MØTEINNKALLING Formannskapet

Transkript

1 Øyer kommune MØTEINNKALLING Formannskapet Møtested: Rådhuset - møterom "Lågen" Møtedato: Tid: Kl Eventuelt forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 55/15 14/1322 ENKELTE ENDRINGER I INNDELINGSLOVA OG KOMMUNELOVEN - HØRINGSUTTALELSE 56/15 15/1596 HØRING - EIENDOMSBESKATNING AV ARBEIDSMASKINER MV. I VERK OG BRUK 57/15 15/1601 PAPIRLØSE POLITKERE - BYTTE AV UTSTYR FOR NY KOMMUNESTYREPERIODE 58/15 14/253 SFO - HØST OG VINTERFERIE - STENGING 59/15 15/1579 NYORDNING SPESIALUNDERVISNING FOR GRUNNSKOLEN I ØYER(2- LÆRERMODELL) - EVALUERING 60/15 15/1606 SØKNAD OM TILSKUDD TIL SKOLEJUBILEUM 61/15 15/1515 TV-AKSJONEN 2015

2 62/15 15/1625 ENDRINGER I ARBEIDSMILJØUTVALGET I FHT. MIDLERTIDIGE ANSETTELSER Mari Botterud Ordfører

3 Sak 55/15 ENKELTE ENDRINGER I INNDELINGSLOVA OG KOMMUNELOVEN - HØRINGSUTTALELSE Saksbehandler: Eli Eriksrud Arkiv: 001 Arkivsaksnr.: 14/1322 Saksnr.: Utvalg Møtedato 55/15 Formannskapet Vedlegg: Notat til høring om endringer i inndelingslova (BV ) Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Kommunal- og moderniseringsdepartementets (KMD) sitt høringsnotat som kan leses her: ingsnotat_kommunelova_inndelingslova.pdf Lov om fastsetting og endring av kommune- og fylkesgrenser (inndelingslova) Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) Sammendrag: Rådmannen rår kommunestyret til å slutte seg til Kommunal- og moderniseringsdepartementets forslag til endringer i inndelingslova og kommuneloven som framgår av høringsnotat oversendt ved departementets brev Saksutredning: Innledning Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har i brev av sendt på høring forslag til «einskilde endringar i inndelingslova og kommunelova». Kommunene er blant høringsinstansene. Høringsfristen er 1. oktober Høringssvarene er offentlige. Bakgrunnen for forslaget til lovendringer er særlig at inndelingslova (lov 15. juni 2001 nr. 70 om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser) er gitt for å regulere prosessen i enkeltsaker om endring i kommuneinndeling. I forbindelse med den pågående kommunereformen har det vist seg å være behov for å gjøre noen mindre endringer i loven for at den skal være et tjenlig redskap ved grenseendringer. Samtidig foreslår departementet noen endringer i kommuneloven. Høringsnotatet kan leses her: notat_kommunelova_inndelingslova.pdf Forslagene i høringsnotatet presenteres kort og med en etterfølgende vurdering for hvert av endringsforslagene. Side 3 av 20

4 Sak 55/15 ROBEK-status ved kommunesammenslåing ROBEK er et register over kommuner i økonomisk ubalanse. Kommunelovens 60 definerer vilkårene for at en kommune skal registreres i ROBEK og virkningene av å stå i registeret. Virkningen er statlig kontroll med og godkjenning av vedtak om økonomiforvaltning (årsbudsjett, økonomiplan, inndekning av regnskapsunderskudd). Gjeldende lovgivning løser ikke spørsmålet om hvordan ROBEK-status for en eller flere sammenslutningskommuner i en konstellasjon skal behandles i forbindelse med kommunesammenslåing. Departementet skisserer to alternativer i høringsnotatet: Alternativ 1: Fylkesmannen sørger for automatisk innmelding av den nye kommunen i ROBEK, men med tidsbegrenset fullmakt for fylkesmannen til å vedta at ROBEK-status likevel ikke skal videreføres for den nye kommunen hvis det ikke er behov for kontroll. Alternativ 2: Den nye kommunen blir ikke automatisk registrert i ROBEK, men fylkesmannen får en tidsbegrenset fullmakt til å vedta at ROBEK-status likevel skal videreføres hvis det fremdeles er behov for et kontrollbehov i den nye kommunen. Departementet går i høringsnotatet inn for alternativ 2. Ingen av kommunene Gausdal, Lillehammer, Ringebu og Øyer har ROBEK-status. På prinsipielt grunnlag slutter rådmannen seg til at alternativ 2 velges. Forkjøpsrett til aksjer ved kommunesammenslåing Etter aksjeloven har aksjonærer rett til å overta aksjer som har skiftet eier med mindre noe annet er fastsatt i vedtektene for selskapet. Alle former for eierskifte utløser forkjøpsrett. Samtykke fra selskapet er et vilkår for erverv av aksjer med mindre vedtektene fastsetter at krav om samtykke ikke gjelder. I høringsnotatet foreslår departementet at forkjøpsrett ikke kan gjøres gjeldende når aksjer skifter eier fra en kommune til en annen kommune i forbindelse med sammenslåing eller deling av kommuner. Rådmannen støtter forslaget i departementets høringsnotat. Deling og grensejustering Etter en lovendring fra 2014 gjelder de omfattende prosessreglene i inndelingslova også der en kommune deles og de enkelte delene legges til andre kommuner. Departementet foreslår nå å innføre adgang for departementet til å fastsette at de enklere reglene for grensejustering skal gjelde. Rådmannen har ingen merknader til forslaget. Felles kommunestyremøte Inndelingslova 25 slår fast at «Når det er gjort vedtak om samanslåing av to eller fleire kommunar eller deling av kommunar som nemnt i 3 andre ledd bokstav b, skal Fylkesmannen snarast mogleg kalle saman til eit felles møte med dei aktuelle Side 4 av 20

5 Sak 55/15 kommunestyra.» Loven lister også opp hvilke saker som skal behandles på et slikt felles kommunestyremøte. Departementet foreslår å gjøre unntak fra kravet om felles kommunestyremøte der det allerede på forhånd foreligger tilstrekkelige lokale vedtak i hvert kommunestyre. Rådmannen støtter forslaget i departementets høringsnotat. Sammensetning av nytt kommunestyre etter sammenslåing Etter inndelingslova er ordningen slik at det holdes valg til kommunestyret i den nye kommunen i september før sammenslutning gjennomføres ved det etterfølgende årsskiftet. Dette er uproblematisk hvis kommunesammenslutning skjer ved årsskiftet etter et ordinært kommunestyrevalg. Hvis sammenslutningen derimot skjer ved andre årsskifter i kommunevalgperioden, kan en løsning være å holde ekstraordinært kommunestyrevalg. Etter hvert har det utviklet seg en praksis der det aksepteres at de kommunestyrene som velges ved ordinære kommunestyrevalg, får kortet ned sin valgperiode, og at disse kommunestyrene velger medlemmer av og blant sine egne medlemmer - til kommunestyret i den nye kommunen for resten av perioden. Antall representanter fra hver av de tidligere kommunene må i så fall være vedtatt på forhånd. Valgene foregår på vanlig måte, dvs. i praksis som forholdsvalg. I høringsnotatet foreslår departementet å lovfeste adgang til å korte ned kommunestyreperioden og til at kommunestyret i den nye kommunen pekes ut av de valgte kommunestyrene. Rådmannen støtter dette endringsforslaget. Styring av kommunale foretak i parlamentarisk styrte kommuner I høringsdokumentet foreslår departementet et par endringer i kommuneloven. Det ene endringsforslaget gjelder lovfesting av adgang til kommunestyret/fylkestinget i parlamentarisk styrte kommuner/fylkeskommuner til å delegere myndighet til kommunerådet/fylkesrådet i visse saker om kommunale/fylkeskommunale foretak. Rådmannen har ingen kommentarer til en slik lovendring. Plikt til å kunngjøre møter Mer prinsipielt er høringsnotatets forslag om endring i kommuneloven 32 nr 3 andre punktum. Bestemmelsen lyder nå slik: «Møte som skal holdes for åpne dører, skal gjøres kjent på hensiktsmessig måte». Departementet foreslår at plikten til å kunngjøre møter utvides til å omfatte møter som det antas helt eller delvis vil bli lukket etter kommuneloven 31 (når det skal behandle saker hvor det foreligger lovbestemt taushetsplikt, saker om arbeidstakers tjenestelige forhold, eller når hensyn til personvern krever det). Departementet foreslår slik ordlyd: Møte i folkevalgte organer skal kunngjøres på hensiktsmessig måte. Dette gjelder også møter som det antas vil bli helt eller delvis lukket etter 31. Side 5 av 20

6 Sak 55/15 Departementet foreslår også en endring i kommuneloven 68, som gjelder styremøter i kommunale foretak. Etter 68 nr 2, slik den lyder nå, innkaller styrets leder til styremøte, og innkallingen skal «så langt mulig inneholde en sakliste.» Etter departementets forslag skal innkallingen inneholde en sakliste. Rådmannen støtter endringsforslaget. Konklusjon Rådmannen slutter seg til Kommunal- og moderniseringsdepartementets forslag til endringer i inndelingslova, som vil kunne gi enklere behandling og gjennomføring av kommunesammenslåinger. Rådmannen slutter seg til de foreslåtte endringene i kommuneloven. Rådmannens forslag til innstilling: Kommunestyret slutter seg til Kommunal- og moderniseringsdepartementets forslag til endringer i inndelingslova og kommuneloven som framgår av høringsnotat oversendt ved departementets brev Sveinar Kildal Rådmann Eli Eriksrud Side 6 av 20

7 Sak 56/15 HØRING - EIENDOMSBESKATNING AV ARBEIDSMASKINER MV. I VERK OG BRUK Saksbehandler: Annikken Reitan Borgestrand Arkiv: Arkivsaksnr.: 15/1596 Saksnr.: Utvalg Møtedato 56/15 Formannskapet Vedlegg: 1. Høringsnotat fra Finansdepartementet datert Sammendrag: Det vises til Finansdepartementets høringsnotat 18.juni 2015 hvor det foreslås å fjerne eiendomsskatt på produksjonsutstyr og produksjonsinstallasjoner i verk og bruk. Høringsfristen er 18.september Øyer kommune støtter ikke forslaget til endringer i eiendomsskatteregelverket. Kommunestyret mener at lokaldemokratiske avveininger tilsier at kommunene må beholde retten og fleksibiliteten til å kunne skrive ut eiendomsskatt på verk og bruk, inklusiv produksjonsutstyr. Dersom det velges å gå videre med lovsaken mener Kommunestyret at det bør opprettes en bred sammensatt lovkomitè for videre utredning. Videre mener Kommunestyret at kommunen må få full kompensasjon for eventuell innskrenking i retten til å skrive ut eiendomsskatt. Saksutredning: Det aktuelle høringsnotatet beskriver følgende lovforslag: 1. Forslag om å frita produksjonsutstyr og produksjonsinstallasjoner for eiendomsskatt. I høringsforslaget er dagens regel i eiendomsskatteloven 4, andre ledd, fjerde punkt, om at produksjonsutstyr i verk og bruk bare er skattepliktig så langt det utgjør «en part av sjølve foretaket» foreslått erstattet med en regel om at «produksjonsutstyr og installasjonar skal ikkje reknast med». Det vil si at man går fra en regel om at produksjonsutstyr er gjenstand for eiendomsskatt, såfremt det utgjør en integrert del av produksjonsanlegget, til en regel om at produksjonsutstyr ikke skal skattlegges under noen omstendighet. 2. Forslag om å fjerne verk og bruk som egen eiendomskategori. I høringsnotatet skriver departementet at mye av begrunnelsen for å ha særregler for verk og bruk faller bort når adgangen til å skattlegge produksjonsutstyr og installasjoner tas bort. Departementet har derfor fremsatt et alternativt lovforslag, som i tillegg til forbudet mot å skattlegge produksjonsutstyr og installasjoner, fjerner verk og bruk som lovbegrep og utskrivningsalternativ. Side 7 av 20

8 Sak 56/15 Det er presisert i høringsnotatet at kommunenes anledning til å skrive ut eiendomsskatt på vannkraftverk ikke berøres av forslagene. Begrunnelsen er at vannkraftverk takseres av sentrale skattemyndigheter på basis av kraftverkenes ligningsverdi. Vurdering: Departementets høringsnotat og lovforslag bygger på to sentrale forutsetninger. For det første hevdes det at verk og bruk beskattes hardere enn annen næringseiendom når produksjonsutstyr og produksjonsinstallasjoner tas med i takstgrunnlaget. Det anføres at det er urimelig og at det innebærer en ugrunnet forskjellsbehandling. Det hevdes videre at regelen som gjelder produksjonsutstyr er så vanskelig å praktisere at den gir manglende forutsigbarhet og fører til et stort antall tvistesaker. Rådmannen mener at dette bygger på en uriktig forståelse av eiendomsskatteloven og rettspraksis. Bestemmelsen i eiendomsskattelovens 4, andre ledd, fjerde punkt om produksjonsutstyr er kun en presisering av hva som skal anses som fast eiendom i eiendomsskattelovens forstand i motsetning til løsøre som ikke skal inngå i skattegrunnlaget. Det kan leses ut av ordlyden som at maskiner og utstyr ikke skal regnes med, med mindre det utgjør en del av det faste anlegget. Loven fastslår at der bygningskropp og maskineri er gjensidig tilpasset og integrert i hverandre er også maskineriet å anse som en del av den faste eiendommen. Dette er en type avgrensingsspørsmål som ikke oppstår ved taksering av alminnelig næringseiendom, slik som for eksempel kontor og forretningsbygg. Verk og bruk og alminnelig næringseiendom er to ulike grupper eiendom som begge behandles på samme måte når det gjelder begrepet «fast eiendom» i eiendomsskatteloven. Innholdet i regelen om eiendomsbeskatning av produksjonsutstyr er fastlagt og presisert av Høyesterett i de 150 årene den har vært gjeldende. Grensesnittet mellom fast eiendom og løsøre i eiendomsskattelovens forstand er klarlagt av domstolene. De foreslåtte reglene i høringsnotatet vil med stor sannsynlighet føre til økt antall tvistesaker alene av den grunn at man forlater en regelforståelse som er utviklet og presisert gjennom mange år og som derfor ikke gir opphav til mange tvister. Videre inneholder de reglene som er foreslått skjønnstemaer som med stor sannsynlighet vil være tvisteskapende. Det er her særlig grunn til å peke på skillet mellom installasjoner som tjener bygningen og som etter forslaget vil være skattepliktige, og installasjoner som tjener produksjonen og skal fritas. Kommunestyret er av den oppfatning at det vil være en styrke dersom det utarbeides sentrale retningslinjer for eiendomsskattetakseringen. I og med at hver enkelt kommune er egen eiendomsskattemyndighet med egne takserings- og klagenemnder må det sies å være en svakhet med dagens system at det ikke er utarbeidet slike retningslinjer. Retningslinjer vil kunne fastsettes i forskrift til eiendomsskatteloven. Overføringene til kommunene gjennom det statlige inntektssystemet er i stadig større grad bundet opp av lovpålagte oppgaver. Eiendomsskatten gir kommunene et handlingsrom til å løse andre oppgaver og til å kunne utføre lovpålagte oppgaver fullt ut og med tilstrekkelig kvalitet. Inntekter fra eiendomsskatt kan være marginen som utgjør forskjellen mellom Side 8 av 20

9 Sak 56/15 underskudd og balanse, eller gir mulighet for å realisere lokale tiltak for innbyggerne. Det er i dette perspektivet man må vurdere betydningen av lovforslagene for kommunen. I høringsforslaget omtales ikke spørsmålet om hvordan kommunene skal kompenseres for inntektsbortfallet. For Øyer kommune utgjør dette i 2015 ca kroner. Ettersom lovforslagene gjelder produksjonsutstyr og installasjoner vil det ikke være tilstrekkelig bare å ta ut produksjonsutstyr av takstene, men det vil være behov for en fullstendig omtaksering av samtlige verk og bruk dersom lovforslagene vedtas. I Øyer kommune skal det omtakseres i løpet av få år og dermed påløper disse kostnadene uavhengig av foreslått lovendring. Rådmannens forslag til innstilling: Kommunestyret vedtar følgende innspill til høring om eiendomsbeskatning av arbeidsmaskiner mv i verker og bruk: 1. Kommunene må ut fra hensynet til det lokale selvstyret og økonomisk handlefrihet beholde retten og fleksibiliteten til å kunne skrive ut eiendomsskatt på verker og bruk, inklusiv produksjonsutstyr. Regjeringen oppfordres til ikke å gå videre med lovsaken, men i stedet sette i gang et arbeid for å få laget sentrale retningslinjer for eiendomsskattetakseringen. 2. Dersom regjeringen velger å gå videre med lovsaken bør det opprettes en bredt sammensatt lovkomitè for videre utredning. 3. Kommunen må få full kompensasjon for en eventuell innskrenking i retten til å skrive ut eiendomsskatt. Dette må bekreftes og synliggjøres i en eventuell sak til Stortinget. Sveinar Kildal Rådmann Annikken Reitan Borgestrand Side 9 av 20

10 Sak 57/15 PAPIRLØSE POLITKERE - BYTTE AV UTSTYR FOR NY KOMMUNESTYREPERIODE Saksbehandler: Annikken Reitan Borgestrand Arkiv: Arkivsaksnr.: 15/1601 Saksnr.: Utvalg Møtedato 57/15 Formannskapet Sammendrag: I forbindelse med ny kommunestyreperiode er det behov for utskifting av eksisterende utstyr da dagens ipader er fire år gamle og ikke lenger har tilfredsstillende funksjonalitet. Det foreslås at Kommunestyret bevilger nødvendige midler til kjøp av nye ipader. Saksutredning: Politikerløsningen har vært i drift i 4 år og det har vært naturlig å ta en gjennomgang av løsningen før en ny valgperiode. IKT-styret bestilte derfor på vegne av kommunene Øyer, Gausdal og Lillehammer et prosjekt hvor løsningen ble evaluert og det ble sett på områder til forbedring. Forprosjektet hadde som målsetning å identifisere behov, krav og utfordringer knyttet til dagens politikerløsning, for politikere og administrasjon, samt se på hvordan dette kan løses når man går inn i ny valgperiode. Politikere benytter i dag ipad for å kunne laste ned sakspapirer og lese og forberede seg til møter, samt til å lese/sende e-post fra/til politikerportal-adressen. ipad har nå vært benyttet i 4 år og både politikere og administrasjonen har etter hvert opparbeidet seg god kompetanse på bruk av ipad. Den er også ansett å være et godt verktøy i forbindelse med møter og gjennomføring av disse. Det er gjennomført en minianbudskonkurranse blant fem ulike leverandører der rimeligste leverandør tilbyr 40 stk ipad inkludert tastatur til kroner. Eksisterende ipader tilbys kjøpt ut til en symbolsk sum. Vurdering: Tilbakemeldingene fra politikerne er gode ved bruk av ipad som verktøy i det politiske arbeidet og gjennomføring av politiske møter. Med dette tatt i betraktning, samt høyere kostnader ved eventuelt å anskaffe pcer, er det besluttet at man fortsetter med ipad i ny valgperiode. Det er i tillegg et ønske fra politikerne om at ipadene blir levert med tastatur som vil forbedre løsningen. Når det gjelder programvare har det vært en del utfordringer knyttet til dagens løsning og det stilles større krav til funksjonalitet, i tillegg har både politikere og møtesekretærer andre behov enn for fire år siden. Det har derfor vært vurdert ulike løsninger for drift. Det er tatt en beslutning om å gå for en løsning som heter edagsorden for ny valgperiode. Politikerne Side 10 av 20

11 Sak 57/15 får et enklere, mer oversiktlig og antatt mer driftssikkert verktøy. For administrasjonen vil løsningen være arbeidsbesparende og trolig gi færre feil i forbindelse med utsending av sakspapirer. Løsningen krever minimalt med opplæring for politikerne. Løsningen er isolert sett dyrere, men vil stille mindre krav til oppsett og support enn dagens løsning, noe som gir mulighet for å spare inn relativt store deler av merkostnaden. Anskaffelsen av edagsorden har en kostnad på kroner for Øyer kommune. Løsningen koster ca kroner mer i årlig drift enn nåværende løsning. Det anbefales at midler til anskaffelsen bevilges i Midler til årlig drift vil bli innarbeidet i økonomiplan for Rådmannens forslag til innstilling: Kommunestyret vedtar anskaffelse av 40 nye ipader med tilhørende utstyr, samt anskaffelse av edagsorden. Kostnaden på kroner dekkes av bruk av lån, med avdragstid 30 år. Sveinar Kildal Rådmann Annikken Reitan Borgestrand Side 11 av 20

12 Sak 58/15 SFO - HØST OG VINTERFERIE - STENGING Saksbehandler: Bjarne Nyrud Arkiv: Arkivsaksnr.: 14/253 Saksnr.: Utvalg Møtedato 16/14 Formannskapet /14 Kommunestyret /15 Formannskapet Vedlegg: Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Sammendrag: Saksutredning: Følgende vedtak er gjort den sak 24/14 «Kommunestyret vedtar at det opprettes feriesfo på Aurvoll. Det forutsettes at Mosjordet og Aurvoll samarbeider om sikkerhet og aktiviteter til barnas beste. Kostnadene i 2014 dekkes ved bruk av disposisjonsfondet som settes ned fra ,- til ,-Fra 2015 innarbeides kostnaden i økonomiplanen». Økonomiplan: Fjerner tilleggsbevilgning for feriesfo på Aurvoll dvs. heretter tilbys feriesfo på Solvang for både Aurvoll og Solvang elever(ih.h.t K.sak 61/13) Skolene sliter med å holde budsjettramma. Erfaringsmessig er det svært få som melder seg på SFO i høst og vinterferie. På det grunnlaget har rådmannen besluttet å stenge SFO i høst og vinter ferie i skoleåret 2015/2016. I Formannskapet 12.mai 2015 orienterte rådmannen om dette: Med bakgrunn i veldig få påmeldte ble det orientert om at det ikke var grunnlag for å holde åpent i høst og vinterferie SFO på Solvang. Vurdering: Side 12 av 20

13 Sak 58/15 Situasjonen er beklagelig for de som har bruk for tilbudet. Rådmannen vil derfor få til behandling en sak angående andre mulige løsninger og organisering for å gi elever et tilbud i høst og vinterferie fra skoleåret 2016/2017 jfr. pkt. 2 i rådmannens innstilling. Rådmannens forslag til innstilling: 1. Kommunestyret tar til etterretning at økonomiske hensyn gjør det nødvendig å stenge SFO tilbud i høst og vinterferie skoleåret 2015/ Kommunestyret vil få til behandling en sak angående andre mulige løsninger og organisering for å gi elever et tilbud i høst og vinterferie. Sveinar Kildal Rådmann Bjarne Nyrud. Side 13 av 20

14 Sak 59/15 NYORDNING SPESIALUNDERVISNING FOR GRUNNSKOLEN I ØYER(2-LÆRERMODELL) - EVALUERING Saksbehandler: Bjarne Nyrud Arkiv: Arkivsaksnr.: 15/1579 Saksnr.: Utvalg Møtedato 59/15 Formannskapet Vedlegg: Rapport fra evaluering av 2-lærermodell Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Sammendrag: Rådmannen legger frem en rapport om 2-lærermodell Saksutredning: I forbindelse med Kst-sak 68/14 - tilstandsrapport for grunnskolen i Øyer(elevenes læring 2013) fattet kommunestyre følgende vedtak pkt. 3: «3. Utprøvingen av nyordningen med spesialundervisning evalueres i en rapport våren 2015, som legges fram for kommunestyret i mai-juni Rapporten skal fortelle om bakgrunnen for utprøvingen av ny ordning og forklare hva ordningen går ut på, redegjøre for omfanget, antall elever som har vedtak om spesialundervisning, antall timer som er brukt og hvilke fag, redegjøre for kompetansen til de voksne som har deltatt i utprøvingen og gi en konklusjon og videre anbefaling for kommunestyret når det gjelder organisering av spesialundervisningen i kommunen. Det skal lages en oversikt over hva en slik måte å organisere spesialundervisningen på vil koste økonomisk i et lengere perspektiv». Bakgrunn for prøveordningen: Bakgrunnen for prøveordningen med 2-lærermodell var et ønske om å fange opp barn og unge med milde fagvansker så tidlig som mulig og ha en modell der man raskt kunne sette inn tiltak der det trengtes. Modellen skal styrke undervisningstilbudet i basisfagene norsk, engelsk og matematikk. Modellen skulle også redusere antall elever med spesialundervisning. Hva går modellen ut på?: Modellen går ut på at grunnbemanningen styrkes i basisfagene engelsk, norsk og matematikk. På denne måten kan elever gå fra sakkyndig tilrådning fra PPT som anbefaler spesialundervisning, til en modell som tilrår tilpassa opplæring, under forutsetning av at grunnbemanningen er styrket. Dette skal sikre et godt pedagogisk tilbud ut fra elevenes behov. Skolen samarbeider tett med PPT og foresatte om skolens tilbud til Side 14 av 20

15 Sak 59/15 disse elevene. Modellen gir tydelige føringer i bruk av ressursene. Den skal brukes som styrking i basisfagene engelsk, norsk og matematikk. Omfanget i utprøvingsåret: Barneskolene har flere timer basisfag enn ungdomstrinnet. De har ligget i overkant av 7 timer, men med lokale variasjoner mellom skoler og trinn. Ungdomsskolen hadde 7 timer styrking fordelt på basisfagene. Antall elever som har vedtak: I skoleåret 2013/2014 var det ca. 9 % av elevene i Øyerskolen hadde vedtak om spesialundervisning. I utprøvingsåret 2014/2015 gikk antallet elever med vedtak ned til ca. 7 %. Kompetanse: Allmennlærere og faglærere med godkjent utdanning Kostnad: 2-lærermodellen forutsetter at skolenes økonomiske rammer ikke avviker vesentlig fra 2015 og nåværende økonomiplan. Vurdering: Ordningen med 2-lærerordning har vært en vellykket utprøving. Gjennom denne modellen fanges elever med moderate fagvansker opp på en meget god måte. Tiltakene kommer raskt i gang og PPT kan bruke mer tid ute i skolene på veiledning. I disse ressurskrevende tider gir dette optimal ressursutnyttelse av lærere og PPT. Vedlagte rapport peker også på viktige områder med 2- lærermodellen som stiller ekstra krav til skolene. Utprøvingen i 2014/2015 har gitt skolene erfaring og svar som gjør dem i stand til å håndtere disse ekstra kravene på en god måte. God organisering, kompetansedeling og kompetanseheving er avgjørende for full effekt av modellen. Skolene er ulike i sammensetning og størrelse. På Aurvoll organiseres ressursen med 7 timer styrking på tvers av to trinn. På Solvang og ungdomsskolen vil det være 7. timer 2- lærermodell fordelt på hvert trinn. Rådmannens forslag til innstilling 1. Kommunestyret slutter seg til innføring av 2-lærermodell på 7 timer fordelt på fagene norsk, engelsk og matematikk for alle trinnene i grunnskolen i Øyer lærermodellen forutsetter at skolenes økonomiske ramme ikke avviker vesentlig fra 2015 og nåværende økonomiplan. Sveinar Kildal Rådmann Bjarne Nyrud Side 15 av 20

16 Sak 60/15 SØKNAD OM TILSKUDD TIL SKOLEJUBILEUM Saksbehandler: Bjarne Nyrud Arkiv: Arkivsaksnr.: 15/1606 Saksnr.: Utvalg Møtedato 60/15 Formannskapet Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksutredning: Fire kommunale bygg, tre av dem skoler fyller 100 år i I den anledning er det satt ned en komite som skal lage et arrangement i Øyerhallen den 23.september fra kl Arrangementet er obligatorisk for elever i barneskolen. I tillegg er det invitert foreldre, pensjonistforening, ungdomsskolen, eldreråd, tidligere skoleansatte osv. Det er anslått at det kan bli opp til 600 personer som deltar denne kvelden. Programmet er variert, og inneholder bl.a. fellessang, historiefortellinger, tablåer osv. Vurdering: For å klare et arrangement av en slik størrelse er vi avhengig av tilskudd fra Formannskapet. Rådmannens forslag til vedtak: I den anledning søkes det om tilskudd fra Formannskapet på ,- kr til følgende formål knyttet til jubileet: Buss oppsatt fra Aurvoll Lyd og lys og Bevertning Sveinar Kildal Rådmann Bjarne Nyrud Side 16 av 20

17 Sak 61/15 TV-AKSJONEN 2015 Saksbehandler: Marit Getz Arkiv: 223 Arkivsaksnr.: 15/1515 Saksnr.: Utvalg Møtedato 61/15 Formannskapet Vedlegg: Ingen. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen. Sammendrag: Formannskapet bevilger kr ,- til årets TV-aksjon. Saksutredning: TV-aksjonen er NRKs årlige innsamlingsaksjon og her blitt et felles møtepunkt for dugnad og frivillighet i Norge, i år er aksjonsdagen 18. oktober og arrangeres for 41.gang.. Her i Øyer er det Lions som de siste årene har tatt på seg rollen med å administrere dugnaden, dette setter kommunen stor pris på. NRKs TV-aksjon 2015 skal bidra til å bevare noen av verdens største regnskogområder i Peru, Brasil, DR Kongo og på øya Ny-Guinea. Siden andre verdenskrig er regnskogen halvert. Fortsatt hugges regnskogen ned i hurtig temp. Regnskogen forsyner verden med mat, vann og medisiner, og bidrar til å redde klimaet på kloden. Å redde verdens regnskoger er avgjørende for å redusere naturkatastrofer, global oppvarming og fattigdom. Ved å bevare regnskogen bevarer vi også et biologisk skattkammer som rommer prosent av klodens plante- og dyrearter. Gjennom TV-aksjonen skal vi bidra til å bevare regnskogen for vår felles framtid og for menneskene som har regnskogen som sitt hjem. Vurdering: Fylkesmannen harved brev av sendt en oppfordring til bidrag fra kommunene til årets TV-aksjon. Rådmannens forslag til vedtak: Øyer kommune bevilger kr ,- til årets TV-aksjon som i år går til Regnskogfondets arbeid for å redde regnskogen. Side 17 av 20

18 Sak 61/15 Utgiften dekkes av budsjettpost Formannskapets bevilgningspost som da går ned fra kr ,- til kr ,-. Sveinar Kildal Rådmann Marit Getz Side 18 av 20

19 Sak 62/15 ENDRINGER I ARBEIDSMILJØUTVALGET I FHT. MIDLERTIDIGE ANSETTELSER Saksbehandler: Hanna Røberg Arkiv: Arkivsaksnr.: 15/1625 Saksnr.: Utvalg Møtedato 62/15 Formannskapet Vedlegg: Ingen. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Kommunestyresak 40/15. Sammendrag: Kommunestyret ba i sak 40/15 den om redegjørelse fra rådmannen om hvilke konsekvenser endringene i arbeidsmiljøloven vil få for arbeidsgivervirksomheten og hvordan det mulige «handlingsrommet» tenkes utnyttet. Rådmannen har forstått vedtaket slik at dette dreier seg kun om de nye reglene for midlertidige ansettelser, ikke de øvrige lovendringene vedr. arbeidstid etc. I Øyer kommune brukes midlertidige ansettelser i dag i alle virksomheter iht. AML 14-9 (1) bokstav a) og b) arbeid av midlertidig karakter og vikariater. Rådmannen legger fram saken med to alternative forslag til vedtak. Saksutredning: Den nye arbeidsmiljøloven (AML), gjeldende fra 1. juli i år, gir arbeidsgiver adgang til å ansette midlertidig for inntil tolv måneder på generelt grunnlag etter arbeidsmiljøloven 14-9 (1) bokstav f). Etter den nye bestemmelsen kreves Ikke noen særskilt grunn før midlertidig ansettelse kan benyttes, og oppgavene kan være tidsbegrensede og/eller varige. Slike midlertidige ansettelser kan være av inntil tolv måneders varighet. Det er gitt regler om begrensninger i hvor stor andel av arbeidsstyrken som kan ansettes med hjemmel i denne bestemmelsen, og om adgangen til fortløpende midlertidige ansettelser (AML 14-9 (7)): Maks 15 prosent av de ansatte i én bedrift kan være ansatt på midlertidige kontrakter. En midlertidig ansatt kan ikke fortsette som midlertidig når tolv måneder er gått, med mindre vedkommende får andre arbeidsoppgaver. De tidligere bestemmelsene om midlertidige ansettelser, 14-9 (1) bokstavene a) og b) er beholdt som de var. Arbeidsgivere kan fortsatt ha midlertidige ansatte i opptil fire år, så fremt de er ansatt for å gjøre et arbeid av midlertidig karakter (prosjekter, sesong o.l.). Derimot reduseres fireårsregelen til tre år for de som er ansatt midlertidig som vikar og på det nye generelle grunnlaget. Ansettelse etter den nye generelle regelen skal også telle i forhold til fire-/treårsregelen. De nye bestemmelsene innebærer at det vil bli enklere å ansette midlertidig i inntil 12 måneder, men når den midlertidige går ut av et slikt arbeidsforhold, er det ikke lov å ansette en ny til å gjøre de Side 19 av 20

20 Sak 62/15 samme arbeidsoppgavene før om tolv måneder (karantenebestemmelsen) uansett hvor lang avtaleperioden er, dvs. også om den er vesentlig kortere enn 12 måneder. Forenkling av dagens hovedregel, er regjeringens hensikt med endringen: «Den gjeldende hovedregelen gir adgang til midlertidig ansettelse når oppgavene er av midlertidig varighet. Det foreslås å forenkle og tydeliggjøre regelen, uten å endre innholdet i regelen». (Faktaartikkel på Flere kommunestyrer har vedtatt fortsatt å følge den tidligere arbeidsmiljøloven. Her nevnes Lillehammer og Trondheim som eksempler, begge behandlet før lovendringene ble endelig vedtatt: Lillehammer: Det ble lagt fram interpellasjoner fra Arbeiderpartiet og Rødt med forslag om ikke å følge en eventuell ny arbeidsmiljølov sine bestemmelser om midlertidige ansettelser. Kommunestyret vedtok følgende: «Lillehammer kommune har gode kommunale tjenester som hovedprioritet. Dette oppnås blant annet gjennom at kommunen er en ansvarlig og seriøs arbeidsgiver. Som en følge av dette ønsker kommunestyret en arbeidsmiljølov som gir trygghet og stabilitet for arbeidstakere og arbeidsgivere. Flere av regjeringens forslag til endringer i arbeidsmiljøloven fremmer ikke trygghet og stabilitet. Praksis viser at gjeldende arbeidsmiljølov og avtaleverk er tilstrekkelig fleksibelt for hensiktsmessig regulering av samarbeid og arbeidsforhold både sentralt og lokalt. Dersom et flertall på Stortinget vedtar flere av regjeringens forslag vil Lillehammer kommune som arbeidsgiver fortsatt legge vekt på godt samarbeid mellom partene og etterleve dagens praksis der lovverket åpner for det, blant annet arbeidstid, turnus og helgearbeid og midlertidige ansettelser.» Trondheim: Et forslag som både Ap, Rødt, Sp, SV, KrF og Miljøpartiet De Grønne står bak ble vedtatt i bystyret mot Høyre, Frp og Venstres stemmer. Flertallet har vedtatt en uttalelse der det heter at Trondheim kommune skal være en ansvarlig og seriøs arbeidsgiver, der trygg eldreomsorg, gode skoler og gode kommunale tjenester for befolkningen har hovedprioritet. «Som en følge av dette, ønsker bystyret en arbeidsmiljølov som gir trygghet og stabilitet for arbeidstakere og arbeidsgivere. Det oppnår man ikke gjennom økt bruk av midlertidige ansettelser. Dersom et flertall på Stortinget allikevel vedtar regjeringens forslag om midlertidighet, vil Trondheim kommune som arbeidsgiver likevel fortsette dagens praksis», heter det i uttalelsen. I Øyer kommune brukes midlertidige ansettelser i dag i alle virksomheter, og særlig innen pleie og omsorgssektoren. Det dreier seg i all hovedsak om ansettelser iht. AML 14-9 (1) bokstav b) vikariater av kortere eller lengre varighet. Også 14-9 (1) bokstav a) arbeid av midlertidig karakter benyttes, f.eks. når det gjelder sommerjobber og annet sesongrelatert arbeid innenfor tekniske virksomheter. Den nye lovteksten i 14-9 (1) bokstav f) åpner for at det kan ansettes midlertidig også utover det som er nevnt her. Rådmannens forslag til innstilling: Redegjørelsen tas il orientering. Sveinar Kildal Rådmann Hanna Røberg Side 20 av 20