaktordningen: I vedlegg Brukerplan tabell 4.14 vises at det er 12 personer med rusproblematikk som har støttekontakt. I Kongsberg kalt fritidskontakt. Flere av disse i LAR. side 10

11 Kongsberg kommune. Funn i BrukerPlan BRUKERE OG FUNKJONSVURDERINGER: REGISTRERTE BRUKERE Tabell 4.0 Antall aktive brukere i databasen 158 Antall rusmisbrukere 41 Antall psykiatrisk pasient 0 Antall samtidig rus og psykisk lidelse 117 Prevalens 0,78%. Andel i forhold til folketall over 18 år (20311) Kjønnsfordeling: Menn 105 (66,5%) og kvinner 53 (33.5%) Tabell 4.1 BrukerPlan område GRØNN: Dette er brukere som har følgende behovskjennetegn: Rusing: Nogenlunde under kontroll Økonomi: Orden i fast inntekt/stønad Psykisk helse: Vanlig god Fysisk helse: Vanlig god Bolig: Eier/leier bolig Sosial kompetanse: God Nettverk: God kontakt Arbeid/aktivitet: Nok/tilstrekkelig Psykisk helse: Vanlig god BrukerPlan område GULT: Dette er brukere som har følgende behovskjennetegn: Rusing: Omfattende, men innen grenser Økonomi: Delvis orden i inntekt/stønad Psykisk helse: Noe funksjonssvikt Fysisk helse: Noe fysiske plager Bolig: Tilrettelagt/støtte i bolig Sosial kompetanse: Begrenset Nettverk: Begrenset kontakt Arbeid/aktivitet: Litt Psykisk helse: Noe psykiske plager over tid BrukerPlan område RØDT: Dette er brukere som har følgende behovskjennetegn: Rusing: Svært omfattende, uten grenser Økonomi: Stor uorden Psykisk helse: Alvorlig funksjonssvikt Fysisk helse: Alvorlige fysiske plager Bolig: Tilfeldig/utilfredsstillende bolig Sosial kompetanse: Dårlig Nettverk: Ingen/dårlig kontakt Arbeid/aktivitet: Ingen Psykisk helse: Alvorlige psykiske plager BLODRØDT: Dette er brukere som har svært mange røde behovskjennetegn side 11

12 Tabell 4.2 Tabell 4.3 Vurdering: Tabell 4.1 viser at det er 93 rusavhengige innbyggere som har en svært alvorlig helse- og livssituasjon. I tabell 4.2 vises antall brukere og alvorlighetsgrad i henhold til behovskjennetegn. F.eks de røde søylene: Det er 49 personer som har svært omfattende rusing uten grenser. Det er 12 personer som har stor uorden i økonomien, det er 22 personer som har alvorlig psykisk funksjonssvikt, det er 10 personer som ikke har tilstrekkelig/tilfredsstillende bolig osv. Det er flest personer over 35 år, men det er ikke avklart alvorlighetsgrad i forhold til alder. Det er 10 personer under 24 år og 25 personer i alder år som får tjenester. Det er sannsynlig at disse har et omfattende problem da ungdom og unge voksne erfaringsmessig unngår eller ikke vil ha tjenester. side 12

13 Politiet Politiets rolle svært sentral når vi snakker om rusområdet. Deres arbeid er ofte av avgjørende samfunnsmessig betydning i situasjoner der personer som er ruset kommer ut av kontroll og er til fare både for seg selv og andre. Deres kriminalitetsforebyggende rolle og arbeid knyttet til ulovelige rusmidler er ofte avgjørende for at vi skal ha et trygt samfunn. Politiet er ofte en samarbeidspartner for de kommunale helse- og velferdstjenestene for å trygge situasjoner. Samarbeidet med kriminalomsorgen er sentral ved endt soning og tilbakeføring til kommunen. Ofte er det behov for koordinerte tjenester knyttet til bolig, arbeid/økonomi og helsetjenester mm. Narkotika og promille. Oversikt over antall saker i Kongsberg kommune. Tabell 4.4 STRAFFELOVEN Narkotikaforbrytelser 162, første ledd fengsel inntil 2 år Narkotikaforbrytelser 162, annet ledd fengsel inntil 10 år Narkotikaforbrytelser 162, tredje ledd fengsel inntil 21 år Dopingforbrytelser 162b,første ledd LEGEMIDDELLOVEN Narkotika bruk ( 31) Narkotika besittelse ( 31) Narkotika div VEGTRAFIKKLOVEN Påvirket/beruset ( 22, første ledd) Påvirket/beruset m/personskade Påvirket/beruset m/materiell skade Som det fremgår under beskrivelser for unge arbeider politiet tett med kommunens tjenester i det forebyggende ungdomsarbeidet og er fast medlem i arbeidslag 1. side 13

14 UNGE: Forebyggende ungdomsarbeid - arbeidslag 1: Flerfaglig samarbeid: Kommunen har etablert arbeidslag 1 etter arbeidslagsmodellen. Arbeidslaget har et flerfaglig fokus med samarbeid på tvers av tjenester og forvaltningsnivå. Mandatet innebærer at arbeidslaget skal dele informasjon om positive og utfordrende trekk vedr ungdomsmiljøet i Kongsberg. Deling av informasjon skal være av konstruktiv, løsningsorientert og praktisk karakter. Via delegert myndighet tildelt hver deltaker/ enhet, besitter deltakerne redskap for sammen løse utfordringer i større og mindre ungdomsmiljøer. Gruppa skal på en hensiktsmessig måte, dele presis informasjon slik at de sammen opererer effektivt til det beste for unge menneskers livssituasjon i Kongsberg. Arbeidslaget koordineres av seksjonsleder for ungdomskontoret og medlemmene er oppvekst, fra helse, fra barnevern og politiet. Kultur og velferdstjenesten: Innbyggere med ulik grad av rusproblematikk mottar tjenester som er integrert i det ordinære tjenestene i seksjonene for ungdomskontor, kulturskole, utvikling- og anlegg, integrering, bibliotek, idretts- og svømmehall, frivillighetssentral. Ungdomskontoret: Tilbyr lavterskeltilbud og oppsøkende utekontakt for barn og unge. Utekontakten har sitt personell ute der barn og unge ferdes etter skole. Utekontakten har en særlig sentral rolle i å fange opp og veielede unge videre i de tilfeller det er spesiell problematikk i den unges livs- og/eller helsesituasjon og problematikk knyttet til rusmidler. Virksomhetene i ungdomsklubbene har en rolle når det gjelder «å fange opp» ulike utfordringer i ungdomsmiljøene. Unges livsutfordringer er ofte kjent lenge før problematikk og utfordringer må taes hånd om både helse- og omsorg-, barnevern- og velferdsfaglig. Oppveksttjenesten: Som en integrert del av undervisningen i skolene er fokus at elevene skal utvikle kunnskap, dyktighet og holdninger for å kunne mestre livene sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Rusforebygging står sentralt i denne sammenhengen. Helsestasjon for barn og unge 0 20 år : Det helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons og skolehelsetjenesten er et helsetilbud til alle gravide, barn og unge 0-20 år. Retten til denne helsetjenesten er i hjemlet i Helse- og omsorgstjenesteloven og pasientrettighetsloven. Tilbudet omfatter helseundersøkelser, rådgivning med oppfølging/ henvisning ved behov, forebyggende psykososialt arbeid,opplysningsvirksomhet og veiledning individuelt og i grupper,hjemmebesøk/oppsøkende virksomhet,tverrfaglig samarbeid etter behov. Barnevernet: Barneverntjenesten er organisert under Oppveksttjenesten. Barneverntjenestens særskilte fokus er å sikre at barn og unge, som lever under forhold som kan skade deres utvikling og helse, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Barneverntjenesten er med i arbeidslag 1. De deltar også i ulike konsultasjonsteam. Barneverntjenesten har relativt god kjennskap til rusutfordringene blant ungdommer under 18 år i Kongsberg. Det er etablert godt samarbeid med relevante instanser som eksempelvis politi, helsestasjon og utekontakt. Barneverntjenesten ser med bekymring på utfordringene rus fører med seg blant de unge innbyggerne. Bare fra januar-mars 2014 har 4 ungdommer fra Kongsberg blitt plassert ut av hjemmene sine/ut av Kongsberg pga rus. Barneverntjenesten ønsker å peke på at de opplever seg svært fattig på tiltak for ungdommer som står i fare for, eller allerede har utviklet et rusmisbruk. Plassering blir for ofte løsningen for disse, og dette har både etiske og samfunnsøkonomiske konsekvenser. De har over tid signalisert behov for gode forebyggende tiltak rettet direkte mot enkeltungdommer og rus. Pr i dag har de ingen mulighet til systematisk, målrettet forebyggende arbeid i forhold til de unge «vi allerede kjenner til». side 14

15 Skolene: Høsten 2013 ble det gjennomført, for første gang, en undersøkelse i ungdomsskolene i Kongsberg. Dette er en landsomfattende undersøkelse og den gir et godt blikk inn i ungdoms hverdag, deres holdninger og fremtidstanker. Undersøkelsen er utarbeidet av Kompetansesenter rus region sør (KoRus - Sør) er ett av syv nasjonale kompetansesentra på rusfeltet, og arbeider på oppdrag fra Helsedirektoratet. Denne undersøkelsen er med på å utfylle det bildet skolen har fått gjennom faglige prøver og trivselsundersøkelser slik som Nasjonale prøver og Elevundersøkelsen. Undersøkelsen går under navnet UNGDATA. Ungdata tegner et bilde av Kongsbergungdommen som viser at det er sunne holdninger til rusmidler. De trives i sin hverdag. De er stolte over sine foreldre og de vil gjerne gjøre det godt på skolen. Når det kommer til selvbilde og psykiske utfordringer er det noen varseltegn vi må ta på alvor. Under følger noen få eksempler. En oppsummering av undersøkelsen er lagt ved. Skoler, helsestjenesten, kultur og barnevern har fått kopier som viser resultat for skolene, fordelt på kjønn og resultat på enkeltspørsmål. Kongsberg kommune og landet. Funn i UngData: Vurdering: På rusfeltet er svarene flotte for Kongsberg. I forhold til tobakk og alkohol ligger Kongsbergungdommen under landsgjennomsnittet, og dette er også i utgangspunktet lavt. På spørsmål om hasj/narkotika ligger svarene på snittet. Tabell 4.5 side 15

16 Vurdering: Her ser vi noen sosiale relasjoner. Dette er gode tall å ta med. Tabell 4.6 Tabell 4.7 Vurdering: Her ser vi noe vi bør bite oss merk i. Færre er fornøyd med utseende sitt. Andelen jenter som svarte slik trekker tallet ned. En andel av vår unge er plaget av ensomhet og depressive tanker. Dette kan få følger også på rusfeltet. Se vedlegg 2 side 16

17 4.3 IDEELLE OG FRIVILLIGE ORGANISASJONERS ARBEID - «LIKEMANNSARBEID»: Ulike organisasjoner utøver på frivillig basis et fundamentalt viktig arbeid på rusområdet. Deres virksomhet fremheves spesielt i denne planen. Deres aktiviteter og «likemannsarbeid» kan, på flere måter, være av svært stor betydning, som et supplement til offentlige tjenester. Organisasjonene utøver sin virksomhet både på overordnet generell basis med informasjons- og opplysningsarbeid og på individuell basis der enkeltmenneske og pårørende kan få bistand gjennom likemannsarbeid. Det er umulig å si noe konkret om omfanget av den innsatsen som utøves. Virksomhetene utgjør et sentralt samfunnsmessig fundament for arbeidet på rusområdet. Ved forarbeidene til denne planen ble det, vår 2013, tatt initiativ til et åpent møte i Kongsberg fra - Kongsberg avholdslag (DNT) og - IOGT: rusmidler i Kongsberg. IOGTs visjon er at alle mennesker skal kunne leve frie, rike og meningsfylte liv, og en verden hvor rusmidler ikke står i veien for dette. Derfor arbeider vi for en politikk som kan redusere forbruket og skadene, vi har forebyggende prosjekter og et omfattende sosialt arbeid for å støtte de som sliter med egne og andres rusproblem. Eksempler på andre organisasjoner: - Kirkens Bymisjon er et nettverk av diakonale stiftelser fordelt over store deler av landet, med sentre i 11 byer i Norge med ca 1850 fast ansatte medarbeidere i hel- og deltidsstillinger og ca 3000 frivillige medarbeidere på faste avtaler. De møter mennesker på ulike måter gjennom oppsøkende virksomhet i rus- og prostitusjonsmiljøene, arbeid med barnevern og ungdomspsykiatri, behandling for rusmiddelavhengige, omsorgstiltak, voksenpsykiatri, eldreomsorg - og i kirkelig virksomhet med sjelesorg og menighetsarbeid. - Landsforbundet mot stoffmisbruk (LMS) Organiserer pårørende til rusavhengige og andre engasjerte personer i arbeidet for en restriktiv narkotikapolitikk og et godt behandlingstilbud for de rusavhengige. - Anonyme Alkoholikere er et fellesskap av kvinner og menn som deler sin erfaring, styrke og håp med hverandre for at de kan løse sitt felles problem og hjelpe andre å friskne til fra alkoholisme. Den eneste betingelse for medlemskap, er et ønske om å slutte å drikke. AA ønsker ikke å ta stilling i noe stridsspørsmål, hverken støtter eller motarbeider noen sak. Vårt fremste formål er å holde oss edru og hjelpe andre alkoholikere til edruskap. - Anonymne narkomane (NA) Anonyme Narkomane er et fellesskap av kvinner og menn som hadde utviklet et alvorlig problem med rusmidler. De møtes jevnlig for å hjelpe hverandre til å holde seg rusfrie. - RIO - Rusmisbrukernes interesseorganisasjon er en landsdekkende interesseorganisasjon stiftet i RIO organiserer kunnskapen sin gjennom å dele egne erfaringer innad i organisasjonen og i møte med rus avhengige med ulike ståsted. De er opptatt av at organiseringen blir en del av det faglige og at dette kan føre til mer brukervennlige tjenester og bruk av individuell plan. RIO er opptatt av pasientforløp og helhet og fokuserer på brukernes iboende ressurser. RIO mener at aktivitet er nøkkelen til suksess for alle uansett ståsted. - A-larm er en landsdekkende bruker- og pårørendeorganisasjon innen rusfeltet og ble stiftet i A-larm har selvhjelpsideologien som grunnstamme, og fokuserer på å kombinere fag- og erfaringskompetanse. A-larm jobber for åpenhet om rus og behandling. De jobber for at brukere og pårørende kan bygge nettverk i et rusfritt miljø. A-larm har fokus på forebyggende arbeid. - Brukerforeningen LAR-Nett Norge er en landsdekkende brukerorganisasjon for de som er i legemiddelassistert rehabilitering(lar). Administrasjonen ligger i Tønsberg, daglig leder har sitt kontor i Bergen. - prolar er en brukerorganisasjon av og for mennesker i legemiddelassistert rehabilitering. prolar jobber nasjonalt, regionalt og internasjonalt for at folk i LAR skal ha en optimal rehabilitering og de beste forutsetninger for en økt livskvalitet. Brukernes muligheter og rettigheter står sterkt i fokus både på system, tjeneste og individnivå. side 17

18 5. STRATEGISKE VEIVALG 5.1 SAMHANDLINGSREFORMENS FØRINGER: Med samhandlingsreformen er kommunenes ansvar og rolle i endring. Kort oppsummert i følgende: Reformen viser vei framover. Gir helsetjenesten ny retning. Lettere å få helsehjelp lokalt. Få ulike ledd i helsetjenesten til å jobbe bedre sammen. Folk skal få bistand til koordinering av behandling og oppfølging. Forebygge framfor bare å reparere. Tidlig innsats framfor sen innsats Flytte tjenester nærmere der folk bor. Flere oppgaver til kommunene og penger til å utføre dem. Samle spesialiserte fagmiljøer som er sterke nok Bedre for pasientene - sterkere brukermedvirkning Strategiene som er meislet ut etter samhandlingsreformen omfatter selvsagt alle brukergrupper. Tempo for endringer knyttet til event ansvarsoverføring og innholdet i dette ansvaret er imidlertid ikke klarlagt for rusavhengige, men varslet. Helse og omsorgsdepartementet vurderer økonomiske virkemidler for pasienter med psykiske- og rusrelaterte lidelser. Som en del av dette arbeidet skal også kommunal medfinansiering, betaling for utskrivningsklare pasienter og plikt til å etablere øyeblikkelig hjelp døgntilbud vurderes. 5.2 HØYRISIKOSTRATEGI Høyrisikostrategier er definert som «planlegging av tiltak rettet mot individ eller grupper som kan være disponert for å utvikle sykdom eller helseproblemer»: BEON-prinsippet og forebyggingsfokus i rusarbeidet innebærer at det arbeides etter en høyrisikostrategi. Dvs overordnede føringer etter samhandlingsreformen. I figuren under vises en modell for hvordan en høyrisikostrategi kan settes i system med BEON prinsippet (best effektive omsorgsnivå)/omsorgstrappa og samordnet med det forebyggende fokus. Modellen kan benyttes til å få en systematisk oversikt over ulike behov, tiltak og strategier innen rusarbeidet: FØR: RUSFOREBYGGING RUSPROBLEMATIKK TRINN 2 RUSAVHENIGHET TRINN 3 KOMMUNE SAMHANDLINGSREFORM? (1 1/2 LINJETJENESTE) TRINN 4 STAT/HELSEFORETAK TRINN 5 STAT TRINN 1 KOMMUNE Fylkeskommune Stat v/politiet INTERESSE- ORGANISASJONER PRIMÆR- FOREBYGGING KOMMUNE Fylkeskommune SEKUNDÆR- FOREBYGGING Rehabilitering (ettervern) TÆRTIÆR- FORBYGGING ETTER: RUSREHABILITERING «STØTTEPILARENE»: Familie / nettverk og Frivillige organisasjoners individrettede virksomhet side 18

19 Forklaring: «Støttepilarene»: Modellen viser at den står på støttepilarer som et uttrykk for den fundamentalt viktige innsatsen fra familie, nettverk og frivillige organisasjoner. Både generelt forebyggende, og individrettede virksomhet. Trinn nr 1 i tiltak- og tjenestetrappa omfatte kommunens forebyggende arbeid på rusområdet. Enkelt kalt generell RUSFOREBYGGING. Primærforebygging er her definert som «Alt som gjøres for å skape gode, trygge lokalsamfunn som retter seg mot å snu, begrense og stanse. Rettes mot alle som kan stå i fare for å få et problem med rusmidler risikogrupper. Trinn nr 2 vil beskrive tjenester der det et rusproblematikk. Enkelt sagt RUSPROBLEMATIKK. Sekundærforebygging er her definert som tjenester som rettes mot personer som har hatt/har et rusproblem, men som kan stå i fare for å få tilbakefall eller forverring av sin helse- og russituasjon. Målrettet arbeid i forhold til individ og risikogrupper individuell risiko. Jf forklaring, siste avsnitt under trinn 4 og 5. De sekundærforebyggende tjenester er vist som å inneholde en todelt dvs også å innebære rehabilitering/ettervern. Trinn nr 3 vil beskrive tjenester til rusavhengige. Enkelt sagt RUSAVHENGIGHET. Tærtiærforebygging er her definert som tjenester som er rettet mot personer som er identifiserte, ofte tungt belastede rusavhengige. Innsatsen går ut på å motvirke en forverring av problemene og kan derfor grense opp mot det vi legger i medisinsk behandling individuell risiko. Trinn nr 4 og nr 5 synliggjør spesialisthelsetjenester: - Trinn 4: Er ment som et uttrykk for tjenester på helseforetaks- «distriktsnivå» som Vestre Viken helseforetak og Kongsberg distriktspsykiatriske senter (DPS) - Trinn 5: Er ment som utrykk for tjenester på statlig regionalt helseforetaksnivå ( fire helseregioner). For vårt område står tjenestene fra Borgestadklinikken Blå Kors Sør sentralt. Borgestadklinikken har driftsavtale med Helse Sør-Øst. Kompetansesenter rus-region sør (KoRus Sør) eies av Borgestadklinikken. Oppdragsgiver er Helsedirektoratet. Hovedoppgavene for kompetansesenteret er å sikre ivaretakelse, oppbygging og formidling av rusfaglig kompetanse i kommunene og i spesialisthelsetjenesten. Behandlingen utføres på ulike måter. Poliklinisk, avrusning (en kortere innleggelse), korttidsbehandling (3-6 måneder) og langtidsbehandling( mot 1 år) 1 1/2 linjetjeneste?: Innen rusarbeidet er spørmålet hvilke endringer samhandlingsreformen vil få for forskyvning av tjenester, som hittil har vært på et spesialisthelsetjenestenivå (2 linje tjeneste), men muligens vil forskyves til et kommunalt ansvarsområde (førstelinjetjeneste). Ansvarsforskyvninger mellom forvaltningsnivåene i refomperioder er forenklet og historisk betegnet som 1 1/2 linje tjenester. For at kommunen skal kunne ta ansvar for økte oppgaver må det følge med tilstrekkelig økonomiske ressurser. De inntegnede pilene nederst på tegningen fra og til forbyggingstrinn, til sekundærforebyggende, er bla. ment også å skulle gjenspeile at det i dag er «opphold/ventetid» mellom avrusning og behandling i statlig institusjon. I ventetiden må bruker få egnede tjenester i egen kommune. Som det fremkommer er det utfordringer og samhandlingskompleksitet knyttet til sammenhengende tjenesteflyt begge veier dvs. fra og til behandling i spesialitsthelsetjenesten og kommunen. Dette er synliggjort i modellen ved enkelt sagt: «ETTER: Rusrehabilitering». Modellen forsøker å vise sammenhengen vedr. tidligere rusavhengige som har vært til behandling i statlig rusinstitusjon og rehabilitering/»ettervern» i hjemstedskommunen etter ferdigbehandling. De sekundærforebyggende tjenester er derfor todelt til ikke kun å omfatte tjenester til personer med et vedvarende rusproblem, men også omfatte rehabiliterings- og «ettervern» tjenester. side 19

20 VOKSNE: Høyrisikostrategiene og sammenheng med BrukerPlan: Modellen som forklart ovenfor kan også knyttes til funnen i BrukerPlan og til gradering av behovskjennetegn hva gjelder funksjonsområdene rød gul og grønn. Se tabellene 4.1. Spesifisert på områder i tabell 4.2 og også tabell 4.6 som omhandler mangel på planer. Det betyr for Kongsberg at det er: - 57 (gul) + 5 (grønn) brukere som har behovkjennetegn med tjenestebehov på et sekundærforebyggende trinn/nivå. De grønne er tatt med her da de får individuelle tjenester jf. definisjon av forebyggingsnivåene (rød) og 23 (blodrød) brukere har behovskjennetegn med et tjenestebehov på et tærtiærforebyggende trinn/nivå. Høyrisikostrategien med individuelt tilpassede forebyggingstjenester vil altoverveiende søke at brukers helse-, livs- og russituasjon utvikles positivt med tjenesteyting på lavest mulige nivå/trinn. BrukerPlan og følge utviklingen: Ved gjentatte kartlegginger over år i BrukerPlan er det mulig å følge utviklingen i brukerbehov, tjenestesituasjonen i kommunen og sammenligne med andre kommuner. Det kan også være mulig å følge utviklingen av om høyrisikostrategien, ved tjenester/tiltak som er sekundærog tærtiærforebyggende, har ønsket virkning ved at flere brukere får tjenester på et lavere omsorgstrinn og/eller f.eks utviklingen i antall brukere som har individuell plan og/eller er i rehabilitering mm. side 20

21 6. HANDLINGSPROGRAM Målene i handlingsprogrammet med delmål og tiltak følger kommunens ansvar slik det er nedfelt i lovbestemmelsene. Strategiene er veivalget for å nå målene. De primærforebyggende tjenestene og tiltakene er rettet mot befolkningen generelt og/eller mot risikogrupper. De sekundær- og tærtiærforebyggende tjenestene er individuelt rettet. Disse har, som sagt, ulikt fokus da de er rettet mot brukere med ulike behovskjennetegn. Inndelingen er nyttig da den på en optimal måte synliggjør bevisstheten av faglig begrunnede og differensierte tiltak. Imidlertid: I praksis kan det ofte være flytende grenser og perioder der problematikken er ulikt vektet. Jf temaplanen som del av kommunens styringssystem. Temaplanen skal bidra til en dypere kjennskap til virkeligheten når veivalg og prioriteringer besluttes. Temaplanen er således en forberedende prosess til handlingsprogrammet, og bygger på de føringer som ligger i kommuneplanen. I temaplanen skal det komme frem hva en vil oppnå, hvilke ambisjoner en har og forslag til tiltak. Konklusjonene i temaplanen er grunnlaget for prioritering og event. innarbeiding i handlingsprogrammet. Det betyr at temaplanen rulleres årlig i forkant av behandling av handlingsprogram/ økonomiplan. Lovbestemmelsene gjenspeiles i planens handlingsprogram som er fundamentert på plangruppas/ seksjonslederes faglige vurderinger. Rådmannens og kommunalsjefenes behandling av planen og vurderinger samt innstilling fremgår av saksframlegget. Med bakgrunn i funn i kartleggingene og analyse/vurderinger er det i temaplanen for rusarbeidet konkludert med to nye utfordringsområder. Tiltakene er av sekundærforebyggende art og individuell risiko. Jf saksframlegget som følger planen. KONKLUSJON: Tabeller 6.1, 6.2 og 6.3: Handlingsprogrammet inneholder i hovedsak: * en videreføring av dagens tjenester/tiltak og * utviklingstiltak/prosjekter innenfor dagens ramme To sentrale delmål nye ønskede tiltak er: * 2.11 unge - forebyggende og oppfølgende. Barnevernsrådgiver - forebyggende ved samhandling med arbeidslag 1 samt - systematisk oppfølging av unge 16 år med opphold i fosterhjem/institusjon før tilbakekomst til hjemkommune. * 2.3 voksne - øket innsats utrede samarbeid og økt frivillig innsats med ideelle/ private organisasjoner MERKNAD: I tabellene er radene med nye, ønskede og prioriterte (sekundærforebyggende) tiltak, som har en økonomisk konsekvens, merket med grå bakgrunn og side 21