Grevefaret 3 - analyserapport

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Grevefaret 3 - analyserapport"

Transkript

1 Vår saksbehandler: Kristine Rolland Behn Telefon dir.: E-post: Anette Bull Grevefaret Tjodalyng Dato: 26. juni 2014 Vår ref: Deres ref: Grevefaret 3 - analyserapport Mycoteam har mottatt tre materialprøver (foto 1-3) for analyse. Prøvene er mikroskopert for undersøkelse av eventuell soppvekst. Vi har mottatt følgende opplysninger: Prøvene er hentet fra en bygning med et kryperom med høy luftfuktigheten og høy forekomst av muggsopp. Det er høy luftfuktighet i kjeller, spesielt når det regner. Overflatevann presser inn gjennom muren. Det er gjennomført prøvetaking av spiredyktige muggsoppsporer i inneluften, hvor det ble konstatert spredning til resten av huset. Det har blitt registrert problemer med lukt i 3. etasje. I tak er det sponplater som buler noe ut, og det er noe sprekker mellom platene og inn mot isolasjon. Det forekommer store mengder av store edderkopper i kjelleren. Det er spørsmål om materialer bør fjernes og erstattes med nye. Det er en utleieleilighet over kjelleren/krypekjelleren. Beboere er allergikere og har mye hodepine. Vi har mottatt fotografier fra kjelleren/krypekjelleren. Foto 1. Bod, isolasjon Mycoteam as Telefon: / Telefax: E-post: Nettadresse: Postadresse: Postboks 5 Blindern, 0313 OSLO Besøksadresse: Forskningsveien 3 B Foretaksregisteret: NO IBAN: NO

2 2/6 Foto 2. Krypekjeller, isolasjon Foto 3. Krypekjeller, stubbloftsplate Resultat Tabell 1 viser resultatet av prøveanalysene. Tabell 1. Resultater av Materialprøveanalyse, Prøvenr Prøvested Prøvemateriale Resultater Kommentar 1 (81546:112135) Bod, 2.etg. Isolasjon Strålemuggsopper (Aspergillus sp.) - Rik vekst Kondensmuggsopper (Cladosporium sp.) - Moderat vekst Kjedekondensmuggsopper (Ulocladium sp.) - Sparsom forekomst av sporer Billeekskrementer Middekskrementer 2 (81547:112136) Krypekjeller Isolasjon Muggsopp (ulike arter) - Meget sparsom forekomst avsporer Ingen tegn til soppvekst 3 (81553:112137) Krypekjeller Stubbloftsplate Penselmuggsopper (Penicillium sp.) - Moderat vekst Muggsopp (uidentifisert) - Sparsom vekst Billeekskrementer Midd og middekskrementer Kan være smitte fra nærliggende materialer

3 3/6 Muggsopp kan opptre på tilnærmet samtlige materialer som utsettes for høy fuktighet enten som følge av direkte fuktpåvirkning/lekkasjer eller som følge av meget høy luftfuktighet. Det vil si at muggsoppene kan vokse på både organiske materialer (trematerialer, tekstiler, papp og lignende) og uorganiske materialer (betong, teglstein o.l.) hvor organiske materialer har blitt avsatt, eksempelvis støv og papirfiber. Soppene forårsaker vanligvis ikke nedbrytning (råtedannelse) i materialene de vokser på, men kan gi helsemessige plager for disponerte personer. Strålemuggsopper (Aspergillus sp.) forekommer ofte i forbindelse med fuktskader i bygninger, hovedsakelig kondensskader, eller i rom med forhøyet relativ luftfuktighet (RF). Fuktstrålemugg (Aspergillus versicolor) er en av de artene som hyppigst forekommer, og selv lave verdier kan være med på å indikere et fuktproblem i bygningen. Kondensmuggsopper (Cladosporium) er svært vanlig utendørs på dødt organisk materiale (planterester osv.). Sporer fra denne slekten forekommer derfor hyppig i luftanalyser særlig om sensommeren/høsten. Imidlertid kan kondensmuggsopparter også vokse innendørs i forbindelse med fuktskader, hvor det er vanlig å påvise dem i forbindelse med kondensskader på loft, kjølerom og soverom. Kjedekondensmuggsopper (Ulocladium) er en muggsopp som ofte forekommer på kondensflater i bygninger, særlig i områder hvor det er mangelfull luftutveksling. Kjedekondensmuggsopper kan produsere store mengder soppsporer, og det er ikke uvanlig at man merker en tydelig mugglukt som skyldes flyktige organiske stoffer som soppene produserer ved vekst. Veksten skjer som regel på overflaten av materialer, og kan der bli relativt kraftig slik at det oppstår en tydelig misfarging av overflaten. På grunn av at vekst kan opptre inn/bak tapetsjikt, bør infiserte overflater med tapet avdekkes og undersøkes videre. Penselmuggsopper (Penicillium) forekommer ofte i forbindelse med fuktskader i bygninger, spesielt etter lekkasje, men også ved andre typer oppfukting. Lave verdier av penselmuggsopper er på den annen side ikke uvanlig i inneluft i boliger uten skader da sporer deponert i støv over tid lett virvles opp under prøvetaking. Muggbiller (Corticariidae) er små biller som lever av sopp, spesielt muggsopp. De er blant de aller minste billene som finnes, mindre enn 2 mm, og er som regel brunaktige i farge. Muggbillene er vanlige blant råtnende plantedeler, i kompost og lignende. De kan være tallrike i forbindelse med muggsoppvekst i boliger, men gjør ingen skade i seg selv. Muggbillene vil forsvinne ved utbedring av fukt- og muggsoppskaden. Midd finnes normalt i alle boliger i større eller mindre mengder. Midd trives best ved 25 C og en relativ luftfuktighet fra 70 % og oppover. Det kan opptre ulike arter som lever i forskjellige økologiske nisjer. Enkelte arter lever av hudrester fra mennesker, mens andre er mer tilpasset til å spise muggsopp m.m. Det er særlig middekskrementer, som kan virvles opp som svevestøv, som fører til allergiske reaksjoner. Nasjonalt folkehelseinstitutt anbefaler når det gjelder muggsopp; «Eksponering for fuktskader eller muggsopp gir økt risiko for utvikling eller forverring av sykdom. Det foreligger imidlertid ikke kunnskapsgrunnlag for å sette en helsebasert, tallfestet norm for fukt eller muggsopp i innemiljøer. Vedvarende fukt og vekst av muggsopp på overflater innendørs og i bygningskonstruksjoner skal unngås. Tegn på risikoforhold er også mugglukt og hyppig forekommende kondens på overflater eller i konstruksjonen. Tidligere større fuktskader der materialer ikke er raskt uttørket, rengjort eller fjernet kan også utgjøre en helserisiko. Der slike forhold påvises skal de utbedres så raskt som mulig.». (Anbefalte faglige normer for inneklima, 2013).

4 4/6 Vurdering Det ble registrert vekst av muggsopp på to av de tre tilsendte prøvene. Muggsoppveksten registrert i første prøve (isolasjon) kan muligens skyldes kontaminering fra andre materialer som har ligget inntil isolasjonen. Årsaken til muggsoppforekomstene må kartlegges videre. Uansett årsak bør isolasjonen på dette prøvestedet byttes ut med ny isolasjon. Materialer som ikke kan rengjøres, og som er muggsoppskadet bør byttes ut med nye. Årsaken til muggsoppveksten, det vil si årsaken til at det har vært fuktig i konstruksjonen, må avklares på stedet dersom dette ikke er kjent. Det er opplyst at overflatevann trenger inn i bygningen. Dette bør man finne årsaken til, og videre utbedre. Man bør vurdere om dreneringen rundt huset bør bedres. Det er opplyst at det er det er rik forekomst av edderkopper i kjelleren. Dette indikerer høy luftfuktighet i rommet. Vi har mottatt fotografier fra kjelleren/kryperommet. Bildene viser at det kan være omfattende soppvekst her. Vi anbefaler at man sender inn prøver av trematerialene for analyse av eventuelle råtesoppskader. Krypekjellere er generelt utsatte for fukt- og soppskader. Skader i fuktutsatte krypekjellere har ofte et stort omfang, og det er generelt sett en stor fare for at muggsoppsporer og flyktige organiske stoffer som produseres av mikroorganismene i krypekjelleren lett føres med luftstrømmer via utettheter i bjelkelag og lignende til boligen over. Spredning av muggsoppsporer fra områder med etablert muggsoppvekst kan også foregå selv om en skade er tørr per i dag. Dette kan føre til en vesentlig negativ belastning av inneklimaet i boligrommene. Spredningen er som regel mest omfattende på den kalde tiden av året på grunn av undertrykk som oppstår i boliger der det fyres i peis eller vedovn samtidig som lufttilførselen gjennom ventiler er lav. For å unngå soppangrep i framtiden bør luftfuktigheten i krypkjelleren holdes på et lavt nivå. Tiltak for å oppnå dette kan være å åpne ventiler, fuktsikre rommet mot grunnen, legge/kontrollere utvending fuktsikring av grunnmuren og sjekke at dreneringssystemet rundt huset virker tilfredsstillende. På sommeren kan uteluften til tider være spesielt varm og fuktig. Hvis store mengder varm, fuktig uteluft dras inn i en kjøligere kjeller/kryperom, er risikoen stor for kondensering og eventuelt påfølgende soppvekst på kalde flater (såkalt sommerkondens ). Det kan derfor være en fordel å stenge ventilene i perioder med høy utetemperatur og luftfuktighet om sommeren. Det er meget vanskelig å forutsi fuktsituasjonen i den enkelte krypekjeller da kun små endringer kan gi skader. Vi anbefaler derfor at slike konstruksjoner holdes under jevnlig oppsikt i tiden etter at eventuelle tiltak er gjennomført. Gulvet i kryperommet kan fuktsikres ved for eksempel å legge en plastfolie på grunnen. Plastfolien legges ut for å hindre fordampning fra grunnen. Rydd grunnen i kryperommet for alt organisk avfall og avrett om nødvendig med f.eks. sand, grus eller Lecakuler. Der grunnen i kryperommet ligger under utvendig terreng, bør avrettingen sørge for at det blir fall mot ringmur eller mot en sentralt plassert renne (drensgrøft) hvor vann kan få avløp. Legg folien med god overlapp i skjøtene. Danner det seg likevel punkter hvor eventuelt inntrengende vann kan samle seg, må plastfolien perforeres slik at vannet kan dreneres ned. Avslutt folien ca. 10 cm fra ringmuren slik at eventuelt kondensvann fra ringmuren eller overflatevann som trenger inn kan dreneres ned. Generelle anbefalinger ved utbedring av muggsoppskader Når man arbeider med muggsoppskader må man sikre at utførende personell og tilstøtende brukere/lokaler sikres mot unormal eksponering overfor muggsoppsporer. Ved avdekking/riving av muggsoppinfiserte materialer frigjøres store mengder muggsoppsporer som det er uheldig å puste inn. De som utfører riving/saneringsarbeidet anbefales derfor å benytte egnet verneutstyr (støvmaske/friskluftmaske) under arbeidet.

5 5/6 For å beskytte tilstøtende rom/bygningsdeler bør dører/åpninger tettes med bygningsplast eller tape. Ved utbedring av større skader bør man montere en avtrekksvifte som skaper undertrykk i det aktuelle rommet slik at muggsoppinfisert luft føres ut av bygningen og dermed ikke inn i tilstøtende boligrom. Infiserte materialer som skal fraktes ut fra bygningen gjennom rene lokaler bør legges i forseglet emballasje, f.eks. søppelsekker som lukkes og tapes. Utbedring må generelt sett skje på følgende måte: Fuktkilde fjernes/skadeårsak kartlegges. Sikring av tilstøtende lokaler/områder. Avdekk samtlige skader. Fjern samtlige muggsoppinfiserte materialer som lett lar seg fjerne (gips, sponplater, tapet og lignende). Materialer som beholdes (treverk, murverk og lignende) må rengjøres grundig ved en egnet manuell rengjøring (vask, støvsuging, sliping eller pussing). Ved større skader bør man bruke støvsuger med HEPA-filter eller tilsvarende filter som har evnen til å samle opp mikroskopiske muggsoppsporer og støvpartikler. Bruk av soppdrepende kjemikalier alene er ikke en akseptabel saneringsmetode. Fuktige materialer tørkes. Byggestøv, også på tilstøtende flater (vegger, reoler, tak og lignende), fjernes ved generell vask. Rengjorte materialer kontrolleres. Nye konstruksjoner bygges opp. Helsemessige reaksjoner på muggsoppeksponering Det er meget vanskelig å vurdere individuelle tålegrenser overfor forskjellige mikroorganismer (muggsopp, bakterier, gjærsopp etc.) og stoffene disse organismene kan avgi til inneluften: sporer, gasser eller toksiner (giftstoffer). Det er kjent at enkelte personer kan reagere på svært lave verdier, hvor andre ikke har noen form for helsemessige plager. Derfor ønsker man en situasjon hvor man ikke utsettes for en unormal forekomst av muggsopp. Dette betyr at man aksepterer en normal forekomst/deponering på grunn av tilførsel av muggsoppsporer som normalt finnes i uteluften. Normalt renhold vil holde disse verdiene på et akseptabelt nivå. Forskning har vist at det er sammenheng mellom fuktskadete hus og økt hyppighet av helseplager (slimhinneirritasjoner, allergier, leddsmerter etc.) hos beboere. Særlig gjelder dette barn som har lavere toleransenivåer når det gjelder sporer/stoffer fra fuktskader/muggsoppskader. Videre vurderinger av helsemessige reaksjoner i enkeltstående tilfeller bør utføres av medisinsk personell.

6 6/6 Ta gjerne kontakt om det skulle være spørsmål til denne rapporten eller ønske om ytterligere bistand i form av en befaring. Med vennlig hilsen Mycoteam as Ole Erik Carlson Avdelingsleder inneklima Kristine Rolland Behn Seniorrådgiver Vedlegg: Faktablad om muggsopp.

7 Forskningsveien 3B Postboks 5 Blindern 0313 Oslo Telefon: E-post: Muggsopp Muggsopp danner grønne, svarte eller gule belegg på fuktutsatte bygningsmaterialer. Muggsopp gir ofte en ubehagelig lukt, såkalt "kjellerlukt". Muggsopp er hurtigvoksende sopper som ikke bryter ned treverk, men som kan gi misfarging, lukt og helseproblemer. De forekommer naturlig på nær sagt alle typer fuktige, organiske materialer, slik som blader, pinner, jord o.l. Muggsopp og andre sopp formerer seg ved sporer. Dette er små spredningsenheter som lett virvles opp i luften, og luft som ikke er veldig godt filtrert vil alltid inneholde soppsporer. Gjennomsnittlig er det færre soppsporer innendørs enn ute med mindre det forekommer soppvekst inne. Mengde og type av soppsporer i luft varierer sterkt med årstiden. Mange muggsopper er svært nøysomme med tanke på næring. Dersom fuktigheten er høy nok, vil muggsopp kunne etablere seg og vokse på de fleste organiske materialer - enten det er bygningsmaterialer eller papirrester, sagflis, støv o.l. Årsaken til muggvekst inne er som regel kondens, høy luftfuktighet på grunn av utilstrekkelig ventilasjon, vann som trenger inn gjennom gulv eller vegg, lekkasje fra rør eller tekniske installasjoner, oppfukting av materialer før eller under bygging, eller manglende uttørking etter bygging. Mennesker som utsettes for muggsopp kan reagere med ubehag eller sykdom. Man vet at allergi, ulike luftveisproblemer, irriterte øyne, unormal tretthet og en del andre symptomer kan ha sammenheng med vekst av mugg og andre mikroorganismer. Det er stor variasjon fra person til person hvor mye man "tåler". Det er viktig å være klar over at mange innemiljøproblemer kan oppleves på omtrent samme måte. Fuktighet i bygninger kan også føre til økt avgassing fra materialer, og økt forekomst av midd (midd beiter på muggsopp). Midd er også en viktig kilde til allergiframkallende stoffer. Muggvekst i tak som følge av lekkasjer.

8 Muggsopp Behandling: Årsaken til muggveksten må fjernes. I de fleste tilfeller gjelder det å stanse fukttilgangen og fjerne fuktigheten. Fordi også døde soppsporer kan inneholde allergiframkallende og giftige stoffer, er det ikke tilstrekkelig kun å drepe soppen med kjemikalier. Områder som har blitt forurenset av mikroorganismene under utbedringsarbeid o.l. skal rengjøres grundig. Mest mulig av muggsoppangrepet fjernes fysisk, enten ved utskifting av materialer eller ved grundig rengjøring. Større angrep og angrep som er vanskelig tilgjengelige, saneres som regel ved at konstruksjonen avdekkes og alt angrepet materiale fjernes. Porøse materialer (isolasjon, gipsplater, trefiberplater, sponplater) og lett demonterbare materialer fjernes, mens permanente konstruksjoner kan gis en mekanisk (sliping/høvling) rengjøring etterfulgt av en desinfiserende vask (5% klorin-oppløsning; dvs handelsvare blandet med 19 deler vann). Behandling med kjemikalier anbefales vanligvis ikke. Ved håndtering av muggsoppinfiserte materialer bør egnet åndedrettsvern benyttes som for eksempel støvmaske eller friskluftsmaske. Lukt- og allergiproblemer kan være vanskelig å bli kvitt uten omfattende utbedringsarbeider. Lukt kan fjernes ved å ozonbehandle de angrepne områdene etter at vekst av muggsopp og skadete materialer er fjernet. Muggvekst på vekstmedium. Muggvekst som en følge av kondensering av varm, fuktig luft på kalde flater. Faktabladversjon av 08.01

Reinveien 9B - muggsopp

Reinveien 9B - muggsopp Vår saksbehandler: Marianne Berdal Telefon dir.: 919 16 599 E-post: mbe@mycoteam.no Peab - Raaen Entreprenør A/S v/ Ernst Jørgensen Postboks 720 N-3196 Horten Dato: 31. mai 2013 Vår ref: 201305228 Deres

Detaljer

Kirkeveien 161 oppfølgende inspeksjon i fuktutsatte områder

Kirkeveien 161 oppfølgende inspeksjon i fuktutsatte områder Mycoteam as Vår saksbehandler: Ole Martin Stensli Telefon dir.: 977 63 69 E-post: oms@mycoteam.no Omsorgsbygg Oslo KF Postboks 2773 Solli N-020 OSLO Dato: 9. januar 204 Vår ref: 204008 Deres ref: Kirkeveien

Detaljer

Muggsopp. Livssyklus - Muggsopp. Fag STE 6228 Innemiljø

Muggsopp. Livssyklus - Muggsopp. Fag STE 6228 Innemiljø Muggsopp Fag STE 6228 Innemiljø Livssyklus - Muggsopp Sporer er soppens formeringsenheter, Hyfer er mikroskopisk tynne tråder Mycel et sammenhengende nett av hyfer. Muggsopper er hurtigvoksende sopper

Detaljer

Analyse innsendte prøver OPPDRAGSGIVER. Eriksen Kurs AS OPPDRAGSGIVERS REF. Skjeilia 5 FORFATTER(E)

Analyse innsendte prøver OPPDRAGSGIVER. Eriksen Kurs AS OPPDRAGSGIVERS REF. Skjeilia 5 FORFATTER(E) TESTRAPPORT TITTEL Thelma AS Postadresse: Postboks 170, Sluppen 7435 Trondheim Besøksadresse: Sluppenveien 10 Telefon: 73 87 78 00 Telefax: 73 87 78 01 Org.nr: 981 92 273 Analyse innsendte prøver OPPDRAGSGIVER

Detaljer

Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Bargo- ja birasmedisiina ossodat

Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Bargo- ja birasmedisiina ossodat Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Bargo- ja birasmedisiina ossodat Fuktskader i bygninger, helse og tiltak Kvalitet Trygghet Respekt Omsorg Generell informasjon Helseeffekter Det er vist at fuktig innemiljø,

Detaljer

Undelstadveien 88C vurdering av muggsopp på tak og fare for spredning av muggsoppsporer til inneklimaet.

Undelstadveien 88C vurdering av muggsopp på tak og fare for spredning av muggsoppsporer til inneklimaet. Vår saksbehandler: Christiane Skogli Telefon dir.: 922 34 879 E-post: chr@mycoteam.no OPAK AS v/ Jan Skau Postboks 128 Skøyen N-0212 Oslo Dato: 11. september 2015 Vår ref: 201508248 Deres ref: Undelstadveien

Detaljer

Holmen renseanlegg Inspeksjon vedrørende muggsoppog/eller

Holmen renseanlegg Inspeksjon vedrørende muggsoppog/eller Vår saksbehandler: Ole Martin Stensli Telefon: 22 96 57 40 E-post: Ole.Martin.Stensli@Mycoteam.no 1/7 Multiconsult AS v/ann Kristin Steffensen Postboks 265 Skøyen 0213 Oslo Dato: 24.04.03 Vår ref.: 200303043/523/1/OMS

Detaljer

Huseby leir, befalsforlegningene gjenværende observasjoner i hus 3

Huseby leir, befalsforlegningene gjenværende observasjoner i hus 3 Mycoteam as Vår saksbehandler: Mari Sand Sivertsen Telefon dir.: 905 32 965 E-post: mss@mycoteam.no Bygge Råd AS v/ Arne Joar Haugen Postboks 98 N-2301 Hamar Dato: 18. november 2011 Vår ref: 201108057

Detaljer

De «snille muggsoppskadene»

De «snille muggsoppskadene» De «snille muggsoppskadene» Ole Erik Carlson, Avd. leder inneklima Mycoteam as www.mycoteam.no «Snille» skader - innhold Hva vet man om fukt- og muggsoppskader? Hva er en «snill» skade? Hvordan vurderer

Detaljer

Nordland Fjernhjelpleir - Undervisningsbygget 8646 KORGEN

Nordland Fjernhjelpleir - Undervisningsbygget 8646 KORGEN Kunde: Din Labpartner HEMNES KOMMUNE Molab as, 8607 Mo i Rana Telefon: 75 13 63 50 Besøksadr. Mo i Rana: Mo Industripark Besøksadr. Oslo: Kjelsåsveien. 174 Besøksadr. Glomfjord: Ørnesvn. 3 Besøksadr. Porsgrunn:

Detaljer

Åsgård skole logging av CO2 og luftprøver med tanke på muggsoppsporer i utvalgte rom.

Åsgård skole logging av CO2 og luftprøver med tanke på muggsoppsporer i utvalgte rom. Vår saksbehandler: Christiane Skogli Telefon dir.: 922 34 879 E-post: chr@mycoteam.no Ås Kommune v/ Vidar Sørensen Postboks 195 1431 ÅS Dato: 9. oktober 2014 Vår ref: 201409127 Deres ref: Åsgård skole

Detaljer

Drywood Test av overflatebegroing

Drywood Test av overflatebegroing Vår saksbehandler: Cathrine M. Whist Telefon dir.: 9 0 09 E-post: cmw@mycoteam.no DRYWOOD Norge as v/ Kenneth Ervik Kilengaten 8 B N-7 Tønsberg Dato: 4. mai 0 Vår ref: 04 Drywood Test av overflatebegroing

Detaljer

Nytt om mikrobiologi De «snille skadene»

Nytt om mikrobiologi De «snille skadene» Nytt om mikrobiologi De «snille skadene» Johan Mattsson, fagsjef i Mycoteam as www.mycoteam.no «Snille» skader - innhold Hva vet man om fukt- og muggsoppskader? Hva er en «snill» skade? Hvordan vurderer

Detaljer

Klemetsrudhallen, Lofsrudveien 6 luftprøver i fjellhall

Klemetsrudhallen, Lofsrudveien 6 luftprøver i fjellhall Vår saksbehandler: Christiane Skogli Telefon dir.: 922 34 879 E-post: chr@mycoteam.no Ateam Inneklimaservice AS v/ Øyvind Andersen Tvetenveien 0671 Oslo Dato: 6. desember 2013 Vår ref: 201311192 Deres

Detaljer

Sofiemyrtoppen skole, avd. Sofiemyr Muggsopp i inneluft

Sofiemyrtoppen skole, avd. Sofiemyr Muggsopp i inneluft Mycoteam as Vår saksbehandler: Kristine Rolland Behn Telefon dir.: 464 15 622 E-post: krb@mycoteam.no Follo Bedriftshelsetjeneste v/ Trond Sørensen Johan K. Schankes vei 1-140 ÅS Dato: 27. februar 201

Detaljer

IKA Kongsberg, Frogs vei 48 - Muggsopp i inneluft

IKA Kongsberg, Frogs vei 48 - Muggsopp i inneluft Mycoteam as Vår saksbehandler: Kristine Rolland Behn Telefon dir.: 464 15 622 E-post: krb@mycoteam.no IKA Kongsberg IKS v/ Vibeke Hammerhaug Frogs vei 48 611 KONGSBERG Dato: 28. mai 2015 Vår ref: 201505106

Detaljer

Nordland fjernhjelpleir, undervisningsbygget - Måling av muggsopp i inneluft

Nordland fjernhjelpleir, undervisningsbygget - Måling av muggsopp i inneluft Mycoteam as Vår saksbehandler: Cathrine M. Whist Telefon dir.: 952 05 093 E-post: cmw@mycoteam.no Molab as v/ Tone Gardsjord Postboks 611 8607 MO I RANA Dato: 30. mai 2012 Vår ref: 201205191 Deres ref:

Detaljer

Innledning Molab as utførte 19. juli 2012 en muggsoppundersøkelse ved Sagatun Helse og Sosialsenter.

Innledning Molab as utførte 19. juli 2012 en muggsoppundersøkelse ved Sagatun Helse og Sosialsenter. Kunde: Din Labpartner FAUSKE KOMMUNE Att: Gunn Zakariassen POSTBOKS 84 Molab as, 8607 Mo i Rana Telefon: 75 13 63 50 Besøksadr. Mo i Rana: Mo Industripark Besøksadr. Oslo: Kjelsåsveien. 174 Besøksadr.

Detaljer

Laskestad skole Muggsoppsporer i inneluft

Laskestad skole Muggsoppsporer i inneluft Mycoteam as Vår saksbehandler: Malin Siljedal Telefon dir.: 469 1 77 E-post: mks@mycoteam.no Steigen kommune v/ Kari Lynum Rådhuset 828 LEINESFJORD Dato: 6. januar 2014 Vår ref: 2011205 Laskestad skole

Detaljer

Folkehelsas normer for inneklima Hva sier de om fukt og muggsopp og hva betyr det i praksis? Rune Becher

Folkehelsas normer for inneklima Hva sier de om fukt og muggsopp og hva betyr det i praksis? Rune Becher Folkehelsas normer for inneklima Hva sier de om fukt og muggsopp og hva betyr det i praksis? Rune Becher For å sette helsebaserte faglige normer eller anbefalinger for inneklimaparametere må vi vite mest

Detaljer

Muggsopp. - kartlegging, tolkning og tiltak. Truls Bie Seniorrådgiver/mykolog/yrkeshygieniker, Mycoteam AS

Muggsopp. - kartlegging, tolkning og tiltak. Truls Bie Seniorrådgiver/mykolog/yrkeshygieniker, Mycoteam AS Muggsopp - kartlegging, tolkning og tiltak Truls Bie Seniorrådgiver/mykolog/yrkeshygieniker, Mycoteam AS Rådgivere innen fukt, inneklima og bygningsbiologi www.mycoteam.no Hva er muggsopp? En stor gruppe

Detaljer

Tiltak mot soppskader

Tiltak mot soppskader Tiltak mot soppskader Johan Mattsson Konsulenter innen sopp- og insektspørsmål. Biologiske bygningsskader. Hva er en skade? Er det nødvendig med tiltak? Hvilke tiltak er aktuelle? Har tiltakene ønsket

Detaljer

Årets 5 viktigste nyheter om fukt og fuktskader

Årets 5 viktigste nyheter om fukt og fuktskader Sverre Holøs, Årets 5 viktigste nyheter om fukt og fuktskader Nasjonalt Fuktseminar 2014 1 Viktige saker som ikke nådde helt opp: 2 Så over til de 5 viktigste sakene 3 Juryen (dvs. jeg!) mener at denne

Detaljer

Molab as, 8607 Mo i Rana. Prosjekt.Rapport referanse: Inneklima. Ravnåmo I Gardsjord

Molab as, 8607 Mo i Rana. Prosjekt.Rapport referanse: Inneklima. Ravnåmo I Gardsjord '.., Molab as Din Labpartner Kunde: FAUSKE KOMMUNE Att: Gunn Zakariassen POSTBOKS 84 8201 FAUSKE Rev. Nr.: Kundens bestillngsnr.l ref.: Utført av: o Molab as, 8607 Mo i Rana Telefon: 75 13 63 50 Besøksadr.

Detaljer

Mycoteam as Vår saksbehandler: Maria Nunez Telefon dir.: 464 23 235 E-post: mnu@mycoteam.no Polygon Trondheim v/vinjes Transport A/S v/ Rolf Erdal Østre Rosten 98B N-7075 Tiller Dato: 14. februar 2013

Detaljer

Prøvemetoder ved fuktskader - Hvilke finnes og hva prøver de å si noe om?

Prøvemetoder ved fuktskader - Hvilke finnes og hva prøver de å si noe om? Prøvemetoder ved fuktskader - Hvilke finnes og hva prøver de å si noe om? Ingeborg Bjorvand Engh, Ph. D. Seniorrådgiver Mycoteam as www.mycoteam.no 14.04.2016 2 14.04.2016 4 Livssyklus for muggsopp Sporeproduksjon

Detaljer

Værøy skole Måling av muggsopp i inneluft

Værøy skole Måling av muggsopp i inneluft Mycoteam as Vår saksbehandler: Cathrine M. Whist Telefon dir.: 952 05 09 E-post: cmw@mycoteam.no Molab as v/ Tone Gardsjord Postboks 611 8607 MO I RANA Dato: 24. oktober 2011 Vår ref: 201110125 Deres ref:

Detaljer

Tveten Gård hovedbygning - fuktlogging

Tveten Gård hovedbygning - fuktlogging Vår saksbehandler: Kolbjørn Mohn Jenssen Telefon dir.: 915 36 246 E-post: kmj@mycoteam.no Oslo Kommune, Kulturetaten v/stian Støle Pb 1453 Vika 0116 OSLO Dato: 18. august 2014 Vår ref: 201403169 Deres

Detaljer

Oldenveien 21 undersøkelse av fukt og råteskader i hus

Oldenveien 21 undersøkelse av fukt og råteskader i hus Mycoteam as Vår saksbehandler: Trygve Devold Kjellsen Telefon dir.: 920 64 327 E-post: tdk@rnycoteam.no (11 MYCO TEAM Frode Ma ndal Oldenveien 21 7168 Lysøysundet Dato: 4. september 2015 Vår ref: 201508198

Detaljer

Deres ref.: Jan O. Strandheim Vår ref.: Pål Ivarsøy Dato:

Deres ref.: Jan O. Strandheim Vår ref.: Pål Ivarsøy Dato: Bergen Kommune Etat for eiendom Postboks 7700 5020 Bergen Deres ref.: Jan O. Strandheim Vår ref.: Pål Ivarsøy Dato: 18032013 Ressursnr. 34018 Ordrenr. 1024251 Vi viser til vår inneklimaundersøkelse 08032013

Detaljer

Rapport: Fuktskadekontroll m/ prøvetaking

Rapport: Fuktskadekontroll m/ prøvetaking 1 av 6 Rapport: Fuktskadekontroll m/ prøvetaking Dato for kontroll: 16.2.2009 Grunnkontroll: Underetasje i Grendehus og Sirius bygg. Kunde: kundenr.. Vestby kommune 100200 Fakturaadresse Vestby kommune

Detaljer

Linaaegården (Rådhusgata 10) - soppinspeksjon

Linaaegården (Rådhusgata 10) - soppinspeksjon Vår saksbehandler: Tage Rolén Telefon dir.: 481 47 021 E-post: tro@mycoteam.no Fortidsminneforeningen Avd Vestfold Ragnar Kristensen Farmandsveien 30 3110 Tønsberg Dato: 18. mai 2011 Vår ref: 201105035

Detaljer

Hvorfor og hvordan reduserer vi soppangrep i flisbrensel?

Hvorfor og hvordan reduserer vi soppangrep i flisbrensel? Hvorfor og hvordan reduserer vi soppangrep i flisbrensel? Johan Mattsson Biolog og fagsjef i Mycoteam www.mycoteam.no www.nordiske.no www.boarding.no www.oa.no www.granenu.no 2 Mycoteam as Norges ledende

Detaljer

Ytre Namdal vicleregående skole

Ytre Namdal vicleregående skole Aud Lindseth Fra: Roy Harald Ottesen Sendt: 16. november 2011 17:29 Til: Aud Lindseth Emne: VS: Rapport fra PreBio Vedlegg: Ytre namdal fagskole 1611.doc Fra: Marit Flak Stovner mailto:mant-flak.stovner

Detaljer

Rapport: Fuktskadekontroll m/ prøvetaking.

Rapport: Fuktskadekontroll m/ prøvetaking. 1 av Rapport: Fuktskadekontroll m/ prøvetaking. Dato for kontroll: 18-19.2.2009 Grunnkontroll: av 3 stk. bygninger. Kunde: kundenr.. Vestby kommune 1002000 Fakturaadresse Vestby kommune Eiendomsavdelingen

Detaljer

Gjerdrum Barneskole Kontroll av fukt og lekkasjer i yttervegger, Østfløya

Gjerdrum Barneskole Kontroll av fukt og lekkasjer i yttervegger, Østfløya Vår saksbehandler: Ingeborg Bjorvand Engh Telefon dir.: 959 99 153 E-post: ibe@mycoteam.no Gjerdrum kommune Vidar Grøtan Postboks 10 N-2024 Gjerdrum Dato: 28. mars 2014 Vår ref: 201401072 Deres ref: Gjerdrum

Detaljer

2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF

2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF 2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Denne undervisningen skal handle om det som er i lufta på arbeidsplasser i fiskerinæringen. Nærmere bestemt den landbaserte

Detaljer

med diffuse symptomer Mycoteam AS

med diffuse symptomer Mycoteam AS Kartlegging og forståelse av skader med diffuse symptomer John Einar Thommesen Mycoteam AS 1 Prinsipp ved skadehåndtering 2 Symptomer: 1. Klare og tydelige 2. Diffuse og utydelige Hvordan gjøre de riktige

Detaljer

Nye krav ved vannskader og fuktmålinger Konsekvenser for skadehåndtering og oppgjør. Sverre Holøs, Kolbjørn Mohn Jenssen og Johan Mattsson

Nye krav ved vannskader og fuktmålinger Konsekvenser for skadehåndtering og oppgjør. Sverre Holøs, Kolbjørn Mohn Jenssen og Johan Mattsson Nye krav ved vannskader og fuktmålinger Konsekvenser for skadehåndtering og oppgjør. Sverre Holøs, Kolbjørn Mohn Jenssen og Johan Mattsson Nye krav og forventinger Offentlige Anbefalte faglige normer Kommersielle

Detaljer

Måling av viktige inneklimafaktorer. Fagsjef i Mycoteam AS

Måling av viktige inneklimafaktorer. Fagsjef i Mycoteam AS Måling av viktige inneklimafaktorer Johan Mattsson Fagsjef i Mycoteam AS Måling av viktige inneklimafaktorer - Hvordan ta fakta ut av løse luften? Johan Mattsson Fagsjef i Mycoteam AS Måling av viktige

Detaljer

Informasjonsmøte 1.november 2012

Informasjonsmøte 1.november 2012 Stokka i Stavanger Informasjonsmøte 1.november 2012 Informasjonsmøtet er ment som informasjon til beboerne fra det SBBL og styret har utredet av saker innen fukt i kjellerne og lekkasje fra takene. Dette

Detaljer

Norsk Forum for Bedre Innemiljø for Barn. forebygge og utbedre fuktskader i boligen

Norsk Forum for Bedre Innemiljø for Barn. forebygge og utbedre fuktskader i boligen Norsk Forum for Bedre Innemiljø for Barn g o d e r å d o m Å forebygge og utbedre fuktskader i boligen En prøve med Mycotape viser at muggsoppen Stachybotrys chartarum vokser på gipsplate som er vannskadet.

Detaljer

WEB-kurs i vannskadehåndtering Fagsjef Johan Mattsson Johan Mattsson

WEB-kurs i vannskadehåndtering Fagsjef Johan Mattsson Johan Mattsson WEB-kurs i vannskadehåndtering Fagsjef Johan Mattsson Johan Mattsson Fagsjef i Mycoteam as Innhold Bakgrunn Prosedyrer Registrering Kartlegging Fuktmåling Muggsoppundersøkelse Utbedring Etterkontroll Dokumentasjon

Detaljer

0 07.05.2015 Utsendt til oppdragsgiver SK TSN TSN REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

0 07.05.2015 Utsendt til oppdragsgiver SK TSN TSN REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV NOTAT OPPDRAG Eiganes skole Inneklimavurderinger DOKUMENTKODE 217661 RIBfy NOT 002 EMNE Fukt og muggsoppkartlegging TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Stavanger Eiendom OPPDRAGSLEDER Svein Kyllingstad

Detaljer

Fukt- og muggsoppskader i utleieobjekter Årsaker, dokumentasjon, og utbedring

Fukt- og muggsoppskader i utleieobjekter Årsaker, dokumentasjon, og utbedring Fukt- og muggsoppskader i utleieobjekter Årsaker, dokumentasjon, og utbedring Maria Nunez, Ole Erik Carlson, Johan Mattsson Mycoteam as, 2011 2/12 Innhold 1. INNLEDNING...3 Fukt påvirker helse og miljø...

Detaljer

UiO MN adm. 2. + 3. etg Fysikkbygget - analyserapport, støvsammensetning

UiO MN adm. 2. + 3. etg Fysikkbygget - analyserapport, støvsammensetning Mycoteam as Vår saksbehandler: Marianne Berdal Telefon dir.: 919 16 599 E-post: mbe@mycoteam.no Universitetet i Oslo, Enhet for bedriftshelsetjenesten v/ Knut Andresen Postboks 1071, Blindern 0316 OSLO

Detaljer

Storebø skule Muggsoppsporer i inneluft

Storebø skule Muggsoppsporer i inneluft Mycoteam as Vår saksbehandler: Malin Siljedal Telefon dir.: 469 1 77 E-post: malin@mycoteam.no Haugaland HMS v/ Jens S. Opedal Postboks 62 5401 Stord Dato: 16. oktober 2014 Vår ref: 201409284 Deres ref:

Detaljer

Inneklimafaktorer. -er lufthastigheten i ventilasjonskanalen for stor?

Inneklimafaktorer. -er lufthastigheten i ventilasjonskanalen for stor? Yrkeshygieniker ved SAGA BHT får innspill om symptomer/plager som ansatte har i innemiljøet. Dette gir grunnlag for hva man bør kartlegge i lokalene, og videre hvilke tiltak som kan vurderes. Listen nedenfor

Detaljer

Veien til en solid og trygg grunnmur med tørr, varm kjeller

Veien til en solid og trygg grunnmur med tørr, varm kjeller GRUNNMUR GUIDEN Veien til en solid og trygg grunnmur med tørr, varm kjeller HVORFOR GRUNNMUR? Alle bygg trenger et fundament som trygt overfører vekten av bygget til grunnen. Fundamentet skal utformes

Detaljer

Gjerdrum Barneskole - vurd ering av inneklim a / muggsopp

Gjerdrum Barneskole - vurd ering av inneklim a / muggsopp ycoteam as Vår saksbehandler: Ingeborg Bjorvand Engh Telefon dir.: 959 99 153 E-post: ibe@mycoteam.no Gjerdrum kommune Vidar Grøtan Postboks 10 N-2024 Gjerdrum Dato: 7. mars 2014 Vår ref: 201401072 Deres

Detaljer

Friskmelding etter skade

Friskmelding etter skade Friskmelding av huset etter vannskaden Fagsjef Johan Mattsson Konsulenter innen sopp- og insektspørsmål. Biologiske bygningsskader. Mycoteam as Først en liten kommentar til ettertanke 1 år 1974 år 1980

Detaljer

godt inneklima i boligen

godt inneklima i boligen g o d e r å d o m godt inneklima i boligen Norsk Forum for Bedre Innemiljø for Barn Innhold Forord 4 Barns helse og trivsel i boligen 5 Hva kjennetegner et dårlig inneklima i boligen? 7 Hva kan du gjøre

Detaljer

Gamle Molde Kretsfengsel inspeksjon av bygning A og B

Gamle Molde Kretsfengsel inspeksjon av bygning A og B Mycoteam as Vår saksbehandler: Ole Martin Stensli Telefon: 22 96 57 40 E-post: oms@mycoteam.no Molde Kommune, Eiendomsavdelingen V/Bjørn Halstensen Rådhusplassen 1 N-6413 Molde Dato: 28. januar 2007 Vår

Detaljer

Status på årets bygninger fukttekniske utfordringer i dagens byggeteknikk

Status på årets bygninger fukttekniske utfordringer i dagens byggeteknikk Status på årets bygninger fukttekniske utfordringer i dagens byggeteknikk Peter Blom, SINTEF Byggforsk Peter.blom@sintef.no www.sintef.no Innledning Stadig bedre varmeisolerte bygningsdeler er viktige

Detaljer

Kartlegging av Inneklima

Kartlegging av Inneklima Kommunehuset i Leirfjord Kommune v/ Asle Skog Leland 8890 Leirfjord kopi: Britt Jonassen Stamina Helse AS, avd. Helgeland Postboks 156 8801 Sandnessjøen Tlf: 02442 / 977 37 352 www.stamina.no Kartlegging

Detaljer

Kontroll av råtesoppskader i fundamenter under bolighus

Kontroll av råtesoppskader i fundamenter under bolighus Mycoteam as Vår saksbehandler: Mari Sand Sivertsen Telefon dir.: 905 32 965 E-post: mss@mycoteam.no Longyearbyen Lokalstyre v/ Morten Langerud Postboks 350 9171 LONGYEARBYEN Dato: 26. november 2012 Vår

Detaljer

Er norske barnehager fulle av sopp? -tolkning av analyseresultater

Er norske barnehager fulle av sopp? -tolkning av analyseresultater Er norske barnehager fulle av sopp? -tolkning av analyseresultater Mari Sand Austigard, Ph. D Seniorrådgiver Mycoteam as www.mycoteam.no Er norske barnehager fulle av sopp? -tolkning av analyseresultater

Detaljer

Norsk Muggsopp & Bakteriekontroll

Norsk Muggsopp & Bakteriekontroll Avd. Midt-Norge Rapport PRØVETAKING Å Skole Stensveien 5 Meldal Kirkveien 10 7350 Buvika Mob +47 922 37907 Org.nr. 986 398 384 mva. G. NR: Ikke oppgitt/ B. NR: Ikke oppgitt Bestilt av: Meldal Kommune v/

Detaljer

Fukt i kompakte tak Resultater fra en feltundersøkelse

Fukt i kompakte tak Resultater fra en feltundersøkelse Fukt i kompakte tak Resultater fra en feltundersøkelse Norsk bygningsfysikkdag 2007 Knut Noreng 1 Fukt i kompakte tak Feltundersøkelse med observasjoner og målinger Kompakte tak der fukt har kommet inn

Detaljer

Termografi og tetthetskontroll

Termografi og tetthetskontroll Presentasjon 3. november 2009 Først litt om NHS og meg selv; NHS ble startet opp i 1995 Vi har spesialisert oss på det navnet tilsier, Husinspeksjoner og Skadetakster Jeg har jobbet som takstmann i ca

Detaljer

Varmelekkasjer-termografi

Varmelekkasjer-termografi Presentasjon 10. mars 2009 Presentasjonen er delt inn i 2 deler; Hva vi ser etter ved tetthetsmålinger og byggtermografering Hva vi kan bruke termografi til som et godt verktøy ved drift / vedlikehold

Detaljer

Lunner ungdomsskole - garderober (201203244) april.2012

Lunner ungdomsskole - garderober (201203244) april.2012 Lunner ungdomsskole - garderober (201203244) april.2012 Lunner ungdomsskole - garderober (201203244) Oppdragsgiver: Lunner Kommune v/ Arne Trøhaugen Prosjekt nr.: 201203244 Prøvetaker: Lunner Kommune v/

Detaljer

Fagmiljøer innen inneklima har satt et kritisk søkelys på bruk av gipsplater i våtrom.

Fagmiljøer innen inneklima har satt et kritisk søkelys på bruk av gipsplater i våtrom. Side 1 av 5 informerer Nr 4-2002 Gipsplater i våtrom - er bruk av plater en risiko for innemiljøet? Av Arne Nesje, SINTEF / Byggkeramikkforeningen Fagmiljøer innen inneklima har satt et kritisk søkelys

Detaljer

Ventilasjonsløsninger til glede eller sorg..

Ventilasjonsløsninger til glede eller sorg.. Ventilasjonsløsninger til glede eller sorg.. Innemiljø 09 17. 18. juni 2009 Generalsekretær, Geir Endregard Astma, allergi o.l er et stort problem Hvert femte barn i Oslo utvikler astma før de er ti år.

Detaljer

Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Tiltak besluttet 05.04.2016 Avsluttet

Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Tiltak besluttet 05.04.2016 Avsluttet ID 296 Status Dato Risikoområde HMS Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Ansvarlig Tiltak besluttet 05.04.2016 Avsluttet Risikovurdering med fokus på inneklima

Detaljer

Strengere krav til isolasjon og tetthetkonsekvenser for fuktsikring av. konstruksjoner?

Strengere krav til isolasjon og tetthetkonsekvenser for fuktsikring av. konstruksjoner? Dagens og fremtidens bygninger Arkitektur, Energi og Miljø Strengere krav til isolasjon og tetthetkonsekvenser for fuktsikring av konstruksjoner? Siv. ing. Trond Bøhlerengen, SINTEF Byggforsk Kursdagene

Detaljer

Litt informasjon. Fukt kan føre til helseplager! Større avgassinger fra materialer

Litt informasjon. Fukt kan føre til helseplager! Større avgassinger fra materialer Litt informasjon Fukt kan føre til helseplager! - Mennesker som bor i boliger med fuktproblemer og mugg har en langt høyere risiko enn andre for å pådra seg luftveisinfeksjoner, allergier og andre liknende

Detaljer

Lunner ungdomsskole - hovedrapport (201203244) april.2012

Lunner ungdomsskole - hovedrapport (201203244) april.2012 Lunner ungdomsskole - hovedrapport (20203244) april.202 Lunner ungdomsskole - hovedrapport (20203244) Oppdragsgiver: Lunner Kommune v/ Arne Trøhaugen Prosjekt nr.: 20203244 Prøvetaker: Lunner kommune v/

Detaljer

Follo Bedriftshelsetjeneste AS

Follo Bedriftshelsetjeneste AS Follo Bedriftshelsetjeneste AS Johan K. Skanckesvei 1-3 1430 ÅS Sofiemyrtoppen skole v / Inger Benum Holbergs vei 41 1412 Sofiemyr Kopi skal sendes til: Verneombud Kopi er sendt til: Espen Halland Deres

Detaljer

Tønsberg 24. november

Tønsberg 24. november Inneklimakonferanse Tønsberg 24. november Mycoteam as Ole Erik Carlson Konsulenter innen sopp- og insektspørsmål. Biologiske bygningsskader. www.mycoteam.no Tema! Målinger i inneklima Hva? Hvor? Hvorfor?

Detaljer

Nasjonalt Fuktseminar 2014

Nasjonalt Fuktseminar 2014 Nasjonalt Fuktseminar 2014 Radonsikring Hvordan unngår man at det oppstår fuktskader? John Einar Thommesen, SINTEF Byggforsk Teknologi for et bedre samfunn 1 Fukt og radonsikring Generelt om radon Regelverk

Detaljer

Ren byggeprosess. Ren byggeprosess

Ren byggeprosess. Ren byggeprosess Ren byggeprosess Fag STE 6228 Innemiljø Ren byggeprosess Støv fra byggeprosessen og fukt avsettes i konstruksjoner og hulrom (sjakter, rom over nedforede himlinger, rom under oppforede golv, ventilasjonskanaler

Detaljer

Fukt i hus hva bør undersøkes og hva bør gjøres

Fukt i hus hva bør undersøkes og hva bør gjøres Undersøkelse av fuktskader Temadag 13. mars 2013 Arbeidsmedisinsk avdeling Fukt i hus hva bør undersøkes og hva bør gjøres Jonas Holme En forutsetning for en vellykket utbedring av fuktskade er at årsaken

Detaljer

Fuktkonsekvenser av økt isolasjonstykkelse -resultater fra et forskningsprosjekt

Fuktkonsekvenser av økt isolasjonstykkelse -resultater fra et forskningsprosjekt 1 Fuktkonsekvenser av økt isolasjonstykkelse -resultater fra et forskningsprosjekt Stig Geving, professor Institutt for bygg, anlegg og transport Klimax frokostmøte, 15.feb 2011 Dokkhuset, Trondheim 2

Detaljer

VI. Fukt, våtrom og rom med vanninstallasjoner

VI. Fukt, våtrom og rom med vanninstallasjoner VI. Fukt, våtrom og rom med vanninstallasjoner 13-14. Generelle krav om fukt Grunnvann, overflatevann, nedbør, bruksvann og luftfuktighet skal ikke trenge inn og gi fuktskader, mugg- og soppdannelse eller

Detaljer

Tørking av konstruksjoner etter vannskader

Tørking av konstruksjoner etter vannskader 1 Skadetakskonferanse, 10.-11. januar 2012, Gardermoen Tørking av konstruksjoner etter vannskader Stig Geving, prof. Institutt for bygg, anlegg og transport 2 Generelle hensyn TØRKING MÅ STARTE SÅ RASKT

Detaljer

VENTILASJON VENTILASJON

VENTILASJON VENTILASJON 32 VENTILASJON VENTILASJON Stikkordregister Blås opp en plastpose og legg den i fryseren. Etter en kort stund er posen full av dugg og vanndråper. Vannet kommer ikke ut fordi det ikke finnes ventilasjon.

Detaljer

Helsevennlige gulv. Hva er det? Knut R Skulberg Cand.mag, cand.med, Dr.philos. Oslo 06.04.11

Helsevennlige gulv. Hva er det? Knut R Skulberg Cand.mag, cand.med, Dr.philos. Oslo 06.04.11 Helsevennlige gulv. Hva er det? Knut R Skulberg Cand.mag, cand.med, Dr.philos Oslo 06.04.11 Type gulv Harde eller halvharde gulv Tekstiltepper Plasttepper? Forskjellige typer partikler i kontormiljø (STAMIs

Detaljer

Kloakkskader Problem og tiltak

Kloakkskader Problem og tiltak Kloakkskader Problem og tiltak Johan Mattsson Fagsjef i Mycoteam as Konsulenter innen sopp- og insektspørsmål. Biologiske bygningsskader. www.mycoteam.no Bakterier er vanlig rundt, på og i oss Bakterier

Detaljer

ASBEST FAKTA OG PRØVETAKING

ASBEST FAKTA OG PRØVETAKING ASBEST FAKTA OG PRØVETAKING 2 Hva er asbest og hvorfor ble det brukt? Asbest er en fellesbenevnelse på en rekke silikatmineraler som finnes i basiske bergarter. I utgangspunktet har asbest, som byggemateriale,

Detaljer

Helse- miljø- og sikkerhetsdatablad ifølge 91/155/EØF og ISO 11014-1

Helse- miljø- og sikkerhetsdatablad ifølge 91/155/EØF og ISO 11014-1 Helse- miljø- og sikkerhetsdatablad ifølge 91/155/EØF og ISO 11014-1 (se instruksjon i vedlegg 93/112/EF) Side: 1/5 1. Identifikasjon av stoffet/preparatet og av selskapet Produktopplysninger Handelsnavn

Detaljer

Norges Astma- og Allergiforbunds Inneklimakontor

Norges Astma- og Allergiforbunds Inneklimakontor Norges Astma- og Allergiforbunds Inneklimakontor Ellen R.O. Strand Fagsjef / leder www.naaf.no/inneklima Inneklimakontoret Nasjonal rådgivning Telefon og epost fra hele landet: Private Arkitekter Bedriftshelsetjenester

Detaljer

Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Tiltak besluttet 07.04.2016 Avsluttet

Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Tiltak besluttet 07.04.2016 Avsluttet ID 300 Status Dato Risikoområde HMS Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Ansvarlig Steinar Hoftaniska Høgsve Tiltak besluttet 07.04.2016 Avsluttet Risikovurdering

Detaljer

OVERFLATER OVERFLATER

OVERFLATER OVERFLATER 40 OVERFLATER OVERFLATER Stikkordregister En nymalt flate er lettere å holde ren enn en nedslitt flate. En hel tapet beskytter veggen bedre enn en skadet tapet. En ødelagt skapdør reduserer verdien på

Detaljer

SIKKERHETSDATABLAD GLAVA GLASSULL

SIKKERHETSDATABLAD GLAVA GLASSULL 1 SIKKERHETSDATABLAD GLAVA GLASSULL 1. IDENTIFIKASJON AV PRODUKT OG FIRMA Revidert: 23.05.2011 Handelsnavn: Synonymer: Anvendelse: Beskrivelse: GLAVA GLASSULL Mineralull Primært termisk-, brann- og lydisolering.

Detaljer

Fuktrisiko i bygg med høyisolerte konstruksjoner, lite luftlekkasjer og ballansert ventilasjon

Fuktrisiko i bygg med høyisolerte konstruksjoner, lite luftlekkasjer og ballansert ventilasjon Fuktrisiko i bygg med høyisolerte konstruksjoner, lite luftlekkasjer og ballansert ventilasjon Sivert Uvsløkk 1 Viktige mål ved bygging av hus: God inneluft Lav fuktrisiko Lavt energibehov Det oppnår vi

Detaljer

Tiltak mot radon i eksisterende bygninger

Tiltak mot radon i eksisterende bygninger Tiltak mot radon i eksisterende bygninger Marius Kvalvik, Siv.Ing. 1 Litt om SINTEF og SINTEF er Skandinavias største uavhengige forskningskonsern ble til i 2007 som en fusjon mellom NBI (Norges Byggforskningsinstitutt)

Detaljer

Soppsaneringer i bygninger

Soppsaneringer i bygninger Soppsaneringer i bygninger Anticimex AS Stein Norstein 2012 04 15 Vi har to typer soppsaneringer i hus Sanering av sopp som lager råte. råtesopper Disse ødelegger huset, men er lite farlige for mennesker

Detaljer

Videokonferanse. Nettverksmøte NKF Finnmarksgruppa 26. og 27. august 2014 i Karasjok, Rica hotell

Videokonferanse. Nettverksmøte NKF Finnmarksgruppa 26. og 27. august 2014 i Karasjok, Rica hotell Videokonferanse NAAF en samarbeidspartener innen inneklima, HMS og miljørettet helsevern Nettverksmøte NKF Finnmarksgruppa 26. og 27. august 2014 i Karasjok, Rica hotell Kai Gustavsen. Fagsjef inneklima,

Detaljer

Bygningsmaterialer og luftkvalitet

Bygningsmaterialer og luftkvalitet Bygningsmaterialer og luftkvalitet Fag STE 6228 Innemiljø Luftkvalitet og helse Totalkonsentrasjonen av flyktige organiske forbindelser (TVOC). De fleste organiske forbindelser forekommer i svært små konsentrasjoner

Detaljer

Pilestredet 84 B fukt- og soppkontroll av kjeller og loft, samt luftanalyser i leilighetene og hvilebrakken

Pilestredet 84 B fukt- og soppkontroll av kjeller og loft, samt luftanalyser i leilighetene og hvilebrakken Vår saksbehandler: David Hauer Telefon dir.: 901 88 632 E-post: dha@mycoteam.no Boligbygg Oslo KF v/ Kjartan Nogva Postboks 1192 Sentrum 0107 OSLO Dato: 27. januar 2009 Vår ref: 200811229 Deres ref: 40400

Detaljer

Nasjonalt Fuktseminar 2015

Nasjonalt Fuktseminar 2015 Nasjonalt Fuktseminar 2015 Moduler på ringmur. Nye kryperomsanvisninger John Einar Thommesen, SINTEF Byggforsk Teknologi for et bedre samfunn 1 Nye kryperomsanvisninger. Moduler på ringmur Kryperom Utfordringer

Detaljer

Norsk bygningsfysikkdag 2005

Norsk bygningsfysikkdag 2005 Norsk bygningsfysikkdag 2005 Fuktteknisk prosjektering lønnsom forebygging Støttet av Norsk bygningsfysikkdag 2005, 24.november, Oslo Dr.ing. Stig Geving, Byggforsk (stg@byggforsk.no) INNLEDNING Bakgrunn

Detaljer

Vik$ge'faktorer'for'sunne'hus!' ' Hvilke'farer'skal'du'unngå?' Hva'kan'gjøre'deg'syk?'

Vik$ge'faktorer'for'sunne'hus!' ' Hvilke'farer'skal'du'unngå?' Hva'kan'gjøre'deg'syk?' Vik$gefaktorerforsunnehus! Hvilkefarerskalduunngå? Hvakangjøredegsyk? OverlegeTorErikDanielsen Oslouniversitetssykehus Miljø@ogarbeidsmedisin Minhverdag: Delavspesialisthelsetjenesten Fårhenvistpasientermedmistankeom

Detaljer

Alternative dampsperrer med uttørkingsmulighet g innover? Stig Geving, SINTEF Byggforsk. Norsk bygningsfysikkdag 2010, 23.november, Oslo.

Alternative dampsperrer med uttørkingsmulighet g innover? Stig Geving, SINTEF Byggforsk. Norsk bygningsfysikkdag 2010, 23.november, Oslo. Alternative dampsperrer med uttørkingsmulighet g innover? Stig Geving, SINTEF Byggforsk Norsk bygningsfysikkdag 2010, 23.november, Oslo Bakgrunn Tradisjonell løsning i kalde klima: plastbasert dampsperre

Detaljer

Hygrotermiske problemstillinger i praksis

Hygrotermiske problemstillinger i praksis WUFI Workshop Byggskader: Fukt er den største utfordringen Fra SINTEF Byggforsk byggskadearkiv: 3/4 av skadene skyldes fuktpåvirkning 2/3 av skadene opptrer i tilknytning til bygningens klimaskjerm 1/4

Detaljer

Energieffektivisering og soppskader

Energieffektivisering og soppskader Energieffektivisering og soppskader Hvorfor liker sopp isolasjon like mye som huseieren? Johan Mattsson, fagsjef i Mycoteam AS Rådgivere innen fukt, inneklima og bygningsbiologi www.mycoteam.no Hvorfor

Detaljer

2. FAREINDENTIFIKASJON

2. FAREINDENTIFIKASJON SIKKERHETSDATABLAD 01.03.15 VARTDAL STEINULL 1. IDENTIFIKASJON AV PRODUKT OG FIRMA Produkt: Synonymer: Anvendelse: Beskrivelse: Produsent: VARTDAL STEINULL Mineralull Primært termisk-, brann- og lydisolering.

Detaljer

Denne boken vil lære deg hvordan du skal kunne påvise fukt, finne årsaken til fukt, samt hvordan du skal gå frem for å bli kvitt fukten

Denne boken vil lære deg hvordan du skal kunne påvise fukt, finne årsaken til fukt, samt hvordan du skal gå frem for å bli kvitt fukten Forside Fukt i boligen Denne boken vil lære deg hvordan du skal kunne påvise fukt, finne årsaken til fukt, samt hvordan du skal gå frem for å bli kvitt fukten Side 2 Generelt om fukt Hvordan har det seg

Detaljer

Nye krav Fuktsikre løsninger

Nye krav Fuktsikre løsninger Dagens og fremtidens bygninger Sesjon 1: Klima, Energi og Miljø Nye krav Fuktsikre løsninger Siv. ing. Trond Bøhlerengen, SINTEF Byggforsk Kursdagene NTNU, Trondheim 8. januar 2010 Sintef 1 Energibruk

Detaljer