05. APRIL 2017 RAMSUND VURDERING AV KJØLE- OG FRYSEROM

Transkript

1 05. APRIL 2017 RAMSUND VURDERING AV KJØLE- OG FRYSEROM

2

3 ADRESSE COWI AS Otto Nielsens veg 12 Postboks 2564 Sentrum 7414 Trondheim TLF WWW cowi.no MARS/APRIL 2017 RAMSUND VURDERING AV KJØLE- OG FRYSEROM OPPDRAGSNR. A DOKUMENTNR. D01 VERSJON UTGIVELSESDATO BESKRIVELSE UTARBEIDET KONTROLLERT GODKJENT Vurdering av kjøle- og fryserom HWMO JOHD HWMO

4

5 VURDERING AV KJØLE- OG FRYSEROM RAMSUND 5 INNHOLD 1 OM EKSISTERENDE BYGG 7 2 REGISTRERINGER VED BEFARING 9 3 TEORI Kondens Sopp og råte 12 4 VURDERING AV TILTAK Søppelrom Kjøle- og fryserom i 1. etasje Kjøle- og fryserom i underetasjen 17 5 EVENTUELLE TILLEGGSUNDERSØKELSER 19

6

7 VURDERING AV KJØLE- OG FRYSEROM RAMSUND 7 1 OM EKSISTERENDE BYGG Bygget inneholder befalsmesse med tilhørende fasiliteter, og er lokalisert i Ramsund i Tjeldsund kommune. Selve kaserna er fra 1957, men kjøkkendel er nyere og ble bygd/ombygd i Bygget består av kjeller og 1 etasje. Yttervegger under bakken er av betong, yttervegger over bakken er av trekonstruksjoner. Over dette er det luftet takkonstruksjon. Deler av bygget er modent for oppgradering, i den forbindelse har bygningsfysikkavdelingen i COWI fått forespørsel om å vurdere kjøle- og fryseromsituasjonen. Brukere registrerer muggvekst i enkelte kjølerom. Muggveksten forsvinner med rengjøring, men kommer raskt tilbake. Vi er blitt informert om at problemet og graden varierer mellom de forskjellige rommene. Enkelte rom har fått endret bruk som følge av problemet. Plantegninger Plan 1:

8 8 VURDERING AV KJØLE- OG FRYSEROM RAMSUND Plantegninger plan U1:

9 VURDERING AV KJØLE- OG FRYSEROM RAMSUND 9 2 REGISTRERINGER VED BEFARING Befaring ble gjennomført i slutten av mars Det er skrevet et eget notat fra befaringen, men noen av punktene er likevel gjentatt i dette dokumentet.

10 10 VURDERING AV KJØLE- OG FRYSEROM RAMSUND 3 TEORI Som bakgrunn for understående punkter er det av betydning at leseren forstår noen minimumsprinsipper om kondens og sopp/råte, og sammenhengen mellom dette: 3.1 Kondens Luft inneholder fuktighet. Vanndampinnholdet i lufta måles i relativ luftfuktighet (RF). RF oppgis som en prosentandel av hvor mye vanndamp lufta kan holde ved en gitt temperatur før vannet i lufta kondenseres og felles ut som fritt vann. Varm luft kan holde på mer vanndamp enn kald luft. Når lufta blir nedkjølt øker RF'en, fordi den kalde lufta ikke kan holde på like mye vanndamp. Senest når RF når 100% vil vanndamp bli utskilt som fritt vann i form av regn eller kondens. I normale kontorlokaler vil RF ofte ligge mellom 40 og 60 %. I kjøkken, bad, og andre rom med kraftig oppfukting kan RF godt være over 95% i perioder. Figur 1 viser et såkalt Mollier-diagram, eller et luftfuktighetsdiagram, og viser bl.a. sammenhengen mellom RF, temperatur og kondenspunkt. På kalde overflater vil vanninnholdet i luften kondensere senest når RF når 100%. Tabellen viser ikke kjøkkensituasjonen der temperaturen er utenfor skalaen i tabellen. Luft på 23 C og 95% RF (kjøkken) vil nå 100% RF (og kondensere) før temperaturen synker til 22 C. Tilsvarende vil kontorluft på 20 C med RF på 50% kondensere før lufta kjøles ned til ca. 8 C. Diagrammet viser dermed at ved de gitte forholdene, vil det kunne oppstå kondens ved en nedkjøling på så lite som 1 C.

11 VURDERING AV KJØLE- OG FRYSEROM RAMSUND 11 Figur 1. Mollier-diagram som viser sammenheng mellom relativ fuktighet, temperatur og kondenspunkt. Figur hentet fra SINTEF Byggforsks detaljblad Fukt i bygninger. Teorigrunnlag (2005). Når døra inn til kjølerom eller fryserom åpnes vil varm og fuktig luft trenge inn igjennom den åpne døra. Vanninnholdet i luften vil da felles ut i form av kondens. Når lufta nedkjøles blir den tettere og tyngre, og vil synke nedover. Ny varm og fuktig luft trekkes inn i kjølerommet i overkant av døra, mens kald luft trekkes ut av kjølerommet i bunnen av døra. Så lenge døra står åpen vil altså mer og mer fuktighet kondensere i kjølerommet. Om varm og fuktig luft får lov til å trekke ut i yttervegg eller andre vegger med temperaturforskjeller vil den fuktige lufta kunne kondensere inne i veggkonstruksjonen. Fukten vil da akkumulere seg over tid, hvilket både svekker isolasjonsevne til veggen og gir god grobunn for organisk vekst. For å forhindre dette brukes normalt en dampsperre på varm side av veggen. En slik dampsperre kan være et lag plast, en metallplate, eller andre materialer som er damptette. Alle skjøter, innfestinger og hulltakinger må være tette for å hindre vanndampen i å kondensere i veggen.

12 12 VURDERING AV KJØLE- OG FRYSEROM RAMSUND 3.2 Sopp og råte Sopp og råte trenger noen oppfylte betingelser for å kunne overleve og for å kunne formere seg. De viktigste faktorene for dette er: Tilstrekkelig fuktighet Tilgang til næring Gode temperaturforhold Et godt habitat Fjerner man en av disse faktorene helt, vil ikke sopp kunne overleve over tid. Ved å begrense betingelsene mest mulig vil en kunne begrense oppblomstring tilstrekkelig for å unngå at soppen og/eller råten sprer seg. Riktig temperatur er vanskelig å komme utenom, det finnes arter som trives i de fleste relevante temperaturområder. Generelt så er høy temperatur mest gunstig for oppblomstring av mange arter. Det skal ikke store mengder næring til for å holde liv i sopp. Næringen kan også være luftbåren, og er derfor vanskelig å eliminere helt. Habitatet har ofte sammenheng med stedet for næring, selv om det ikke nødvendigvis er en direkte sammenheng. Mineralull med sin store overflate kan eksempelvis være et godt habitat, selv om mineralulla ikke er næring. Organiske materialer vil ofte også være et godt habitat. Glatte, lett vaskbare og uorganiske overflater vil ofte være dårlige habitater. Vi kan "forgifte" et habitat, eksempelvis ved trykkimpregnering eller ved bruk av kjemikalier. Imidlertid er det (naturlig nok) lite gunstig å forgifte materiell i bruksareal for f.eks. lagring av matvarer. Fuktighet vil ofte bli tilført naturlig, eksempelvis i form av nedbør, vannsøl eller kondens. Siden de tre andre faktorene i normalsituasjonen er vanskelig å begrense, er ofte fuktighet den faktoren vi normalt kan påvirke i tilstrekkelig grad gjennom gode konstruksjoner og gode rutiner. I kjøle- og fryserom derimot er situasjonen ofte at kondens ikke kan stoppes. Hver gang døra åpnes vil rommet bli tilført fuktighet i form av fuktig luft som kondenserer. I kjølerom uten frekvent bruk, for eksempel i private boliger, holdes døren åpen i så kort tid hver dag at dette ikke nødvendigvis blir et problem. I storkjøkken vil slike rutiner ikke gå godt overens med kjøkkenets drift. Gjennom å bygge en sluse utenfor kjølerommet vil problemet reduseres. Dette siden det kun er lufta i slusa som kommer inn i kjølerommet. Men, ved flittig bruk og frekvent trafikk vil heller ikke dette nødvendigvis være tilstrekkelig. Eneste mulighet man da har igjen er å bygge kjølerommet som rom i rommet. Kjøleromsveggene, taket og gulvet må bygges utelukkende av uorganiske materialer, og overflater må være glatte og tette for ikke å gi habitat for uønsket vekst. Hulltaking i overflater må reduseres til et minimum, og alle huller, overganger og skjøter må tettes. Ved huller i overflaten vil fuktighet og næring kunne komme ut til isolasjonen, og tradisjonell isolasjon er et godt habitat for uønskede vekster. Det finnes ferdig isolerte elementer som kan brukes til å bygge kjølerom. Disse er ofte bygd opp av uorganisk isolasjon som er forseglet mellom tette metallplater.

13 VURDERING AV KJØLE- OG FRYSEROM RAMSUND 13 Isolasjonen er ofte fortrengende, altså at isolasjonen ikke inneholder hulrom der luft kan sirkulere inn eller ut av isolasjonen om det skulle bli hull på kledningen. Organiske materialer er både et godt habitat og det inneholder næring. Organiske materialer har også mulighet til å holde på fuktighet. Det er derfor viktig å holde trevirke og andre organiske materialer tørt nok, eller unngå bruk av organiske materialer der det er vanskelig å holde det tørt.

14 14 VURDERING AV KJØLE- OG FRYSEROM RAMSUND 4 VURDERING AV TILTAK 4.1 Søppelrom Søppelrommet er i dag ikke bygd som et kjølerom. Rommet har i dag tydelige merker etter fukt i himlingsplater. Himlingsplater av denne typen skal i utgangspunktet tåle noe fuktighet. Slik vi tolker fuktmerkene er dette fuktighet som har kondensert i konstruksjonen ovenfor himlingen i søppelrommet. Her har vannet blitt misfarget av rust og nedbrutt organisk materiale, og kondensvannet har deretter rent tilbake gjennom himlingen. Figur 2 under viser resultatet av dette. Figur 2.Antatt resultat av kondensering i konstruksjonen over himlingen i søppelrommet. Bilde fra COWIs befaring I søppelrommet er temperaturen oftest fra +4-5 C og nedstigende. Utenfor rommet vil både temperatur og luftfuktighet variere. Inne i rommet vil lufta bli oppfuktet, bl.a. fra avfallet og fra rengjøring. Utenfor rommet vil vær og vind føre til fuktig luft. Vinterstid vil søppelrommet ha høyere temperatur enn utetemperaturen. Rommet bør da ha dampsperre på innsiden (varm side) av konstruksjonen. Sommerstid vil søppelrommet være kaldere enn utetemperaturen, rommet bør da ha dampsperra på utsiden (fortsatt varm side).

15 VURDERING AV KJØLE- OG FRYSEROM RAMSUND 15 Vi kan imidlertid ikke ha dampsperre på begge sider av organisk materiale. Det er i praksis umulig å plassbygge en konstruksjon som er hermetisk lukket. Litt vanndamp vil derfor komme igjennom små lekkasjer i dampsperren. Men fritt vann renner ikke ut igjen med mindre lekkasjen er i det laveste punktet. Dermed vil en konstruksjon med dampsperre på begge sider bli mer og mer fuktig, frem til forholdene for vekst av sopp og råte blir gode. Veggen rundt søppelrommet må derfor bygges utelukkende av uorganiske materialer. Eksempel på konstruksjon kan være sandwich-elementer av mineralull med metallplater på begge sider, leca iso-blokk, sandwichkonstruksjon av plastisolasjon (EPS/XPS) med betong på begge sider, og liknende. Det er også mulig å bygge en tradisjonell yttervegg, men da må søppelrommet bygges som rom-i-rommet. Vår anbefaling er at rommet først saneres, og alt fuktskadd materiale fjernes. Rommet reetableres som et normalt rom, og inne i det nye rommet etableres det et nytt søppelrom som bygges av prefabrikkerte elementer uten organisk materiale. Vi kjenner dog ikke bruken av rommet i detalj. Hvis rommet stort sett står lukket, og avfallet er relativt tørt, kan det være tilstrekkelig å montere luftavfukting i rommet. Rommet bør uansett bygges av uorganiske materialer, men det er da ikke nødvendigvis slik at en må benytte prefabrikkerte kjøleromselementer i dette rommet. 4.2 Kjøle- og fryserom i 1. etasje Det ble under befaringen påvist sopp i kjølerom 114, se Figur 3 under. Figur 3. Sopp i kjølerom 114. Bilde fra COWIs befaring

16 16 VURDERING AV KJØLE- OG FRYSEROM RAMSUND Kjølerom 112 er satt ut av drift påstått som følge av gjentatt muggvekst. Det ble påvist muggsopp også her, selv om rommet ikke er i drift. Det ble ikke påvist muggvekst i fryserommene. Det ble påvist både utilgjengelige hulrom og diverse utette hulltakinger i samtlige rom. Eksempel på begge deler vises på Figur 4 under: Figur 4. Utilgjengelige hulrom og diverse utette hulltakinger. Bilde fra COWIs befaring Det ble ikke påvist at gulv er isolert, men det ble påvist at gulvoverflaten i rommene ikke avviker fra rom utenfor. Dette kan tyde på at gulvene ikke er isolert. Observasjoner under befaringen kan tyde på at hulrom mellom betongvegger og kjøleromselementer ikke er ventilert. Kjøle- og fryserom i forbindelse med kjøkkenet i 1. etasje ligger ikke langs yttervegg, og temperaturen på yttersiden av rommene vil alltid være høyere enn temperaturen inne i rommene. Unntatt fra dette er vegger som skiller fryserom og kjølerom. Her vil det alltid vil være varmest i kjølerommet, altså vil kjøleromsveggen mot fryserom være kaldere på utsiden av kjølerommet. Situasjonen begge steder er at det ikke varierer hvilken side av veggen som er varm og kald. I teorien kan man da bygge en tradisjonell vegg med dampsperre på varm side, altså ut mot kjøkkenet. Der det er betongvegg som er helt tett vil betongen fungere som dampsperre, og ytterligere dampsperre er ikke nødvendig. Unntatt fra dette er om innvendig kledning er like tett som betongen (Dampsperra må være vesentlig tettere på varm side av veggen). Mellom to tette sjikt må det ikke monteres organisk materiale.

17 VURDERING AV KJØLE- OG FRYSEROM RAMSUND 17 Men: Kjøkkenet utenfor vil sannsynligvis ha høy temperatur og høyt fukttilskudd. Så lenge døra inn til rommet åpnes jevnlig, og sågar holdes åpen når varer hentes inn og ut, vil det fortsatt kondensere i rommet. Om det bygges en tradisjonell vegg må altså rutinene endres; Døra må i størst mulig grad holdes lukket; døra kan bare åpnes noen ganger per dag, og kun i kort tid av gangen. I et storkjøkken i normal drift tror vi at en slik rutine i praksis ikke vil bli fulgt. Man kan bygge en sluse utenfor rommet, slik at bare lufta i slusa vil trenge inn i kjølerommet og kondensere. Det kan også monteres avfuktingsanlegg i slusa slik at ikke kjølerommene blir tilført mer fukt enn nødvendig. Imidlertid vil slusa bli fylt av ny fuktig luft hver gang døra inn til slusa åpnes, selv med en sluse vil det altså være begrenset hvor ofte en kan betjene kjøle og fryserom. Et forbedret ventilasjonsanlegg vil kunne fjerne mye av luftfuktigheten i kjøkkenet og også senke temperaturen i kjøkkenet. Imidlertid vil dette fortsatt være et kjøkken, og i et kjøkken vil det nødvendigvis bli både høy temperatur og høy luftfuktighet. Et forbedret ventilasjonsanlegg vil forbedre situasjonen både for de ansatte og for kondenssituasjonen, vi tror likevel ikke at et ventilasjonsanlegg alene kan fjerne alle kondensproblemene. For å redusere begrensningen på kjøkkenets bruk anbefaler vi derfor i alle tilfeller at kjøle- og fryserommene bygges rom-i-rommet av kjøleromselementer. Selv om kjøle- og fryserom bygges som rom i rommet anbefaler vi at det i tillegg bygges en sluse, slik at risikoen for kondens med påfølgende uønsket vekst reduseres. Vår anbefaling er at hele sonen med kjøle og fryserom ved kjøkkenet i 1. etasje rives. Deretter bygges funksjonene på nytt, men med en endret romløsning og oppbygning. I neste paragraf er beskrevet et løsningsforslag: Den midterste døra beholdes, og leder inn til en sluse. Andre eksisterende dører gjenbygges. Slusa lages smalere enn dagens midtre rom (bakre del av slusa kan f.eks. brukes som oppbevaring til tørrmat. Fra slusa lages to nye dører, én dør mellom slusa og fryserom, og en dør mellom slusa og kjølerom. Fordi det midterste rommet (slusa) blir smalere enn dagens rom, vil de to andre rommene kunne bli litt større enn hva de er i dag. Vi anbefaler at nye kjøleromsvegger av elementer monteres, og at disse plasseres i noe avstand fra betongveggen. Vi anbefaler at det monteres avsug i hulrommet over kjøleromstaket, og at til-luft til veggspaltene etableres gjennom betongveggene. Anbefaling om etablering av til-luft via veggspalte gjelder ikke mot kjøkkenet. 4.3 Kjøle- og fryserom i underetasjen Vi antar at kjøle og fryserom i kjelleren ikke har like frekvent trafikk som tilsvarende rom i 1. etasje. Videre antar vi at både temperatur og fuktinnholdet i lufta er lavere i grovkjøkkenet enn i kjøkkenet. Kondensfaren er dermed lavere i kjøle- og fryserom i kjelleren enn i 1. etasje.

18 18 VURDERING AV KJØLE- OG FRYSEROM RAMSUND Befaringen viser likevel muggdannelse i kjølerommet, og befaringen viser videre at kjølerommet har tilførsel av lekkasjevann. Det kan være en sammenheng mellom lekkasjevannet og muggsoppen. Det forutsettes i det videre at denne lekkasjen stoppes. Forutsatt at det bygges en sluse inn til rommene, og forutsatt avfuktingsanlegg i slusa, kan det hende at tiltakene alene er tilstrekkelige for å unngå kondens i rommene i kjelleren. Vi forutsetter da at eksisterende rom og veggkonstruksjon desinfiseres, og at alle hulltakinger, skjøter og andre åpninger tettes. Det er ikke utenkelig at man må påregne å lage nye hull for å desinfisere bakenforliggende konstruksjoner. Også disse nye hullene må forsegles etter desinfisering. Videre bør all innkassing av skjulte hulrom fjernes. Det forutsettes videre at kjøkkenets rutiner endres; døra må ikke holdes åpen av mat-tralla når matvarer skal lastes inn eller ut av rommene. En løsning som beskrevet over vil imidlertid være mer usikker enn en løsning der også disse rommene bygges som rom-i-rommet. Og det er usikkert om endrede rutiner fra personalet er gjennomførbart i praksis. Med mindre man får endret bruksrutinene anbefaler vi rom-i-rommet også her..

19 VURDERING AV KJØLE- OG FRYSEROM RAMSUND 19 5 EVENTUELLE TILLEGGSUNDER- SØKELSER De tegninger vi har mottatt synes ikke å være de originale tegningene. Originale tegninger kan gi svar på skjulte konstruksjoner, eksempelvis: - Mye tyder på at det ikke er tilstrekkelig lufting mellom kjøleromsvegger og betongvegger. Originale tegninger kan gi svar på hvilke avstander som opprinnelig var planlagt. - Befaring viser at fliser er løsnet på gulv innenfor kjøleromsdør. Er disse flisene løsnet fordi de er montert over en dilatasjonsfuge, eller skyldes dette et mer alvorlig forhold? - Er gulv i kjøle- og fryserommene isolert? - Tilkomsten til enkelte konstruksjoner er begrenset, eksempelvis er detaljer i konstruksjonen rundt søppelrom derfor ukjent. Om originale tegninger ikke kan fremskaffes, eller om de originale tegninger ikke gir svar på gjenstående spørsmål, anbefaler vi ytterligere (destruktive) undersøkelser. Selv om slike undersøkelser medfører reparasjonskostnader kan det likevel være kostnadsbesparende å gjennomføre slike tiltak. Eksempelvis vil det være en unødvendig kostnad å isolere gulv i fryse- og kjølerom om dette allerede er tilfredsstillende isolert. Slike undersøkelser kan også redusere risikoen for å oppdage ukjente elementer under rehabiliteringsarbeidene. Erfaringsmessig vil ukjente forhold på byggeplass kunne medføre økte kostnader og økt byggetid.