Rapport. Dragvoll paviljong A og B. Fukt og muggsopproblematikk. Forfatter Kristin Elvebakk. SINTEF Byggforsk Byggeteknikk

Transkript

1 28:00903 Fortrolig Rapport Dragvoll paviljong A og B Fukt og muggsopproblematikk Forfatter Kristin Elvebakk SINTEF Byggforsk Byggeteknikk

2 SINTEF Byggforsk Postadresse: Postboks 124 Blindern 0314 Oslo Rapport Telefaks: Foretaksregister: NO MVA Dragvoll paviljong A og B Fukt og muggsopproblematikk EMNEORD: Skadeundersøkelse, Kontorbygg, Yttervegg/tak, Tre, Fukt FORFATTER(E) Kristin Elvebakk DATO OPPDRAGSGIVER(E) NTNU v/eiendomsavdelingen OPPDRAGSGIVERS REF. Geir Nilsen ANTALL SIDER OG VEDLEGG: 32+ vedlegg SAMMENDRAG Bygget består av to bygninger satt sammen av moduler/brakker som er bygd sammen med en plassbygd midtdel. Veggene i modulene er utført i isolert bindingsverk av tre og taket er utført som et flatt "luftet" tak hvor luftesjiktet til dels er blokkert. Det er avdekket fuktmerker og funnet sporer av muggsopp på innvendige flater mot yttervegg/tak. Ved åpning av konstruksjonene ble det avdekket mye fuktighet i ytterveggene og en del tørre fuktmerker i taket. Fukt i yttervegg synes å stamme fra utettheter i utvendig sperresjikt i kombinasjon med dårlig vedlikeholdt, og derav oppråtnet ytterkledning, mens fukt i tak ser ut til og skyldes kondensering. Utbedringer vil i hovedsak gå ut på å tette innvendig sperresjikt (dampsperre) for å hindre luftlekkasjer samt utbedring av utvendig sperresjikt (vindsperre) for å sikre tetthet ved modulskjøter og mot tilstøtende konstruksjoner/vinduer/gjennomføringer. UTARBEIDET AV Kristin Elvebakk SIGNATUR KONTROLLERT AV Jonas Holme SIGNATUR GODKJENT AV Ola Asphaug SIGNATUR 28:00903 ISBN ISBN nummer GRADERING Fortrolig GRADERING DENNE SIDE Fortrolig 1 av 32

3 Historikk DATO SBESKRIVELSE Korreksjon i vedlegg fra Mycoteam vedr vurdering av prøveresultatene : av 32

4 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING KONSTRUKSJON MOTTATT DOKUMENTASJON BEFARING Opplysninger Observasjoner Befaring Befaring Befaring VURDERING UTBEDRING KONKLUSJON eller OPPSUMMERING BILAG/VEDLEGG Analyseapport fra Mycoteam (rapportnr ) : av 32

5 1 INNLEDNING SINTEF Byggforsk har fått i oppdrag fra NTNU v/eiendomsavdelingen å utføre analyse av årsak til muggsopp- og fuktproblematikk ved paviljong A og B på Dragvoll. Bakgrunnen for henvendelsen er at det er avdekket fuktmerker på innvendig side i byggene, samt at det ved prøvetaking er avdekket noe muggsopp i byggene. For å avdekke omfang av fukt-/muggsopproblematikken er det gjennom befaringer og destruktive kontroller i byggene identifisert opprinnelig konstruksjonsoppbygning for å videre kunne si noe om omfanget av problemene. Hensikten med denne rapporten er å identifisere årsaker til fuktinntregningen, forsøke å identifisere omfang av problemene samt komme med tiltak som bidrar til utbedring av fukt-/muggsopproblemene i bygget. 2 KONSTRUKSJON Paviljong A er oppført i 1993 og paviljong B er oppført i Begge fløyene er satt sammen av moduler og fløyene. De to fløyene består av moduler som er komplettert og bygd sammen til to-etasjes bygninger. Fløyene er videre koblet sammen med en plassbygd sammenbyggingsdel. Modulene har vegger bestående av isolert bindingsverk i tre med dampsperre på innvendig side og vindsperre i form av trefiberplater på utvendig side ved yttervegg. Det er ved befaring også identifisert et lag papp på innsiden av vindsperreplatene av trefiber. Som ytterkledning er det montert liggende kledning med 19 mm lekter for etablering av lufting. Taket i brakkene/modulene er bygd opp med isolert trebjelkelag med dampsperre på innvendig side. På oversiden av isolasjonen er det etablert et lag kraftpapir (papp) før videre opplekting av luftesjikt med overliggende kryssfiner og PVC takfolie. Taket har hovedsakelig fall mot utvendige renner, men den midtre delen har innvendig sluk. På innvendig side er både vegger og tak kledt med trefiberplater med plastbelegg som overflaten, og gulvene er belagt med gulvbelegg. Byggene har balansert ventilasjonsanlegg. 3 MOTTATT DOKUMENTASJON Vi har i denne saken fått tilsendt følgende dokumentasjon: - Plantegninger (uten dato), tilsendt Rapport fra Mycoteam, datert Rapport fra Thelma, datert H-NOT- Tiltak pav B, datert (Notat fra Rambøll) - Analyserapport fra Mycoteam (isolasjonsprøver), datert Vi har fått opplyst fra oppdragsgiver at det ikke foreligger tegningsunderlag som viser hvordan konstruksjonene er bygd opp : av 32

6 4 BEFARING SINTEF Byggforsk v/jonas Holme og Kristin Elvebakk var den på en innledende befaring i bygget. Tilstede på befaringen var også Geir Nilsen fra Eiendomsavdelingen ved NTNU, 2 representanter fra brukerne i bygget samt driftsoperatør Knut Moa ved NTNU Campusservice. Formålet med befaringen var å introdusere problemstillingen for SINTEF Byggforsk. Det ble videre foretatt befaring den der en representant fra Eiendomsavdelingen ved NTNU var til stede sammen med SINTEF og en ny befaring den SINTEF var tilstede sammen med en ekstern håndverker som NTNU Campusservice hadde leid inn for å kunne åpne konstruksjonene. 4.1 Opplysninger Skadene ble oppdaget vinteren 28 og det ble avdekket fuktmerker som var fremtredende ved gulvnivå i området hvor det oppstår hjørner mellom yttervegg og skillevegger mellom kontorene. Vi har videre fått tilsendt rapport fra befaring foretatt av Rambøll våren 28 der de konkluderer med at det er utettheter i modulskjøtene i veggene. Det er også oversendt rapporter fra Mycoteam og Thelma som omhandler analyse av muggsopp på overflater (fra områder hvor det er tegn på en fuktskade) og i luften. Rapportene viser sparsom til moderat vekst på innsendte overflateprøver, men ikke noen unormale funn på luftprøvene. Byggene har balansert ventilasjon, men vi har fått opplyst at rominndelingen er noe endret fra da bygget ble prosjektert slik at ventilasjonsløsningen per dags dato ikke fungerer helt som prosjektert. Arbeidsgiver har ved flere anledninger fått klage fra arbeidstakerne i bygget på grunn av dårlig luft. 4.2 Observasjoner Det er gjennomført til sammen tre befaringer ved bygget, og resultat av befaringene og inspeksjonene er videre angitt i understående delkapitler Befaring Befaringen ble gjennomført som en stikkprøvebasert kontroll av omfang av fuktproblematikken. Det ble derfor gjennomført en befaring i utvalgte rom i bygget, samt at vi fikk forevist de lokasjoner hvor det allerede er avdekket fuktmerker. Det ble ved befaringen konstatert fuktmerker på innvendig overflate i flere rom i bygget. Fuktmerkene var lokalisert til skjøter mellom modulene i overgang mellom vegg og gulv. Det ble også avdekket fuktmerker i to rom i taket ved skjøt mellom modulene. Det ble basert på denne befaringen avtalt ny befaring der konstruksjonene skulle åpnes opp for å avklare konstruksjonsoppbygning og avdekke potensielt skadeomfang. På utvendig side av bygget kunne vi se at kledningen var svært slitt og at spikrene i veggen flere steder hadde trukket seg ut. Dette gjelder spesielt fasader mot hhv sør og vest (se Bilde 1-Bilde 4. Den liggende kledningen har et oppbrudd for hver modul i vertikal retning, og fasadekledningen er komplettert med et vertikalt bord i dette området. Det be under befaringen observert at dekkbordene i de vertikale skjøtene flere steder hadde løsnet slik at det var åpent rett inn i dette området. Kledning på nord- og østveggen var i bedre forfatning enn kledningen på sør- og vestfasaden : av 32

7 Bilde 1: Råteskadd kledning ved modulskjøt. Det ble påvist fukt på innvendig side av veggen : av 32

8 Bilde 2: Råteskadd kledning på sørfasaden ved paviljong B Bilde 3: Råteskadd kledning i nedre del av vestveggen ved paviljong A : av 32

9 Bilde 4: Spikre som har blitt trukket ut av sørveggen i 2.etg ved paviljong A Det ble under befaringen også foretatt en visuell inspeksjon av takkonstruksjonen. Overflaten av takkonstruksjonen består av en pcv-tekning lagt på kryssfiner (avdekket ved åpning fra innvendig side). Det er etablert et luftesjikt på undersiden av kryssfineren, men utformingen av taket kan se ut til å blokkere muligheten for lufting noe. Mellom hver modul er det bygd opp en oppkant som membranen er ført over. I enden av fremste modulrekke er modulretningen endret slik at neste modul ligger med langsiden mot kortsiden til nabomodulene (se Bilde 5). Det er uklart om luftingen av takkonstruksjonen er kontinuerlig i overgang mellom moduler med ulik retning : av 32

10 Bilde 5: Takkonstruksjon med opphøyde modulskjøter (vist ved rød ring) og endret modulretning (grønn ring) Taket består av et glasstak i midten av hver av paviljong A og B, og her er membranen ført opp mot sargen på glasstaket slik at luftingen av taket synes å være blokkert. Bilde 6: Avslutning av tekning over luftet takkonstruksjon mot sarg ved glasstak (paviljong A) : av 32

11 Det er også mange potensielle utettheter i taket på grunn av uheldige beslagsløsninger, overganger og innfestinger i topp av taktekningen. Bilde 7: Potensielle lekkasjepunkter i tak på grunn av perforeringer av takmembran/ uheldig detaljering og gjennomføringer : av 32

12 Taket har i randsonen mot ytterveggen påmontert en trebjelke med overliggende beslag som danner en "estetisk parapet" da membranen ligger i underkant av denne. Bjelken er festet inn med metallfester i toppen av taktekningen, noe som kan utgjøre potensielle lekkasjepunkter (se Bilde 8) Bilde 8: Bjelke i ytterkant av takkonstruksjon med overliggende beslag Taket har hovedsakelig fall mot utvendig renne i randsonen av bygget, men midtsonen er bygd opp med et innvendig nedløp. Det ble under befaring avdekket dårlig avrenning mot sluk i dette området og stående vann rundt sluken (Bilde 9). Bilde 9: Stående vann ved sluk grunnet lokalt dårlig avrenning : av 32

13 4.2.2 Befaring Formålet med denne befaringen var å åpne konstruksjoner i vegg og tak for å avdekke konstruksjonsoppbygning og evt skader. Vi fikk imidlertid ikke anledning til å åpne konstruksjoner denne dagen, men det ble likevel foretatt en inspeksjonsrunde hvor vi avklarte med driftspersonell fra NTNU v/ TA Eiendomsforvaltning hvilke konstruksjoner det var ok at vi videre åpnet opp Befaring Befaringen ble gjennomført uten representanter fra NTNU v/ta Eiendomsforvaltning. Tilstede på befaringen var SINTEF Byggforsk v/ Jonas Holme og Kristin Elvebakk, samt en håndverker som NTNU Eiendomsforvaltning hadde leid inn fra Braa og Sørvåg Bygg AS. Det hadde i forkant av befaringen vært en lengre periode med mye regn og vind, og det var også mye regn og vind på befaringsdagen. Det ble foretatt åpning av vegg- og takkonstruksjonen i 3 rom. Åpningene ble foretatt i områder hvor det var avdekket fuktmerker på innvendig side av platekledningen, og resultatet av kontrollen er vist på Figur : av 32

14 Figur 1: Plantegning av 2.etg fløy B hvor det er foretatt åpning av konstruksjoner. I rommene merket med rød markering er det avdekket til dels mye fuktighet. Rommene merket med grønn skravur er tatt med som en referanse hvor det ikke er synlige fuktmerker på innvendig side. Kledningen på utvendig side var også en god del bedre på denne fasaden. Følgende funn fremkom av kontroll ved befaringen: Rom 291: Rommet består av to moduler, slik at skjøten mellom modulene blir tilgjengelig for inspeksjon fra innvendig side. Det ble avdekket fuktinntrekk i modulskjøter i vegg. Det ble fremkom ved åpning av innvendig platekledning at utvendig vindsperre av trefiberplater ikke er ført kontinuerlig forbi modulskjøtene og at vindtetting/fuktsikring ved modulskjøtene er utført med en "papp" som tetter skjøten mellom modulene. Bilde 10 viser modulskjøt i vegg midt i rom 291. Vi kan se at "pappen" som befinner seg på utvendig side av : av 32

15 isolasjonen i veggen er fuktig og at det er hull og åpninger rett ut i modulskjøten (markert med rød ring på bildet). Isolasjonen i modulskjøten var svært fuktig. Bilde 10: Tetting i vegg ved modulskjøt Det ble også avdekket fuktighet i overgang mellom vegg og gulv i modulskjøten. Gulvsponplatene hadde svellet opp i overgang mot ytterveggen der de har stått i kontakt med fuktighet, og fukten hadde også trukket noe videre innover bjelkelaget i gulvet : av 32

16 Bilde 11: Fuktighet i modulskjøt i overgang mellom vegg og gulv I modulskjøten i gulvet er det en understående skillevegg som befinner seg midt under gulvet i rom 291 (se også Figur 1). I veggene i underliggende moduler er det etablert skråstag av treverk for avstivning som er synlige i modulskjøten i gulvet i rom 291. Ved inspeksjon i modulskjøten i gulvet kan man se ned i understående modulvegg, og der var det synlig fukt fra vann som har runnet langs skråstag og innover i underliggende skillevegg. Bilde 12 viser fukt i øverste del av skråstag mot yttervegg, men det var også fuktig videre nedover skråstaget : av 32

17 Bilde 12: Vann som trekkes inn over nedover skråavstivning i underliggende modulvegg Det ble også avdekket mye fuktighet i modulskjøt i ytterveggen i rom 291 i overgang mot nabomodulen. Her har fukt også funnet vegen gjennom utettheter/vindsperra (se Bilde 13). Isolasjonsmaterialet fra modulskjøten ble sendt inn til Mycoteam for analyse av muggsopp. Resultatene viste at det var moderat forekomst av muggsopp i isolasjonen : av 32

18 Bilde 13: Sidefelt ved vindu der vann har funnet veien inn i veggen gjennom vindsperra/utettheter I taket er det avdekket fuktmerker på platekledning ved modulskjøten, og fjerning av dekkbord ved modulskjøt i taket avdekket at en flik av dampsperra fra hver av modulene var gjemt bak dekkbordet uten at de var sammenkoblet. Det manglet derfor et kontinuerlig tettesjikt i dette området (se Bilde 14) : av 32

19 Bilde 14: Manglende tetting av dampsperre i modulskjøt i taket. Fuktmerkene på takplatene tyder på fukt på grunn av kondensering. Modulskjøten i taket ble videre åpnet ved befaring for å kontrollere oppbygning og tilstand mhp fukt. Det ble ikke funnet ny fuktighet på tross av regnværet som hadde stått på i forkant, men konstruksjonssystemet tatt i betraktning er det mer sannsynlig at fuktmerkene skyldes kondensering i vinterhalvåret. Manglende tetthet i dampsperra modulskjøtene medfører risiko for luftlekkasjer fra innvendig side og opp i takkonstruksjonen : av 32

20 Bilde 15: Takkonstruksjon med isolert bjelkelag, "papp", opplekting med overliggende kryssfiner og pvc-tekning. Modulskjøt synlig til høyre i bildet med noen tørre merker etter tidligere fukt. Damsperra befinner seg mellom isolasjon og innvendig platekleding men er ikke komplettert i modulskjøten. Rom 273: Innledende befaring viste tydelig buling av innvendig platekledning i vegghjørne mot nabomodul. Åpning av veggen avdekket mye fuktighet i nedre del av vegghjørnet ved bunnsvilla og det var fuktig på innsiden av vindsperra mot modulskjøten. Isolasjonen var også våt og fukten hadde trukket inn i ytre del av gulvplatene (se Bilde 16) : av 32

21 Bilde 16:Fuktinntrekk i vegghjørne Gulvlisten som hadde stått mot ytterveggen hadde tydelige merker etter fukt på baksiden i hele lengderetningen (se Bilde 17) : av 32

22 Bilde 17: Fuktmerker bak gulvlist Nedre del av yttervegg mot gulvet hadde også synlige merker etter fukt, og nedre del av platene hadde begynt å bule (se Bilde 18). Bilde 18: Fuktmerker i nedre del av plater på yttervegg : av 32

23 Det ble også i dette rommet avdekket fuktmerker på undersiden av takplatene ii humlingen, og åpning av takkonstruksjonen avdekket synlige merker etter tidligere fuktighet både i isolasjonen, på treverket og på pappen i topp av isolasjonen (se Bilde 19) Bilde 19: Fuktmerker i tak ved rom 273 Isolasjonen i taket inneholdt mange synlige sorte små partikler (se Bilde 20), og det ble tatt med prøver av denne isolasjonen som er sendt inn til analyse hos Mycoteam. Prøvesvaret fra Mycoteam viste sparsom vekst : av 32

24 Bilde 20: Sorte "partikler" i takisolasjonen Rom 279: Det ble også i dette rommet avdekket fuktmerker og buling av veggplatene i vegghjørnene og derfor besluttet å åpne ytterveggen for inspeksjon. Det ble videre avdekket mye fuktinntregning i nedre del av ytterveggen mot vest, lokalisert til nedre del av bunnsvilla. Øvre del av bunnsvilla var imidlertid mindre våt (se Bilde 21) : av 32

25 Bilde 21: Fuktig bunnsvill ved yttervegg mot vest Åpning av gulvspon i dette området avdekket av konstruksjonen under bunnsvilla var relativt tørr, og det kan derfor se ut til at vannet har funnet vegen inn i veggen via området rundt gulvspon som ligger under bunnsvilla og videre ut mot vindsperra : av 32

26 Bilde 22: Gulvspon og bunnsvill i felt midt på vestveggen med tydelige fuktmerker, underliggende kantbjelke mindre fuktig Øvrige rom mot sør og vest Det ble også i flere av de øvrige rommene mot sør og vest avdekket fuktmerker enten i vegghjørner eller mellom gulvlist og gulvet (se Bilde 23) Bilde 23: Fuktmerker under gulvlist Rom mot nord og øst: Det ble foretatt en visuell stikkprøvekontroll av 3 rom i 2.etg på østfasaden ved paviljong B. Det ble her ikke funnet noen indikasjoner på fukt i vegger eller tak basert på den visuelle kontrollen. Det ble på samme måte som for fasadene på sør- og vestsiden kontrollert særskilt i vegghjørner og under gulvlist mot yttervegg. Rommene som ble kontrollert er merket med grønn skravur på Figur 1. Kontor i 1.etg, paviljong A : av 32

27 Det ble under befaringen observert rennende vann fra vinduskarm ved kontor i 1.etg. hvor blant annet kontorsjef for instituttet holdt til. Vannet rant fra et område hvor det var montert en vrider for å styre persienner på utvendig side, og det er derfor sannsynlig å tro at forbindelsen mellom styringsarm og persiennene danner en kanal for at vann kan finne vegen inn i rommet fra utvendig side. På utvendig side kunne vi se at kledningen var svært råtten i det aktuelle området. Bilde 24 viser vanndråper som renner nedover langs styringsarmen. Bilde 24: Lekkasje fra styringsarm for utvendige persienner : av 32

28 5 VURDERING 5.1 Vegger Basert på funn fra befaringene vi har gjennomført synes det å være en systematikk i at fasadene mot sør og vest har større skader enn hva fasadene mot øst og nord har. Generelt er kledningen på bygget dårlig vedlikeholdt, men kledningen på sør og vestfasaden har tatt større skade av det manglende vedlikeholdet enn hva fasaden på nord og østfasaden har. Dette har for sør og vestfasaden resultert i nedbryting av treverket og råteskader, noe som danner en veg for fuktighet videre inn i veggen. Problemene ser derfor ut til å ha akselerert med årene slik at vannet nå kan finne vegen inn i veggen. På utvendig side er tetting ved modulskjøtene utført i form av et tynt lag "papp" ved de vertikale skjøtene. Det ble avdekket ved åpning av veggkonstruksjonen at dette sjiktet var svært fuktig og ikke bidro til å stoppe vann fra å finne vegen videre inn i veggen. Dette sett i sammenheng med at kledningen er svært dårlig har medført til dels stor fukttilførsel i veggen. Dette ble avdekket i form av både fuktig isolasjon og treverk i veggen, men treverket i selve veggen ser foreløpig ikke ut til å ha tatt særlig skade av fuktigheten. Dette kan skyldes at det først er i senere tid at kledningen faktisk har blitt så dårlig at den trekker vann, men også det faktum at ytre del av veggen er en dampåpen konstruksjon som tillater uttørkning i tørre værperioder. Utvendig tetting ved horisontale skjøter i veggene er av uviss utførelse. Gulvspon i hver modul ser ut til å være ført i sin helhet under bunnsvill i veggen, det er en mistanke om at det ikke er noe vindsperremateriale/tetting på utvendig side av plateenden. Denne mistanken begrunnes ved at det ble påvist fuktinntrekk på undersiden av bunnsvill i veggen uten at treverk over eller under dette området var merkbart fuktig. Vindsperrer av trefiberplater vil ikke være stabile ved varierende fuktforhold. Dette kan medføre at platesjiktet ved oppfukting kan bule slik at det kan blokkere luftespalten mellom vindsperre og kledning dersom denne ikke er dyp nok. Det ble avdekket at luftspalten bak kledningen var utformet med 19 mm lekter, og det ble samtidig målt en utbøyning på vindsperreplatene i brystningsfelt under vindu på 10 mm. Ved større platelengder vil utbøyningen kunne bli enda større, noe som kan medføre at fuktighet som driver inn bak kledningen kan trekkes inn i veggen via vindsperreplatene. Fuktighet kan også trekkes inn i veggen via lektene bak kledningen dersom kledningen er svært fuktig. Det ble ved befaring avdekket våt isolasjon i modulskjøtene både i vegg og ytre del av modulskjøt i gulv mot yttervegg. Modulskjøten i gulvet henger sammen med skillevegg mellom underliggende moduler, og fuktighet i gulvet vil derfor kunne finne vegen ned i skillevegg mellom underliggende moduler. Ved jevnlig fukttilførsel vil det da kunne være vekstvilkår for muggsopp også i innervegger. Modulene er innvendig kledt både på tak og vegg med kryssfinerplater belagt med et plastsjikt på innvendig side. Dette kan hindre uttørkning av evt fuktighet i veggen. Det bør utføres ny inspeksjon for å kartlegge evt fuktighet i modulskjøt der to innervegger møtes. 5.2 Takkonstruksjon Fuktmerkene som ble avdekket i taket har vært synlig ved plateskjøter. Denne fuktproblematikken er avdekket i to av de kontrollerte rommene i B-fløya, og fuktmerkene er lokalisert til skjøtene mellom modulene. Det ble under befaringene avdekket tørre fuktmerker på pappsjikt over isolasjonen og til dels på treverk, på tross av at det hadde vært mye nedbør både i forkant av og under befaring. Det ble ved åpning av konstruksjonene avdekket at dampsperra ikke er komplettert ved modulskjøtene, men at de løse endene fra dampsperra i de to nabomodulene lå skjult bak dekklist i taket. Mangelfull innvendig tetting kan medføre luftlekkasjer opp i takkonstruksjonen og dermed kondensering i den kalde delen av året. Det ble i tillegg avdekket ved kontroll av taket at luftesjikt over det isolerte taket ikke er ført kontinuerlig over taket, men : av 32

29 blokkert blant annet ved sarger ved glasstak. Det er også uklart om luftesjiktet er ført kontinuerlig i de øvrige delene av taket. (Gjelder både fløy A og fløy B) Observasjoner av utettheter i dampsperra, i kombinasjon med at luftspalten i store deler av taket er blokkert et stykke inn på taket, kan videre medføre at sugkrefter på le side av bygget skaper en ekstra drivkraft for at varm inneluft dras opp i takkonstruksjonen og kondenserer. Slike forhold vil gjøre at kondenseringsproblematikken forverres. Dimensjonerende vindretning vinterstid i Trondheim er gjerne nord/øst, noe som kan tilsi at problemet med kondens i taket potensielt er størst på sidene som vender mot sør/vest. Utetthetene er imidlertid de samme i hele taket, så det vil uansett være en risiko for at varm luft fra underliggende rom kan kondensere i taket. Det vil være behov for ytterligere kontroll for å si noe mer konkret om omfang av kondensskadene i taket. Det ble også under befaringene avdekket at taktekningen er perforert av gjennomgående skruer fra innfestinger på taket. Dette gjelder hovedsakelig i randsonen av bygget. Perforeringene kan utgjøre en risiko for lekkasjer, men de synlige fuktmerkene er lokalisert til moduskjøtene og ikke spesifikt under perforeringene. Det anses derfor som mest sannsynlig at fukten som er avdekket i taket likevel skyldes kondensering. Det ble ved befaringene tatt ut prøver av isolasjon i tak og modulskjøt i vegg for analyse av muggsoppforekomst. Prøvene ble sendt inn til Mycoteam, som videre har konkludert med at det er sparsom til moderat vekst av muggsopp både i tak- og veggisolasjonen. Muggsoppanalysen av isolasjonsprøvene i taket er tatt etter en varm sommer med høye temperaturer. Høye temperaturer og derav lav RF (relativ fuktighet) medfører at muggsoppen tørker ut. Dersom det tas nye prøver mot kommende vinter vil fukttilførsel ved kondensering i takkonstruksjonen kunne medføre gode vekstvillkår for muggsopp, noe som potensielt vil kunne vise mer vekst enn hva analysen fra Mycoteam tilsier. Ved utettheter både i innvendig og utvendig sperresjikt vil muggsoppsporer kunne fraktes inn i rommene ved luftlekkasjer fra utvendig mot innvendig side. Det er derfor viktig at det gjøres utbedringer som sikrer at muggsoppinfisert materiale fjernes eller evt renses (dersom det er snakk om bærekonstruksjoner), samt at årsaken til fukttilførselen i byggets ytterkonstruksjoner utbedres. 5.3 Ventilasjon For å sikre at fuktighet som tilføres innelufta holdes på et tilstrekkelig lavt nivå er det viktig at alle rom hvor det foregår fuktproduksjon har god ventilasjon. Vi har fått opplyst at bygget opprinnelig hadde en annerledes inndeling, men at det i senere tid er utført ombygging uten at det er gjort noe med ventilasjonen i bygget. Dette kan resultere i at det er variabel ventilasjonsgrad for ulike rom i bygget. Dette vil for de rommene med lavest ventilasjonsgrad kunne bidra til forhøyet fuktinnhold i lufta og dermed økt risiko for oppfukting av takkonstruksjonen på grunn av luftlekkasjer. 5.4 Risiko for muggvekst Analyser av muggsopp på overflater viser at det er moderat vekst på prøver tatt i Paviljong B i rom 291 og 281. I disse rommene så vi klare tegn til fuktskader på gulvlistene. Rom 291 består av to moduler uten mellomliggende skillevegg. I modulskjøt i etasjeskilleren ble det også her tatt prøver av isolasjonen. Også disse prøvene viste moderat vekst. Isolasjonsprøver fra taket i rom 273 i Paviljong B viste sparsom vekst av muggsopp. Vi så også her tegn til fuktskade, og Bilde 20 viser synlige tegn til muggsopp : av 32

30 Overflateprøver tatt over himlingen mellom rom 1 og 102 i Paviljong A viste sparsom vekst. Her så vi tegn til gammel fuktskade, men det var vanskelig å lokalisere eventuell kilde til fukt. Luftprøver tatt i paviljong A og B viste ikke noe unormalt med tanke på spiredyktige muggsoppsporer i luften. Referanseprøven til uteluft viste mye høyere konsentrasjoner. I denne undersøkelsen ser vi en trend i forhold til at det er noe muggsopp i forbindelse med områder hvor det også er fuktskader. Dette er som forventet da vi vet at høy fuktighet over tid vil gi risiko for muggvekst. Basert på dette vil vi anslå det som svært sannsynlig at det er risiko for muggvekst i alle deler av Paviljong A og B hvor det er påvist fuktskader, og hvor vi ser at det er en stor sannsynlighet for fuktskade. Fuktlekkasje fra utette fasader på sør og vestsiden, og risiko for kondensskade i tak i forbindelse med utette skjøter i dampsperre ved modulskjøter i 2 etasje utgjør altså en potensiell risiko for fuktskade i hele bygget, med en påfølgende risiko for muggvekst. Vi har ikke undersøkt hulrommet mellom modulene med tanke på omfang av fukt og muggvekst. Vi observerte under befaringen at regnvann i en periode med mye nedbør trengte ned i dette hulrommet i ytre del av de innvendige skilleveggene. Som nevnt tidligere i rapporten er dette et hulrom som på mange måter blir å betrakte som mellom to tette sjikt. Dette gjør at uttørking vil ta lengre tid, med dertil økt risiko for muggvekst. Tatt i betraktning at eventuell muggvekst også befinner seg mellom to tette sjikt, gjør at spredningsfare av muggsoppsporer til inneluften er redusert. Men vår erfaring er at det også mellom denne type sjikt/sperrer vil kunne være luftlekkasjer hvor sporer kan komme inn til inneluften. Luftprøvene som er tatt i utvalgte rom i bygget viser imidlertid ikke unormale funn. 6 UTBEDRING Utbedringsløsning for bygget vil være avhengig av skadeomfang. Våre observasjoner fra befaring har avdekket stor fuktinntregning i yttervegger ved de inspiserte rommene, men det ble ikke avdekket tydelig råte ved åpning av konstruksjonene. Trevirke som "bare" er oppfuktet vil kunne tørke og fungere videre dersom fukttilførselen stoppes og konstruksjonene får mulighet til å tørke før de lukkes. Det må imidlertid kontrolleres nærmere ved flere rom for å friskmelde bygget for råte. Modulbygninger vil bestå av mange skjøter som må tettes og kompletteres både på innvendig og utvendig side for å hindre vanninntregning og luftlekkasjer i konstruksjonen. I denne sammenheng er taket spesielt kritisk siden luftingen av taket ser ut til å være blokkert, noe som medfører at luftlekkasjer opp i taket derfor vil kunne medføre mye oppfukting som videre har dårlig mulighet for å tørke ut. Tak Fuktproblemene i taket skyldes manglende lufting av taket (mellom isolasjon og tekking) samt luftlekkasjer opp i taket på grunn av utettheter i innvendig dampsperre. Risikoen for kondensering vil også avhenge av ventilasjonsgraden og fuktproduksjon i rommet. Det ser imidlertid ikke ut til at taket er svekket konstruktivt på grunn av kondenseringen, men muggsopp i isolasjonen tyder på at isolasjonen bør skiftes ut og luftlekkasjer fra innvendig side gjennom modulskjøter må stoppes. Utbedring av utettheter i dampsperresjikt på innvendig side vil kunne redusere risikoen for kondensering i taket, men det er vanskelig å sikre god tetthet der innvendige vegger går opp i taket og hver modul har en egen dampsperre på innvendig side av bjelkelaget. Etablering av gipsplater på innvendig side i tak og vegger med fugemasse i skjøter ved overgang mellom vegg og tak vil sikre bedre lufttetting enn eksisterende platekledning med not/fjær-system : av 32

31 Utbedring av luftingen i taket vil kreve at taket omprosjekteres og bygges opp på nytt, hvilket vil være en relativt stor operasjon. Utbedringer av innvendig tettesjikt vil redusere risikoen for kondensering i taket på grunn av luftlekkasjer, men takets utforming og mangelfulle lufting gjør likevel at det er vanskelig å garantere for at det ikke vil kunne forekomme noe kondensering. Yttervegger og vinduer Byggets ytterkledning bærer preg av svært dårlig vedlikehold, noe som har resultert i nedbrytning av både ytterkledningen samt trekarmene ved vinduene. Dette gjelder spesielt de værutsatte fasadene mot sør og vest. Både ytterkledningen, dekkbord ved vindu og selve vinduene er svært slitte og det har oppstått sprekker i treverket som kan lede vann videre innover til bakenforliggende konstruksjoner. For å sikre at fukt ikke finner vegen inn i bakenforliggende konstruksjoner må kledningen skiftes ut, og dette gjelder også evt fuktskadde lekter og treverk bak kledningen. Dagens vindsperresjikt har tydelige utettheter ved modulskjøtene, og det må derfor etableres et kontinuerlig vindsperresjikt bak ny kledning. Utbedringstiltak for yttervegger vil i denne sammenheng være utskifting av trekledning og ødelagte vinduer. (omfanget av ødelagte vinduer og evt restlevetid på øvrige vinduer må vurderes). Det må videre prosjekteres en løsning for materialvalg i ny fasade, kontinuerlig vindsperre med tapede skjøter, beslagsløsninger og tetteløsninger for overganger mot vindu/dører/gjennomføringer/overganger mot tilstøtende konstruksjoner. Innvendig sperresjikt i form av dampsperre vil være vanskelig å komplettere der hvor innvendige skillevegger møter ytterveggen. Dampsperra i yttervegger kan i disse områdene klemmes slik vist i Figur 2. Figur 2: Utførelse av tetting ved modulskjøt [BKS ] Som et supplement til dampsperra vil en platebasert innvendig tak- og veggkledning i gips sørge for lufttetthet mellom plateskjøter og dermed bidra til å begrense luftlekkasjer. Overganger mellom plater i vegg og tak kan tettes med fugemasse. Der hvor modulskjøtene er tilgjengelige fra innvendig side vil dampsperra kunne føres kontinuerlig forbi modulskjøten og evt skjøtes med taping. Ventilasjon Det må sikres at alle rom for varig opphold har tilstrekkelig luftskifte. Vi har fått opplyst at rominndelingen er endret i senere tid slik at ventilasjonsløsningen ikke stemmer overens med rominndelingen. Det vil derfor : av 32

32 være nødvendig å ta en ny gjennomgang av ventilasjonsløsningen i bygget slik at det sikres lufttilførsel i alle rom og derav senke fuktnivået i innelufta. Muggsopp Utbedringer som angitt i overstående del av dette kapittelet vil bidra til at hovedårsaken til muggsoppveksten fjernes og risikoen for videre muggsoppvekst reduseres. Oppsummert må følgende tiltak utføres for å få bukt med muggsopproblemet som er tilstede i dag: Isolasjon og utskiftbare materialer: Materialet skiftes ut med nytt materiale. Bærekonstruksjoner og andre faste komponenter som ikke skal skiftes: Synlig muggsopp på må renses/vaskes For innvendige skillevegger hvor det er mistanke om fuktinntrekk fra tilstøtende yttervegg bør innvendig platekledning demonteres slik at veggen kan kontrolleres. Dette gjelder hovedsakelig skillevegger som står vinkelrett på yttervegger mot sør eller vest. Åpning av ytre del av veggen vil kunne gi mulighet til kontroll av evt fukt og muggsopp i veggen : av 32

33 7 OPPSUMMERING Skadene i bygget har vist seg i form av fuktinntregning i vegger og mulig kondensering og derav fuktighet i tak. Det er også påvist muggsoppvekst på innvendige flater der hvor det er fuktmerker i veggene. Åpning av veggkonstruksjonene har avdekket store utettheter i vindsperresjikt på utsiden av isolasjonen og en ytterkledning som på grunn av manglende vedlikehold har fått råteskader av ulik grad. Utetthetene er primært lokalisert til modulskjøter og overgang mot vinduer. Det ble ved befaring avdekket svært fuktig trevirke i veggen og til dels innover gulvet mot yttervegg. Takkonstruksjonen var på befaringstidspunktet ikke fuktig, men hadde merker etter tidligere fuktighet som ser ut til og skyldes kondensering. Det ble avdekket store utettheter i innvendig dampsperre ved takkonstruksjonen og muggsopp i takisolasjonen. Aktuell utbedringsløsning vil være sammensatt og omfang vil avhenge av skadeomfanget. Det er innledningsvis utført stikkprøvekontroller som gir indikasjoner på en systematikk i fuktproblematikken, men det vil være behov for ytterligere åpning av konstruksjoner for å si noe eksakt om skadeomfang. Hovedsakelig er det fasader mot sør og vest som har tydelige tegn til fuktinntregning. Generelt vil følgende utbedringstiltak være nødvendige: Utskifting av ytterkledning og utbedring av luftspalt bak kledningen. Utskifting av vindsperre, og komplettering av skjøter i innvendig tettesjikt fra utvendig side der to skillevegger møtes. Ny kontinuerlig vindsperre trekkes over alle skjøter i modulene. Skifte av vinduer, og tetting mot ny vindsperre. Åpning av konstruksjoner fra innvendig side for uttørkning og fjerning av muggsoppinfisert isolasjon (gjelder både tak og vegg) Utbedring av ventilasjonsløsning slik at alle rom for varig opphold har tilstrekkelig luftskifte. Glasstak og sarger er ikke kontrollert og må vurderes særskilt ifm utbedringer : av 32

34 Teknologi for et bedre samfunn

35 Analyserapport oktober 28 * PROSJEKTNUMMER RAPPORTDATO Dragvoll 7048 Trondheim Muggsopp EMNE Maria Nunez RAPPORTANSVARLIG DERES REF. Kristin Elvebakk OPPDRAGSGIVER/KONTAKTPERSON OPPDRAGSGIVER SINTEF Byggforsk ANSVARLIG PRØVETAKER Kristin Elvebakk RAPPORT UTARBEIDET AV Maria Nunez seniorrådgiver TELEFON EPOST VEDLEGG mnu@mycoteam.no Faktablad om muggsopp KOPI RAPPORT GODKJENT AV Cathrine M. Whist avdelingsleder laboratorium * Rettet formulering i rapportvurdering

36 SINTEF Byggforsk trondheim - Dragvoll ( ) Side 2 av 4 1. Innledning Mycoteam har mottatt to prøver av isolasjon. Vi har foretatt analyse for undersøkelse av eventuell soppvekst ved mikroskopering. 1.1 Informasjon fra oppdragsgiver Prøvene er tatt fra tak og modul, hjørnerom. 2. Resultater Tabell 1 viser resultat av prøveanalysen. Tabell 1. Resultater av materialprøveanalyse, Prøvenr Prøvested Materiale Resultater Kommentar 1 (176691:2364) Tak, rom 273, takkonstruksjon Isolasjon Muggsopp (cf. Aspergillus/Penicillium) - Sparsom forekomst sporer Noen sporer i kjeder 2 (176692:2365) Modul, (skjøt?), hjørnerom Isolasjon Muggsopp (cf. Aspergillus/Penicillium) - Moderat forekomst sporer Prøven var vått ved mottakelse Muggsopp kan opptre på tilnærmet samtlige materialer som utsettes for høy fuktighet enten som følge av direkte fuktpåvirkning/lekkasjer eller som følge av meget høy luftfuktighet. Det vil si at muggsoppene kan vokse på både organiske materialer (trematerialer, tekstiler, papp og lignende) og uorganiske materialer (betong, teglstein o.l.) hvor organiske materialer har blitt avsatt, eksempelvis støv og papirfiber. Soppene forårsaker vanligvis ikke nedbrytning (råtedannelse) i materialene de vokser på, men kan gi helsemessige plager for disponerte personer. Nasjonalt folkehelseinstitutt anbefaler når det gjelder muggsopp; «Eksponering for fuktskader eller muggsopp gir økt risiko for utvikling eller forverring av sykdom. Det foreligger imidlertid ikke kunnskapsgrunnlag for å sette en helsebasert, tallfestet norm for fukt eller muggsopp i innemiljøer. Vedvarende fukt og vekst av muggsopp på overflater innendørs og i bygningskonstruksjoner skal unngås. Tegn på risikoforhold er også mugglukt og hyppig forekommende kondens på overflater eller i konstruksjonen. Tidligere større fuktskader der materialer ikke er raskt uttørket, rengjort eller fjernet kan også utgjøre en helserisiko. Der slike forhold påvises skal de utbedres så raskt som mulig.». (Anbefalte faglige normer for inneklima, 25). Strålemuggsopper (Aspergillus) og Penselmuggsopper (Penicillium) er to store slekter av muggsopp hvor flere av artene etablerer seg raskt på bygningsmaterialer som har blitt utsatt for fukt- og vannskader. 3. Vurdering Ut i fra analyseresultatet er det stor sannsynlighet for at det finnes muggsoppvekst på tilstøtende porøse bygningsmaterialer av typen gipsplater, sponplater med mer. Årsaken til at det har vært fuktig i konstruksjonene må avklares på stedet dersom dette ikke er kjent. MYCOTEAM AS Telefon: / Telefax: E-post: post@mycoteam.no Postadresse: Postboks 5 Blindern, 0313 OSLO Besøksadresse: Forskningsveien 3 B Org.nr.: NO

37 SINTEF Byggforsk trondheim - Dragvoll ( ) Side 3 av 4 4. Tiltak 4.1 Spesifikke tiltak for skadestedet Ettersom det ikke er akseptabelt med muggsoppvekst i oppholdsrom eller inne i lukkede konstruksjoner må skadeomfanget undersøkes nærmere før utbedringstiltak iverksettes, se generelle utbedringstiltak nedenfor. Isolasjonsmatter som har blitt gjennomvåte slik prøve 2 viser, samt isolasjon som ligger i tett kontakt med muggsoppangrepne materialer må skiftes ut. 4.2 Generelle anbefalinger ved utbedring av muggsoppskader Anbefalingene under er generelle og spesifikke tiltak må vurderes i hvert enkelt skadetilfelle. Ved vurdering av spesifikke tiltak er det viktig å ta hensyn til både størrelsen på det muggsoppskadede området og type bygning / bruksområde. Personlig verneutstyr Ved avdekking/riving av muggsoppinfiserte materialer frigjøres store mengder muggsoppsporer som det er uheldig å puste inn. Når man arbeider med muggsoppskader må man sikre at utførende personell og tilstøtende brukere/lokaler ikke utsettes for unormal eksponering for muggsoppsporer. Støvmaske (eller evt friskluftsmaske) brukes alltid når riving og muggsoppsanering pågår. Dette for å unngå å puste inn muggsoppsporer. Arbeidstøy / engangsdress brukes ved rivingsarbeid og opphold i saneringsområdet. Støvmaske og overtrekkstøy anbefales tatt av ved bevegelse utenfor saneringsområdet. Avskjerming / saneringssone Lokal avskjerming anbefales. Dører/åpninger tettes med bygningsplast eller tape, eventuelt etablere en innsluset arbeidssone. Undertrykksventilering ved montering av vifte som trekker luft ut fra sonen ut må vurderes montert, spesielt ved større skader slik at muggsoppinfisert luft føres direkte ut av bygningen. Materialer som rives må enten transporteres direkte til konteiner via vindu eller pakkes inn i forseglet emballasje før transport ut fra saneringssonen. Håndtering av innbo Alt inventar flyttes ut fra saneringsområdet før avdekking/skadekartlegging. Alternativt kan inventaret bli stående hvis det dekkes med byggeplast som tapes ned mot gulvet eller forsegles godt på annen måte. Inventar som er angrepet av muggsopp kan i de fleste tilfeller rengjøres / behandles og gjenbrukes. Framgangsmåte og behandling må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Innbo som antas å være forurenset av deponert støv må støvtørkes før utflytting og lagring. MYCOTEAM AS Telefon: / Telefax: E-post: post@mycoteam.no Postadresse: Postboks 5 Blindern, 0313 OSLO Besøksadresse: Forskningsveien 3 B Org.nr.: NO

38 SINTEF Byggforsk trondheim - Dragvoll ( ) Side 4 av 4 Utbedringsmetode Fuktkilde fjernes/skadeårsak kartlegges. Saneringsområdet avgrenses fysisk fra tilstøtende områder. Samtlige skader avdekkes. Skadeomfanget må kartlegges i detalj etter avdekking. Muggsoppinfiserte materialer fjernes eller rengjøres. I hovedsak må organiske materialer som gips, sponplater, tapet og lignende fjernes. Materialer som beholdes (treverk, murverk og andre faste materialer) må rengjøres grundig med en egnet manuell rengjøring (vask, støvsuging, sliping eller pussing). Ordinært rengjøringsmiddel kan benyttes og vaskevann må skiftes ofte. Vann som tilføres konstruksjonene må begrenses. Støvsuger må ha HEPA-filter eller tilsvarende finstøvfilter som har evnen til å samle opp mikroskopiske muggsoppsporer og støvpartikler. Dette er spesielt viktig ved større muggsoppskader. Bruk av soppdrepende kjemikalier er ikke nødvendig ved muggsoppskader. Fuktige materialer tørkes ut til tilfredsstillende nivåer avhengig av materialtype. Byggestøv fjernes ved rengjøring av vegger og alle horisontale overflater. Muggsoppsaneringen etterkontrolleres og kvalitetssikres av nøytral tredjepart, for eksempel Mycoteam. Rengjorte materialer kontrolleres med prøvetaking og analyse. Nye konstruksjoner bygges opp. Ta gjerne kontakt om det skulle være spørsmål til denne rapporten eller ønske om ytterligere bistand. MYCOTEAM AS Telefon: / Telefax: E-post: post@mycoteam.no Postadresse: Postboks 5 Blindern, 0313 OSLO Besøksadresse: Forskningsveien 3 B Org.nr.: NO

39 Mycoteam as Forskningsveien 3B Postboks 5 Blindern 0313 Oslo Telefon: E-post: mycoteam@mycoteam.no Muggsopp Muggsopp danner grønne, svarte eller gule belegg på fuktutsatte bygningsmaterialer. Muggsopp gir ofte en ubehagelig lukt, såkalt "kjellerlukt". Muggsopp er hurtigvoksende sopper som ikke bryter ned treverk, men som kan gi misfarging, lukt og helseproblemer. De forekommer naturlig på nær sagt alle typer fuktige, organiske materialer, slik som blader, pinner, jord o.l. Muggsopp og andre sopp formerer seg ved sporer. Dette er små spredningsenheter som lett virvles opp i luften, og luft som ikke er veldig godt filtrert vil alltid inneholde soppsporer. Gjennomsnittlig er det færre soppsporer innendørs enn ute med mindre det forekommer soppvekst inne. Mengde og type av soppsporer i luft varierer sterkt med årstiden. Mange muggsopper er svært nøysomme med tanke på næring. Dersom fuktigheten er høy nok, vil muggsopp kunne etablere seg og vokse på de fleste organiske materialer - enten det er bygningsmaterialer eller papirrester, sagflis, støv o.l. Årsaken til muggvekst inne er som regel kondens, høy luftfuktighet på grunn av utilstrekkelig ventilasjon, vann som trenger inn gjennom gulv eller vegg, lekkasje fra rør eller tekniske installasjoner, oppfukting av materialer før eller under bygging, eller manglende uttørking etter bygging. Mennesker som utsettes for muggsopp kan reagere med ubehag eller sykdom. Man vet at allergi, ulike luftveisproblemer, irriterte øyne, unormal tretthet og en del andre symptomer kan ha sammenheng med vekst av mugg og andre mikroorganismer. Det er stor variasjon fra person til person hvor mye man "tåler". Det er viktig å være klar over at mange innemiljøproblemer kan oppleves på omtrent samme måte. Fuktighet i bygninger kan også føre til økt avgassing fra materialer, og økt forekomst av midd (midd beiter på muggsopp). Midd er også en viktig kilde til allergiframkallende stoffer. Muggvekst i tak som følge av lekkasjer.

40 Muggsopp Behandling: Årsaken til muggveksten må fjernes. I de fleste tilfeller gjelder det å stanse fukttilgangen og fjerne fuktigheten. Fordi også døde soppsporer kan inneholde allergiframkallende og giftige stoffer, er det ikke tilstrekkelig kun å drepe soppen med kjemikalier. Områder som har blitt forurenset av mikroorganismene under utbedringsarbeid o.l. skal rengjøres grundig. Mest mulig av muggsoppangrepet fjernes fysisk, enten ved utskifting av materialer eller ved grundig rengjøring. Større angrep og angrep som er vanskelig tilgjengelige, saneres som regel ved at konstruksjonen avdekkes og alt angrepet materiale fjernes. Porøse materialer (isolasjon, gipsplater, trefiberplater, sponplater) og lett demonterbare materialer fjernes, mens permanente konstruksjoner kan gis en mekanisk (sliping/høvling) rengjøring etterfulgt av en desinfiserende vask (5% klorin-oppløsning; dvs handelsvare blandet med 19 deler vann). Behandling med kjemikalier anbefales vanligvis ikke. Ved håndtering av muggsoppinfiserte materialer bør egnet åndedrettsvern benyttes som for eksempel støvmaske eller friskluftsmaske. Lukt- og allergiproblemer kan være vanskelig å bli kvitt uten omfattende utbedringsarbeider. Lukt kan fjernes ved å ozonbehandle de angrepne områdene etter at vekst av muggsopp og skadete materialer er fjernet. Muggvekst på vekstmedium. Muggvekst som en følge av kondensering av varm, fuktig luft på kalde flater. Faktabladversjon av 08.

41 Paviljong A og B på Dragvoll 1. Det ble gjennomført en analyse av testmateriell fra Paviljong B i perioden til Dette ble gjort av Thelma Inneklima og Arbeidsmiljø AS. Sammendrag: Det ble påvist moderat-sparsomme mengder muggsopp i noen av prøvene av en type som anses som indikator for fuktskader ved vekst på materialer innendørs (ikke normalt forekommende i luftflora). Prøvene med vesentlige funn er merket gult. Det var ingen vekst i materialprøven 2. Eiendomsavdelingen kom inn i saken medio juni og startet med å bestille en rapport fra Rambøll. Rapport fra Rambøll (RIBfy) datert : - Rive fasadekledning og kontroll av skjøter mellom modulene - Tørke ut og evt. skifte materialer utsatt for muggsopp - Etablere kontinuerlig vindtettsjikt og større lekter - Etablere bedre lufting i toppen på kledningen. 3. Første møte med instituttet var 21. juni. Deltakere var instituttleder, kontorsjef, verneombud, arealkontakt SU, HMS-seksjonen og CS. I det møtet ble følgende avtalt: - Vurdering av fysiske tiltak (rapport fra RIBfy) - Nye prøvetakinger (bestilt samme dag) - Avklare at vi har entreprenør som kan starte eventuell utbedring rett over ferien - IPL fikk oversikt over mulige midlertidige kontorer (Idrettssenteret og bygg 1) - Avklare om Moholt er et alternativ for plassering av IPL. 4. Møte med IPL 3. juli hvor tema var: - Midlertidig plassering - Renovering, ønske fra IPL om full renovering av begge paviljongene - Enighet om å engasjere SINTEF Byggforsk 5. Rapport fra Mycoteam forelå : - Resultat av Mycotape viser sparsom forekomst av sporer og fragmenter i rom 1/102 i Pav. A - Luftanalyser både i Pav. A og B viser mindre forekomster av kondens- og penselmuggsopper enn i uteluft - Anbefaler videre undersøkelser ved rom 1/102 i Pav. A samt andre steder hvor fuktinntrenging er kjent - Kan være behov for utskifting av materialer

42 6. Møte med IPL hvor tema var: - Midlertidig plassering. Fem alternativ: 100 kontorplasser i midlertidig bygg, 50 i midl. Bygg og 50 i «hovedbølet», midlertidig på Moholt, renovering uten fraflytting og alle i «Hovedbølet» - Rapporten fra Mycoteam - Kostnader - Mulig framdrift, gjennomføringstid 7. Møte i LOSAM SU Møte med IPL 13. september med tema: - Gjennomføringsmodell - Framdriftsplan, foreløpig tidsplan - Ikke totalrenovering - Nytt vent.anlegg er ikke del av prosjektet 9. Møte med IPL , stort sett samme tema som tidligere, men enighet om å vente til over årsskiftet med å sette i gang tiltak. Litt fram og tilbake mht. midlertidig plassering. 10. Rapport fra SINTEF «Generelt vil følgende utbedringstiltak være nødvendige: Utskifting av ytterkledning og utbedring av luftspalt bak kledningen. Utskifting av vindsperre, og komplettering av skjøter i innvendig tettesjikt fra utvendig side der to skillevegger møtes. Ny kontinuerlig vindsperre trekkes over alle skjøter i modulene. Skifte av vinduer, og tetting mot ny vindsperre. Åpning av konstruksjoner fra innvendig side for uttørkning og fjerning av muggsoppinfisert isolasjon (gjelder både tak og vegg) Utbedring av ventilasjonsløsning slik at alle rom for varig opphold har tilstrekkelig luftskifte. 11. Møte med IPL Gjennomgang av rapporten fra SINTEF. 12. Framdrift: - Midlertidig kontorrigg er bestilt med overtakelse 15. mars - Prosjektleder er avklart (Marian Brandt) - Byggeleder er engasjert - Bygningsentreprenør er engasjert - Nødvendige arbeider for framlegging av infrastruktur pågår - Ferdigstillelse planlagt sen høst 29, men avhengig av hva som dukker opp underveis

43 From: Wenche Salomonsen King Sent: Tuesday, February 19, 29 2:29 PM To: Hilde Apneseth Cc: Hans Petter Ulleberg Subject: RE: AMU og muggsopp Her kommer noen kommentarer fra IPL: Det oppleves uklart hvem har ansvaret for å sikre at våre ansatte jobber i ett forsvarlig miljø. IPL savner en systematisk kartlegging (av type Ørebro-kartlegging) av alle ansatte på IPL relatert til helseplager som kan knyttes til den fukt- og muggsopproblematikken som er funnet i paviljong A og B. På NTNUs nettsider om bedriftshelsetjenesten (BHT) står det blant annet: «Hvis du er eller kan bli utsatt for helseskadelige påvirkninger skal du inn til en målrettet helseundersøkelse» - Dette er ikke gjort. Det er over 20 ansatte ved IPL som har meldt inn helseplager som kan skyldes inneklimaet i paviljongene. Av disse vet vi med sikkerhet at minst 8 har vært i samtale med bedriftslegen på NTNU. I tillegg har kontorsjef ved instituttet hatt telefonkontakt med bedriftslegen. Vi opplever at tilbakemeldingen på den helsemessige risikoen ved å sitte i ett slikt miljø er vag og på individnivå. Det ser ikke ut til at det finnes en system for håndtering av slike saker på NTNU. Den byggetekniske prosessen og uklarhetene rundt flytting av fagmiljøet ved IPL har tatt alt for lang tid. I følge rapporten fra Sintef er det rimelige omfattende utbedringer som må til før paviljongene blir «friskmeldte». Det er viktig at denne prosessen skjer i tett samarbeid med personer som har fagkompetanse på området. Mvh Wenche og Hans Petter