STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Formannskapet Formannskapssalen :30 REFERATSAKER FORMANNSKAPET

Transkript

1 Sakliste STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Formannskapet Formannskapssalen :30 SAKER TIL BEHANDLING: Sak 65/15 Sak 66/15 Sak 67/15 Sak 68/15 Sak 69/15 Sak 70/15 REFERATSAKER FORMANNSKAPET REVIDERING AV REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNINGEN. TV-AKSJONEN 2015 HØRING OM EIENDOMSBESKATNING AV ARBEIDSMASKINER MV. I VERK OG BRUK HØRING - FORSLAG TIL ENDRINGER I INNDELINGSLOVEN OG KOMMUNELOVEN ENDRING AV ANSETTELSESFORHOLD FOR RÅDMANN - FRA ÅREMÅL TIL FAST STILLING Sakene er utlagt i politisk sekretariat fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til servicetorget, tlf Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Gausdal, Hans Oddvar Høistad Ordfører Rannveig Mogren Rådmann

2 Gausdal kommune 2 Ark.: 033 Arkivsaksnr.: 15/1612 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 65/15 Formannskapet Saksbehandler: Randi Solberg Kristiansen REFERATSAKER FORMANNSKAPET Om Lillehammer Kunnskapspark og Lillehammer og Gudbrandsdal Kunnskapspark AS. 2. Status vedr. utredning om regional organisering av NAV. 3. Prosess knyttet til salg av aksjer. Notat legges fram i møtet. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Referatsakene tas til etterretning. Side 2 av 16

3 Gausdal kommune 3 Ark.: 250 Arkivsaksnr.: 15/1255 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 66/15 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Marit Bråten Homb REVIDERING AV REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNINGEN. Vedlegg: 1. Revidert reglement for finansforvaltningen. 2. Uavhengig attestasjonsrapport for reglement og rutiner for finansforvaltningen fra Innlandet Revisjon IKS datert Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Reviderte rutiner for finansforvaltningen SAMMENDRAG: Kommunene er pliktige til å revidere sitt reglement for finansforvaltningen minst en gang per kommunestyreperiode. Det er ikke avdekket behov for vesentlige endringer, og det er kun foreslått små endringer i forhold til gjeldende reglement. Det foreslås at revidert reglement for finansforvaltningen vedtas. SAKSOPPLYSNINGER: Kommunelovens 52 stiller følgende krav til kommunens finansforvaltning: 52.Finansforvaltning. 1. Kommunestyret og fylkestinget skal selv gi regler for kommunens eller fylkeskommunens finansforvaltning. 2. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om disposisjoner som innebærer finansiell risiko. 3. Kommuner og fylkeskommuner skal forvalte sine midler slik at tilfredsstillende avkastning kan oppnås, uten at det innebærer vesentlig finansiell risiko, og under hensyn til at kommunen og fylkeskommunen skal ha midler til å dekke sine betalingsforpliktelser ved forfall. Forskrift om kommunenes finansforvaltning stiller utdypende krav til kommunens finansforvaltning og reglement. Det framgår av 2 at reglementet må vedtas av kommunestyret minst en gang i kommunestyreperioden. Følgende rammer gjelder for reglementet, jmf forskriftens 3: 3.Rammer for reglementet Kommunestyret og fylkestinget skal ved fastsettelsen av reglementet vektlegge hensynet til en forsvarlig økonomiforvaltning og hensynet til å kunne dekke sine løpende Side 3 av 16

4 Sak 66/15 betalingsforpliktelser. Reglementet skal inneholde bestemmelser som hindrer kommunen eller fylkeskommunen fra å ta vesentlig finansiell risiko i sin finansforvaltning. Ved forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål skal det legges vekt på lav finansiell risiko og høy likviditet. Det skal i kommunen eller fylkeskommunen være kunnskap om finansforvaltning som til enhver tid er tilstrekkelig for at kommunen eller fylkeskommunen kan utøve sin finansforvaltning i tråd med sitt finansreglement. Dette gjelder også når kommunen eller fylkeskommunen kjøper finansforvaltningstjenester fra andre. For å sikre at kommunenes reglement er innenfor kommunelovens og forskriftens bestemmelser er det krav om uavhengig kvalitetssikring av reglement (forskriftens 5) og kommunens rutiner (forskriftens 8). Kommunen har benyttet seg av Innlandet Revisjon IKS til å forestå den uavhengige kvalitetssikringen av både reglement og rutiner. Innlandet Revisjon IKS sin vurdering følger vedlagt saken. Det framgår at de ikke har innvendinger til administrasjonens forslag til reglement eller rutiner. I oversendelsesbrevet fra Innlandet Revisjon påpekes den noe uavklarte situasjonen som per nå er i forhold til plikt til å gjennomføre anbudskonkurranse på kommunens lån. Dette med utgangspunkt i en klagesak til KOFA med påfølgende behandling i rettsapparatet. Det slås der fast at ved opptak av lån er kommunen pliktig til å lyse ut dette i DOFFIN/TED*. Dette gjelder ikke ved opptak av sertifikatlån/obligasjonslån. (*DOFFIN er en nasjonal base for kunngjøring av konkurranser, mens TED er tilsvarende for det Europeiske markedet.) Det foreligger nytt anskaffelsesdirektiv i EU som blant annet opphever denne plikten til kunngjøring på denne måten. Det er tilstrekkelig å bevise at det har vært konkurranse på låneopptaket. Denne endringen er ennå ikke implementert og tidligere regelverk gjelder fortsatt. Inntil videre kommer Gausdal kommune til å ta opp lån i sertifikatmarkedet for å unngå å bli innklaget til KOFA. Hva er endret i reglementet? Administrasjonen har ikke sett behov for vesentlige endringer i kommunens reglement eller rutiner. Det er i all hovedsak redaksjonelle endringer som er foretatt, samt mindre justeringer for øvrig. Vedlagt saken følger forslag til nytt reglement. Endringene er markert med rød tekst og gjennomstreking der ord/setninger foreslås fjernet. Avkastning på næringsfondet. I kommunestyrets vedtak i sak 5/14 punkt 4 ble følgende vedtatt: 4. Administrasjonen oppfordres til å jobbe mot en bedre avkastning på bankinnskudd for næringsfondet. Forholdet er vurdert i forbindelse med revideringen av finansreglementet. VURDERING: Side 4 av 16

5 Sak 66/15 Administrasjonen har ikke sett behov for å foreta vesentlig endringer av reglementet. Utgangspunktet om å ha en svært forsiktig strategi på finansområdet står fortsatt fast. Avkastning næringsfond Dersom kommunen skal ha en mer offensiv strategi knyttet til avkastning på bankinnskudd for næringsfondet kan følgende plasseringer vurderes: - Bankinnskudd med fast rente. En del banker har hatt tilbud om bankinnskudd med fast rente mot at innskuddet er låst i en periode på for eksempel 1 år. Det er i gjeldende (og forslag til nytt) reglement stilt krav om at bankens forvaltningskapital må overstige 1 milliard kr ( 6), samt at innskudd i bank ikke skal avtales for en periode utover 6 måneder ( 6.1 a). Enkeltinnskudd i bank kan ikke overstige 5 mill. kr. Såpass lav bindingstid reduserer muligheten for meravkastning i forhold til kommunens ordinære rentebetingelser. Eventuelt må det i reglementet åpnes opp for plassering inntil 1 år. Det må også vurderes om de bankene som eventuelt gir slike innskuddsvilkår tilfredsstiller kravene til 1 mrd. i forvaltningskapital. - Andeler i pengemarkedsfond. I henhold til reglementets punkt 6.2 kan kommunens midler helt/delvis plasseres i pengemarkedsfond. Kommunen kan kun plassere midler i pengemarkedsfond som inneholder svært sikre papirer (ikke industri el.l). Dette innebærer at meravkastningen i forhold til bankinnskudd selvfølgelig kan være til stede, men ikke nødvendigvis. - Direkte eie i verdipapirer. I henhold til reglementets punkt 6.4 kan kommunen plassere i sertifikat med høy rating utstedt av stat, statsforetak, kommuner/fylker og finansinstitusjoner. En enkelt plassering kan i gjeldende reglement ikke overstige 2 mill. kr. Vurdering som i punktet over. - Aksjefond og obligasjonsfond. Selv om dagens finansreglement og forslag til nytt finansreglement ikke har åpnet opp for plassering i aksjefond/obligasjonsfond, kan kommunestyret velge å innta dette som en mulig plasseringsform for næringsfondet. Slik plasseringsform innebærer høyere risiko for tap eller lavere avkastning samtidig som det også vil kunne gi mulighet for meravkastning. Kommunens næringsfond er i størrelsesorden 20 mill. kr. Dagens rentemarked er historisk lavt. Snittrente på kommunens bankinnskudd i 2014 var 1,89 % og per var avkastningen hittil i år 1,63 %. I et marked med svært lave renter og urolig aksjemarked vil det være krevende å oppnå vesentlig meravkastning. En meravkastning på f.eks. 1 % vil årlig utgjøre 0,2 mill. kr og dette vil i dagens marked utgjøre 60 % meravkastning i forhold til kommunens bankinnskudd per nå. Det vurderes som lite realistisk å oppnå en slik meravkastning i dagens marked og med lav risiko. Ønske om høyere avkastning fordrer som regel høyere risiko og/eller en mer aktiv forvaltning av midlene fra administrasjonens side. Dette innebærer at mer arbeidstid må brukes til å foreta plasseringer, følge opp plasseringer og ikke minst følge med i markedene. Om kommunestyret velger å ta mer risiko for å oppnå høyere avkastning, må det også aksepteres at muligheten for lavere avkastning/tap også er til stede. Side 5 av 16

6 Sak 66/15 Administrasjonens oppfatning er at næringsfondet må forvaltes mest mulig forutsigbart og med svært lav risiko. Bekymring for økte utgifter knyttet til forvaltning og økt risiko for mindreavkastning gjør at administrasjonen mener at dagens forvaltning likevel videreføres. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Revidert reglement for finansforvaltningen vedtas. Side 6 av 16

7 Gausdal kommune 7 Ark.: 223 X03 Arkivsaksnr.: 15/747 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 67/15 Formannskapet Saksbehandler: Randi Solberg Kristiansen TV-AKSJONEN 2015 Vedlegg: Skriv av fra Fylkesmannen i Oppland. TV- aksjonen 2015 Oppfordring til bidrag. SAMMENDRAG: Søndag 18. oktober arrangeres årets TV- aksjon. Aksjonen i år går til bevaring av regnskogen. Fylkesmannen leder TV- aksjonsarbeidet i Oppland og ber kommunen om økonomisk bidrag til årets aksjon. SAKSOPPLYSNINGER: TV- aksjonen er NRKs årlige innsamlingsaksjon og har blitt et felles møtepunkt for dugnad og frivillighet i Norge. Gjennom årets TV- aksjon skal vi bevare regnskogen for kommende generasjoner og for menneskene som har regnskogen som sitt hjem. Verdens regnskoger er under et voldsomt press og hvert minutt forsvinner store regnskogsområder for alltid. Regnskogen forsyner verden med mat, vann og medisiner og bidrar til å regulere klimaet på kloden. Den er dessuten hjemmet til om lag 260 millioner mennesker. Disse blir drevet ut i fattigdom hvis skogene raseres. Det gjenstår kr av formannskapets tilleggsbevilgningspost. Et tilskudd på 3 kr pr. innbygger vil utgjøre kr. VURDERING: Kommunene er viktige støttespillere. Fylkesmannen leder TV- aksjonsarbeidet i Oppland og ber derfor kommunen om et økonomisk bidrag til årets aksjon. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: 1. Gausdal kommune bidrar med kr 3,- pr. innbygger til TV- aksjonen Dekning er formannskapets tilleggsbevilgningspost med kr. Øvrig beløp dekkes innen rammen for politisk virksomhet. Side 7 av 16

8 Gausdal kommune 8 Ark.: 650 &13 Arkivsaksnr.: 15/1583 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 68/15 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Gunhild Sæther Kveine HØRING OM EIENDOMSBESKATNING AV ARBEIDSMASKINER MV. I VERK OG BRUK Vedlegg: KS-Høringsuttalelse Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Høring om eiendomsbeskatning SAMMENDRAG: Finansdepartementet har sendt på høring forslag om endring i reglene om eiendomsskatt på arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk i lov av 6. juni 1975 nr 29, eigedomsskattelova. Kommunenes sentralforbund er imot forslaget til endring og det foreslås at kommunen støtter deres uttalelse. SAKSOPPLYSNINGER: Finansdepartementet har sendt på høring forslag om endring i reglene om eiendomsskatt på arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk i lov av 6. juni 1975 nr 29, eigedomsskattelova. Etter gjeldende regler skal arbeidsmaskiner mv. tas med i eiendomsskattegrunnlaget når de anses å være «ein part av sjølve foretaket». I høringsnotatet legger departementet fram to alternative forslag. Alternativ 1 innebærer at produksjonsutstyr og installasjoner skal fritas for eiendomsskatt. Alternativ 2 fritar slikt utstyr, men innebærer også at verk og bruk opphører som egen kategori med den følge at de eiendoms beskattes som alminnelig næringseiendom. Alternativ 1 vil ikke ha betydning for Gausdal fordi produksjonsutstyr og installasjoner ikke er tatt med i beregningen av eiendomsskatt for verk og bruk. Alternativ 2 vil utgjøre ett inntektstap på ca. 1,2 millioner kr. Dette vil gjelde eiendomsskatt på kraftlinjer, telenett og bredbånd. Forslagene får ikke betydning for fastsettelsen av eiendomsskattegrunnlaget for vannkraftanlegg. Høringsfristen er satt til 18. september. Kommunenes sentralforbund har avgitt høringsuttalelse og oppfordret kommunene til å gi egne uttalelser, eventuelt sende brev som gir uttrykk for om kommunen stiller seg bak deres uttalelse. KS støtter ikke forslaget til endring. Side 8 av 16

9 Sak 68/15 Oppsummering av KS sitt syn og krav til videre behandling: «Kommunene må ut fra hensynet til det lokale selvstyret og økonomisk handlefrihet beholde retten og fleksibiliteten til etter lokaldemokratiske avveininger også å kunne skrive ut eiendomsskatt på verk og bruk, inklusiv produksjonsutstyr. Regjeringen oppfordres til ikke å gå videre med lovsaken, men i stedet sette i gang et arbeid for å få laget sentrale retningslinjer for eiendomsskattetakseringen, med deltakelse både fra kommunesiden og skattytersiden.» Samlet eiendomsskatteinntekt fra verk og bruk var i Gausdal kommune i 2014: 1,8 millioner kr. VURDERING: Overføringene til kommunene er i stadig større grad bundet opp av lovpålagte oppgaver. Eiendomsskatten gir kommunen ett handlingsrom til å løse andre oppgaver. Foreliggende forslag til endring i eiendomsskatteloven vil for Gausdal sin del kunne medføre et årlig inntektstap på ca 1, 2 millioner kr. Dette er ett betydelig beløp som vil gi kommunen redusert økonomisk handlingsrom. Det foreslås derfor at kommunen støtter KS sin høringsuttalelse. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Gausdal kommune støtter høringsuttalelse fra KS, som går imot Finansdepartementets forslag om å fjerne eiendomsskatt på produksjonsutstyr og produksjonsinstallasjoner i verk og bruk. Side 9 av 16

10 Gausdal kommune 10 Ark.: 001 &13 Arkivsaksnr.: 15/1542 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 69/15 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Rannveig Mogren HØRING - FORSLAG TIL ENDRINGER I INNDELINGSLOVEN OG KOMMUNELOVEN Vedlegg: Notat til høring om endringer i inndelingsloven og kommuneloven. Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAKSOPPLYSNINGER: Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har i brev av sendt på høring forslag til «einskilde endringar i inndelingslova og kommunelova». Kommunene er blant høringsinstansene. Høringsfristen er 1. oktober Høringssvarene er offentlige. Bakgrunnen for forslaget til lovendringer er særlig at inndelingslova (lov 15. juni 2001 nr. 70 om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser) er gitt for å regulere prosessen i enkeltsaker om endring i kommuneinndeling. I forbindelse med den pågående kommunereformen har det vist seg å være behov for å gjøre noen mindre endringer i loven for at den skal være et tjenlig redskap ved grenseendringer. Samtidig foreslår departementet noen endringer i kommuneloven. Høringsnotatet kan leses her: at_kommunelova_inndelingslova.pdf Forslagene i høringsnotatet presenteres kort og med en etterfølgende vurdering for hvert av endringsforslagene. ROBEK-status ved kommunesammenslåing ROBEK er et register over kommuner i økonomisk ubalanse. Kommunelovens 60 definerer vilkårene for at en kommune skal registreres i ROBEK og virkningene av å stå i registeret. Virkningen er statlig kontroll med og godkjenning av vedtak om økonomiforvaltning (årsbudsjett, økonomiplan, inndekning av regnskapsunderskudd). Gjeldende lovgivning løser ikke spørsmålet om hvordan ROBEK-status for en eller flere sammenslutningskommuner i en konstellasjon skal behandles i forbindelse med kommunesammenslåing. Departementet skisserer to alternativer i høringsnotatet: Alternativ 1: Fylkesmannen sørger for automatisk innmelding av den nye kommunen i ROBEK, men med tidsbegrenset fullmakt for fylkesmannen til å vedta at ROBEK-status likevel ikke skal videreføres for den nye kommunen hvis det ikke er behov for kontroll. Side 10 av 16

11 Sak 69/15 Alternativ 2: Den nye kommunen blir ikke automatisk registrert i ROBEK, men fylkesmannen får en tidsbegrenset fullmakt til å vedta at ROBEK-status likevel skal videreføres hvis det fremdeles er behov for et kontrollbehov i den nye kommunen. Departementet går i høringsnotatet inn for alternativ 2. Ingen av kommunene Gausdal, Lillehammer, Ringebu og Øyer har ROBEK-status. På prinsipielt grunnlag slutter rådmannen seg til at alternativ 2 velges. Forkjøpsrett til aksjer ved kommunesammenslåing Etter aksjeloven har aksjonærer rett til å overta aksjer som har skiftet eier med mindre noe annet er fastsatt i vedtektene for selskapet. Alle former for eierskifte utløser forkjøpsrett. Samtykke fra selskapet er et vilkår for erverv av aksjer med mindre vedtektene fastsetter at krav om samtykke ikke gjelder. I høringsnotatet foreslår departementet at forkjøpsrett ikke kan gjøres gjeldende når aksjer skifter eier fra en kommune til en annen kommune i forbindelse med sammenslåing eller deling av kommuner. Rådmannen støtter forslaget i departementets høringsnotat. Deling og grensejustering Etter en lovendring fra 2014 gjelder de omfattende prosessreglene i inndelingslova også der en kommune deles og de enkelte delene legges til andre kommuner. Departementet foreslår nå å innføre adgang for departementet til å fastsette at de enklere reglene for grensejustering skal gjelde. Rådmannen har ingen merknader til forslaget. Felles kommunestyremøte Inndelingslova 25 slår fast at «Når det er gjort vedtak om samanslåing av to eller fleire kommunar eller deling av kommunar som nemnt i 3 andre ledd bokstav b, skal Fylkesmannen snarast mogleg kalle saman til eit felles møte med dei aktuelle kommunestyra.» Loven lister også opp hvilke saker som skal behandles på et slikt felles kommunestyremøte. Departementet foreslår å gjøre unntak fra kravet om felles kommunestyremøte der det allerede på forhånd foreligger tilstrekkelige lokale vedtak i hvert kommunestyre. Rådmannen støtter forslaget i departementets høringsnotat. Sammensetning av nytt kommunestyre etter sammenslåing Side 11 av 16

12 Sak 69/15 Etter inndelingslova er ordningen slik at det holdes valg til kommunestyret i den nye kommunen i september før sammenslutning gjennomføres ved det etterfølgende årsskiftet. Dette er uproblematisk hvis kommunesammenslutning skjer ved årsskiftet etter et ordinært kommunestyrevalg. Hvis sammenslutningen derimot skjer ved andre årsskifter i kommunevalgperioden, kan en løsning være å holde ekstraordinært kommunestyrevalg. Etter hvert har det utviklet seg en praksis der det aksepteres at de kommunestyrene som velges ved ordinære kommunestyrevalg, får kortet ned sin valgperiode, og at disse kommunestyrene velger medlemmer av og blant sine egne medlemmer - til kommunestyret i den nye kommunen for resten av perioden. Antall representanter fra hver av de tidligere kommunene må i så fall være vedtatt på forhånd. Valgene foregår på vanlig måte, dvs. i praksis som forholdsvalg. I høringsnotatet foreslår departementet å lovfeste adgang til å korte ned kommunestyreperioden og til at kommunestyret i den nye kommunen pekes ut av de valgte kommunestyrene. Rådmannen støtter dette endringsforslaget. Styring av kommunale foretak i parlamentarisk styrte kommuner I høringsdokumentet foreslår departementet et par endringer i kommuneloven. Det ene endringsforslaget gjelder lovfesting av adgang til kommunestyret/fylkestinget i parlamentarisk styrte kommuner/fylkeskommuner til å delegere myndighet til kommunerådet/fylkesrådet i visse saker om kommunale/fylkeskommunale foretak. Rådmannen har ingen kommentarer til en slik lovendring. Plikt til å kunngjøre møter Mer prinsipielt er høringsnotatets forslag om endring i kommuneloven 32 nr 3 andre punktum. Bestemmelsen lyder nå slik: «Møte som skal holdes for åpne dører, skal gjøres kjent på hensiktsmessig måte». Departementet foreslår at plikten til å kunngjøre møter utvides til å omfatte møter som det antas helt eller delvis vil bli lukket etter kommuneloven 31 (når det skal behandle saker hvor det foreligger lovbestemt taushetsplikt, saker om arbeidstakers tjenestelige forhold, eller når hensyn til personvern krever det). Departementet foreslår slik ordlyd: Møte i folkevalgte organer skal kunngjøres på hensiktsmessig måte. Dette gjelder også møter som det antas vil bli helt eller delvis lukket etter 31. Departementet foreslår også en endring i kommuneloven 68, som gjelder styremøter i kommunale foretak. Etter 68 nr 2, slik den lyder nå, innkaller styrets leder til styremøte, og innkallingen skal «så langt mulig inneholde en sakliste.» Etter departementets forslag skal innkallingen inneholde en sakliste. Rådmannen støtter endringsforslaget. Konklusjon Side 12 av 16

13 Sak 69/15 Rådmannen slutter seg til Kommunal- og moderniseringsdepartementets forslag til endringer i inndelingslova, som vil kunne gi behandling og gjennomføring av kommunesammenslåinger enklere. Rådmannen slutter seg til de foreslåtte endringene i kommuneloven. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Kommunestyret slutter seg til Kommunal- og moderniseringsdepartementets forslag til endringer i inndelingslova og kommuneloven som framgår av høringsnotat oversendt ved departementets brev Side 13 av 16

14 Gausdal kommune 14 Ark.: 411 Arkivsaksnr.: 15/1605 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 70/15 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Hans Oddvar Høistad ENDRING AV ANSETTELSESFORHOLD FOR RÅDMANN - FRA ÅREMÅL TIL FAST STILLING Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: I saken foreslås at Rannveig Mogren gis tilbud om fast ansettelse som rådmann i Gausdal kommune fra SAKSOPPLYSNINGER: Bakgrunn Rannveig Mogren ble i kommunestyrets møte ansatt som rådmann, med en åremålskontrakt på 6 år. Rannveig Mogren fikk ny åremålsperiode på 6 år fra , jfr. kommunestyrevedtak av november I medarbeidersamtale mellom rådmannen og Gausdal kommunes folkevalgte forhandlingsutvalg i juni 2015, ble spørsmålet om muligheter for fast stilling tatt opp. Forhandlingsutvalget har vurdert dette og er samstemt i å anbefale det overfor kommunestyret. Forhandlingsutvalget, som på vegne av kommunestyret utøver arbeidsgiveransvaret for rådmannen, består denne perioden av: - Ordfører Hans Høistad - Varaordfører Olav Olstad - Opposisjonsrepresentant Jon Arild Sagheim Det er kommunestyret selv som ansetter rådmann, og det innebærer at kommunestyret må ta stilling til spørsmålet om fast ansettelse. Rettslig grunnlag. Det følger av Arbeidsmiljøloven at fast ansettelse skal være hovedregelen, men nr. 1 gir hjemmel for åremålsansettelse av øverste leder i virksomheten. Side 14 av 16

15 Sak 70/15 Åremål vil si at en ansettelse gjelder for et begrenset antall år selv om stillingen er permanent og funksjonene tilknyttet denne er av varig karakter. Når åremålet løper ut skal vedkommende som hovedregel fratre stillingen, eventuelt ansettes for en ny periode, eventuelt ansettes fast. Kommuneloven 24 nr.2 lyder: Kommunestyret og fylkestinget kan selv bestemme at ledende administrative stillinger skal besettes på åremål. Slikt åremål skal være på minst seks år. Det er altså ikke noen sperre mot tilsetting på nytt ved åremålets utløp, og det er heller ikke noe i veien for at man fra et visst tidspunkt går over til et fast tilsettingsforhold. Hovedtariffavtalen del A, punkt 2.4: 2.4 Åremålsstillinger For stillinger der det med hjemmel i arbeidsmiljøloven, kommuneloven eller opplæringsloven tilsettes på åremål, gjelder nedenstående bestemmelser: En åremålsperiode skal være minimum seks år. Arbeidstakere tilsatt i åremålsstilling, skal underrettes om hvorvidt tilsettingen forlenges for en ny åremålsperiode senest ett år før tilsettingsforholdet opphører. Ved forlengelse kan ny åremålsperiode være kortere enn seks år. I de tilfeller det er knyttet retrettstilling til en åremålstilsetting, skal lønns- og arbeidsvilkår for retrettstillingen avtales så tidlig som mulig. VURDERING: Det er nå de færreste kommuner som har åremålsavtale med rådmannen. En KS-rapport fra et par år siden viste at det var i overkant av 20 % av kommunene som praktiserte en slik ordning. Rådmannen har i medarbeidersamtale uttrykt et ønske å satse videre i Gausdal kommune og regionen, men to år ut i det andre åremålet er det usikkert hvor lenge hun tør å sitte før hun søker andre stillinger. Hun har ingen avtale om retrettstilling i sin nåværende avtale. For kommunen vil det å tilby fast stilling medføre stabilitet i topplederstillingen. Det vurderes som ekstra viktig nå, med krevende omstillingsprosesser enten det gjelder eventuell kommunesammenslutning eller utvikling/omstilling som følge av vedtak i kommuneplan og strategiplan med økonomiplan. I våre nærmeste samarbeidskommuner Lillehammer og Øyer har rådmannen fast ansettelse. Til informasjon er stillingen som rådmann på Lillehammer også nå lyst ut som en fast stilling, til tross for pågående prosess knyttet til kommunereform. Bakgrunnen for bruk av åremål i kommunal sektor har væt at det stilles stadig større krav til omstilling og fornyelse, og ledelseskrav endrer seg over tid. Bruk av åremål kan bidra til mer fokus og bevisstgjøring omkring lederrollen samt forbedre kvaliteten på ledelse i organisasjonen. Utskiftning i ledelsen kan bidra til å øke organisasjonens evne til utvikling og omstilling. På den annen side vil man ved åremål kunne miste stabiliteten, erfaringen og forutsigbarheten, både for administrasjon og politiske miljø. Konsekvensene av et Side 15 av 16

16 Sak 70/15 åremålssystem kan bli at den innsikt og kjennskap til organisasjonen som opparbeides med årene går tapt ved åremålets utløp. Rådmannsledelsen i Gausdal består av rådmann og 2 kommunalsjefer. Det har i 2015 begynt 2 nye kommunalsjefer, og det har således blitt en stor fornyelse i ledergruppa. Om kommunestyret velger å gi fast ansettelse blir ny arbeidsavtale inngått. Gausdal kommunes folkevalgte forhandlingsutvalg inngår slik avtale med rådmannen, jfr. gjeldende reglement for delegering av myndighet. En åremålstilsetting har et tillegg i lønn som skal kompensere for ulempen ved ikke å ha fast stilling. Åremålskontrakten har også en etterlønnsperiode. Ny arbeidsavtale vil avklare nye lønnsvilkår. Konklusjon: Ordfører foreslår på vegne av det folkevalgte forhandlingsutvalget at Rannveig Mogren gis tilbud om fast ansettelse som rådmann i Gausdal kommune fra Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Rannveig Mogren gis tilbud om fast ansettelse som rådmann i Gausdal kommune fra Side 16 av 16